Arbeidsplassvekst Bostedsattraktivitet
Strukturelle forhold
Vekst
Regionale næringer
kanskje
Eid
Analyse av næringsutvikling og attraktivitet
KNUT VAREIDE OG MARIT O. NYGAARD
TF-notat nr. 53/2013
Tittel: Eid
Undertittel: Analyse av næringsutvikling og attraktivitet TF-notat nr: 53/2013
Forfatter(e): Knut Vareide og Marit Owren Nygaard
Dato: 15. januar 213
ISBN: 978-82-7401-674-3
ISSN: 1891-053X
Pris: 140,- (Kan lastes ned gratis fra www.telemarksforsking.no) Prosjekt: Regionale analyser 2013
Prosjektnr.: 20130140 Prosjektleder: Knut Vareide Oppdragsgiver(e): Eid kommune
Spørsmål om dette notatet kan rettes til:
Telemarksforsking Postboks 4
3833 Bø i Telemark Tlf: +47 35 06 15 00 www.telemarksforsking.no
Resymé:
Analyse over utviklingen i Eid kommune med hensyn til arbeidsplass- og næringsutvikling, demografi, attraktivitet, innovasjon og utdanningsnivå.
Knut Vareide er utdannet sosialøkonom (cand oecon) fra Universitetet i Oslo (1985). Han har arbeidet ved Telemarksforsking siden 1996.
Marit Owren Nygaard er utdannet samfunnsøkonom (M.Sc. Economics) fra Universitetet for miljø- og biovitenskap i Ås (2012). Hun har jobbet ved Telemarksforsking siden 2013.
Forord
Denne rapporten inngår i en serie analyserapporter for kommuner, regioner og fylker i Norge som er utført av Telemarksforsking i 2013, og som er utgitt i januar 2014. Det er benyttet en modell for attraktivitet som er utviklet med støtte fra Oslofjordfondet i forbindelse med prosjektet Attraksjonskraft gjennom stedsinnovasjon. Analysene av innovasjon bygger på et empirisk arbeid som er gjennomført og finansiert i forbindelse med Norges Forskningsråds VRI-program der Telemarksforsking og AFI har et felles forskningsprosjekt i VRI Telemark. Kapitlet om NæringsNM omhandler resultatene fra det arbeidet vi har gjort årlig for NHOs NæringsNM.
De regionale analysene er svært verdifulle for forskningen i slike prosjekt, i det at vi får anvendt modeller og empiriske metoder for ulike geografiske områder. Gjennom dette arbeidet får vi også testet relevans og kvalitet gjennom dialog med mange forskjellige og kompetente oppdragsgivere som arbeider profesjonelt med regional utvikling i praksis.
Telemarksforsking har laget slike regionale analyser i en årrekke. Tidligere var analysene i stor grad deskriptive, og nøyde seg stort sett med å beskrive en rekke indikatorer for befolknings- og næringsutvikling. Etter hvert har vi lagt mer vekt på å finne sammenhenger, gjennom å koble de ulike trekkene i en region sammen i stadig mer helhetlige modeller. De fleste oppdragsgiverne etterspør slike rapporter fordi de skal brukes i en strategisk sammenheng. Da er det ikke tilstrekkelig kun å beskrive ulike utviklingstrekk hver for seg. For at utviklingen på et sted skal kunne påvirkes gjennom bevisste strategier, er det nødvendig å forstå sammenhengene og avdekke årsaker og drivkrefter til den faktiske utviklingen. Først da blir analysene virkelig nyttige i det strategiske arbeidet. Dynamikken i den regionale utviklingen er imidlertid ganske kompleks, og våre modeller og forståelsen av den er ikke på langt nær ferdig utviklet. Det er dessuten en utfordring å presentere så mange tema og ulike analyser i en rapport av dette formatet som er ment å være kortfattet og enkel.
Bø, 18. februar 2014
Knut Vareide Prosjektleder
Innhold
SAMMENDRAG 5
1. ARBEIDSPLASSER 7
2. ATTRAKTIVITET FOR BEDRIFTER OG BESØK 18 3. PENDLING OG ARBEIDSMARKEDSINTEGRASJON 28
4. BEFOLKNING 30
5. SAMMENHENGEN MELLOM FLYTTING OG ARBEIDSPLASSVEKST 33
6. NÆRINGS-NM 38
7. UTDANNING 43
Sammendrag
Eid har hatt nedgang i antall arbeidsplasser i kommunen siden 2007. Det har blitt færre arbeidsplasser både i næringslivet og i offentlig sektor. Når vi analyserer arbeidsplassutviklingen i Eid de siste ti årene, ser vi at hovedårsaken til den manglende veksten er at det har vært nedgang i statlige arbeidsplasser, samtidig som at næringslivet har hatt sitt tyngdepunkt i bransjer med nedgang eller stagnasjon. For å forstå utviklingen, har vi splittet opp næringslivet i tre næringstyper; basisnæringer, regionale næringer og besøksnæringer.
Basisnæringene i Eid består for det meste av industri og landbruk. Basisnæringene har hatt en ganske sterk nedgang i antall arbeidsplasser i Eid. Siden 2000 har det blitt nesten 30 prosent færre arbeidsplasser i basisnæringene. Nedgangen i basisnæringene er sterkere i Eid enn i landet for øvrig. Det skyldes delvis
bransjestrukturen, ettersom mye av basisnæringene har vært i bransjer med nedgang. Men basisnæringene har også hatt en svakere utvikling bransje for bransje i Eid enn i resten av landet.
Eid har forholdsvis mye besøksnæringer. Besøksnæringene i Eid hadde en ganske sterk vekst fram til 2006, men har hatt litt nedgang etterpå. Besøksnæringene har likevel samlet sett hatt en vekst på 12 prosent i antall arbeidsplasser fra 2000 til 2012. Det har vært ganske sterk vekst i antall arbeidsplasser i handel og innenfor aktivitetsnæringene, som også omfatter underholdning og kultur. Antall arbeidsplasser innenfor overnatting og servering har imidlertid gått ned. Besøksnæringene blir ganske mye påvirket av kommunens egen
befolkningsutvikling, og ettersom Eid har hatt forholdsvis svak befolkningsvekst, har det bidratt negativt til besøksnæringenes utvikling. Når vi justerer for effekten av befolkningsutviklingen, har Eid samlet sett litt bedre utvikling i besøksnæringene enn befolkningsutviklingen skulle tilsi de siste ti årene. Det indikerer at Eid har vært attraktiv for besøk i denne perioden.
Den siste næringstypen, regionale næringer, består av blant annet bygg og anlegg, transport,
forretningsmessig og personlig tjenesteyting. Det er bransjer som selger sine tjenester til annet næringsliv og til befolkningen. De regionale næringene har hatt ganske sterk vekst i Eid siden 2000, og har hatt en økning i antall arbeidsplasser på over 33 prosent. De regionale næringene hadde imidlertid sin vekst fram til 2007, og hat ikke hatt vekst etter det.
I NHOs NæringsNM blir næringslivets prestasjoner målt og rangert med hensyn til lønnsomhet, vekst, nyetableringer og næringslivets relative størrelse. Næringslivet i Eid gjorde det ganske bra i NæringsNM for det siste året, som tok utgangspunkt i resultatene for 2012, og Eid ble rangert som nummer 84 av 428 kommuner i landet. Næringslivet i Eid skårer over middels for både lønnsomhet, vekst og nyetableringer. Når næringslivet i Eid gjør det bra i NæringsNM, er det en ytterligere indikasjon på at den svake
arbeidsplassutviklingen i kommunen kommer av en ugunstig næringsstruktur.
Befolkningsutviklingen i Eid har variert en del fra år til år. I noen år har det vært netto innflytting fra andre kommuner og ganske bra vekst, i andre år har det vært utflytting og befolkningsnedgang. I 2010 og 2011 hadde Eid befolkningsvekst, mens det ble nedgang i 2012. I 2012 og de tre første kvartalene i 2013 har det igjen blitt ganske sterk netto utflytting fra Eid, og befolkningen har sunket igjen. Det er forholdvis klart at den svekkede flyttebalansen skyldes at arbeidsplassutviklingen i Eid har vært dårlig. Det har også vært en svak arbeidsplassutvikling i nabokommunene de tre siste årene, noe som også har bidratt negativt. I den siste treårsperioden har nettoflyttingen til Eid vært som forventet ut fra arbeidsplassveksten og de strukturelle betingelsene som kommunen har. Kommunen har dermed normal bostedsattraktivitet i forhold til andre norske kommuner.
