Visning av Jødenes syn på Jesus

J0DENES SYN pA ^JESUS

av

~IAGNESOLHEI::\I

KiThe ogSJl1agoge i den elr/sle hden

«:\'5 hadde menigheten fred over hele Judea, Calilea og Samaria.

Den ble b)'gd 01'1'og levde i "'refr)'1a for Herren og vokste, st)T- ket av Den Hellige Anc!». Slik skildrer Lnkas kirkens k~rog IiI' etter Paulus omvendelse (Ap_ gj_ 9.31).

·Da Paulus kom til Jerusalem for sisLe gang og gav en utfprlig beretning til Jakob (Herrens bror og menighetsforstander) og de eldste am sitt arbeid mellom hedningene. priste de Gud og sa til ham: «Du sel', bror, hvor mange tlisen jrider del er som hal' kommet til tro, og aIle S3mmen er ele ivrige for lovel») (Ap. gj.

~1.20).

Den jrbdiske historieskriveren, Flavius Josephus, forteller at i

ar

62 e_ Kr. lot den saddukeiske )'pperstepresten Ananus arres- tere Jakob og andre kristne_ De ble d,Jmt til d,;den av det h0)'e

r~d og stenet. ;'[en lariseerne protesterte, fordi dette r~dsm!'Jtet

ikke val' lovlig sammenkalt og utcn deres vitende (.~\ntiqllitatej

ludaicae). Dette sier noe om den respekt fariseerne hadde for den jI'ldekristne «biskop» i Jerusalem.

De histne jPder i Det Hellige Land hadde sine egne forsam- linger, men de deltok ogsa i tempel. og synagogegudstjcncstene.

Det var f!'Jrst mot slutten av det forste ~rhundree. Kr. at den skar- pe skillelinjen ble trukket opp. Det skjedde etter den lorferdeli·

ge katam'ofen som hadde rammet det jpdiske folket i ~r 70. Je- rusalem 1;1 i ruiner, templet hadde galt opp i flammer, over en million j~c1er hadcle mistet li\'et ikampene om Jerusalem i kt-igs- handlinger og av sultedpd. ~xrpa hllndre tllsen ble solgt sam slaver. Ternpelkultllsen og alt det den sto for, val' ullluliggjon,

og presteskapet ble tlten beskjeftigelse og tapte sin beLydning:

synagogen ble na eneraclencle pa det religipse omrade. Jodedolll' men matte n:\ konsolidere seg og gjpre klan for seg seI\' og an- clre hva clen Sto for. I 90·arene ,ble clet i synagogen innfeirt en bwnn sam nedkalte Guds straffedom over «nasareerne og de an- dre frafalne». Bpnnen minner om lignende bpnner i salmene, og viser klan at de j0dekristne na f0ltes sam et fremmedlegeme som synagagen matte kvitte seg meet. ~Ien kirken ag synagogen fOrLsatte

a

leve sicle om side..-\lle samlet sine krefter for

a

^gjen-

oppbygge lanclet.

En ny fryktelig skjebne rammet bade synagoge og kirke ,11 den romerske keiser Haclrian bespbe Jerusalem i 130 e. Kr. Han besluttet :'\ bygge app igjen byen sam en romersk koloni sam skulle hete "Colonia Aelia Capitol ina».

Pa

tempelplassen sku lie det bygges et tempel for Jupiter. Men da reiste j¢dene seg igjen til Oppr0r. Denne gangen hadde de en tlsedvanlig dyktig f0rer. Si~

mon Bar Kosiba, kjent i historien under navnet Bar Kochba, Stjernes¢nnen (4. ~-ros. 24. 17). :'-iavnet skal han ha fall a,' den kjente rabbiner Akiba, S01l1 erkl"'rte ham for Messias.

Romerne hie slatt og jaget til av stdrsledelen av landet. og j¢dene begynte for alvor

a

bygge 01'1) igjen Jerusaleill. Keiser Hadrian sam let sine beste hxrst)Tker fra Britannia, \Iellom·

Europa og "orcl-.'Hrika, men de led det ene nederlaget etter clet andre. Til sist fikk hans dyktigste general, Julius Severus, sam holdt til i Britannia. ordre om

a

ta overkommandoen, men det tok tre og et halvt ar fflr romerne fikk knust det j¢cliske opprpret i 135 e. Kr. Simon Bar Kochba fait i slullen av krigen.

Romerne var na fast besltlttet

pa a

sette en stopper for jpdis- ke oppr¢r en gang for alltid. De jeider som ble igjen i landet, fikk ikke lov til a holde sabbaten, samles til gudstjenester eller lese Guds orcl. Den jPcliske religion ble kort og goot forbudt i landet. I Jerusalem som ble gjenreist som en hedensk by. fikk ingen j¢cler lov til a bo, men heller ingen j¢dekristne.

De krislne je>der hadde hatt en meget vanskelig tid under krigen, da de ikke kunne anerkjenne liar Kochba som \!essia;.

Fra 135 finner vi iogen krislne joder mer sam biskoper i jeru- 199

salem. F(ir den Lid skal det ha v;crt 13 j(idekrisLne biskoper der.

