Norsk telegrafreglement.

849 Trykk nr. 849

Trykt den 10. not:ember 1951

Tjenesteskrifter utgitt av rs orges Statsbaner.

Hovedstyret.

Norsk telegrafreglement.

Gyldig fra 1. juli 1951.

Oslo 1951. J. M. BECH - TRYKKERI. MØllergt. 24.

Endringstrykk nr.

1

I

_den ^Innført _av

I

^I

1

P.,

cP

····~ •~ · · ? ..

2

A::,;;;;:

;,-

3 _;

4

5 6

7 8 9 10 11

12 13 14

. ::. 1::: : ,

17 18

··-• .... .

Merknad _nr.

I

19 20 21 22 23

··· 24 25 26 27 28 29 30

31 32 33 \

; : ~ · · 1

35 ^I

.•.••.•.• 1 ..•

36

I

Endringstrykk Merknad Innført

I

den av

I

. I

... I·

\ .

- 3

Innhold.

Art. Side Are. Side

l. Området reglementet gjelder

for . . . 4

~- Bruk av telegraf- og telefon- sambandene . . . 4

3. Ansvar . . . 4

4. Taushetsplikt ₁ ^{. . . • . . . . . . . . .} 4

5. Tjenestetid . . . 5

6. Kontroll med sender og adressat . . . 5

7. A stanse telegrammer . . . 5

8. RekkefØlgen for sending av telegrammer . . . . 6

9. Bokstaver, tall og tegn som er tillatt . . . 6

10. De takserte tjenestemerkene 7 11. Adresse . . . . 8

12. Tekst . . . 9

13. Klart språk ............ 9

14. Hemmelig språk ........... 10

15. Underskrift .............. 10

16. Ordregning . . . 11

· 17_ Takster ......... 11

18.

Innkreving av takster .... 'l-. . 12

19. Mistak ved innkrevingen 12 20. Annullering av telegrammer 13 21. Levering til adressaten ..... · 13

22. Telegramutbæring om natten 14 23. Private iltelegrammer . . . 14

24. Telegrammer med betalt svar 15 25. Telegrammer med kollasjo- nering ... 15

26. Telegrammer m_ed mot- takingsprov ....... 16

27. Ettersending av telegrammer 16 28. Telegrammer med flere adresser . . . . 17

29. Sending med ekspressbud . . 17

30. Sending med post . . . 18

31. Festtelegrammer ........ 18

32. Radiotelegrammer . . . 19

33. Telegrammer som skal kring- kastes ............. 21

34. Telegramanvisninger . . . . 21

35. Pressetelegrammer . . . . 21

36. Værtelegrammer . . . 23

37. Brevtelegrammer 23 38. Radiobrev . . . 23

39. LykkØnskingsradio- telegrammer ............ 24

40. Lokaltelegrammer . . . 24

41. Statstelegrammer . . . 25

42. Jernbanetelegrammer 25 43. Takserte tjenestemeldinger . . 26

44. Telegramtelefonering . . . . 27

45. Ettergiving og tilbakebetaling av takster . . . . 27

46. Utlevering av telegramav- skrifter og opplysninger om korrespondansen. Telegram- arkiv ................ 28

47. Høve for publikum til å få se reglementet m. m. . . . 29 48. Når reglementet trer i kraft 29

Art. l. Området reglementet gjelder for.

§ l. Forskriftene i dette reglementet gjelder bare for telegram mer som blir sendt mellom norske stasjoner.

§ 2. For telegrammer til og fra utenlandske stasjoner gjelder forskriftene i den internasjonale fjernmeldingskonvensjonen med de reglementene som hører til.

Art. 2. Bruk av telegraf- og telefonsambandene.

§ l. Alle kan få sendt telegrammer på cle telegraf- og telefon- sambandene som er åpne for offentlig korrespondanse, på de vil- kårene som er fastsatt i dette reglementet.

§ 2. Under mobilisering eller i krigstid kan departementet likevel stenge sambandene ved jernbanen, enten for all korrespon- danse eller for visse slag.

Art. 3. Ansvar.

Jernbanen tar ikke på seg noe slags ansvar overfor dem som bruker telegraf- eller telefonsambandene, og således ikke for de føf gene det kan få at et telegram ikke kommer fram eller kommer fram så sent eller så forvansket at formålet med det ikke blir nådd.

Art. 4. Taushetsplikt.

Personalet er med ed eller løfte på ære og samvittighet bundet til å holde hemmelig for uvedkommende både innholdet i telegram- mene og navnene på senderne og mottakerne, og like ens er det bundet til ikke på noen måte å bruke korrespondanse som ikke er

- 5 - Trykk nr. 849 til personalet. Så langt loven gir hjemmel for det, kan en likevel gjøre innholdet av telegramkorrespondansen kjent for· domstolene og påtalemyndigheten.

Art. 5. Tjenestetid.

§ 1. Distriktsjefen fastsetter tjenestetiden for stasjonene.

§ 2. Ønsker noen å få sendt et telegram utenom den vanlige tjenestetiden for stasjonen, bør han be om det senest en time før stasjonen stenger. For slik ekstratjeneste må han i tillegg til den vanlige telegramtaksten betale en særskilt avgift for hver stasjon som må· holdes åpen. Hovedstyret for Statsbanene fastsetter avgiftene.

§ 3. Når det gjelder en del av de mindre stasjonene kan en ikke alltid regne med å finne dem betjent innenfor de fastsatte klokkeslettene.

Art. 6. Kontroll med sender og adressat.

Den som sender eller tar imot et privattelegram, må legitimere seg, når sende- eller adressestasjonen ber om det.

Art. 7. Å stanse telegrammer.

§ 1. Jernbanen kan stanse eller holde tilbake telegrammer når loven gir hjemmel for det. Like ens kan en telegraf- eller telefon- stasjon vise fra seg eller stanse privattelegrammer som synes farlige for staten eller strider mot lov, offentlig orden eller gode seder.

§ 2. Statstelegrammer, telegrammer som skal trygge menneske- liv og~tjenestetelegrammer er likevel fritatt for kontroll fra stasjonene.'

§ 3. Blir et telegram stanset etter at det er mottatt til sending, skal senderen straks få melding om det. Slik melding skal en likevel ikke gi når den synes farlig for staten eller når stansingen skjer etter påbud fra påtalemyndigheten eller domstol med hjemmel i loven.

§ 4. En stasjon kan også nekte å ta imot et telegram til sending dersom senderen ikke betaler det han skylder for telegrammer og telefonsamtaler, når han har fått krav om det.

§ 5. Hovedstyret for Statsbanene avgjør klagemål over avvising eller stansing av telegrammer.

I i

6 -

Art. 8. Rekkefølgen for sending av telegrammer.

§ 1. Telegrammene blir sendt i. denne rekkefølgen:

å) Telegrammer fra tog som ved uhell er stanset på linjen og tele- grammer som skal trygge menneskeliv til sjøs eller i luften.

b) Visse telegrammer fra distriktsjefen eller fra stasjonsmesteren, avgangsmelc;l.inger for tog og ankomstmeldinger for tog.

c) Statstelegrammer som senderen har krevd fortrinsrett for.

d) Viktigere jernbanetelegrammer (herunder tjenestetelegrammer og tjenestemeldinger om ugreie på telegraf- og telefonlinjene) og værtelegrammer.

e) Iltjenestemeldinger og takserte tjenestemeldinger.

f) Private iltelegrammer og il pressetelegrammer.

g) Vanlige tjenestetelegrammer, tjenestemeldinger og telegrafiske mottakingsprov.

h) Statstelegrammer som det ikke er krevd fortrinsrett for, vanlige privattelegrammer og vanlige pressetelegrammer.

' _j) Brevtelegrammer og andre telegrammer til nedsatt takst.

§ 2. Under mobilisering og krig avløses den rekkefølgen som er nevnt i § 1 av den rekkefølgen som er angitt i Militært jernbane- transportreglement, tillegg nr. 4.

Art. 9. Bokstaver, tall og tegn som er tillatt.

