• No results found

fhb_1979_07_2.pdf (616.9Kb)

N/A
N/A
Protected

Academic year: 2022

Share "fhb_1979_07_2.pdf (616.9Kb)"

Copied!
10
0
0

Laster.... (Se fulltekst nå)

Fulltekst

(1)

OVERLEVPNGSTNDEKSER FOR NORSK-ARKTISK TORSK

Carl Jakob R@rvik

Fiskeridirektoratets Havforskningsinstitutt, Bergen.

L , Overlevingsindeksen definert av GAWROD (1973)

SKRESLET (1976) anvender en overlevingsindeks (survival index) for

norsk-arktisk torsk beregnet av GARROD og DXCKSON og publisert i CUCHING (1972) ,

L ~ g n n i t r n c a n til denne ovea-bevingsindekseil, her kalt SIG, er definert

ved;

ki'oririelen (1) er utledet av GARROD (19"93)

.

sy>( er den g j e n n ~ ~ m s a % i t t l . k g e styrken på tre av de årsklassene som i i t y 7 4 ~ eeiir~ct (30% av gytebestanden (i antall) I år j , GARROD (1973) regnet g y t e b e s t a n d e n av norsk-arktisk torsk som 7-12 år gammel fisk, N3 er styrken tre-årsstadiet av den årsklassen som har N q spx som foreldrebestand,

:.siirhijldot N 3 / N 3 spx er derfor et uttrykk f o r i hvilken grad be- a t ? r i d e n es i stand til 2 fornye seg selv, E

F

er den gjennom-

spx

: - i : . l f t l J q e Sisked@dliqhet fra og med tre-5rsstadie på de årsklassene

i11341; r a L q j Ø r gytebestanden, E korrigerer derfor for den varier-

+ t i d e fisked8dPighet s o m gytebestandem drsklasser kar vært utsatt

C 0 1

E - r c % GPI<ROD (1979, pers , c o m m ) har vi mottatt reviderte overlevings

l i i d e k s e r for årsklassene k 9 4 6 - 1 9 6 8 (lar (SI ) i Tabell l og Fig. l).

G j

(2)

Tabell 1. Norsk-arktisk torsk. N 3 = antall fisk ved begynnelsen av 3. leveår (i millioner)

"ukns = Gytebestanden regnet som biomassen av 8 år og eldre fisk. Bkor = Gytebestanden korrigert for endringer i alder ved kjØnnsmodning og veksthastighet. SIG = overlevningsin- deksen basert Garroa 11973). SI og SI2 = to alternative overlevningsindekser (se tekst).

1

SL = overlevningsindeks basert O-gr. indeksen. SI = overlevningsindeks fra

O-gr. P

Ponomarenko (1973).

*::ise

Ni. -j B&~i< -j "korp j Wkori j 'n(S'~' j In(sll) j 1nlSI 2 j ln(SIO-gr) j ln(SIp) j

j (lo6) (lo3tonn) (10 tonn) 3

(3)

spx og E

‘i?

er beregnet ut fra en årsklasseanalyse, også spx

kalt virtuell ~opulasjonsanalyse (forkortet V P A ) , Arsklaaseanalycen er basert på alderssammensetning i fangstene i perioden 1946-1977, Ungfiskundersakelser og fiskeinnsatsdata fra det kommersielle fisket brukes til å kalibrere fiskedadlighetene for det siste året (Se

ANON, %978), Den siste tilgjengelige VPA gir det beregnede antall fisk p3 tre-årsstadiet av årsklassene 1946-1974 (Tabell 1).

J i. Overlevingcindekser for årsklassene 1946-1978. In ( S I G ) =

)>I<:@-ievirigsindeks basert på Garrod (1973) In ( S I L ) 04 (SI2) = alter-

* t i v e over1 evingsindekser (se tekst) In (SIo-gr. ) = overlevings- indeks basert på O-gr, indeksen.