Etter Hadrians d~jd bIe mange av de strenge bestemmelsene lllot hidene opphevet, og det fonsaLte

a

bo jpder i Palestina. S:cr- Jig i Galilea ble det bygd mange synagoger, og en finner ruiner bftde eUel' synagoger og kirker rundt omkring i landet. I Kaper.

llalllll er det nylig gTavd ut ruiner av en kirke. en basilika, men illnenfor denne er ruiner av en elclre kirke, og innenfor den- ne igjen ruiner av et hus som gar lilbake til Jesll tiel. £n meller

Jt her har en funnet ruiner elter det eldste kristne forsamlings- hus sam er oppdaget. Like ved sidell av kirkerllinene er rllinene

<tV en star syll(lgoge rra ca. 200 ~r e.Kr. Bade kirken og synago-

gen sto til Kapernaum ble ridelagt av et jordskjelv i det 6. ar- hundre.

Bade i Jsrael og i andre land i ~lidLPsLen kan de flesLe kirke- s3mfunn fpre sin hisLOrie tilbake til urkristenclommen. Det vii ikke l1¢c1vendigvis si at de aIle stammer fra den jfjdekristne kir- ke, for 1"\ lesu tid levde forskjellige folkeslag i og rundt Pale- slina. Arabisk spdik og kultllr ble patvllnget befolkningen da llluhammedanerne vellet inn over landet i 630 e. Kr. De Fleste kristne ble med Liclen oppslukt av Islam eller flyttet bart, og kirkene faIt i grus, men det val' ogsa de som holdt stand, og det tok mange hundre ar fpr arabisk greide

a

fortrenge arameisk som kirkesprak, ja enkelte kirker holder

pa

arameisk som kirke- sprak den dag i dag. ~fed korsfarerne fikk den romersk-katolske kirke fotfeste og mecl den kOITl ogsa latin. Historikerne i Val' tid er overrasket over ;1 oppdage hvo1' lenge typiske seder, skikker og symboler holclt seg innenfor kirkeu pa forskjellige sLeder.

0Idl<i,"1'"1155)'11!Jllipdene

Det er bade interessant ogtrisl [I Iegge merke til at i den etter- al'ostoliske tid kommer et nytt syn pa Wdene inn i den hed- ningekristne kirken. En merkel' lite eller ingen ting til den store 501'g og nod sam Paulus hadde i silt hjerte nar han tenkte pa sitt folk. Glemt synes a v:cre Paulus' alvorJige ord: «Ros deg ik- ke mot grenene, men hvis dll roser deg, Sfl er det dog ikke du

sam b:erer roten, men roten sam b:erer deg» (Rom. II. 18). Kir- ken blir nti det sanne Israel. F¢rste gangen vi finner lltlrykket

«det SCtnlle Israel» brukt am kirken er hos Justin :.\fartyren ca.

lGOe. KL, i hans dialog med joden Tryfon, en dialog som trolig bare er et litterxrt produkt. men del' Justin f!lr legge sitt syn for dagen ien akademisk diskllsjon meet en jf}de. Til den tid val' iall- fall en cliskusjon mellol11 kirke og synagoge lllulig, og begge par- ler kunne ha

hap

^om

a

overbevise den andre. \len fra

na

^{av ser}

del lit til at den Liden tar slutt. Kirken, «del sanne Israel», over- tor n~ elle Iplter til Isreel, ag det eneste salll blir tilbeke for Is- rael, er alle harde domsord.

1 380 gjarde keiser Theadasills den Store kristendalllmen til den eneste Lillaue religion i Romerriket. Han sendte lit et edikt salll p~bpd et hver menn i riket skllile bekjenne apastelen Peters tro, en guddom i lrc persollcr, slik som biskopcnc i Rom ag .... Iexandria l:erte det. .... lIe endre ver kjettere ag skllile hjem.

falle til guddommelig og mcnneskelig straff. Nfi ble kristendom- rnen den eneste lovlige religion i riket. .-\It og aile mfllte bl)ye seg for kristendommen der den gikk frem arm i arm med slats- makten SQm ikke bar sverdet forgjeves.

,ren

jpdene lot seg ikke tvinge til omvendelse. Detle val' et faktul1l bade for stat og kirke.

For jpclene m~tte det derlar gj(jres unntak. De fikk lav til ~ be- holde sin religion og bo j de kristne land, men under s..:-erlover.

De ble gjart til en periaklasse. Hve dette ned gjennam tidene fejrte lllcd seg av mcnneskelig fornedrelsc, kjetterbaI og blod- bad, er et kapiltel for seg, og bade kirkehislorien og den v3nlige historie faretrekker " g~ slilltiende farbi det.

Det jpdishe^SJII

I}I'

jesus i lidligere tider

C,ll- en til jdc1iske kilder, ma en tlndre seg over cleres taushet

b~de am Jesus ag kristendammen. Det store klessiske verk i j!J- dedammen er Talmud (i tysk aversettelse I'd ca. 8.600 teltskrev- ne sider). Den eJdste del en av Talmud, bit ~[ischne,ble samlet ca. ~OO e. Kr. ag den yngste delen, kalt Gemera, ce. 0500 e.Kr. [

~Ol

Talmud «laler» over tllsen Illelln som tilh¢rer lretti slektsledd.

