MEDDELELSER FRA VEGDIREKT0REN

I (

MEDDELELSER ^FRA VEGDIREKT0REN

NR. 3

Steinknusere. - Sjabloner for vertikalkurver. - Isachsens tømmer­

lasteapparat for biler. - Kjørebane med asff!lt- og grusdekke. - Hovedrengjøring i naturen langs våre veger. - Morr Gasverket. - Innskrenking av gjerdeholdet. - Bilfolket og vegbyggingen i Dan­

m^ark. - Pass på bilgummien! - En liten orientering om bilfor­

sikring. - Trafikkulturen skal reises igjen. - Fra bilrutetrafikkens

MARS 1945 barndom. - Mindre meddelelser. - Litteratur. - Rettelse.

-

STEINKNUSERE

Ved overingenior T. Bjorum.

fra omkring århundreski.ftet da de første steinknusere levere et prod�1kt av kori1størrelse 0-20 mm (Ø huller) ble anskaffet til vegvesenet og fram til 30-årene, b:le ·når maskeåpn'in,gen i duken er 16 mm.

knuserne så å si utelukkende 1brukt bil framstilling av Ønskes større steinstørrelser kan nedre kjeftespalte pukk. ^0cr liknende grovt m^ater·i^ale. .Oe anvendte stein- gjøres stør-re og en kan bruke større bevegelse på kjeven krmsere"'var alle kjeve-knusere, konstruert for grov-knusing. for å øke produksjonen. Av den grunn bør anvendes De ecrnet seg derfor godt for det arbeid de dengan,g dobbeltsporet lagerp^anne som vist på fig. 2.

•ble s�tt til.

I de seinere år er det imidlertid stadig blitt større og størr^e behov for finkornige materialer og det anvendes

<ler,for mer og mer sorterere som fører overstø^rrelsen tilbake Hl steinknuseren sLik at steinen sirkulerer inntil d^en blir -n^edknust og passere^r sorterduken. Det er imid­

ler·tid i veg�esen�t. fremdeles . ne�ten u.teluk�en�e grov­

-knuser^e til drspos1sJon og for a gJøre drsse tJenlrgere for finknusing fo^rsynes de !Ded huede kjeveplater som gir en len,gere tyggeflate f�r f.tngodset og således letter produk­

sjon^en av dette. 1KJevens ,bevegelse nedentil er dog noe (som regel 10-12 mm) -og selv med buecle plater er stor lik knuser uhens,i•ktsmessig for framsti'lling av grus en ⁵0rtering under 30 mm.

av Asnvendes en slik knuser litkevel til knusing av finere ter,iale må �jevene . sammenstilles mer og den store m·a els^e av �Jeven grr da �n ster.k sa1!1�enpakking ^av bevegt nedentil for hve1: ty�grng hv1_l·ket. 1,gien øker kratt­

godseu,ket og gir stor slitasie nedentil pa •knuseplatene og forbr . 11,nuserens lagre, trykkplater m. v. Framstilling på stei·�in•grus på denne måte er derfor uøkonomisk. En av rna: er de.t også at den �terke sa!11menstilling av kjef­

u·l^erl1P d^e buede plate.ne gir stor vmkel . m.ello�1 kjevene ten oi1 sl,ik at rund stern lett slynges opp 1,gJen til fare for -oven ti

mat�for b�\nt er det to typer av Vil e ke knusere med liten bevegelse av kJeven nedentil. ^re� anvende kjevek�usere til finknusin�, bør en der-·kjevekn,�sere, �emlig pendel­

Sorn J o" rot^asjonsknusere. ForskJellen ¹ konstruksjon knus�^r:ernåt^e vi·[ fra'mg,å av fi.g. 1 og 2. �om det sees er og vir Isen av den bevegelige plate he111mot den faste b^eve�^e ederst og minst øverst hos pendel·knuserne, mens størs J.d�t ^er motsatt hos rotasjonsknuserne. . . forhotte gjør rotasjonsknuserne bedre egnet til fmknu-. Oe arbei·d da den forholdsv,is lille ·bevegelse av -kjeven srndgs

til gjør at kjevene kan sammenstilles betydelig mer ne enenn P"" _.,, en pendelknuser uten at sammenpakkingen blir for stor.

Et,ter er.farmger fra utlandet bør forholdet:

,Kjevens bevegelse ved' maks. åpn,ing av utløpsspal.ten < utløpet = 0 3

,tt,ar man en, nedre spalteåpning på 20 mm kan a_ltså

·^even ne,dentil beve,ge seg 6 mm henimot den !ast� kJeve ,klen at sammenpakkinger.1 ,blir f01: stor o� .påkJe1111m.g og

�r-afttap for høye. Erfaringsmessig oppnar en ma�s1mal-

wdu•ksjon· når stø^rste nedre spalteåpning settes lik �en

�teinstørrels� som ønskes eller 1 ,25 x den maskeåpmngsom br.ukes ^I sorter,dutken når tilbakeføring anvendes.

• ·Føigeli,g vi'l en ved :W mm spalteå•pn,ing passende kunne

I ^.

e�·v�t:I.Je °'."

' l,,re9eli9 ,VMs

F/g.L r'endelknvser 6rov.4-nu.ser

rig . .3. //alseknLJser

f

^{' '} Oc,,�gel.se oy

\l 6"9,,,9 ,t, .. ��

Ft'g. 2. Ro!as.1onsknuser.

Gronvlalor

Fiq. 4. Slagknu.ser med /a.s!e hammere

.Ved framstilling av finkornige mater,ialer må knuse­

rens utløpsspalt-e være trang. Kapasiteten blir da 1iten A":' den grunn bør kjevebredden være stor. En sto; kJevebsammenpaknmgen nederst i kje,fterr. av en r_ekke. fa�torer. Størst mlle spiller størrelsen avn�dre kJefteakJeveplatens form, steinens art ;ærlaget osv. spiller e�stor rolle. Yteevnen er foruten av kjefte'bredden ogs·å avheng^redde _fordele·pnrng (spalteåpnin^r og,så massen ' ,g) men også maskintype •bedre og motarbe1-cter .,i,g