§ 1. Telegrammet må være skrevet slik ved innleveringen at det er leselig, og med bokstaver og tegn som svarer til telegraf- tegnene i denne tabellen:

Bokstaver:

A, B, C, D, E, E, F, G, H, I,

J,

K, L, M, N, 0, P, Q, R, S, T, U, V, W, X, Y, Z, Æ,

Ø,

A.

Tall: 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 0.

Tegn:

Punktum (.), komma (,), kolon (:), spørsmålstegn (?), apostrof ('), bindestrek eller tankestrek (-), parentes ( () ), anførselstegn ( «» ),

brøkstrek (/).

- 7 - Trykk nr. 849

§

2. All tilvising, tilsetting mellom linjene, stryking, radering eller · retting bør være godkjent av telegramsenderen eller represen- tanten hans.

Art. 10. De takserte tjenestemerkene.

§ I. De takserte tjenestemerkene, og den formen de blir sendt

1, er:

Il ... ... ... ... =Il=

ivar betalt kr. x ... .. ... ... ... =RP kr x= Kollasjonering . ... ... ... ... = TC= Telegrafisk mottakingsprov (telegram med) .. =PC= Mottakingsprov med post (telegram med) ... . =PCP=

Ettersending . . . = FS=

Ettersending (fra ettersendingsstedet eller

-stedene) .. .. ... ... .. =FS fra x= Telegram som er ettersendt etter krav fra

adressaten .... ... .. ... ... .. =Ettersendt fra x= X adresser . . . . = TMx=

S.kriv alle adressene . ... .... .... ... ... =CTA=

Ekspressbud betalt for x km ... .... .... .. . =XP x km= Ekspressbud hvor langt? . ... .. ... ... .. =XP?=

Post ... ... .... ... ... .... . = Post= Post rekommandert .. ... ... ... =PR=

Post restant ... ... ... ... ... ... . =GP= Post restant rekommandert ... ... ... = GPR=

Telegraf restant .... ... ... ... ... ... =TR=

Festtelegram . ... ... ... ... = LX=

Egenhendig ... .. ... ... ... ... ... =MP= Nattbud . ... ... ... =Nattbud=

Ekstraoppringing . ... .. ... . = Ekstraoppr= Ekstraoppringing med avgiften satt til .... .. = Ekstraoppr x=

Telefon nr. x .... ... ... ... = TFx=

Telegram som skal leveres på telex .... .. ... =TELEX= X dager ... · ... ... ... .... ... .. =Jx= ST med svar i vanlig brev .... ... = Brev=

ST med svar i rekommandert brev ... .. = Brev RCM=

Transittsending av radiotelegram over stasjon

i mobil tjeneste ... ... . = RM=

Pressetelegram . . . = Presse=

Brevtelegram ... .... ... = BT=

Radiobrev ... = RBT=

LykkØnsking·sradiotelegram ... = XLH=

§ 2. De takserte tjenestemerkene som senderen vil bruke, må stå på telegramblanketten like foran adressen.

§ 3. I telegrammer med flere adresser må senderen skrive disse merkene foran hver adresse de gjelder. I iltelegrammer, pressetele- grammer, brevtelegrammer og telegrammer med kollasjonering, alle med flere adresser, er det likevel nok at vedkommende merke står e::n gang, og ela foran den første adressen.

§ 4. Senderen kan skrive de takserte tjenestemerkene i den f:ormen han vil, men de blir taksert og sendt i den avkortede formen som er nevnt ovenfor.

Art. 11. Adresse.

§ 1. I adressen skal stå alt som trengs til å trygge rett levering av telegrammet til adressaten uten leting eller nye opplysninger.

§ 2. Hver adresse må være på minst to ord for å bli godkjent, først navnet på adressaten og så navnet på adressestasjonen. Dette gjelder ikke telegramanvisninger.

§ 3. I telegrammer med «post restant» eller «telegraf restant»

må det i adressen stå navn på adressaten, helst også med fornavn eller forbokstaver. En har ikke lov å bruke bare forbokstaver, tall, fornavn alene eller oppdiktet navn i slike telegrammer.

§ 4. Telegrammer kan en adressere og få levert til reisende i tog eller fly. Senderen må cia ta med i adressen navnet på den jern- banestasjonen eller lufthavnen hvor toget stopper eller flyet lander;

og nummer eller navn på toget eller flyet i tillegg til navnet på adressaten og adressetelegrafstasjonen. Vet han ikke navnet på adressetelegrafstasjonen må han sette til nøye klokkeslett for når toget eller flyet kommer eller går, og like ens navnet på stasjonen eller lufthavnen som toget eller flyet går fra og skal til. Av takserte tjenestemerker kan slike telegrammer bare ha = Il=. Senderen må ta risikoen for slike telegrammer.

- 9 - ^{Trykk nr. 849}

§ 5. Adressen kan skrives i avtalt eller avkortet form. Men adressaten må ha avtale med adressestasjonen for å få levert et tele- gram med slike adresser. For avtalte adresser er avgiften 30 kroner året eller 15 kroner halvåret regnet etter kalenderåret.

§ 6. Når adressen er for snau, m_å senderen ta risikoen dersom han vil ha telegrammet sendt.

Art. 12. Tekst.

§

1. Telegrammer som bare inneholder adresse er ikke tillatt.

§ 2. Telegramteksten kan skrives i klart eller hemmelig språk, enten i det ene av dem eller i begge.

§ 3. En kan kreve at senderen av et telegram i hemmelig språk, som ikke er statstelegram, legger fram den koden som er brukt.

Dette gjelder ikke telegrammer i hemmelig språk til eller fra mili- tær myndighet. Når senderen selv leverer inn et slikt telegram kan det kreves at han skal legitimere seg. Ellers kan det kreves at han viser fullmakt fra senderen til å levere inn telegrammet.

Art. 13. Klart språk.

' § 1. Klart språk er det som gir en forståelig mening i ett eller flere av de språkene det er tillatt å bruke i den internasjonale tele- gramkorrespondansen. Hvert ord og hvert uttrykk skal ha samme mening som i det språket de hører til.

§ 2. Et telegram i klart språk er et telegram som har hele teksten i klart språk. Til klart språk regner en i dette høvet også:

a) tall skrevet med bokstaver eller siffer, grupper som er satt sam- men enten av bokstaver eller av siffer, når disse tallene og grup- pene ikke har hemmelig mening,

b) avtalte eller avkortede adresser,

c) handelsmerker, fabrikkmerker, varemerker, avtalte tekniske ut- trykk for maskiner eller maskindeler, referansenummer eller referansemerker og andre uttrykk av samme slag når de står i en katalog som publikum kan få se, en prisliste, en faktura, et konossement o. 1. Som et unntak kan de være laget av bok- staver, siffer og tegn,

d) børs- og handelskurser,

e) grupper som gjelder værobservasjoner eller værmeldinger, f) avkortede uttrykk som vanlig blir brukt i korrespondanse eller

i handelskorrespondanse som fob., cif., caf., svp. eller lignende.

Sendestasjonen tar avgjørelsen om det som kan brukes,

g) et kontrollord eller kontrolltall med høyst fem bokstaver elkr siffer når det står fremst i teksten.

Art. l 4. Hemmelig språk.

§ 1. Hemmelig språk er satt sammen av:

a) kunstige ord med bare bokstaver. C>rdene må ikke ha mer enn 'fem bokstaver,

b) virkelige ord som ikke har den meningen som -er · vanlig i det språket de hører til, og som ~derfor ikke gir forståelige setninger i ett eller flere av de språkene som er tillatt for telegrafkorre- ' spondanse i klart språk,

c) arabiske tall, g-rupper eller rekker av arabiske tall med hem- melig mening,

d) ord, navn, uttrykk eller bokstavsammensetnin15er som ikke fyller

I

kravene til klart språk (art. 13), .

e) en blanding av ord og uttrykk som er nevnt under a-d.

§ 2. Det er ikke tillatt å bruke bokstavene

e ,

^{æ, ø og å i hem-}1

melig språk, og blanding av tall og bokstaver eller av tall eller bok- staver og tegn med hemmel_ig mening'., kan ikke stå i samme gruppe.'

