Engrosprisstatistikk: Engrosprisindeks, produsentprisindeks. 1988

(1)

(2)

RAPPORTER FRA STATISTISK SENTRALBYRÅ 82/29

ENGROSPRISSTATISTIKK

ENGROSPRISINDEKS PRODUSENTPRISINDEKS

STATISTISK SENTRALBYRÅ

OSLO - KONGSVINGER 1982 ISBN 82-537-1833-0

ISSN 0332-8422

(3)

(4)

FORORD

Hvilke varer som blir produsert og importert, endrer seg etter som tiden gar. Dette medfOrer at savel vekt som prisgrunnlaget i engrospris- og produsentprisindeksen ma ajourfOres med jevne mellom- rom. Denne rapporten er en dokumentasjon av den ajourfOring av engrosprisstatistikken som fant sted fra januar 1981. Indeksene beregnes etter den samme formel og de samme prinsipper som tidligere.

Statistisk Sentralbyra, Oslo, 21. oktober 1982

Arne Oien

Svein Lasse ROgeberg

(5)

(6)

INNHOLD

Side Tekstdel

1 Innledning 7

2. Historisk oversikt 7

3. Opplegg og gjennomfOring 8

3.1. Begreper og definisjoner 8

3.2. Prismaterialet 9

3.3. Vektgrunnlaget 10

3.4. Beregning av prisendring for NR-varer 10

3.5. De enkelte indekser 11

3.5.1. Engrosprisindeksen 11

3.5.2. Produsentprisindeksen 11

3.6. Framtidig kontroll av vekt- og prisgrunnlaget 12

4. Publisering 12

5. Spesialindekser 13

6. Indeksklausuler (priseskalering) 13

Tabelldel 14

1. Verdi av fOrstegangsomsetning (norsk produksjon til hjemmemarked pluss import), etter

SITC og antall representantvarer i SITC-hovedgruppene i engrosprisindeksen 14 20 Verdi av norsk produksjon (varer til hjemme- og eksportmarked) i oljeutvinning, berg-

verksdrift, industri og kraftforsyning og antall representantvarer, etter nmringshoved-

gruppe i produsentprisindeksen 16

3. Representasjonen i engrosprisindeksen 17

4. Representasjonen i produsentprisindeksen 19

5. Engrosprisindeks etter tidligere og ajourfOrt grunnlag. Manedlige indekstall for

perioden januar 1981 - juli 1982. 1981=100 20

6. Engrosprisindeks. Manedlige indekstall for perioden januar 1981- august 1982 og arlige

indekstall for perioden 1961-1981. 1981=100 26

7. Engrosprisindeks. Manedlige og arlige totalindekser for perioden 1923 - desember 1982.

1981=100 31

8. Produsentprisindeks etter tidligere og ajourfOrt grunnlag. MAnedlige indekstall for

perioden januar 1981 - juli 1982. 1981=100 32

9. Produsentprisindeks. MA.nedlige indekstall for perioden januar 1981 - august 1982 og

Arlige indekstall for perioden 1977-1981. 1981=100 33

10. Produsentprisindeks. MAnedlige og Arlige totalindekser januar 1977 ^-desember 1982.

1981=100 35

11. Beregningsgrunnlaget for engrosprisindeksen. Representantvarer etter SITC 36 12. Beregningsgrunnlaget for produsentprisindeksen. Representantvarer etter hovedleverandOr

(nmring) 60

Vedlegg

1. Skjema for engrosprisstatistikken 115

Utkommet i serien Rapporter fra Statistisk Sentralbyra (RAPP) 119

Standardtegn i tabeller Oppgave mangler

Null

0 Mindre enn en halv av den brukte enhet Brudd i den loddrette serie

(7)

(8)

7 1. INNLEDNING

Statistisk Sentralbyra har fra og med januar 1981 ajourfOrt engrosprisstatistikken. Som tidligere beregnes det en engrosprisindeks og en produsentprisindeks. Den ajourfOrte engros- og produsentpris-

indeksen har vektgrunnlag fra 1979 og prisgrunnlag fra 1981.

I FN's regi har det vmrt arbeidet med sikte pa

a

komme fram til anbefalinger for et konsistent system for pris- og volumindekser for de enkelte sektorer i nasjonalregnskapet. Smrlig etter at det

navmrende nasjonalregnskapssystemet (SNA) ble vedtatt i 1968, ble arbeidet intensivert bade i FN's Statistical Office og i de enkelte land. I 1977 gav FN ut retningslinjer for utarbeiding av pris- og volumstat-

stikk Disse anbefalingene har vmrt fulgt sa langt det har vmrt mulig.

Engrosomsetning i prisstatistikk sammenheng faller ikke sammen med omsetning i nmringsomradet engroshandel 2) . I prinsippet omfatter den all omsetning fra og med produksjon/import til salg til siste ledd fOr salg til konsumenter eller eksport. I praksis har det vmrt mest vanlig

a

konsentrere datainnsamlingen for engrosprisstatistikken til fOrste trinn. Dette har spesielt vmrt tilfelle her i landet hvor omfanget (vektgrunnlaget) for engrosprisindeksen har vmrt knyttet til "fOrste gangs omsetning innenlands".

En viktig del av et konsistent system for pris- og volumindekser er en produsentprisindeks hvor omfanget er verdien av den totale produksjon. De krav denne indeksen stiller til grunnmaterialet, er ikke vesentlig forskjellig fra de som engrosprisindeksen innebmrer. For prismaterialet betyr det imidlertid en utvidelse, idet en for

a

beregne en produsentprisindeks ogsa ma innhente priser pa varer som gar til eksport.

Prismaterialet til en integrert prisstatistikk kan vmre enhetspriser (gjennomsnittspriser beregnet pa grunnlag av oppgaver over mengde og verdi for en CCCN 3) -vare og til bruk hovedsakelig til deflatering), det kan vmre priser pa nOyaktig definerte representantvarer (priser innhentet vesentlig for prisanalytisk formal), eller en mellomting av disse. I retningslinjene fra FN er det understreket at det er behov for indekser bade til deflaterings- og til analyseformal. Uavhengig av hvilke pris- begrep en matte velge, ma en bygge pa et utvalg av representative varer.

2. HISTORISK OVERSIKT

Byraets engrosprisstatistikk gar tilbake til januar 1923. I den fOrste engrosprisindeksen var vektene basert pa omsetningen i 1916. Vektene er seinere revidert flere ganger. Slike revisjoner er foretatt pa grunnlag av omsetningen i 1927 og 1928, 1934 og 1935, 1952, 1961 og 1974.

Fram til 1952 ble det ikke tatt med varer importert direkte av, eller eksportert direkte fra, produsentene uten mellommenn. Innenlandsproduserte varer omsatt direkte fra en bedrift til en annen ble ogsa holdt utenfor. Fra 1952 ble all import etter utenrikshandelsstatistikken tatt med og all eksport holdt utenfor. Verdien av den innenlandske fOrstegangsomsetning ble i prinsippet beregnet som verdien av den innenlandske produksjon pluss importverdi, minus eksportverdi. Beregningene omfattet varer pa alle trinn i produksjonen (ravarer, halvfabrikata og ferdigvarer). Den del av produksjonen som ikke kom inn i omsetningen ble foretatt holdt utenfor, f.eks. bOndenes forbruk av egenproduserte varer.

FOr 1952 knyttet prisene seg vesentlig til Oslo-omradet, mens det etter den tid ogsa ble innhentet prisoppgaver fra andre deler av landet. Prismaterialet er etter hvert blitt sterkt utvidet. I

1923 var tallet

pa

representantvarer ca. 170, fra 1939 til 1952 ca. 270, fra 1952 til 1961 ca. 900 og fra 1961 ca. 1700, og fra 1977 ca. 3000.

1) "Guidelines on principles of a system of price and quantity statistics", Statistical Papers, Series M, No. 59.

2) "Standard for naringsgruppering", Statistisk Sentralbyras HandbOker nr. 9.

3) Costums Co-operation Council Nomenclature - fOr kalt Brussel-nomenklaturen.

(9)

8

Utvalget av representantvarer har fra tid til annen vmrt revidert, slik at varer som har ggtt ut av omsetningen eller ikke har den samme betydning som fOr, er blitt erstattet av nye varer.

Sammenlikningsbasis har flere ganger blitt endret. Aret 1913 var basis for perioden 1923-1939, 1938 for perioden 1939-1952, 1952 for perioden 1952-1960 og 1961 for perioden 1961-1976. Etter den tid var 1977 basis for beregningene. Da ble det ogsg foretatt en stOrre revisjon av engrosprisstatistikken.

Fram til 1952 ble det foruten en totalindeks beregnet delindekser for enkelte varegrupper.

Fra 1952 ble den internasjonale varenomenklaturen SITC 1) lagt til grunn for varegrupperingen. Foruten totalindeks ble det beregnet delindekser for hovedgrupper og viktige undergrupper av varer. Det ble ogsg beregnet smrskilte indekstall etter varenes bruk.

Fra 1977 ble det ogs& beregnet en produsentprisindeks som er knyttet til en nmringsgruppering.

Engrosprisstatistikken er nmrmere beskrevet i Statistisk mgnedshefte 1924, 1931, 1939, 1956 og 1964 og i Statistisk Sentralbyras HgndbOker 42, 1978.

3. OPPLEGG OG GJENNOMFORING 3.1. Begreper og definisjoner

Representantvare: Representantvare er betegnelse pg varer som det innhentes prisoppgaver for.