·net e^r denf.o: vanskelig å angi en bestemt yteevne

ren etter erfann�er i venus ,gv�senet ,kan en for rotasjons�

0er so.� en m1_dlere verdi regne med en ka,pasitet på ca . ,⁵ m pr. hme l_)L 10 0 mm kjeve.bredde når, en ,bruker _sorterer med t-rn'.·kievebredde vil således yte ca. 2 m3 pr. time undedisse forhold. ^aske 1 sortereren. En rotasjonsknuser med· lbakefø11i·ng og duk med 16 mm400 mm^r

�-or grusknusing er i utlandet framstillet s,pesielle ma­

. sk1ner. :En oversikt over en del sådanne er gitt i �Med-

28 MEDDELELSER FRA VEGDIREKTØREN Nr. 3 -¹⁹⁴⁵ delelser fra Ve.gd,irektøren» 1927, side 173 m. fl. Siden

den tid er utviklingen i retnfog ^av f.inkn�sing fort.sat!

og en har derfor trodd a_t det vil væ:e av mteress.e a g.1 en oversikt ^over de maskmtyper som I dag menes a være a/ betydning for vegvesenet og de e�faringer som fore­

ligger. Disse knusere vil derfor bl! ganske kort b�­

skrevet. De ste,instørrelser som i denne forbinde·lse bhr nevnt re-f·ererer seg til runde huller som svarer til 1,25 X firkantede huller.

1. Valseknusere. Fig. 3.

Valsekn,useren lbestår av to valser som roterer mot hver­

andre.

,Mat.ingen må skje fra forknuse·r og produ,ktet fra denne ledes inn mellom valsene og nedkn,uses til den ønskede størrelse som reguleres ved at valsene flyttes nærmere el,ler lengere fra 'hverandre. Valseiknusere av de stør­

relser det kan bli tale om å bruke i vegvesenet egner seg bare for framstiHing av finkornig materiale under 10 mm kornstørrelse og det antas derfor at · de vil f.å liten an­

vendelse i vegvesenet.

2. Slagknusere. Fig. 4.

Slag.knuserne består ^av en roterende aksel forsynt med radiellt stående armer som er forsynt med faste eller bevegel,ige hammere. ·I sistnevnte tilfelle benevnes de gjerne hammerknusere. Hammeren er omgitt av en kraftig kappe foret med niflede slifeplater. K_nusingen foregår derved at godset i matningsåpningen blir grepet av hammerene og kraftig slynget mot sliteplatene. Ma­

terialet føres under tiltagende nedk11usi·ng i si,kⁱk-sa•kk framover i rotasjonsretningen.

tSlagknuserne bør ikke brukes til sterk nedknusing, men vesentlig til korrJgering av steinen fra en forknuser. På gr.unn av de mange sla,g steinen blir utsatt for vil skarpe kanter �tgående gods bl,ir mer sprekikJfritt og 'kubisk enn det innmatede. •bli slått vekk o,g sprekker b^rutt opp slik at det . iSlagknuseren har stor kapasitet og vekten er forihol<ls­

v1s lav ..

3. Skiveknusere. Fig. 5. /

S�·iveknuser-e (tallerkenknusere) brukes til finknusing i forbrndel�e med forknuser. Gjennom en innmatni·ngstraktfø�es sternen f�a fonknuser inn mel'lom to sirkelrunde, sk_,alforme�e skiver eller knuseplater. !Skivene er festet samme hastighet. Den ene skive får dessuten en fram­pa Ofs tiVbakegående bevegelse mot den annen. Dette 'be­virker knusing av steinen, mens rotasjonen bevirker at den knuste stein blir slynget ut. ,De sJ<:ive1knusere som egner seg for vegvesenets bruk ^hver sm. aksel, en innre og en yttre, som roterer med

mates gjerne med ca. 50 mm stein og maksimalstørrelsen av utgangsproduktet kan passende reguleres mellom 10og 25 mm.

Skiveknuserne har stor kaipasitet, er for:holdsvis lette av ve•knuser som forknuser. kt og egner seg godt som ettenknuser med en kjeve­

Fig. 5. Skiveknuser (Svedala).

4. Granulator. Fig. 2.

Rotasjonsknuser innrettet som etterknuser og kon­

str.uert for levering av· maskin,grus benevnes gjerne gra­

nulat-or. For å gi granulatoren bilfredsstillende produk­

sjonsevne er kjeften bred. Til vegvesenets bruk vil en kjeftebredde på 600-800 mm være passende. lnnmat­

ninO"sgapet bør være 100---,110 mm.

, Granulatorene kan levere maskingrus ned til en mak­

simalstørrelse på ca. 15 mm når sorterer med tilbake­

føring av overstørrelse benyttes.

5. Finknusere.

Disse knusere er konstruert på liknende måte som Granulatorene. For å kunne utføre knusingen i et trinn uten forkm1ser er innmatningsgapet gitt en størrelse på 1•80 a 200 mm. iDen maskingr,us som leveres kan bringes ned til ca. 18 mm maksimalstørrelse når sorterer med til­

bakeføring benyttes. For vegvesenets bmk vil en kjefte­

bredde på 500:---600 mm være passende.

6. Grovknusere.

Disse utføres både som pendelknusere og som rota­

sjonsknusere og er så_ vel kjent i vegvesenet at en be­

skrivelse er unødvendig.

Det er i de seinere år også bl,i.tt spørsmål om å fram­

stille mest mulig kubisk eller såkalt korrio-ert ste-in for overflatebehandling ^av vegdekker. Som"' nevnt foran under slagknuserne blir forme1; mer kubisk derved at skarpe ,kanter slåes ^av under steinens korrigering eller nedrknusing. I en slagknuser vil stein ^av alle størrelser 1bl,i slyn,get mot sliteplatene og få slått av kantene. All stein som passerer en slagknuser bl,ir derfor til en ^viss grad korrigert. •I en kjeveknuser vil sternen av størrelse omtr. . . ent som , den nedre spalteåpning være mest utsatt for korri·ger1ng, da det er disse steiner som fortrinsvis blir utsatt for tygging under sirkulasj-on�n mel.lom sorteren og knuser.en . Det mest kubiske materiale fonner en derfor omkring maksimalstørrelsen, mens fl.isigheten ti_ltar med. S)'.nkende steinstørrelse. Ønsker en derfor korrigert stem ^I sorte­

ring 16--20 mm må den·n� størrelse sorteres ut fra mask-ing.rus 0-20 m!Jl og . (kke fra f. eⁱks. _0--30 m1!1.