Denne rapporten er bestilt fra prosjektet VAKN, som har arbeidet spesielt med å stimulere til vekst i
kulturnæringene i kommunen. Det er da naturlig å spørre seg om denne rapporten kan si noe om effekten av
dette arbeidet. I prinsippet kan en tenke seg at et prosjekt som VAKN kan ha en betydning på flere områder.
Før det første vil prosjektet kunne bidra direkte til økt vekst i antall arbeidsplasser i kulturnæringene. For det andre vil økt aktivitet i kulturnæringene kunne gjøre at kommunen blir mer attraktiv for besøk, og gi vekst i andre besøksnæringer som ikke er direkte kulturnæringer, som overnatting, handel og servering. For det tredje vil økt aktivitet innenfor kulturområdet kunne gjøre at Eid ble mer attraktiv som bosted, og trekke til seg flere innflyttere eller redusere utflytting.
VAKN-prosjektet startet arbeidet i 2011, etter et forprosjekt i 2010. Det betyr at eventuelle effekter tidligst kunne ha begynt å materialisere seg i 2012. Eids samlede utvikling er imidlertid et resultat av alt som skjer i kommunen, både fra politisk og administrativt hold i kommunen, i de mange bedriftene i næringslivet, i lag og foreningsliv, og gjennom påvirkning fra strukturelle og konjunkturelle forhold som er utenfor den lokale kontrollen. Rapporten viser at Eid har vært inne i en litt negativ utvikling de siste årene, og at denne negative utviklingen først og fremst er et resultat av en arbeidsplassnedgang i offentlig sektor, samt en svak utvikling i arbeidsplassutviklingen i næringslivet som i stor grad kan forklares av en uheldig næringsstruktur. Når vi korrigerer for disse faktorene, har Eid hatt en attraktivitet for besøk og bosetting som har vært normal, eller middels, for norske kommuner de siste årene. Vi pleier imidlertid å måle bostedsattraktiviteten over perioder på tre år eller lengre, slik at den siste perioden vi har målt er for årene 2010 til og med 2012. Som vi har vært inne på, vil effekten av VAKN-prosjektet bare kunne påvirke resultatene fra 2012, dvs det siste av tre år i denne perioden. Vi tror derfor at det vil ta lenger tid for at effekten av et prosjekt av denne typen vil la seg måle i økt bostedsattraktivitet eller økt besøksattraktivitet. Da vil det vært viktig at arbeidet for å skape en mer attraktiv kommune ikke blir isolert i et prosjekt, men at en også lykkes i å mobilisere bredt også blant alle de andre aktørene i kommunen som kan bidra til dette.
1. Arbeidsplasser
Arbeidsplassutviklingen er en viktig indikator for regional utvikling, og er kanskje den mest sentrale forklaringsfaktoren for flyttemønstrene. Arbeidsplasser finnes i både offentlig og privat sektor, men det er ofte sterkest interesse for arbeidsplassene i privat sektor, som en
forsøker å påvirke gjennom næringsutvikling.
Det var 1 751 arbeidsplasseri i privat sektor i Eid i 2012.
Dette er en oppgang på 94 arbeidsplasser siden tusenårsskiftet. Mellom 2004 og 2007 var det vekst i privat sektor. Det var en nedgang fra 2007 til 2009.
Deretter har antall arbeidsplasser holdt seg ganske stabilt.
Det var 1 056 arbeidsplasser i offentlig sektor i Eid i 2012.
Det er 23 flere arbeidsplasser enn ved begynnelsen av 2000-tallet.
Antall arbeidsplasser i privat sektor utgjorde 62 prosent av arbeidsplassene i 2012. På landsbasis utgjør privat sektor 70 prosent av arbeidsplassene.
I figur 2 ser vi den indekserte arbeidsplassutviklingen i kommunen, fylket og i landet fra 2000 til 2012. Antall arbeidsplasser i 2000 er indeksert til å være lik 100.
Antall arbeidsplasser i Norge har økt med 14,4 prosent fra 2000 til 2012. I Sogn og Fjordane har antall arbeidsplasser økt med 2,3 prosent.
Antall arbeidsplasser i Eid har økt med 4,3 prosent i samme periode. Veksten er svakere enn veksten nasjonalt, men sterkere enn den fylkesvise veksten.
Som på landsbasis var det en kraftig vekst i antall arbeidsplasser i Eid mellom 2004 og 2007. Veksten har ikke tatt seg opp igjen i Eid slik den har nasjonalt. Siden 2007 har det vært arbeidsplassnedgang i Eid.
Figur 1: Antall arbeidsplasser i offentlig og privat sektor i Eid fra 2000 til 2012
Figur 2: Indeksert arbeidsplassutvikling i Sogn og Fjordane, Norge og Eid fra 2000 til 2012, alle sektorer, indeksert slik at antallet i 2000=100.
1 657 1 682 1 637 1 660 1 641 1 751 1 850 1 910 1 876 1 762 1 769 1 771 1 751
1 033 1 053 1 084 1 029 1 014 1 010 1 010 1 009 1 032 1 081 1 067 1 044 1 056
0 500 1 000 1 500 2 000 2 500 3 000
2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012
Privat sektor Offentlig sektor
102,3 114,4
104,3
95 100 105 110 115 120
2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012
Sogn og Fjordane Norge
Eid
1.1 Oppsummering sektorer
Vi kan oppsummere siste ti års utvikling i antall arbeidsplasser i de ulike sektorene i Eid med følgende modell:
Fargeskala i forhold til rang:
Eid siste tiårsperiode
1 25 50 75 100 125 150 175 200 225 250 275 300 325 350 375 400 425 428
Arbeidsplass- vekst
-9,4 Stat
-5,3 Vekst
-6,1
Andel 0,8
Fylke -0,1 Vekst
-0,1
Andel 0,1
Kommune -0,2 Vekst
-0,3
Andel 0,1
Privat sektor -3,8 Vekst
-1,8
Andel -2,0
Relativ
arbeidsplassvekst alle sektorer
Relativ arbeidsplassvekst dekomponert i sektorer Relativ
arbeidsplassvekst dekomponert i sektorer og vekst- og andelseffekt
Figur 3: Avvik mellom arbeidsplassveksten i Eid og i Norge de ti siste årene. Alle tallene viser hva avviket utgjør som prosent av samlet sysselsetting i Eid. Fargene viser hvordan kommunen rangerer blant de 428 kommunene i landet for det spesifikke avviket. Avviket for hver av de fire sektorene er dekomponert i en vekst-effekt og en andelseffekt. Vekst- effekten viser hvordan sektoren ville ha bidratt til samlet vekst dersom sektorens andel hadde vært den samme som på landsbasis. Andels-effekten viser hvordan sektoren ville bidratt dersom veksten hadde vært den samme som på landsbasis.
I regional utvikling måler vi ofte arbeidsplassveksten i forhold til samlet sysselsetting på stedet vi analyserer. Det er mange kommuner i Norge med kun et fåtall arbeidsplasser. En liten vekst vil derfor utgjøre uforholdsmessige store prosentvise utslag. Når vi ser på utviklingen i forhold til sysselsettingen, får vi et bedre bilde av hvordan arbeidsplassveksten bidrar til samlet vekst på stedet.
Boksen til høyre «Arbeidsplassvekst -9,4» viser differansen mellom arbeidsplassveksten (som andel av samlet sysselsetting) lokalt og nasjonalt. Arbeidsplassveksten har vært 9,4 prosentpoeng lavere i Eid enn i landet som helhet i den siste tiårsperioden. Boksene til venstre viser dekomposisjonen av denne relative arbeidsplassnedgangen i de ulike sektorene. Arbeidsplassutviklingen i statlig sektor utgjør hovedbidraget til den relative arbeidsplassnedgangen. Fylkeskommunal- og kommunal sektor har hatt en svak negativ innvirkning, mens utviklingen i privat sektor har bidratt med -3,8 av de -9,4 prosentpoengene. Vi har dekomponert arbeidsplassutviklingen i de ulike sektorene i vekst- og andelseffekt. Verdiene er vist i boksene til venstre. Veksteffekten er den delen som skyldes vekst eller nedgang på stedet, mens
andelseffekten er den delen som skyldes sektorens andel av samlet sysselsetting. Fargene viser rangeringen i forhold til de andre kommunene i Norge.
Bidraget fra privat sektor skyldes omtrent like mye lav vekst på stedet (-1,8) som en lav andel av privat sektor i forhold til samlet sysselsetting (-2). Bidraget fra statlig sektor skyldes hovedsakelig svak vekst (-6,1), mens andelen statlige arbeidsplasser var forholdsvis høy (0,8).