Det er altsg det samme som prisrapporteringsvare. Ved denne som ved tidligere revisjoner av engrosprisstatistikken er det stilt strenge krav til definisjonene av representantvarene. Hvis data ikke refererer seg til varer som er tilstrekkelig homogene - ogsg over tid - vil man lett

fa

med virkninger av ulikheter i kvalitet, modeller o.l. i tillegg til de rene prisendringer.

Industristatistikken og Utenrikshandelen nytter varenomenklaturer basert pa CCCN-varegrupperingen som grunnlag for innhenting av verditall og mengdetall for produksjon og utenrikshandel. Disse nasjo- nale varenomenklaturene har omtrent 4 000 enkeltvarer og nytter seg av et 7-sifret kodesystem. Disse enkeltvarene er i det fOlgende referert til som CCCN-varer. Normalt vil CCCN-varene ikke vmre til-

strekkelig presist definert til a kunne brukes som representantvarer. Representantvarene ma fOlgelig gis en definisjon som er mer detaljert enn den fineste varespesifikasjonen som vanligvis gis i de to nomenkla- turene. Dette vil si at den enkelte representantvare er spesifisert meget detaljert, som regel i form av et bestemt merke, type og kvalitet. Selv om formglet er

a fa

sammenliknbare prisoppgaver fra de bedriftene som er trukket ut som oppgavegivere, ma vi likevel gjOre regning med at de spesifiserte varene som den enkelte bedrift gir prisoppgaver for, ikke nOdvendigvis er helt lik varene som andre bedrifter gir tall for selv om begge varene representerer samme CCCN-vare. Representantvaren kan der- for vmre spesiell for den enkelte bedrift.

CCCN-representantvare: CCCN-representantvarene er de CCCN-varene innenfor hvilke vi har representantvarer. Ut fra tilgjengelige data er disse varene valgt ut som grunnlag for engrosprisstatistikken.

Nasjonalregnskapssektor: Nasjonalregnskapssektor (NR-sektor) er en eller flere 5-sifrede nmringsundergrupper etter Standard for nmringsgruppering (se under NR-vare).

Nasjonalregnskapsvare: Nasjonalregnskapsvarene (NR-varene) er definert entydig pg basis av CCCN-varene og kan omfatte en eller flere CCCN-varer. De i alt 1 800 NR-varene er aggregert til 300 hovedvarer. Hovedvarene er gruppert etter hovedleverandOrsektor. Med andre ord, for en hovedvare kan det bare vmre en NR-sektor som er hovedleverandOr.

Bedriftsutvalget: Bedriftsutvalget er de bedrifter som er valgt ut til g gi oppgaver til engrosprisstatistikken. Bedriftsutvalget er trukket fra bergverksdrift, industri, kraftforsyning og engroshandel.

1) SITC star for Standard International Trade Classification som er FN's varenomenklatur. Den nomenklaturen som det har vnrt mulig 5 bruke i disse beregningene, er SITC-Rev. 1. Den aggregerer de detaljerte CCCN-varene etter visse analytiske kriterier (hovedsakelig graden av bearbeiding).

(10)

9

Priser: Produksjonspriser og eksportpriser er ab fabrikk-priser som er salgspriser fra pro-

duksjonsstedet, inklusive verdi av emballasje og transport med bedriftens eget mannskap og materiell, men eksklusive andre utgifter til transport, spedisjon mv. Prisene oppgis eksklusive merverdiavgift, men inklusive andre offentlige avgifter. For varer som importeres nyttes cif-pris + toll, dvs. pris ved grensen, inklusive frakt, forsikring og sendingskostnader til norsk havn eller grensestasjon + toll.

3.2. Prismaterialet

Nar det skal utarbeides prisindekser, star en overfor et dobbelt utvalgsproblem. Det ene er fastlegge et utvalg av varer - representantvarer - som det skal innhentes prisdata for. Det andre er

a

trekke et utvalg av oppgavegivere - bedrifter - som prisdata for representantvarene skal innhentes fra.

Den sentrale malsetting i valg av CCCN-representantvarer har vmrt at det skal beregnes prisendringsserier for hver NR-vare. Konsekvensen av denne malsettingen var naturligvis

a ^fa

^tilfreds-

stillende representasjon i flest mulig NR-varer. For enkelte NR-varer er det spesielt vanskelig

g

finne representantvarer som er tilstrekkelig homogene over tiden. Dette gjelder smrlig varer som produseres/importeres isma eller begrensede serier (industrimaskiner, metallkonstruksjoner my.). Pris- utviklingen for disse NR-varene vil i likhet med andre NR-varer uten CCCN-representantvarer, bygge pa utviklingen til NR-varer med representantvarer. Representasjonen i de enkelte vare-/nmringsgrupper av NR-varer med CCCN-representantvarer er gitt i tabell 3 for engrosprisindeksen og i tabell 4 for produsentprisindeksen. Dekningen er beregnet som verdien av NR-varer med CCCN-representantvarer i forhold til samlet verdi for NR-varene i vare-/nmringsgruppen.

Innenfor en NR-vare er det gjennomgaende valgt CCCN-varer med stor produksjons- eller importverdi. Dette sikrer at en far representantvarer med stor vekt i produksjon og omsetning. Det ble videre ansett som viktig

a

holde pa flest mulig av de tidligere representantvarene og dessuten

fa

med varer som var representert i konsumprisindeksberegningene.

Representantvarene er valgt ut i samarbeid med bransjeorganisasjonene, men bedriftene har ogsa vmrt kontaktet i stor utstrekning. Neermere opplysninger om representantvarene er gitt i tabell 11 for engrosprisindeksen og i tabell 12 for produsentprisindeksen.

Skjemaene er utformet slik at oppgavegiverne kan gi tre priser for hver representantvare - pris

pa

norsk produksjon til hjemmemarked, pris

pa

norsk produksjon til eksportmarked og pris

pa

^impor-

ters vare. Samme skjemaoppsett nyttes til alle oppgavegivere, og representantvare-beskrivelsen kan trykkes maskinelt

pa

skjemaene (vedlegg 1).

Konstruksjonen av skjemaet har nmr sammenheng med hvordan bedriftsutvalget er trukket, og med- fOrer at det innhentes priser bare pa representantvarer fra bedrifter innen den nmring som etter nasjonalregnskapets kontoplan er hovedleverandOr av vedkommende CCCN-representantvare. Den navmrende skjema- konstruksjon tar sikte pa en skjematype som maksimalt inneholder 14 representantvarer for hver NR- sektor. For at hver bedrift bare skal

fa

ett skjema, er det for enkelte NR-sektorer med stort utvalg av representantvarer utarbeidd to eller flere skjemaer. Dette gir hver oppgavegiver et skjema som er tilpasset den enkelte bedrift, og med muligheter for

a

gi priser pa nye varer.

Grunnlaget for trekking av bedriftsutvalget for oljeutvinning, bergverksdrift, industri og kraftforsyning er den arlige Industristatistikken og Elektrisitetsstatistikken. Tilsvarende data- grunnlag (bedrift x CCCN-vare) har vi ikke for importOrbedrifter. Bedriftsutvalget bygger her ph statistikken for innkjOp og omsetning i engroshandel. I denne statistikken er alle foretak med engrosomsetning ph 75 mill. kr og over tatt med. Disse foretakene star for en hOy andel av engroshandelens import. Flere industribedrifter gir ogsh prisoppgaver fra sin direkte import (innsatsvarer).

Prismaterialet omfatter som fOr priser

pa

ca. 3 000 representantvarer som innhentes fra ca.

600 bedrifter og sentrale oppgavegivere.

Fra primmrnmringene og for noen andre nmringsgrupper blir prisdata stort sett innhentet fra sentrale organisasjoner o.1., og ikke direkte fra bedrifter. Dette gjelder fOrst og fremst varer som har lik prisendring for hele landet eller deler av landet.

(11)

10

Gassprisene bygger

pa

offisiell utenlandsk statistikk over mengde og verdi av gassimport.

Salgsprisene for norskprodusert raolje er offisielle salgspriser hentet fra Petroleum Economist.

Sterkt sesongpregede varer behandles pa samme mate som fOr. I sesongen brukes de lOpende priser for disse varer i beregningene. Utenfor sesongen brukes gjennomsnittspriser fra siste sesong. Sesong- varene som er med i beregningene er fOlgende:

Lopende priser Lopende priser

nyttes: nyttes:

Hodekal Juli/april Parer Oktober/desember

Blomkal Juli/september Plommer September

Kalrot September/april Druer August/desember

Gulrotter September/april Jordbar Juli/august

Tomater Juli/oktober Solbar August

Agurker Mai/september Rips August

Epler, norske Oktober/desember HasselnOtter Desember Epler, importerte .. April/juli Makrell Mai/august

3.3. Vektgrunnlag

Vektgrunnlaget er nasjonalregnskapstall for 1979. Den sentrale identifikasjonsenhet for videre aggregering til de ulike vare- og naringsgrupperingsnivaer er NR-varen. For hver NR-vare har en separate verditall for norsk produksjon til hjemme- og eksportmarked og for importen. Videre har vi verditall etter NR-varens bruk: Konsum, investering, vareinnsats i bygg og anlegg. Ved aggregering til ulike nivaer nyttes vekter i absolutt verdi. Dette gir et fleksibelt system bl.a. ved partielle endringer vektene. For NR-varer som har to eller flere CCCN-representantvarer, tilordnes CCCN-representantvaren en absolutt vekt som star i forhold til deres relative andeler innen NR-varen.

For

a

kunne aggregere direkte fra NR-vare til SITC-varegrupper var det nOdvendig

a

^splitte

opp ca. 40 NR-varer fordi disse NR-varene inneholder CCCN-varer som er gruppert i forskjellige 2- sifrede SITC-grupper. Disse NR-varene er merket med € i tabell 12.