§ 3. De gruppene som er nevnt i art. 13, § 2, blir ikke regnet for å ha hemmelig menmg.

Art. 15, Underskrift.

§ J. Senderen kan skrive underskriften i hvilken form han vil, eller han kan sløyfe den. '

§ 2. Senderen kan få med i telegrammet bekreftelse av under- skriften. Bekreftelsen skal stå etter underskriften. Skal telegraf- funksjonæren bekrefte underskriften, må senderen møte fram selv.

Unntak fra dette kan en bare gjøre når det er gjort avtale med distriktsjefen om sikkerhetsforholdsregler for prøving av under- skriften,

1.

'

11 Trykk nr. 849

Art. 16. Ord.regning.

§ ^1. Alt det senderen skriver på telegramblanketten og vil ha sendt, skal takseres og regnes med i ordtallet. •

§ 2., Når det i en gruppe er punktum, komma, kolon, binde- strek eller brøkstrek blir hvert tegn regnet for et siffer eller en bokstav. Brøkstrek blir ikke regnet for ett tegn i en gruppe av siffer eller av siffer og bokstaver som gjelder et husnummer i adressen, selv om senderen har skrevet den på blanketten.

§

3. I telegrammer i klart språk eller hemmelig språk regner en hvert ord som står i en vanlig ordbok eller som er vanlig brukt, eller hvert uttrykk som er nevnt i §§ 8 og 9 for så· mange ord som de inneholder ganger femten bokstaver med tillegg av ett ord for det som er mer.

§ 4. Ord som ikke fyller de kravene som er satt i § 3 og grup- per av siffer, bokstaver, tegn eller, når det er tillatt, en blanding av siffer, bokstaver og tegn, husnummer og rekketall med siffer og bokstaver blir regnet for så mange ord som de inneholder ganger fem skrifttegn, med tillegg av ett ord lor det som er mer.

§ 5, Tegn som står alene blir regnet for ett ord.

§ 6. I adressen blir adressestasjonen, skrevet slik som den står i stasjonslisten, regnet for ett ord. -

§ 7. I telegrammer i klart språk er elet ikke tillatt å bruke ord- sammensetninger og orclendringer som er mot rett målbruk.

§ 8 .. Familienavn på en og samme person, fullt eller avkortet navn på steder, plasser, bu levarcler, gater eller andre offentlige veger, skipsnavn, navn på luftfartøy og jernbanetog, ordsammensetninger som en kan vise hjemmel for, hele tall, brøker, desimaltall eller blanded~ tall skrevet _!.ned bokstaver, kan settes sammen til ett ord som blir taksert etter reglene i § 3.

, § 9. Det samme gjelder tall skrevet med bokstaver, der sifferne står hver for seg ell~r i grupper, L eks. trettitretti istedenfor ttetusen- tretti eller seksfireseks istedenfor sekshundreogførtiseks.

Art. 17: Takster.

§ l. Taksten for et vanlig telegram er kr. 2,00 (for lokaltele- g-rammer kr. 1,50) for opp til 10 ord og' _10 øre for hvert ovd mer.

§ 2. For telegrammer over private telefonlinjer som er åpne for offentlig korrespondanse, er elet en tilleggstakst for hvert ord.

Tilleggstak~en står i stasjonslisten.

§ 3. For radiotelegrammer til, fra eller mellom mobile sta- sjoner er taksten sammensatt av:

a) Fartøytakst, som Telegrafstyret fastsetter for hver enkelt mobil stasjon, uten minstetakst for hvert radiotelegram.

b) Landstasjonstakst, som er 30 øre for hvert ord, uten minste- takst for hvert radiotelegram.

c) Telegraftakst som for vanlige telegrammer. Det blir regnet telegraftakst som for minst fem ord for hvert radiotelegram.

d) Takst for tilleggstjenestene som senderen krever.

Art. 18. Innkreving av takster.

§ ^1. Taksten skal betales på sendestedet, unntatt i de tilfelle adressaten skal betale den etter dette reglementet, se art. 27, § 2.

§ 2. Senderen kan kreve kvittering for telegrammet og den taksten han har betalt. Denne kvitteringen er avgiftsfri.

§ 3. Skal takster betales når et telegram blir utlevert, men adressaten nekter å betale, eller det er umulig å finne ham, skal senderen betale. Senderen skal likevel ikke betale takst for etter- sending av telegramrher når han ikke selv har krevd ettersending, og heller ikke skal han betale for nattbud som adressaten har krevd.

§ 4. Når taksten skal innkreves ved fremkomsten, og det gjel- der ettersending som adressaten selv har krevd, skal en ikke levere telegrammet til adressaten før han betaler den taksten han er skyldig.

Art. 19. Mistak ved innkrevingen.

§ 1. Når det ved et mistak er innkrevd for lave takster, skal senderen betale resten.

§ 2. Er det ved et mistak innkrevd for høye takster, skal det som er for mye innkrevd tjenstlig betales tilbake til rette vedkom- mende eller representanten hans. Betjeningen på båter, hotell o. I.

blir bare regnet som representant når de har fullmakt.

- 13 - Trykk nr. 849

Art. 20. Annullering av telegrammer.

§ 1. Senderen eller fullmektigen hans kan stanse et telegram, om det ennå er tid til det, og de legitimerer seg.

§

2. Annullerer senderen telegrammet før stasjonen er gått i gang med å sende det, skal taksten betales tilbake med fradrag av 50 øre.

§ 3. Har sendestasjonen sendt telegrammet, kan senderen bare kreve telegrammet annullert med taksert tjenestemelding adressert til adressestasjonen. Senderen må etter eget valg betale taksten for et telegrafsvar eller et postsvar på denne meldingen. Er teleg-rammet alt levert til adressaten, skal han få melding om at telegrammet er annullert, når ikke det motsatte står i ST'en.

Art. 21. Levering til adressaten.

§ 1. Telegrammene skal leveres etter den adressen de har, enten i bosted (privat bosted, kontor, forretning osv.) eller post restant (GP) eller telegraf restant (TR). De kan også sendes til :idressaten i telefonen, eller på telex, på de vilkårene som gjelder til hver tid.

§ 2. Når senderen krever det, kan telegrammer fil steder hvor det ikke er telegrafstasjon eller rikstelefonstasjon, sendes ut med ekspressbud eller med post.

§ 3. Telegrammer til bosted innenfor stasjonens ombærings- krets blir sendt ut med bud. Ombæringskretsen strekker seg nor- ' malt 1 km fra stasjonen, men i byene går den som regel helt til bygrensen.

§ 4. Telegrammer til steder utenfor ombæringskretsen blir sendt med posten eller i telefonen, når det ikke er krevd ekspress- bud.

§ 5. Et telegram som er brakt ut til bosted, kan leveres enten til adressaten, til voksne medlemmer av familien hans, til hver person i tjenesten hans, til leieboerne eller husverten hans, eller til port- neren i hotellet eller huset, når ikke adressaten skriftlig har oppgitt en. særskilt fullmektig, eller senderen har satt det takserte tjeneste-

merket «Egenhendig» eller = MP= foran adressen og med det krevd at telegrammet bare skal leveres til adressaten personlig.

Art. 22. Telegramutbæring om natten.

§

1. Telegram'mer som ikke er kommet fram til adressestasjonen før kl. 21 - telegrammer med fortrinsrett kl. 22 - blir vanligvis ikke brakt ut med bud før morgenen etter, selv om stasjonen ,er åpen etter disse klokkeslettene, dersom ikke telegrammet har det takserte tjenestemerket = Nattbucl= eller adressaten særskilt har · krevd det brakt ut om kvelden.

§ 2. Telegrammer som blir innlevert så sent eller under slike forhold (E. eks. stort ordtall, lang sendeveg, overfylte linjer o. 1.)

at en ikke kan vente at de når fram til adressestasjonen før elet nevnte klokkeslett, bør senderen merke med det takserte tjeneste· merket = Nattbu<l=, hvis han vil ha dem brakt ut samme kvelden.