1 Alternative overlevinysindekser basert gytebestandens l~iornasse

^-~scrn N o er antall egg som gytes, og N j er antall tre-åringer i

i 3 r j y r i r ~ e e l sen av året tre år senere, s å er:

(4)

der

s er prosent overleving fra egg- til tre-årsstadiet. Zi er den totale Gyeblikkelige dgdlighetshastigheten p3 årsbasis i år i. Av disse Zi er dadligheten i det fgrcte året på egg- og larvestadiet,

desidert stØrst, og Zg er langt stØrre enn variasjonene i averlevingsindeksene. Vi har at

I de overlevingsindeksene som vi har brukt, er ikke No beregnet i absolutt antall. Antall egg som en gytemoden fisk gyter, er propor- sjonalt med dens vekt nzr vi antar konstant relativ fekunditet

(antall egg per kg fisk). N o blir da proporsjonal med gytebestandens biamasse, B, slik at

Vi gj@r en feil ved å regne a for konstant, men bestandens biomasse gir et bedre relativt uttrykk for antall egg som gytes enn det

antallet av gytemoden fisk kan gi, Vi bar at

er en overbevingsindeks som er proporsjonal med s j * N3,j er antall kre--&ringer (i mlllionerf tre år etter at B . ( i tusen tonn) har

S gytt t,

V i har at far en Zrskbasse j er:

-

3 ~ , . = = l n s = I n ( )

-

lna

j ( 6 )

(5) og ( 6 ) g i r

3 I n r ; @ " " t

j ' i , j -1- lna

e-l

1,ogaritrwien t i l oveg9levingsindeksen 9' er da lineært avhengig av

j

(5)

3

tota%d@d$igheten fra egg til tre-arsstadiet ( E Zi, j) når i-l

a er konstant, Besto st8rre in s' desto mindre totaldØdlighet.

i "

Gytebestanden, B er regnet ut pa to måter.

j P

l ) F o r alle årene er gytebestanden regnet som biomassen av 8 år og eldre fisk med de gjennomsnittsvektene for hver aldersgruppe s o m er brukt av ANON (1978, Table 13). Gytebestanden beregnet under dette alternativ, er oppgitt i Tabell 1 som Bukor

,j*

21 Vi vet at alder ved kj$nnsmodning har avtatt siden l945 (se H Y I E N and R g R V I K 1975) samtidig som veksthastigheten har Økt, PØlgende alder ved kjannsmodning er brukt:

%O år for årene 1946

-

1953,

9 år for årene 1954

-

1969,

8 år f o r årene 1970

-

1474,

P en forelØpky beregning av gytebestandens biomasse er det brukt de samme gjennomsnittsvektene som ovenfor, Endringer i veksthastigheten for hvert år ble beregnet ved å finne forholdet (Wkor) mellom det t o t a l e f a n g s t k v a n t m og s u m e n av fangst i antall x gjennomsnitts- vekt for hver aldersgruppe,

b:. kor, j (Tabell 11 har vist en klar Gkende tendens siden 1946. Den forel8pige beregningen av gytebestanden ble multiplisert med W

kor, j f o r å gi den endelige beregningen av gytebestanden under dette

alternativet,

%or, j (Tabell L),

Overlevingsindeksene basert på alternativ l) og 2 ) for beregning av gytebestanden kaller vi henholdsvis S i 1 og SI2. Den naturlige

.&

logaritmen t%% SIl s g SI, er gitt i Tabell L og Fbg, I .

iCr

3 Overfevingsindeka basert på O-gruppeindeksen

Siderx 1965 f t a r Norge hvert år i månedene august-september gjen-

(6)

nomf@rt yngeLunders@ke%ser i Barentshavet B samarbeid med USSR, og

helt til I999 også med Storbritannia som samarbeidspartner, Under- sgkelsene foregår på et tidspunkt da torskeyngeaen er drevet opp i Barentshavet, men f@r den bunnslår seg. O-gruppe indeksene som er beskrevet av HAUG og NAKKEN ( J 9 7 7 ) , gir et- kvantitativt uttrykk for årsklassestryken ca, % år etter at gyting har funnet sted.