En del NR-varer er ikke tatt med i beregningene. Dette er NR-varer som har karakter av tjenes- ter og varer som nyttes til eget bruk i primarnaringene. Videre er det ikke tatt med kapitalvarer av typen skip, borerigger m.m.

Vekter og antall representantvarer etter SITC-grupper og naringsgrupper er tatt inn i tabellene 1 og 2.

3.4. Beregning av prisendring for NR-varer

Beregningene bygger

pa

Laspeyres formel, som kan skrives l) :

Pot =

E pogo (-Pt P o) E p o g o

hvor p t er priser i beregningsperioden, p o er priser i sammenlikningsperioden (sammenlikningsbasis) og p o g o er verdien av varene i sammenlikningsperioden (vektbasis).

Beregning av prisendringsserier for NR-varene kan deles i to trinn. FOrste trinn bestar i beregne relative prisendringstall (indekstall) for hver CCCN-representantvare med ulik pris: Pris- indekstall for norsk produksjon til hjemmemarked, prisindekstall for norsk produksjon til eksport og prisindekstall for importert vare (CCCN-representantvare x pris). Dette gjOres ved at det for hver oppgavegiver blir beregnet prisindekstall for hver representantvare (bedrift x representantvare x pris).

Prisendringene for hver CCCN-representantvare blir sa beregnet som gjennomsnittet av prisendringene til oppgavegiverne.

1) For

a

forenkle indeksformelen refererer sammenliknings- og vektbasis seg til samme periode.

(12)

11

Neste trinn er

a

beregne prisendringsserier for NR-varene. NR-varer med bare en CCCN-representantvare far prisendring som CCCN-representantvaren. Har NR-varen to eller flere CCCN-representantvarer, far NR-varen prisendring som et veiet gjennomsnitt av prisendringen til CCCN-representantvarene (vekter fra industri- og utenrikshandelsstatistikk). For NR-varer uten CCCN-representantvarer ma prisendringen bygge pg prisutviklingen til NR-varer med representantvarer. Den lOsningen som er valgt, er a gi NR-varer uten representantvarer prisendring som NR-varer i samme 3-sifrede nmringshovedgruppe. Denne framgangsmaten representerer ikke noe prinsipielt forskjellig fra mer vanlig bruk av "representantvare- prinsippet" hvor en bygger pA justering av vektene for a

fa

tatt hensyn til varegrupper uten representantvarer. Det blir fOrst beregnet prisendringsserier for hver nmringshovedgruppe pa basis av NR-varer med representantvarer. Hver NR-vare uten representantvarer far sa i den videre beregning samme prisindekstall som sine respektive nringshovedgrupper.

For hver NR-vare har vi na separate indekstall og vekter for norsk produksjon til hjemmemarked, norsk produksjon til eksportmarked og for varer som importeres. Dette systemet danner utgangspunkt for videre beregning av de enkelte indeksserier.

3.5. De enkelte indekser 3.5.1, Engrosprisindeksen

Engrosprisindeksen samsvarer i prinsippet med den tidligere engrosprisindeks, dvs. maler prisutviklingen for innenlands tilgang av varer ved forstegangsomsetning. Verdien av fOrstegangsomset- ningen er lik verdi av produksjonen, minus eksporten, pluss importen og toll. Indeks for hver NR-vare beregnes ved a veie sammen prisindeksen for produksjon levert hjemmemarked med prisindeksen for importen. Det aggregeres direkte fra NR-vare til SITC-grupper1) .

I likhet med tidligere blir det publisert indeksserier for alle SITC-varesektorer (en-siffergrupper) og de viktigste SITC-hovedgrupper (to-siffergrupper). Varene er ogsa gruppert etter varenes bruk (anvendelse) ifOlge nasjonalregnskapet. Det beregnes smrskilte indekser for konsumvarer, inves- teringsvarer (for kalt varige produksjonsmidler) og vareinnsats i bygg og anlegg (byggematerialer).

Engrosprisindeksen pa det tidligere grunnlaget (1977=100) er beregnet til og med juli 1982.

For januar 1981 - juli 1982 foreligger engrosprisindeksen bade etter tidligere og revidert beregningsgrunnlag. I tabell 5 er det tatt inn indekstall for denne perioden etter begge beregningsgrunnlag.

Den tidligere indeksen er for sammenlikningens skyld regnet om slik at gjennomsnittet i 1981 er lik 100 ogsa for denne.

Tabell 6 viser manedlige indekstall for perioden januar 1981 - august 1982 for de enkelte SITC- sektorene og de fleste SITC-hovedgruppene pa nytt grunnlag, og arlige indekstall for perioden 1961-1981 pa gammelt grunnlag omregnet til 1981=100.

Tabell 7 viser manedlige totalindekser for perioden 1923 - august 1982, 1981=100.

3.5.2. Produsentprisindeksen

Produsentprisindeksen skal male prisendringen for produksjonen i oljeutvinning, bergverksdrift, industri og kraftforsyning. Det beregnes en indeks for hver NR-vare ved

a

veie sammen prisindeksen for produksjon til hjemmemarked med prisindeksen for produksjon til eksportmarked. Produsentprisindeksen er knyttet til nmringsgruppering og ikke som for engrosprisindeksen til en varegruppering. Dette sammen med ulikheten i omfanget, gir en vesentlig forskjell mellom de to indekser.

Siden grunnmaterielt nOdvendigvis ma referere seg til vare, betinger produsentprisindeksen at det kan etableres en tilfredsstillende sammenheng mellom vare og nmring. Ved aggregering fra vare til nmring kan en nytte nasjonalregnskapets varegruppering etter hovedleverandor (bare en sektor er hovedleverandOr for en vare) eller industristatistikkens primmrklassifikasjon for vare x nmring. Avvik mellom nasjonalregnskapets vare x nmring og industristatistikkens vare x nmring skyldes i hovedsak:

1) Se note 1, side 8.

(13)

12

a) Nasjonalregnskapets nOkkel for vare x nmring er bare i liten grad revidert etter 1970, mens en for industristatistikken i samme periode har hatt en betydelig omgruppering og oppdeling.

b) Ikke-entydig varespesifikasjon i industristatistikken. IfOlge Standard for nmringsgruppering kan en CCCN-vare produseres i flere nmringsundergrupper.

Et hovedmoment for

a

nytte nasjonalregnskapets vare x sektor-(nmring) katalog er, som fOr nevnt, at denne stort sett er lagt til grunn ved trekking av bedriftsutvalget. Dette har medfOrt at det i bare liten grad er innhentet priser pg CCCN-representantvarer som er produsert i andre sektorer enn hovedleverandOrsektoren. Det er ogsa lagt vekt pa at arbeidet med vektsystemet og herunder ogsa framtidig revisjon av vektsystemet kan forenkles ved

a

nytte nasjonalregnskapets vare x sektorkatalog ^.

For produsentprisindeksen publiseres det indeksserier for nmringene 2, 3 og 4 og de fleste nmringsomrader (2-sifret). Produsentprisindeksen pg det tidligere grunnlaget (1977=100) er beregnet til og med juli 1982. For januar 1981 - juli 1982 foreligger produsentprisindeksen bade etter tidligere og revidert beregningsgrunnlag. I tabell 8 er det tatt inn indekstall for denne perioden etter begge beregningsgrunnlag. Den tidligere indeksen er for sammenlikningens skyld regnet om slik at gjennomsnittet i 1981 er lik 100 ogsg for denne.

I tabell 9 er det gitt manedlige indekstall for perioden januar 1981 - august 1982 og grlige indekstall for perioden 1977-1981. Tabell 10 gir mgnedlige totalindekser for perioden 1977 - august 1982.

3.6. Framtidig kontroll av vekt- og prisgrunnlaget

Innsamlings- og bearbeidingsrutinene gir Bode holdepunkter for en lOpende vurdering av vare- utvalget og prismaterialet. Engrosprisindeksen og produsentprisindeksen skal i prinsippet beregnes pa grunnlag av representantvarer med lik kvalitet. Ngr en representantvare utggr eller mister sin betydning i salg pg grunn av forandringer i utforming, materiale, mv., blir varen skiftet ut og erstattet med en ny vare innenfor samme varegruppe (dvs. innenfor samme CCCN-vare eller samme NR-vare).

Det maskinelle beregningssystemet er utformet med sikte pg en lOpende ajourfOring sa vel av representantvare- som av bedriftsutvalget. Selve beregningsmetoden hvor det beregnes prisendringsserier for hver oppgavegiver (bedrift x representantvare x pristype) gir et fleksibelt system ved utskifting av og ved introduksjon av nye bedrifter. Systemet gir ogsg muligheter for endringer i vektene pg lavere aggregeringsnivg, dvs. for CCCN-varer, representantvarer og bedrifter. Det vil dermed vmre mulig

a

beregne spesialindekser pg grunnlag av andre, gitte vektsammenhenger.

Vektene for NR-varene vii vmre faste i perioden mellom hver gang det blir foretatt en total revisjon av vektgrunnlaget (hvert femte gr etter internasjonale anbefalinger).

4. PUBLISERING

Prismaterialet blir innhentet mgnedlig og engrosprisindeksen og produsentprisindeksen blir publisert ca. 2 uker etter mgnedens utlOp.

De delindekser som publiseres, framggr av tabellene 5 og 6 for engrosprisindeksen og av tabell 9 for produsentprisindeksen. Indeksene blir publisert i Statistisk ukehefte, Statistisk mgnedshefte, Statistisk grbok, Okonomisk utsyn, Sosialt utsyn og Historisk statistikk.