Tilleggsavgiften er kr. 1,00 [or hvert telegram, og elet samme betaler adressaten når han vil ha brakt ut et telegram uten merket ' Natt- bud=.

§ 3. Blir et telegram som er kommet til adressestasjonen etter kl. 20.30, med eller uten merket =Nattbud=, sendt til adressaten i telefonen samme kveld, har stasjonen ikke plikt til å bringe tele- grammet ut med bud før neste morgen, unntatt når det gjelder et

telegram som har merket = Nattbud=, og som adressaten har krevd å få brakt ut om kvelden.

§ 4. Når det gjelder å bringe ut telegrammer om kvelden etter krav fra adressaten, og han samtidig sier seg nøg·d med å få alle tele- grammene på en gang før et visst klokkeslett mellom kl. 21 og 22.30, kan det regnes utbæringsavgift som for bare ett telegram.

§ 5. Telegrammer som etter disse forskrift'ene ikke blir brakt ut om kvelden, kan adressaten hente på stasjonen så lenge den er åpen.

Art. 23. Private iltelegrammer.

Den som sender et privattelegram kan få fortrinsrett til ·sending og levering, når han skriver det takserte tjenestemerket =li= eller

= Iltelegram= foran adressen og betaler det dobbelte av taksten for et vanlig telegram med samme ordtall.

/

. '

- 15 Trykk nr. 849

Art. 24. Telegrammer med betalt svar.

§ 1. Telegramsenderen kan betale det svaret han vil ha. Han setter da det takserte tjenestemerket =RP kr x= eller «Svar betalt»

foran adressen. X er den summen han vil betale for svaret.

§ 2. Adressaten får da sammen med telegTammet et svarprov for den summen senderen har betalt for svaret. Dette provet gjelder i tre måneder fra utskrivingsdagen og kan brukes til betaling for et telegram på alle norske stasjoner. Svarprov som er utskrevet på mobile stasjoner, kan ·likevel bare brukes på den stasjonen som har skrevet dem ut.

§ 3. Når et telegram blir betalt med svarprov, og det koster mer enn provet lyder på, må den som bruker provet betale resten. Koster det mindre, får senderen av det opprinnelig·e telegrammet skilnaden tilbake når det kommer krav om det fra senderen eller adressaten innen fire måneder fra den dagen svarprovet er utskrevet, ' og skilnaden er minst kr. 1,00 (for radiqtelegrammer kr. 2,00).

§ 4. Har adressaten nektet å ta imot svarprovet, eller har han ikke brukt det og har levert det tilbake til jernbanen, får senderen av telegTammet tilbake den summen provet lyder på, når han eller adressaten gjør krav på det innen fire måneder fra den dagen svar- provet er utskrevet.

§ 5. Når svarprovet ikke blir levert til adressaten fordi det er uråd å finne ham, får senderen svarprovsummen tilbake, når han ber om det.

Art. 25. Telegrammer med kollasjonering.

§ L Formålet med kollasjonering· er å gi større sikkerhet for rett sending. Hele telegrammet ri1ed innledning blir da gjentatt og gjentakingen sammenlignet med innledning og ordlyd i telegrammet.

§ 2. Senderen har rett til å kreve telegrammet kollasjonert.

For dette betaler han en tilleggstakst lik halvparten av taksten for et vanlig telegram med samme ordtall, og han skriver det takserte

tjenestemerket =TC= eller «Kollasjonering» foran adressen.

§ 3. Statstelegrammer og tjenestetelegrammer med hele teksten eller en del av teksten i hemmelig språk skal kollasjoneres tjenstlig og avgiftsfritt.

Art. 26. Telegrammer med mottakingsprov.

§ 1. Den som sender et telegram, kan kreve at han straks det er utlevert, skal få melding i telegram eller med posten

om

^{dag og}

klokkeslett da telegrammet hans ble levert til adressaten.

§ 2. For radiotelegrainmer til mobile stasjoner skal landsta- sjonen sende mottakingsprovet med opplysning om dag og klokke- slett da radiotelegrammet ble sendt til den mobile stasjonen. For radiotelegrammer fra mobile stasjoner kan en ikke kreve mot- takingsprov.

§ 3. Krever senderen å få telegrafisk melding, må han betale en avgift lik taksten for et vanlig telegram på 10 ord. Han skriver da det takserte tjenestemerket =PC= eller «Mottakingsprov» foran adressen.

§ 4. Krever senderen å få melding med posten, betaler han postporto som for et vanlig innenlandsk brev og skriver det tak- serte tjenestemerket = PCP= eller «Mottakingsprov post» foran adressen.

Art. 27. Ettersending av telegrammer.

§ 1. Senderen kan kreve at adressestas janen skal ettersende tele- grammet hans. Han skriver da det takserte tjenestemerket = FS=

eller «Ettersending» foran adressen. Han kan sette flere adresse- steder på telegrammet, og det blir da forsøkt levert på disse stedene i den rekkefølgen de står i adressen.

§ 2. Første ettersending er avgiftsfri, så nær som for brevtele- grammer, når den ikke fører med seg større ordtakst enn den opp- rinnelige sendingen. For radiotelegrammer er det bare sending over telegraflinjene som er avgiftsfri. Tilleggstakst og takst for flere etter- sendinger må adressaten betale, men nekter han, må senderen bære kostnaden. Taksten blir regnet etter det ordtallet telegrammet har i hver ettersending.

§ 3. Adressaten, eller i hans navn en av de personer som etter art. 21 kan ta imot telegrammer for ham, kan også kreve etter- sending. Kravet må være skriftlig, og vedkommende er da bundet til å bære kostnaden med ettersendingen. Når adressaten krever ettersending, bruker en det takserte tjenestemerket = Ettersendt

- 17 - Trykk nr. 849 fra x= (navnet på stasjonen eller stasjonene det er ettersendt fra).

Ettersendingen er avgiftsfri, så langt som nevnt i § 2.

Art. 28. Telegrammer med flere adresser.

§ l. Et telegram kan være til flere adressater på samme stedet eller P.å forskjellige steder som sokner til samme stasjon, eller også til samme adressaten på forskjellige bosteder på samme sted eller forskjellige steder som sokner til samme stasjon. Senderen skriver da foran adressen det takserte tjenestemerket =TMx= eller «X adres- ser». Navnet på adressestasjonen skal bare stå en gang og sist i adressen.

§ 2. Et telegram med flere adresser blir taksert som ett tele- gram. Alle adresser blir regnet med i ordtallet.

§ 3. I tillegg til ordtaksten regnes en avgih på 50 øre for hver utskrift som ikke har mer enn femti takserte ord. For utskrifter med mer enn femti takserte ord er avgiften !JO øre for hver femti ord eller del av femti ord. Taksten for hver utskrift blir regnet særskilt etter det ordtallet den har. Det er I ike mange utskrifter som adresser.

§ 4. Hver utskrift skal bare ha den adressen som gjelder for den.

Men har senderen brukt det takserte tjenestemerket = CT A= skal alle adresser stå på hver utskrift.

Art. 29. Sending med ekspressbud.

9

I. Med ekspressbud er ment alle utlevering·småter som er hurtigere enn posten, når telegrammet skal leveres utenfor telegTam- ombæringskretsen.

§ 2. Telegrammer som skal sendes med ekspressbud, skal foran adressen ha det takserte tjenestemerket = XP x km= eller «Eks- pressbud betalt x km» hvor x er tallet på km som senderen vil betale for. Senderen kan også bruke det takserte tjenestemerket = XP?=

eller «Ekspressbud hvor langt». Han må da deponere en rimelig sum for ekspressbudet hvis det blir krevd.

§ 3. For å sende et radiotelegram med ekspressbud betaler senderen kr. 2,00 uten omsyn til vegleng-den. For andre telegrammer utsendt med ekspressbud betaler -han kr. 1,00 pr. km fra adresse- stasjonen, minstetakst kr. 2,00. Denne avgiften kan stasjonsmesteren sette ned for lokaltelegrammer på konfirmasjonssøndager og ved

,.

l

andre høve som jubileum, bryllup o. I., når en kan vente flere tele- grammer til samme adressat.