Jesus blir et par ganger nevllt ved silt egentlige navll i l-almud, og noen ganger under andre navn. Aile steder er Korte og Knappe og av polemisk art, men ulen historisk verdi.

Jl'ldenes laushel n5r clet gjelcler Jesus har sine gocle grunner.

Da jl'ldeclommen sku lie konsoliclere seg eller de store kalaslrofer som vi hal' OllHalt, var del om

a

^gjore

a

fjerne alt sam kunne smake av vranglcere. Da del ble fasllagl hvilke b~jker som sku lie ha plass i den jl'ldiske llibel, ble aile apokryfe og pseudo- epignfe b~jker fjernet. lkke en gang ~Iakkabeerbl'lkene fikk plass, Iii lross for al ~Iakkabeernehallele reddel j(jdedommen i en av de Jl1est kritiske tider i jf)dedommens historie.

~lakkabeerne(168-63 f. Kr.) var av presleslekl, og del var ell helted5d de utforte cia de fikk organisert en v,epnel folkereisning mot syrerkongen Antiokus Epifanus, som hadele satt seg fore

a

utrydde jodedommen og erstatte den med en hedensk, hel- lenistisk religion. i\len at den samme presteslekt ble en politisk og helt igjennom verdslig makt med konger SOI11 ogs!1 val' ypperstepresler, kunne iUe 131es, og ~laUabeerne bJir iUe omtalt i ~ralllllld. En kan derfor ikke undre seg' over at Jesus blir sa

a

^{si «tiet i} hjel». Senere, da kristenclommen ble den herskende religion, ble det livsfarlig for jfldene 3 gi ullrykk For sin mening om Jesus. 1 middelalderen ble det riktignok an'angert religionssamtaler mellom kristne og j0der pa Forskjel- lige steder. Det val' kirkens menn sam sta for dette, og jfk1ene matte h¢re pa lxrde foredrag om kristendommens sannhet.

akseptere eller bringe motbevis. All delle skjedde under IIfri- hel, trykk ag ohe Illeet angst. Det var sxrl ig kristalagien og tre·

en ighetsl,cren jodene opponerle mot.

-Men Jesus kunne ikke utcn viclere ties ihjcl i de kristne land del' kristendommen var en levende realiLet. Like til vare dager har det blant ortodokse jPder sirkulert hislorier om Jesus, kjent under navnet «Toledol Jesju» (Jesus-historier)_ De lcerde er ikke enige

Hal'

det gjelder

a

tidFeste disse historier. Noen mener at de g3r tilbake til del 6. arhundre, andre hevder at cle shiver seg fra del 10. eller 12. '"·hundre. De er i aile fall et lypisk eksempel

pa

hvordan en undertr),kt minoritet prover

a

verge seg mot den offisielle religion sam vii oppsluke den.

I «Toledot Jesju» blir det fortalt am en mann. Jesju, sam var en uekte sonn av en jy)disk kvinne ~Iariaog en romersk 501- dat. Denne mannen holdt pa a f'ire del jpdiske folk Yill, for- eli han kunne gj(~re lInelerverk sam ingen andre. 1\len hvordan var han istand til

a

gj0re under? Jo, han hadde

pa

lIrettll1essig vis Ixn

a

lIttale «:\'avnet», Cuds navn, pa hebraisk skrevet med fire konsonanter.

.I

HVH (.Jahve, Jehova) ble med tiden 5<'\

hellig at ingen hadde loy til

a

lIttale det. De bl'lIkte i stedet ordene Herren (sam i yare bibeloyersettelser), eller :\avnet H immelen eller andre ord. Bare yppersteprestene hadde lov til

a

uuale Guds navn

en

dag i aret, pfl den store forsoning.s- dag (.Jam Kippur), da han gikk inn i Det Allerhelligste. Da templet ble odelagt, og det ikke lenger \·ar Boen yppersleprest, glemte de hvordan Guds navn skulle uuales, og til den dag i dag vet en det ikke med bestemthet. Blant j0dene kom sa opp en tro, at den sam kunne uuale Cuds navn, haclde makt til

a

gjf~re sa a si hva han ville. Jesus hadde tilranet seg dellne makt og brukte den

pa

en respekt10s og Forf0rende mate. Det val' fr'rst da de fikk I",re Judas a uttale «:\'avnet» at han fikk overman net Jesus, s;1 de kunne f?t gj0re en de pa ham. Disse fortellingene ble s;"dig lest pa julaften, da ingen j6de matte lese i de hellige skrifter, for da ble han [eJdt sam hadde brakt sa uendelig mye 1I1ykke over det j('jdiske folk. Hans navn matte ikke nevnes og Det :\'}'e Testamentet val' en forbannet bok 50m .

ingen jyjcle matte ta i sin hand.