1.2 Relativ vekst i næringslivet
Når vi skal sammenlikne veksten i antall arbeidsplasser i næringslivet mellom kommuner, er det praktisk å bruke relativ vekst, som er målt som differansen i den prosentvise veksten i antall arbeidsplasser i
kommunen og veksten i antall arbeidsplasser i Norge. Da filtrerer vi bort konjunktursvingningene, og kan se hvordan veksten i den enkelte kommune er i forhold til andre kommuner i landet over tid.
Tabell 1: Relativ vekst, målt som differansen mellom prosentvis vekst i kommunen og veksten på landsbasis, i antall arbeidsplasser i næringslivet, i kommunene i Sogn og Fjordane. Siste kolonne viser trenden, dvs. retningen på verdiene i de siste årene. Rangering blant landets 428 kommuner mht. progressivt gjennomsnitt i første kolonne.
Rang Kommune
2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 Prog snitt Trend
20 Gulen 1,2 2,7 0,5 1,4 -1,5 -4,1 -5,3 0,4 4,0 7,8 -1,4 11,1 2,7 0,9 35 Balestrand -8,2 6,8 -4,6 -4,4 2,7 -6,8 -2,6 -0,9 10,5 2,2 2,8 3,3 1,8 1,1 116 Naustdal 1,7 10,5 -2,5 -15,7 -2,1 3,6 -13,0 2,5 7,0 -1,2 -5,0 9,1 0,2 1,3 119 Hyllestad -6,7 -5,1 5,7 -28,2 25,7 -2,5 -3,2 -5,2 3,9 -2,0 -7,9 9,8 0,1 0,4 139 Fjaler -1,8 1,6 1,3 -2,2 -7,3 -2,3 6,5 1,2 -4,9 3,1 -2,4 2,1 -0,1 0,3 141 Førde -0,5 -0,7 0,8 -1,7 0,4 0,2 -0,7 -2,8 4,0 -0,6 -1,4 0,4 -0,1 0,0 143 Sogndal -2,8 0,7 0,5 1,7 -1,5 -2,9 -2,6 -3,2 -2,3 4,8 -0,4 2,0 -0,1 0,2 172 Flora -1,9 1,6 -6,7 -2,6 3,4 -0,9 -0,8 2,9 1,4 -2,3 0,3 -2,5 -0,4 0,2 207 Leikanger -3,0 -1,6 66,6 -8,5 -34,8 -4,6 1,0 -0,3 0,8 11,4 1,8 -8,1 -0,7 -2,1 264 Solund 2,5 -6,8 -8,2 -7,1 2,6 3,3 1,8 -1,4 -4,9 7,4 -2,7 -6,5 -1,2 0,3 266 Selje -6,0 -10,3 -7,7 -2,9 -2,5 -5,1 1,8 -7,1 5,1 -3,8 -1,2 1,6 -1,2 0,7 268 Stryn -2,8 -0,7 1,1 3,4 -3,0 -6,6 -2,7 -4,7 2,9 0,7 0,4 -2,7 -1,2 -0,1 276 Luster -1,0 -2,1 6,0 -1,1 -1,6 1,9 -1,1 -3,3 -0,9 -0,4 0,4 -4,6 -1,3 -0,5 281 Hornindal -7,0 -5,7 6,0 -3,4 -1,5 -7,7 2,4 -3,0 0,3 -3,6 -4,1 3,3 -1,3 -0,1 283 Eid 0,7 -2,0 2,8 -1,9 5,2 0,6 -1,8 -3,6 -3,4 0,1 -1,5 -2,2 -1,3 -0,5 285 Gloppen -3,0 2,6 10,0 -1,1 -1,2 -5,4 -2,4 -3,1 1,7 -2,0 -0,9 -1,3 -1,3 -0,5 295 Jølster 0,3 4,9 -3,3 2,5 -6,0 -0,3 -0,3 -8,7 -1,0 1,8 0,3 -1,9 -1,5 0,2 321 Aurland -1,8 -11,8 5,5 1,6 -3,9 -0,9 -3,7 1,5 2,6 3,7 1,5 -14,3 -1,8 -0,8 323 Vågsøy -3,2 2,5 -2,3 -5,6 -5,1 -5,4 -1,9 -3,5 2,7 2,5 -0,7 -4,9 -1,8 0,4 348 Askvoll -5,0 4,3 -2,9 -5,9 2,1 0,9 0,4 -6,9 -1,4 -0,2 -1,6 -4,7 -2,1 -0,1 360 Gaular -9,1 2,7 6,1 -8,6 -1,2 0,8 -2,5 4,1 3,3 -0,2 -10,6 -4,9 -2,2 -0,6 368 Bremanger -6,5 -3,2 1,9 -11,1 -4,1 -8,5 1,2 1,9 -3,5 1,4 -4,9 -2,3 -2,4 0,3 370 Vik -9,1 4,2 3,0 -4,3 -2,7 -2,3 -1,6 -3,5 0,5 -1,8 -4,0 -3,4 -2,4 -0,3 383 Årdal 1,3 -1,7 -1,3 -4,1 -5,6 -5,5 -3,3 5,3 3,3 -4,9 0,3 -10,1 -2,7 -0,1 423 Lærdal 1,5 1,0 1,3 -1,9 -3,8 -1,8 -3,9 -4,0 1,6 -1,6 -6,9 -10,7 -4,3 -0,7 426 Høyanger -0,2 3,1 -1,9 -1,5 -6,7 -2,7 -0,9 -8,0 -20,1 -4,1 -10,4 5,5 -5,5 -0,3
Den første kolonnen viser rangeringen av det progressive gjennomsnittetii som vises i nest siste kolonne.
Det progressive gjennomsnittet viser gjennomsnittet for de ti siste årene, der de siste årene er vektet tyngre.
Arbeidsplassveksten i privat sektor i Eid var 2,2 prosentpoeng lavere enn veksten nasjonalt i 2012. I et tiårsperspektiv har den årlige veksten i Eid vært 1,3 prosentpoeng lavere enn veksten nasjonalt. Det vises ved at det progressive gjennomsnittet er lik -1,3. Trenden, som viser hvilken retning utviklingen har hatt de siste årene, er negativ. Eid rangerer som nummer 283 blant de 428 kommunene i landet. Dette er litt under medianverdien. 2003 og 2005 var gode år for Eid, da var veksten i næringslivet høyere lokalt enn nasjonalt.
Av kolonnen til venstre «Rang» ser vi at mange av kommunene i Sogn og Fjordane har en rangering som er under middelverdien. Det ser vi bl.a. av fargene: Er fargen blå er den over middels, er den hvit, er den nær medianen, og er den rød eller rosa, er den under medianverdien.
1.3 Bransjer i næringslivet
Figur 4 viser antall arbeidsplasser fordelt på ulike bransjer. Her har vi brukt en bransjeinndeling som SSB vanligvis bruker.
Handelen og industrien er de største bransjene i Eid. De sysselsatte hhv. 399 og 322 personer i 2012. Begge bransjene har hatt en arbeidsplassnedgang siden 2008.
Det har også vært en sterk nedgang i landbruket og fisket. Det var 224 arbeidsplasser i denne bransjen i 2008, men bare 163 i 2012.
Bygg- og anleggsbransjen og personlig tjenesteyting har hatt en svak vekst fra 2008 til 2012.
1.3.1 Bransjer og
lokaliseringskvotienter
Vi så antallet sysselsatte i de ulike bransjene i figur 4, men det er også interessant å vurdere om Eid har høye eller lave andeler i forhold til andre kommuner. I figur 5 ser vi lokaliseringskvotientene til de ulike bransjene.
Antall sysselsatte i bransjen er delt på totalt antall sysselsatte bosatt i Eid, og denne andelen er delt på tilsvarende andel nasjonalt. Når tallet er 1, er andelen den samme som Norge. I figuren ser vi også hvordan rangeringen for lokaliseringskvotienten er blant de 428 kommunene i landet.
Andelen sysselsatte i landbruk og fiske er 2,4 ganger større i Eid enn på landsbasis.
Andelen sysselsatte i bygg- og anleggsbransjen i Eid er 1,5 ganger større enn andelen på landsbasis. Også transport og lagring sysselsetter forholdsvis fler i Eid enn nasjonalt.
Andelen sysselsatte i industrien er like stor som andelen nasjonalt. Handelsbransjen i Eid er 1,1 ganger større enn på landsbasis.