§ 4. Når det er særlig vanskelige vær- og føreforhold, har jern- . ₁ banen ikke plikt til å skaffe ekspressbud for den betalingen som er nevnt i § 3. Den som krever ekspressbud i disse høve, må betale alle utgiftene til ekspressbudsendingen etter oppgave fra adresse- stasjonen. Vil senderen være trygg på at telegrammet blir sendt med ekspressbud uten forsinkelse, må han deponere en rimelig sum, og

telegrammet får tjenestemerknaden «Forh XP kr x dep».

Art. 30. Sending med post.

§ l. Senderen kan kreve at et telegram blir sendt med posten fra adressestasjonen til adressaten, så nær som:

l) Til utlandet fra en norsk stas jan.

2) Til utlandet fra en norsk havn som en mobil stasjon går innom.

3) Fra ·en utenlandsk havn som en mobil stasjon går innom.

§ 2. Skal telegrammet gå med posten som vanlig brev, setter senderen det takserte tjenestemerket =Post= foran adressen. De;:

kreves ikke noen tilleggstakst for postsendingen.

§ 3. Skal sendingen gå som rekommandert brev, skal det takserte tjenestemerket = PR= stå foran adressen, og senderen betaler en tilleggstakst lik innenlandsk. gebyr for rekommandering.

Art. 31. Festtelegrammer.

§ l. Sendere som vil ha telegrammene skrevet på festblankett, må foran adressen sette det takserte tjenestemerket =LX= og num- meret på den festblanketten de vil ha. Merket =·LX= regner en med i ordtallet, men det takseres ikke.

§ 2. For utskrift på festblankett er det en tilleggstakst på 5(

1lre pr. telegram.

§ 3. Mot samme tilleggstakst kan adressaten også kreve at tele- grammer han får, skal skrives på festblankett, når han sier fra på forhånd. Adressaten kan like ens kreve at telegrammer som nan

\ har tatt imot, skal skrives om på festblankett. Han må da i tillegg· til vanlig avgift for festblanketten betale en avskrivningsavgift på 50 øre for hver rekke på femti ord og 50 øre for det som er mer.

§ 4. For salg av festblanketter gjelder særskilte forskrifter fast- satt av Hovedstyret for Statsbanene.

i,

(

'r

' l

.,

,,

I

19

Art. 32. Radiotelegrammer.

Trykk :hr. 8/19

§ 1. Forskriftene i dette reglementet gjelder også for radio-' telegrammer (telegrammer til og fra mobile stasjoner), når ikke annet er nevnt.

§ 2. Adressen i radiotelegrammer til mobile stasjoner må være så fullstendig som råd er. Den skal skrives slik:

a) navn eller _.titel på adressaten med nærmere oppgave om nød- vendig,

b) navn på skipet, eller når det gjelder luftfartøy, kallesignal slik som det står i stasjonslisten,

c) navn på landstasjonen, slik som det står i stasjonslisten.

§ 3. Senderen kan likevel på egen risiko istedenfor det navnet

· eller kallesignalet som er nevnt i § 2, b) ovenfor, sette ruten for fartøyet med navn på den havnen det går fra og dep havnen det skal a:, til, eller han kan oppgi ruten på annen lignende måte.

§ 4. Taksten for radiotelegrammer er som nevnt i artikkel 17.

§ 5. Når senderen krever det, skal landstasjoner og mobile stasjoner transittsende radiotelegrammer til andre stasjoner i mobil

~ tjeneste, men ikke over mer enn to stasjoner.

:::t-

§ 6. Taksten for transittsending er 80 øre ordet uten minste-

~ takster, både over en og over to stasjoner. Når to stasjoner er med,

~ får de halve taksten hver. Radiotelegrammer som skal transittsendes,

~ skal ha det takserte tjenestemerket =RM= foran adressen.

§ 7. Den som sender et radiotelegram til en mobil stasjon, kan

{41

00 sette til hvor mange dager han vil at landstasjonen skal holde radio-

<') telegrammet klart til fartøyet. Han setter da foran adressen det

takserte tjenestemerket = Jx= eller «X dager», hvor x er tallet på dager (høyst l 0), innleveringsdagen ikke medregnet.

~ q, § 8. Når et radiotelegram uten det takserte tjenestemerket

=

^Jx= skal til en mobil stasjon, og den ikke har meldt seg før mor- genen den fjerde dagen etter innleveringsdagen, sender landstasjonen

-

'-0 melding til innleveringsstasjonen om det, og denne melder fra til

°'

senderen. Senderen kan da sende taksert tjenestemelding til land-

~ stasjonen enten telegrafisk eller med post og kreve at radiotele-

"') gram~et ikke skal sendes fra landstas janen til fartøystasjonen, eller

at det skal holdes klart til og med tiende dagen fra innleveringsdagen (innleveri:ngsdagen ikke medregn t . Er det ikke satt fram et slikt

i----

' ,

krav, blir radiotelegrammet lagt bort når sjuende dagen fra inn- leveringsdagen er ute (innleveringsdagen ikke medregnet). Land- stasjonen melder straks til innleveringsstasjonen, når den sender radiotelegrammet mellom den fjerde og den sjuende dagen fra inn- leveringsdagen (innleveringsdagen ikke medregnet), og like ens når den sender det innen den fristen som senderen har satt.

§ 9. Når landstasjonen ikke har kunnet sende et radiotelegram som har det takserte tjenestemerket = Jx=, før fristen er ute, melder den fra til innleveringsstasjonen som sender melding til senderen.

Senderen kan da sende taksert tjenestemelding til landstasjonen enten telegrafisk eller med posten og kreve at radiotelegrammet ikke skal sendes fra landstasjonen til fartøystasjonen, eller at det skal holdes klart til sending til den mobile stasjonen i høyst sju dager til. Er det ikke kommet et slikt krav, blir radiotelegrammet lagt bort t!"e dager etter at det er sendt melding om at radiotelegrammet ikke er sendt. Landstasjonen skal straks melde fra til innleveringssta- sjonen, når den sender radiotelegrammet før de nevnte tre dagene er ute, og like ens når den sender radiotelegrammet ihnen den nye fristen som senderen har satt.

§ 10. Om morgenen dagen etter at radiotelegrammene er lagt bort, melder landstasjonen fra til innleveringsstasjonen, så landsta- sjons- og fartØytakstene kan bli betalt tilbake til senderen.

§ 11. Landstasjonen tar ikke omsyn til de fristene som er nevnt i §§ 8 og 9, når den er sikker på at den mobile stasjonen snart vil komme inn i dens virkeområde. For radiotelegrammer uten

=

^Jx=

skal det i dette høvet også sendes melding om at radiotelegrammet ikke er sendt fjerde dagen etter inn leveringsdagen. Blir radiotele- grammet sendt senere,¹ skal det meldes til innleveringsstasjonen.

§ 12. Av særegne radiotelegrammer kan en bare sende:

a) presseradiotelegrammer fra mobile stasjoner til land, b) vær-radiotelegrammer,

c) lykkØnskingsradiotelegrammer,

d) takserte tjenestemeldinger, unntatt slike som krever svar med posten,

e) il-radiotelegrammer, bare på linjene, f) radiotelegrammer med betalt svar, g) radiotelegrammer med kollasjonering,

h) radiotelegrammer med mottakingsprov, men bare far melding

- 21 - Trykk nr. 849

om dag og klokkeslett da landstasjonen sendte radiotelegrammet til den mobile stasjonen,

i) radiotelegrammer med flere adresser,

j) radiotelegrammer som skal leveres med ekspressbud eller med posten,

k) fest-radiotelegrammer, men bare fra mobile stasjoner,

1) radiotelegrammer som en stasjon i mobil tjeneste skal transitt- sende etter krav fra senderen (=RM=),

m) radiobrev,

n) radiotelegrammer som skal leveres egenhendig, o) radiotelegrammer som skal ettersendes.

Art. 33. Telegrammer som skal kringkastes.

