MEDDELELSER FRA VEGDIREKT0REN

•

•

MEDDELELSER ^FRA VEGDIREKT0REN

NR. 8

Petrograf.i og vegbygging. - Registrerte motorkjøretøyer ·i Norge ,pr. 31. desember 1942. - •Det håndver-ksmessige arbeid i veg­

vesenet. - Civilingeniør A. S. W. Octelberg. - Mindre med­

delelser. - Avdelingsingeniør Slom tar avskjed. - Overinge- AUGUST 1943 Riør V oss tar avskjed. - Personalia.

PETROGRAFI OG VEGBYGGING

A II Ivan Th. Rosenqvist.

En bergarts styrke er avhengig både av kohesjonen mellom de enkelte mineraler som oppbygger bergarten, og av mineralenes indre kohesjon, dessuten spiller mine­

·ralenes hardhet en vesentlig rolle. N.o er de ferrestebergarter oppbygget av bare en sort mineraler. Av mono­

mineralske bergarter som kan komme på tale når det gjelder vegbygging, har en .kalkstein, labradorstein og serpentinstein. Alle andre •bergarter er oppbygget av flere forskjellige slags mineraler. De bergarter som er de alminneligste og som vegf.olk mest får å gjøre med, faller ·i to ,grupper. I den ene ,gr-uppe sammenfa-ttes de

.Jyse, mer eller ,mindre granittiske ·bergarter, som graniitt

syenitt, gneiser og glimmerskifre. I den annen grupp�

faller de mørke, gabbmi,cte bergarter som gabbro, olivin­

gabbro (hyperitt), amfibolitter og hornblendeskifre .

Både ·kalifeldspatt og plagioklas ·har ,to utmerkete spalteretninger som .står tilnærmet loddrett på hverandre.

Dessuten ·finnes en tredje spa'ltbanhet som [,gjen står •loddrett på de to andre. På grunn av disse spaltbarheter, sprekker feldspatt opp i ,parallellepipeder.

Fe.Jdispattene •har hardhet 6. ,De -kan så vidt ,risse glass ,og risses vanskelig med kniv. Da feldspa,tt ut­

gjør en •vesentlig del a;v nesten ial'le bergarter (gjennom­

snittlig over 60 % ) har feldspattenes fysikalske egen­

skaper meget stor betydning for bergartenes egenskaper som helhet. Hardheten 6 er meget tilfredsstillende til vegbyggingsøyemed. På grunn av den gode spaltbarhet bør imidlertid en bergart som krever stor styrke likke inneholde for store feldspatt korn. De spalteflater som framkommer hos en feldspatt er helt glatte og gir intet

Fig. 1. Kalⁱieltspatt med innesh1tninger av saussurittiseret p!agioklas forst. 107 g, Bemerk spaltba1,heten i kalifeltspatten.

De granittiske bergarter er i første rekke oppbygget av kalif eldspatt. Dessuten fører de vekslende men.gder kvarts og glimmer. T,il ,dels f,inner en også homblende og pyroksen i disse bergarter. l-lombl-encte- og pyroksen­

innholdet vil imidlertid alltid være lite, og av under­

ordnet betydning når .det gjelder hvorledes bergarten skikker seg til vegbyggings øyemed.

feste for eventuelle bindemiddel. I særlig grad gjel.eler dette kalifeldspatt, mens plagioklassene har mer r.iflete spa'lteflater. 1Kalife'idspatt har fo11mlen KAISi30s, mens · )}ia-giuk.\asene •o,ppbygges arv f\TeksJ.ende men,gder NaAISi30s, albitt og CaAl2Si202, anortitt. Jo mer I den annen gruppe, de gabbmide bergarter er derimot

hornblende og pyroksen de viktigste mineraler. Som den annen hovedbestanddel finner en kalk-natron f eldspatt, plagioklas. V,idere kan ·g'limmer, olivin ,og granat fore­

komme i vekslende mengde.

· De fysi·kalske egenskaper ved .mineralene, som er vik­

tigst f.or bergartenes anvendelighet, er hardhe.t og spalt­

barhet. Dessuten har mineralkornenes ytre form og stør­

,relsen meget stor betydning. Det er dette som betinger den fonbyrdes kohesjon mellom mineralene.

anortiH plagioklasen inneholder j-o mer basisk er den. I omvandlede bergarter undergår plagioklas såkaldt saus­

surit.tisering. iDet vil si at plagioklasen opptar litt vann, :herved omdannes anortittkomponenten til mineralet epidot,

(OH) Ca2Al3Si3012. Epidot er et stenglig mineral som ikke er blandbart med albit. Den epidot som dannes ved saussurittiseringen blir i feldspatten som små nåler, og v,irker ,på ,den måte at den 11Yinder hele feldspatt kry­

stallen sammen.

En bruddflate ·i en slik saussuritti5ert !feid.spatt 'Vil ikke lenger være en glatt flate, men ujevn og tett besatt med mikroskopiske små p·igger. Herved får et even-

82 MEDDELELS.ER FRA VEGDIREKTØREN Nr. 8 - 1943

Fig. 2. Saussurittiseret plagloklas a.v samme ber,gar.t som fig. 1. nålene av epidot som binder mineralene sammen. Forst. 50 g. Bemerk tuelt bindemi-d^tlel godt feste. Kalifeldspatt har i'kke

evnen til å saussuri.tti.seres, og selv i ,omvandlede berg­

arter finner en <lerfor den gode spaltbarhet hos kali­

fetdspatt. figurene 1 og 2 v·iser sa.ussur,ittisert ,pla•gioklas og kalifeldspatt fra samme ,omvandlede bergart. En leg­

ger merke til den store forskjell .i spaltbarhet. Også epidot har hardhet 6 så hardheten blir den samme ,som før saussuri-ttiseringen. Ved videre omdannelse kan både kalifeldspatt o.g plagi·oklas omdannes til glimmer.