Slik hal' de strengt ortodokse j,Jder sett pa Jesus til den dag i dag. -Da bibelselskapet i Israel apnet en bibelbntikk i den nye havnebyen :\shdocl i 1969, sam let en f10kk ortodokse rab·

binerelever seg lItenfor butikken. ~Iedstore r('jde hebraiske bok- staver skrev de pa lttstillingsvinduet: (Jesju Harasja» - Jesus dell oude (fienden), og en natt like etter ble vinduet knust.

De val' oppriktige og xrlige i sin nidkj:erhet. For clem var Jesus den onde fiende sam er opphavsmannen til all j('jdisk 1I1ykke og lidelse, det vxre seg kjetterbal eller Hitlers gasskamre.

Joc/euc «aN)(/agcr» Jesus

:\Ied den franske rcvolusjoncn veltet en l1y lid inllovcr Europa.

Slagordet driheL, jikhet og brorskap» JOc1, og ghettol11urene fait, og i lanel eller lanel i Vest-Europa begynte jpelene a fa borgerrett og likestilling me:::l andre. :\Iange av jpdene begynte

a

leve sam andre folk og hOne mer

pa

«moderne profeter»

enn

pa

sine egne rabbinere. Fpr de visste av det, val' de illicit inne i den store kultufstrOIllI1lCIl. Pfl skoler og h0yskoler m~Hte

de en ny verden sam de matte orientere seg i, og det ,'arte iUe lenge f!'ir en hprte jPeliske rrster blant verelens vise. ,len mi:::lt i historien stQ Jesus av :\lasaret. .\Iange lot seg dope.

13eveggrul1Jlcne kunne vxrc forskjellige. :\'Iangehapct at en d!lps- allest skulle gjpre veicn inn i det moderne samfunn lettere. Et typisk eksempel er Heinrich Heine. Karl ,Iarx ble ogsa dopt i sine barne!lr cia faren gikk over til kristendommen, og Karl ble oppleert i den kristne tro. I sine shifter ha'lele han aldri noe annet enn dyp forakl for det jpdiske folk som ikke hadde noen eksistensberettigelse i det nye klasselpse samfunn. En regner med at i forrige arhundre ble omlag 200000 j!'ider dr>pt. ~fen vi hal' ingen rett til :1 si at aile jf1der sum lot seg clrjpc, gjorde det av opportunistiskc grunner.

:\fangc j9Jdcr begynte ;i studcre sin egen historic i historisk- kritisk spkelys, og til den jpdiske historic h(jrte og'sa Je511S.

I 18,18 kom sa den f!;rste boken om Jesus, skrevet av en jyJde.

Den kOI11 lit i Frankrike, og val' skrevet av den lxrde Joseph Salvaelor og hel «jesus Christ et sa doctrine» (Jesus Kristus og hans leere). Siden den tid har en hel litteratur 0111 jesus vokst fram i dell jS6diske verden. og id;lg kan vi med rette tale om dcn jodiske Jeslls-forskningen cller Jesus-tolkningen.

I Hl38 gav den svenskc teologen Costa Lindeskog ut en doktoravhandling (p'; 369 sider) med tittelen: «Die jesus[rage im nellzeitlichen jtldenlum» (Jesus-sp!'irsmalet i nyere jyldedom).

I bibliografien bak i boken angir han 37 I jpdiske forlattere, og de [Jeste av disse behandler pa en eller annen mate Jesus eller historiske og jodiske problemer i forbindelse med jeslls.

Siden 1938 har en relke nye b(;ler am Jeslis sett dagens Iys i den j¢disle ,·erden. I en liten bol, "Jeslis in Israel» (1970).

fOl,teller Pinchas E. Lapide, embetsmann i det israelsle lItell' rilsministerillm, at i de siste 10 ar er det lommet lit 23 bfller i Israel am Jeslls pa hebraisl, og han sier at for 10 eller 20 ar siden val' de israelske boker om Jesus holclt i en akademisk og histo- risk tone. I den sisle hal\'del av sekstiflrene derimot. merkel' en en voksende selv-identifikasjon av forfatterne mecl livet, tankene og sljebnen til deres galileisle landsmann. ,led en viss fryd be, merkel' Lapide at i en tid cIa «Kristenclommens Kristlls» a\"

kjente teologer blir reclusert ellel' tilsldret, og Bultmann og hans skale avmytologiserer ham bort fra all virkelighet. er del opp- l11ulltrende

a

^{se hvordan} «jodedommell5 Jesus» fflr Il)' substans og troverdighet i litteraturen som skrives i hans hjemland.