På de vilkårene som gjelder til hver tid, kan private meldinger kringkastes når meldingene er særlig viktige for senderen eller mot- takeren, og de ikke kan sendes over stasjoner i Telegrafverket.

Art. 34. Telegramanvisninger.

§ l. Telegramanvisninger er postanvisninger som skal sendes telegrafisk. De blir skrevet ut på poststedene, som sørger for at de kommer til nærmeste telegrafstasjon.

§ 2. Senderen kan sette til ord i teksten i anvisningen, og kan like ens sette til de tillatte tjenestemerkene han vil ha, men han må gjøre det på poststedet.

§ 3. Postgirotelegrammer blir skrevet ut av Postverket og sendt telegrafisk.

§ 4. Taksten for telegramanvisninger og postgirotelegrammer er som for vanlige telegrammer. De kan ikke gå som brevtele-

rammer.

Art. 35. Pressetelegrammer.

§ 1. Som pressetelegrammer kan en sende telegrammer med tekst som inneholder opplysninger og nyheter, politiske, kommer- sielle osv., som skal kunngjøres i aviser eller andre periodiske publi-

/

\\

22 ,-

kasjoner eller i kringkastingen.· Fremst i adressen på slike 'tel~- grammer skal senderen skrive det takserte tjenestemerket =Presse= .

§ 2. Pressetelegrammer må være skrevet i klart norsk språk.

De skal være adressert til aviser, periodiske publikasjoner, telegram- byråer eller til kringkastingen, men ikke til en person som på en eller annen måte er knyttet til disse virksomhetene. De må bare ha stoff som skal kunngjøres og rettledning om kunngjøringen.

Rettledningen skal stå i parentes enten først· eller sist i teksten. Til rettledning om et pressetelegram kan en bruke høyst 10

%

av det takserte ordtallet i teksten, men likevel ikke mer enn 20 ord. Paren- tesen blir taksert, men ikke regnet med i det ordtallet som gjelder rettledning om hvordan telegrammet skal kunngjøres.·

§ 3. Med det unntaket som er nevnt i § 2, skal pressetele- grammer ikke ha noe avsnitt, noen lysing eller melding som kan regnes til privat korrespondanse, og heller ikke noen lysing eller melding som det blir betalt ,for å få kunngjort. De må heller ikke lia noen lysing som kunngjøres avgiftsfritt.

§ 4. Pressetelegrammer kan ha børs- og markedskurser og sportsmeldinger med eller men tekstforklaring. Er innleverings- stasjsmen i tvil, må den hos senderen få bekreftelse på at de tall- gruppene som står i telegrammene, virkelig er børs- og ,narkeds- kurser eller sportsmeldinger. Senderen er pliktig til å gi slik bekreftelse.

§ 5. Vanlige pressetelegrammer blir sendt og utlevert på samme måten som vanlige telegrammer. Taksten er kr. 2,00 for opp til 20 ord med 5 øre i tillegg for hvert ord mer.

§ 6. For presseradiotelegrammer er taksten det halve av taksten for vanlige radiotelegrammer.

§ 7. Presse-iltelegrammer blir sendt og utlevert med samme iortrinsrett som andre iltelegrammer. Taksten er det dobbelte av taksten for et vanlig pressetelegram med samme ordtallet.

§ 8. For presse-ilradiotelegrammer er taksten det halve av , taksten for ilradiotelegrammer.

§ 9. Presse-iltelegrammer og presse-ilradiotelegrammer skal ha de takserte tjenestemerkene =Il= og = Presse= .

§ 10. På foten av pressetelegrammene skal senderen skrive, under en erklæring om at hele telegrammet skal kunngjøres i pressen eller i kringkastingen.

_,

23 Trykk nr. 849

Art. 36. Værtelegrammer.

§ 1. Værtelegrammer er telegrammer med meldinger om været, n tsendt fra værvarslingsinstitus joner.

§ 2. Fra en del jernbanestasjoner er det adgang til å sende ,ærtelegrammer. Taksten for disse telegrammene er 5 øre ordet uten minstetakst. Adressen regnes for 2 ord.

§ 3. Fra noen stasjoner på Bergensbanen sendes værtelegram- mer avgiftsfritt til Værvarslinga, Bergen.

Art. 37. Brevtelegrammer.

§ l. Brevtelegrammer blir sendt etter all annen telegramkorre- spondanse når linjene er ledige, og på innleveringsdagen dersom det ikke. krever ekstratjeneste.

§ 2. Brevtelegrammer skal ha det taksefte tjenestemerket

= BT=. Ellers eT det bare tillatt å nytte disse takserte tjeneste- merkene: =RP kr x= , = TMx=, =CTA=, =FS=, = Ettersendt fra x=, = PR=, = GP=, = GPR=, =TR= og = LX= .

§ 3. Teksten må være i klart norsk språk.

§

4.

Taksten for brevtelegram.mer er kr. 3,00 for opp til 60 ord med 30 øre i tillegg for hver 10 ord eller del av 10 ord mer.

§

:>.

For brevtelegrammer til private telefonstasjoner komrner

et tilleg som er tredelen av vanlig tilleggstakst for hver 10 ord sendt på private linjer, men minst som for 60 ord. Sluttsummen skal en runde av til nærmeste 5 øre for å få helt tall.

§ 6. På adressestasjonen blir brevtelegrammene enten lagt i posten som betalte brev snarest mulig, eller sendt ut med jern- banens bud.

§ 7. Radiotelegrammer kan ikke sendes som brevtelegrammer.

Art. 38. Radiobrev.

§ 1. Radiobrev kan sendes til og fra. skipsstasjoner.

§ 2. •· Det takserte tjenestemerket er =RBT= . Av andre tak- serte tjenestemerker er det bare tillatt å bruke: =RP kr x= , =Etter- sendt fra x=, = PR=, = GP=, = GPR=, = TR= og, men bare fra skipsstasjoner, = LX=.

,,

§

3. Radiobrev fra en skipsstasjon må ha full postadresse med navnet på kyststasjonen eller adresseskipsstasjonen etter.

§ 4. Teksten må være i klart språk, norsk, dansk, svensk, engelsk, tysk eller fransk.

§ 5. Taksten er:

a) Fra en telegrafatasjon til en skipsstasjon, kr. 7,50 for opp til 20 ord og 35 øre for hvert ord mer.

b) Fra en skipsstasjon til en kyststasjon eller en annen skipsstasjon, kr. 6,50 for opp til 20 ord og 130 øre for hvert ord mer.

§ 6. Radiobrev fra. skipsstasjoner skal kyststasjonen legge i posten som betalte brev. Radiobrev lra Svalbard (med Bjørnøya) eller Jan Mayen til Norge skal den stasjonen legge i posten som formidler telegramkorrespondansen mellom disse stedene og Norge ellers.

Art. j9. LykkØnskingsradiotelegrammer.

§ l. Lykkønskingsradiotelegrammer kan sendes til og fra skips- stasjoner.

§ 2. De kan innleveres til de tidene Telegrafatyret fastsetter, og blir sendt etter all annen korrespondanse.

§ 3. De skal ha det takserte tjenestemerket = XLH · foran adressen. Ellers er det bare tillatt å bruke disse tjenestemerkene:

= RP kr x=, =LX= (bare til land), = PR=, = GP= og = GPR= .

§ 4. Når XLH-telegrammer er fra en skipsstasjon, må de ha full postadresse med navnet på kyststasjonen etter.

§ 5. Teksten må være en av de faste tekstene som Telegraf- styret har satt opp. Det er ikke tillatt å sette noe til denne teksten.

§ 6. Underskriften kan ha opp til 5 ord.

§ 7. Taksten er kr. 5,00 for hvert telegram.

§ 8. XLH-telegrammer fra skipsstasjoner skal kyststasjonen legge i posten som betalte brev.

Art. 40. Lokaltelegrammer.

§ 1. Lokaltelegrammer er telegrammer som ikke blir sendt på linjene, men bare brakt ut innenfor det området som hører til en, telegraf- eller rikstelefonstasjon.