En indeks for overlevingen det f@rste halve året av en årsklasse er da. :

kn (SI

O--gr. j f er gitt i Tabell L og Fig,

L.

for årsklassene 1965- 1978, I denne indeksen inngår B beregnet ut fra alternativet 2 i

J pkt, L , ovenfor,

Indeksene S i G , SLL og S I 2 ha- det til felles at de utelukkende er basert p& årsklasseanaPysen. Videre måler de den totale overlevingen av en BrskZasse i tiden fra eggene blir gytt ti% årsklassene blir tre B r garnnek, Araklasseanalysen gir ingen opplysninger om hvordan overlevingen er fordekt i tidsromet fra gyting til tre-årsstadiet.

Logaritmene til overlevingsindeksene S I G , S I I sg S I 2 viser meget signifikante korrelas joner (P<Q.OQk) (Fig. l)

.

In ) er ikke

s i g n i f i k a n t korrelert med In

( S l 2

(r=O,53) ,

ben siste årskkasceana%ysen som er f:ilqjengelig, gir en beregning av der absolutte antallet av årsklassene 1 9 4 3 - 1 9 7 4 tre-årsstadiet

(ANON, $ 9 7 8 5 , Beregningene av en Srsklasses styrke på treårsstadiet

b l i r sikrere desto flere år denne årsklassen har vart utsatt for

f a n g s t , Derfor b @ r beregningene av de siste SrskLassene, spesielt 1974 o g til dels 1 9 7 3 o g 193" tillegges mindre vekt i denne sammen- hengen, A-sslclasceana%yaera korrigerer for de-k varierende fiskemØnster -y deri varierende fangstinnsats å årene 1946-1999, Med fiskem4nster meldes t ~ v o r d a n d@de$i^gheterm som s k y l d e s fasrcjst, fordeler seg på de

(7)

koxskjellige aldersgrupper, Fisken utsettes f o r svært liten fangst L@r den er tre år g a ~ m e l ,

iJn izi-tisz-kde som amidlertid vil f@re ti% for lave beregninger av a s s k l a s s e n s styrke på tre-årsstadiet, men ikke for gytebestanden, er

4~ utkast av småfallen fisk ikke er tatt hensyn til i analysen. Vi e g n e r med at bare en mindre eller ubetydelig del av dette utkastet uve~lewer, Dersom utkastet har vzrt SarhaLdsvia konstant regnet i %

av å r s k l a s s e n s styrke, så påvirker dette imidlertid ikke de relative vdridbjonene L S I S I L og SI2 som er det vi sammenligner med. Vi

G B

r e g n e r i k k e med at denne feilkilden er av noen vesentlig betydning f t ; r denne unders@kelsens formål, Det s a m e kan sies om betydning av n-va den naturlige d@dligheten er på den beskattede bestand så lenge

irn er forholdsvis konstant for de aldersgrupper som dominerer i 2iiltK.j~ t e n e .

)c .iihc Len av SLE^^ kasseanalysen vil avhenge av hvor gode dataene for

-i1d4~rssaajm~ensef-ningea~ av fangstene er. Generelt en kunne regne

-t!e-13. at pr@vetakingen er blitt bedre med tiden slik at den beregnede

I c n y s t s a a ~ m e n s e t n i n g e n er blått Iner pålitelig,

L k u k r l e ha brukt det beregnede antallet av eh-t-åringer dersom vi l ~ * i - a r ai det er en konstant naturlig d8dlighet av ett og to år

-rn,me L l- i s k , De russiske aan-yf%skunders@ke-tsene tyder imidlertid på

<I- en s L i k d n t a g e l s e ville vzre tvi%som,

+ & L tfsixter siden L948 h a r USSR gjort ~ndexs@keS_aer med bunntrål i

a v e L

-

G~ennsmsnittlig fang a t (i antall) per tråltime gir

c~dcbh,er fcj- grsklasse-es styrke på ett-, to- og tre-årsstadiet,

'Slui~~lAitBNnr=l 1 1 9 9 3 ) f a n t ut fra detl-e materialet en varierende over- iy d~ a ~ n ~ t o r s k e n de f @ r s & e levesrene (-En (SI ) 1 Tabell 1)

.