Kvarts, den annen hovedbestanddel i de granittiske bergarter har formlen Si02, altså kiselsyre. Kvarts har hardhet 7. Den risses ikke med kniv men -risser selv glass. Kvarts �ar ingen foretrukken' spaltbarhet, den har såkaldt mushg bru_dd. En slik bruddflate gir dårlig feste for eventuel!e bm9emiddel. Da kvarts vanligvis er det hardeste mineral ¹ en bergart, vil en ved slitasje av bergarten finne ^at kvartsen ik'ke sprekker opp men løsner fra de omgivende mineral·er. Kvartsens sure egen­

skaper :har stor betydning ved anvendelse av kvarts­

førende bergarter i vegbyggingen. Nærmere ·herom seinere.

Glimmer som utgjør den tredje hovedkomponent i de

<Yranittiske bergar,ter og som også finnes i omvandlede gabbroi_de bergarter �eles i t_o grupper, rlys glimmer muscovlf� og mør� _ghmmer b10titt. Begge er basiske vannholdige alkalts1l1kater med enten aluminium eller jern magnesium. !Deres fysiske egenskaper er nokså like og for vegbyggings øyemed spiller de.t ingen rolle enten .glimmeren er lys eiller mørk Glimmer har hardhet 3. De dsses meget .Jett med kniv. Glimmerne er karakterisert ved en l!Tler ,e,nn alminnel-ig god spa'ltbarhet. De spalter ,så­

ledes opp i tyn,ne, elast·iske flak. .Dette er me.get uheldi,g for ·all anvendelse i vegbyggingen. I permanente dekker JH!fter rikni.gn·oik dre bi.tuminøse bindst01ffer ,bra til glimmer, men da mineralet mangler indre styrke spaltes det lett opp. •I et grusdekke vil de avspaltete glimmerflak som da blir av sandstørrelse bevirke at dekket ikke lar seg ·effektivt komprimere ved valsing.

De gabbroide bergarter har som den -ene hovedkom­

ponen·t ,pla·g+oklas. Pl·agioklasen kan være mer eller mindre basisk. I alminnelighet finner en at gabbroberg­

a,rtene fører e-n plagioklas som .inneholder noenlunde ,like deler albitt og anor•titt. I de såkaldte sau,ssurittgabbroer er p-!agioklasen heH eller delw.is omvandlet.

Den an·nen hovedkomponent i gabbroene ·er ,pyroksen.

Pyr.oksen ·har formlen XYSi²0^6, 1her :kan X være jern o.g/eller magnesium, mens Y oftest e,r calcium, men også jern og magnesium kan i,nngå på denne .plass. Især

i de såkaldte nori.tter og hyperitter har en pyroksener der både X og Y representeres av jern og magnesium Pyroksenene er mørke, oftest svartgrønne mineraler .med hardhet ,omkring 6. De spa!,ter opp i prismer etter to spaltbarheter som danner en vinkel på 90^° med hver­

andre. Denne vinkel mellom spalteflatene er det beste kjennetegn på pyroksenene. En kan lett se den med det blotte øye eller med lupe. Pyroksenene er relativt basiske mineraler, og gir godt feste for even.tuelle binde­

middel. Spa'ltefl.ate,ne blir a'ldri store rette flater men, de er alltid vin�Jet� og trappeformige. I steinme'1 er py­

roksen .gunstig, idet de langstrakte korn vever serr inn .i :hverandre og, danner et støttevev for de andre sand"korn

I høyere •gr.ad enn hos pyroksen finner en disse egen�

skaper hos hornblende. Hornblende har en kjemisk sam­

mensetning som likner PY:roksenenes, den eksakte formel er imidlertid mer komplisert, blant annet inngår små mengder vann. Hornb'l,endene ·har samme hardhet som pyroksenene, men vinkelen mellom spalteflatene er 50^° i stedet for 90^°. Oenne spaltbarhet kan til dels være så godt utviklet at det danner asbestaktige tråder. I almin­

nelighet spalter hornbl�nde op� i. lange stive nåler.

Vanlig hor.nblende har tilstrekkelig indre styrke til våre formål. Oftest er hornblende svart, men det finnes også lysere varietete,r. .

,J3ergarter ,som vesen_thg_ oppbygges av plagioklas og hornblende :kaldes amfzbolliter. Dersom imidlertid berg­

arten har fullstendig utseende som en gabbro kaldes den ofte for hornblende gabbro. Amfibolitter sor:i inneholder · mer enn 80 % hornblende betegnes som hornblenditter.

Hornblende dannes ofte av pyr,oksen parallellt med at plagioklasen i gab�roene saussurittiseres. Det er således vanlig at· saussur.1,ttgabbroene også fører :hornblende.

Hornblende mel ha,r utpreget evnen ,ti'J å danne filt­

liknende masser». Jfornblendemel som er fuktet med vann vil således også ·etter at. det er tørket holde godt sammen, analogt med en tørr leireklump. Ved videre om­

dannelse kan hornblende gå over ,i iminernlet kloritt ,som er ^et meget biødt glimmerliknende mineral. iDersom det skjer en tiHørsel . av �a'l,i_holdi,ge •op'løsn,in,ger dannes i1kke ldontt _men rvanhg 1b1ohtt. ·J?ett� er meget alminnelig, og ·en finner ofte at våre amf1bohtter er mer eller mindre biotittisert.

I en del ga¹bibrober·g,arter, særl,ig ,i ·de såkalte ihyperitter, forekommer vekslende mengder olivin. Olivin har form­

•len (Ml!, FehSi04. Det er således et meget basisk mi­

ner.al. Det ·har hardhet 6 og ,relativt svækt ut"vii'klet spalt­

barhet. Brnddfla,te·ne kan derfor .komme til å likne muslig

Nr. 8 - 1943 MEDDELELSER FRA VEGDIREKTØREN 83 tbrudd. På grunn av den svake �pa'itbarhet er -OliiVin,mel

jevnkornig og ikke langstrakt eJ.Ier iplatefmmig. Oftest finner en i våre bergarter at olivin ikke er helt frisk, men delvis omdannet til serpentin.