Hva mener sa moclerne j0diske teologer am Jesus? Her er del vanskelig

a

gi noe generelt svar. De fleste jodiske fankere be- toner at Jesus yar jpde og ma forsd\s

pa

jodisk bakgrunn og settes inn i den jpdiske historie. ~lange hal' energ-isk forspkt

;i vise at Jesus egentlig ikke hal' kommet med noe nytt, og de prl'lver a vise Iikheten mellom J esu Ixre og de store jfJclisle rabbineres Ixre, Med iver leter cle fram fra den rabbinsle litteratur paralleller til Jesu utsagn, I clag tales det mye am a hente Jeslls hjem. Jesus hprer hjemme has det jpclisle fall og er en av deres store sonner, en star l:erer i lsr3el som hans £olk kan og b¢r v~re stolt avo Som mange andre av historiens store Illenu ble han miskjent i sin sallltid. ~Ien Jesus er og v:1r jpde og kan egentlig forstas helt ag fullt bare av j~der. «Gi ass Val' Jeslls til bale», slrev en t)'sl jPcle, Constantin Brllnner, i 1921 (i bolen "Unser Christus und das "'esen des Genies»). Dette er blitt sagt og skrevet mer eBn en gang sidell. Den kjente isra- e1ske journalist og fOl'fatter Schalom Ben Chorin (f. 1913), sam er helhjertet besljeftiget med den jodisle Jesus,forslning, shi, vel': «1 setningen «gi ass Val' Jesus til bake» er sammenfattet den nyere bestrebelse pa a hente Jesus hjem til det jl'ldisle fall, en bestrebelse sam na i ca. 150 al' iHe er lommet til1'0».

205

~Iell la ass merke ass at «vh Jesus» er dell j¢diske Jesus - ikke kirkens Kristus.

:\51' det gjelder den j¢diske Jesus-talkningen, er stoffet s5 vel- dig ;-n det er ulHulig

a ga

i delaljer, men vi skal forst rr~6ve 5 se Jilt

pa

hva to av de store jpcliske ]eslis-forskere sam hal' dannet skale, hal'

a

^{si: Claude} ~lantefiareag Jaseph Klausner.

Cillude .\lolllcfiorcs ^5)'11: Jesus - Ill/star, Inolel og Ite,-c,- Cillude MOlllelio,-e (1858-1938) val' reformrabbiner i Eng- land. Han hadde gnmdig kjennskap b5de til jPdisk ag kris- ten teologi. Han hal' lllgitt II publikasjoner som handler 0111 Jesus eller nytestamentlige spprsm51. Hans mest kjente ag be- tydeligste vcrk er en kommentar i to bind til de synopliske evan- gelier (~'JarkllsJ )'Iattclls og Lukas). Denne kommentaren kom

lit i 1909, og en ny og omal'heidel lltgave kom i 1927. Den siste utgaven er bliu trykt opp igjen i ~ew York i 1968. :vIontefiore skrev sin kommcnlar for jpdiske lesere, for ^CUel' hans mening burde j¢dene lese Det Nye Testamentet, ag han hal' mange gade grunner for del. Ff11'5t og frcmsl er del verdi£ulle ling i NT sam ikke finnes i den rabbinske litteratur, som er s5 amfangsrik at de fleste j¢der ikke Jeser dell. En kan heller ikke, slik som det blir gjart fra j¢disk side, plukke lit st)'kker fra evangeliene ag slykker fTa Talmud og sette clem \led sidell av hveranclre og pa- vise likheten, understreker :\Iontcfiore. ~ei. Jesli l;ere, som hal' hall slik en veldig virkning i verden, er mer ell11 en liSle av sammensatte stykker. Han skriver:

«Jesll lifre, sam hal' hatt en slik giganlisk innvirkning pa verden, er noe mer og annet enn en oppstykkel liSle av pabud.

Den er ikke bare summen av delene, den er en helhet, en 5ndshaldning_ Denne 5ndshaldningen b:erer genialitetens preg- Den er star, inspirerende, heroisk. Mall vii kanskje ikke alltid v;ere enig i dell, den viI kanskje ikke alltid v<ere «praktish, men den er alltid - eller nesten alltid - stor ag fremragende.

Selv am man kunne finne separale, nxre paralleller lil 9iO av, 1a oss si, de 1000 vers i evangeliel hvor Jesus laler, og selv om man satle clem sammen og gjorde en pen lilen bok av dem, ville man ikke ha lagel en erslatning av lilsvarende religips verdi. Enhelen, aromaen, anden, genialilelen ville vtere borte.

Eller snarere: man kunne ikke inngyle disse i den eleganle samlingen av fragmenler og godbiler. i\Ioreceaux choisis·) forblir bare morceaux choisis.»

~Iontefiore kan iUe sette Jesus ved siden av de store rab- binske lo:erere i hans samtid. For Jesus val' en profet som kan sammenlignes med de store profeter i det gamle lsrael, en Jesaja, en _-\mos, en Esekiel og andre. Kanskje ligner han mest Esekiel. SOIll profetene forkynte han dOIll over syndere SOIll iUe ville olllvende seg. Likevel er det en forskjell, hevder

?llontefiore, Illellolll Jesus og de store proleter Ipr ham. Jesus var ogsa en l:erer for den enkelte. Han var sendt til de fortapte, til syndere, og han kOIll ikke til dem bare Illed domsforkynnelse.

~ei, han vandrel sam men med dem, spiste med clem og r¢rte ved deres hjerte pa forskjellig vis. A kalle syndere til omvendelse og ga til felts mot synden i sin alminnelighet, er en ting, men a leve med syndere, spke a bringe dem til olllvendelse, tr("te dem, del er en annen ting. Respektable folk holdt seg· borte fra denslags folk SOIll Jesus hadde olllgang med. Derfor mptte han og·sJ\ motstand. For hvordan kan en holde Guds lov og pa samllle tid ha selskap med s)"1dere, sier Montefiore. Han karak- teriserer derfor Jesus som l-erer, pastor og profet i en person og delle val' nee nyu og originalt.

