Bosted
Bedrift Besøk
Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet
Nes i Buskerud
KNUT VAREIDE OG HANNA NYBORG STORM TF-notat nr. 20/2012
TF-notat
Tittel: Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet. Nes.
TF-notat nr: 20/2012
Forfatter(e): Knut Vareide og Hanna Nyborg Storm
Dato: 11.5.2012
Gradering: Åpen
Antall sider: 50
Framsidefoto:
ISBN: 978-82-7401-519-7
ISSN: 1891-053X
Pris: 140,-
Kan lastes ned gratis som pdf fra telemarksforsking.no
Prosjekt: Regionale næringsanalyser
Prosjektnr.: 20120170
Prosjektleder: Knut Vareide
Oppdragsgiver(e): Nes kommune
Resymé:
Denne rapporten beskriver utviklingen i Nes med hensyn til befolkning, arbeids- plasser, utdanningsnivå, næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet.
Telemarksforsking, Boks 4, 3833 Bø i Telemark. Org. nr. 948 639 238 MVA
Forord
Dette er første gang Telemarksforsking lager en analyse av Nes kommune i Buskerud. Analysen følger samme metode og mønster som Telemarksforsking
har brukt i en rekke tilsvarende analyser av andre kommuner og regioner.
Analysene bygger på indikatorer og metoder fra tidligere år, som er oppdatert eller oppgradert. I tillegg introduserer vi enkelte nye tema og indikatorer.
De som har lest tidligere rapporter vil kjenne igjen kapitlene for folketall, arbeidsplasser, NæringsNM og Attraktivitetspyramiden. Attraktivitetspyramiden
er oppgradert i år. Metoden for beregning av bostedsattraktivitet,
Attraktivitetsbarometeret, er endret vesentlig. Attraktivitetsbarometeret tar nå også med innvandring som grunnlag for beregningene.
I denne rapporten har vi også med to kapitler med tema som ikke har vært berørt tidligere. Det ene kapitlet omhandler utdanningsnivå, det andre innovasjon i
næringslivet.
Bø, 11.05.12
Knut Vareide
Prosjektleder
Innhold
Sammendrag ... 5
1. Befolkning ... 6
2. Arbeidsplasser ... 9
3. Utdanningsnivå ... 13
4. NæringsNM ... 15
5. Innovasjon i næringslivet ... 24
6. Attraktivitetspyramiden ... 34
7. Oppsummerende analyser ... 47
Sammendrag
Utviklingen i Nes har vært svak de siste årene. Nes har mistet mange arbeidsplasser i industrien, og har samtidig hatt nedgang i besøksnæringene. Nes er imidlertid over middels attraktiv som bosted, noe som har gjort at utflyttingen til andre kommune har vært ganske liten. Den største
utfordringen ligger å få til mer vekst i næringslivet.
Nes har de siste ti årene hatt en svak nedgang i folketallet. Netto innvandring har bidratt mest positivt, mens netto i innenlands flytting har bidratt mest negativt. De siste årene har det også vært et lite fødselsunderskudd.
Nes hadde god vekst i antall arbeidsplasser fra 2000 til 2007. I denne perioden var det god vekst i arbeidsplasser i privat sektor, men negativ utvikling i offentlig sektor. Men etter 2007 har det vært nedgang i antall arbeidsplasser. Mange arbeidsplasser forvant i privat sektor fra 2007 til 2009. I samme periode har antall arbeidsplasser i offentlig sektor økt, men ikke til- strekkelig til å dekke tapet i privat sektor.
Bedriftenes utvikling analyseres i NæringsNM, som måler bedriftenes lønnsomhet, vekst og nyetableringer. Næringslivet i Nes skårer ganske svakt i NæringsNM, spesielt når det gjelder nyetableringer, men også for vekst og lønnsomhet.
Nes har lav andel høyere utdannede i befolkningen, men har over middels andel ansatte i næ- ringslivet med høyere utdanning.
I det siste kapitlet brukes Attraktivitetspyramiden som modell for å beskrive utviklingen. I At- traktivitetspyramiden forklares steders utvikling gjennom deres attraktivitet langs tre dimen- sjoner: Attraktivitet for bedrifter i basisnæringer, attraktivitet for besøkende og attraktivitet som bosted.
Nes er en utpreget besøkskommune. Det er en høy konsentrasjon av besøksnæringer i kom- munen. Besøksnæringer er næringer som er avhengige av at kundene må være fysisk tilstede, som butikkhandel, servering, overnatting og kultur og underholdning. Nes har et overskudd i handel og noe overnatting. Det var en økning i besøksnæringer fra 2000 til 2004, men Nes har siden 2007 mistet arbeidsplasser i besøksnæringer.
Bedriftene i basisnæringene har hatt nedgang. I 2000 var andelen basisnæringer litt over mid- dels, mens andelen var sunket til under middels i 2010. Industrien er den største bransjen i Nes, men mange av arbeidsplassene har forsvunnet siden 2000.
Vi har sett på utviklingen i bostedsattraktiviteten i Nes. Bostedsattraktiviteten viser kommu- nens evne til å trekke til seg innflyttere når virkningene av arbeidsplassendringer er holdt uten- for. Nes har hatt bedre nettoflytting enn arbeidsplassutviklingen skulle tilsi de siste årene. Det har bidratt positivt, men innflyttingen og befolkningsveksten uteblir fordi næringslivet har hatt en svak utvikling.
1. Befolkning
Befolkningsutviklingen er den viktigste indikatoren for regional utvikling. I de fleste kommuner, regioner eller fylker er befolkningsutviklingen den dominerende indikatoren, mens andre måle- parametre er underordnet. Vi starter derfor rapporten med en kort oversikt over de viktigste trek-
kene i befolkningsutviklingeni.
1.1 Befolkningsutviklingen på lang sikt
I 1951 var det 2819 innbyggere i Nes. Den årlige veksten har i hele perioden vekselen mellom å være positiv og negativ, men den langsiktige trenden har vært at folketallet har økt. Veksten var sterkest på 60- og 70- tallet, noe svakere på 80 og 90-tallet, før den flatet ut på 2000-tallet.
I 2001 var folketallet på periodens høyeste nivå, med 3528 innbyggere. Siden da har folketallet sunket noe. 1. januar 2012 var det 3452 personer bosatt i Nes.
Veksten i 2011 var på 0,2 prosent av folketallet.
Folketallet i Nes økte da med 7 innbyggere.