I ukeheftet blir det i tillegg til totalindeksene gitt indekstall for alle SITC-varesektorer (en-siffergrupper) og etter bruk (konsum, investering og vareinnsats i bygg og anlegg) for engrosprisindeksen og for nmringene og de fleste nmringsomrgder i produsentprisindeksen. I mgnedsheftet blir det for engrosprisindeksen dessuten gitt indekstall for aile SITC-hovedgrupper (to-siffergrupper) som publiseres.

(14)

13

5. SPESIALINDEKSER

Det er lagt opp til at brukere mot betaling kan bestille spesialberegninger pa grunnlag av materialet fra engrosprisstatistikken. Spesialindeksene kan bygge pa ulike vektgrunnlag f.eks. et vektgrunnlag hentet fra en bedrifts kostnadsstruktur. I beregningene av en spesialindeks kan Byraet nytte endringstall fra detaljerte varegrupper eller for varer (NR-varer), selv om prisendringen for hver enkelt post ikke kan offentliggjOres.

Hvilke varegrupper eller varer som skal velges som grunnlag for beregningene, ma drOftes nmrmere i hvert enkelt tilfelle.

6. INDEKSKLAUSULER (PRISESKALERING)

Mange kontrakter (avtaler) om Okonomiske forhold har indeksklausuler. I den forbindelse er det ofte behov for

a

regne om endring i poeng til endring i prosent og dessuten

a

regne om indekstall med en sammenlikningsbasis til indekstall med en annen sammenlikningsbasis. Nedenfor er det gitt to eksempler pa slike omregninger:

Eksempel pa beregning av poengvis endring i engrosprisindeksen til prosentvis endring:

juli 1978 - august 1982 73 (indeks) 107 (indeks) Stigning i poeng: 107 - 73 = 34 Stigning i prosent: 107-73

• 100 = 46,6 73

Eksempel pa omregning av indekstall fra engrosprisindeksen med 1981 = 100 til indekstall med 1977 = 100:

mai 1982 Gj.snitt 1977 104 (indeks) 69 (indeks)

Indekstall i mai 1982 med 1977 = 100: 104- • 100 = 151 69

Engrosprisindeksen har vmrt beregnet med fOlgende ar som sammenlikningsbasis:c

Til og med september 1939: 1913 = 100 Fra januar 1939 til mars 1956: 1938 = ¹⁰⁰ Fra januar 1952 til mars 1964: 1952 = 100 Fra januar 1961 til desember 1977: 1961 = 100 Fra januar 1977 til juli 1982: 1977 = 100

Fra januar 1981: 1981 = ¹⁰⁰

Alle indekstall i tabellene 6 og 7 fOr 1981 er omregnet til 1981 = 100.

(15)

14

Tabell 1. Verdi av forstegangsomsetning (norsk produksjon til hjemmemarked pluss import) etter SITC og antall representantvarer i SITC-hovedgruppen i engrosprisindeksen

Vane- Hoved-

Set.- gruppe Varebeskrivelse Lots

Revidert indeks Verdi av Antall forstegangs- repre- omsetning sentant-

Promille varer

Gammel indeks Verdi av Antall forstegangs- repre- omsetning sentant-

Promille varer

0-9 TOTAL 1 000,0 2 250 1 000,0 2 348

0

1

2

MATVARER OG LEVENDE DYR 00 Levende dyr, slaktedyr 01 Kjott og kjottvarer 02 Mjolk, smor, ost og egg 03 Fisk og fiskevarer 04 Korn og kornvarer 05 Frukt og gronnsaker 06 Sukker og sukkervarer

07 Kaffe, kakao, sjokolade, to og krydder 08 FOrstoffer

09 Andre matvarer DRIKKEVARER OG TOBAKK 11 Drikkevarer

12 Tobakk og tobakksvarer

2AVARER, IKKE SPISELIGE, UNNTATT BREN-

-

STETS=

21 Huder og skinn, uberedte 22 Oljefro, -notter og -kjerner

23 Rdgummi, ogsd syntetisk og regenerert . 24 Tommer og trelast

25 Papirmasse 26 Tekstilfibrer

27 Rd gjodningsstoffer og rd mineraler, unntatt kull og mineralolje 28 Malmer

29 Animalske og vegetabilske rAvarer, ikke ellers nevnt

210,0 434 210,5 472

19,1 45 15,2 45

39,0 29 33,0 31

38,5 23 40,2 23

26,0 79 30,2 91

24,3 66 27,5 79

18,0 94 17,0 98

3,9 17 6,6 17

15,3 33 12,2 35

19,7 9 21,4 8

6,2 39 7,2 45

20,8 103 20,8 108

13,7 78 12,8 81

7,1 25 8,0 27

71,0 129 94,9 130

0,6 9 0,6 6

3,4 2 5,9 2

0,6 3 0,6 3

24,7 74 30,9 75

9,4 5 15,8 6

1,4 5 2,0 5

12,0 14 12,8 16

11,0 9 17,9 9

7,9 8 8,4 8

BRENSELSSTOFFER, BRENSELOLJE OG ELEK-

TITISK KRAFT

32 Kull, koks og briketter

33 Mineraloljer og mineraloljeprodukter 34 Gass

35 Elektrisk strom

4 DYKE- OG PLANTEFETT, VOKS 41 Dyrefett og -oljer 42 Plantefett og -oljer

43 Bearbeidd dyre- og plantefett, -olje og voks

180,7 190 128,6 184

4,7 6 4,9 6

98,5 45 70,2 38

3,1 1 0,3 0

74,4 138 53,2 140

3,6 9 5,3 14

0,4 0 1,0 0

1,7 3 2,6 5

1,5 6 1,7 9

(16)

15

Tabell 1 (forts.). Verdi av forstegangsomsetning (norsk produksjon til hjemmemarked pluss import) etter SITC og antall representantvarer i SITC-hovedgruppen i engrosprisindeksen Vare- Hoved-gruppe Varebeskrivelse

tor

Revidert indeks Verdi av Antall forstegangs- repre- omsetning sentant-

Promille varer

Gammel indeks Verdi av An forstegangs- repre- omsetning sentant-

Promille varer

KJEMIKALIER 66,2 278 64,3 290

6

9

51

Kjemiske grunnstoffer og forbindelser 52 Mineralsk tjeare og ra kjemikalier av

kull, olje og gass

53

Farge- og garvestoffer

54 Medisinske og farmasoytiske produkter 55 Flyktige oljer og luktestoffer, toalett-

midler, rense- og polermidler 56 Gjodningsstoffer, ikke ra

57

Sprengstoffer

58 Plast, regenerert cellulose og kunst- harpi ks

59 Kjemiske produkter, ikke ellers nevnt BEARBEIDDE VARER, HOVEDSAKELIG GRUPPERT ETTER MATERIALE

61 1m, learvarer og beredte pelsskinn 62 Gummi varer

63 Varer av tre og kork (unntatt nimbler) 64 Papir og papp og varer derav

65 Garn, metervarer og ferdige tekstiler 66 Produkter av ikke-metalliske mineraler . 67 Jern og sta^.!

68 Ikke-jernholdige metaller 69 Arbeider av uedle metaller

MASKINER OG TRANSPORTMIDLER 71 Maskiner, ikke-elektriske

72 Elektriske maskiner, apparater og materiell

73 Transportmidler

FORSKJELLIGE FERDIGVARER 81 Sanit2er-, varme- og lysutstyr 82 Mobler

83 Reiseeffekter, vesker o 1 84 Kizer

85 Skotoy

86 Fotografiske og optiske artikler m.v.

89 Forskjellige ferdigvarer, ikke ellers nevnt

FORSKJELLIGE VARER

22,0 30 20,2 29

0,2 4 0,2 5

5,8 51 8,5 53

5,2 89 4,8 89

5,1 59

5,7 65

4,1 6 2,1 6

1,8 5 1,5 5

16,3 23 15,8 26

5,7

11 5,5 12

178,0 479

^217,7 ⁴⁸⁶

1,8 7 1,6 6

5,1

25 5,9 27

29,5 36 30,7 44

21,7

72

^26,3 ⁸⁵

20,5 87 25,2 90

25,4

51

^24,5 ⁴⁷

23,0 56 41,2 57

13,9 33 19,6 34

37,1 112 42,7 96

159,1 283

157,6

²⁹³

69,9

123

^72,4 ¹¹⁵

51,8 120 54,9 135

37,4 40 30,3 43

107,2 343 95,7 363

4,4 21 4,7 15

20,9 82 19,4 89

1,3

4 1,2 4

25,7 119 24,4

137

5,6

17 5,0 21

9,5 20 7,1 19

39,8 80 33,9 78

3,4 2 4,6 8

90 Forskjellige varer 3,4 2 4,6 8

(17)

16

Tabell 2. Verdi av norsk produksjon (varer til hjemme- og eksportmarked) i oljeutvinning, bergverksdrift, industri og kraftforsyning og antall representantvarer etter mringshovedgruppe i produsentpri s i ndeksen

Nd2ring og N,Irings- nErings- hoved- omrade gruppe

Revidert indeks Verdi av Antall norsk repre- produk- sen- sjon tant- Promille varer