At Jesus helbredet syke, er for Montefiore tlten all tvil, og da sykdom ble betraktet som en fplge av synd, kunne han si at hall ogsa hadde makt til

a

forlate syndere i og med at han helbredet syke.

For ?lIontefiore er det ogsa klan at Jesus ville v:ere ~1essias.

Det bl ir ofte hevdet bade av jpdiske og histne teologer at Jesus ikke gjorde hav pa a v;ere Messias, men dette kan han iUe godta. ~1en hvordan ville Jesus v:ere ~fessias? ~ontefiore :to) ~iorcceallX choisis (fr.)

=

utvalgtc deler, ulvalglc biter.

207

reiser en rekke sprjrsl1lal: \'ar han en kommende ~Ie5sias, og hva tid skulle han innsettes i sin kongelige embete? Av hvilken art skulle kongedol1ll1let v~re? Sklllle han v~re en konge slik Jesaja sa ~Iessias, en mektig, god og mild konge som skulle styre sitt folk med rettferdighet? Eller skulle han v;ere en konge over hjertene, en som Bpenbarer en ny og hpyere for- staeise av livet, av godhet og kjxrlighet? Sku lie hans konge- ddmme bare omFatte Palest ina, eller skulle del komme en ny himmel og en ny jord del' de dode skulle sta opp til nytt liv'

~Iatte han fflrst lide og do for a kunne herske i herlighet' \'ar

~Iessias og den lidende Cuds tjener en og den sam me? ~..ronle­

fiore bare reiser disse og andre sporsmftl ulen 5. gi noe svar. i"fen han sier at dersom Jesus gjorde hav pa a v;ere ~[essias pa en eller annen av disse mater, ville dette v;:ere opphavet til den st<lnte konflikt mellom Jesus og de jodiske myndigheter. En som gjorde krav pft

a

v;:ere ~Ie5sias, ville npdvendigvis gjpre ende pa saddukeernes makt, for de var Iydige redskaper i Roms hen- der. En konflikt med saddukeerne matte derfor ogsa f~re til en konflikt med Rom. For fariseerne matte det rett og slett f('lles som hovmod at en mann som v~get

a

kritisere loven og den ofEisielle tolkning av loven, skulle gjPre krav pa a v;ere Messias.

Jesus matte derfor fa en tragisk ende.

Det er ofte blitt hevdet av j('ldiske forskere at jodene ingen skyld har hatt i Jesu dpd. De hadde ingen makt til a henrette noen, og Jesus ble korsfestet av romerne fordi de

Sa

i ham en farlig politisk oppvigler. J\Iontefiore mener at evangelienes be- retninger om prosessen mot Jesus er farget av en senere liel, da det gjalelt

a

Hi inngang med evangeliet i den romerske verden.

Derfor val' det om

a

gj~re

a

stille Pilatus i et sa gUllstig Iys som mulig. _~'fell han hevder at bak arrestasjonen av Jesus sto det kOITupte saddukeiske presteskap, og kanskje hadde de noen av de ledenele rabbinere med seg. Det kan derfor ikke were noen tvil om at j('ldiske l11}'ndigheter sto bak clol11l11en som ble felt fra romersk side. IV[ontefiore skriver: «(Det ber¢mte ropet «Korsfest ham!» er antagelig uhistorisk. Men hvilket hav av j('lclisk blod og uencleJig j!<ldisk elendighet har clet ikke blitt ~rsak til, og ait

dette er skjedd ved kristne hender. En mann ble nskyldig- hen- rettet og millioner hal' blitt uskyldig drept, torturert og hatet for denne ene manns skyld.»

Etter at han hal' gjennomgalt de tre evangelistenes beretnin·

gel' om Jesu lidelse og d~d, kommer han med f~lgende reflek·

sjoner: De som tror 1'5 Gnds rettferdighet, kan bare bore sitt hode i <erefrykt og tillits[llll lydighet. For til tross for den uendelige elendighet som hal' kommet over j~dene pi\. grulln

av Jesu d~d, og til (ross for falsk teologi som hal' f~rt til for·

f¢lge1se som hal' ram met ogsa andre enn jedene, sa ma en kunne innse at Jesll d¢d pfl samme mate som hans liv hal' vzcrt til uendelig velsignelse for verden. For kristendoJ1lmen er bygd like mye 1'5 Jesu dyJd som pa hans liv, og gjennom kristen·

dommen er noen av de fundamentale sannheter i j¢dedommen blitt bragt til en stor del a" verdens folk. Men for at dette kunne skje, m5tte det j¢diske folk lide. - At det j¢diske folk er kalt og utvalgt til?t lide, er en tanke som vi finner has mange j¢diske tenkere.