1.2 Nes sammenliknet med andre kommuner
Hemsedal har hatt høy folketallsvekst de siste åre- ne. Befolkningen har økt med 13,8 prosent fra 2000 til 2012. Det er spesielt de tre siste årene at Hemsedal har hatt høy vekst i folketallet.
Gol har økt folketallet med 4,4 prosent siden 2000. De andre kommunene i Hallingdal har hatt nedgang i folketallet i denne perioden.
Nes har mistet 2,2 prosent av folketallet siden 2000. Dette er litt høyere enn Ål, og litt lavere enn Hol.
Flå er den kommunen i Hallingdal som har hatt høyest nedgang i folketallet, men har hatt en posi- tiv utvikling de siste årene.
Figur 1: Befolkningsutvikling og årlige endringer i befolk- ningen i Nes siden 1951.
Figur 2: Befolkningsutvikling i Nes og nabokommuner i pe- rioden 2000-2012, indeksert slik at nivået i 2000=100.
-3,0 -2,0 -1,0 0,0 1,0 2,0 3,0 4,0
2600 2800 3000 3200 3400 3600
1951 1954 1957 1960 1963 1966 1969 1972 1975 1978 1981 1984 1987 1990 1993 1996 1999 2002 2005 2008 2011
Årlig vekst Befolkning
85 90 95 100 105 110 115 120
2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012
Hemsedal Gol Ål Nes Hol Flå
Befolkningsutviklingen dekomponert
Befolkningsveksten kan splittes opp i tre kompo- nenter: Fødselsoverskudd, netto innvandring og nettoflytting innenlands.
I Nes har bidraget fra de tre komponentene vært varierende fra år til år.
Netto innvandring er den komponenten som har bidratt mest positivt til befolkningsutviklingen.
Innvandringen var høyest i 1999 og 2000. I de andre årene har innvandringen vært relativt be- skjeden, og i 2003 var det faktisk en netto utvand- ring på sju personer fra Nes.
Netto i innenlands flytting er den komponenten som har bidratt mest negativt. I 2001 var det en netto utflytting på 110 personer. I 2010 var netto- utflyttingen redusert til kun to personer.
Det har vært fødselsunderskudd i Nes de fem siste årene i perioden, men det har vært fødselsover- skudd enkelte år tidligere i perioden.
Relativ utvikling
I figur 4 ser vi hvordan de tre komponentene i be- folkningsendringen i Nes avviker fra landsgjen- nomsnittet.
Fødselsbalansen i Nes har ligget under landsgjen- nomsnittet alle årene siden 1997, med unntak av i 2002. På landsbasis har fødselsbalansen ført til en befolkningsvekst på rundt 0,4 prosent.
Innvandringen til Nes bidro positivt i 1999 og 2000, men har vært av mindre betydning de senere årene. Innvandringen til Norge har økt mye i denne perioden.
Nettoutflyttingen fra Nes til andre kommuner har vært høy i mange av årene. Siden den innenlandske nettoflyttingen summeres til null, er det relative forholdet likt som i figur 3.
Figur 3: Befolkningsveksten i Nes fordelt på fødselsoverskudd, netto innvandring og netto innenlands flytting, prosent av folketallet ved begynnelsen av året.
Figur 4: Avviket mellom Nes og Norges fødselsoverskudd, netto innvandring og netto innenlands flytting i prosent av folketallet ved begynnelsen av året.
-1 4 6 -9 -1418
-16 -3 9
-2 -14-10-21 -9 -38-14
-70 -24
-110
-20-9 -3 19
-68
-15-38-29 -2 4 24
96 78
27 18
-7 22
13
5 31 50 9 35
-140 -120 -100 -80 -60 -40 -20 0 20 40 60 80 100 120
1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010
Netto innvandring Netto innenlands flytting Fødselsoverskudd
-0,4-0,2-0,1-0,6-0,7 0,3
-0,8-0,4-0,1
-0,4-0,8-0,7-1,0-0,7 -1,1
-0,4 -2,0-0,7
-3,1 -0,6
-0,3 -0,1
0,5
-1,9 -0,4-1,1
-0,8 -0,1 -0,1
0,4 2,32,0
0,6 0,1
-0,4 0,3
0,0
-0,4 0,00,5
-0,5 0,2
-4 -3 -2 -1 0 1 2 3
1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010
Netto innvandring Netto innenlands flytting Fødselsoverskudd
1.3 Noen trender
Figur 5: Befolkningsendringer i fylkene i siste treårsperiode sammenliknet med treårsperioden 1998-2000, målt som prosent av folketallet.
Vi kan sammenlikne befolkningsendringene de siste tre årene med endringene i treårsperioden ti år tidligere. Det er enkelte nye trekk i befolk- ningsutviklingen.
Fødselsoverskudd
Oslo er nå det fylket som har klart høyest fødsels- overskudd. Dette er en ny situasjon. For ti år siden hadde fylker som Finnmark, Akershus, Hordaland og Rogaland høyere fødselsoverskudd enn Oslo.
De siste tre årene har fødselsoverskuddet alene gitt en befolkningsvekst på over én prosent årlig i Oslo. Trenden er at stadig flere barn blir født i de største byene. Hordaland og Sør-Trøndelag har også økt sitt fødselsoverskudd.
Fødselsoverskuddet har økt i Norge som helhet, men mange fylker har hatt nedgang. Størst ned- gang har Finnmark hatt.
Flyttinger mellom fylkene
Det kan se ut til at flyttingen mellom fylkene har blitt litt mindre de siste ti årene. De fylkene som tapte mest i netto utflytting for ti år siden, Finn- mark og Nordland, har lavere netto utflytting nå.
Samtidig har fylkene med høyeste innflytting for ti år siden, Vestfold, Østfold, Akershus og Buskerud, alle lavere netto innflytting.
Innvandringen
Innvandringen har økt svært raskt. De siste tre årene er det arbeidsinnvandring fra EU-land som har økt mest, mens innvandring av flyktninger har minket.
Oslo har nå klart høyest innvandring. Finnmark hadde høyest innvandring tidligere, og har nå tredje høyest innvandring. Rogaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal har også hatt høy innvandring de siste tre årene. Dette er sannsyn- ligvis arbeidsinnvandring som reflekterer vekst i næringslivet. Fylker som Nord-Trøndelag, Tele- mark og Hedmark hadde forholdsvis høy inn- vandring tidligere, men har nå lavest innvandring av alle fylkene.