Andelen sysselsatte i informasjon- og kommunikasjonsbransjen og i kategorien
«forretningsmessig tjenesteyting, finans og eiendom» er mye lavere i Eid enn på landsbasis.
Figur 4: Antall sysselsatte i ulike bransjer i Eid i 2008 og 2012.
Figur 5: Lokaliseringskvotient og rangering, lokaliseringskvotient venstre akse, rangering for lokaliseringskvotient på høyre akse.
10 14
56 74
80
224 169 141
274 380
454
17 18
52 70 73
163 170 174
293 322
399
0 100 200 300 400 500
Ukjent Informasjon og kommunikasjon Forr tjenesteyting, finans, eiendom Faglig, vit. og tekn.
Tjenesteyting Overnatting og
servering Landbruk og fiske Transport og lagring Personlig tjenesteyting Bygg og anlegg Industri, bergverk, el Handel
2012 2008
2,4
1,0 1,5
1,1 1,2 0,9
0,2 0,3 0,6
0,7 241
223
109 100 145
181 199
353 143
226 0 50 100 150 200 250 300 350 400 0,0
0,5 1,0 1,5 2,0 2,5 3,0
Landbruk og fiske Industri, bergverk, el Bygg og anlegg Handel Transport og lagring Overnatting og servering Informasjon og kommunikasjon Forr tjenesteyting, finans, eiendom Faglig, vit. og tekn. tjenesteyting Personlig tjenesteyting Lokaliseringskvotient Rangering
1.4 Næringstyper i Norge
Noen deler av næringslivet kan vi karakterisere som basisnæringer. Basisnæringer er de delene av næringslivet som genererer inntekter utenfra.
Eksportnæringer er basisnæringer, men vi kan også legge til næringer som selger sine produkter eller tjenester ut av regionen, selv om salget ikke er til andre land. Alle primærnæringene og stort sett all industri kan regnes som basisnæringer. Vi kan også ta med tjenester som konkurrerer i et nasjonalt eller internasjonalt marked, som IT, telekom og
ingeniørtjenester. Basisnæringene sysselsatte 484 666 personer i Norge i slutten av 2012. Utviklingen i basisnæringene påvirkes kraftig av konjunkturer og har gått i bølger. De siste to årene har veksten vært sterk.
Besøksnæringer er de delene av næringslivet hvor kunden må være personlig til stede. Butikkhandel (men ikke internetthandel), servering, overnatting,
opplevelser og personlige tjenester er bransjer som vi regner som besøksnæringer. Årsaken til at vi ønsker å isolere besøksnæringene, er at de vil reflektere om et område er attraktivt å besøke. Områder som trekker til seg besøkende fra andre områder vil normalt få høyere etterspørsel, og dermed også flere arbeidsplasser i besøksnæringene. Det vil være ulike stedskvaliteter som gjør et område attraktivt for besøk og for bedrifter i basisnæringene. Besøksnæringene sysselsatte 376 524 personer i 2012. Besøksnæringene i Norge vokste raskt fra 2000 til 2007, men har stagnert etter det.
Den tredje og største gruppen kaller vi regionale næringer. Denne kategorien inneholder bransjer som bygg og anlegg, engros- og agenturhandel, transport og forretningsmessige tjenester. Dette er store bransjer, som ofte er knyttet til regionen, men som er ganske ujevnt fordelt mellom enkeltkommuner.
Til lokale næringer regnes privat virksomhet innenfor primærhelsetjenester, skoler, avfallshåndtering og barnehager. Dette er tjenester som er knyttet til lokalbefolkningen, og som i mange tilfeller er substitutter til de kommunale tjenestene. De lokale næringene kan vi derfor se i sammenheng med kommunal sektor. Det er de lokale næringene som vokser raskest i Norge, og de er samtidig ganske upåvirket av konjunkturene.
Stat og fylkessektoren utgjør da den siste delen av arbeidslivet, og hadde 320 750 sysselsatte i 2012.
Figur 6: Antall arbeidsplasser i de ulike sektorene og næringstypene i Norge i 2012.
Figur 7: Utviklingen i antall arbeidsplasser i de ulike sektorene og næringstypene i Norge fra 2000 til 2012, indeksert slik at antallet i 2000=100.
Regionale næringer 843 172 33 %
Basis- næringer
484 666 19 % Besøks-
næringer 376 524 14 % Lokal
106 149 4 % Kommune
457 050 18 %
Fylke og stat 320 750
12 %
103,5 114,6 120,0
65 70 75 80 85 90 95 100 105 110 115 120 125 130 135 140 145
2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012
Regionale næringer Basis-næringer Besøks-næringer Lokal + kommune Fylke og stat
1.4.1 Næringstyper i Eid
Figur 8 viser fordelingen av arbeidsplassene i Eid på de ulike sektorene og næringstypene. I Eid var de
regionale næringene størst i 2012. 27 prosent av arbeidsplassene i kommunen var i de regionale næringene. Dette tilsvarer 746 arbeidsplasser. Andelen er lavere enn andelen nasjonalt. Basisnæringene utgjorde 16 prosent av alle arbeidsplassene i Eid i 2012. Andelen er litt lavere enn andelen på landsbasis.
Det var 455 arbeidsplasser i basisnæringene i Eid i 2012. Besøksnæringene stod for 16 prosent av arbeidsplassene i Eid i 2012. Dette tilsvarer 458 arbeidsplasser. Andelen er litt høyere enn andelen nasjonalt.
De lokale næringene er små i Eid, og utgjør bare 3 prosent av arbeidsplassene i kommunen. Det var 92 arbeidsplasser i de lokale næringene i 2012. Kommunal sektor er forholdsvis stor. Det var 606 arbeidsplasser i kommunal sektor i Eid i 2012. Andelen på 22 prosent er høyere enn andelen på landsbasis.
Fylkeskommunal- og statlig sektor er også ganske stor.
Det var 450 arbeidsplasser i disse sektorene i 2012.
Dette tilsvarer 16 prosent av alle arbeidsplassene.
Andelen er høyere enn den nasjonale andelen.
I figur 9 ser vi den indekserte utviklingen i antall arbeidsplasser i de ulike sektorene i Eid fra 2000 til 2012. Skalaen er lik som i tilsvarende figur på forrige side. Antall arbeidsplasser i 2000 er indeksert til å være lik 100. Vi har slått sammen lokal og kommunal sektor her, siden arbeidsplassene i disse næringene ofte er substitutter for hverandre.
Antall arbeidsplasser i basisnæringene har blitt redusert med 29,5 prosent siden 2000. Nedgangen er sterk, og hvert fall sterk når man sammenlikner med veksten nasjonalt. Antall arbeidsplasser i de regionale næringene har vokst med 33,6 prosent fra 2000 til 2012. Veksten er høyere enn veksten nasjonalt.
Besøksnæringene har vokst med 12 prosent. Det har vært en nedgang i antall arbeidsplasser i
besøksnæringene siden 2006.
Antall arbeidsplasser i statlig sektor har blitt redusert med 10,2 prosent, mens antall arbeidsplasser i lokal og kommunal sektor har vokst med 21 prosent i samme periode.
Figur 8: Antall arbeidsplasser i de ulike sektorene og næringstypene i Eid i 2012.
Figur 9: Indeksert arbeidsplassutvikling i de ulike sektorene og næringstypene i Eid fra 2000 til 2012, indeksert slik at antallet i 2000 = 100.
Regionale næringer
746 27 %
Basis- næringer
455 16 % Besøks-
næringer 458 16 % Lokal
92 3 % Kommune
606 22 %
Fylke og stat 450 16 %
133,6
70,5 112,0 121,0
89,8
65 70 75 80 85 90 95 100 105 110 115 120 125 130 135 140 145
2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012
Regionale næringer Basis-næringer Besøks-næringer Lokal + kommune Fylke og stat
1.4.2 Basisnæringer i Norge
Basisnæringene kan deles opp i tre ganske forskjellige næringer: Industri, teknologiske tjenester og
naturbaserte næringer.
Vareproduserende industri er den klart største næringen, som sysselsatte 264 217 personer på
landsbasis i 2012. Industrisysselsettingen var på nesten 300 000 i 2000. Antallet arbeidsplasser i industrien har vært nedadgående i flere tiår. Denne nedgangen skyldes i stor grad at industrien har hatt muligheter til
rasjonalisering, og dermed har verdiskapingen per sysselsatt kunnet øke ganske mye. Noe av dette skyldes også såkalt strukturrasjonalisering, ved at mange bedrifter i industribransjer med lav verdiskaping per sysselsatt har blitt lagt ned.