Montefiore mener at bak oppstandelsesfortellingene er det en historisk sannhet, om eOll pa en annen mate enn evange- listene beretter. Jesu disipler, eller noen av dem, hal' sett Jesus i en visjon, og de trodde at dette val' en visjon av deres 01'1"

standne Nlester. nette er mye mer sannsynlig eun at de for- talte noe som de visste ikke val' sant, eller at fortellingene om oppstandelsen er fullstendig legendariske og vokste frem slik som legender gj¢r uten at noen vet hvordan det gar til. 50lv er han tilb¢yelig til a tro at visjonen var~av subjektiv art, men han f~yer til: «Dersom vi tror 1'5 sjelens ud¢delighet, m5 "i ogs5 tro at Jesu and overlevet d~den og at det kunne v<ere Guds vilje at disiplene 1'5 unclerfull m5te skulle f5 oppleve en slik tlvanlig visjoll».

Montefiore peker 1'5 at det er forskjell pa Jesu forkynnelse og disiplenes forkynnelse: Jesus forkynte «riket», men disiplene forkynte ham. Etter Montefiores syn betyr Jesus et nytt h~yde·

punkt i historien, men Jesus viser ikke j~dene veien til Glid.

For Gucl har de kjent lenge f<lr Jesus kom.

10 209

Jose/,ll Klallsller: JeSIIS - ell bet)'delig og eielldolllillelig j[!d"

I 1922 kom det i jerusalem Ut en bok pa hebraisk med tit·

teJen, «Jesus, hans samtid, hans liv og ]xrc». Forfatteren val' Jose/,ll Klallsller (1874-1959). Han val' fpdt og oppvokst i Russland, og hackle stlldert filosofi og semiuiske spdik i Heidelberg. I 1925 ble han professor i nyhebraisk litteratur red det nyopprellede Hebraiske universitet i jerusalem. Klaus·

ncr skrev sin bok for dem som ville ha silt anclelige sentrul11 i Palestina. Selv var han j¢disk nasjonalist og sionisl. Boken ble senere Qversalt til mange spr~k og er Kommet lit i flere opp- lag. Den vakte stor oppmerksomhet bade blalll jpder og kristne.

(Til 1933 var den blill omtalt i 400 anikler pa 12 sprak.) Boken er et bredt anlagt verk, i tysk oversellelse pa 629 sider.

Klausner undersoker f¢rst hvilke kilder en kan bruke dersom en viI vite noe om Jesus. Pit 73 sider ;Inalyserer han del kilde- stoff som kunne komme i betraktning (borlsett fTa Det Nye Testamentet): Talmud, ~!idrasch, Flavius josephus, Toledot ]esju. de apokryfe evangelicr, romerske historieskrivere og de eldste kirkefedre. Han Kommer til det resultat at Det Nye Testamentet er sa a si det eneste kildestoff far var viten om jesus. Dereller f(;lger et kapitel pa 73 sider som han kaller

«De kanoniske evangelicr og ]esu.liv.forskningen». Han gil' et oversyn bade over den kristne og den j¢diske .Jesu-liv.forsk.

ning. Klausner heveler at lit fra evangeliene, og sxrlig de synop- tiske evangelier, gar det an

a

fa kjenllSkap bade til jesu liv og l:ere. ! de siste utgaver av sin bok drpfter han den formhistoriske skole og skt'iver: «Det kom enciatil s!i viclt at en av lederne av denne skole, R. Bultmann, uttrykkelig betonte at vi nesten ingenting vet 0111 Jesus, hans Iiv og personlighet, og at det ikke Jar seg bevise at et eneste utsagn av Jesus virkelig kom fra hans Illunn. - Sa er Jeslls-forskningen atter kommet dit hen at den fornekter muligheten av at vi kan vile noe am Jesu liv, I",re og vesen, selv om den ikke helt lit fornekter .Jesu his- loriske eksislens. Men i praksis viI vel det si omtrent det samme.»

Klausner gj(;r appmerksom pa at del evangelistene beret-

tel' om, bare ligger :W--J.O ;'lr til bake i liden, og den gang visste folk ;1 ta vare p~ hva de h~jrte, pa en ganske annen mate enn natildags. Han sp0r hvordan det i det hele tau ville vxre mulig ;j skrive historie, dersom historikerne sklille behandle sitt kildemateriale pa salllme kritiske 1ll!lle SOI11 visse leologer gjfM nar de analyserer evangeliene. Han sier at en jpdc, en Jl1uham- medaner eller buddhist kan skrive mer objektivt om Jesus enn

«ell frisinnet teolog», for disse leologer er ikke historikere og ma Sf all gjenllom sine leologiske briller. Klausner Bleuer at ogsa legender kan tjene til historisk kildestoff, for de sier noe am den person slikc legender blir rortalt om.