'i sistnevnte tilfolle vil nemh,g den best. korngerte stem be1,inne seg mellom 20 o.g �O mm. Knuseplatenes form er også av bet;yd�in,g i e�. kjeveknuser^_. Par�llelle tyg�e­

flater nederst ¹ kJeften gir større muf·1ghete1 for ty<Ygrng av fingodset enn tyggeflater som fogger i vin•ke!^"' med hverandre. .

En skal vise en del eksemp·Ier på hvordan en mener de forskjellige steinknuse�e bør anven_des for ORpn'åelse av så økonomisk produksjon som muh,g.

1. Framstilling av mqskingrus ay stein eller utsprengt fjell. Fast arbeidssted. Forlzoldsv1s store mengder.

Det brukes totrins nedknusing.

Forknuser: Grovknuser, pendel eller rotasjonsknuser med kje'ftåpning 400 X 250 mm. Grovriflete, rette knuse­

plater.

Etterknuser.

a. Gr-anu.lator med kjevebredde 800 mm med M.bake­

føringssorterer. Finr,iflete knusepla.ter. EJJer rb. Sikiveknuser. Eller

c. Slagknuser i tilfelle all stein ønskes korrigert. For­

-knuseren må da k11,Use steinen godt ned.

2. Framstilling av maskingrus som under I men i for­

holdsvis små mengder.

Det brukes 1 -tr,inns ne^<lknusing med finknuser med kjeftåpning 500 a 600 X 180 a 200 mm. Sorterer med t-il­

balkeføring anvendes.

3. Utvinning av grus i grnsfak med ned-knusing .av steinen i grusen. Store eller små arbeidsmengder.

\

[

Nr. 3 - 1945 MEDDELELSER FRA VEGDIREKTØREN 29

Oppgave over vegvesenets stein knusere pr. 31/1� 1944 Fabrikat el ler merke

I

^Type

Dravn 2C

...

Grovknuser

3 B

- -

"

... li

3C

- -

"

...

_"

4C

- -

" ... li

300

R

^-

-

"

...

^li

400 R

- -

"

...

li

" Dobbeltknuser

....

Grov- og finknuser Sved ala F. S. 3118

...

Grovknuser

4017 E.

s. ^-

^-

li

...

^li

5822 E.

s. - -

"

...

^li

T.

R.

^{F. 5026 R Finknuser}

,,

_T.

R. F. 3521

-

^-

"

....

^li

Fintugg 18

...

Skiveknuser Svalof ... Grovknuser Hadfield 8" X 12"

...

^-li-

Morgårdshammar A 2

.... -

^li

-

Suevia autoknuser

...

" ^- Max. _-" Fricdrich

-

dobbeltknuser

...

Grov- og finknuser ^-

,, -

Kampens mek. verk.

...

Grovknuser Slake Marsden

...

^-" ^- Hadfi^eld Hekla desc.

...

Skiveknuser

I I

'O :§

0

-- -

-

2I - -- -- --

-

- 12 1 1 2

- -

"'

..c :, "'

... ...

,,.

<

26- .- 2- 2I - -- -

-

3

-

- -

-

I -

-

2

-"'

� E

"'

...

::r:

22 35 4-

I- 1

-

--

-

- -- -- --

-

-

"'

"' _t: �_C)

!? -"'

�

0 a. co

4 -

5 4

- -

I - 2

-

2 _- 1-

·1 -

l -

2 -

- -

- -

- -

I -

- -

-

-

- -

-

^_;

-

-

- -

-

-

- -

...

_-;;;

t: t:J)

"'

^'O

"

"E E "' ^til

"'

.;

' _{-;: "'}

... ... "' ...

., ^{'O 'O t:} ii:' ⁰

er

⁰ .; ^'O t: ^{'O t:} [:: ^'O _"i:

"O tlD til t: "' til til "' ^t: "'

� "'

1 1

^"'

'"

^{0 0} _i:

r;-

^{� "'}

Ji

E

'"

"E

...

^'O "' E E

...

"' ^{til t:}

...

.!. 0

"' _.; "' 0 0 ^t:J)

"'

0 ^{0 :,}

...

^:,

...

0

"'

_i:

> I-- ^{< >}

er

:i: ^V) ::;; ^V)

z

z ^V)

I - - 3 - 8 I 2 - - 1 7 - ₃₁

2

-

2 ^- 3 - -- ₁ - _{2 2 7 1 2} - _{2 1 3 1 10} - _{12 1}

- -

₆₃₉

2 2 I

-

I 2 1 - 2 5 7 3

-

₃₂

- I I - - _{3 3} - - - 7 2 1 22

4 - �i" 3

-

_JO - - _{2 I 14 4 3 53}

- - -

- - - - - - . -

1

- - - I - - - 2 - - ₁ ^- - ₈

----

-

--^--

-

1 ---

-

---

-

_I --- -^-· --

- -

----

-

--

-

-

·-

₂

- -

-

-

-

-

-- 1-

-

₁-

-

-

-

--

-

--

-

4 2 21 1

1 - - - -

-

- - 1 ¹

- - -

_.4

-- _II -- 1� _I - -- -- 1 - -- ₁

- - -

-

-

--. 73

3 - - - - -.

-

- - -

-

5

2

I -

- . -

- - - -

-

- - - _l

- - - ^J -

-

-

- -

-

-

1 - 4

- _I - - -

- -

-

- ^-

1

- -

-

-

-

-

-

-

^{- -}

^-

^{- -} 2

110 119

lis lrn I s

114

I s I s I s I

4 121 /13

I

1 110 112142 l3o

I

4 12ss I opp�ave_!1 er også) meclt;U:de: maskin�r som has i bestilling og som på d�t nermeste er færdi�e .. '.or Finnmark er kun disse maskmer_medtatt.