De regionale konsekvensene er at fødselsbalansen og innvandringen nå er de viktigste drivkreftene bak sentraliseringen. Disse faktorene har tidligere bidratt til å dempe sentraliseringen. Flyttingen, som tidligere var årsaken til sentraliseringen, har nå blitt litt mindre viktig. Det vil gjøre arbeidet med å snu sentraliseringen mer sammensatt. Det er ikke lenger nok å stoppe utflyttingen fra distrik- tene.
2. Arbeidsplasser
I dette kapitlet skal vi se på utviklingen i arbeidsplassene i Nes. Alle data er fra registerbasert syssel- settingsstatistikk fra SSB.
2.1 Arbeidsplassutvikling i Nes
Nes hadde god vekst i antall arbeidsplasser fram til 2007, men mistet deretter mange av arbeids- plassene. I 2010 var det 0,7 prosent færre arbeids- plasser enn i 2000.
I de andre kommunene i Hallingdal har det vært vekst i antall arbeidsplasser. Nabokommunen Flå har hatt en formidabel vekst siden 2005. Antall arbeidsplasser i Flå har økt med nesten 20 prosent fra 2000 til 2010. Hemsedal har også hatt høy vekst, og har økt antall arbeidsplasser med nesten 15 prosent i samme periode. Flå og Hemsedal har hatt en vekst som er sterkere enn landsgjennom- snittet, som var på 11,3 prosent i samme periode.
God hadde sterk vekst i antall arbeidsplasser fram til 2007, men mistet mange arbeidsplasser de to påfølgende årene. Fra 2000 til 2010 har antall ar- beidsplasser i Gol økt med nærmere seks prosent.
Privat og offentlig
I figur 7 ser vi hvordan veksten i antall arbeids- plasser har vært i Nes når vi skiller mellom privat næringsliv og offentlig sektor.
Utviklingen i privat og offentlig sektor ser ut til å være nesten speilvendt. Mens det var god vekst i privat sektor fram til 2007, var det negativ utvik- ling i offentlig sektor. Mange arbeidsplasser for- vant i privat sektor fra 2007 til 2009, samtidig som antall arbeidsplasser økte i offentlig sektor.
Når vi ser på den totale utviklingen, er det privat sektor som dominerer. Dette kommer av at det er flest arbeidsplasser i privat sektor. Nedgangen hadde imidlertid vært mer dramatisk hvis ikke veksten i offentlig sektor hadde kompensert for noe av nedgangen i privat sektor.
Figur 6: Utviklingen i antall arbeidsplasser i Nes og referan- sekommuner i perioden 2000-2010. Indeksert slik at nivået i 2000=100.
Figur 7: Utvikling i antall arbeidsplasser i privat og offentlig sektor i Nes 2000-2010, indeksert slik at nivået i 2000=100.
90 95 100 105 110 115 120 125
2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010
Flå Hemsedal Gol Ål Hol Nes
85 90 95 100 105 110 115 120
2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010
Private Alle Offentige
Bransjer
Veksten i antall arbeidsplasser i ulike bransjer i Nes de siste to årene er vist i figur 8.
Det har forsvunnet 59 arbeidsplasser i industrien de siste to årene.
Handelen har også mistet 29 arbeidsplasser i Nes.
Forretningsmessig tjenesteyting har også hatt ned- gang, med til sammen 13 arbeidsplasser de siste to årene.
Personlig tjenesteyting og overnatting og servering er bransjer som har vokst litt i Nes de to siste åre- ne.
Relativ vekst i bransjer
For å få fram endringene i antall arbeidsplasser i ulike bransjer i forhold til resten av landet, har vi beregnet differansen mellom endring i antall ar- beidsplasser i de enkelte bransjene i Nes i prosent, og tilsvarende endring i bransjene på landsbasis, de siste to årene.
Nes hadde bedre utvikling i antall arbeidsplasser enn resten av landet i fem av de ti hovedbransjene.
Størst relativ vekst var det i overnatting og serve- ring, hvor det var en vekst på 9,6 prosent i Nes mot en nedgang på 2,1 prosent på landsbasis.
Personlig tjenesteyting hadde også langt høyere vekst enn tilsvarende bransje ellers i landet. Faglig og teknologisk tjenesteyting og landbruk hadde henholdsvis 5,9 og 7,5 prosentpoeng bedre ar- beidsplassutvikling enn landet som helhet.
Nedgangen i antall arbeidsplasser i industrien i Nes var på 21,5 prosent de to siste årene. På landsbasis var nedgangen i antall arbeidsplasser i industrien 5,9 prosent.
I bransjer som forretningsmessig tjenesteyting, in- formasjon og kommunikasjon, transport og lag- ring og handel har det også vært dårligere utvik- ling i Nes enn for landet for øvrig. Av disse er nedgangen i handelen klart viktigst fordi det er den største av disse bransjene.
Figur 8: Vekst i antall arbeidsplasser i ulike bransjer i privat sektor i Nes i 2009 og 2010.
Figur 9: Differanse mellom prosentvis vekst i de enkelte bran- sjene i Nes og veksten i bransjene på landsbasis de siste to årene (2009 og 2010).
-54 -21
-18
-5
22 -10
-70 -60 -50 -40 -30 -20 -10 0 10 20 30
Landbruk og fiske Industri, bergverk, el Bygg og anlegg Handel Transport og lagring Overnatting og servering Informasjon og kommunikasjon Forr tjenesteyting, finans,
eiendom Faglig, vit. og tekn.
Tjenesteyting Personlig tjenesteyting
Vekst 2009 Vekst 2010
7,5 -15,6
2,4 -7,1 -8,3
11,7 -14,9
-5,6 5,9
9,2
-20 -15 -10 -5 0 5 10 15
Landbruk og fiske Industri, bergverk, el Bygg og anlegg Handel Transport og lagring Overnatting og servering Informasjon og kommunikasjon Forr tjenesteyting, finans,
eiendom Faglig, vit. og tekn.
Tjenesteyting Personlig tjenesteyting
Nettopendling
Gol har hatt høy innpendling i hele perioden 2000-2010. Ingen av de andre kommunene i Hal- lingdal har tilsvarende netto innpendling. Mange av de sysselsatte i nabokommunene pendler inn til Gol.
Nes har hatt en netto utpendling som har tilsvart mellom 15 og 19 prosent av sysselsettingen i hele perioden.
Flå hadde i begynnelsen av perioden en netto ut- pendling som lå på rundt 30 prosent av sysselset- tingen i kommunen, men har siden 2005 redusert nettoutpendlingen dramatisk. Flå har de to siste årene hatt lavere netto utpendling enn Nes. Nes er dermed kommunen som har høyest netto utpend- ling i Hallingdal.
