STØY I SETERMOEN SKYTE- OG ØVINGSFELT

(1)

STØY I SETERMOEN SKYTE- OG

ØVINGSFELT

Grunnlagsdokument til søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven

Futura 843/2016

Foto: Thor Håkon Bredesen / Hæren

(2)

(3)

2016 02 Støy i Setermoen skyte- og øvingsfelt - Grunnlagsdokument til søknad om tillatelse til virksomhet etter

INNHOLD

Dokumentinformasjon ... 1

Innhold ... 2

Sammendrag ... 4

1 Forord ... 5

2 Innledning ... 5

3 Aktuelle grenseverdier for støy ... 7

3.1 Regelverk for støy i skyte- og øvingsfelt ... 7

3.1.1 Retningslinje for støy i arealplanlegging, T-1442... 7

3.1.2 Skyte- og øvingsfelt med konsesjonskrav til støy ... 8

3.1.3 Kommentarer til eksisterende regelverk ... 8

3.2 Støyplage og søvnforstyrrelser ... 9

3.2.1 Omregnet ekvivalent lydnivå ... 9

3.2.2 Maksimalnivå på natt som støygrense ... 9

3.2.3 Spesielle hendelser som opptrer sjelden ... 9

3.3 Oppsummering og anbefaling av grenseverdier for skyte og øvingsfelt ... 10

4 Grunnlag for støyvurderingene ... 11

4.1 Aktivitet ... 11

4.1.1 Lette våpen ... 11

4.1.2 Tunge våpen og sprengninger ... 11

4.1.3 Kjøretøy ... 12

4.1.4 Fly- og helikopteraktivitet ... 12

4.2 Områder regulert til dyrehold ... 12

4.3 Beregningsverktøy og digitalt grunnlag ... 13

4.3.1 Milstøy 2.5 ... 13

4.3.2 ArcView/ArcGIS versjon 10 ... 13

5 Støyavbøtende tiltak ... 13

5.1 Ved mottaker ... 13

5.2 Ved kilde ... 14

5.3 Organisatoriske tiltak ... 14

5.3.1 Varsling ... 14

5.4 Støyreduserende tiltak som er satt i verk ... 14

5.5 Andre tiltak som støyberegningene baserer seg på ... 15

6 Resultater av støykartlegging ... 16

6.1 Omregnet ekvivalent lydnivå... 16

(4)

6.1.2 Artilleri ... 18

6.1.3 Andre tunge våpen og sprengninger ... 19

6.1.4 Kjøring med stridsvogn ... 19

6.2 Maksimalt støynivå ... 20

6.2.2 Artilleri ... 21

6.2.3 Andre tunge våpen og sprengninger ... 22

6.2.4 Kjøring med stridsvogn ... 22

6.3 Støynivåer knyttet til dyrehold ... 23

7 Anbefaling av grensesetting for Setermoen skyte- og øvingsfelt ... 24

7.1 Unntak fra grensesettingen ... 24

7.1.1 Ekvivalent støynivå ... 24

7.1.2 Maksimalt støynivå om natten ... 25

8 Forslag til støyoppfølgingsprogram ... 25

8.1 Oppgaven ... 25

8.2 Forslag til program ... 25

9 Vurdering av usikkerhet ... 26

9.1 Beregningsmodell ... 26

9.2 Kildedata... 27

9.3 Sammenligning av beregninger og målinger ... 27

10 Definisjoner ... 30

10.1 Måle- og beregningsenheter ... 30

10.2 Ord og uttrykk ... 30

Referanser ... 31

Vedlegg ... 32

(5)

SAMMENDRAG

Denne rapporten er et grunnlagsdokument for å ta hensyn til støy i utarbeidelse av søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for Setermoen skyte- og øvelsesfelt. Den utredede aktiviteten omfatter støy fra lette og tunge våpen, sprengninger/detonasjoner og kjøretøy. Oppgaven er avgrenset geografisk til å omfatte aktiviteten som foregår innenfor skytefeltets grense.

Grunnlaget for utredningen er et historisk ammunisjonsforbruk som er fornyet etter dagens våpenplattformer og forventet endring og representerer den aktiviteten som det er forventet at Setermoen skyte- og øvingsfelt kommer til å få i fremtiden.

Aktivitetsgrunnlaget er kvalitetssikret av Forsvaret.

Støyberegningene er sammenlignet opp mot Forsvarsbygg sin generelle ambisjon om grensesetting for støy ifra skyte- og øvingsfelt. Denne ambisjonen inkluderer støygrenser for andre støykilder enn det finnes nasjonale grenser for.

Resultatene er gitt som omregnet ekvivalent støynivå (LRden, også omtalt som sumstøy) og maksimale støynivåer for aktivitet som foregår om natten. Det omregnede ekvivalentnivået er sammenlignet med samferdselskilder i støyretningslinjen T-1442 og deres grad av støyplage. Maksimalnivåene på natt er sammenlignet opp imot grenser for søvnkvalitet og sannsynlighet for oppvåkning.

 Resultatene for omregnet ekvivalentnivå viser at det er beboere i Setermoen sentrum som har den største støybelastningen fra Setermoen skyte- og øvingsfelt. Det er i hovedsak aktiviteten med artilleri som er dimensjonerende.

 Maksimalnivåene for natt viser at det er beboere i Setermoen sentrum og Salangsdalen som har størst sannsynlighet for oppvåkning ved utvidet aktivitet om natten. Normal nattaktivitet vil sjelden overskride grense for økt risiko for oppvåkning.

 Tiltakene som er gjennomført gir en betydelig redusert støybelastning for omkringliggende bebyggelse.

Anbefalte utendørs støygrenser på natt, innfallende lydtrykknivå, beregningshøyde 4 meter:

Kilde Ekvivalent støynivå Maksimalt støynivå om natten

Målestørrelse Nivå Målestørrelse Nivå

Lette våpen

LRden 55 dB

Lp,AF,max 70 dB

Militære kjøretøy 80 dB*

Tunge våpen, ekskludert

artilleri LCE 85 dB*

Artilleri 61 dB*

*Unntak fra støygrensene er nærmere beskrevet i kapittel 7.1, og gjelder hovedsakelig aktivitet med artilleri.

(6)

1 FORORD

I forbindelse med innsending av søknad om tillatelse til forurensning etter forurensningsloven i 2013, ble det utarbeidet en støyutredning [9] som anbefalte å regulere støy fra Setermoen skyte- og øvingsfelt ved å kontrollere aktiviteten i form av antall skudd i fra hver enkel våpentype og fra hver enkelt standplass i skytefeltet. Det har vist seg å være lite hensiktsmessig og vanskelig å gjennomføre i praksis. I tillegg har det kommet ny informasjon om at den mest støyende våpentypen, 155 mm artilleri, bruker mindre drivladning og dermed støyer mindre enn hva som ligger til grunn i støyberegningene fra 2013. Denne rapporten vurderer derfor alternative

reguleringsmetoder som skal være enklere å etterleve for Forsvaret, enklere å forstå for miljømyndighet og berørte beboere omkring skytefeltet, samtidig som den samme metodikken om plagegrad og søvnforstyrrelse ligger som fundament.

Følgende endringer fra rapporten fra 2013 er blitt gjort:

 Redaksjonelle endringer.

 Nye støyberegninger fra artilleri med faktiske drivladninger som benyttes på standplassene.

 Behov for alliert trening er inkludert i beregningsgrunnlaget.

 Styring av virksomhet på aktivitet som dimensjonerer støyutbredelsen, og med fokus på regulering av standplasser som er mest utsatt.

2 INNLEDNING

Forsvarsbygg ønsker å etablere rammevilkår for Forsvaret slik at deres treningsbehov blir oppfylt, og samtidig forhindre at ytterligere utbygging kan føre til fremtidige støyplager. Dette omfatter en vurdering av støy fra lette våpen, tunge våpen og sprengninger/detonasjoner, samt bruk av tunge kjøretøy i feltet. I tillegg gis det en beskrivelse av fly og helikopteraktiviteten med hensyn på støy. Se Figur 1 for oversikt over feltet og aktive baner og anlegg.

Forsvaret driver også med aktivitet utenfor skytefeltgrensen, som derfor ikke er en del av den omsøkte aktiviteten.

Dette gjelder i hovedsak:

 Øvelsesområdet på Nesmoen (skyting med løsammunisjon)

 Kjøring i Setermoen sentrum i forbindelse med forflytning og logistikk

 Konsekvenser fra fly- og helikoptertrafikk i området, selv om en del av aktiviteten kan foregå innenfor skytefeltets grenser.

 Øvelser der rekvisisjonsloven benyttes. Disse foregår helt, eller delvis, utenfor skytefeltet.

(7)

2016 02 Støy i Setermoen skyte- og øvingsfelt - Grunnlagsdokument til søknad om tillatelse til virksomhet etter Figur 1: Kartet viser oversikt over aktuelle skytebaner i Setermoen SØF og skytefeltgrensen som angir den geografiske avgrensningen for utredet aktivitet.