.1 · trinns nedknusi1_1g med �in•k1�user som nevnt under 2 ed sorterer med tllbakeførrng.

rn Det er foran regnet med transportable maskinei' av 1 ter under 5 tonn. Ved ri1ktig store stasjonære ai;beicler ve< t 0aså bl,i tale om å br.uk^e større maskiner.

kan

dJ

�rusknusing vil kjeveplaten^e i en rotasjons- Un e�₁

t

slitt ut ,i ^endene før�t. Mi,^dtpartiet vil slites knuser . minbety_delig f r at plateslitasj^dre. Det er ^edn pr. kubikkmeterfor om. a gjøre^e r framstillat platene et er korte I o

b'l' 'minst muli,g. Da v,inkelen mellom kjevene grus . sⁱka

·i' ;1atelenaden være propo^rsjonal med kj^efte­

er g,1tt

8

et bør ct'erfor ikk^e være størr� ^enn nødvendi,g.

gapet.. . ap re()'el lønne seg bed^r·e å sl•å en del stein for ,Oet vil son\ "'atestørrelse ^enn å bruke steirnknuser, med hånd ned ti 1� den tar all ·steiⁿ direkt^e.

så stort .gap a

Plateslitasjen i rotasjonsknusere er større enn i pendel­

knusere. Rotasjonsknuseren har imi·dlert·id færre beve-· ge:lige deler og etter at ek_legges _i rullelagned slik at· oppveies. den større plateslitasje for en stor del ere e^r slitasjen i rotasjonsknuseren brakt ,senterakselen i de seinere år

f>:v ve^dståen_de tabellarJske. oppgave over vegvesenets sternknusere vil framgå at av 258 knusere er 250 grov­

iknusere, 2 ?obbel�knusere, 3 fjn•Det eav grus. I arene framover vil det derfor utbehov for slike maskiner. De enkleste til dette bruk er ,granula tonorskbyg·de sådannmeste framtid. ^r altsa �are 8 m�skir.er som er bygd for framstilJ.in,g rer og �inikhusere. En vil .kunne regne. med at e vil komme pknusere og 3 skiveknusere. å markedet i den nær-^en tv,il b'li

SJABLONER ' FOR VERTIKALKURVER

Av ingeniør Eyvind Wik.

. Sv^erre Knudsen og G. A. Frøhalm har i I_ngeniørene. fra Veidi^rektøren nr. 12 - 1938 _og pr.

,Meddelelse� h ndlet spørsmålet om kurver ved ut1evnmg 1 - 1_93� :firandringer. Så vidt vites �enytt_es no av .stⁱgⁿⁱ,ng

e fleste vegkontorer i landet. .)midlertid �an

di,sse ved d å kte framoangsmåter f.o^r kontorarbe.1.de

de1 ved

·r

res at ra 1us ^de p _d^p� må vefo-es på ski·ønn og at meto"' ^den

k'.¹ ise del ,ekstra regnearbeide. . .

g^ir eⁿ å lette kontorarb^eidet 11ar jeg derf?r utarbei^det for . blon^er for en rekke kurv^era^dier, samt en en del o�l!�»>>traⁿsp f'g I kurvesjablomer sk· til avlesning av stignings\.inj^rafer,t.) KurvesJablo­^ene. (�ram­

går e a:om1

�r l�get av gjennbn;siktig cepuloi^d er forsynt '!len t 11 som. i centimeter ang.1r høy^de^d1·ffer�nsen mellom m�^d : Disse tall svarer da til stigⁿingen 1

°/oo

såle^des .pe •eat en s ⁿ · å snart kurven er valgt ka· ⁿ føre ^dem ^direkte opp

i st·igningsnt'briav samme stoff og 'har avlesningen J.oddrett unc•k>ken. <�Stigningstranspor-tøren» er laget^fer

· cen,tmm. ,

Som vist _På_ fig. 1 blir .framgangsmåten f.ølgende:

De f,?rnk1elllge kurvesjabloner .p^røves til. en finner den radius som passer best til terrenget og ma-ssebalan­

sen.. (iEn oppdrad1us som bør vel�es) Stigningstransportør�n leggessam�rettlmJe. 1?ellggen,hv�_nvemg, altså !faller k.,pkt. mellom 35 og 45 Ofoo på kur­d n). ¹avlesnmg av stigningen (i eksemplet 40 Ofoo stig­�¹¹ med �urvesiablo'ager seten av kuⁿart at de-t ikke alltid er mi,nste­nen og markerer den tilstøtende^rvepu,nktet g·ir seg s^elv

1lⁿ�^en.iør. Fr�l10_lm har i sin artikkel påvist fordelene ve^d a . a,ng1 stigningen,e i 0/oo, og da særlig for å lette n-tregnmgen av planumshøydene.

30 MEDDELELSER FRA VEGDIREKTØREN Nr. 3 - 1945

.Shgn. z" %0: 80 ^{75. 65}

Fig, 1.

1:J8.9 /:26,J /:43 /;/25 /./25 /:43

r=67 1

82 68 52 38 22 8 8 22 38 52 68 82 98 /12 ·

75 60 45 .30 15 15 45 60 75 90 105 /20

Od'! �0/

06 901 Oc!

el/ 96

Fig. 2.

Etter et iJ)ar års prøving ved vegkontoret i Bodø har ,en fonnet sja,bl,onene så praktisk at de anses verd å gjøres kjent for de øvrige vegk•onforer. Så fremt flere skulde 1 være i·n1eressert i å anskaHe sjablonene bør de for­

modentlig framstilles fabrikkmessig da det vil ta unødig lan.g tid om hver mann skulde Ja,ge dem selv. De her beny.t-tede seH består av følgende rad,ier:

500 - 5"50 osv. til 1000 m, 1100 - 1200 osv. til 1500 m, samt 2000 og 3000 m. tDe minste radier til

bruk ved mindre vikt·ige veger. En har her gjerne ho,Jdt 1000 m som minste -radius i 'høybrekk ved hovedveger.

For radiene 500-1500 m rhar en regnet med to tilfelle, nemlig e.tt hvor kurv,ens toppun,kt faller sammen med en pel, og ett .hvor toppunk,t�t faller midt mellom to peler. Kurvesjablonene må for.synes med en horisontal or-ienteringslinje ipå grunn av at lengde- og høydemåle­

sfokken er forskjellig.

I

Nr.3 - 1945 MEDDELELSER FRA VEGDIREKTØREN 31

Ingeniør Johan B)omsla� Jrnr etter �nmodning over:

sendt en liknende siablon, fig. ^2, og �knver blant annet. ikke mer enn 50 m av vegbanen fra bil (øyehøyde :::: 1,25 m).

Ordinattilvekstene er regnet ut etter parabellikningen

= _1_ xz samm^e likning ^som· for alminnelig rund- y 2R '

·^stikking og med den lille unøy�k·tigl�et ^soi:n �erav. følge:, d^{a s}irkelens likning med ongo 1 penfenen JO bltr

Til ^slutt får jeg føye til ^at mine kurvelinj^aler vel ikke er noe nyt,t, m^en etter ^egne ^erfaringer greiere å bruke enn mer innviklede metode.r med på^legging f. ek�.

av tangenter og vinkelmåling. O.g at man j^enker· inn tangenten uten matem^ati^sk nøyaktigl1et, merkes ikke i terrenget på noen måte.