Arbeidsmarkedsintegrasjon
Arbeidsmarkedsintegrasjon er summen av inn- pendling som andel av arbeidsplasser og utpend- ling som andel av sysselsatte. Arbeidsmarkedsinte- grasjon kan også tolkes som pendlingsmuligheter.
Arbeidsmarkedsintegrasjon er et begrep som Te- lemarksforsking har introdusert, og som har stor strategisk betydning for regional utvikling.
I landssammenheng er det ingen av kommunene i Hallingdal som har spesielt høy arbeidsmarkedsin- tegrasjon. For kommuner med høy arbeidsmar- kedsintegrasjon betyr attraktivitet som bosted for- holdsvis mye, mens kommuner med lav arbeids- markedsintegrasjon er mer avhengige av nærings- utviklingen i egen kommune.
Gol er kommunen med høyest arbeidsmarkedsin- tegrasjon i regionen, og arbeidsmarkedsintegra- sjonen har økt siden 2000.
I Nes har arbeidsmarkedsintegrasjonen ligget på et nokså stabilt nivå. I 2010 tilsvarte utpendlingen 31,1 av sysselsettingen, og innpendlingen tilsvarte 15,6 prosent av arbeidsplassene i kommunen. Det- te er litt under middels blant kommunene i landet.
Lavest arbeidsmarkedsintegrasjon har Hemsedal og Hol.
Figur 10: Nettopendling i prosent av sysselsettingen i Nes og nabokommuner i perioden 2000-2010.
Figur 11: Arbeidsmarkedsintegrasjon i Nes og nabokommu- ner i perioden 2000-2010. Tallet til venstre for kommunen- avnet angir rangering blant de 430 kommunene i landet.
-40 -30 -20 -10 0 10 20 30
2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010
Gol Ål Hol Hemsedal Flå Nes
30 35 40 45 50 55 60 65
2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010
Gol Flå Ål Nes Hemsedal Hol
2.2 Trender: Vekstbidrag fra ulike sektorer
Figur 12: Vekstbidrag i form av endring i antall arbeidsplasser i prosentpoeng av samlet sysselsetting i årene 2009 og 2010. De 83 regionene er rangert i forhold til hverandre i kartene slik at de danner fem grupper.
I kartene over har vi sett på vekstbidrag til sys- selsettingen fra de ulike sektorene statlig sektor, privat sektor og kommunal sektor i 2009 og 2010. Fylkeskommunale arbeidsplasser er ikke med, ettersom disse har bidratt svært lite. I disse to årene har antall arbeidsplasser i privat sektor bidratt med en nedgang på 1,7 prosent av sys- selsettingen i Norge, statlig sektor med en vekst på 0,5 prosent og kommunal sektor med en vekst på 0,8 prosent. I kartene er det de relative forskjellene mellom regionene for hver sektor som er markert.
Det er regioner på Vestlandet og i nord som har hatt best utvikling i privat sektor. Hitra/Frøya og Ryfylke har hatt sterkest vekst i næringslivet de siste to årene. Mange distriktsregioner har hatt en relativt god utvikling i næringslivet etter finanskrisen, blant dem mange fiskeriregioner.
Veksten i kommunesektoren er ganske jevnt spredt mellom landsdelene. Mange distrikts-
regioner fikk sterk vekst. Det er litt pussig at mange regioner med svak befolkningsvekst har høy vekst i kommunale arbeidsplasser, mens noen regioner med høy befolkningsvekst har lav vekst. En skulle kanskje tro at antall arbeids- plasser i kommunesektoren var sterkt knyttet til befolkningsutviklingen.
Vestlandet er tapere når det gjelder statlig sek- tor. Her er det regioner på Østlandet, Trond- heimsregionen og mange regioner i nord som har fått vekstimpulser. Det har blitt 12 672 flere statlige arbeidsplasser de siste to årene. 4078 av disse havnet i Oslo, mens Trondheimsregionen fikk en økning på 1124 arbeidsplasser. Over 40 prosent av de nye statlige arbeidsplassene kom altså i Oslo og Trondheim. Statlig sektor har dermed bidratt til å forsterke sentraliseringen i de siste to årene, med unntak av i de nordligste fylkene, der mange distriktsregioner har fått drahjelp fra veksten i statlig sektor.
3. Utdanningsnivå
Utdanningsnivå i befolkning og arbeidsliv er et tema som opptar mange i forbindelse med regional utvikling. Utdanningsnivået i befolkningen varierer mye mellom ulike steder i Norge. I dette kapitlet skal vi først beskrive disse variasjonene. Deretter skal vi se på utdanningsnivået i arbeidsmarkedet,
spesielt i privat sektor.
Utdanningsnivå i befolkning
En enkel måte å beskrive utdanningsnivået på, er å fordele befolkningen etter ulike nivåer av utdan- ning, som grunnskole, videregående skole og høg- skole/universitet. I figur 13 ser vi hvordan befolk- ningen i Nes og nabokommunene er fordelt med hensyn til hvor stor andel av den sysselsatte be- folkningen som har minst tre års utdanning på høgskole eller universitet.
I Nes hadde 20,4 prosent av den sysselsatte befolk- ningen høyere utdanning i 2010. Dette er lavest av kommunene i Hallingdal og godt under middels i landet. Andelen med høyere utdanning har ikke økt like mye i Nes som i de andre kommunene. I 2000 hadde Nes nest høyest andel med høyere ut- danning, etter Ål, som har hatt høyest andel i hele perioden. I 2010 hadde 26,6 prosent av den syssel- satte befolkningen i Ål høyere utdanning.
Utdanningsnivå i næringslivet
Utdanningsnivået i næringslivet er av spesiell inter- esse, ettersom utdanningsnivået kan ha betydning for innovasjonsevne og vekstkraft i næringslivet.
Utdanningsnivået i næringslivet er generelt lavere enn utdanningsnivået i offentlig sektor. I offentlig sektor i Norge har 53,4 prosent av de ansatte høy- ere utdanning i 2010. Det er spesielt i staten at en stor andel har høyere utdanning. I privat sektor er andelen med høyere utdanning 25,5 prosent.