(8)

3 AKTUELLE GRENSEVERDIER FOR STØY

Gjennom arbeidet med å framskaffe maler for søknad og tillatelse til forurensning har det vært en dialog med miljømyndighet om å regulere støy etter omregnet ekvivalent støynivå (LRden), samt maksimalnivå (Lp,AF,max) på natt. Grenseverdiene er beregnet ut ifra en plagegrad som harmoniserer med grensene satt for samferdselskildene i støyretningslinjen T-1442, samt ut fra grad av søvnforstyrrelser fra aktivitet på natt.

3.1

REGELVERK FOR STØY I SKYTE- OG ØVINGSFELT

Det finnes i skrivende stund ikke noe regelverk som omhandler støy fra skyte- og øvingsfelt. Det er imidlertid naturlig å nevne retningslinjen T-1442 som har støygrenser for etablering av nye skytebaner, samt grenser som gjelder andre skyte- og øvingsfelt som har tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven.

3.1.1 RETNINGSLINJE FOR STØY I AREALPLANLEGGING, T-1442

Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442), er en retningslinje som angir grenseverdier for støy i forhold til kommunens arealplanlegging. Retningslinjen kommer til anvendelse ved etablering av ny aktivitet eller aktivitet som medfører en vesentlig endring/økning i støybelastningen, samt etablering av ny bebyggelse med støyfølsom bruksformål. Dette er definert i veilederen til støyretningslinjen (M-128) som boliger,

pleieinstitusjoner, fritidsboliger, skoler og barnehager. For enkelhetsskyld forkortes dette til bygninger i denne rapporten. I de tilfeller hvor fritidsboliger er ekskludert, omtales det resterende som boliger.

Retningslinjen legges normalt til grunn i enkeltsaker etter Plan- og bygningsloven. Støysonene i T-1442 er inndelt i to grupper, der gul støysone er en vurderingssone, mens rød støysone er anbefalt å være en byggeforbudssone.

Retningslinjen gjelder blant annet for skytebaner (lette våpen) og for veitrafikk. Utdrag fra grenseverdiene gitt i retningslinjen er gjengitt under.

Tabell 1: Kriterier for soneinndeling, gjengitt ifra retningslinjen T-1442.

Støykilde

Støysone

Gul sone Rød sone

Utendørs støynivå

Utendørs (maksimalt)

støynivå i nattperiode

n kl. 23-07

Utendørs støynivå

Utendørs (maksimalt)

støynivå i nattperioden

kl. 23-07

Vei Lden 55 dB L5AF 70 dB Lden 65 dB L5AF 85 dB

Flyplass Lden 52 dB L5AS 80 dB Lden 62 dB L5AS 90 dB

Skytebaner Lden 30 dB LAImax

60 dB

Aktivitet bør ikke foregå

Lden 35 dB LAImax

70 dB

Aktivitet bør ikke foregå

Øvrig industri

Uten impulslyd:

Lden 55 dB og Levening50 dB Med impulslyd:

Lden 50 dB og Levening45 dB

Uten impulslyd:

lørdag: Lden 50 dB søndag: Lden45 dB Med impulslyd:

lørdag: Lden 45 dB søndag: Lden40 dB

Lnight 45 dB LAFmax 60 dB

Uten impulslyd:

Lden 65 dB og Levening60 dB Med impulslyd:

Lden 60 dB og Levening55 dB

Uten impulslyd:

lørdag: Lden 60 dB søndag: Lden55 dB Med impulslyd:

lørdag: Lden 55 dB søndag: Lden50 dB

Lnight 55 dB LAFmax 80 dB

(9)

2016 02 Støy i Setermoen skyte- og øvingsfelt - Grunnlagsdokument til søknad om tillatelse til virksomhet etter De generelle støykravene som gjelder kategorien øvrig industri, er døgnmiddelverdier for verste døgn.

For virksomheter som driver overflatebehandling og vedlikehold av skip/offshoreinstallasjoner kan disse støykravene fravikes i inntil 30 dager pr. år inklusive 4 søn- og helligdager/offentlige fridager, men maksimalt 4 dager pr. løpende uke. Med dette menes at enhver 7 dagers periode bakover i tid kun kan ha 4 døgn med overskridelser. Maksimum 20 dager kan tas ut i perioden 1. mai-30.

september. (…) Naboer/berørte skal varsles før slik støyende aktivitet settes i gang.

3.1.2 SKYTE- OG ØVINGSFELT MED KONSESJONSKRAV TIL STØY

 Utdrag av konsesjonen for Regionfelt Østlandet, Rødsmoen, Rena Leir.

o Maksimalkrav for tunge våpen og sprengninger:

 Inntil 100 smell over LCE 90 dB – maksimalt tillatt lydnivå LCE 100 dB

 Flere enn 100 smell over LCE 90 dB – maksimalt tillatt lydnivå LCE 95 dB o Årsmidlet ekvivalentnivå for tunge våpen og sprengninger

 LCden = 55 dB

o Omregnet ekvivalent støynivå, eksklusivt tunge våpen

 LRden = 55 dB.

 Konsesjonen for Leksdal skyte- og øvingsfelt ble godkjent i 2006 av Fylkesmannen i Nord Trøndelag.

Dette er et skytefelt der den aller meste av skyteaktiviteten forgår med håndvåpen. Feltet har ikke skyting med artilleri eller sprengninger over 10 kg TNT. Konsesjonen har følgende grenser for utendørsstøy

o Tunge våpen og sprengninger

 Ekvivalent- og maksimalnivå: Krav vurderes etter bruk. Disse er ikke fastsatt ennå.

o Lette våpen

 Ekvivalentnivå: krav vurderes etter bruk. Disse er ikke fastsatt ennå.

 Maksimalnivå: LAImax = 70 dB (dag), 65 dB (kveld), 50 dB (natt) o Omregnet årsekvivalent lydnivå, ekskludert tunge våpen.

 Ekvivalentnivå: LRden = 55 dB

I tillegg gis det begrensninger på aktiviteten. Det skal ikke være aktivitet i feltet ved helligdager. Skyting med lette våpen skal hovedsakelig skje på dagtid (0700-1900) og det skal ikke forekomme nattaktivitet.

Det kan foregå skyting med håndvåpen inntil 12 helger i året og inntil 30 kvelder (mandag til fredag, 1900-2200) i året. Sprengning og skyting med tunge våpen kan kun skje på dagtid i ukedager. Det er i tillegg krav om særlig varsling i forhold til aktivitet knyttet til tunge våpen og sprengninger.

 Konsesjonen for Ramnesodden skyte- og øvingsfelt er til behandling hos Fylkesmannen i Nordland.

Vilkårene der er sammenlignbare med de som er satt for Leksdal, men det jobbes i skrivende stund med en revisjon av tillatelsen. I den forbindelse benyttes den samme argumentasjonen i denne rapporten.

3.1.3 KOMMENTARER TIL EKSISTERENDE REGELVERK Støyretningslinjen T-1442

Støygrensene for skytebaner er i utgangspunktet utarbeidet for sivile skytebaner, med begrenset bruk og da med aktivitet i hovedsak på kveldstid og i helger. Ettersom støyretningslinjen T-1442 kun omfatter håndvåpen på skytebaner er den ikke direkte anvendbar for skytefelt der en både har skyting utenfor faste standplasser og aktivitet for våpen med kaliber større enn 20 mm. Videre gjelder T-1442 i utgangspunktet når det etableres ny støyende aktivitet. Ettersom dette er en søknad i forhold til eksisterende virksomhet anses grenseverdiene i retningslinjen å være uforholdsmessig strenge i forhold til aktiviteten i Setermoen SØF.

På departementsnivå pågår revisjonsarbeid for T-1442 vedrørende «skytebaner». Forsvarsbygg har avgitt et grundig og godt dokumentert forslag til endringer av grenseverdier for henholdsvis gul og rød støysone. De foreslåtte grenseverdiene samsvarer i langt bedre grad med grenseverdier for andre støykilder.

(10)

Konsesjonen for Regionfelt Østlandet, Rødsmoen, Rena Leir

Denne konsesjonen ble utarbeidet i forbindelse med en nyetablering av et skyte- og øvingsfelt. Feltet (RØ) har flere krav enn hva som er tatt med her, da kun de mest aktuelle grensene er tatt med. Det ble stilt strenge krav til grenseverdier for støy og begrensninger på aktiviteten, deriblant krav til perioder med redusert støy. Totalt kan det forekomme omfattende aktivitet 176 dager per år i feltet. Setermoen er et skyte- og øvingsfelt med

eksisterende aktivitet og kan derfor ikke uten videre sammenlignes med disse grenseverdiene.

3.2

STØYPLAGE OG SØVNFORSTYRRELSER

Støy er en miljøulempe det er ønskelig å begrense. Støy fra skyte- og øvingsfelt kan føre til støyplage,

søvnforstyrrelser og negative helseeffekter. Støy kan måles og beregnes på ulike måter, og det er viktig å finne riktige måleenheter som korrelerer med opplevd støyplage og med søvnforstyrrelser og risiko for oppvåkninger på nattetid.