Serpentin har formlen (Mg, Fe)JSi207 2 H20. Dette mineral har når det er friskt hardhet 4 og spalter meget lett opp i tynne tråder, asbest. Som regel finnes imid­

lertid serpentin ikke som en-krystaller, men som ,tette filtliknende masser der de enkelte tråder ligger retnings­

løst fordelt. Av denne grunn 'kommer ikke spaltbarheten til syne, tvert om finner en at frisk serpen,tin er meget seig. Da også serpentin er et meget basisk mineral og

·gir godt feste for alle bindemiddel, må en anse berg­

arter som fører serpentinisert olivin for meget heldige i vegbyggingen.

Serpentin forekommer 'Også som •bergartsdannende mineral i de såkaldte serpetinsteiner.

No :omdannes 'i.gjen serpentin lett til t·alk som har formlen (Mg, Fe)sSi401o(OH)2. Talk er et meget bløtt mineral med 'hardhet I, det ·risses lett med neglen og har en ,spa'itbarhet omt,rent som ·glimmer. Skal en der­

for benytte serpentinstein •i ivegbyggingen imå en passe

på ·at bergarten •ikke er for sterkt fortal•ket.

Av andre monomineralske bergarter som kan komme på tale i vegbyggingen har en Jabradorstein. Denne berg­

art er oppbygd vesentlig av plagioklas. Da de fleste norske 'ia'bradorsteiner er meget •gt1ovkrysta:linske -0g oftest består av frisk feldspatt, vil de i mange tilfelle være ,mindre godt skikket til vegbygging. Svakt omvand­

lede og middelskornige labradorsteiner skulde imidler­

.tid egne seg bra.

Kalkstein, den ·tredje av •de monomi.neralske bergarter ,består vesentlig av ka·lkspat CaC03. tDette mineral Jiar hardhet 3 og spalter lett etter tre retninger slik at spalte­

styik'kene får Iform av et romboeder. Mer enn lhos noen av de andre bergarter spiller de enkelte mi.neralkorns form og størrelse en rolle når ,det gjelder å bedømme om en kalkstein egner seg til vegmateriale eller ikke. Mine­

ralenes .innbyrdes orientering har -0gså meget stor 1be­

tydning. De a·i'ler fleste �alks.teiner er arv ,sedimentær opprinnelse. De ,e: ?PPr(nnehg avsatt på havbunden som muslingskall, s1øhl1eshlker, koraller eller skaller av planton. Da imidlertid kalkspatt er forholdsvis lett opp­

løselig omkrystalliserer de opprinnelige sedimenter meget -raskt når bergarten utsettes for metamorfose. tDet vil si at den enten oppvarmes ved at det trenger fram eruptiv­

bergarter i nærheten eller sedimentet blir utsatt for sterkt trykk som følge av fjellkjedefoldning. Den første art omvandling kaldes kontakt-metamorfose, den annen sort

·kaldes regionalmetamorfose. Ved kontaktmetamorf.ose omkrystalliserer kalksteinen ·under r-0lige betingelser, og de nydannede kalkspattkrystaller er vesentlig begrenset av rette flater som ikke griper J1evneverdig inn i :hver­

andre.

En sl.ik bergart v-il lett smuldre opp, idet kornene ,løsner fra hverandre. Ofte vil dessuten de kontakotmeta­

morfe kalksteiner være meget ·grovkornige og da kalkspatt har slik god. spaltbarhet sprekker kornene lett opp ved trykkpåkjen111ng. I de regionalmetamorfe kalksteiner, vil de enkelte korn of,t�st ikke være begrenset av rette flater, men krystal'lene ,griper mer ener mindre fingerfiormig ·inn i hve·randre. Holdet mellom de enkelte korn er derfor godt. ,Her _som ved de kontaktmetamorfe kalksteiner spil­

ler i.midlertid �om.stør.reisen og den ,inidre spa'ltbarhet inn.

J de grovkorn1ge regional-metamorfe kalker finner en at bergar,ten lett brytes i stykker ve·d at de enkelte korn sprekker opp -etter spalteflatene. iFigur 3 og 4 viser teg·ning av en kontaktmetamorf kalkstein fra Oslofeltet og en regional metamorf mar.mor fra Nordland. •I meget finkornige svakt .metamorfe kalksteiner spiller ikke mine­

ralenes spaltbarhet noen vesentlig rolle, og ber,garten virker meget ,kompakt. En slik kalkstein Jean ha en styrke som ligger mange ganger over den en finner hos de mer grovkornige. De kan endog tillates benyttet i de permanente dekker.

Også for andre bergarter spiller kornstørrelsen og mi­

neralenes innbyrdes orientering en meget stor rolle. En

2mm.

.1:"ig. 3. Kontaktmetamorf kalkstein fra Oslofeltet .

0,5mm.

Fig. 4. Regionalmetamorf marmor fra Nordland.

bergart kal des middelskornig når kornstørr·elsen gjennom­

S·nittlig er ca. Y:i ,til I mm. Finkornig når kornstørrelsen er vesentlig under og grovkornig når den er vesentlig over. I alminnelighet kan en si at en bergar,t er ster­

kere jo mer finkornig den er. Dette er under den for­

utsetning at kornene er av noenlunde lik form og likt orientert. Spenninger i bergarten spiller også vesentlig inn når det gjelder styrken. En finner således prakotrlsk ,talt aldri bergarter som ikke har en eller annen fore­

trukken oppsprekkings · retning. En tilsynelatende helt homogen og )evnkornig granitt viser således oftest kløv­

barhet etter tre retninger som står loddrett på hverandre.

De ,tre retninger betegnes ofte som kløv, villkløv og bust.