§ 2. Taksten er kr. 1,50 for opp til 10 ord og- 10 øre for hvert ord mer.

- 25 - Trykk nr. 849

Art. 41. Statstelegrammer.

§ 1. Statstelegrammer er telegrammer fra Kongen, medlemmer av kongehuset, Stortinget og avdelingene der, regjeringen, departe- mentene, embetsmenn, styre for. offentlige bankinstitutter, tjeneste- menn i Postverket (også poståpnere), Tollvesenet og Fiskeoppsynet, bestyrerne for Værvarslinga på Vestlandet og Værvarslinga for Nord- Norge og vegsjefene, når det gjelder offentlige saker, fra diplo- matiske og konsulære representanter ansatt i Norge, de siste bare for telegrammer som er adressert til en offisiell person og gjelder

:j enes tesaker.

§ 2. Telegrafsvar på telegrammer som nevnt i § 1, kan også sendes som statstelegrammer, når det opprinnelige statstelegrammet blir lagt fram.

§ ¹3. En kan kreve at statstelegrammer skal ha stempel eller segl fra den myndigheten som sender dem, når det kan være tvil om de er ekte.

§ 4. Statstelegrammer får fortrinsrett når senderen ber om det.

§ 5. Taksten for statstelegrammer er den samme som for van- lige privattelegrammer uten fortrinsrett.

Art. 42. Jernbanetelegrammer.

§ 1. Jernbanetelegrammer er telegrammer om jernbanens drift, anlegg og administrasjon. De deles i tjenestetelegrammer og tjeneste- meldinger om telegramvekslingen. Tjenestetelegrammer skal være underskrevet av jernbanetjenestemann som er ansvarlig for at de angår tjenestesak.

§ 2. Til jernbanetelegrammer regnes også:

a) Svai: fra ikke-jernbanetjenestemann på jernbanetelegram som er merket «svar fritt», når <let opprinnelige jernbanetelegrammet blir lagt fram.

b) Telegrafverkets tjenestetelegrammer som under linjebrudd o. I.

ikke kan bli sendt på Telegrafverkets egne linjer.

c) Tollvesenets telegrammer om ufortollet gods som sendes med jernbanen, når de er adressert til tollkontoret på godsets bestem- melsesstasjon.

-- -- -!

- 26 -

d) Telegrammer fra eller til jernbaneleger om syke jernbane- . tjenestemenn.

e) Jernbanetjenestemenns meddelelser til hjemmet om hjem- komsten eller om endret reise, når de er på tJenestereiser. '

§ 3. :Telegrammer om saker som ,er gjenglemt på jernbanens område kan sendes som tjenestetelegram når stasjonsmesteren finner det konduitemessig. I visse tilfelle kan og·så telegrammer om ua".- hentet gods sendes fritt.

§ 4. Tjenestemeldinger om telegramvekslingen går mellom stasjonene. De har hverken adresse eller underskrift.

§ 5. Jernbanetelegrammer sendes fritt så nær som i de tilfelle som er nevnt i art. 43.

Art. 43. Takserte tjenestemeldinger.

§ 1. Før den fristen som er nevnt i art. 46, § 5, er ute, kan sender og adressat eller fullmektigen deres telegrafisk be om opp- lysning eller gi rettledning om telegrammer som er sendt. Om det trengs, må de legitimere seg.

§ 2. De må da deponere:

a) prisen for den tjenestemeldingen som skal sendes, b) prisen for svaret, om en skal ha svar.

§

3. De kan også, med tanke på retting, la adresse- eller sende- stasjon eller en opptakingsstasjon gjenta telegrammet som de har sendt, enten helt eller delvis.

§ 4. Slike tjenestemeldinger (svaret medregnet) kaller en «tak- serte tjenestemeldinger».

§ 5. Når adressaten krever gjentaking, skal han betale vanlig takst bare for hvert ord som skal gjentas. I denne taksten er tatt med alle utgifter både til spørsmål og svar. Minstetaksten er )<.r. 2,00, så nær som for radiotelegrammer.

§ 6. år sender eller adressat vil ha sendt meldinger, adressert til en telegrafstasjon, om telegrammer som alt er sendt eller som er på veg, skal en alltid bruke takserte tjenestemeldinger, og sen- deren eller adressaten skal betale dem.

§ 7. Taksten for de tjenestemeldingene som er nevnt i denne artikkelen blir betalt tilbake når svarene viser at det er gjort tje- nestemistak.

' I

'

> I

27 - ^{Trykk n'r. 849}

A'rt. 44. Telegramtelefonering.

§ 1. Lokal telefonering ' av telegrammer til og fra nærmeste jernbanestasjon kan skje i enkelte høve. For slik telefonering gjelder særskilte regler.

§ 2. Når ikke annet er fastsatt særskilt, gjelder disse takstene:

a) For inntelefonering til stasjonen: 25 øre for hvert telegram på opp til 20 ord og 10 øre for hver 10 ord eller del av 10 ord mer.

b) For uttelefonering fra stasjonen et:ter krav fra andre enn sen- deren: 15 øre for hvert telegram på opp til 20 ord og 5 øre for hver 10 ord eller del av 10 ord mer.

Art. 45. Ettergiving og tilbakebetaling av takster.

§ l. Krav om å få takst betalt tilbake må være fremsatt før seks måneder er gått fra innleveringsdagen for telegrammet, ellers faller retten bort.

§ 2. Når den som har betalt takstene eller fullmektigen hans ' krever det eller har klaget over tjen'esten, får han takstene tilbake

etter disse reglene:

a) hele taksten for telegrammer som ikke er kommet fram til adressaten, når telegraftjenesten har skyl den,

. b) hele taksten for telegrammer (unntatt lykkønskingsradiotele- grammer) som ved tjenestemistak er kommet fram senere enn om de hadde gått med posten, eller i alle høve når de ikke er levert til adressaten innen disse fristene:

4 timer når det gjelder statstelegrammer med fortrinsrertt, iltelegrammer eller takserte tjenestemeldinger,

6 timer når det gjelder vanlige privattelegrammer (unntatt rene lykkønskingstelegrammer), statstelegrammer uten for- ' trinsrett eller pressetelegTammer,

8 timer når det gjelder rene lykkønskingstelegrammer og 24 timer når det gjelder brevtelegrammer eller radiobrev.

Når årsaken til forsinkelsen er den tiden stasjonene er stengt, den tiden ekspressbud- eller postsendingen varer, den tiden som blir brukt til sending utenfor telegrafnettet for radiotele- g~ammer, og den tiden slike telegrammer ligger på landsta- sjonen eller en mobil stasjon, blir denne tiden ikke regnet

med i fristene. Er skriften som senderen har brukt så dårlig at det er grunnen til forsinkelsen, blir takstene ikke betalt tilbake.

c) hele taksten for telegrammer i hemmelig språk med kollasjo- nering og for telegrammer i klart språk, når det er klart at tjenestemistak er skyld i at de ikke har kunnet fylle det for- målet de har, og mistakene ikke er rettet med taksen tjeneste- melding før de fristene som er nevnt i b) er ute. Det blir ikke betalt tilbake for rettingstelegrammer som går mellom sender og adressat istedenfor takserte tjenestemeldinger (art. 43).

d) tilleggstaksten for særtjeneste som ikke er blitt utført, og takster for det tilsvarende tjenestemerket,

e) hele taksten for telegrammer med betalt svar når det er åpen- bart at de ikke har kunnet fylle det formålet de har på grunn av mistak i tjenesten som gir rett til å få taksten for svaret tilbake, og hele taksten for svar som er betalt på forhånd, når det er åpenbart at de ikke har kunnet fylle det formålet de har på grunn av mistak i tjenesten som gir rett til å få tilbake taksten for det opprinnelige telegrammet.

Art. 46. Utlevering av telegramavskrifter og opplysninger om korrespondansen. Telegramarkiv.

§ l. Med de unntak som er nevnt i art. 4, kan bare senderen eller adressaten eller fullmektigen deres få opplysninger om tele- gramoriginaler eller telegramavskrifter, men først når de har legiti- mert seg.