Nedenfor er gitt en oppsummering av målestørrelser og sammenheng med støyplage og søvnforstyrrelser. For mer inngående detaljer om hvordan anbefalte støynivåer for søknaden om utslippstillatelse er satt, og hvordan korreksjonene er gjort, se eget notat i vedlegg [D].

3.2.1 OMREGNET EKVIVALENT LYDNIVÅ

For å gi et bilde av all aktivitet i et skyte- og øvingsfelt er det hensiktsmessig å summere støy fra de forskjellige kildene til et felles ekvivalent støynivå som synliggjøres i et støysonekart. Støykrav i form av omregnet ekvivalent lydnivå (LRden) er foreslått som enhet. Støyparameteren er årsmidlet og er en sammenstilling av støy fra flere kilder. For å kunne sammenligne støy fra ulike kilder er det nødvendig å korrigere for at forskjellige kilder har ulik plagegrad ved samme støynivå. Korreksjonene (omregningene) for impulslyd og lavfrekvent lyd er gjort iht.

standarden NS-ISO 1996-1 Beskrivelse, måling og vurdering av miljøstøy. Grenseverdiene på de ulike støykotene som er synliggjort, er beregnet ut ifra en plagegrad som harmoniserer med samferdselskildene (veg, bane og fly) i T- 1442.

Gjennomsnittlig plagegrad

Grensesettingen i T-1442 er satt slik at støyømfintlig bebyggelse innenfor en gitt støysone fra samferdsel har den samme gjennomsnittlige plagegraden, uavhengig av hvilken kildetype som genererer støyen. For gul støysone er anbefalt støygrense for veitrafikkstøy satt til Lden = 55 dB, som gir en gjennomsnittlig plagegrad (GP) på 25 %.

Dette tilsvarer at en gjennomsnittsbefolkning vil oppleve støyen som «litt plagsom» og 7 % vil føle seg sterkt plaget ([6] side 188). Rød støysone tilsvarer omtrent en gjennomsnittlig plagegrad på 40 %. ([6] vedlegg 11-5).

3.2.2 MAKSIMALNIVÅ PÅ NATT SOM STØYGRENSE

Søvn er en naturlig hviletilstand som er avgjørende for at vi skal fungere godt både fysisk og psykisk. Søvnen foregår i sykliske mønstre av forskjellige søvnstadier og kan forstyrres av støyende hendelser.

Antall hendelser i løpet av natten har en viss innvirkning på hvor høye lydnivåer som samsvarer med sannsynligheten for oppvåkning. Ved flere enn 10 hendelser på natt har antall hendelser liten påvirkning i forhold til sannsynligheten for oppvåkning. Da er det støynivået, og ikke antall hendelser som er avgjørende for graden av søvnforstyrrelse. Grenseverdiene for støy om natten i T-1442 forutsetter også at det er minst 10 hendelser på natt.

3.2.3 SPESIELLE HENDELSER SOM OPPTRER SJELDEN

I de fleste skyte- og øvingsfelt er det spesielle øvelser som foregår over lengre perioder, inkludert på tidspunkter det normalt ikke er aktivitet. Dette er oftest begrenset til et maksimum antall dager, og dette antallet kan variere fra felt til felt. Det finnes svært lite dokumentasjon på helseeffekter av støyhendelser som ikke er regelmessige,

(11)

2016 02 Støy i Setermoen skyte- og øvingsfelt - Grunnlagsdokument til søknad om tillatelse til virksomhet etter og som er av begrenset varighet. Slike hendelser er det vanskelig å sette støygrenser for i omgivelsene rundt feltene, utover at de ikke skal gi støynivåer som kan gi direkte skader, som hørselsskader.

Det viktigste ved spesielle hendelser er å varsle berørte naboer i god tid, informere om tidsperioden støyen vil pågå, og hvem som er ansvarshavende/kontaktperson ved akutte henvendelser. I helt spesielle tilfeller kan det være aktuelt å tilby alternative overnattingssteder for de mest berørte naboer, tilsvarende som det av og til må gjøres ved bygge- og anleggsstøy.

3.3

OPPSUMMERING OG ANBEFALING AV GRENSEVERDIER FOR SKYTE OG ØVINGSFELT

Om natten er det søvnforstyrrelser og oppvåkninger som representerer den største helsebelastningen, og dette bør ivaretas gjennom grenser for maksimalt støynivå.

Tabell 2 angir Forsvarsbygg sitt generelle forslag til støygrenser for skyte- og øvingsfelt, angitt som intervaller.

Det er anbefalt grenser for både den totale støybelastningen, gitt ved omregnet ekvivalent støynivå LRden, og for maksimalt støynivå. Det laveste nivået i intervallet bør tilstrebes. Dette er et nivå som for andre samfunnsaktører tilsvarer plagegradnivå og risiko for søvnforstyrrelser som aksepteres ved bygging av nye anlegg og nye boliger, se vedlegg [D].

Tillatelser til forurensende virksomhet gjelder imidlertid oftest ved eksisterende anlegg og eksisterende bygg i nærområdet, og det kan være situasjoner der den laveste verdien i støyintervallet ikke kan overholdes. Vår anbefaling er at det høyeste nivået på intervallene gitt i Tabell 2 ikke overskrides for bygninger med støyømfintlig bruk.

Tabell 2: Forsvarsbyggs generelle anbefaling av utendørs støygrenser ved støyømfintlig bebyggelse fra skyte- og øvingsfelt.

Innfallende lydtrykknivå, beregningshøyde 4 meter.

Kilde Ekvivalent støynivå Maksimalt støynivå om natten Målestørrelse Nivå Målestørrelse Nivå Lette våpen

LRden 55-65 dB

Lp,AF,max1 70-80 dB

Tunge våpen,

detonasjoner LCE 85-95 dB

Militære kjøretøy Lp,AF,max 70-80 dB

1 I Forsvarsbyggs generelle anbefaling for støy fra lette våpen om natten, er det brukt støyindikator med tidskonstant

«impulse». Siden det er bred faglig enighet [10] om at «fast» er en bedre støyindikator for støy (også for skytestøy) enn «impulse», er dette endret her. Intervallet av støynivå er derfor også korrigert med 5 dB for å kompensere for dette, da det i beregningsmetoden er en konstant differanse på 5 dB som skiller disse støyindikatorene.

(12)

4 GRUNNLAG FOR STØYVURDERINGENE

Siden arbeidet startet i 2004 med å etablere tillatelse til forurensning etter forurensningsloven for Setermoen skyte- og øvingsfelt, er det gjennomført en rekke tiltak for å redusere støy fra Setermoen skyte- og øvingsfelt.

Disse tiltakene er nærmere omtalt i kapittel 5.

4.1

AKTIVITET

Aktiviteten i feltet er både grunnleggende soldattrening, øvelser av både større og mindre karakter og oppsetning av avdelinger som skal ut i internasjonale operasjoner. Setermoen har en slik utforming og muligheter at feltet brukes mye i forbindelse med samtrening av ulike avdelinger, blant annet mellom hær og luft. Etter gjennomført trening, rapporteres forbrukt ammunisjon inn til Forsvarets forskningsinstitutt sin miljødatabase, TEAMS.

Aktivitetsgrunnlaget som ligger til grunn for støyberegningene er basert på denne innrapporteringen, samt dialog med Forsvarets avdelinger om forventet aktivitetsbehov og øvingsmønster. En overordnet oversikt over

beregningsgrunnlaget er gitt i vedlegg [A].

I 2004 ble det gjennomført en støykartlegging av Setermoen skytefelt [1]. Siden 2004 har aktivitetsgrunnlaget i snitt forandret seg lite, men aktivitetsmengden kan variere ganske mye fra år til år. Aktivitetsmengden som ligger til grunn i støyberegningene representerer de mest aktive årene.

4.1.1 LETTE VÅPEN

Hoveddelen av skyting med lette våpen foregår i A-feltet, da det er området for grunnleggende soldattrening, og i tørrøvingsfeltene Varden og Toftaker (kun løsammunisjon). Det foregår også skyting med lette våpen i B-feltet og Kobbryggdalen som en del av samvirketreningen for et moderne scenario. Dette området brukes i hovedsak for videregående utdanning av soldater og befal.

4.1.2 TUNGE VÅPEN OG SPRENGNINGER

Den største kilden som benyttes i feltet er et mineryddingssystem MICLIC, som har en ladning på 850 kg TNT- ekvivalent. Allikevel tilsier hyppighet, støynivå og avstand til bebyggelse fra standplassene for 155 mm artilleri at det er den største støykilden med tanke på støyplage.

Artilleri

Artilleri benyttes fra spredte standplasser i hele skytefeltet. De fleste av standplassene for artilleri ligger i utkanten av skytefeltet, for å ha lang nok avstand inn mot nedslagsfeltene Kobbryggdalen (D1) og Liveltskardet (D2). I tillegg skytes det med direkteskyting fra B3 og D2-1 og 2. Standplassene ved Salangslia ligger langs veien inn i Liveltskardet. Denne veien går helt i kanten av skytefeltgrensen i vest og det ligger noe bebyggelse i umiddelbar nærhet.