•

MEDDELELSER FRA VEGDIREKTØREN Nr. 8 - 1943

Fig. 5. Massiv am:fibolit. Forst. 50 g,

Det som skiller gne,isbergartene fra granittene er at de har mer eller mindre utpreget skifrighet. Ofte er denne skifri,ghet markert ved at glimmerflakene .ligger paralleJ.t orientert ,og bergarten veksler ·i lag som er rikere og fattigere på glimmer. En slik gneisbergart sprekker lett opp parallellt de glimmerrike lag, og disse løsnes igjen meget lei:t, sl,ik åt steinmelet ofte kan bli ennu ri'kere på glimmer ,enn selve utgangsbergarten. Dette er i motsetning •til de ,mer massive granitter, der stei.nmelet er av ,noenlunde samme sammensetning som det grovere grus. ,Utpreget skifrige gneiser er også uheldig å an­

vende, idet de gi_r ,en sterkt flisig grus som va,nskelig lar seg. pa�ke tett ,1 ,en vegbane. Oftest viser flisig grus ogsa mindre styrke ,enn mer⁰equidimensionalt matedale.

Noen. •gneiser. er dannet ved pressing av oppr,i.nnelige eruptive gramtter, andre er �ann�t ved meget intens reg1onalmetamorfose av ,oppnn.nellge sedimenter.

Glimmerskifre kaldes bergarter som vesentlig består av kvarts og gl,immer, dessuten forekommer sur plagio­

klas. ·En kan ha alle overganger fra glimmerskifre til gneiser. Giimmerskif.erne er av ,sedimentær opprinnelse, på ,grun.n av regionalmetamorfose er de enkelte -korn i det opprinn�lige sediment fullstendig omkrystallisert. Sva­

kere reg1onalmetamorfe skifre kaldes sericittskifre. ,Glim­

merskifrene er oftest rike på kalium ,dette finnes ,imid­

lerti-� ikke S<?m k�lifeldspatt, men �om glimmer. Ved knusmg av slike gllmmer-sk1fre får -en et steinmel som er meget r,i,kt på glimmer av sandstørrelse, dette er uheldig.

Dessuten vil gruset være utpreget flisig med de mang,ler dette fører med seg. Skjønt glimmerskifre har vært be­

nyttet en del ,til vegmateriale her i landet, bør det fra­

rådes anvendt, da som regel 'bedr.e egnede bergarter kan skaffes fra høveli.ge steder.

. Um�tamorfe sedimentære bergarter som lei·rsteine og bi�ummøse skifre finner en på flere steder ·i Oslof.eltet.

Disse be11garter har .!'iten 1Styrke, men da de ti-I dels fører opprinnelige leirmineraler liar steinmel fra disse berg­

arter gunstige egenskaper som bindemiddel i grusdekker.

De gabbroi-de bergarter viser vanligvis mi,ndre kl�v­

b�rhet •enn de granittiske. iDette skyldes at de stengl,1ge mineraler, pyr.oksen og hornblende ligger ·rettningsl�st fordelt og brnder :hele berga,rten sammen. I de hypentt­

iske og ·norittiske bergarter finner en ofte at pyroksenen er relativt kort.prismatisk. Disse bergarter er ,derfor let­

te,re lå knuse enn ,de massive amfibo•l·itter og -hornblende gabbroer. tHy,peritt går ,i steinhandlerspråket under navn av sort granitt. Denne betegnelse skyldes at hyperitttene har noenlunde ,samme strukfor og kløvbarhet som .granit-

tene. Mi·ner.alo_gisk og kjemisk er hyperitt ,og granitt vesens forskJelltge. Kløvbarheten hos hyperittene er en .meget stor fordel når det gjelder å pukke bergarte Denne fordel får en b�re ved oppofrelse av en anne 11•

steinmelet fra en hypentt er ikke i den grad !an fib n, so� fra_ en hornblende ga?br<? e!ler a_mfibolitt. ne:f la;�!

prismatiske :hornb(en�e gJør imidlertid at disse bergart�r er meget ,vanskelig a pukke. En kollega sa en , anrr meget treffende: «At merker en ,med det samme en Ska·! s·en bergart er en hornblende gatbr� ^olå løs et håndsty,kk For ,det første er pet n,esten umuli1g å få av et passende�

stykke, for det annet begynner man å blø på hendene � Dette skyldes de små. hornbiendenåler som blir slå.!t løs og som ?etter sei � huden. Amfibolittene kan være mer eller mmdre skifrige. Særlig skifrioe amfibolitter k_aldes horn.bilende skifre. :F•ig. 5 viser en �1assiv amfibo­

htt, me�s fig. 6 er en typisk hornbiendeskifer. iDen mi­

neralogiske samme:ns_etnrn� er den samme i de to ber _ arter, styr�en er 1midletn� meget forskjellig. Som ln kan se av f!g· 6 ligger. prak_tisk �al_t alle hornbiendekrystal­

ler 'l!led ,s111 lengdeakse i sk,ifnghetsp'lanet. Hornblen­

desk1fere1! spalter ·d�rfo� lett opp parallellt dette plan. 1 den _mass1v·e amfibohH ligger ho_rnblendekrystallene ·i alle -retnmg:er og . bergarten ha_r 1•ngen foretrukken O p­

sprekkmgsretnrng. Mens stemmelet fra de ,to bergaiter har de sam1:1e _egenskaper er det grovere grus og pu'kk meget forskjellig.

Vi vil no _se _hvorlede� �e forskjellige bergarter egner seg til forskJeH1ge formal i vegbyggingen.