=

R _ V R2 - x2. Kurve^linjalen hai; båd^e k�nv�k^s * y k k v ^side det letter bruken. Paskrevet ^stignmg

?�

^{x 0k�11:C1e} nok' sløyfe^s, da pås�revet ordinattilvekst . er n� 'o; �:;tiCYning. Linjalene er paført «2 setb med 1· ^{00 s}tig-

"' ordinattilvekster, slik at de kan for^sk_Yve^s

mnger �� Jelnummer også midt _mel.lom de ·vertikale

\ mk ¹¹¹

for 1at de kan bli mer ela^stisk 1 bruk.

Begge de omtalte ^sjablontyper er hendige ved på­

legging av vertikalkurver og utregning av pe tilhørende høydetall.

Mange ingeniører vil muligen^s,. i mot^setning· til inge­

niør Wiks metode, foretreikike å legg^e på de jevne

sNoen tigningene først og inntegne vertik^særlige vanskeligheter med å beregne høyde­^alkurvene etterpå.

faJ.lene ^skulde ikke oppstå av .deⁿ glillⁿn.

s r^e er,

veO'inO'eniører ^ser det litt uvant ut med

·FO� :ian��.. h�er"' 10 m, men ved høydeu!settin.g i brytnin"m^arken s ^etr"^I tt tilsvarende horisontal ur.ves kk ·r oppsynsmannen vertikae · k ^lkurven med kon-t·k · ^I nmg.

st^an.t avse

11 rommelig ·horisontal kurvatur. er bli·t.t i ·de Sa ak�ue t r je" framføre ^som per^sonltg menmg at

seinere ar, t�le^s ttrengere krav ,ti^l vertilka^lbrytningene det burde s 11 en l 000 m vertikalkurve ^ser man f. ek^s. på vegen.

Det er underhandlet med forskje^llig^e firmaer om fram^stilling av dis^se sj^abloner, men alle har erklært at de for tiden ikke kan skaffe de nødvendige materialer.

For øvrig henvi^se^s til en artikel «Skj^ablon for inn­

tegning ^av vertikalkurver» av ingeniør H^an^s Aase i

«^<Meddelelser» nr. 9 - 1937.

!SACHSENS TØMMERLASTEAPPARAT FOR BILER

Av dipl.ing. Otto Kqhrs.

. sin er av avgjørende betydning for billig ,J-)urt1g IeJo �indre tid ^so_m . medgår til levering, jo t^ransrort_t,Jir disponibel for k1ønng, og de^sto flere ven- mer tid der kjøre^s.

cfjnger .Sikker, utier bla':! -oterlate alt tungt kroppslig arbeid ka\ kvern og lettvint lessing er også meget' \ s·åfører og mannskap. Utviklingen går jo^til ma­

Pf[dig

rn°b

a er sterkere, hurtigere og blir ilcke lett trette.

\:"ⁱⁿeⁿe: · i:achsen, vår kjente tilhengerspesialist,. har

5 Ludvig t la^steapparat for tømmer som ^synes a h^a funnet ^e se". Det er enkelt, arbeider hur-tig og oP�11tiden for både en rimelig pris og vekt. l\'\ervektfra ·t og h_ar gr�{ 've. t 100 kg

p

åSetting _ da av loss^e-enslags kjeiper i alle tilfelle erapparatet blir dog atskillig -. ^en min�endig. ·er d^et i driftsferdi_g stand 260-270 kg, nø1

1 _0111p

oster kr. 1ett v�i800 _ levert i Larvik. Ved demonstrasjona!vik den 3. november · l 944 tok forbe-

?g:

gen n_ær \ngen inklusiv å snu bilen med ti^lhenger

1 s fsene til Jas.1 å i ^alt 39 stokker (mellom 3 og 8 rede·nutter, 8 �^iv tfur f^ast^surring av lasset 2 minutter, 5 111/¹iv) 19. n11n

e� ,Bilen var da anslagsvis 2h l^as.tet.

p^r, It 23 minutt .1� kjør,te ,og last^et ·bilen oppgav Y2 hme s·feieren, som s.�t for full last fra ^et opplagssted.

�,rn gjennorns;1�sl^ag^s gode oppfinnelser var app_a�^atet s som ^alle d t Det be^står i hovedsakeⁿ av 2 k1e1per, en.keit og robllst�ker og en vinsj med wire og dnfts-·

hver med 2 . . . .

anordning. ene er .plaser! en på hver side. ^av dre1�- Tømmerstatilens bakaksel. og en på ,hver sid^e av til­

skiven over r aks^elen. De kan felles ⁿed u�over v�d hengeren ove en bo\.t i underkant^en og låses ^I oppreist å svinges orn d en sperret^and som kan utrykke^s ved. et stiHing fast ve

t på den motsatt^e side av bilen, respektiv^e håndtak p^las��år tømmeret skal losses k^an altså stakeⁿ�

;tilhengeren. uten risilro for de^{n s}om løser de� og fa

.legge^s ,ned e idet h^an ^står på den motsatte sid^e _hv?r

l^asset ove;li� g�tående ulø�te. . S!aken^e er fors�J^el\Jg

stakene a de to sider. Pa h1^vesiden (a og b hg. 1, u �føl"t P er de c^a. t ,5 m høy^e og bærer på toppe 1: en bilde 3� Hivewiren går rundt ned langs yttersideⁿ b'Iokks:��\g hundt en 11y 'blokkskive under slagen. und^er

aJ^av stas^se 111 t . 11 til midten . . . ^av voanen og h"' ' ^er rundt ytterligere 2 blokk^skive^r til w111s1en.

På den annen.- tømrne-rsiden - c og d fig. 1 består staken av en c�. 40 -cm høy hengdenne kan , på tømmerbrukefe^s,N�r- bilen er delyls lastet .te ^{s s}litømmer av pa^skene med -^sanbringeiden ^set>tes «haikjeftene» ^{s s}forlen·gsende, ikke for ,fig. 1 e og f, og 2. Til ^seettel^se^ss stforlengel^aslet undker. Oppå som bruke^stor, lengde. ^seesrdel og på^stykker _^ss takene^slitil å^sker

opptil ca. ^'80 cm høye - pa ^stakene for å hindre tøm- meret fra å rutsje tilbake.