I Nes hadde 13,8 prosent høyere utdanning. Dette er litt over middels i landssammenheng, men lavest i Hallingdal. Med unntak av Hemsedal, skiller de ulike kommunene i Hallingdal seg imidlertid ikke stort i fra hverandre. I 2000 var det høyest andel med høyere utdanning i Nes. I Hemsedal hadde 18,6 prosent av de ansatte i næringslivet høyere utdannelse i 2010, som var 66. høyest i landet.
Figur 13: Andel av sysselsatt befolkning med høyere utdanning i Nes og nabokommuner i perioden 2000-2010.
Figur 14: Andel ansatte med høyere utdanning i næringslivet i Nes og nabokommuner i perioden 2000-2010.
26,3
20,4
14 16 18 20 22 24 26 28
2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010
Ål
Hemsedal Gol Hol Flå Nes
18,6
13,8
6 8 10 12 14 16 18 20
2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010
Hemsedal Ål
Hol Gol Flå Nes
3.1 Utdanningsnivå og regional utvik- ling
Det er to argumenter for at et høyt utdanningsnivå i næringslivet vil stimulere til regional utvikling gjennom økonomisk vekst. For det første pekes det ofte på at Norge som et høykostland har best vekstbetingelser i kompetanseintensive næringer.
Dermed vil regioner med et høyt utdanningsnivå få bedre vekst enn regioner med et lavt utdanningsni- vå i næringslivet. Regioner med lavt utdanningsni- vå vil stå overfor en stadig sterkere konkurranse fra utlandet. Et annet argument er at næringsliv med et høyt utdanningsnivå er mer innovativt og dermed bedre rustet for vekst.
Vi kan se på den direkte sammenhengen mellom utdanningsnivå og vekst i næringsliv i norske re- gioner.
Figur 15: Sammenhengen mellom utdanningsnivå i næringsli- vet i 2000 og vekst i næringslivet fra 2000 til 2010 i de 83 politiske regionene i Norge.
Som vi kan se av figur 15, er det en positiv, men ganske svak sammenheng mellom utdanningsnivå og vekst i næringslivet. En region som Hitra/Frøya var blant regionene med lavest utdanningsnivå, men har likevel hatt sterk vekst, mens Oslo har hatt svært lav vekst, til tross for nest høyest utdan- ningsnivå. Høyt utdanningsnivå i en region kan tenkes å gi bedre vekstbetingelser, men sammen- hengene synes ikke å være sterke.
Figur 16: Sammenhengen mellom utdanningsnivå i næringsli- vet i 2010 og regionenes rangering mht. samlet innovasjons- frekvens i de 83 politiske regionene i Norge.
I figur 16 ser vi at utdanningsnivået og næringsli- vets innovasjon har en positiv sammenheng. Denne sammenhengen synes å være tydeligere enn for vekst.
Utdanningsnivået har en spesielt sterk sammenheng med regionenes størrelse. Urbane og folkerike re- gioner har klart høyest utdanningsnivå i næringsli- vet. Disse regionene har også best betingelser for både vekst og innovasjon. Dermed er det ikke lett å avdekke hvordan utdanningsnivå, vekst og innova- sjon egentlig henger sammen med slike enkle ana- lyser.
Utdanningsnivået avspeiler de direkte behovene i arbeidsmarkedet. Dermed kan en bare få økt ut- danningsnivå gjennom at næringslivet får flere stil- linger hvor det kreves utdanning, eller reduserer antall stillinger hvor utdanning ikke er påkrevet.
Behovet for utdanning er svært bransjeavhengig. F.
eks. er reiseliv en bransje med lite behov for utdan- nede, mens det er en høy andel utdannede innenfor forretningsmessig tjenesteyting.
I den grad at høyt utdanningsnivå bedrer betingel- sene for vekst, er det uklart hvordan regioner kan sette inn tiltak for å øke utdanningsnivået. De fles- te regioner vil ønske vekst i arbeidsplasser uansett utdanningsnivå.
Oslo Stavanger-
regionen Akershus Kristiansan Vest
dreg Hordaland
Vest
Hitra/
Frøya
y = 0,4644x + 2,7376 R² = 0,0643 -20
-10 0 10 20 30 40 50 60
0 10 20 30 40
Vekst i næringslivet 2000-2010
Andel med høgskoleutdanning
Oslo
Akershus Vest
y = -1,7475x + 71,597 R² = 0,2079 0
10 20 30 40 50 60 70 80
0 10 20 30 40 50
Rangering samlet nnovasjonsfrekvens
Andel med høgskoleutdanning
4. NæringsNM
NæringsNM er utviklet for å måle hvordan næringslivet presterer i ulike områder i Norge. For å måle næringsutviklingen i en kommune, ser vi på fire mål: Nyetableringer, lønnsomhet, vekst
og næringslivets størrelseii.
N æ ri n g sN M
Nyetableringer
1. Etableringsfrekvens: Antall nyregistrerte foretak som an- del av eksisterende foretak i begynnelsen av året
2. Bransjejustert etableringsfrekvens: Basert på etablerings- frekvens, justert for effekten av bransjestrukturen 3. Vekst i antall foretak: Etableringsfrekvensen fratrukket
nedlagte foretak
Lønnsomhet
4. Andel foretak med positivt resultat før skatt
5. Bransjejustert lønnsomhet: Andel foretak med positivt re- sultat før skatt, justert for effekten av bransjestrukturen 6. Andel foretak med positiv egenkapital
Vekst
7. Andel foretak med omsetningsvekst høyere enn prisstig- ningen (KPI)
8. Andel foretak med realvekst justert for effekten av bran- sjestrukturen
9. Andel foretak med vekst i verdiskaping
Næringslivets
størrelse
10. Antall arbeidsplasser i næringslivet som andel av befolk- ningenNyetableringer i regioner og kommuner blir målt med tre indikatorer. Den første, etablerings- frekvens, måler antall nyregistrerte foretak i for- hold til eksisterende antall foretak i begynnelsen av året. Bransjejustert etableringsfrekvens er etable- ringsfrekvensen fratrukket virkningen av bransje- strukturen i regioner og kommuner. Denne indika- toren viser om regionen har få eller mange etable- ringer når vi tar hensyn til at etableringsfrekvensen varierer mye mellom ulike bransjer. Den tredje indikatoren er vekst i antall foretak. Dette vil være etableringsfrekvensen fratrukket frekvensen av nedlagte foretak.
Lønnsomheten i regionenes næringsliv blir målt med tre indikatorer. Den første er andel foretak med positivt resultat før skatt. I tillegg har vi målt andel lønnsomme foretak justert for bransjestruk- turen. Den tredje indikatoren er andel foretak med positiv egenkapital.