Til underlagskult. kan ·nær sagt alle bergarter som ikke er for skrøpeltge anvendes. Man kommer derfor til å �nven�e d�n bergart som :ligger hendigst til. Det faller i alm1nneltghet, m�st pra�hsk _å anvende granittiske bergarter, både. fordi diss� er 1 besittelse av tilstrekkelig styrke og fordi de er bilJ.igere å sprenge ut enn de gabbroide bergarter, de er lettere å bore og krever at­

skillig m,indr�. sprengstoff. En må ofte regne ca. 50 % større amu111�Jonsforbruk ved sprengning av gabbroer enn ved gra111tter. Dette skyldes at granittene er lettere kløvbar�, dessuten lar det seg vanskeligere «brenne g_ry'.e» i gabbrobergarte1:e.. En annen ting som er av viktighet er at de gra111tt1ske . bergarter har 'bety,delig mmdre egenvekt enn ,de gabbro1de. I gjennomsnitt vei·er granittene 2,65 ,t pr. m3, mens gabbroene ,oftest har eg,en".eikt på ·over 3,2: Det. skal ikke stor transporten til før disse 20 % forskjell gJør seg gjeldende.

Av brolegni•ngsstein kreves i første rekke at berg­

arten ·er sterk. Et videre krav er at den lar seg kløve

Nr. R - 1943 MEDDELELSER FRA VEGDlREKT�E'N 85

Fig. 6. Hornblendeskifer forst. 50 g, Bemerk hornblendenålene som ,Jigger med sin lengdeakse 'i skifrig,hetsplanet.

i tre ·r·etninger som står loddrett på hverandre. Denne ik-løvbar:het bør være noenlunde likt utviklet -i alle tre retninger; den må imidlertid ikke være for stor, da en ellers kommer i konflikt med .det første krav om berg­

artens styrke. Begge disse krav tilfredsstilles av den middelskornige Østfoldsgranitt. Og vect· tradisjon har Østfold så å si ·ervervet seg monopol på leveranse av .gatestein. tAndre bergarter som kunde være bra egnet er Oslofeltets syenitter og granitter.

Til betongdekker .må det anvendes bergarter som er minst av noenlunde samme styrke som bindemiddelet. I England blander man ofte i. beton&'en atsk.il-lig flint�rus.

Ved slitasje av cementen stikker flmtegruse-t opp slik at det hele •blir som et meget grovt sandpapir. En får således et godt «non skid surface». Om det er heldLg å anvende så skarp grus som .knust flint, vil jeg ·ikke ut­

.tale meg. Hos oss passer i alminnelighet granittgrus bra. En må ellers stiHe samme krav t.ⁱl steinmateria•let i en bet,ongveg som ellers ved betongbygging. Således må steinen ikke føre ·nevneverd-i·g kismineraler, da d·isse ved luftens påvirkning lett forvitrer og danner svovelsyrl: so�angriper semen-ten. Naturgruset må være mest muhg fn for humusstoffer.

Ved de bituminøse vegdekker spiller steinmateria•lets petrografiske natur en betydelig større rolle enn ved betong-dekkene. De bituminøse bindstoffer er for en del ^aiv kolloid natur. De reagerer som sv-ake syrer, -dette gjelder i høyeste grad for ,tjære som oftest inneholder atskillig fenoler, men også asfalt har sure egenskaper.

Disse sure egenskaper gir seg i praksis ·uttrykk ·i at bind­

stoffene hefter dårlig til sure beroarter, mens de hefter meget godt til basiske bergarter. ⁰ Denne klebeevne hos de bituminøse bindstoff.er er vesentl-ig av ko.Uoidkjemisk natur og ikke -egenNig saltaktig -b.inding. Ved sure så­

,kaldte hydrophile bergarter •løsner asfalten mer eller ,mi·ndre ved tilstedeværelse av vann. De basiske, hydro­

fobe bergarter «fuktes» derimot lettere av asfalt enn av vann. .Utsettes derfor en asfaltert basisk be-rga.rt for fuktighet vil ·ikke vannet kunne t_ren,ge seg inn me-llom steinen og asfalten. Da altså de mest basiske mineraler kleber best fri asfalt, bør en ved bituminøse vegdekker anvende bergarter som fører mest mulig basiske, og minst mulig ·sure mineraler. Sure mineraler ,er i første orekke kvarts, -dernest kalifeldspatt og sure plågiokla,ser.

Intermediære mineraler er pyroksen, ·hornblende og mid­

lere plagioklaser. Basiske mi•neraler er kalkspat.t, olivin, serpe,ntin, -talk, glimmer og basisk plagioklas.

,De sure mineraler er aJ.tså nettopp de som oppbygger de -granittiske bergarter, mens de gabbroide ber.garter

er oppby,gd av basiske og intermediære mineraler. Tafk og of.test kalkspatt og glimmer ha'f ikkl: tilst�ekkehg styrke til at bergarter som ,er oppbygd av disse !Ilmeraler kan anvendes i permanente dekker. Det -blu de-rfor olri,vi-n1gab'broer, serpent-instein og •amrubo·li�er som egner seg best til bituminøse vegdekker. Av disse 'bergarter har oliv,in,gabbnoene dftest størst egenvekt, ca. 3,3, mens serpentinstein har -den lavest·e. Ren serpentin har spe­

sifik ,vekt 2,5. Serpentinsteinene pleier som rege-1' å inneholde atskillig er,tsmineraler, så egenvekten av den .grunn blir stør·re. 1Heller ikke bergarter som tenkes anvendt ,til hituminøse dekker bør ·inneholde k-isminenrler, d. e. svovel- og magnetkis. lsær mag,netkis er -imidlertid et vanlig mineral, ved man�e ·gab'brobergarter. Oftest dog i så små mengder at det neppe er itil større skade. Da som sagt serpentinstein og amfibolitter ofte ka� være av høyst varierende styrke ip,å grunn ,av f.ort�kmg og skif.righet, bør teknisk styrkeprøve foretas før disse berg­

arter booyttes.