Gammel indeks Verdi av Antall norsk repre- produk- sen- sjon tant- Promille varer 2,3,4 OLJEUTVINNING, BERGVERKSDRIFT, INDUSTRI OG KRAFT-

r

^-OENNING 1 000,0 1 938 1 000,0 2 058

2 OLJEUTVINNING OG BERGVERKSDRIFT 21 Bryting av kull

22 Utvinning av rdolje og naturgass 23 Bryting og utvinning av malm 29 Bergverksdrift ellers

3 INDUSTRI

31 Prod. av mtringsmidler, drikkevarer og tobakk 311)

312) Prod. av mringsmidler 313 Prod. av drikkevarer 314 Prod. av tobakksvarer

32 Prod. av tekstilvarer, bekiedningsvarer, 'Lear og l&rvarer

321 Prod. av tekstilvarer

322 Prod. av kl&r, unntatt skotoy 323 Prod. av leer, leer- og skinnvarer 324 Prod. av skotoy

33 Prod. av trevarer

331 Prod. av trevarer, unntatt mobler og innredninger 332 Prod. av mobler og innredninger av tre

34 Treforedling, grafisk prod. og forlagsvirksomhet 341 Treforedling

342 Grafisk prod. og forlagsvirksomhet 35 Kjem. prod. min.olje, kull, gummi og plast

351 Prod. av kjemiske ravarer 352 Prod. av kjem.-tekn. produkter

353) Jordoljeraff., prod. av olje- og kullprodukter 354)355 Prod. og rep. av gummiprodukter

356 Prod. av plastvarer

36 Prod. av mineralske produkter 361 Prod. av keramiske produkter 362 Prod. av glass og glassvarer

369 Prod. av mineralske produkter ellers 37 Prod. av metaller

371 Prod. av jern, stAl og ferrolegeringer 372 Prod. av ikke-jernhoidige metaller 38 Prod. av verkstedprodukter

381 Prod. av metallvarer 382 Prod. av maskiner

383 Prod. av elektriske apparater og materiell 384 Prod. av transportmidler

385 Tekn. vitensk. instr., opt. - fotoapp^. 39 Industriproduksjon ellers

390 Industriproduksjon ellers 4 KRAFT- OG VANNFORSYNING 41 Kraftforsyning

410 El-, gass- og dampforsyning

161,4 35 30,3 33

0,4 2 0,8 2

146,5 2 10,5 1

6,0 20 9,1 20

8,5 11 9,9 10

751,5 1 770 896,4 1 888

183,0 481 218,4 548

163,1 371 194,2 430

13,1 87 15,5 93

6,8 23 8,7 25

27,9 220 39,9 246

16,9 141 23,0 150

7,9 55 12,1 69

1,6 16 2,3 16

1,5 8 2,5 11

63,3 185 78,1 202

46,9 114 60,1 125

16,4 71 18,0 77

67,6 91 102,9 118

47,4 81 84,4 108

20,2 10 18,5 10

152,8 280 125,1 279

40,6 55 34,7 53

19,0 130 24,0 139

75,5 41 43,3 25

3,0 17 5,1 28

14,7 37 18,0 34

26,1 59 30,5 47

1,4 7 2,0 5

3,9 18 4,2 11

20,8 34 24,3 31

89,5 122 120,7 127

33,4 79 48,0 83

56,1 43 72,7 44

136,5 285 174,9 278

37,4 110 51,2 95

34,7 55 45,9 55

34,4 81 48,1 92

24,7 35 25,4 33

5,3 4 4,3 3

4,8 47 5,9 43

87,1 133 73,3 137

(18)

17

Tabell 3. Representasjonen i engrosprisindeksen Vare- Hoved-

sek- Varebeskrivelse for gruppe

I alt i 100 000 kr

Representasjon 100 000 kr Dekning

(pst.)

0-9 TOTAL 1 713 852 1 260 249 74

0 MATVARER OG LEVENDE DYR 359 835 318 773 89

00 Levende dyr, slaktedyr 32 714 31 481 96

01 Kjott og kjottvarer 66 780 60 242 90

02 Mjolk, smor, ost og egg 65 916 62 726 95

03 Fisk og fiskevarer 44 644 32 013 72

04 Korn og kornvarer 41 631 38 289 92

05 Frukt og gronnsaker 30 828 25 462 83

06 Sukker og sukkervarer 6 696 6 355 95

07 Kaffe, kakao, sjokolade, to og krydder 26 234 23 100 88

08 FOrstoffer 33 838 31 280 92

09 Andre matvarer 10 554 7 825 74

1 DRIKKEVARER OG TOBAKK 35 739 32 050 90

11 Drikkevarer 23 554 20 145 86

12 Tobakk og tobakksvarer 12 185 11 905 98

2 RAVARER, IKKE SPISELIGE, UNNTATT BRENSELSSTOFFER 121 759 81 505 67

21 Huder og skinn, uberedte 1 101 421 38

22 Oljefro, -notter og -kjerner 5 795 5 562 96

23 Rsagummi, ogs& syntetisk og regenerert 1 036 124 12

24 Tommer og trelast 42 313 35 026 83

25 Papirmasse 16 220 11 467 71

26 Tekstilfibrer 2 329 1 465 63

27 Ra gjodningsstoffer og

via

mineraler, unntatt

kull og mineralolje 20 648 10 382 50

28 Malmer 18 800 14 315 76

29 Animalske og vegetabilske rävarer, ikke ellers

nevnt 13 517 2 743 20

3 BRENSELSSTOFFER, BRENSELOLJE OG ELEKTRISK KRAFT

M V 309 809 298 546 96

32 Kull, koks og briketter 8 004 3 939 49

33 Mineralolje og mineraloijeprodukter 168 916 166 579 99

34 Gass 5 349 488 9

35 Elektrisk strom 127 540 127 540 100

4 DYRE- OG PLANTEFETT, VOKS 6 098 4 207 69

41 Dyrefett og -oljer 671 - -

42 Plantefett og -oljer 2 832 2 271 80

43 Bearbeidd dyre- og plantefett, -olje og voks 2 595 1 936 75

(19)

'18

Tabell 3 (forts.). Representasjonen i engrosprisindeksen Vare- Hoved-

sek- Varebeskrivelse

for gruppe I alt i

100 000 kr

Representasjon 100 000 kr Dekning

(pst.)

5 KJEMIKALIER 113 471 77 141 68

51 Kjemiske grunnstoffer og forbindelser 37 704 17 396 46 52 Mineralsk tjmre og ra kjemikalier av kull, olje og

gass 409 409 100

53 Farge- og garvestoffer 10 009 5 930 59

54 Medisinske og farmasoytiske produkter 8 846 7 721 87

55 Flyktige oljer og luktestoffer, toalettmidler,

rense- og polermidler 8 810 7 154 81

56 Gjodningsstoffer, ikke ra 6 990 6 458 92

57 Sprengstoffer 3 055 2 217 73

58 Plast, regenerert cellulose og kunstharpiks 27 950 26 778 96

59 Kjemiske produkter, ikke ellers nevnt 9 698 3 078 32

6 BEARBEIDDE VARER, HOVEDSAKELIG GRUPPERT ETTER

MATERIALE 305 090 183 876 60

61 Lmr, lmrvarer og beredte pelsskinn 3 028 450 15

62 Gummivarer 8 807 5 659 64

63 Varer av tre og kork (unntatt mobler) 50 610 26 574 53

64 Papir og papp og varer derav 37 228 32 022 86

65 Garn, metervarer og ferdige tekstiler 35 102 19 995 57 66 Produkter av ikke-metalliske mineraler 43 613 25 813 59

67 Jern og stal 39 340 33 026 84

68 Ikke-jernholdige metaller 23 755 17 606 74

69 Arbeider av uedle metaller 63 607 22 731 36

7 MASKINER OG TRANSPORTMIDLER 272 613 152 629 56

71 Maskiner, ikke-elektriske 119 817 63 856 53

72 Elektriske maskiner, apparater og materiell 88 761 53 548 60

73 Transportmidler 64 035 35 225 55

8 FORSKJELLIGE FERDIGVARER 183 690 111 422 61

81 Sanitmr-, varme- og lysutstyr 7 544 4 986 66

82 Mobler 35 886 27 699 77

83 Reiseeffekter, vesker o 1 2 232 484 22

84 Klmr 44 029 31 159 71

85 Skotoy 9 565 8 690 91

86 Fotografiske og optiske artikler m v 16 303 6 445 40

89 Forskjellige ferdigvarer, ikke ellers nevnt 68 131 31 959 47

9 FORSKJELLIGE VARER 5 748 100 2

90 Forskjellige varer 5 748 100 2

(20)

19 Tabell 4. Representasjonen i produsentprisindeksen

Nmringog Nmrings- I alt i Representasjon

nmringshoved- 100 000 kr 100 000 kr Dekning

°wade gruppe (pst.)