Vinsjen - fig. �- og 4 - består av en solid aksel

som ved en utveksltng - a fig. 3 _ dr-ives gjennom et standard kraftuttak på bilenl> gearboks. Akslenget utenfor . rammen på begge sider og gjerne for­syn� me_d «sp_illkopper» så dalm111nehg haling - ved grøttelcjørina opptrekking avtømmer bakfra ·eller forfra osv.^en også· kan brukes til''" ^elen e^r for­

Fritt. dreibart på akselen sitt^er en dobbelt wiretrommel - c fl�. 3 - som ·ved en klutsj - b fig. 4 - kan foble� hl og f:a akselen. Klu�sj�k pa hver s1d_e - � o� h hg. 3 - men 1 mot^en betjene^s �ed e,t hånd-^setning til en normal b1lklut^s1 rna den ko·ble^s inn ved håndtaket O(s løser aytoipatitryk,�es blovirker o�sa pa motorens gasspjell, jo hWirei:i er ^{11111, 6}de/,!'' silkewire, som er ekstra bøye\i^sto mer gsk ut, når dette slippes. Hå.ndtaket^as^s iår motoren. ^ardere klutsjen^cr fordi rkksk1ven^e av pl^a.s^shensyn må gjøres ganske sml Den g� fra den ene 11:ves!ake over den ene vinsjetrommel, gJ:wrnsietrommel hl den annen hivestake. Wiren kan lett?PPfun1 wire a'. tømmeret kan ligge 15 m under ·bilen. regulandres. I :begge endene er det anbrh�o.r dreieskiver mangler bytteseres lan_gs tømmerlunden oa dreieskivenekJeipene kommer p·å bortsiden settes på overenden av stake�^en,Last111gen fore.ⁿ �om 3 hull�r tauge^eres, når avstanden mellom 'bil oa tilhenaer for­ⁿet og patentⁿd^e - l og k fig. 1. Normgår no på følgende måte. -BHen plI ^em1dtflen�rt lås, som kan utløen vi·derⁿe på tømmer,f,ra lunnen. Haikjeftene^s stakene -^{ae a}gt° en av isachlt levere^sover den annenes ved å frekke^ssiden,( uten vinge^{s s}å så .\ang ,hive­^{s s}en-^a­

fo�lengelsesstykker) og sliskene ^slåes fast i . kjef_teⁿe.

Wireⁿe trekk^es ut for hånden, en passende hiv giøres ferdig, wir^eendene smyges om hiven og fe^stes i låsene så hver wireende danner en r^enneløkke rundt hiven.

32 MEDDBLBLSER FRA VEGDIREKTØREN Nr. 3 - 1945

Fig. 1 og 2.

No kobles vinsjen inn og hiven trekkes på sliskene over tømmerstakene inn på bilen. !Når hiven er på plass stoppes vinsjen, renneløkken frigjøres ved å trekke i taugenden på låsene og wirene lr.ekkes så med winsjen klar av tømmeret og kan ta nes,te hiv. Til å begynne med brukes små og lette hiv. Når ·bilen har fått litt tyngde på, tas st�rre og tyngre ·hiv, til slutt begrenset av vinsjens og wirenes y•teevne.

Fig. '3 og 4.

Til klutsj, gear osv. brukes vanlige bilreservedeler, så dele-r _altså normalt kan leveres fra lager i Norge.

1Sknveren av disse linjer fikk et utmerl�et _inntrykk av apparatet som tør påregne alminnelig 111teresse blant alle tø�merkjørere. Også for montasje av led­

ningsmaster og stolper måHe appara-tet med fordel kunne tillempes, eventuelt i forbindelse med en kranbokk stubbebryterb.okk ·eller liknende anordning. '

KJØREBANE MED ASFALT- OG GRUSDEKKE

Erfaringer fra Opland fylke.

Det •hender ofte at det kommer klager fra hestekjørere

over glattheten .på faste dekker, bl. a. asfaltdekkene.

For å avthjel,pe -dette lhar det vært foreslått å legge asfalt­

dekker ,bare på en del av veg-banen, slik at ,hestekjøre­

tøyene kan kjøre på den del av vegen der det er gr.us­

dekke.

I Opland· fylke ble det i 1939 lagt et slikt dekke, visst­

nok nærmest for ·å få, ,utført størst mulig lengde asfaltert veg med tilstrekkelig støvfrihet.

En ra,pport fra a•vdelingsingeniør Rykke om dette ,Jyder således:

·«Innen Valdres vegavdeling hie der i 1939 lagt et 3 m bredt asfaltdekke på tilsammen en lengde av t 761 m.

Vegbredden på disse strekninger er 5,- rn 5,⁵⁰ m, og da dek,ket er lagt midt etter vegen, blir det .på begge ·sider en bredde av 1,- m ,til 1,2⁵ m med grus-·

dekke. Denne gr_usbane er for smal for hestekjøret.øye·r, ,hvorfor hestene 1k,ke :kan benytte denne ·bane. I den anledning har jeg !konferert med gbr. Hans Baggerud som opplyser at han ,ha-r forsøkt å benytte denne kjøre­

bane, men gikk =hesten ,på grusbanen, kom det ene hjul

ut i vegs�rånin.gen. Baggerud utt?lte dessuten at unntatt J1øst og vår når det iset etter vegene, kunde ,han ·ikke merke noen ulempe for hestene på asfaltdekket. På iset dekke var det derimot vanskelig for hestene, sa 'han. På disse strekninger er benyttet vegblandingsdek,ker.

Med denne veg,bredden og nuværende trafikk viser erfaringen at bilistene i al.minnelighet ikke kjører lenl7er ut til siden (holder sin høyre side) enn at llljulene går innenfor 'P� ?sf_a-Jtdekket, s� grusbanen �l!r �enyttet bare under forb1kJønng (og møtrng), og forb1kJønn"en er ikke så stor at det blir noe nevneverdig vedlike-hold på grus­

banen, og støvplagen er etter oppsitternes uttale helt borte idet en grusbane som blir så -lite benyttet ikke støver'. Jeg skulde anta at tralfikkens størrelse 1blir !bestemmende for om en ⁵,- å 5,⁵⁰ m bred veg bør asfalteres i full bredde eller om det er tilstrekkelig med et asfaltdekke på 3,- m. Det tilføyes at der på riksveg nite 70 både nordafor og sønn�for Dolc,ka �r ga_nske stor tømmer- og vedtrafikk med bil. Pernonblltraf1kken er liten.»