Grusdekkene er de dekker hvor steinmaterialet i visse henseender spiller størst r-oHe. .På tross av dette har man nei.topp ved grusvegene ,vist mest likegyldighet. v�d valg av s-tein. Etter hyert som betydningen ,av -en nktig siikte-kurve er ·blitt alminnehlg :anerkjent, er det tblitt k,J,art a,t man må anvende et ste-ionmater-iale som er så sterkt at

·i·kke trafikken 1kan v,irtke ,oppiknusende og derved lforan�re siktekurven. I de stabiliserte .grusdekker ·inngår stem­

materiale av alle stør-reiser ned til sand og støvsand -størrelse. Over den betydning disse finere fraksjoner av steinmateria-let, «filler», har i v-egdekket, henvises -til f.lere ar-tikler av Hol•ger ^Bruda! i iti-dliger,e ·numre av Meddelelsene. I et par av disse numre er også pekt :på nødvei1digheten av en nøye undersøkelse av vår,e berg­

arter -og at der ·kreves et -samarbeid me'llom bL a. ,geolo·ger og ingeniører. I henh·old hertil framkommer -nærværende artikkel.

,Blant de tekniske ,prøver som utføres ved veglabora­

toriet inngår også bestemmelse av desintegrasjonstiden

for •lei-r-sandblandinger. Bestemm�lsen utføres på føl­

gende måte: Av -den •leir-sandblanding som skal u,nder søkes, formes små sylindriske prøvelegemer ved en be­

stemt konsistens av 'blandingen. Etter a,t prøvele,gemet er tør.ket, nedsenkes idet i destHl·ert wann. Man \bestem­

mer iså tiden som medgår før prøvelegemet e,r fant helt samme.n. På denne måt,e fåes et inntrykk av hvo.r lett leirmørtlen utvask.es av en vegba,ne. Det -ha•r no vist seg at den samme leire blandet med basisk, hyper·ittisk steinmel har opp ,til ca. dobbelt så la-ng desintegrasjons­

•tid ,som når den er blandet med surt, granittisk steinmel.

(Fortsettes side 90.)

REGISTRERTE MOTORKJØRETØYER

Motorvogner til offentlig person- og lastkjøring Motorvogner

Andre biler for

Rutebiler Drosjebiler off. person- Personbiler Laste• og

befordring

Personer Last Kombinerte lnnt. 2 tonn

Registreringsdlstrikt :i :i :, a-trykk

.>: Over 2 t ^.>: Over 2 t ^.>: Over 2 t

.>: .>: .>: .>: _C .>: 5 ^{.>: C}

E

^a-trykk

E

^a-trykk � a-tryl<k _·;;; C �

... -�

^{� C �}

...

_:i

� ^{>, 'in} � ^.>: C

.:., .:., "' OlC t:.l)

.,

C ^... °"

.... ...

^C "' t:.l) "'

.�

^1:!

...

...

.�

^{oo- ...}

.�

^{t:.o- ...}

·= ""-

^{0 u} o:l ^{0 u} o:l ^{0 u} ... _>,

-

"'

C ^�ei ^,:,-" _O":j

"'

^C -�ei ^{'C .>: O":j} ...;

"' c -�

0 ^{'C .>: o-:, -0} "' < ^-0

...

< ^-0 < ^{C "' t:.l)}

....

^IJ

I ^...

^{o:l 0}

... ...

^...;

... ... ., ... ...

> > > 'C

<

t:: o:l ;:,,.!:; ^t:: o:l ;:,,.!:; ^C o:l ;:,,.;;

...

.: .: -=

^>

Oslo ...

I -I

^{11081 531 731.}

-I

¹¹

-I

^{11 ·-/ -/}

-I -I

^{1461151!21171 3111 71}

-I

47654/39216351 1 196/6416/1229 Moss . . . - 9

:I

^{26 - I - 6 � - - 3} 14 12 19 4 6 l 975 26 31 210 2 17 Fre driksta d . . . - 5 36 - - - 29 11 4 13 5 - 529 24 3 169 9 8 Sarpsborg . . . 153 3 - 22 - 2 - 25 4 2 2 10 22 30 - 6 6 1 I 778 33 9 287 26 15 Hal den . . . 154 7 3 26 - - - 13 - ·2 - 6 8 7 - 12 7 - 654 17 6 109 15 4 Østfold fylke . . . 7 24� 110 3 44 4 4 2 19 73 60 23 35 24 2 3 936 700 49 775 52 44 Aker . . . I 7 6 10 - - - 65 48 20 4 - - 14 732 14� 11 674 113 82 Follo . . . - 6 - 8 - - - 15 12 2 - - - 633 4 - 209 16 4 Romerike . . . 4 15 8 32 - 5 3 22 - 6 1 18 62 23 - 35 13 2 2 234 53 2 300 ⁷⁷ 9 Akershus fylke . . . 5 28 14 50 - 5 3 22 - 6 1 78 742 83 22 39 13 2 7 599 799 13 1 183 206 95 Hamar . . . 2 101

J

10 - I - - - I - - 36 24 - 48 18 1 I 163 34 6 226 35 5 Øster dal . . . 1⁹5 2 - 5 I I 2 24 2 15 6 6 I 47 25 558 35 I 55 5 Kongsvinger... 9 4J 16 8 12 4 4 8 7 1 65 26 766 56 2 98 9 3 Hedmark fylke . . . 17

�[331

70 13 2 29 2 79 50 37 2 160 69 1 2 487 125 9 379 49 8 Gudbrands dal ... 2039 5 I 26 - 17 3 39 - 12 - 27 22 19 - - 14 - 520 11 - .90 10 - Vestoplan d ... 2117 11 - 27 - 6 - 18 3 5 - 8 I 67 - 50 - 2 1 489 43 3 307 14 6 Opland fylke ... ¹

56

76 7 53 - 23 3 57 3 77 - 35 23 86 -· 50 14 2 2 009

---y;;

3 397 24 6

Drammen... 1 2312 4

�

8 - 2 -1 3 - - - - 321 28 16 2 I -1 I 374 34 2 426 60 14 Ringerike . . . 2017 4 6 8 - - 6 - - - 8 23 11 1 16 1 7