P

tT.3C/MAREbti$.af4 j 19T33) kunne ikke angå de absolutte uverlevinger p ,g. a.

>- Le.tiu~~J.riger ,- i n ~ e t o d i k k e n . Overlevingen del- fp4rste leveåret viste

p J % i i i v Kssrekasjon med en indeks for ern~ringsforholdene (r=

: 3 j , [ t i d e r e k a n t hun at vanntemperakuren i P@pet av den fØrste

.

a x r ~ = i ~ oq i er1 v i s s grad den ar~dre vinterens hadde betydning for

8

i , z f ~ e v i ~ g m , Varinhernpe~akurer over 2 %-o der fisken oppholdt seg, ga

' !'r E.? 0\ttl.L1 2 ~fhCJ, r

(8)

Standerdavviket av En ( S I ) er av smime stØrrelsesorden som stand- P

ardavviket f o r Lri ( S i 1 In ( S I l ) og L i i ( S I Z ) (Tabell l). Korrela-

G

s j a n e n rneTlmn In ( S I . k ) og l u r ( S I P b er i r n J d P e r t i c X l i t e n (r=O.SOf

.

Ben

del av varias-jonene som skyldes usikkerhetene i innsamlingen av data, er antagelig betydelig stØrre i disse russiske unders8kelsene enn i overlevingcindekcene fra årsklasseanalysen, Dette er en årsak til den dårlige korrelasjonen melloni In (SI og ln ( S I 2 )

.

P

S I inkluderer ikke, i motsetning til de Bvrage overlevingsindeksene

13

overlevinqcr~ f d r O--grtappe y n g e l bunnslar seg san h@sten* SI er d e r f o r ikke en relevant indeks far å teste hypotesen til SKRESLET P

(%9766), Det k a n imidlertid sies på basic av disse russiske under- sdkelsene at det ikke er gitt at en forandring i overlevingcindeks- enQ S L b , SIl e I l e r SI2 n@dvendigvi-s skyldes forandringer i dØdlig- b e k e n p2 larvestadiet selv om den absolutte d@dl-igheten er stgrst i .lerkne de4 <?ra - v iI_ivssylcleiceL*~ b

S1L?3ESl4i",Ts ( 3 9 7 6 ) nypo2;ece abzg$r overievlngen de f@rste ukene etter at eggene k l e j c k e s når naupller av copepoder e r den vesentlige

%i$cten, Bun:~sl&"kF, O - g r ~ ~ p p e spi ser v e s e n k l i - g erustacea av familien

Yui- hau:; bac.:ra, t i 'rekel u Iiyperi i d e - oy Ganxnar idea ( P O N O U R E N K Q 1 9 7 3 )

.

"-

-- "" k----

Siden overlev-Lnqen pa ett-2-s- sy to=-årsakadfet synes å variere

be tyde l E q , v i t det vare S I som er den beste egnede overlevings- 0-9 r 6

7rdcke:m fr^ i% å e s t e CKRESL,ETs (1 9 7 6 ) hypotese, Imidlertid er det a n 2 a g e L i q be~ydelig sdØrre usikkerheter ved O-gruppeindeksen som mål

t-or- årsZcidssei~s relakive sl-yrke e n n ved X, fra årsklasseanalysen.