Vekst i regionene er målt med andel foretak med omsetningsvekst større enn prisstigningen. Også her har vi en andre indikator som justerer for bransjestruktur. Den tredje indikatoren er andel foretak med vekst i verdiskaping.
Indikatoren ”næringslivets størrelse” er antall ar- beidsplasser i næringslivet som andel av befolk- ningen.
For hver indikator rangeres regioner og kommu- ner. Rangeringsnumrene legges så sammen innen- for hver gruppe.
Til slutt summeres rangeringsnumrene for de fire indeksene nyetablering, lønnsomhet, vekst og næ- ringslivets størrelse. Den regionen og kommunen som har lavest sum, kommer ut som vinner av årets NæringsNM.
4.1 Nyetableringer
For å sammenlikne etableringsaktiviteten mellom ulike områder, bruker vi tre ulike indikatorer.
Etableringsfrekvensen er antall nyregistrerte fore- takiii i ett år i prosent av eksisterende foretak i be- gynnelsen av samme år. Bransjejustert etablerings- frekvens er et mål for hvor mange nyetableringer det er når vi justerer for effekten av bransjestruktu- ren. Den siste indikatoren for etableringer er vekst i antall foretak, som er etableringsfrekvensen frat- rukket andelen som legges ned.
Etableringsfrekvens i Nes
I figur 17 ser vi hvordan etableringsfrekvensen i Nes og Norge har beveget seg siden 2001, sam- menliknet med etableringsfrekvensen for Norge og for medianen av kommunene. De store byene drar opp etableringsfrekvensen for Norge mye, slik at de fleste kommunene har lavere etableringsfrekvens enn Norge. Da blir det i mange tilfeller bedre å sammenlikne med medianen av kommunene.
Etableringsfrekvensen i Norge sank mye fra 2006 til 2009. I 2010 har etableringsfrekvensen blitt litt høyere, men er fremdeles på et lavt nivå i forhold til tidligere.
Etableringsfrekvensen i Nes var høy i årene 2004- 2006. De fire siste årene har etableringsfrekvensen vært ganske lav.
Bransjejustert etableringsfrekvens
Det er store variasjoner i etableringsfrekvens mel- lom ulike bransjer. Områder som har en stor andel av næringslivet i bransjer med høy etableringsfre- kvens, vil automatisk få en høyere etableringsfre- kvens enn områder med mange foretak i bransjer med lav etableringsfrekvens.
Vi beregner den bransjejusterte etableringsfrekven- sen som avstanden mellom faktisk og forventet etableringsfrekvens, gitt bransjestrukturen. Det gir en indikator som ikke favoriserer steder med guns- tig næringsstruktur.
Nes har hatt mye lavere etableringsfrekvens de siste fire årene, også når vi korrigerer for bransjestruk- turen i kommunen.
Figur 17: Etableringsfrekvens i Nes, medianen av kommuner og Norge i perioden 2001-2010.
Figur 18: Bransjejustert etableringsfrekvens i kommunene i Buskerud i 2007-2010. Tallene til venstre er rangering for etableringsfrekvensen blant landets 430 kommuner i 2010.
0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11
2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010
Median kommuner Nes
Norge
-10 -5 0 5
Sigdal Nore og Uvdal Nes Flå Øvre Eiker Ål Ringerike Hole Rollag Gol Modum Krødsherad Kongsberg Flesberg Hol Røyken Hemsedal Drammen Hurum Nedre Eiker Lier
4134124093803763673513423233133123072912492301268555473733
Vekst i antall foretak
I figur 19 ser vi utviklingen i vekst i antall foretak.
Det er det samme som etableringsfrekvensen frat- rukket nedleggingsraten.
Veksten i antall foretak i Norge var på det høyeste nivået i 2005, og har deretter sunket hvert år. Fra 2001 til 2006 var det høyere vekst i antall foretak enn veksten i økonomien skulle tilsi. Kanskje skyl- des noe av veksten f. eks. at mange etablerte fore- tak for å få registrert domene på Internett?
Det tilsynelatende lave nivået på veksten i antall foretak de to siste årene er kanskje en normalise- ring til et mer naturlig nivå.
Nes hadde en god vekst i antall foretak i kommu- nen i årene 2004-2006, da etableringsfrekvensen var høy. De siste årene har veksten avtatt mye, og i 2010 var det faktisk en nedgang i antall foretak i Nes.
Etableringsindeksen for kommunene
Etableringsindeksen er satt sammen av rangerings- nummeret til kommunene for etableringsfrekvens, bransjejustert etableringsfrekvens og vekst i antall foretak.
Nes fikk rangeringsnummer 386, 409 og 346 for disse tre indikatorene, og havnet sammenlagt som nummer 395 på etableringsindeksen.
Det er den laveste plasseringen Nes har hatt etter 2000.
Figur 19: Årlig vekst i antall foretak i Nes, medianen av kom- muner og Norge i perioden 2001-2010.
Figur 20: Etableringsindeksen for kommunene i Buskerud.
Rangering blant de 430 kommunene i landet med hensyn til de tre ulike etableringsindikatorene er vist i figuren og rangering for den samlede etableringsindeksen i 2010 til venstre.
-1 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9
2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010
Median kommuner Nes
Norge
386 409 346
0 200 400 600 800 1000 1200 Nore og Uvdal
Sigdal Nes Flå Rollag Ål Krødsherad Flesberg Øvre Eiker Modum Ringerike Hole Gol Kongsberg Hol Hemsedal Røyken Drammen Nedre Eiker Hurum Lier
421401395394379350328323318279263248242195194625341332213
Frekvens Bransjejustert Vekst
Utvikling på etableringsindeksen
Nes hadde gode plasseringer på etableringsindek- sen i årene 2004-2006, da det var mange nyetable- ringer i kommunen.
Utenom disse årene har Nes vært plassert i nedre halvdel blant kommunene i Norge.
Plasseringen i 2010 er den laveste siden 2000.
Flå og Gol er nabokommuner som også har hatt varierende resultater på etableringsindeksen. Hem- sedal er den kommunen i Hallingdal som har gjort det best, og som har vært høyt rangert i mange av årene, unntatt i 2009.
Figur 21: Rangeringen til Nes, Flå, Gol og Hemsedal på etab- leringsindeksen i perioden 2000-2010.
0 50 100 150 200 250 300 350 400 450 2
000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010
Nes Gol Flå Hemsedal
Regionale mønstre
Figur 22: Etableringsaktiviteten i regionene i årene 2008-2010.