-1

l 025 38 5 136 85 3 Kongsberg . . . 9 I - 3 - - - - 1 - - 9 6 I 9 10 - 714 1 I - 200 6 - Buskerud fylke . . . . . 27 17 10 39 2; - 9¹ - 1₁ -1 8¹ 64 45 77 37 28

-I

3 113 83₁ 7 762 151₁ 17 Sko ger (Drammen) - -

l

^{2 - - - - - - - - 4 4 - - - - 275 5 - 52 7 I}

Holmestrand . . . - - - 2 - - - 4 - - 7 - 300 3 - 158 9 - Norddarlsber g . . . - 4 6 - - - 6 - 1 9 - 406 4 - 246 8 - Tønsberg... - 12 I 43 1 - 6 - 1 I 2 24 12 23 - - - 1 206 21 I 307 31 4 Larvik . . . 152 7 _

1

19 2 5 2 I 22 7 2 - - 597, 19 - 132 J 5 3

Sandefjord... 4 - 7 1 14 10 3 - 737

110 131 17 9

·vestfold fylke ... 2�13179 3 11 2 2 1 ^3�43 25 1 19 - .1521 62 1 1 026 87T7

Skien . . . 4 12 1

� 45

1

- 5 - 246 - 4 - 3 31 18 10 10/ 3

1 - 11 065 30 - 263 32 14 oto d den . . . 253 3 2 12 - 2 - 8 2 5 - 6 - 18₁ 11 - 165 7 - 75 3 -

N. k 2 1 7 - I - I 2 7 5 3 7 5 - 285 3 2043 1 I

RJ^U an · · · 6 1 1 1

_ 5 2 6 3 11 3 I 75 - 29 1

�k·

f· y·

l· k·

e· .....

13 18131 65--=s--= 15 13 17 42 30 10---::f6 22-1 1 5904() 415 37 15 Telemar · · ·

- - - 5 - - 2 2 I 13 I 3 1 1

Risør · · · 3 - - - - 18 2 11 2

Tve destrand · · · 1s; 3�Arendal · · · _orirnsta _ _ _ _ _ _ _ _ _ - -

=

^4!

= : = = ; � =

^{I; 5! 20} 3 4 -^{I 4 3 -}- - - 113 24 � 169 17 ;19 I - 5 I - � dd · · · _ 1 _ 2 _ _ _ _ - - - 2 5 - - - 14 1 - 3 - -

·uesan ... .

[.,t 1 (Kr.sand) . . - - - 4 - - - 3 - 7 - - - - 19 2 - 8 - -

setes da --- ---

� 2 331

-1

^{59 - 2 - - 3 7 - 78 66 36 3 4 4 -} 196 31 1 199 21 3

%sand . . . - -J

2

�

43 - 2 - 6 - 2 - 4 27 25 1 - - - 700 35 4 21132 25 9 I(ris I

d - 7 20 - - - 3 - - - 4 13 5 3 4 I - 235 1 - 35 1 - Ag er .. · · ·

vest- . d 3 16 - 21 I 5 - 5 - 3 - 2 17 4 - 16 4 - 420 4 - 59 1 -

�3

45 3 84 1 ^{7 -} 14 - 5 - 70 57 34 4 20 5 - 1 355 40 4 276 27 9

vest-Ag - ·

I NORGE PR. 31. DESEMBER 1942

til eget bruk

varebiler Kombinerte biler

ltmt. 2 t Over 2 t .!!

Over 2 t a-trykk a-trykk a-trykk :E _C

C [:

:i :i ^:, _o:l

.X C -"' C .>: C

C _-�

! ... .�

^"'

...

^C

_!

"'

�

.... ...

_{� ·;;; �}

C

...

ei ^t:.l)

...

^C: "' ^t:.o "' ^t::

.,

^{t:.l) ...}

(Il _> 0 < 0 o:l "' _> ⁰

...