Naturbaserte næringer er primærnæringer som landbruk, fiske og gruvedrift. Antallet arbeidsplasser i primærnæringene har falt jevnt de siste årene, og utgjorde 60 126 arbeidsplasser på slutten av 2012.
De teknologiske tjenestene har etter hvert vokst seg store. Det er tjenester som IT, telekommunikasjon, ingeniørtjenester, teknisk konsulentarbeid og forskning.
Dette er bransjer som konkurrerer nasjonalt og internasjonalt. I 2000 var det under 100 000
arbeidsplasser i de teknologiske næringene i Norge, i 2012 hadde antallet økt til 160 323 arbeidsplasser.
Vi kan se den indekserte utviklingen i de tre
basisnæringene i figur 11. De teknologiske næringene har vokst med nesten 70 prosent siden 2000, og veksten ser ikke ut til å avta.
Industrien har hatt en nedgang på 11,5 prosent siden 2000. Nedgangen har ikke vært jevn, men fulgt konjunkturene.
De naturbaserte næringene har hatt en nedgang på 21,5 prosent av arbeidsplassene siden 2000. Nedgangen er jevn og sterk, og viser ingen tegn til å avta.
Figur 10: Antall arbeidsplasser i tre underkategorier av basisnæringer i Norge fra 2000 til 2012.
Figur 11: Indeksert arbeidsplassutvikling i underkategoriene av basisnæringer i Norge fra 2000 til 2012, indeksert slik at antallet i 2000 = 100.
264 217
60 126 160 323
0 50 000 100 000 150 000 200 000 250 000 300 000 350 000
2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012
Industri Natur Tekn tjenester
88,5 78,5 169,4
60 70 80 90 100 110 120 130 140 150 160 170 180
2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012
Industri Natur Tekn tjenester
1.4.3 Basisnæringer i Eid
Figur 12 viser utviklingen i antall arbeidsplasser i de ulike undergruppene av basisnæringene mellom 2000 og 2012, mens figur 13 viser den indekserte
utviklingen, der 2000-nivået er basisåret.
Det var 284 arbeidsplasser i industrien i Eid i 2012.
Det var et kraftig fall i antall arbeidsplasser fra 2001 til 2004. Vi ser av figur 13 at den prosentvise nedgangen har vært på 31,7 prosent.
De naturbaserte næringene hadde kun et fåtall
arbeidsplasser i 2012. Det var 141 arbeidsplasser i disse næringene i 2012, og det er en nedgang fra 203 ved begynnelsen av 2000-tallet. Den prosentvise nedgangen har vært på 30,6 prosent.
De teknologiske tjenestene utgjør kun en marginal andel av arbeidsplassene i Eid. Det var 30
arbeidsplasser i disse næringene i 2012. Det er oppgang på fire arbeidsplasser siden tusenårsskiftet. Det er de teknologiske næringene som vokser mest nasjonalt, og steder med en høy andel av arbeidsplassene i de teknologiske tjenestene opplever derfor sterk vekst. Det blir nesten meningsløst å snakke om prosentvis
utvikling i antall arbeidsplasser, når antallet i
utgangspunktet er så lavt. Men, som vi ser av figur 13, tilsvarer denne lille økingen på fire arbeidsplasser en vekst på 15 prosent.
Når vi sammenlikner figur 13 med figur 11 på forrige side, ser vi at den prosentvise veksten har vært svakere i samtlige kategorier i Eid i forhold til veksten nasjonalt.
Figur 12: Antall arbeidsplasser i tre underkategorier av basisnæringer i Eid fra 2000 til 2012.
Figur 13: Indeksert arbeidsplassutvikling i underkategoriene av basisnæringer i Eid, der 2000-nivået er indeksert til å være lik 100.
416
284
203
141
26
30 0
50 100 150 200 250 300 350 400 450 500
2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012
Industri Natur Tekn tjenester
68,3 69,4 115
60 70 80 90 100 110 120 130 140 150 160 170 180
2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012
Industri Natur Tekn tjenester
1.4.4 Besøksnæringer i Norge
Besøksnæringene kan vi dele opp i fire ulike næringer.
Den første og desidert største er handel, og da har vi tatt med butikkhandel, og ikke f.eks. internetthandel som ikke er avhengig av personlig tilstedeværelse. Det var 246 808 arbeidsplasser i butikkhandelen i 2012.
Antallet har gått ned siden 2008, da det var over 254 000 arbeidsplasser i handelen. Antallet
arbeidsplasser i handelen har gått spesielt mye tilbake i de største byene, mens distriktene har hatt en vekst.
Overgang fra butikk- til internetthandel kan ha vært en faktor i denne utviklingen, samtidig som det har blitt flere kjøpesentra med kjedebutikker i distriktene. Det har kanskje blitt mindre behov for å «dra til byen» for å handle?
Aktivitetsnæringene består av forskjellige bransjer innen underholdning, kultur, fritidsaktiviteter og sport, og inkluderer også bransjer som frisører og drosjer.
Aktivitetsnæringene har samlet 57 877 arbeidsplasser i 2012.
Serveringsnæringen, dvs. kaféer, restauranter og barer hadde 44 439 arbeidsplasser i 2012, mens
overnattingsnæringene, hoteller, hytteutleie og campingplasser hadde 27 400.
I figur 15 ser vi utviklingen i de ulike næringene på landsbasis siden 2000.
Aktivitetsnæringene har hatt en kraftig vekst, med 35,4 prosent økning i antall arbeidsplasser siden 2000. Det siste året var det imidlertid en noe overraskende nedgang.
Overnattingsnæringene har 5,1 prosent færre
arbeidsplasser i 2012 enn i 2000. Antall overnattinger har økt, så det har nok skjedd en rasjonalisering i overnattingsnæringene på samme måte som i industrien.
Servering og handel har økt omtrent i samme takt som resten av økonomien.
Figur 14: Antall arbeidsplasser i besøksnæringene i Norge fra 2000 til 2012.
Figur 15: Indeksert arbeidsplassutvikling i besøksnæringene i Norge fra 2000 til 2012, indeksert slik at antallet i 2000 = 100.
246 808
57 877 44 439 27 400 0
50 000 100 000 150 000 200 000 250 000 300 000
2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012
Handel Aktivitet Servering Overnatting
135,4
113,4 112,6 94,9
50 60 70 80 90 100 110 120 130 140 150 160 170 180
2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012
Aktivitet Handel Servering Overnatting
1.4.5 Besøksnæringer i Eid
Som på landsbasis er handelsnæringen den delen av besøksnæringene som sysselsetter flest.
Det var 377 arbeidsplasser i handelsnæringene i Eid i 2012. Dette er en oppgang fra 275 i 2000.
De andre besøksnæringene er hver for seg og samlet sett mindre enn handelsnæringene. Til sammen var det 121 arbeidsplasser i de øvrige besøksnæringene i Eid i 2012. Dette er en svak nedgang siden 2000; da var det samlede antallet på 134.
Vi ser den prosentvise utviklingen i figur 17. Skalaen er lik som i tilsvarende figur for Norge på forrige side.
Antall arbeidsplasser i handelsnæringene har økt med 22,5 prosent. Dette er en sterkere vekst enn veksten handelsnæringene har hatt nasjonalt i samme periode.
Aktivitetsnæringene har vokst, overnattingsransjen har holdt seg noenlunde stabil, mens serveringsbransjen har blitt nesten halvert.
Figur 16: Antall arbeidsplasser i besøksnæringene i Eid fra 2000 til 2012.
Figur 17: Indeksert utvikling i antall arbeidsplasser i Eid i besøksnæringene fra 2000 til 2012, indeksert slik at antallet i 2000 = 100.
275
337
34 53 48
28 47
45 0
50 100 150 200 250 300 350 400
2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012
Handel Aktivitet Servering Overnatting
122,5 143,0
52,8 95,7
50 60 70 80 90 100 110 120 130 140 150 160 170 180
2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012
Handel Aktivitet Servering Overnatting
1.4.6 Oppsummering arbeidsplassutvikling
Nå har vi gått gjennom arbeidsplassutviklingen i kommunen, og sett hvordan utviklingen har vært i ulike sektorer, og ulike næringstyper i kommunen. I figuren under har vi satt utviklingen inn i en modell, der vi kan se den relative betydningen av utviklingen i de ulike sektorer og næringstyper, samtidig som fargene angir hvordan kommunen kommer ut i forhold til andre kommuner i landet.