I samme for.bindelse· gjengis nedenfor en uttalelse fra overingeniør Bjørum om glattheten på asfaltveger:

l

Nr. 3 - 1945 MEDDELELSBR FRA VErGDH�EKTØREN 33

«E^t hver^t dekke s^om overfla^tebehan^dl^es ·har le^tt. for å få ^enkelte fete ,partier so�1 i k·ulden bli.r glas�l1ar.^de ^og glat^te. Særlig 1har ^pe^drol1tt^dekke^{ne l}ett :for _a bit f^ete, m^ens d^e forskje^llige teppehei.egg (v^e�blan^dmgs^dekker, asfaltgrusbet^ong osv.) ikk^e sa ^le^tt blir fe.te v�d over­

flat^ebehandlingen. Gla^tth^eten er søkt mota.rb^e1de_^t ve^d anv^en^delse av gr^ov singel ve^d overf)atebe11an^dl111gen.

M^ed go^dt r^esu^lta^t er således anven^dt singel 16-22 m^m (fi^rk. hull^er). Etter hvert vi,I i,�i^dler^ti^d singelen bli av­

sli^tt ^en del på toppene_ og slttasJe,p�o^duktene �a^mt^er seg opp og ^oppsuges av tJ�r�stoff^en^e 1 fugeⁿe slik_ at ve�­

ban^en lit^t etter ^li^tt bltr ieyn ^og glat^t. �å si^dene vil

· '^dl fd slitasjen vær^e mm^dre og man far der en ru

\;1

¹ e��m er av :betydⁿing f^or heste^trafikken. . Det ^er

;- og,sa an� . d en blandiⁿg av smg^el av hard^e og siⁿg^el av b^pl øv rt^er for at en om mulⁱg ve^{d d}en uje·vn^e sli^tasje løs^e

ld ^erga iå en ru baⁿe. D^et er imi^dler^tid vanskelig å sku. e ^oppi e'kke^t blⁱr ru^ere av ^deⁿ gnmn.

påvis^e 1a^t d

ær^t en del kla·g^er over asfaltdekkenes glatthet.

,Det 1ar v 11 •

D^et kan skilles·im^e·^om..

· Gla^tthet s^om oppstar ⁿar .-regn f?ll^er s^om yr ett^er

.t · tø^rke,period^e. ,En far da t^il å begynne med

en le�g^er^e å asfal^ten. 'De^tt^e gjør seg lit^e gj^eld^en•^de et. s^leipt ^la

vg

t �v^erlflatebeJiandlede dekker og det har vært på li^tt gro

få klager ·herover..

2. Glat�h^et som oppstår ved de første kul^dep^erioder om U1østeⁿ. tFete flekke.r i ^dek·ket · blir glasshar^de og hest^er med slitt ·so^mmersk-0ni, ⁿg •lia.r ^le^tt f^or å gli. De^t har heller ikik^e vært ^maⁿg^{e kl}ager her^ov^er.

3. G^latthet som oppstår u^nder kal^dt r^egnvær ^etter frost ^ell^er .når være^t er sli^k at dek^ke^t iser. Sli·k glat^th^et

oppstår gjerne om høsten o.g skaffer va· ⁿsk^elighet^er for hestetrafikken særlig i stignin·ger. Hestene ·har gjern^e enno s^omm^erskoniⁿg og det ^er u^nder slike forJ10l^d ikk^e sjel^den å se fraspen^te melk^e'kj^err^er et^ter v�g,^ene, mens nærmes^{te 1}hovslager har noen ^travl^{e t}inJ^er.

Det var særlig t^o ste^der på ^riksveg 70 i Brandbu som skaffet d^e størst^e vaⁿsk^eligh^eter, ne^mlig Bortaforbak;k^en og bakkeⁿ v^ed Rose^ndal m^ed stigninger henhol^dsvis 5,8 og 4,² %. St^edene bl^e for ⁿo^en år si^den b^etraktelig forbe^dr^et ved ove:rflatebe'ha^ndlⁱng me^d grov siⁿgel.·

Jeg ^er av .d^en. oppfa^tning at i stⁱgniⁿger un^der 4 % er ^det ikke ⁿevneverdig^e vanske^ligh^et^er for ,h^estetrafi^kken på asfaltdspesibør ikke asfalMe'kker. brukes for !hesten^elt ru^{e ee d}k:ker. · på sidene. ekike,r anvendEr s^t-ign^ines og i stigninggen m. :uten særs^el^lom 4 til 5 % må ^ki^elt r ov^kjør�ban^er 5 % ^e

Hva ,biltrafik-keⁿ angår har vⁱ ikke· hatt n^evn^everdige

,ulemper av asfal^td^ekk^ene.»

---

HOVEDRENGJØRING I NATUREN LANGS VARE VEGER·

All skrikende reklame som star i strid med loven om naturfredning md no fjernes .

• let om ^anbriⁿge^lse_ �v rek^lam^eskil^ter langs·

iSpø�srna v^e er m. v. ¹har t1^dl1ger^e vært be'hand^let i -0ff^entI1g^e .fra V^egdirektøren, 1fr. ·bl. a. nr. 7 - 1939 MeddeJ^eJs^ebe rent .forretningsmessige hensyn.son, ,knytter

·cte JOi. ^e reklamevitiksomhet lar seg dessverr^e svært Sl g t!I ·de�ⁿ rene med arbeidet .for trafikksi,k1kerheten _ sfte ikke 'o ,11elle! egOg₁g5 var.^e ikte rned bv nd ,og ^er mest multg ^deet er nok man_ge _av oss sstrel:\�Ise!1e .for å �1old

1

deres op,prinnelig^e o^omm i årenesg,ivelsene^e natur­

.1a^1• ønne ttls��et seg ov^er d^en utgh^dnmg s^om har funnet skJ ]lar er" område.