De tre ulike indikatorene for etablering viser i stor grad det samme mønsteret, men med noen nyanser.
Etableringsfrekvensen er høyest i regionene som enten har en større by som kjerne, eller som ligger tett opp til en større by. Oslo, Bergen og Trond- heimsregionen har høyest etableringsfrekvens av regionene.
Bransjejustert etableringsfrekvens viser et litt annet mønster. Nå er det Trondheimsregionen, Kristian- sandregionen og Hordaland Vest som er de tre bes- te regionene. Fremdeles er det mange byregioner blant de med høyest frekvens, men nå er det også noen distriktsregioner som blander seg inn i den beste kategorien. Dette er regioner som
Hitra/Frøya, Ytre Helgeland, HALD og Ryfylke.
Regioner med høyest vekst i antall foretak består også for det meste av byregioner. Nå er det Kris- tiansandregionen, Akershus Vest og Trondheims- regionen som er høyest rangert. Ryfylke, Sunn- hordland og Lister er litt utypiske regioner som kommer med blant de beste.
Alle de tre etableringsindikatorene har det til felles at de har en sterk positiv sammenheng med regio- nens befolkningsstørrelse og regionens befolk-
ningsvekst. Det er spesielt etableringsfrekvensen som i stor grad blir bestemt av befolkningsstørrelse og vekst. Befolkningstette områder har en bransje- struktur med mye tjenesteytende næringer. Dette er næringer med høy etableringsfrekvens. Dette gjør at byer automatisk får en høyere etableringsfre- kvens enn distriktene.
Når vi bransjejusterer etableringsfrekvensen, blir effekten av bransjestrukturen nøytralisert. Da er ikke befolkningsstørrelsen lenger signifikant. Be- folkningsveksten betyr imidlertid mye for den bransjejusterte etableringsfrekvensen.
For veksten i antall foretak er både befolknings- størrelse og befolkningsvekst signifikante. Befolk- ningsveksten betyr imidlertid mer enn størrelsen.
De stabile mønstrene mellom befolkningsstørrelse, befolkningsvekst og etableringsfrekvens tyder på at høy etableringsaktivitet er et resultat av vekst. Vi får høy etableringsaktivitet i vekstregioner. I mind- re grad ser det ut til at høy etableringsaktivitet skaper vekst. Det er også vanskelig å påvise at ste- der som har satset mye på nyetablering faktisk på- virker etableringsaktiviteten målbart.
4.2 Lønnsomhet
Vi måler lønnsomheten i næringslivet i regionene ved hjelp av tre indikatorer. Den første indikatoren er andel foretakiv med positivt resultat før skatt.
Andel lønnsomme foretak varierer mellom bran- sjer. Den andre indikatoren er derfor andel foretak med positivt resultat før skatt, justert for bransje- strukturen i regionene. Den tredje indikatoren er andel foretak med positiv egenkapital. Den endeli- ge lønnsomhetsindeksen er basert på regionenes rangering med hensyn til de tre lønnsomhetsindika- torene.
Andel lønnsomme foretak
Andel lønnsomme foretak i Norge falt sterkt fra 2007 til 2008. Nivået i 2008 ble likt med det forri- ge bunnåret 2001. I de to siste årene har andel lønnsomme foretak økt igjen, men er fremdeles langt under nivået fra de gode årene 2004-2006.
Lønnsomheten i Nes har variert veldig mye i perio- den. I 1998 og 2008 var bare 54 prosent av foreta- kene lønnsomme, mens i 2002 var 72 prosent av foretakene lønnsomme. Næringslivet i Nes bestod i 2010 av kun 149 foretak, så dette lave utvalget kan føre til at små tilfeldigheter gir store utslag.
I 2010 var lønnsomheten i Nes litt under media- nen. 64,4 prosent av foretakene i Nes var lønn- somme, mens 65,2 prosent var middels blant kommunene.
Lønnsomhetsindeksen
Lønnsomhetsindeksen er satt sammen av tre indi- katorer: Andel foretak med positivt resultat før skatt, bransjejustert andel lønnsomme foretak, og andel foretak med positiv egenkapital.
Nes hadde en litt under middels andel lønnsomme foretak i 2010, også etter at vi har justert for bran- sjestrukturen i kommunen. Nes hadde også litt un- der middels andel foretak med negativ egenkapital.
Til slutt havnet Nes som nummer 266 på lønn- somhetsindeksen. Det er litt under middels av kommunene i landet.
Figur 23: Andel foretak med positivt resultat før skatt i Nes og median av kommunene i Norge i perioden 1998-2010.
Figur 24: Lønnsomhetsindeksen for kommunene i Buskerud.
Tallene i figuren er rangeringsnummer blant de 430 kommu- nene i landet for de tre lønnsomhetsindikatorene, helt til venstre rangeringsnummer for lønnsomhetsindeksen 2010.
* betyr kommune med under 100 regnskap.
64,4 65,2
52 56 60 64 68 72 76
1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010
Nes
Median kommuner
366 343 314 265
298 240 127
152 184 191 107
99 147 152 108 71 10
36 46 60 4
354 350 291 290
281 251 163
168 202
241 116 120
186 156 125 107 12
54 44 41 5
422 414 392 384 274 266 336 273 198
143 311 300 185 164 222 179 233
105 90 31 68
0 500 1000
Hemsedal Nore og Uvdal Flå Hurum Hol Nes Røyken Ål Modum Rollag Kongsberg Nedre Eiker Ringerike Gol Øvre Eiker Drammen Sigdal Lier Krødsherad Flesberg Hole
404395365342307266212196192185161150149134127885133302510
****
Andel lønnsomme Bransjejustert Egenkapital
4.3 Vekst
Vi måler veksten i næringslivet i regionene ved hjelp av tre indikatorer. Den første indikatoren er andel foretak med omsetningsvekst høyere enn prisstingningen. Den andre indikatoren er andel vekstforetak, justert for bransjestrukturen i regio- nene. Den tredje indikatoren er andel foretak med vekst i verdiskapingen. Den endelige vekstindeksen er basert på regionenes rangering med hensyn til de tre vekstindikatorene.
Andel vekstforetak
Andel vekstforetak i Norge var historisk høyt i 2007, da 65,2 prosent av foretakene hadde omset- ningsvekst høyere enn prisstigningen. Andel vekst- foretak sank bratt i 2008, og sank videre i 2009, da det var rekordlav andel vekstforetak. I 2010 gikk andel vekstforetak litt opp, men er fremdeles på et ganske lavt nivå.