Vekst -0,9 Vekst
3,7 Vekst
-4,7 Vekst
1,1
Fargeskala i forhold til rang:
Eid siste tiårsperiode 251
50 75 100 125 150 175 200 225 250 275 300 325 350 375 400 425 428
Privat sektor -3,8 Vekst
-1,8
Andel -2,0
Arbeidsplass- vekst
-9,4
Basis- næringer
-4,7 Andel
0,0
Regionale næringer
1,5 Andel
-2,2
Besøks- næringer
-0,9 Andel
0,0 Lokale
næringer 0,3 Andel
-0,8
Offentlig sektor -5,6
Arbeidsplassutviklingen i privat sektor dekomponert i næringstyper
Utviklingen i de ulike
næringstypene er dekomponert i vekst- og andelseffekt
Figur 18: Oppsummering av arbeidsplassutvikling i Eid, alle tallene viser endring de siste 10 årene, i prosent av samlet sysselsetting i fylket, og i forhold til landsgjennomsnittet. Utviklingen i privat sektor er dekomponert i næringstyper.
Utviklingen i næringstypene er dekomponert i en veksteffekt og en andelseffekt.
I figur 3 i begynnelsen av kapittelet viste vi hvordan vi dekomponerte den relative arbeidsplassveksten først i sektorer og så i vekst- og andelseffekt. Vi har nå sett på hvordan arbeidsplassene i privat sektor er fordelt på de ulike næringstypene, og vi gjør en tilsvarende dekomposisjon av utviklingen i privat sektor med hensyn til andelseffekt og veksteffekt. Da ser vi hvordan arbeidsplassutviklingen i de ulike næringstypene til sammen har bidratt til den relative arbeidsplassveksten i privat sektor. Husk fargekartet: hvitt ≈ medianverdi, blått ≈ blant de beste i landet, og rødt ≈ blant de dårligste i landet.
Det negative bidraget fra privat sektor (-3,8) skyldes først og fremst en svak arbeidsplassutvikling i
basisnæringene. Veksteffekten står for hele dette bidraget. Veksteffekten var på -4,7, mens andelseffekten var nøytral.
De regionale næringene har bidratt positivt til utviklingen i privat sektor. Dette skyldes en god veksteffekt.
Andelseffekten har vært negativ.
Besøksnæringene har bidratt litt negativt til privat sektor. Det negative bidraget skyldes en negativ veksteffekt.
Andelseffekten er nøytral.
Selv om de lokale næringene og de regionale næringene har bidratt positivt til den relative
arbeidsplassutviklingen i privat sektor i Eid den siste tiårsperioden, har ikke dette vært nok til å kompensere for en dårlig arbeidsplassutvikling i basisnæringene og i besøksnæringene.
2. Attraktivitet for bedrifter og besøk
Vi har så langt beskrevet næringsutviklingen gjennom å se på utviklingen i de ulike næringstypene. Vi ønsker nå å se om vi kan forklare en del av avvikene mellom veksten i de ulike næringstypene i Eid og
veksten ellers i landet. Ulike bransjestrukturer forklarer mye av forskjellene mellom regioner når det gjelder vekst i basisnæringer og regionale næringer. Besøksnæringene blir i stor grad påvirket av egen
befolkningsutvikling. Når vi kan korrigere for slike forskjeller, får vi fram bedre mål for bedrifts- og besøksattraktivitet.
I figuren under ser vi hvordan vi tenker oss en modell hvor vi identifiserer de viktigste drivkreftene for næringsutvikling, målt gjennom arbeidsplassveksten i næringslivet.
Arbeids- plasser
Offentlige arbeidsplasser
Private Arbeidsplasser
Bransje- effekt Lokale næringer
Basis-
næringer Regionale
næringer Besøks- næringer
Bedrifts-
attraktivitet Besøks- attraktivitet
Befolknings- effekt Bransje-
effekt
Attraktivitet basis- næringer
Attraktivitet regionale næringer
Figur 19: Modell for bedrifts- og besøksattraktivitet.
Vi har vist utviklingen i antall arbeidsplasser i næringslivet i Eid, hvor vi har delt opp næringslivet i fire næringstyper. Lokale næringer er bedrifter innenfor primærhelsetjenester, barnehager, grunnskole og liknende.
Dette er bedrifter som har befolkningen på stedet som kunder, og som i stor grad substituerer kommunen som tjenesteleverandør. Utviklingen i denne sektoren er derfor i stor grad et utslag av hvordan fordelingen mellom kommune og næringslivet er når det gjelder tjenesteleveranser. F.eks. har noen skoler blitt privatisert etter nedleggelsesvedtak i kommunen, og fortsetter virksomheten i privat regi. Dette er ikke en næringslivsvekst som er spesielt interessant, ettersom antall arbeidsplasser i stor grad er de samme før og etter privatisering. Derfor har vi sett på utviklingen i lokale næringer i sammenheng med kommunal sektor.
De tre næringstypene som gjenstår er dermed basisnæringer, regionale næringer og besøksnæringer.
Utviklingen i besøksnæringene må ses på i sammenheng med befolkningsutviklingen på stedet. Et steds innbyggere er i stor grad kunder også i besøksnæringene. Høy besøksattraktivitet vil gi seg utslag i at antall
befolkningsvekst vil kunne se en vekst i besøksnæringene, men uten at stedet egentlig trekker til seg flere besøkende. Besøksattraktivitet vil da bli målt som økning i antall arbeidsplasser i besøksnæringene utover det som befolkningsutviklingen tilsier.
Basisnæringene er de som produserer varer og tjenester for et nasjonalt eller internasjonalt marked, og som tilfører ny kjøpekraft til stedet. De fleste av bransjene som inngår her, omtales som konkurranseutsatte bransjer. Utviklingen i slike bransjer må ses på i lys av bransjestrukturen. Noen steder har en høy andel av basisnæringene i bransjer som er i kraftig vekst på landsbasis, som f.eks. olje- og gassrelatert virksomhet. Da er det «normalt» med vekst i basisnæringene. Andre steder har tyngdepunktet i basisnæringene i bransjer som landbruk og prosessindustri, bransjer som har hatt kraftig nedgang i Norge de siste årene. Da er det en prestasjon å unngå nedgang i antall arbeidsplasser i basisnæringene. Høy bedriftsattraktivitet vil vi anta at gir seg utslag i at veksten i disse næringene er høyere enn bransjestrukturen tilsier.
Det vi kaller regionale næringer, som omfatter bransjer som transport, engroshandel, bygg og anlegg og forretningsmessig tjenesteyting, vil i mange tilfeller utvikle seg i tråd med regionens befolknings- og næringsvekst. Veksten blir da et resultat av vekst i andre næringer og som følge av økt etterspørsel fra en økende befolkning. Men de regionale næringene er svært ujevnt fordelt mellom kommunene. De regionale næringenes utvikling i en enkeltkommune kan derfor være svært interessant, og kan kanskje påvirkes sterkt gjennom å gjøre kommunene mer attraktive for slike næringer. For et større område, som et helt fylke, er kanskje utviklingen i disse næringene mindre interessant, fordi utviklingen ses på som et resultat av vekst andre steder. Vi vil derfor også se på hvordan utviklingen i de regionale næringene har vært, justert for virkninger av bransjestrukturen.
Hensikten med å beregne effekter av bransjestrukturen på basisnæringene og de regionale næringene, samt befolkningsendringseffekten på besøksnæringene, er at vi ønsker å se på næringsutviklingen når vi har korrigert for strukturelle effekter som ikke kan påvirkes regionalt eller lokalt. Hvor god eller dårlig er utviklingen i de ulike delene av næringslivet, når vi har korrigert for disse strukturelle forholdene? Bransjestrukturen i
begynnelsen av en periode er gitt, den er et forhold som ikke kan endres på kort sikt. Det er derfor den relative utviklingen i de bransjene en region faktisk har i forhold til utviklingen i resten av landet, som er målet for om næringslivet har lykkes eller ikke. Dette blir derfor et mål for stedets bedriftsattraktivitet.
I resten av kapitlet skal vi vise hvordan vi har beregnet næringsattraktiviteten, gjennom å se på utviklingen i basisnæringene, de regionale næringene og besøksnæringene i relasjon til de strukturelle forholdene.
2.1 Bransjestrukturens betydning for basisnæringene
Vi så tidligere at bransjestrukturen har en sterk og klar påvirkning på veksten i antall arbeidsplasser i
næringslivet. Når vi skal analysere den regionale veksten i de ulike næringstypene, er det derfor naturlig å se på bransjestrukturens betydning. Vi så tidligere i dette kapitlet at det var stor forskjell på veksten innad i de ulike næringstypene. Innenfor basisnæringene var det eksempelvis en sterk vekst innenfor det vi kalte teknologiske tjenester, mens naturbaserte næringer hadde sterk nedgang.