< u o:l ^"C _> ⁰ <⁰

264 I 245 18 74 3 -

- - -

₄

90 3 208 - _{22 I} - - 4

-

₂

213 - _{249 3 f35 1 3} -

-

^- ₅

79 - _{98 I 15}

- - - - -

₄

--

------

-- --

--------

--

640 4 80(; 22 176 5 3

-

4 - ₇₅

16383 2 505 18 25 -

-

_I

- -

₁₈

253 I 117 15 34

- - - - -

₃

459 8 315 3 42

- -

₂

- -

₆

--

--

937 ------

-- -- --

^----

7 095 11 36 101 -

-

3

- -

₂₇

176 4 192 3 37 3 - _{2 3} - ₈

101 2 144 - _{16 2} - - ₃ - ₂

127 I 172 - ₉

- -

_{6 6} ^- ₁

----

--

--

-- --

----

-- -- --

404 7 508 3 62 5 - _{8 12} - ₁₁

123

-

₁₃₉ ^- _{12 I} ^- _{8 10} ^- ₅

188

-

_{275 2 30 2}

- -

10 - ₅

--

₃₇₇ --

_-

--₄₁₄

--

₂ --₄₂

--

₃

^--

_-^--₈

^--

₂₀

^-- _- ^--

₁₀

203 7 305 I 36 - - -

�1

^{- 7}

221 3 150 - _{48 8} - ₄ - _I

133 I 69 - ₃₆

- -

^-

-i -

²

-- ----

557 11 524 1 120 8 - _{4 7}

-

₇₀

28 - _{37 I}

to - - -

^-

-

-

38

-

₅₃

-

₃₆

- - -

-

-

-

53

-

₆₆ - _3f3 - - -

- -

₂

1·)03

-

_{175 JO 27 l} -

- - -

₃

132 1 138 I 39

- - -

-

-

₂

43 I 113 7 9

- -

^{- - -} 2·

-- --

------

--

--

--

------ 397 2 582 19 157 1

- - - -

!i 199 3 149 10 116 1

-

_{8 3}

-

₇

101 - ₅₇ - ₁ - -

-

^-

-

₂

46

-

₃₅ - ₄

-

- _{1 1}

-

₁

38 - ₁₂

-

_{6 1}

-

_{2 1}

-

_I

-- --

^--

-- --

------

--

^---- 384 3 253 10 127 2 - _{11 5}

-

₁₁

9

-

_I ^{- -} -

- - - -

^-

10 - _5i. -

' - - -

^{- -}

-

250 1 122 - - ₁₀ .,_ - ₂

-

₃

6

-

₁₀ ^{- -}

- - -

^-

-

^-

4

- - -

^{- -}

- -

- - -

31 - ₁₈ - -

-

- -

-

^-

-

--

₃₁₀ ^--₇

^--

₇₅₆ ^--

_- ^-- _- ^--

₁₀^--_-

^-- _-

^--₂ ^--

_-

^--₃

243 - _{126 I} - -

-

-

-

- ₆

76 - ₄₄

- -

^{- - -}

- -

1

131 2 8 - ₄

-

^- ₁₂ ^- - ₂

--

--

-- -- --

^--------

--

--

450 2 178 1 4 - - ₇₂

- -

₉

Traktorer

_{... ...} -

Tilhengere.

"'

... "'

>-

... -

^..;,

-;;; 2

...

.>: ^O>

...

^> ::i:

e-

...

_...

·=

^1:!

t

^>-

^...

...

_:i .!!

-

"' ^{"' :s ...}

...

^.:.:

e ^{- ...}

^{:i' 0}

^...

^{-o E <I) .c}

.0

^... -�

^�

^{.... ...}

^{.0 ,8}

E

⁰

^....

^{0 :i ... �}

.>: >- ^C t:.o � 0 0 0 E

... .,

0 E 0 "i' ::' ^{> ..} 0 ""'.

CJl ^o:l

...

0 _::!'; :s ::i: >- E 1:! E

....

..:, _:i:;;;

'C "' CJl 0 � � < ^C E ..:

> ₀ ..J

...

^:, 0.

::!';

2

- -

2

-

_{1 977 1 l4 J34 58 193 10 140} 2320

4

-

₂ ^- - _{I 181}

-

_{28 17 45 14 85 1 325}

3

- -

_I ^- 2 829

-

_{126 164 290 3 195} 3 317

1 -

-

₁

-

_{1 099 3 41 83 127 10 96 1 332}

------^-------^--

--

--

10

-

_·2 4 - _{7 086 4 329 322 655 37 576 8 294} 6 2 -

- -

_{6 875 - 17173 352 525 23 211 7 634}

1

- -

-

-

_{I 333}

-

_{30 73 103 4 57 1 497}

8 7 2 7

- ^-

^{3 783 2 132 329 463 13 253 4 512}

--

₇₅

^-

₉

^-

₂

^-

₇ ^-_{- 77}

^--

₉₉₁

^-

₂

^--

₃₃₅ ^--_{754 1 091 40}

^--

₅₂₁

^----

_{13 643}

2 1 2 3

-

_{2 059 2 18163 240 405 5 173 2642}

1 -

-

₅ - _{1 073 I 238 265 504 3 202 1 782} 4

- -

₂

-

_{1 426 2 86 199 287 4 277 1 994}

-- -

^--

-

---

--

^----

--

7 1 2 10 - _{4 558 5 487 704 1 196 12 652 6 418} 7 6 1

- -

_{I 167}

-

ril 171 282. - _{149 1 598} 7 2

- - -

_{2 598 5 22173 406 584 4 219 3 405}

-- -

--

- -- - --

14 8 7 -

-

_{3 765 5 284 577 866} .4 368 5 003 6

-

^- 3 - _{2 610} - _{42 118 16Q 40 115 2 925} 1 - -

-

- 1 849 5 155 353 513 3 145 2 510

1 2

-

- - _{I 233 1 93 188 482 I ' 72 1 588}

·8 2

-

3

-

5 692 6 290 659 955 44 332 7023 - _I - ₅

-

₄₃₄

-

_{3 24 27 11 14 486}

- - - ₁

-

₆₁₁

-

₂₇ 50 77 2 59 749

2

- - - -

849 I 37 61 99 2 54 1 004

6 3

-

-

-

_{2 024}

-

₇₉ 71 150 7 103 2284

3 -

- -

- _{1 151 2 54 68} 124 5 67 I 347

1 - - - - _{1 119} - _{41 40 81· 10} 42 1 252

--

-

-

----

-

^--

---

--

12 4

-

6 - _{6 188 3 241 3141 558 37 339 7122}

-

I

-

₁ - _{2 063} - _{219 179 398 13 74 2548}

9

- -

4 - _{496 1 28 31 60 5 33 594}

1 i

-

₂

-

₄₇₁ - _{49 109 158} - _{24 653}

- - -

-

-

205 I 42 28 71

-

₂₂ 298

-- - -

-

-

--

-

10 2 - ₇ - _{3 235 2 338 347 687 18 753 4093}

- - - - -

₃₉

-

_{3 4 7} - _{13 59}

- -

-

- - ₆₃ - ₂

-

₂ - _{4 . 69}

1

- - - -

896 1 39 18 58 5 145 1 104

- - - - -

₄₉

-

5 2 7 - 4 60

-

- -

^{- -} 32 - _{3 1 4} - ₅ 41

- - - ^-

^- 92 -

-

_{3 3} - _{31 126}

--₇

- - ^{- -}

^-

^-

^----7 771 ^-1 52 28

^--

81 ^--5 202 1 459

2 - -

-

- _{I 468} - _{54 29114 168 4 68 1 708}

- -

- -

-

₄₅₃ ^- _{32 55 87} - _{59 599}

2 1 - - - _{743 I 101 84 186}

-

_{19 948}

--

-

^-

- - --

-

-- -- --

4 1 -

-

- _{2 664 1 187 253 441 4 14.6 3 255}