Andel vekstforetak i Nes har ligget under medianen av norske kommuner de siste fire årene i perioden.
I 2010 hadde 45,7 prosent av foretakene i Nes vekst i omsetning høyere enn prisstigningen i 2010.
i flere av årene tidligere i perioden har det imidler- tid vært høyere enn middels andel vekstforetak i Nes.
Vekstindeksen
Vekstindeksen har tre indikatorer: Andel foretak med omsetningsvekst høyere enn prisstigningen, bransjejustert andel vekstforetak og andel foretak med vekst i verdiskaping.
Nes gjorde det svakt på andel foretak med omset- ningsvekst høyere enn prisstigningen, både før og etter bransjejustering. Nes gjorde det derimot bra for andel foretak med vekst i verdiskaping, der kommunen ble rangert som nummer 93 av de 430 kommunene i landet. Dette trekker opp, og samlet ble Nes ble rangert som nummer 276 på vekstin- deksen.
Figur 25: Andel foretak med omsetningsvekst høyere enn pris- stigningen i Nes og median for kommunene i Norge i perioden 1999-2010.
Figur 26: Vekstindeksen for kommunene i Buskerud. Tallene i figuren er rangering blant landets 430 kommuner for de tre vekstindikatorene, helt til venstre rangering for vekstindeksen 2010. * betyr kommune med under 100 foretak.
45,7 50,6
30 40 50 60 70
1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010
Nes
Median kommuner
337 327 357 336 245
358 340 216
231 111
288 193
220 170 79
151 141 21
62 52 6
328 325 338 323 271
344 331 204
232 118
275 183
224 214 66
165 146 25
56 50 6
324 308
254 173 286
93 117 320 236 416
58 181
92 85 318
130 20 253 76 19 70
0 500 1000
Ringerike Ål Kongsberg Nedre Eiker Hurum Nes Modum Drammen Lier Nore og Uvdal Hemsedal Hol Øvre Eiker Flesberg Krødsherad Røyken Sigdal Rollag Hole Gol Flå
3563413353002812762722562442212081751651381361267775392012
****
Andel vekst Bransjejustert Vekst verdiskaping
4.4 Næringslivets størrelse
I NæringsNM er næringslivets relative størrelse den siste indikatoren vi måler. Dette måles med antall arbeidsplasser i privat næringsliv som pro- sent av antall innbyggere. Dette kalles også ”næ- ringstetthet”.
Næringstettheten i Nes økte mye fra 2000 til 2007.
I 2007 tilsvarte antall arbeidsplasser i næringslivet 34,3 prosent av folketallet. Deretter sank nærings- tettheten de to påfølgende årene. Næringstettheten fikk en liten økning fra 2009 til 2010, og antall arbeidsplasser i næringslivet tilsvarte 30,3 prosent av folketallet i 2010.
Næringstettheten i Nes er litt under middels sam- menliknet med kommunene i Buskerud, men over middels i landet. Nes er rangert som nummer 157 av de 430 kommunene i landet.
Mange av kommunene i Buskerud har høy næ- ringstetthet. Kongsberg var rangert som nummer seks i landet, og Gol som nummer ni i 2010.
Figur 27: Næringstettheten i Nes i perioden 2000-2010, målt som antall arbeidsplasser i næringslivet i prosent av folketall.
Figur 28: Antall arbeidsplasser i næringslivet i prosent av an- tall innbyggere i kommunene i Buskerud i 2010. Til venstre vises rangering blant landets 430 kommuner.
28,829,429,830,130,1 30,9
33,734,3 32,8
30,030,3
26 28 30 32 34 36 38
2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010
18,3 20,4
21,1 21,6 22,2 24,5
28,6 28,6 30,3 30,4 31,4
32,4 33,3 33,3
36,6 37,4 37,7 40,0
42,4 46,7
48,6
0 10 20 30 40 50 60
Røyken Flesberg Hole Hurum Nedre Eiker Øvre Eiker Rollag Modum Nes Flå Sigdal Nore og Uvdal Ringerike Ål Hol Drammen Krødsherad Hemsedal Lier Gol Kongsberg
379353343333325287188187157154134122101100564644312296
4.5 NæringsNM
NæringsNM er en rangering av kommuner, regio- ner og fylker basert på de indikatorene som er pre- sentert tidligere i dette kapitlet. Telemarksforsking har utarbeidet NæringsNM for NHO de siste åtte årene. Formålet er å komme fram til et mål som forteller hvordan næringslivet gjør det samlet sett i en region.
Nes’ utvikling
Nes sine plasseringer i NæringsNM har midt sagt variert. Fra en sterk 39. plass i 2006 falt Nes til en 391. plass to år senere. Det er ikke uvanlig at resul- tatene i små kommuner som Nes kan vaiere mye fra år til år, men det er et visst mønster. I årene fra 2000 til og med 2006 var Nes rangert over mid- dels, mens fra 2007 har rangeringen vært under middels.
For 2010 ble Nes rangert som nummer 341.
NæringsNM for kommunene i fylket.
Gol var beste kommune i Buskerud og 20. best i landet NæringsNM for 2010. Hemsedal gjorde det også bra, og ble rangert som nummer 128.
Nes ble i 2010 lavt rangert for nyetableringer, litt under middels for lønnsomhet og vekst, men over middels for næringslivets størrelse. Samlet kom Nes altså på 341. plass.
For siste fem år ble Nes rangert som nummer 315.
Figur 29: Nes’ utvikling i NæringsNM i perioden 2000-2010.
Figur 30: Kommunenes resultat i NæringsNM. Alle tall er rangeringer blant landets 430 kommuner, til venstre rangering for NæringsNM siste år, i parentes siste fem år. I figuren vises rangeringer for hver av de fire indeksene.
86 109 70
218 211 86
39
295
391 376 341 0
50 100 150 200 250 300 350 400
2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010
395 266 276 157
0 500 1000
Nore og Uvdal (380) Nes (315) Ål (169) Hurum (208) Modum (214) Flå (342) Øvre Eiker (193) Ringerike (67) Flesberg (237) Rollag (290) Nedre Eiker (150) Røyken (244) Hol (181) Hemsedal (136) Kongsberg (34) Sigdal (142) Hole (152) Krødsherad (110) Drammen (12) Gol (122)
35834129628926826524422520319718916414012812511098492320
Nyetableringer Lønnsomhet Vekst Størrelse