I perioder med økt alliert trening, vil det være behov for økt kapasitet. Ved å tilrettelegge for bruk av artilleri på standplasser som ligger skjermet inne i skytefeltet, vil ikke økt aktivitet nødvendigvis øke støybelastningen på omkringliggende bebyggelse.

Standplassene som benyttes og antall aktivitetsdøgn vil imidlertid variere fra år til år. Vurderingen av støyen fra artilleri baserer seg på 100 aktivitetsdøgn per år, der det gjennomsnittlig skytes 150 granater per dag i hele feltet.

Disse benyttes hovedsakelig i området mellom Eldhushøgda og Varden/Tverrveien. De artilleristandplassene som ligger nærmest sentrum og standplassene langs Salangslia er begrenset til 15 aktivitetsdøgn i året. For å beregne hvilket ekvivalent støynivå som støyømfintlig bebyggelse maksimalt kan utsettes for, er

støyberegningene basert på at de mest utsatte standplassene benyttes. Dette er tolket slik:

 Neslia, A8 og Hamran, fordelt på tilsammen 2 250 granater.

 Varden, 3 000 granater

 Tverrveien, 7 000 granater

(13)

 Eldhushøgda, 5 000 granater

 Salangslia, 1 500 granater

Ved å flytte noe aktivitet til mindre utsatte standplasser, kan den totale aktiviteten økes uten at støydosen vil øke ved omkringliggende bebyggelse.

Forsvaret skal kjøpe inn nye artilleriskyts, men det er fortsatt uavklart hvilket system dette vil bli. Det er ikke gjort en vurdering av andre standplasser enn hva som benyttes i dag.

Andre tunge våpen og sprengninger

Tunge våpen benyttes hovedsakelig i B-feltet, hvor det skytes med lett og tung stridsvogn, bombekaster (BK) og rekylfri kanon (RFK). I A-feltet brukes en håndgranatbane (A4), samt noen andre standplasser til 40 mm GUR og M72. De store sprengladningene detoneres i nedslagsområdene i Liveltskardet og Kobbryggdalen. Ut over dette er all skyting og bombeslipp fra jagerfly og helikopter tatt hensyn til i beregningene. Dette inkluderer skyting med MG3 fra helikopter på bane B1, samt skyting med 20 mm maskinkanon og bombeslipp fra jagerfly på opp mot 430 kg TNT-ekvivalent i Liveltskardet og Kobbryggdalen.

Nattaktivitet

Hovedandelen av den tunge aktiviteten vil skje på dagtid, men behovet til Forsvaret innebærer også noe aktivitet på natt. Dette vil normalt være svært få netter i året og er ifølge Forsvaret begrenset til maksimalt 15 netter.

Aktivitetsgrunnlaget for beregningene av disse nettene er oppsummert i Tabell 3.

Tabell 3: Oversikt over de mest støyende våpensystemene og standplassene som kan benyttes inntil 15 netter per år.

Våpensystem

Artilleri 155 mm Leopard2 120 mm Standplasser Eldhushøgda Varden

Tverrveien B1

B3

4.1.3 KJØRETØY

Kjøring i feltet er en viktig del av utdanningen for soldatene på Setermoen. Dette omfatter alt fra kjøring med feltvogner og ATV til tyngre kjøretøy som panser- og stridsvogner. Det er kun kjøring med den tyngre beltegående stridsvognen (Leopard 2) som er vurdert i denne utredningen. Kjøreløypene for stridsvogner er i hovedsak konsentrert til B-feltet, Sørskogen og Varden, samt fra Vardeveien til Eldhushøgda.

4.1.4 FLY- OG HELIKOPTERAKTIVITET

I Setermoen skytefelt foregår det samtrening mellom bakke og luft. Denne aktiviteten styres fra skytefeltet. I tillegg er Setermoen og området rundt en del av det generelle lavflygningsområdet som finnes i Norge. Den generelle lavflygningen styres ikke fra Setermoen, der det er grenser for minstehøyder over tettbebyggelse og støysensitiv næring som er definert i NOU 2001:15 Forsvarets områder for lavflygning [5]. Skillelinjen mellom fly- og helikopteraktiviteten som tilhører skytefeltet blir dermed vanskelig å definere. Siden flyaktivitet ikke reguleres av forurensningsloven er det derfor besluttet å holde selve flyvningen utenfor søknaden. Våpen benyttet fra fly og helikoptre er imidlertid inkludert, som omtalt i avsnitt 4.1.2.

4.2

OMRÅDER REGULERT TIL DYREHOLD

For å vurdere støybelastningen som husdyr utsettes for er områder regulert til dyrehold synliggjort spesielt.

Grunnlaget for en slik vurdering er en oversikt over alle som har søkt husdyrtilskudd. Det er imidlertid vanskelig

(14)

å avgjøre hvilken støyindikator eller hvilke støynivå som er relevante for dyrehold. De ulike aktivitetene som forekommer i skytefeltet har både varierende støynivå og hyppighet. Som eksempel kan det nevnes at de største sprengningene som forekommer gir de høyeste maksimale støynivåene, men de forekommer imidlertid svært sjeldent.

I tillegg er det usikkert hvordan egenskapen til forskjellige lyder påvirker reaksjoner hos dyr. For mennesker benyttes en vekting av de ulike frekvensene som er tilpasset det menneskelige øret. Det er ikke gitt at samme frekvensvekting passer for dyr.

Denne støyutredningen begrenser seg derfor til å rapportere det maksimale støynivået fra artilleri som kan forekomme ved de forskjellige områdene hvor det drives dyrehold omkring skytefeltet. Støykilden er valgt fordi den har en viss hyppighet og spredning over hele feltet, samtidig som denne kilden gir de høyeste støynivåene ved områder regulert til dyrehold. Hvilke reaksjoner eller konsekvenser som støyen kan forårsake på de forskjellige husdyrene, omtales ikke.

4.3

BEREGNINGSVERKTØY OG DIGITALT GRUNNLAG

4.3.1 MILSTØY 2.5

Alle beregningene er gjort med Milstøy versjon 2.5. Milstøy er et beregningsverktøy som er utviklet for å beregne lyd fra militær aktivitet. Beregningsmetoden er basert på rapporten NT ACOU 099, Shooting ranges. Prediction of noise [2]. Beregningsmodellen i NT ACOU099 er i utgangspunktet laget for lette våpen, men benyttes også for aktivitet med grovere kaliber med den usikkerheten som dette medfører.

I beregningene er det benyttet 5 m høydekoter som grunnlag for terrengmodellen. Ut i fra disse dataene er det laget et terrenggrid med oppløsning 10 x 10 m. På grunn av det store arealet Setermoen skyte- og øvingsfelt dekker er alle flateberegningene er gjennomført med en ruteoppløsning på 100 x 100 m. For støykartene er det satt en mottakerhøyde på 4 m, som samsvarer med anbefalingene i T-1442. Kurver som angir antall boliger innenfor et gitt støynivå er basert på punktberegninger ved hver enkelt bygning. Mottakerhøyden er imidlertid satt til 4 meter for alle boliger.

4.3.2 ARCVIEW/ARCGIS VERSJON 10

Støyutbredelsen er visualisert i kart produsert med ArcView/ArcGIS v.10. Det digitale kartgrunnlaget, inkludert bygningsinformasjon, er hentet fra FKB data som er levert av Norge Digitalt etter Forsvarets avtale med Statens Kartverk.

5 STØYAVBØTENDE TILTAK

5.1

VED MOTTAKER

For samferdselskilder er det vanlig med lokale støyavbøtende tiltak hos mottaker. Dette kan være

bygningsmessige tiltak eller lokale skjermer for å redusere innendørs støy og støy ved uteplass. Dette er kilder som en har god kontroll på, i forhold til plasseringen til støykilden. Biler kjører på vei, tog på skinner og fly i forhold til bestemte traseer. Militær aktivitet foregår ikke i et spesielt mønster. I tillegg er det ofte stor avstand mellom kilden og bebyggelsen, noe som fører til at forskjeller mellom stille side og støyutsatt side blir minimal.

Tung militær aktivitet har mye av sin energi i de lave frekvensene. Fra tidligere erfaringer blant annet på Rødsmoen og gjennom FoU i Forsvarsbygg sitt arbeid de siste årene, har det vist seg vanskelig å komme med tiltak som reduserer denne typen lavfrekvent støy.