3

$7 "

1-i i tx-oss SY, v a r i e r e n c l e n a t u r l i g d@dligkaet på ett- og to--årsstadiet

~ 3 ~ ; n ~ ~ i r r l Ger"I'~f- S1 p S E l o g S T f ~ r å v a r e bedre for vart formål enn

b * 2

(4 p t- * "-

$J-9--c." er,

ri .i-

'

i ei k i l . inrckjrll. f r a S I og S I 2 ikke basert på gytebestandens

" G 1

bi~oinasse, nier? d e n s antaal_%, GAMIOD ( 1 9 7 3 ) diskuterer bestandens evne

$ + J - 8 Fornye s e g s e l v i f o l m av dens antall, o g han kan derfor se

b e r t fri f e k : i n d i t e t e n . i S i o g S I 2 bruker v i gytebestandens bio- 1

? V > <-.

,tscissi: som niå.:L. f o r antall e g g som gytes og d e t er et bedre mål enn

-J] c a c i - c t a s i 6 e i i anEa14, s e J v am a L Signlaaeg ( 4 ) ikke er helt kons-

9 -

I,X:L, trl-c-iere i n k l L K ~ ~ ~ P - C CARROD ( 1 9 1 3 ) syv-&ri ngene i gytebestanden.

. , i i - I . i '&(ilil:S ( D e t . internasjonale råd for

(9)

. *

h a . ~ ~ & ~ : ~ s k r i i ~ a g ) b.e~:e,:iie-.

-

gyl:~,ebe.r3ta~idefi &,$:e å- o g eldre fisk siden

-$ "

ba,-.. p a l lr<&latå\~.t i,,e:;.o i " k l . av s y v a r i r i g e n e er Ic.j@nnsmodne. VE regner med a t S I 1 og S:Ic er bedre i n d e k s e r for denne unders8kelsens formå%

i E

e n n SIe

c.7 -c=

AV SI, og ,>.i..,, sy-i.es $31 2- ~ ; 2 r e den bec.ke s~verle.si.ngsindeksen. Dette

.L L i

fo:cdi 1. SI,, e.r de+,:. fia:~:s@lct kor:r:ig.ert f o r raedgangen i a l d e r ved

.L

A N C ~ N , 1978 , KPr.?5-2-

.,.,.

..*., L ,,>,,-.c .L.> L.l~'.2 * - ~:\ios-k.l-i-aEast Arctic Fisheries Working

~ : ~ ~ . > ~ p , (::ia'~n, .- f."ieet, --- d->--m. $,:?.i;, Co,~;rir;,, ar, ---.--- Sea, 1978 f G : 6 4 ) : L- 5 l- m

-, -,".,ri- - 7.9 '7 3 :,

-ll.\b%l:<i.)j3 C) .. $2" ,, r[#!.. -. z .iG

,.

.iya:i7j,a"c i.>- ,LI a f s e p l a c e m e n t and s i r r v b v a l in

son:^: :jr7.5::-, . n i - k e c i c . s , .-.= R--i.-- E,L:E:L,>~~=*" 3 - - v , *n-*- ---*----------m---= K $ I J ~ , Gan-, i n f

j)@e r , j., Q 4 ;i 4 3 - " .3 i* r aa ,

zi-g';c, ;T'-- ri ". ". ". .- ..'. . .-

... .; ~d

,,

A., :;q >3~!j;il,\" i. K , C ,, ,I c l y i b , Asisessmcnli.~ of .the Wrc-tro-Norwegian

- : ' " -.

_,~,.,t i,.i:e>c!<:,, ~ (-:cllrui.i,, ,-I;-XC__

-

._ Meet, ~ .9-nte ~ ..n-*--.----.-..-a". COUT%, E x g ~ l o r , & P--.

-

Sea, l 9 7 4

~. ' ; ! h a .c .f: .'

