VOLD I NÆRE RELASJONER

(1)

MØRE OG ROMSDAL POLITIDISTRIKT

KRIMINALITETSANALYSE 2009 – 2020

VOLD I NÆRE RELASJONER

Presentasjon 24.11.2021

24.11.2021 KJELL O. MOEN

MOLDE POLITISTASJON - Seksjon for etterretning, forebygging og etterforskning Side 1

(2)

KRIMINALITETSANALYSE

(3)

KRIMINALITETSANALYSE

▪ Denne analysen er bygget på det datagrunnlaget man finner i data fra registrert kriminalitet. Det betyr at man hovedsakelig forholder seg til saker som er kjent for politiet. Dette er viktig

informasjon for å beskrive tallmessige uttrykk for utbredelse og sammenhenger. De besvarer spørsmål om hvor mange, hvor vanlig og hvor sammenknyttet fenomener er (Sætre, 2007:76).

Samtidig vil det kunne si noe om en forventet utvikling i de nærmeste årene.

▪ I datagrunnlaget er det tatt med både saker som gjelder saker markert med indikator

«familievold», og statistikkgrupper på saker som er etterforsket som mishandling i nære relasjoner:

o Statistikkgruppe 1506 Mishandling i familieforh, med legemskrenk (§ 219, 1. ledd) o Statistikkgruppe 1507 Mishandling i familieforh, uten legemskrenk (§219,1.ledd) o Statistikkgruppe 1508 Mishandling i fam.forh, grov, m legemskrenk (§219. 2. ledd) o Statistikkgruppe 1599 Familieforhold, diverse

o Statistikkgruppe 1768 Mishandling i nære relasjoner, med kroppskrenkelse (§282) o Statistikkgruppe 1769 Mishandling i nære relasjoner, uten kroppskrenkelse (§282) o Statistikkgruppe 1770 Grov mishandling i nære relasjoner, med kroppskrenkelse (§283)

(4)

KRIMINALITETSANALYSE

▪ År refererer seg til det året saken ble registrert (ikke når det skjer).

▪ Involverte personer er personer bosatt i en av de aktuelle kommunene på det tidspunkt hendelsen

skjer. Hendelsen kan ha skjedd i en annen kommune.

(5)

KRIMINALITETSANALYSE

▪ Kan tallene si noe om sammenhengen mellom Handlingsplan 2017 – 2020 og hvordan man i de aktuelle kommunene har klart å forebygge, avdekke og avverge vold og seksuelle overgrep?

(6)

KRIMINALITETSANALYSE

▪ Gjennomfører vi arbeidet uten at det vi har gjort tidligere er tilstrekkelig evaluert og analysert?

▪ Hvor står vi i dag – hva er situasjonen?

▪ Hvor skal vi – hvordan skal vi kunne måle/evaluere at arbeidet fungerer?

▪ Hvilke mekanismer må vi påvirke?

▪ Hvilke virkemidler fungerer, og hva er grunnen til det?

▪ Hvilke virkemidler fungerer ikke, og hva er grunnen til det?

(7)

KRIMINALITETSANALYSE

▪ Når man analyserer kriminalitet og utvikling av kriminalitet, er det flere faktorer som er komplisert å forholde seg til.

▪ Er det positivt eller negativt at antall saker øker eller reduseres?

o Flere/færre hendelser som avsløres?

o Flere/færre hendelser som avdekkes?

▪ Er det positivt eller negativt at antall involverte barn øker eller reduseres?

o Hvor stor andel av disse er avdekket av andre enn de som er direkte involvert?

o Har det blitt lettere eller enklere å avsløre at man er utsatt for vold?

(8)

KRIMINALITETSANALYSE

▪ Når man analyserer kriminalitet og utvikling av kriminalitet, er det flere faktorer som er komplisert å forholde seg til.

▪ Er det positivt eller negativt at antall saker øker eller reduseres?

o Flere/færre hendelser som avsløres?

o Flere/færre hendelser som avdekkes?

▪ Er det positivt eller negativt at antall involverte barn øker eller reduseres?

o Hvor stor andel av disse er avdekket av andre enn de som er direkte involvert?

o Har det blitt lettere eller enklere å avsløre at man er utsatt for vold?

(9)

SAKENE

(10)

UTVIKLING – ANTALL SAKER PER ÅR

▪ ----

(11)

UTVIKLING – ANTALL SAKER PER ÅR

▪ ----

(12)

STATISTIKKGRUPPER – ANTALL SAKER PER ÅR

▪ ----

(13)

UTVIKLING – ANTALL SAKER PER ÅR

▪ ----

(14)

ANTALL SAKER PER UKEDAG

▪ ----

(15)

ANTALL SAKER PER MÅNED?

(16)

HVA SKJER MED SAKENE?

(17)

TID FRA HENDELSE SKJER > REGISTRERING

▪ 18,9 prosent av sakene som er avgjort, ender med tiltale eller tilståelsessak.

▪ Frifinnelsesprosenten varierer, men er stabilt lik som resten av Norge – ca. 11 prosent.

▪ 2 av 10 saker ender i domstolen. 9 av 10 saker ender med dom.

(18)

TID FRA HENDELSE SKJER > REGISTRERING

• Det er to hovedgrunner til at politiet ikke løser en sak. For det første kan det være at saken er gitt lav prioritet. For det andre kan det være et resultat av beslutningsfeil eller en utilstrekkelig gjennomføring av politifaglige metoder og teknikker (Peter Stelfox, 2009:212).