§ 2. Senderen eller adressaten eller fullmektigen deres kan også få bekreftet avskrift eller fotogTafi av:

a) telegrammet,

b) framkomstutskriften, når den, eller gjenpart av den, ennå er på adressestasjonen.

§ 3. For hver avskrift som blir levert etter denne artikkelen, er det en fast avgift på kr. 1,50 for hvert telegram med opp til 100 ord. For telegrammer med mer enn 100 ord kommer et tillegg på 50 øre for hver 50 ord eller del av 50 ord. For avskrift av mottakings- kvittering er avgiften kr. 1,50.

- 29 - Trykk nr. 849

§ 4. For fotografi skal betales kr. 1,50, og i tillegg til det utgiftene til fotograferingen.

§ 5. Pliktel)- til å gi opplysning om eller avskrift eller fotografi av telegrammer, gjelder bare når sender, adressat eller fullmektigen deres gir de opplysningene som trengs til å finne telegnmmene, og

✓kravet er kommet før 12 måneder er gått etter innleveringsmåneden for telegrammene.

Art. 4 7. HØve for publikum til å få se reglementet m. m.

På alle formidlingsstasjoner og enkelte andre stasjoner skal publikum ha høve til å se dette reglementet, om de ønsker det, instruksjoner som utfyller det, de takstene som gjelder og forskriftene for den internasjonale korrespondansen. På de øvrige stasjonene skal reglementet, instruksjoner og en taksttabell være tilgjengelig for publikum, men spørsmål om andre forskrifter skal rettes til nær-- meste formidlingsstasjon. Slike spørsmål går som tjenestesamtaler.

Art. 48. Når reglementet trer i kraft.

Dette reglementet gjelder fra 1. juli 1951.

Trykk nr. 849

Tjenesteskrifter utgitt av Norges Statsbaner.

Hovedstyret.

Norsk telegrafreglement.

Gyldig fra l. juli 195 l.

Tillegg nr. 1.

Utgitt I. januar 1953.

Oslo 1953. J. M. BECH - TRYKKERI. Møllergt. 24

Rettelser og tilføyelser til

Norsk Telegrafreglement. Trykk nr. 849.

Side 4. Art. I. Området reglementet gjelder for.

§ 1 skal lyde:

Forskriftene i dette reglement gjelder for telegrammer som blir sendt bare mellom norske stasjoner.

Side 6. Art. 8. Rekkefølgen for sending av telegrammer.

§ 1 a skal lyde:

Telegrammer fra tog som ved uhell er stanset på lin- jen, forvarsel ved flyalarm, telegrammer til trygging av menneskeliv til sjøs eller i luften og· telegrammer fra Ver- dens Helseorganisasjon til trygging av menneskeliv mot epidemier.

Si<le 11. Art. 16. Ordregning.

§ 7 skal lyde:

I telegrammer i klart språk skal ordsammensetninger og ordendringer som er imot rett språkbruk, takseres som om. de var skrevet på vanlig måte.

Art. 17. Takster.

§ l skal lyde:

Taksten for et vanlig telegram er 15 øre ordet (min- stetakst som for 10 ord) pluss grunntakst kr. 1,00. For et lokaltelegrani er taksten 10 øre pr. ord (minstetakst som for 10 ord) pluss grunntakst kr. 1,00.

Side 12.

Side 18.

Side 10.

Side 21.

Side 22.

- 3

Art. 17.

§ 3 c skal lyde:

Trykk nr. 849

Telegraftakst som er ordtakst og grunntakst som for vanlige telegrammer. Ordtaksten blir regnet for minst 5 ord for hvert radiotelegram.

Art. 31. Festtelegrammer.

§ 2 skal lyde:

Tilleggstaksten for telegrammer som skal skrives ut på LX-blankett er 50 øre, men kr. 2,00 for LX 22 og kr.

1,00 for LX 23.

Art. ?l2. Radiotelegrammer.

§ 2 b skal lyde:

navn på skipet eller luftfartøyet slik det står i stasjonslisten,

Art. 33. Telegrammer som skal kringkastes.

Artikkelen skal lyde:

På de vilkårene som gjelder til hver tid, kan private meldinger kringkastes over 0/orsk Rikskringkasting·s sta- sjoner når meldingene er meget viktige for senderen eller mottakeren, og de ikke kan sendes over stasjoner i Tele- grafverket.

Art. '.3!i. Pressetelegrammer.

§ ^r, skal lyde:

Vanlige pressetelegrammer blir sendt og utlevert på samme måten som vanlige telegrammer. Taksten er 7.!i øre ordet (minstetakst som for 20 ord) pluss grunntakst kr. 1,00 pr. telegram. Summen avrundes til nærmeste !i øre. (\ferk 2,5 Øre = 5 1fre, 7,5 øre = 10 r4re.)

Side 23.

Side 24.

Side 26.

Art. 36. Værtelegrammer.

§ 2 skal lyde:

Fra en del jernbanestasjoner er det adgang til å sende værtelegrammer. Taksten for disse telegrammene er 7 ,5 øre ordet uten tillegg av grunntakst og ingen minstetakst. Adressen regnes for 2 ord. Summen avrundes til nærmeste 5 øre. (Merk 2,5 øre = 5 øre, 7,5 øre = 10 øre.)

Art. 40. Lokaltelegrammer.

§ 2 skal lyde:

Taksten er 10 øre ordet (minstetakst som for 10 ord) pluss grunntakst kr. 1,00 pr. telegram.

Art. 43. Takserte tjenestemeldinger.

I § 5 skal kr. 2,00 rettes til kr. 2,!'i0.

Trykk nr. 849

Tjenesteskrifter utgitt av Norges Statsbaner.

Side 17.

Hovedstyret.

Norsk telegrafreglement.

Gyldig fra 1. juli 1951.

Tillegg nr. 2.

Utgitt 1. januar 1954.

Følgende rettelser foretas:

Art. 28. Telegrammer med flere adresser.

I første linje i § 3 rettes 50 øre til kr. 1,50.

I tredje linje i § 3 rettes 50 øre til 7 5 øre.

Oslo 1954. J. M. BECH - TRYKKERI. MØllergt. 24

Trykk nr. 849

Tjenesteskrifter utgitt av Norges Statsbaner.

Hovedstyret.

Norsk telegrafreglement.

Gyldigfra 1. juli 1951.

Tillegg nr. 3.

Utgitt 1. januar 1956.

Grøndahl & Søns boktrykkeri.

Oslo 1956.

Følgende rettelser og tilføyelser foretas:

Side 3.

Side 4.

Si<le n.

Art. 34 skal lyde: Telegramanvisninger og post- girotelegram . . . 21 Art. 4 skal lyde:

<<Telegrafpersonalet skal med løfte på ære og samvittighet være bundet til å holde hemmelig for uvedkommende både innholdet i telegrammene og navnene på senderen og mot- takeren, og like ens er det bundet til ikke på noen måte å nytte korrespondanse som ikke er til personalet.

Så langt det er lovhjemmel for det, kan man likevel gjøre innholdet av telegramkorrespondansen kjent for dom - stolene, påtalemakten, politiet og visse militære styremakter.>>

Art. 8. <<§ l» strykes i første linje. Punkt a) skal lyde: a) Telegram fra tog som ved uhell er stanset på linjen, telegram til trygging av menneskeliv til sjøs eller i luften, telegram fra Verdens Helseorganisasjon til trygging av men- neskeliv mot epidemier, og militærtelegram med høyeste for- trinsrett (S(MIL) ved økt beredskap, mobilisering eller i krig og i samband med hjelpearbeid ved større sivile katastrofer.>>

§ 2 strykes.

Side. 7. Art. 10. Stryk <<Svar betalt kr. x ... = RP kr. x =>>

og sett istedet :

<<Svar betalt x ord . . . = RP x ord = >>

I linje 4 nedenfra rettes <<= TELEX = >> til <<= TELEX x =>>. Side 8. I linje 4 ovenfra rettes <<= BT = >> til <<= ELT = el.

= ELTF = >>.