~ ( ~ ~ Q T W I B ~ E N R O , /.i_. ."._ a- J.,,>[, i.373, ,.,.b.e G.r t,,t:s o f food and temperature condi- . l

-

t .* ~~:rl:; e.j:hc2 c i ~ : ~ : ~ 3 , ~ - - ~ - ~ la^. of gating bot.kosn-dwelling esd in the

j- . . . 2.. . P ' . 'q :-- i-J i # .-

,_LI.:-. ilcsn.s, I , n t

3 , , . P i.ig".-

A.Z..:;. G.,.- ;__L.-~ "-"" - --.w-.-,.-.*. L- i

" "

,":- 2 [; '7 ,

.i-t .i

~ , " < r .r-s p: .r

-.-.

3 , . f i z i u e n c e (,~) f .c ~. ", *-. ,..*t

:.> :,.:dJ:. J-.; .b...J:;-.!!; r ; .: u l. 5 7 t;- L~,-n watecs sutflsw from Norway on

t:,<:; s+-oe%c of A r ~ ~ ~ f i - - - h J o * - ~ - - ~ ~ L t ~ ~ g i a ~ csd (Gadus

<-

-

,,se. a . r 7 .". - *:"r -.-. .

,J/ :Ln S ~ K ~ ; ~ I - ~ E T , 5 ,

,

LEINEBB, R , , MATTHEWC,

pc2 r-h.;lt;.

-

') , ,p , ,d .j .j

--

" r--

." . -3 = - 7. .r 'L7 '...

~ . , ' j - , : : ~ : . 3 ~ ; : j s . 2 l . ~ h t i ~ ~ ~ t ~ ~ ~ A:tc> eG,*; ~ P an - the Enfluence --

i ? . ~ . f..ta-.r7‘-..--.-.".-d..- a L , ~ ~ . a i . i ~ J . f : 8 ~ ~ c ~ J ~ . - ~ - . ~ - g l o ~ on h : ~ , c , 7 , o ~ ~ ~ , - d _ 9;r~oeesses an $ J o r d ~

~ ._.--.m.e, * , . v & ,,, --- --.-.----. ~---~ ---- ---- --- A.----

ånd c

_

1(' .,ds;-t-al -. wat:e;r,,is '7 2C" .7 f

- -

'97 4 C&.i.P0,

~ ~ ." a _.a=" t._. ._-.w,,,._ ~~s.f;Lr!..~ I_.kL-I~ ,.,-.-.a L =---P- The

F, <"" t,..>.. -*

, %--.J-: r., .,IL .c i v c J . ~ j a t j c g . a . ~ .&-".. a - ." ~ : , : , S ~ ~ . S Z I ) C T ~ " ~ ~ ~ ~ ~ ,.L -L A , e r ~ a O S 10,

(10)

Referanser

RELATERTE DOKUMENTER

KAPITTEL I. FORBUD OG KVOTER M.V. Forbudet i første ledd omfatter også EU-sonen nord for 62°N. Fartøy som fisker med konvensjonelle redskap kan fiske inntil 50.440 tonn rund vekt. a)

Dette fisket har også i 1971 vært drevet av både store og mindre fartøyer i området Spitsbergen, Bjørnøya, Barentshavet og kystbankene for Troms og

Fra de fleste stasjonene i Vestfjorden har flaskene drevet ut f,jorden og nordover langs kysten bortsett f r a flasliene fra de østligste stasjonene som ha:-

(1) Figure 2 shows the so called first Brillouin zone of wave vectors defining irreducible represen- tations of the translation group of the hexagonal lattice... For a wave vector

Under de hundre i r som gikk f r a reformasjonen ti1 styrke- prwen mellom protestanter og katolikker under 30-irskrigen var evangelisk kristendom blitt satt p i

Det er tilstrekkelig å være entusiast, vi behøver ikke lese skjønnli eratur for å bli gode leger (men kanskje for å bli bedre mennesker?) Vi trenger heller ingen god grunn for å

Deres leger hadde også en altfor stor arbeidsmengde.. Hver arbeidsdag skulle legene både

– Ved hjelp av en enkel statistisk modell og data fra 4S-studien har vi beregnet at fem års behandling med simvastatin mot hjerte- infarkt og/eller hjerneslag gir NNT på 13,