Tiltak ved mottaker er kostnadskrevende i forhold til effekten av tiltakene, da en kun får endringer ved det enkelte bygg. Det er teknisk svært vanskelig å dempe lave frekvenser ved tiltak på bygg. Videre viser erfaringer

(15)

2016 02 Støy i Setermoen skyte- og øvingsfelt - Grunnlagsdokument til søknad om tillatelse til virksomhet etter fra tiltak på bolig mot flystøy, der en ofte har innfall fra lyden på flere sider, at det gir relativt liten støyreduksjon i forhold til kostnadene. [7]

5.2

VED KILDE

Tiltak ved kilde er å foretrekke der det er mulig, da det gir effekt for all bebyggelse, samt så vel innendørs som utendørs. Det er enklere å foreta tiltak på høyfrekvent lyd (eksempelvis lette våpen) enn på lavfrekvent lyd (eksempelvis tunge våpen og sprengninger). Det har tidligere vært vanlig å bruke voller og standplassbygg for å skjerme for støy fra skytebaner. For at voller skal være effektive må avstanden mellom skytter og vollen ikke være for stor. I tillegg har øvelsesmønsteret til Forsvaret endret seg til i større grad å ha fleksible skytebaner, som for eksempel å kunne skyte 360°. En slik bane er etablert på Setermoen (Karlstadskogen). Denne type bane er utfordrende å støydempe da avstanden mellom støykilde (skytter) og tiltak (voll) vanligvis er så stor at effekten av tiltaket er begrenset. Slike baner kan heller ikke benytte standplasshus. Alternative tiltak kan være å plassere banen på et gunstig sted i forhold til støyømfintlig bebyggelse, som lengst mulig unna eller på steder med gunstig topografi.

5.3

ORGANISATORISKE TILTAK

Organisatoriske tiltak innebærer tilpasninger av drift og driftsmønster for å redusere støybelastningen av Forsvarets aktivitet. Informasjon om støyende hendelser og spesielt støyende hendelser kveld, natt og/eller helligdager vil være svært viktig for å redusere belastningen for naboene.

Nedfelt i skytefeltinstruksen er det satt begrensninger i forhold til aktivitet, som også påvirker støybelastningen fra feltet. Disse begrensningene gjelder regulering av aktivitet i forhold til tidspunkt/-perioder gjennom året.

Nedenfor gjengis restriksjoner som også medfører redusert støybelastning i enkelte perioder som er nedfelt i skytefeltinstruksens kapittel 2.3 «Restriksjoner i bruk av feltet».

Perioder/tidspunkter skyting ikke er tillatt:

1. Palmesøndag tom 2. påskedag. Unntak: A-feltet og KH-2 (innendørsbane) 2. Skytefeltet er stengt fra og med Pinseaften til og med 2. Pinsedag.

3. Området Liveltskardet / nedslagsfelt D2 kan stenges inntil 1 måned i april/ mai/ juni etter avtale mellom Skytefeltadministrasjonen og reindriftsagronomen.

4. Fra og med 24. desember til og med 2. januar. Unntak: A-feltet og KH-2 5. Søndager og helligdager mellom kl. 1100-1300

6. Ved begravelser i Setermoen kirke (baner/områder hvor aktivitet vil være sjenerende).

Bakgrunnen for unntakene i A-feltet er satt for å ha mulighet til å bruke noen baner dersom det er tidsmessig nødvendig for å klargjøre avdelinger for oppdrag.

5.3.1 VARSLING

Aktivitet i Setermoen SØF beskrives og varsles gjennom:

 Årsprogram

 Kvartalsprogram

 Ukesprogram

Kvartals- og ukeprogrammer settes normalt opp på innfartsveiene i feltet, i leiren, Bardufoss Flystasjon, kommunehuset og sendes til alle Forsvarets avdelinger som sogner til feltet. Dette gir opplysninger om hvilke aktiviteter som foregår hvor og til hvilken tid. Nye digitale varslingsmuligheter vil kunne endre på denne praksisen.

5.4

STØYREDUSERENDE TILTAK SOM ER SATT I VERK

Lette våpen

 Innbygging av skytebane KH2.

 Nedlegging av skytebane A10.

(16)

 Nattskyting på bane A1 – A5 forbys. Gjelder også tunge våpen.

 Nattskyting (løsammunisjon) i øvingsområdet på Toftaker skal foregå sør for Sæterelva. Gjelder også tunge våpen.

 360° banen på Karlstadskogen er plassert slik at den gir minst mulig negative støykonsekvenser for Viken senter (flyttet fra K1 til K5).

Tunge våpen

 Artilleristandplasser på Toftaker og Artilleribrua er tatt ut av bruk.

 På Eldhushøgda er det ikke tillatt å skyte med artilleri på standplassene sørvest for Eldhushaugen.

 Det er ikke tillatt å skyte artilleri fra leirduebanen på Hamran. Standplass for artilleriskyting Hamran er A-5 og A-8. All skyting ved A-5 skal ha minimum 400 meter til Setermoen landverksted.

5.5

ANDRE TILTAK SOM STØYBEREGNINGENE BASERER SEG PÅ

 Artilleri begrenses til 100 døgn per år. 15 av disse kan benyttes i Salangslia, samt nye 15 i sentrumsområdet på standplassene Hamran, A8 og Neslia.

 All skarpskyting med artilleri og Leopard 2 (120 mm) på natt er begrenset til inntil 15 netter per år og skal varsles på forhånd. Disse sjeldne hendelsene er begrenset til standplassene Eldhushøgda og Tverrveien for artilleri, og Varden og B-banene for Leopard 2. De 15 nettene inkluderer også skarpskyting med flere avdelinger og flystøtte.

(17)

6 RESULTATER AV STØYKARTLEGGING

Støybildet fra Setermoen skyte- og øvingsfelt består av mange forskjellige støykilder. Hver enkelt støykilde produserer et maksimalt støynivå som bidrar til det totale ekvivalente støynivået fra skytefeltet. Resultatet av hvor stort bidraget er fra hver enkelt støykilde omtales i kapittel 6.1. De maksimale støynivåene er knyttet opp mot søvnforstyrrelser og det er derfor fokusert spesielt på støyende aktiviteter som foregår om natten. Resultatet av denne vurderingen presenteres i kapittel 6.2. Den støyreduserende effekten av tiltakene som er gjennomført er illustrert med kurver som viser antall boliger innenfor et gitt støynivå. Støysonekart er presentert i vedlegg [B] og [C].

6.1

OMREGNET EKVIVALENT LYDNIVÅ

De to første kartene i vedlegg [B] viser støysonekart over all aktivitet i skytefeltet, og kan med fordel benyttes av kommunen til arealplanlegging. På grunn av topografien i feltet og spesielt de markerte dalførene som

Kobbryggdalen og Liveltskardet, er aktivitet i nedslagsområdene D1 og D2 godt skjermet mot omgivelsene. B- feltet (spesielt Varden) og A-feltet ligger mer åpent til og en får ikke like stor skjermingseffekt fra terrenget. Figur 2 viser hvor mange boliger som befinner seg innenfor et gitt støynivå, fra forskjellige støykildene i feltet. Ved å sammenligne kurvene fra de forskjellige støybidragene, ser en at det er skyting med artilleri som gir den største støydosen.

Støydosen fra den normale aktiviteten med artilleri, som foregår på standplassene lenger inn i feltet (inntil 100 dager per år), ligger under LRden 61 dB for alle boliger. Ved bruk av standplassene som ligger mer utsatt til øker støydosen ved boligene omkring. For å redusere denne ekstra påkjenningen på beboerne, er det foreslått å begrense aktivitet på disse standplassene til 15 dager/kvelder per år.

Det er 5 fritidsboliger som overstiger den anbefalte grensen på LRden 61 dB fra normal aktivitet med artilleri, se Tabell 4. Av disse fritidsboligene ligger 2 av dem på Moan. De siste 3 fritidsboligene ligger ved nedslagsområdet D2 i Liveltskardet. Som det fremkommer av tabellen, har 4 av fritidsboligene mindre overskridelser over den foreslåtte grensen. Den siste fritidsboligen ligger svært nær et av beregningspunktene for direkteskyting av 155 mm artilleri ved D2 og får derfor en vesentlig større støydose. I tillegg overstiger både bidraget fra lette våpen og tunge våpen den anbefalte grensen på LRden 55 dB for de 3 fritidsboligene i Liveltskardet.

Tabell 4: Oversikt over fritidsboliger der beregningene av normal aktivitet med artilleri viser et høyere omregnet ekvivalentnivå enn 61 dB. Koordinatene er gitt i UTM sone 33.

Område Øst Nord Støynivå (LRden)

Moan

629965 7639153 62 dB 630470 7639265 63 dB

Liveltskardet

631441 7631328 62 dB 631426 7631257 62 dB 631393 7630424 83 dB

(18)

Figur 2: Antall boliger innenfor forskjellige nivåer av omregnet ekvivalent støynivå. Fritidsboliger er ekskludert. Vertikale stiplede linjer på 61 og 55 dB, angir foreslåtte støygrenser for henholdsvis normal artilleribruk og andre støykilder.

Støyutbredelsen knyttet til lette våpen påvirker i all hovedsak bebyggelsen i områdene rundt Setermoen sentrum og Bardujord. For skytebanene ved Setermoen sentrum er bidraget til det totale omregnede ekvivalentnivået over Setermoen sentrum så lite at det nesten ikke blir synlig på støysonekartet. For skytebanene ved Karlstadskogen er det imidlertid hovedsakelig lette våpen som benyttes, noe som gjør at støyen fra lette våpen blir synlig på

støysonekartet som viser omregnet ekvivalentnivå over Bardujord, se vedlegg [B].