2,3,4 OLJEUTVINNING, BERGVERKSDRIFT, INDUSTRI OG

KRAFTFORSYNING 1 507 339 1 221 229 81

2 OLJEUTVINNING OG BERGVERKSDRIFT 243 352 240 720 99

21 Bryting av kull 689 689 100

22 Utvinning av rAolje og naturgass 220 782 220 782 100

23 Bryting og utvinning av malm 9 071 8 948 99

29 Bergverksdrift ellers 12 810 10 301 80

3 INDUSTRI 1 132 755 849 404 75

31 Prod. av nmringsmidler, drikkevarer og tobakk 275 757 242 141 88

311)312) Prod. av nmringsmidler 245 860 214 449 87

313 Prod. av drikkevarer 19 689 17 576 89

314 Prod. av tobakksvarer 10 208 10 116 99

32 Prod. av tekstilvarer, bekledningsvarer, lmr og

lmrvarer 42 043 30 497 73

321 Prod. av tekstilvarer 25 508 17 444 68

322 Prod. av klmr, unntatt skotoy 11 952 9 922 83

323 Prod. av lmr, lmr- og skinnvarer 2 367 974 41

324 Prod. av skotoy 2 216 2 157 97

33 Prod. av trevarer 95 434 72 487 76

331 Prod. av trevarer, unnt. mobler og innredninger 70 691 51 060 72 332 Prod. av mobler og innredninger av tre 24 743 21 427 87 34 Treforedling, grafisk prod. og forlagsvirksomhet 101 958 77 051 76

341 Treforedling 71 546 61 037 85

342 Grafisk prod. og forlagsvirksomhet 30 412 16 014 53 35 Kjem. prod. min. olje, kull, gummi og plast 230 317 177 534 77

351 Prod. av kjemiske ravarer 61 222 42 786 70

352 Prod. av kjem.-tekn. produkter 28 618 18 258 64

353) Jordoljeraff., prod. av olje- og kullprod 113 701 96 830 85 354)355 Prod. og rep. av gummiprodukter 4 587 2 931 64

356 Prod. av plastvarer 22 189 16 729 75

36 Prod. av mineralske produkter 39 396 26 815 68

361 Prod. av keramiske produkter 2 160 1 556 72

362 Prod. av glass og glassvarer 5 815 4 945 85

369 Prod. av mineralske produkter ellers 31 421 20 314 65

37 Produksjon av metaller 134 850 119 002 88

371 Prod. av jern, stal og ferrolegeringer 50 326 45 791 91 372 Prod. av ikke-jernholdige metaller 84 524 73 211 87

38 Prod. av verkstedprodukter 205 806 99 257 48

381 Prod. av metallvarer 56 318 25 681 46

382 Prod. av maskiner 52 276 23 495 45

383 Prod. av elektriske app. og materiell 51 962 33 632 65

384 Prod. av transportmidler 37 306 15 711 42

385 Tekn.vitensk. instr., opt.- fotoapp. 7 944 738 9

39 Industriproduksjon ellers 7 194 4 620 64

390 Industriprod. ellers 7 194 4 620 64

4 KRAFT- OG VANNFORSYNING 131 232 131 105 100

41 Kraftforsyning 131 232 131 105 100

410 El-, gass- og dampforsyning 131 232 131 105 100

(21)

I alt

G N

SUIT2)

I alt 0

G N

04 02

G N

N G 01

G N

03

G N N

Frukt og grOnn- saker

05 G Matvarer

Kjott og MiOlk, Fisk og Korn og kjOttvarer smOr, ' ost og egg fiskevarer kornvarer

20

Tabell 5. Engrosprisindeks etter tidligere og ajourfort grunnlag. MAnedlige indekstall for perioden januar 1981 - juli 1982. 1981=100

Vekt

Gj.sn. 1981 ..

1000,0 1000,0 210,5 210,0 33,0 39,0 40,2 38,5 30,2 26,0 27,5 24,3 17,0 18,0 100 100 100 100 100 100 100 100 100 100 100 100 100 100 1981

Januar 96 96 94 94 90 90 91 91 97 98 94 94 94 95

Februar 97 97 95 94 92 92 90 90 98 99 95 94 96 97

Mars 98 98 95 95 94 94 90 90 99 101 96 95 97 99

April 98 98 96 96 96 96 89 89 99 101 101 98 100 100

Mai 99 99 97 96 97 97 89 89 102 101 101 99 99 100

Juni 100 100 99 99 99 99 90 90 101 100 102 102 102 103

Juli 102 102 103 103 102 102 108 107 101 100 103 103 107 108

August 102 102 104 104 103 103 111 111 100 100 103 103 102 101

September 102 102 104 104 105 105 111 111 101 100 101 103 101 99

Oktober 102 102 104 104 106 106 111 111 102 101 102 103 100 99

November 103 103 105 105 108 108 111 111 101 101 103 104 101 100 Desember 102 103 104 105 110 110 110 110 100 99 101 103 101 100 1982

Januar Februar Mars April Mai Juni Juli

104 104 104 104 106 107 106 105 98 97 110 112 102 101 105 105 105 105 108 108 106 104 100 100 111 112 104 103 105 105 105 105 108 108 105 104 101 101 111 112 106 105 104 104 105 105 105 106 105 103 102 101 112 114 108 108 104 104 104 105 105 105 104 103 101 100 112 114 107 107 104 105 105 105 105 105 105 104 101 100 113 114 110 109 106 106 109 109 107 107 121 116 101 100 117 118 118 117

Matvarer (forts.) Drikkevarer og tobakk Ravarer, ikke spiselige, unntatt brenselsstoffer I alt

Kaffe, Sukkerog kakao,

sukker- sjokolade, FOrstoffer varer to og

krydder

Tobakk og tobakksvarer Drikke-

varer I alt Tomer og

trelast

SITC2)

₀₆ ₀₇

08 1 11 12 2 24

G N G N G N G N G N G N G N G N

Vekt 6,6 3,9 12,2 15,3 21,4 19,7 20,8 20,8 12,8 13,7 8,0 7,1 94,9 71,0 30,9 24,7 Gj.sn. 1981 .. 100 100 100 100 100 100 100 100 100 100 100 100 100 100 100 100 1 9 8 1

Januar 120 114 99 100 93 93 98 98 97 97 100 100 95 96 97 97

Februar 115 110 100 100 93 93 98 98 97 97 100 100 97 98 99 99

Mars 109 106 100 101 93 93 98 98 98 97 100 100 97 98 100 100

April 106 104 100 100 93 93 99 98 98 98 100 100 98 98 99 100

Mai 102 101 100 100 94 94 99 99 99 99 100 100 99 99 99 100

Juni 102 101 100 100 105 105 100 100 100 100 100 100 100 100 99 100 Juli 100 101 100 100 105 105 101 101 101 101 100 100 102 102 99 99 August 95 97 101 100 105 105 101 101 102 102 100 100 103 102 100 100 September 91 94 100 100 105 105 101 101 102 102 100 100 104 104 102 101 Oktober 87 91 100 99 105 105 101 102 102 102 100 100 101 101 102 101 November 86 90 100 99 105 105 101 102 102 102 101 101 102 102 102 101 Desember 87 91 101 101 105 104 102 102 102 102 101 101 101 101 102 101 1982

Januar 88 92 105 104 105 104 113 112 110 109 117 117 103 102 102 102 Februar 88 92 105 105 105 104 113 112 110 109 117 117 103 102 102 102 Mars 87 92 106 107 103 103 113 112 110 109 117 117 102 102 102 102 April 87 92 107 108 103 103 113 112 110 109 117 117 101 101 102 102 Mai 87 92 107 108 104 104 114 113 112 111 117 117 103 103 102 102 Juni 87 92 106 107 103 104 115 114 113 112 118 118 103 103 102 102 Juli 87 92 107 107 104 104 115 115 114 113 118 118 103 104 102 102

1) Fra januar 1981 er vektene basert

pa

forstegangsomsetning innenlands i 1979.

2) Innenfor de enkelte SITC-sektorene (en-siffergruppene) er ikke alle hovedgruppene (to-siffergruppene) tatt med.

(22)

Tekstil- f i brer Papirmasse

21

Tabell 5 (forts.). Engrosprisindeks etter tidligere og ajourfort grunnlag. Manedlige indekstall for perioden januar 1981 - juli 1982. 1981=100

Uvarer, ikke spiselige, unntatt brenselsstoffer (forts.)

Ra

gjOdn.- stoffer og ra mineraler, unnt. kull og min.- olje

Brenselsstoffer, brenselolje og elektrisk kraft

Raolje, koks og

briketter Kull,

mineral- strum mineral-

olje og Elektrisk oljepro-

dukter Malmer I alt

28 3 32 33

SITC 2) 25

G N

26 27

G N G N G N G N G N

35

G N G N

70,2 98,5 53,2 74,4 Vekt

Gj.sn. 1981 1 9 8 1 Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember 1982 Januar Februar Mars April Mai Juni Juli

15,8 9,4 2,0 1,4 12,8 12,0 17,9 11,0 128,6 180,7 4,9 4,7 100 100 100 100 100 100 100 100 100

97 97 95 96 95 95 93 93 95 95 98 99 95 96 96 97 95 95 97 97 98 99 96 96 97 98 93 94 99 99 99 99 96 96 98 98 95 95 100 100 100 100 97 97 99 99 96 96 100 100 100 100 101 101 100 100 102 102 101 101 101 101 103 104 102 102 105 105 102 102 102 101 104 104 102 102 106 106 101 101 102 101 103 103 102 102 114 114 101 101 101 101 103 103 102 102 100 100 101 101 102 102 103 103 103 103 103 102 103 102 101 101 103 102 103 103 99 99 102 102

101 101 102 102 107 107 104 103 105 107 101 101 102 103 108 108 103 102 105 106 102 101 104 103 108 108 101 100 104 106 102 101 103 103 108 108 93 94 101 103 102 101 103 103 108 108 103 103 98 101 102 101 103 103 108 108 104 104 101 104 101 102 102 103 109 109 103 103 105 107

95 97 98 101 100 100 100 101 102 102 102 102

95 98 98 101 100 100 100 101 102 102 102 102

103 102 103 97 97 100 100

102 102 102 98 98 101 100

93 96 99 100 101 102 103 101 101 100 103 101

93 95 99 100 101 102 103 101 101 100 103 102

97 98 98 98 98 98 102 102 102 102 102 102

98 99 99 99 99 99 101 101 101 101 101 101

103 102 100 96 92 96 100

103 102 101 97 93 97 101

112 112 113 113 113 113 118

1,12 112 113 113 113 113 117 100 100 100 100 100 100 100

(23)