I tabellen under er de tre næringstypene splittet opp ytterligere, og antall arbeidsplasser er indeksert slik at vi ser veksten fra 2000 til 2012.
Tabell 2: Indeksert arbeidsplassutvikling i basisnæringene i Norge fra 2000 til 2012, indeksert slik at nivået i 2000=100.
Næring
Næringstype-sub
2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012
Industri
Anna industri 100 93,4 88,9 84,0 83,8 83,3 85,5 87,0 83,2 80,6 78,5 78,4 75,8 Næringsmidler 100 98,9 97,2 95,7 92,4 89,5 88,5 88,9 87,9 84,6 84,4 85,7 86,3 Olje og gass utvinning 100 102,2 103,0 103,5 103,6 107,1 117,5 120,8 128,7 131,0 137,8 147,3 157,5 Prosessindustri 100 96,1 95,4 92,9 89,2 86,8 84,5 82,7 82,6 75,8 74,7 73,6 68,0 Verkstedindustri 100 102,4 97,2 90,3 89,3 92,1 99,1 105,6 108,1 100,4 91,1 93,0 96,3
Natur Fiske/havbruk 100 95,8 94,9 91,8 88,4 86,2 86,1 83,2 84,4 84,1 81,8 83,8 80,1 Gruve 100 99,1 96,4 95,9 100,5 102,0 102,8 107,6 109,3 100,2 103,4 109,0 112,8 Landbruk 100 92,3 89,5 93,5 86,1 89,0 91,7 87,2 87,4 85,3 79,0 75,6 74,4
Tekn. tjenester Olje og gass 100 108,0 106,0 101,5 102,8 107,0 121,7 139,3 151,3 158,2 216,9 230,8 264,4 Teknisk/vitenskap 100 101,4 147,1 129,9 132,2 136,6 149,1 154,4 168,5 148,9 149,1 156,6 165,0 Telekom og IKT 100 109,0 99,7 94,7 95,6 101,2 105,7 113,8 120,0 120,7 124,0 126,5 132,1 Tjenester til olje- og gassektoren har økt med hele 164,4 prosent fra 2000 til 2012. Teknologiske og
vitenskapelige tjenester og olje- og gassutvinning har også hatt sterk vekst. Telekommunikasjoner og IKT, samt gruvedrift er andre bransjer i basisnæringene som har hatt vekst.
De andre bransjene har hatt nedgang. Størst nedgang har det vært i prosessindustri, landbruk, anna industri (bl.a. møbel) og fiske/havbruk.
Regionene har svært ulik fordeling av sine basisnæringer, og det forklarer ganske mye av forskjellene i vekst i antall arbeidsplasser i basisnæringene. Det er klart at en region som har hatt mye av sine basisnæringer i landbruk, fiske eller prosessindustri har hatt vanskeligheter med å oppnå vekst i denne perioden. Regioner med store andeler av basisnæringene innenfor olje- og gass eller teknologiske tjenester vil på sin side nesten ikke kunne ha unngått vekst.
2.1.1 Basisnæringer i kommunene
Figur 20 viser nivået på antall arbeidsplasser i basisnæringene som prosentvis andel av samlet sysselsetting i kommunene i Sogn og Fjordane. Årdal og Hyllestad har mange arbeidsplasser i industrien, og basisnæringene utgjør derfor en stor andel av sysselsettingen.
Eid kommer lenger ned på lista, og kun om lag 15 prosent av arbeidsplassene i Eid er i basisnæringene.
Av dette utgjør industrien hovedbidraget. De teknologiske tjenestene står for det minste bidraget.
Eid rangeres som nummer 265 blant landets 428 kommuner.
I tabellen ved siden av er kommunene i Sogn og Fjordane rangert etter bransjejustert vekst i basisnæringene. Kolonnen «normalisert» viser differansen mellom veksten i antall arbeidsplasser i basisnæringene (som andel av sysselsettingen) nasjonalt og lokalt. Denne dekomponeres i
bransjeeffekt og bransjejustert vekst. Sistnevnte måler vekst utover det man kan forvente av
bransjestrukturen. På engelsk kalles den
bransjejusterte veksten ofte for «local share effect»iii fordi den viser til faktorer som kan forklares lokalt.
Vi har tidligere sett at arbeidsplassutviklingen i basisnæringene har vært svak i Eid. Veksten har vært 4,7 prosentpoeng lavere enn veksten nasjonalt.
Omtrent halvparten av denne relative nedgangen skyldes en ugunstig bransjestruktur (bransjeeffekten er -2,5), og den andre delen skyldes en lav
bransjejustert vekst (-2,2). Basert på dette kan vi si at det ikke bare er bransjestrukturen som har vært avgjørende for en dårlig arbeidsplassutvikling i basisnæringene, men lokale forhold har også bidratt negativt.
Eid rangerer som nummer 321 blant landets 428 kommuner. Det er mange flere kommuner som har en bedre bransjejustert vekst i basisnæringene enn det er kommuner med en dårligere bransjejustert vekst i basisnæringene.
I Sogn og Fjordane har Hornindal og Gulen prestert bra – de har en bransjejustert vekst i basisnæringene som er blant de førti beste i landet. Vågsøy og Høyanger rangerer nesten nederst i landet.
Figur 20: Nivå på og rangering av basisnæringene i kommunene i Sogn og Fjordane i 2012
Tabell 3: Kommunene i Sogn og Fjordane, relativ vekst, bransjeeffekt og bransjejustert vekst i basisnæringene i perioden 2003 til 2012. Alt er målt som prosentvis andel av samlet sysselsetting i kommunene.
Rang
Kom- mune
Normal- isert
Bransje- effekt
Bransje- justert
31 Hornindal 2,2 -4,5 6,7
37 Gulen 2,1 -3,9 6,0
51 Luster 2,1 -2,8 4,9
84 Balestran 0,7 -2,8 3,5
92 Hyllestad 0,4 -2,9 3,4
114 Stryn -1,9 -4,3 2,4
119 Gloppen -1,3 -3,5 2,3
121 Fjaler 0,1 -2,0 2,1
137 Aurland -1,1 -2,9 1,9
153 Førde 0,3 -1,4 1,7
156 Vik -1,4 -3,0 1,6
169 Årdal -9,9 -11,1 1,2
181 Sogndal -1,1 -2,0 0,9
232 Solund -6,1 -5,8 -0,3
273 Bremang -8,8 -7,6 -1,2
284 Naustdal -2,8 -1,4 -1,4
313 Leikanger -2,8 -0,8 -2,0
321 Eid -4,7 -2,5 -2,2
353 Flora -4,4 -1,2 -3,3
364 Selje -9,3 -5,3 -4,0
366 Jølster -6,7 -2,6 -4,1
390 Gaular -7,9 -2,6 -5,4
400 Askvoll -9,5 -3,4 -6,0
410 Lærdal -8,7 -1,6 -7,1
423 Vågsøy -15,3 -4,6 -10,7
4,5 9,1 1,7
0 10 20 30 40 50
Naustdal - 395 Leikanger - 390 Jølster - 387 Gaular - 339 Lærdal - 308 Sogndal - 276 Førde - 270 Eid - 265 Balestrand - 253 Luster - 199 Askvoll - 192 Aurland - 189 Fjaler - 185 Flora - 125 Gloppen - 118 Høyanger - 110 Hornindal - 87 Vågsøy - 73 Vik - 65 Selje - 62 Stryn - 55 Gulen - 48 Bremanger - 39 Solund - 36 Hyllestad - 17 Årdal - 6
natur industri teknologi
2.1.2 Bransjejustert vekst i basisnæringene
I tabellen under ser vi hvordan kommunene i Sogn og Fjordane kommer ut når det gjelder bransjejustert vekst i basisnæringene. Det er det målet vi bruker for attraktivitet for basisnæringer.
Tabell 4: Bransjejustert vekst i basisnæringene, målt som prosent av samlet sysselsetting.