Standplassene på Karlstadskogen ligger noe skjermet, som gjør at skyting på disse standplassene gir lavere støydose enn LRden 47 dB ved berørte bygninger. Dette støynivået er sammenlignbart med grensen til gul støysone i Miljødirektoratets forslag (2015) til endring av grensene for skytebaner i T-1442. [11]

De støyreduserende tiltakene som er gjennomført har hatt god effekt for bebyggelsen i Setermoen sentrum, se Figur 3. Tiltakene som har ført til reduksjonen i ekvivalentnivået er hovedsakelig innbygging av KH2 og nedleggelse av bane A10. Etableringen av stridsskytebanen og 360° banen på Kalstadskogen ved K4 og K5 vil kun gi mindre endringer i støybildet.

(19)

2016 02 Støy i Setermoen skyte- og øvingsfelt - Grunnlagsdokument til søknad om tillatelse til virksomhet etter 6.1.2 ARTILLERI

Artilleri er den støykilden som bidrar mest til den totale støydosen fra skytefeltet. For Setermoen sentrum er det artilleri standplassene helt nordøst i feltet som gir størst bidrag til støydosen. I Salangsdalen er det standplassen i Salalangsdalen som gir størst bidrag til støydosen. Detonasjonene fra nedslagene gir i tillegg et bidrag inne i nedslagsområdene Kobbryggdalen og Liveltskardet. Vedlegg [B] viser at støysonekartet fra normal artilleri aktivitet samsvarer godt med støysonekartet som viser normal aktivitet fra alle støykilder².

De støyreduserende tiltakene har hatt størst effekt over Setermoen sentrum og det er fjerning av

artilleristandplassene nærmest sentrum som har bidratt mest. Figur 4 viser hvor mange boliger som befinner seg innenfor et gitt støynivå og hvordan det avhenger av de ulike støysituasjonene. Figuren viser at

normalsituasjonen for artilleri, dvs. skyting på standplassene inne i skytefeltet (angitt som rød heltrukket linje i figuren), bidrar til en langt mindre støydose for omkringliggende bebyggelse enn standplassene som ligger nærmere skytefeltgrensen (angitt med rød stiplet linje med kryss). Dette til tross for at det blir avfyrt langt flere granater på standplassene inne i skytefeltet enn på de mer utsatte standplassene. Den totale støydosen fra alle standplassene (rød stiplet linje) er en sum av støydosen fra normalsituasjonen og for de mer utsatte

standplassene. Ved å sammenligne denne med støysituasjonen før tiltakene (blå linje), ser vi effekten av nedleggingen av de mest utsatte standplassene. Som eksempel er det omtrent halvparten så mange boliger over

2 Kjøretøystøy er utelatt av hensyn til beregningstid. Se Figur 2 for detaljer om støynivå fra dette.

Figur 3: Antall boliger innenfor forskjellige støydoser før og etter tiltakene som er gjennomført for å redusere støy fra lette våpen.

Fritidsboliger er ekskludert. Stiplet linje angir foreslått støygrense.

(20)

LRden 61 dB enn før tiltakene (226 mot tidligere 440). For å redusere byrden av de mest utsatte standplassene, begrenses bruken av disse til 15 dager/kvelder per år. Dette innebærer at ingen boliger får støynivå over LRden 61 dB, sett bort ifra bidraget fra den utvidede aktiviteten disse 15 dagene. Dette bidrar til økt forutsigbarhet for berørte naboer.

6.1.3 ANDRE TUNGE VÅPEN OG SPRENGNINGER

Kartet som viser ekvivalent støynivå fra annen tung aktivitet har begrenset utbredelse. Støykoten LRden 55 dB går så vidt utenfor skytefeltgrensen, se vedlegg [B]. Unntaket er noe tung aktivitet i A-feltet som bidrar til at denne støykoten går over Nesmoen. Det største bidraget herfra er støy fra håndgranater på bane A4.

Støy fra artilleri og tilhørende detonasjoner er ikke med i disse beregningene.

6.1.4 KJØRING MED STRIDSVOGN

Kjøring med stridsvogn bidrar generelt svært lite til den totale støydosen. Det er imidlertid noen bygninger ved Sagbakken/Fosseng som ligger opp mot LRden 55 dB.

Figur 4: Antall boliger innenfor forskjellige støydoser og situasjoner. Fritidsboliger er ekskludert. Stiplede vertikal linje angir foreslått støygrense.

(21)

2016 02 Støy i Setermoen skyte- og øvingsfelt - Grunnlagsdokument til søknad om tillatelse til virksomhet etter 6.2

MAKSIMALT STØYNIVÅ

Med maksimalnivå, menes de umiddelbare høyeste støynivåene som kan registreres ved en aktivitet. Fra

Setermoen skyte- og øvingsfelt kan disse være ganske høye fra tunge våpen og sprengninger, selv på stor avstand.

Maksimalnivåene fra aktivitet med lette våpen gir generelt lavere støynivåer, men vil være mer hyppig.

For å synliggjøre effekten av tiltakene om å redusere støynivået på natt, er det gjort en sammenligning av maksimalt støynivå på dagtid og natt, for kildene lette våpen og artilleri.

Figur 5 viser hvor mange bygninger med støyfølsomt bruksformål som blir utsatt for et gitt støynivå, eller høyere. Figuren viser både støysituasjonen før tiltakene ble gjennomført, støynivåene på dagtid og hvilke støynivåer som kan forekomme om natten. Tiltakene som er gjennomført på standplasser med lette våpen gir betydelig redusert støybelastning i Setermoen sentrum, der maksimale lydnivåer reduseres med inntil 15 dB. Det første kartet i vedlegg [C] viser støyutbredelsen fra lette våpen ved skyting om natten.

Ut over tiltakene som gir god effekt på det ekvivalente støynivået (se 6.1.1), gir restriksjoner i bruk av

løsammunisjon i området Toftaker nord for Sæterelva, samt skarpskyting på bane A1-A5, effektiv reduksjon i det maksimale støynivået om natten.

Det er 3 fritidsboliger som overskrider den anbefalte grensen på Lp,AF,max 70 dB. Dette er de samme fritidsboligene som er nevnt tidligere i Tabell 4 som ligger like ved standplassene ved D2 i Liveltskardet.

Figur 5: Antall boliger innenfor forskjellige støynivåer og aktivitetsmønstre med lette våpen. Figuren viser hvordan det maksimale støynivået reduseres med tiltakene som er gjennomført. Fritidsboliger er ekskludert. Stiplet linje angir foreslått støygrense for aktivitet på natt.

(22)

6.2.2 ARTILLERI

Det er boliger i Setermoen sentrum og Salangsdalen som ligger i kort avstand fra artilleristandplassene som er mest berørt av støy fra artilleri. Ved normal artilleribruk (inntil 100 dager per år) benyttes standplassene som ligger noe inne i skytefeltet. Fra denne aktiviteten vil de fleste få støynivåer mellom LCE 95 og 100 dB, se rød linje i Figur 6.

Ved utvidet artilleribruk (inntil 15 dager/kvelder per år) kan også artilleristandplassene nærmest Setermoen sentrum og Salangsdalen brukes på dag og kveldstid (frem til 23:00). Dette medfører at maksimalnivået generelt øker med 3 dB, men i tillegg vil de som er sterkest berørt få maksimalnivåer opp mot LCE 110 dB, se rød stiplet linje.

Ved utvidet nattaktivitet (inntil 15 netter i året) vil aktiviteten begrenses til artilleristandplassene på Eldhushøgda og Tverrveien, samt 120 mm stridsvogn på banene B1 og B3. Denne begrensningen på natt medfører størst reduksjon i støynivået for naboer i Salangsdalen, men også de som bor i Setermoen sentrum, sammenlignet med den normale artilleribruken, se svart heltrukket linje. Dersom kun 120 mm stridsvogn blir benyttet på noen av disse 15 nettene vil dette redusere støynivået ytterligere over Setermoen sentrum til om lag LCE 85 - 95 dB, mens nivåene i Salangsdalen reduseres til under LCE = 75 dB, se svart stiplet linje.

Et støynivå på LCE 95 dB på natt innebærer at sannsynligheten for søvnendringer eller oppvåkninger er økt med nesten 50 % i forhold til netter uten støyende aktiviteter (fra 9 % til 13 %) se vedlegg [D].

Støynivå over LCE 110 dB bør unngås. I Danmark har de en øvre grense for tunge våpen i skyte- og øvingsområder på 115 dB. Dette er støynivåer som nærmer seg fare for hørselsskade. [8]

Figur 6: Antall boliger innenfor forskjellige støynivåer og grupper av standplasser hvor det benyttes artilleri. Figuren viser hvordan det maksimale støynivået er blitt redusert med tiltakene som er gjennomført. Fritidsboliger er ekskludert. Stiplet vertikal linje angir foreslått støygrense for aktivitet på natt.

(23)

2016 02 Støy i Setermoen skyte- og øvingsfelt - Grunnlagsdokument til søknad om tillatelse til virksomhet etter 6.2.3 ANDRE TUNGE VÅPEN OG SPRENGNINGER

Aktiviteten i skytefeltet består av mange forskjellige støykilder. Det er imidlertid den største ladningen i feltet, MICLIC (850 kg TNT) og de største bombene som droppes fra jagerfly, som dimensjonerer det maksimale støynivået. Unntakene er der boliger ligger svært nær støyende aktiviteter, som håndgranatbanen (A4) eller markørladninger på Toftaker. Dette er imidlertid aktivitet som er begrenset til dag og kveld, slik at støynivåene om natten er vesentlig lavere, se Figur 7.