22

Tabell 5 (forts.). Engrosprisindeks etter tidligere og ajourfort grunnlag. MAnedlige indekstall for perioden januar 1981 - juli 1982. 1981=100

Kjemikalier

Kjem. Kosmetikk, Plast,

grunn- Farge- og rense- og Gjodnings- regenerert og forstoffer midler ikke ra og kunst-

bindelser m.v. harpiks

SITC 2) 4 5 51 53 54 55 56 58

G N G N G N G N G N G N G N G N

Vekt 5,3 3,6 64,3 66,2

20,2 22,0

^{8,5 5,8} ^{4,8 5,2} ^{5,7 5,1} 2,1 4,1 15,8 16,3 Gj.sn. 1981 100 100 100 100 100 100 100 100 100 100 100 100 100 100 100 100 1981

Januar 97 98 97 97 94 95 96 97 96 97 98 98 94 94

102

¹⁰²

Februar 98 99 98 98 94 96 97 97 96 97 98 98 94 94 103 103

Mars 98 99 98 98 95 96 99 99 100 100 99 99 97 95 101 101

April 98 98 98 98 95 96 99 99 100 100 99 99 97 95 99 99

Mai 99 99 99 99 99 99 101 100 100 100 99 99 97 95 99 99

Juni 99 99 100 100 101 100 101 101 100 100 100 100 99 96 99 99 Juli 101 100 102 102 104 103 101 101 100 100 100 100 104 105 100 100 August 102 101

102 102

¹⁰⁴ ¹⁰⁴ ^{101 101} ^{100 100} ^{100 100} ^{104 105} 99 99 September 103 103

102 102

¹⁰⁵ 104 101 101

102

¹⁰² ¹⁰¹ ¹⁰¹ ^{103 105} ⁹⁹ 99 Oktober

102 101

¹⁰² ¹⁰² ¹⁰⁵ 104 101 101 102 102 101 101 104 105 99 100 November

102 102

102 102 102 102 101

102 102 102 102

¹⁰³ ^{104 105} 10U 100 Desember

102

¹⁰²

102 102 102

¹⁰²

102

¹⁰² ^{102 102} ^{103 103} 104 105 99 99 1 9 8 2

Januar 103 102 101 101 100 100 103 103 103 102 104 104 105 106 99 99

Februar 102 102 102 102 100 100 107 106 103 103 104 104 105 106 99 99 Mars 102 102 103 103 100 100 107 107 111 110 105 105 105

106

⁹⁹ ⁹⁹ April 102 102 102

102

⁹⁹ ¹⁰⁰ ^{107 107} ¹¹¹ ¹¹⁰ ¹⁰⁶106 105 105 97 97

Mai 102 102 102 102 99 100 107 107 111 110 106 106 105 105 97 97

Juni 100 100 102 102 98 99 107 107 111 110 106 107 105 106 97 98

Juli 102 101 102 102 97 99 107 107 111 110 107 107 107 111 98 97

Dyre- og plante-

fett, voks I alt stoffer garve- vaske- stoffer, cellulose

Medisiner og farmasoytiske produkter

(24)

23

SITC 2) 6 62 63 64 65 66 67

G N G N G N G N G N G N G N

Vekt 217,7 178,0 5,9 5,1 30,7 29,5 26,3 21,7 25,2 20,5 24,5 25,4 41,2 23,0

Gj.sn. 1981 100 100 100 100 100 100 100 100 100 100 100 100 100 100 1 9 8 1

Januar 97 97 97 97 98 98 96 96 97 98 96 96 97 96

Februar 97 97 97 97 98 98 96 96 98 98 97 97 97 96

Mars 98 98 98 98 99 99 96 97 98 98 97 97 97 96

April 99 99 99 99 99 99 98 97 99 99 100 100 96 95

Mai 99 99 100 100 100 99 99 99 99 99 100 100 98 97

Juni 100 100 100 101 100 100 101 100 99 99 101 101 99 99

Juli 100 100 101 101 100 100 101 101 101 101 101 101 99 99

August 101 101 101 101 101 101 102 102 102 101 102 102 99 100 September 102 102 101 101 101 101 102 102 102 102 102 102 101 101

Oktober 102 102 102 101 101 101 103 103 102 102 102 102 103 105

November 103 103 102 102 102 102 104 104 102 102 102 102 107 107 Desember 103 103 103 102 101 102 104 104 102 102 102 102 109 109 1 9 8 2

Januar 105 105 101 101 105 105 105 105 104 104 103 104 110 111

Februar 106 105 103 102 106 106 105 105 106 105 104 105 113 112

Mars 106 106 103 102 106 106 105 105 106 106 104 105 115 113

April 106 106 103 103 106 106 105 105 106 106 105 106 114 113

Mai 107 106 102 102 106 106 106 105 106 106 105 106 114 113

Juni 106 106 103 102 106 106 106 105 106 106 105 106 113 114

Juli 107 107 103 103 107 108 105 105 107 106 105 106 114 114

Bearbeidde varer, hovedsakelig gruppert etter materiale Varer avGarn,tre og Papir, metervarer Produksjon

Gummi- papp og av ikke- Jern og

varer

I alt varer kork mobler) (unnt. derav ogferdigetekstiler metalliske mineraler stAl

(25)

24

Bearbeidde varer, hovedsakelig gruppert etter

materiale (forts.) Maskiner og transportmidler

Elektr.

Ikke jern- Jern- ogMaskiner, Transport-

holdige metall- I alt ikke- mask.,

apparater midler

metaller varer elektriske og

materiel 1

SITC2) 68 69 7 71 72 73

G N G N G N G N G N G N

Vekt 19,6 13,9 42,7 37,1 157,6 159,1 72,4 69,9 54,9 51,8 30,3 37,4

Gj.sn. 1981 100 100 100 100 100 100 100 100 100 100 100 100

1 9 8 1

Januar 100 100 97 97 98 98 98 98 97 98 99 99

Februar 98 98 98 98 99 99 98 98 99 99 99 99

Mars 98 98 99 99 99 99 99 99 99 100 99 99

April 98 99 99 99 99 99 99 99 99 100 99 99

Mai 98 99 100 100 99 99 99 99 99 100 99 99

Juni 99 100 100 100 99 99 99 99 100 100 99 99

Juli 101 100 100 100 101 101 101 101 101 100 100 100

August 103 102 101 100 101 101 101 101 101 101 100 100

September 106 105 101 101 101 101 101 101 101 101 101 101

Oktober 100 101 101 101

102 101 102 102 101 101 102 102

November 100 100 102 102 102 102 102

102 101 101 102 102

Desember 99 99

102 103 102 101 102

¹⁰² ¹⁰¹ ¹⁰¹ ¹⁰² ¹⁰²

1 9 8

2

Januar 98 98 104 104 103 102 103 102 103 102 103 103

Februar 98 98 106 105 103

102 103

¹⁰³ ¹⁰³ ¹⁰² ¹⁰³ ¹⁰³

Mars 96 97 107 107 103 103 104 103 103 102 102 102

April 96 97 107 107 104 103 104 104 104 102

102

¹⁰²

Mai 97 98 107 107 104 103 105 104 104 102 102 102

Juni 96 96 108 108 104 103 105 105 104

102

¹⁰³ ¹⁰³

Juli 97 98 108 108 104 104 105 105 105 103 102 103

(26)

25

Tabell 5 (forts.). Engrosprisindeks etter tidligere og ajourfort grunniag. Mnedlige indekstall for perioden januar 1981 - juli 1982. 1981=100

Forskjellige ferdigvarer Engrosprisindeks etter anvendelse Vare-

I alt Mobler Kl,Tr Skotoy Konsum Inve- innsats

stering i bygg og anlegg

SITC

21

8 82 84 85

GNGNGNGNG N G N G N

Vekt 95,7 107,2 19,4 20,9 24,4 25,7 5,0 5,6 226,6 252,2 81,7 91,5 102,3 104,1 Gj.sn. 1981 100 100 100 100 100 100 100 100 100 100 100 100 100 100 1 9 8 1

Januar 98 98 97 98 98 98 98 99 96 97 98 98 97 97

Februar 99 99 98 98 98 98 98 99 97 97 99 99 98 98

Mars 99 99 99 99 98 99 99 99 98 98 99 99 98 99

April 99 99 99 99 99 100 99 99 98 99 99 99 99 99

Mai 99 99 100 100 99 100 99 99 98 99 99 99 100 100

Juni 100 100 100 100 100 100 100 100 99 99 99 100 100 100

Juli 101 101 100 101 101 100 100 100 102 101 101 100 101 100

August 101 101 101 101 101 101 101 101 102 102 101 101 101 101

September 101 101 101 101 101 101 101 101 102 102 101 101 101 101

Oktober 101 101 102 101 101 102 101 101 102 102 101 101 102 102

November 102 102 101 101 102 102 102 102 103 103 102 102 102 102

Desember 102 101 101 101 102 102 102 102 103 103 101 101 102 102

1982

Januar 104 104 106 106 103 102 103 102 106 106 103 102 104 104

Februar 105 105 108 108 104

103 103

¹⁰² ¹⁰⁶ ¹⁰⁶ ¹⁰³

103 105

¹⁰⁵

Mars 106 105 108 109 104

103 103

¹⁰² ¹⁰⁷ ¹⁰⁷ ¹⁰⁴

103 105 105

April 106 105 108 109 104

103 104

¹⁰² ¹⁰⁶ ¹⁰⁶ ¹⁰⁴ ¹⁰⁴ ¹⁰⁶ ¹⁰⁶

Mai 106 106 109 109 105

103 104

¹⁰² ¹⁰⁶ ¹⁰⁶ ¹⁰⁴ ¹⁰⁴ ¹⁰⁶ ¹⁰⁶

Juni 105 105 109 109 105 104 104 102 107 107 104 104 106 106

Juli 105 106 109 109 105

104 105 103 110

¹⁰⁹ ¹⁰⁴ ¹⁰⁴ ¹⁰⁷ ¹⁰⁷

(27)