▪ «The Golden Hour(s) Principle» handler om den tiden kriminaltekniske spor er ferske og enklest å identifisere og sikre, minner fortsatt er skarpe, vitner sannsynligvis er mest villig til samarbeid,

gjerningspersonen(e) er mest nervøse og uforberedt – med løgner og alibi på sitt mest sårbare. 60 prosent av det vi har observert, går tapt (glemmes) i løpet av de første 60 minuttene (Ebbinghaus' glemselskurve). I tillegg igangsettes umiddelbart en påvirkning (suggesjon) av minnet. Det er derfor avgjørende at man starter den initiale respons så raskt som mulig etter hendelsen, og at dette blir gjort på riktig måte.

▪ Å få undersøke en slik hendelse rett etter at den har skjedd, er viktig for kvalitet og rettssikkerhet.

(19)

TID FRA HENDELSE SKJER > REGISTRERING

▪ I snitt går det 175 dager fra hendelsen skjer til den blir meldt / kjent for / registrert hos politiet i alle registrerte voldssaker

▪ I snitt går det 155 dager fra hendelsen skjer til den blir meldt / kjent for / registrert hos politiet i de aktuelle sakene meldt / kjent for / registrert hos politiet den samme dagen eller den påfølgende dagen.

▪ 47,6 prosent av de aktuelle sakene blir meldt / kjent for / registrert hos politiet den samme dagen eller den påfølgende dagen.

▪ Antall dager fra hendelse til registrering øker:

o 2009 – 2014 gikk det 132 (127 alle) dager hendelse > registrering o 2015 – 2020 gikk det 174 (216 alle) dager hendelse > registrering

▪ Å arbeide målrettet med forståelsen av at dette er saker som krever akutt initial respons med åstedsarbeid og initiale avhør er et vesentlig rettssikkerhetsspørsmål – både for den som utsettes for dette, for de

involverte og de som blir mistenkt.

(20)

HVEM ER

INVOLVERT?

(21)

1 982 personer (2,74 % av befolkningen) 400 barn

2009 – 2020

(22)

ANTALL INVOLVERTE PER KOMMUNE, 2009 – 2020

(23)

**ANDEL INNBYGGERE* - ANDEL SAKER (2009 – 2020)**

*Innbyggere 2020

(24)

**ANDEL INNBYGGERE* - ANDEL SAKER (2009 – 2020)**

Rauma har 3,6 % færre saker enn innbyggere Hustadvika har 2,1 % flere saker enn innbyggere

*Innbyggere 2020

(25)

ANTALL PER 1000 INNB TOTOALT (2009 – 2020)

▪ Antall saker totalt (2009 – 2020)

▪ Innbyggere 2020

▪ Hva er årsaken(e) til at det er så store

forskjeller i registrert

voldskriminalitet?

(26)

ANTALL INVOLVERTE PER ROLLE, 2009 – 2020

(27)

KJØNNSFORDELING

(28)

KJØNNSFORDELING

▪ 43 prosent av alle involverte personer til vold i nære relasjoner er menn

▪ En stor andel (76,2 prosent) av de som er utøvere er menn, men andel synker i perioden 2009 – 2020: Menn utøver vold i nære relasjoner, men det blir flere kvinner som registreres som utøvere

▪ En stor andel (69,6 prosent) av de som er utsatt for vold i nære relasjoner er kvinner, men

andel synker i perioden 2009 – 2020: Kvinner utsettes for vold i nære relasjoner, men det blir

flere menn som registreres som utsatt

(29)

ANDEL MED FØDELAND NORGE

65 forskjellige fødeland er representert i datagrunnlaget

(30)

ANDEL MED FØDELAND NORGE

▪ I snitt er 71,5 prosent av de som er registrert involvert i vold i nære relasjoner i de aktuelle kommuner registrert med Norge som fødeland. 28,5 prosent har annet fødeland enn Norge. Andelen reduseres i perioden.

▪ En større andel utøvere (67,5 prosent) er født i Norge, enn de som er utsatt (72 prosent). Andelen reduseres for begge roller i perioden.

▪ Ifølge Fylkesstatistikk 2020 var det 11,7 prosent innvandrere i Møre og Romsdal. Politiets statistikk sorterer på fødeland, og dette er derfor ikke helt sammenlignbart.

▪ Av personer med annet fødeland er det flest utøvere fra

(31)

ANDEL BARN

(32)

ANTALL BARN PER KOMMUNE

▪ Det er totalt 400 involverte barn i de aktuelle kommunene

▪ Barn under 18 år utgjør 20,2 prosent av de involverte

(33)

OPPSUMMERING

▪ Har vi en omforent situasjonsbeskrivelse?

▪ Kriminalitetsanalysen gir grunnlag for en rekke spørsmål om strategi, handlingskompetanse, samarbeid og varslingsrutiner. Hvor er vi på vei?

▪ Hvordan arbeider vi mest mulig målrettet og effektivt med disse sakene? Fungerer de virkemidlene vi bruker?

▪ Politiets erfaring er at det i sentrale fagmiljøer er lite kjent / ukjent hvilke retningslinjer som er for varsling av bekymring, hvordan man gjør dette og hva som kreves av den enkelte i en slik prosess. Om bekymring

avdekkes og meldes synes tilfeldig.

▪ Mange har tatt tak i dette på en svært god måte, men det gjenstår mye arbeid.

(34)