Det er ingen fritidsboliger som overstiger grensen på LCE 85 dB om natten, men de 3 fritidsboligene ved D2 (se Tabell 4) har støynivåer over LCE 110 dB.

Artilleri med tilhørende detonasjoner og Leopard 2 er ikke med i dette grunnlaget for disse beregningene.

Figur 7: Antall boliger innenfor forskjellige støynivåer fra tunge våpen og sprengninger, på dagtid og om natten. Figuren viser hvordan det maksimale støynivået er vesentlig lavere om natten enn fra aktiviteten som foregår om dagen. Fritidsboliger er ekskludert. Stiplet vertikal linje angir foreslått støygrense for aktivitet på natt.

6.2.4 KJØRING MED STRIDSVOGN

I kapittel 3.3 er det anbefalt at støygrensen på Lp,AF,max 70 dB fra kjøretøy blir benyttet som søknadsgrense.

Støynivåene i Setermoen sentrum og resten av Salangsdalen ligger på Lp,AF,max 50 - 60 dB, se Figur 8. Ved

Fosseng ligger det imidlertid 12 bygninger som ligger svært nære traseen som benyttes inn mot Liveltskardet som får støynivåer over dette. Av disse bygningene er det 6 eneboliger og 6 fritidsbygg. Av de 2 som har over 80 dB, er det en fritidsbolig og en enebolig.

(24)

Det er likevel svært sjelden at stridsvogner driver skarpskyting i Liveltskardet, og når det skjer brukes veien hovedsakelig på dagtid. Det kan imidlertid forekomme sporadisk kjøring med stridsvogn på disse veiene ved større øvelser i området og rundt i skytefeltet.

Figur 8: Antall boliger innenfor forskjellige støynivåer fra kjøring med stridsvogn. Figuren viser at de fleste bor et stykke unna kjøretøytraseen og får et relativt lavt støynivå. Det er imidlertid noen som bor relativt nærme traseen og får støynivå over den anbefalte støygrensen for kjøring på natt. (Stiplet vertikal linje) Fritidsboliger er ekskludert.

6.3

STØYNIVÅER KNYTTET TIL DYREHOLD

Gårdsbruk med dyrehold er tegnet inn på samme kart som viser det maksimale støynivået fra den utvidede aktiviteten med artilleri, se siste støysonekart i vedlegg [C]. Resultatet viser at utendørs støynivå ligger under LCE

100 dB. Ved detonasjon av store ladninger i Liveltskardet kan støynivået bli noe høyere.

I forrige høringsrunde kom det innspill om utfordringer med støy knyttet til gårdsdrift med storfe. Forsvarsbygg er av den oppfatning at et godt tiltak for husdyrhold generelt er god informasjon på forhånd slik at støysituasjonen blir forutsigbar, i kombinasjon med at man i korte perioder kan koordinere aktivitet hvis det er spesielle behov.

Med god planlegging og dialog vil man kunne avdempe noe av ulempene støyen medfører. De som er mest berørt er:

 Høyland

 Hansen

 Fosshaug

 Forseth

 Køhl

(25)

7 ANBEFALING AV GRENSESETTING FOR SETERMOEN SKYTE- OG ØVINGSFELT

Det anbefales at Forsvarsbygg søker om støygrenser for Setermoen skyte- og øvingsfelt som angitt i Tabell 5.

Disse grensene tilsvarer en plagegrad fra støy og risiko for søvnforstyrrelser som aksepteres ved bygging av nye anlegg og nye boliger omkring andre samfunnsaktører som vegtrafikk, tog og fly. For områder berørt av støy fra artilleri vil støyplagen være noe høyere, men i all hovedsak sammenlignbart med hva som ligger til grunn i rød støysone i fra veitrafikk.

Støygrensene angir støynivået ved bebyggelse med støyømfintlig bruksformål³. Støyplage fra skytefelt samsvarer generelt best med beregninger av den totale støybelastningen, her gitt som omregnet ekvivalent støynivå LRden. Om natten er det søvnforstyrrelser og oppvåkninger som representerer den største helsebelastningen, og dette er her ivaretatt gjennom grenser for maksimalt støynivå om natten.

Som et avbøtende tiltak for at de bygningene som er eksponert for støy fra artilleri foreslås det et ekstra aktivitetskrav på maksimalt 100 døgn per år.

Tabell 5: Anbefalte utendørs støygrenser på natt, innfallende lydtrykknivå, beregningshøyde 4 meter.

Kilde Ekvivalent støynivå Maksimalt støynivå om natten

Målestørrelse Nivå Målestørrelse Nivå

Lette våpen

LRden 55 dB

Lp,AF,max 70 dB

Militære kjøretøy 80 dB*

Tunge våpen, ekskludert

artilleri LCE 85 dB*

Artilleri 61 dB*

* Se kapittel 7.1.

7.1

UNNTAK FRA GRENSESETTINGEN

Forsvaret har behov for å trene med materiell som ikke vil klare å overholde grensene gitt i Tabell 5. Videre er noen av de mest berørte bygningene fritidsboliger. Fritidsbebyggelse er sidestilt med annen bebyggelse med støyømfintlig bruksformål i støyretningslinjen T-1442, men bruken av slik bebyggelse skjer oftest i helger når det er lite støyende virksomhet fra Forsvaret. I motsetning til helårsboliger, er det også mulighet for hytteeiere å velge å benytte fritidsboligene i de tidsperiodene hvor det er lite aktivitet i skytefeltet.

7.1.1 EKVIVALENT STØYNIVÅ

Ved fritidsboligene som har støynivåer over grensesettingen av ekvivalent støynivå på LRden 55 dB, og som ligger utenfor skytefeltet, er det artilleri som dimensjonerer støynivået. Dette er aktivitet som normalt forekommer konsentrert i tid og innenfor normal arbeidstid.

 Eksisterende fritidsbebyggelse kan unntas fra støygrensen om ekvivalent støynivå.

3 Bebyggelse med støyømfintlig bruksformål er definert som boliger, sykehus, pleieinstitusjoner, fritidsboliger, skoler og barnehager.

(26)

Med utvidet artilleriaktivitet på artilleristandplassene Hamran, A8, Neslia og Salangslia vil ikke støygrensen på LRden

61 dB la seg overholde. Disse standplassene bør heller begrenses med antall dager på følgende måte:

 Artilleristandplassene Hamran, A8 og Neslia kan kun benyttes inntil 15 dager/kvelder per år.

 Artilleristandplassen Salangslia kan kun benyttes inntil 15 dager/kvelder per år.

7.1.2 MAKSIMALT STØYNIVÅ OM NATTEN

Det bør være rom for å gjennomføre nødvendig aktivitet over støygrensene for aktivitet på natt dersom det skjer svært sjeldent. Dette er fordi den helsemessige konsekvensen av eventuelle enkeltoppvåkninger er antatt å være svært liten, samtidig som det gir Forsvaret stor nytteverdi.

 Tyngre våpen kan benyttes inntil 15 netter per år som kan gi støynivåer opp mot LCE = 97 dB ved nærmeste bebyggelse med støyømfintlig bruksformål. Standplassene for artilleri vil da være begrenset til Eldhushøgda og Tverrveien, mens stridsvogn vil kunne benytte banene B1 og B3. Disse 15 nettene inkluderer også kjøring med stridsvogn til Liveltskardet.

8 FORSLAG TIL

STØYOPPFØLGINGSPROGRAM

8.1

OPPGAVEN

Hensikten med å utarbeide et støyoppfølgingsprogram for Setermoen Skyte- og øvingsfelt er å følge opp spesielt støyende aktiviteter i representative områder for støysensitiv bebyggelse.

8.2

FORSLAG TIL PROGRAM

For å overholde støykravene som er anbefalt må følgende aktiviteter rapporteres:

- Antall døgn som det er gjennomført skyting med artilleri. Standplassene Hamran, A8, Neslia og Salangslia. Antall døgn på Salangslia må rapporteres særskilt.

- Antall netter med tyngre våpentyper som artilleri og stridsvogn.

I tillegg må det rapporteres hvilke rutiner som benyttes for håndtering av klager og varsling. Antall

artillerigranater på standplassene Eldhushøgda, Varden og Tverrveien må ikke overstige det som er definert i grunnlaget til denne støyutredningen. Ved avvik fra tillatelsen skal det gjøres vurderinger, og ved behov beregninger, som viser konsekvensen av avviket. Vilkårene skal følges opp gjennom året for å regulere aktivitet og unngå avvik.

For å overholde den generelle grensen på LRden 55 dB vil det være nok å følge opp aktiviteten på bane A1.

Støybidraget fra denne banen dimensjonerer støynivået ved de nærmeste boligene, og sammenlignet med beregningsgrunnlaget skal det veldig liten økning til for at støygrensen overskrides her.