26

Tabell 6. Engrosprisindeks. MAnedlige indekstall for perioden januar 1981 - august 1982 og Arlige indekstall for perioden 1961-1981. 1981 = 100

Matvarer Drikkevarer og tobakk

Kaffe,

Kjott Mjolk, Fisk Korn Frukt Sukker kakao, FOr- Tobakk I alt I alt og kjott- ost og fiske- korn- gronn- sukker- lade,smor og og og og sjoko- stof- I altfer Drikkevarer - og tobakks--

varer egg varer varer saker varer to og varer

krydder - _1)

SI IL .. 0 01 02 03 04 05 06 07 08 1 11 12

Vekt

2)0

/00 1000,0 210,0 39,0 38,5 26,0 24,3 18,0 3,9 •15,3 19,7 20,8 13,7 7,1

1961 4044

31 30 30 33 23 35 31 24 30 27 33 32 33

1962

⁴⁰⁴⁴

32 31 31 35 24 37 35 24 29 28 34 34 34

1903

⁴⁴⁴⁴

32 32 31 34 25 37 38 34 30 29 36 34 37

1904

^4.44

34 34 32 37 27 39 35 47 34 31 38 37 37

1965

^.444

34 35 33 38 29 39 39 28 33 32 38 37 37

1960

^4•••

35 35 34 40 31 39 39 23 32 32 39 38 39

1967

⁴⁴⁴⁴

36 36 37 42 28 40 39 24 32 32 40 40 41

19133

⁴⁴⁴

36 37 39 42 25 42 40 23 34 35 40 40 41

196'j • •••

37 38 41 43

25

43 42 27 36 37 42 42 41

1970 .444

40 41 43 45 31 44 44 31 39 40 43 43 42

1971 . .4

41 44 45 48 41 46 44 34 38 42 48 46 48

1972 .... 43 46 48 50 44 47 48 45 39 43 48 47 49

1973

^44d4

46 49 49 50 46 51 53 53 44 50 52 50 54

1974

^...d

55 55 44 53

⁵⁹

62

⁵⁷ ¹⁰⁷ ^{48 •}

57 55 53 55

1975

^....

60 61 51 63

⁵⁵

65 65 142 52 66 62 63 59

1976

^.4.4

65 66 58 71 61 69 73 '82 66 70 67 68 65

1977

^4.ed

69 71 63 72 67 71 77 57 100 75 71 74 67

1976

^....II

72 74 69 76 70 75 78 55 96 79 78 80 76

1979

^...Ad

78 78 73 80 75 78 84 63 96 81 79 81 77

1980 ... 90 87 79 88 88 85 90 99 102 90 83 85 80

19b1 . . . . 100 100 100 100 100 100 100 100 100 100 100 100 100

Jan.-dug.

1981 ed04 99 98 97 95 100 98 100 104 100 98 99 99 100

1962 .. • • 105 106 107 107 100

¹¹⁴

107 92 107 104 113 111 118

1 9 8 1

januar .. 96 94 90 91 98 94 95 114 100 93 98 97 100

FebruAr , 97

94 92 90 99 94 97 110 100 93 98 97 100

Mars .... 98 95 94 90 101 95 99 106 101 93 98 97 100

April ... 98 96 96 89 101 98 100 104 100 93 98 98 100

Mdl

99 96 97 89 101 99 100 101 100 94 99 99 100

Juni . . . 100 99 99 90

¹⁰⁰ ¹⁰² ¹⁰³ ¹⁰¹ ¹⁰⁰ ¹⁰⁵ ¹⁰⁰ ¹⁰⁰ ¹⁰⁰

Juli 102 103

102

¹⁰⁷ ¹⁰⁰ 103

108 101 100 105 101 101 100

August 102 104 103 111 100

103 101 97

¹⁰⁰ ¹⁰⁵ ¹⁰¹ ¹⁰² ¹⁰⁰

September 102 104 105 111 100 103

99 94

¹⁰⁰ ¹⁰⁵ ¹⁰¹

102 100

Oktohr . 102 104 106 111 101 103

99 91 99 105 102 102 100

Novoliber 103 105 108 111 101 104 100

90 99

¹⁰⁵

102 102 101

December 103 105 110 110

99

¹⁰³ ¹⁰⁰

91 101 104 102 102 101

1 9 8 2

Jdnudr .. 104 104

107 105 97 112 101 92

¹⁰⁴ ¹⁰⁴ ¹¹² ¹⁰⁹ ¹¹⁷

Fehrudr . 105 105 108 104 100 112 103

92

¹⁰⁵ ¹⁰⁴ ¹¹² ¹⁰⁹

117

Mdrs .... 105 105

108 104 101 112 105 92 107 103 112 109 117

April ... 104

105

¹⁰⁶ 103 101

114 108 92 108 103 112 109 117

mu] 104 105 105

103 100 114

¹⁰⁷

92 108 104 113 111 117

Juri .

^..,

105 105 105 104 100 114 109 92 107 104 114 112 118

Jult 106 109

¹⁰⁷ ¹¹⁶ ¹⁰⁰

118 117 92 107 104 115 113 118

August 107 110 110 118 101 118

¹⁰⁹ ⁹² ¹⁰⁸

106

¹¹⁶

114 120

1) In►onfor

de enkelte SITC-sektorene (en-siffergruppene)

er ikke alle hovedgruppene (to^-siffergruppene) tatt 2) ird januar

1981 er vektene basert pa

forstegansomsetning innenlands i

1979.

(28)

27

Tabell 6 (forts.). Engrosprisindeks. Manedlige indekstall for perioden januar 1981- august 1982 og Arlige indekstall for perioden 1961-1981. 1981 = 100

RAvarer, ikke spiselige,

unntatt brenselsstoffer Brenseisstoffer, brense1olje oQ_ elektrisk kraft RA

gjodn.- stoffer

Tommer og rS

I

alt og Papir- Tek-stil- mine- tre- masse fibrer raler,'

last unnt.

kull og min.- olje

Kull, koks Malmer I alt og

briketter

RAolje, mineraloljer og mineral- oljepro- dukter

Dy re - Elek- plante-og trisk fett strum voks

SITC 1) 2 24 25 26 27 28 3 32 33

Vekt2) 0/00 71,0 24,7 9,4 1,4 12,0 11,0 180,7 4,7 98,5

1961 36 36 40 50 31 34 17 13 13

1962 36 36 38 50 31 35 17 13 12

1963 36 36 38 52 31 34 17 14 12

1964 38 37 40 53 32 35 18 16 12

1965 39 40 42 52 32 36 17 17 12

1966 39 39 42 50 33 35 17 18 12

1967 39 39 41 48 33 38 19 18 12

1968 38 36 40 47 33 40 19 19 12

1969 40 37 42 46 35 45 19 19 12

1070 45 40 48 47 37 54 20 23 12

1971 47 43 50 48 40 55 22 26 15

1972 46 42 49 52 41 55 22 28 15

1973 49 45 51 61 43 55 24 29 16

1974 61 54 74 68 58 63 34 33 31

1975 70 67 97 62 63 67 38 39 32

1916 75 72 97 67 65 73 42 45 36

1977 77 78 88 70 68 72 47 49 38

1978 73 76 80 73 71 57 50 50 39

197'9 80 78 84 82 78 73 60 61 52

1980 90 90 93 92 89 90 83 85 81

1981 100 100 100 100 100 100 100 100 100

28 37 28 31 29 34 30 43 30 47 30 44 33 36 35 31 35 33 35 50 35 50 39 42 40 53 40 82 52 66 56 66 66 77 74 82 79 88 87 89 100 100

35 4

74,4 3,6

Jan.-dug 1981 1982

99 99 99 99 99 98 99 99 99

103 102 101 103 108 102 106 101 100 99 99

114 102

1 9 8 1

Januar 96 97 97 96 95 93 95 95 93 98 98

Februar 98 99 99 96 97 95 97 98 95 99 99

Mars 98 100 99 96 98 94 99 98 99 99 99

April 98 100 99 96 98 95 100 101 100 99 98

Mai 99 100 100 97 99 96 100 100 101 99 99

Juni 100 100 100 101 100 102 101 100 102 99 99

juli 102 99 101 104 102 105 102 100 103 101 100

August 102 100 101 104 102 106 101 101 101 101 101

September 104 101 101 103 102 114 101 102 101 101 103

Oktober 101 101 101 103 102 100 101 102 100 101 101

4piemher 102 101 102 103 103 102 102 102 103 101 102

De.eihi.A.T 101 101 101 102 103 99 102 102 102 101 102

1 9 8 2

Jdnuar 102 102 101 102 107 103 107 102 103 112 102

FeUruar 102 102 101 103 108 102 106 102 102 112 102

ikirs 102 102 101 103 108 100 106 102 101 113 102

April 101 102 101 103 108 94 103 98 97 113 102

Mai 103 102 101 103 108 103 101 98 93 113 102

Juni 103 102 101 103 108 104 104 101 97 113 100

Juli 104 102 102 103 109 103 107 100 101 117 101

AuyLvA

¹⁰⁴ ¹⁰² ¹⁰² ¹⁰³ ¹¹⁰ ¹⁰⁴ ¹¹⁰ ¹⁰¹ ¹⁰⁵ ¹¹⁸ ¹⁰²

2) 'be note 2, side 26.