Kommune 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 Prog snitt Hyllestad -2,7 -0,5 0,5 -15,7 13,6 -1,9 4,9 1,3 -0,9 0,5 -3,4 5,7 1,1
Luster 1,5 -1,3 -1,2 0,0 0,6 -0,7 0,8 -0,4 1,0 0,4 -0,3 4,4 0,9
Hornindal 1,2 -4,3 3,3 1,5 -1,3 -0,6 1,6 0,3 0,3 1,7 0,5 0,9 0,7
Balestrand 0,5 1,6 1,9 -2,0 1,9 -0,9 -2,0 1,8 2,3 -1,3 -0,8 3,4 0,6
Gulen 1,5 0,1 1,4 -1,2 0,2 0,0 -1,6 1,7 -2,0 7,0 -0,2 -2,1 0,4
Førde -0,1 0,0 -0,5 -1,8 1,7 -0,7 0,3 -1,2 1,9 -0,1 0,1 1,3 0,4
Årdal 2,5 -4,1 -0,3 -1,0 -1,9 1,0 0,4 6,0 4,0 -1,4 -0,7 -2,5 0,4
Aurland 1,4 -0,5 -0,5 0,9 0,1 0,1 -0,7 0,3 1,0 1,0 -0,2 0,3 0,3
Solund 4,0 -3,5 -4,1 -1,4 0,5 1,9 2,0 0,0 -0,2 2,9 -0,7 -1,8 0,2
Gloppen 0,1 1,0 1,6 -0,3 0,0 -0,8 0,3 0,6 1,0 0,6 -0,6 0,0 0,2
Fjaler 0,0 -0,4 0,4 -0,2 0,4 1,0 1,0 -1,0 -0,6 -0,7 -0,3 1,4 0,1
Bremanger -1,4 -3,0 1,8 -2,9 -0,4 -2,6 2,3 1,3 -3,2 0,8 0,1 1,7 0,1
Stryn -0,2 0,4 0,8 1,8 0,2 -0,5 0,1 -1,6 2,1 0,4 -1,3 0,6 0,1
Leikanger 0,3 -1,5 -0,8 -1,1 0,1 0,1 0,3 -1,2 1,2 1,1 -0,3 -0,6 0,0 Naustdal 1,0 0,6 -1,1 -0,3 -0,3 0,6 -0,4 0,1 0,1 -0,4 -0,5 0,6 0,0
Sogndal 0,0 -1,8 1,0 0,7 0,1 0,4 -0,6 0,3 -0,6 -0,6 0,1 0,3 0,0
Selje -2,4 -6,0 -4,5 0,0 0,8 -2,1 0,8 -1,5 2,4 -0,8 0,6 -0,3 0,0
Eid 1,6 -2,3 -0,4 -0,9 1,7 -0,7 -0,5 0,2 -1,4 0,2 -0,4 0,3 -0,2
Flora -1,3 0,7 -2,9 -2,3 2,4 0,2 -0,2 0,6 -0,3 -2,4 1,3 -0,4 -0,2
Lærdal 1,5 4,4 1,8 -1,2 -7,4 -0,5 -0,6 0,1 0,0 2,0 -0,8 0,8 -0,2
Vik -0,1 -0,3 2,3 -0,8 0,8 0,6 -2,0 1,4 0,6 0,8 -0,7 -2,4 -0,3
Jølster 0,9 -0,7 -1,7 -0,5 -2,0 1,5 -0,5 -0,2 -0,4 -0,6 -0,4 0,1 -0,3 Gaular -1,0 1,4 -0,4 -3,1 0,6 0,5 -0,5 -0,9 1,8 -1,3 -1,9 -0,6 -0,6 Askvoll 0,5 0,1 -0,8 -0,9 3,1 1,5 -6,4 -1,0 -1,1 -0,9 0,1 0,0 -0,7 Vågsøy -1,1 2,1 -1,4 -4,8 -1,4 -5,9 4,0 -1,0 1,2 2,1 -2,1 -2,1 -0,7 Høyanger 2,0 2,7 -0,6 0,5 -1,5 -2,7 1,5 -4,5 -10,6 0,1 -4,7 3,8 -2,0
I tabellen over ser vi den bransjejusterte veksten i basisnæringene år for år. Mange kommuner i Sogn og Fjordane har hatt en bra utvikling i basisnæringene, når vi korrigerer for bransjestrukturen.
Siste kolonne viser det progressive gjennomsnittet for den bransjejusterte veksten i basisnæringene. Eid har i de siste ti årene i snitt hatt en årlig negativ bransjejustert vekst. Den relative arbeidsplassnedgangen i
basisnæringene skyldes faktorer som ikke kan forklares av bransjestrukturen.
Den bransjejusterte veksten var derimot svakt positiv både i 2010 og i 2012. Kanskje dette betyr at den negative bransjejusterte veksten er på bedringens vei?
2.2 Besøksattraktivitet
Figuren ved siden av viser besøksoverskuddet i de ulike underkategoriene av besøksnæringene i alle kommunene i Sogn og Fjordane i 2012. Kommuner som Førde, Sogndal og Stryn har stort
besøksoverskudd.
Eid hadde besøksoverskudd i handelsnæringene og i overnattingsnæringene i 2012. Veksten i antall arbeidsplasser i disse næringene har vært større enn befolkningsveksten skulle tilsi. Det var
besøksunderskudd i aktivitets- og serveringsnæringene.
Eid rangerer som nummer 100. Det er altså flere kommuner som hadde et dårligere besøksoverskudd enn Eid i 2012 enn det var kommuner med et bedre besøksoverskudd. Eid rangerer som nummer fem i Sogn og Fjordane.
Tabell 5 viser vekstimpulseriv fra besøksnæringene i kommunene i Sogn og Fjordane de siste ti årene.
Disse vekstimpulsene er dekomponert i
befolkningseffekt og endring i besøksoverskudd.
Befolkningseffekten er positiv dersom kommunen har hatt større befolkningsvekst enn Norge. Ingen av kommunene i Sogn og Fjordane har hatt det i de siste ti årene, dermed har befolkningsutviklingen bidratt negativt i alle kommunene. Besøksoverskuddet blir da et godt mål på om veksten i antall arbeidsplasser har vært stor eller liten i forhold til veksten nasjonalt, siden man har justert for befolkningseffekten.
Veksten i besøksnæringene har vært svakt negativt i Eid i den siste tiårsperioden. Nesten alt kan forklares av en svak befolkningseffekt. Det har derimot vært et lite positivt bidrag fra en positiv endring i
besøksoverskuddet.
Figur 21: Overskudd og rangering av de ulike besøksnæringene som prosent av samlet sysselsetting i 2012.
Tabell 5: Vekstimpuls fra besøksnæringene, dekomponert i befolkningseffekt og besøksoverskudd for den siste tiårsperioden. Rang for vekst i besøksoverskudd blant de 428 kommunene til venstre.
Rang Kommune Vekst- impuls
Befolknings- effekt
Besøks- overskudd
69 Stryn 1,0 -1,2 2,3
73 Askvoll -0,2 -2,3 2,2
77 Fjaler 0,7 -1,5 2,2
85 Førde 1,3 -0,7 2,0
115 Balestrand -1,2 -2,6 1,4
132 Luster 0,4 -0,8 1,2
201 Naustdal -0,1 -0,5 0,4
208 Sogndal -0,5 -0,8 0,3
212 Selje -1,7 -1,9 0,2
215 Solund -1,5 -1,7 0,1
217 Eid -0,9 -1,0 0,1
227 Gulen -1,6 -1,7 0,0
259 Vågsøy -2,3 -2,1 -0,2
268 Aurland -3,0 -2,6 -0,4
270 Gloppen -1,8 -1,4 -0,4
276 Høyanger -2,7 -2,2 -0,5
289 Gaular -1,2 -0,4 -0,8
310 Flora -1,8 -0,7 -1,1
334 Årdal -2,7 -1,4 -1,3
341 Hyllestad -2,8 -1,5 -1,3
357 Leikanger -2,3 -0,8 -1,5
365 Bremanger -3,3 -1,6 -1,7
372 Jølster -2,4 -0,6 -1,7
391 Vik -4,2 -2,0 -2,2
397 Lærdal -3,3 -1,0 -2,3
415 Hornindal -4,0 -0,7 -3,4
-11 -9 -7 -5 -3 -1 1 3 5 7 9 11 Naustdal - 399
Solund - 395 Bremanger - 384 Gaular - 367 Hyllestad - 354 Gulen - 337 Hornindal - 323 Høyanger - 310 Selje - 291 Askvoll - 287 Vik - 272 Jølster - 248 Årdal - 240 Leikanger - 222 Lærdal - 215 Fjaler - 205 Balestrand - 195 Luster - 189 Flora - 187 Gloppen - 144 Vågsøy - 125 Eid - 100 Aurland - 54 Stryn - 26 Sogndal - 20 Førde - 8
Handel Overnatting Aktivitet Servering