Andre baner er mer robuste og det er derfor ikke like kritisk at aktivitetsmønsteret stemmer med

beregningsgrunnlaget. For eksempel kan enkeltaktiviteter av normale tunge våpen økes med inntil 40 % og inntil 150 % for baner med lette våpen (unntatt bane A1) uten at den foreslåtte grensen overskrides. En slik økning av én enkeltaktivitet forutsetter at aktiviteten for øvrig holdes innenfor beregningsgrunnlaget.

(27)

9 VURDERING AV USIKKERHET

Lydutbredelsen påvirkes av forskjellige forhold. De to viktigste er vindforhold og temperaturgradienten i atmosfæren.

 I medvindforhold kan lyden bære langt og høres mange kilometere unna. I motvindforhold avtar lyden mye raskere. Vindhastighet påvirker også lydutbredelsen, da mye vind kan føre til turbulens i atmosfæren som gir ustabile lydforhold.

 Temperaturgradienten i atmosfæren vil si hvordan temperaturen endres som funksjon av høyden over bakken. Normalt avtar temperaturen med høyden og lyden brer seg vekk fra bakken. Dersom

temperaturen øker med høyden (inversjonsforhold), vil lyden som går opp bre seg tilbake ned igjen mot bakken og forsterkes lokalt.

Lydmåling og beregning

Støymålinger vil kun gi et øyeblikksbilde av støy i den aktuelle posisjonen med den aktuelle meteorologien, og egner seg derfor ikke til kartlegging av støy i et større område. I takt med utvikling og forbedring av modeller for beregning av støy, er det vanlig å bruke beregninger framfor målinger ved kartlegging av støybelastningen fra blant annet skytebaner. M-128, veilederen til T-1442 Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging, kommenterer dette forholdet:

”Det stilles bestemte krav til utførelse av målinger, jfr. måleprosedyrer nedenfor. Det er særlig kravene til meteorologiske forhold som er vanskelig å tilfredsstille, og det er derfor mer hensiktsmessig å utføre beregninger. Beregninger gir vanligvis like nøyaktige resultater som målinger og er vesentlig billigere, samt at de gir bedre grunnlag for lik vurdering av støyen ved ulike skytebaner.”

Forsvarsbygg har lang erfaring med beregninger av støy fra skytebaner og bruker beregningsprogrammet Milstøy til dette. Programmet er spesialutviklet for beregning av militær aktivitet. For understøttelse og bekreftelse av beregningsresultat benyttes målinger som supplement i enkelte tilfeller.

9.1

BEREGNINGSMODELL

Milstøy er utviklet i et samarbeid mellom SINTEF i Trondheim, Forsvarsbygg og Forsvarets Bygnings- og Etablissementstjeneste (Danmark) som et spesialverktøy for beregning av militære støykilder. Beregningene gjennomføres med standard meteorologi, som angir svak medvind i alle retninger og inversjonsforhold.

Beregningsresultater legges til grunn i alle vurderinger av støykonsekvenser relatert til den militære aktiviteten i Setermoen da de gir et helhetlig bilde av støysituasjonen.

Beregningsmetoden som benyttes i Milstøy er Nordtest Metoden.[2] Dette er en metode som er tilpasset lydenergien fra lette våpen innenfor frekvensområdet 31.5 Hz og 8 kHz[2]. Ved beregninger av tunge våpen og sprengninger kan det være betydelig energibidrag utenfor det frekvensområdet som metoden legger til grunn.

Milstøy som beregningsmodell er utviklet for å håndtere beregninger ved lavere frekvenser enn det som er beregningsmetoden har godkjent, men dette medføre en viss usikkerhet i resultatene. Alle beregninger i denne rapporten er gjennomført i frekvensområdet 12.5 Hz til 10 kHz.

Det er forventet at resultatene fra beregningsmetoden ikke vil avvike mer enn 3 dB fra et gjennomsnitt av et større antall uavhengige målinger gjennomført under gunstige meteorologiske forhold og der refleksjoner ikke påvirker lydutbredelsen mellom støykilde og målepunkt (frittfelt). I tilfeller med skjerming/terrengformasjoner vil avviket forventet å være ≤5-6 dB [2]. Dette er teoretiske verdier og en kan følgelig forvente å få et større avvik mellom beregnede og målte verdier under feltmålinger.

(28)

9.2

KILDEDATA

Beregningene gjennomføres med utgangspunkt i kildedata som utgjør en database for militært materiell. Disse kildedataene er basert på nærmålinger av det aktuelle materiellet. Nærmålingene gjøres under så kontrollerte forhold som mulig, men det vil aldri utelukke en viss variasjon i måleresultat grunnet forhold som for eksempel temperatur og vind.

I alle målingene er det gjort lydopptak⁴, som deretter benyttes for å finne SEL, Lslow, Lfast og Limp for det aktuelle materiellet. For kjøretøy er antakelsene som er gjort for å komme fram til Lfast og Limp noe mer usikre enn for lette og tunge våpen.

En annen utfordring er å opprettholde en oppdatert kildedatabase. Forsvaret fornyer stadig materiellet sitt noe som krever nye kildemålinger. I tillegg vil utenlandske øvende avdelinger i enkelte tilfeller benytte seg av våpen som kan avvike noe fra de som brukes i det norske Forsvaret. I et så stort skyte- og øvingsfelt som Setermoen vil det til enhver tid være flere øvende avdelinger, med sitt eget tilpassede materiell. For støyende aktivitet der vi ikke har kildedata, brukes det andre data som antas å ha tilnærmet lik eller høyere utgangsnivå.

9.3

SAMMENLIGNING AV BEREGNINGER OG MÅLINGER

Det ble gjennomført målinger av artilleriskyting under en øvelse i Setermoen SØF 6-7 sept. 2011. I denne rapporten er det kun gjort en oppsummering av måleresultatene da det er utarbeidet en egen rapport fra målingene[4]. Målingene er å betrakte som orienterende og er representative under de rådene forholdene på måledagen. Resultatene er oppsummert i Tabell 6 og Tabell 7.

Beregningene er gjennomført med ladning L9, maksimal ladning, mens det under målingene ble benyttet L4-5.

Dette tilsvarer omtrent en halvering av drivladningen i artillerigranaten. Det er derfor antatt at det beregnes med en støykilde som er omtrent 6-7 dB høyere enn hva som kan forventes i målingene, selv i medvind.

På måledagen 6.sept var det 19-20 ºC, gjennomsnittlig vindstyrke på 1-1,5 m/s og vind fra sør. Måledag 2, 7 sept.

var det 17-18 ºC, gjennomsnittlig vindstyrke rett under 3 m/s og en vindretning som varierte mellom nordøst og sørøst. Figur 9 viser plassering av kilde og målepunkter.

Tabell 6 Resultater fra målinger av 155 mm artilleri på Setermoen 6. sept. og beregnede nivåer i de samme mottakerpunktene. Alle verdier er gitt som dB LCE.

Målepunkt Målt

Gjennomsnitt

(LCE) Maks (LCE) Min (LCE) Beregnet (LCE) Vindforhold

Moan 82 dB 91 dB 70 dB 90 – 99 dB 0-2 m/s sidevind

Brannvoll 81 dB 87 dB 73 dB 86 – 92 dB 0-2 m/s medvind

Forseth 75 dB 88 dB 69 dB 90 – 95 dB 0-2 m/s motvind

Tabell 7 Resultater fra målinger av 155mm artilleri på Setermoen 7 sept. og beregnede nivåer i de samme mottakerpunktene. Alle verdier er gitt som dB LCE.

Kilde

Hamran Artilleribrua

Målt

(LCE) Beregnet

(LCE) Vindforhold Målt

(LCE) Beregnet

(LCE) Vindforhold

Steirud 84 dB 108 dB

3–4 m/s

motvind 61 dB 102 dB

3–4 m/s motvind

(29)

2016 02 Støy i Setermoen skyte- og øvingsfelt - Grunnlagsdokument til søknad om tillatelse til virksomhet etter Sætervatnet 93 dB 102 dB

3–4 m/s

medvind 99 dB 111 dB

3–4 m/s sidevind Motorsportbane 82 dB 105 dB

3–4 m/s

sidevind <73 dB 102 dB

3–4 m/s motvind

Skogveien 81 dB 99 dB

3–4 m/s

medvind 84 dB 103 dB

3–4 m/s sidevind

Resultatet viser at forskjellen mellom beregninger og målinger i medvind stort sett er veldig liten etter at det er korrigert for ladningsforskjeller. Noen steder overestimerer beregningene støynivået med opptil 12 dB. Det er imidlertid noe usikkerhet knyttet til vindretningen under målingene i Tabell 7, da lokal topografi kan ha påvirket dette.

I motvind er forskjellen mellom målingene og beregningene på 10 – 30 dB. Det må understrekes at alle beregningene er gjennomført med standard meteorologi, som i beregningsmetoden er medvindforhold.

Avhengig av om det er medvind eller motvindforhold, vil man observeres store forskjeller i støynivåer.

(30)

Figur 9 Kartet viser oversikt over målepunkter og plassering av kilde (155 mm M09) under målinger 6-7 sept. 2011.