·løP d ste et tillegg ,på dette rn un^6.� av :1910 og som tar sikte på ^der 13. jam1ar 1944 •;�Je gitt ti·å ^l loven^regu-

D naturf!'^edni g

for reklamevirkso^mhet må ^derfor i^hilses orn Imn10^e·u�Wøyeisrd gler^e

0

E O'jeng. n "

¹

denne ,form ^{t skjed}er ^e_en ar. . n^e1r : ^{det1 .} 'kkel s^{e;rigen se}d^enutglifor e^o· m er skre,ve^doning i' reklamm pekte i ^tter Nors� Moto�blads april­^{t 11 en} an^eln her :heime hosmeget farlig re^dnmg ^av den^ene t-

1 � {Iren^e før blomstret som ald.ri �.!"r, og de.n smar^te

-0�⁵ Reikla·�.^en kund^e så ·å s1 fa ^de averter^en^de ll'tn�nseakkv¹s1�ø{ !helst. AH m^ellom hi.mme! og jor^d bl�

.an:d ,på ,11va ⁵��^s,pl^enene på 1bakken hl røykskrift^en pa

� 1 ttet fra � end^e reklam·e ette^r Hy, pla�ater,. ,yeg­

u_ ¹ �elen, sl^ep

me^d ba^destranden langs vare ·f1^ord^er

'h;;.R^ter, ,ja tⁱl. ⁰;d ·^reklam^e. f^or frlm, beⁿsin, vaskepulv^er,

,5

l^{e 0}v^er,ma^lt � kort sagt, d^et var kampe!1 om ·�un^deⁿe gad^edra•kter, og ,produse^nten^e. Det er 1.k1k^e ,sa at r�­

bLaⁿt seig^ernesådan bør .for^døm^mes, me^{n d}et ,bør skie klamen sorn · ·ghetens ^ram^me. ,K^om maⁿ f. eks. ·^en '_innen sømrne/¹ søn^dag m^ed bil ^eller m^ot-o^rbåt. utover

,blank f^redf.�.^l

d 11 så ^kun^de plutselig ^det mest natur:

·la·n g s Osl^ofi^o�a� '.ø^de:l^egges av ^en sk^rike^nde. ^reklan:ie 1

skjønn^e ,land� per Her var d^et i maⁿge hlfeLl^e ikk^e d^e gre'll_este ·

�f ¹

^{:0111 oppse}tting av skilt^er, reklame­

engsøyler, ^ang �⁵ f'e

0!

^{fter l},l^et :Den flottest.annet, - nei, m?,n g\kk simpelthen �g ^e g^ra111tt lyste pluts^efog dekorer�^e. \, gwl^t, grønt og blått. Det var ikke spørsmål en d�a₀ ,/^P ID^et var nok .på mange denne .form for reklame

!11 s re.nt frastøt^end^e ve.d f,�rste ga_ngs bli1�k, unen så vir.ketter w ^etl ^ert begynte maⁿ a g·iøre seg fortrolig med d^et.

- D_dnoen •sigareg:jen�om en idylloppfmnsostod en ,kjeen a^ent skuldnen. Ma^{mme ttee m}pestor :blå r eller-så væ. rekfai:nens folk b!e. D�^{n i}sk Uten kafe. Det v.ar rent utrol:k1ør^re, - og ^{te d}et var en kjempebilring byO'cret ,u'hest på jor^tover landvegen, og så ,pluts^den e^{dne r}et som reklameklame overgikk ^t v_ar ^en ⁱg lh�or ^{e te}ito"; ⁿ!,iO' g,

men at det reklamekJømseg fra 1910. _det bl. a. :heter: ^eVi ihar ad ,på ^de nat-urødel'egg^ll^ered·e · D^enne lov fiik.k .fomylig et ti'llegg, hvor^en lov om naturfrp^eenn^{de d}e ,pulbhk-um virkel,1g kundrnklamer, -^ednincr som skriver^det e^r en ann:n. ^e crå

«Fril·1:1ftsreklame ·er Jorbiu^dt, ,ut^en i områd^er s^om er bymessig bebygg�t, .pa jernbanestasjs�edv1r,ksore^klam^er for ruteskip .. Forb^mehet n ,^er sa^ell^er nænng ,s^tt opp.» ^o_udet gjm utøv^ees ,på eiendommen Jworlder ikke reklame foron^er ^og på stoppe­

,F_rⁱluf.^tsrekLam^e som er j strⁱd ^me^d dette .s^kal uten rutg,1:ft f�r st�tog ·no ·1�nskJær,pes· lovens 1D.esap:ha ø:fullkomne 1 naturga·nskv,:3-siden v1 ha�rJ'.1Pa poskl_aBilen :h�r g1t! oss muligheten t-il å få s·v�en .[ethv?.25_ meter frå bnngvskl'!tret:bedrift, .for så vidt skiltene ^{eddet rI t} Som kjegens ^e, og .som synes som om ^mnha natur_, bens111 og an^re·^edie og ingsdrive·nde rek.Jamerer for sin^er 1k�e så elagt de^{e e}tter dr ^tt vmt s �eklamesk-ilter eller liknen^eofol"fnskende å s,på forretningsloUrnln. ,Akkmap:bl'l- og IIllOtor.fol'k. ^ep ie·la den aldri mer få lov å :ⁿ:^mkom^{hl ne}t inne!hol^et ikke domsområd^deat^en for oss al^t n vær,b1lkJønng^e.. ^mvakre 'Vi nettopip b^d, men så la oss iheller ikke ·å forstå at vi moettunikasj!� �·Il^dt re go^{e e} ·ui ^dete- hefje t,øyeblikket n hllatelse av v^e r veglovens § 40 en. ,bestemmels^{eee e}rn^ode n igjen begynner. Vær- al^len reikla1I11e for det snsilfe.tle ren og ubes^oeeverhold^mt inn.en utgangen av dføPkrigsvarer, mlle^rr 'hvor-med ve^deiFå ve.kk .fra iddel til, - å søke ut ·e^r t var så r^{e r} kan ,inn^danbragt direkte rpå ege^t·kan og unntatt alminn^eeo^enytlse ov^rnfor en avstan^e folk itkke er gla^ddden skjemme inn.retninger ,på et vær^tevarer ell^dkoeket ,kanskj^er nutigveseneår^e nt ,utroI,ig ^dmm^ekommenr he.te å nyt^ee,øt som dn vi vil ik:ke^{e de o}elegge d^dem engangigj^ebra å tå^t e dr for sin ns m^{eee el}nde re­må an­an^de t^tn. Vien på^t·leng^eså novære e år^d n ^ded .for­^eet.lig^eesav n.r,i^{t e e e n}

•,,:

,,

,,