Klausner har, i likhet med \Iolllefiore, grllndig kjennskap bade til jlJdisk og kriSlCll teologi. Halvparten av boken er vict tidshistoriske problemer, slik at Jesus kan sees og forstas lit fra sin samlid. For Klausner er del vanskelig

a

gi noe entydig bilde av Jesus, for i en og samme person er det sa mange nesten uforenlige trekk. ..\t Jesus kunne hel1;>rede sl'ke, er etter hans mening noe sam ikke kan beslrides. Han hackle en Ill)'slisk kraft som psykologene, Jegene og naturvitenskapslllcnncne ikke har undersl'lh tilstrekkelig, for de kjcnller bare de naturlover som vitenskapen hal' oppdagct. Klausner understrekcr at Jesus ogsa haclcle en uvanlig sterk suggestionskraft. Ellers kunne ikke hans disipler ha xret og beundret ham sam de gjorde, og de hadde ikke med slik trofasthet oppbevart og overlevert lH'ert ord han sa, selv ting de iUe forsto - og de hadde heller iUe med slik kraft kunnet pavirke tusener og alter tusener av mennesker.

"Jed tiden ble hans andelige bilcle mer og mer forklaret idem, til han til shllt ble lik en guddom. Klausner gjl'lr oppmerksom pa at noe slikt aldri hal' hendt en annen historisk person, og detle skjedde blant et folk med en to tllsen ;\r gall1mel klll- tur, og han SPf:jr hvo1' hemmeligheten i dette ligger, og skriver:

«Svarel

pa

dette sp{!)rsm<\' er

a

^{Finne i} Jesll mangslungne person- Iighet og i den m;\tc han fremfl'lrte sin here p;\». For pa den ene side val' Jesus beskjedell, l'dm)'k, mild og fredselskende og uvanlig lalmodig, men pa den annen side hadde han en tro p;\

Sill misjon som grenser til selvforherligelse. Av aile dl'ldelige 211

mennesker stitr han Cud nxrmest, og en dag skal han sitte "ed Guds h~,)yre Idnd. Jesus er stone enll kong Saloma, sl~ne enn profelen Jonas, stpne enn templet. Johannes dpperen var den stprste i sin tid, men Jesus regner scg

a

v:-ere uforlignelig st~nc

enn han. Ja.

sa

sterk var Jesu tro pa seg selv, at han etterhvert tilskrev seg hl'lyere autoritet enn de stl'lrste menn i Israel. Del"

for pleiclc han 5 si: «Dere hal' hprt at del er sagl av de gamle.

men jeg sier c1ere». Det er en kjent ting, sier Klausner, at aldri virker en o\'erbevisning sterkere enn nar den som bxrer den frem, er gjennomtrengt av en dyp selvtillit. Den som lror sterkt nok pa seg sclv, kan ogsa tvinge andre til

a

^{tro pa seg 55 sterkt}

som pa Cud. _~Iel1 selv om Jesu overdrevne selvtillit kan virke frastl'ltende, "1 ,oar han likevel 51\ mild, ydmyk og fTeds;el at den ikke alltid gjorde seg gjeldende og ikke altfor sterkt.

Klausner betoner at Jesus val' folkets manu. Han oppfl'lrte seg sam et vanlig' menneske. som en handverker fra Galilea. Men nettopp denne hans stillfarende fremferd og folkelighet i alt han gjorde og sa, gjorde 'ham sa tiltrekkende. Han elsket liljene p;\ marken og fuglene under himmelen. Han lok med glede imot barna som ble bragt til ham, Hanegal og h0ner med sine kyllinger, den kveldsrl'lde himmelen og ml'lrket fl'lr dagen bry- ter frem, alt dette fikk sin plass i hans lignelser og ordsprak.

l\Ien Jesus val' pa ingen mate en ukyndig mann. fremholder Klausner. Han kjente Bibelen ⁵⁰¹¹¹ den beste fariseer og varvel·

kjent i den fariseiske skriftutlegning. Han er gjennomtrengt ;'IV

de store tanker fra profetene og salmene. og visste

a

^anvende

clem i sin forkyl1nelse. Han varvel iune i all teologisk tradi- sjon og tankegang i sin samtid,

Jesus sam let de fattige og undertrykte am seg, og han hadde medlidenhet med det brede lag av folket som val' som Ear uten hyrde. Han _s~,r uten[or de tre _religi~se partieI' i Sill samtid og er hverken fariseer, saddukeer eller essener. Han fordrer at menneskene ma v;ere villig til a gi opp alt for hans skyld. og viser dem som vii fl'llge ham, uendelig stor kj;erlighet. men pa samme tid er han streng i sine krav, Han er forsonlig og mild og tilgir de _st~rste synder. men han er skarp og streng og sier

til Peter: «Vik bak meg. Satan!» Han truer synclere med hel- vcte og det yuerste morke og roper \Ie over Kapernaum, Bel- saida og Korasin. Han vender seg mot fariseerne i de skarpeste ordelag. og han jager pengevekslerne og duehandlerne fra lempelomradel. I begge disse eksnemer - i den Slf1rste hjerte- godhet og i den heftigste forbitrelse - n;-ermer hans karakter

;eg den prafeliske karakler. \[en likevel er han ikke profet, sier Klausner. Han mangler profetens verdensvide blikk og mangler deres evne lil 5 trpsle med gnddommelige lrpsteord. Men like- vel, nettopp disse to motsetninger i en og samme person er tegn pa hans storhet. Bare den sam er stor bade n5.r han tilgir og tilretteviser, kunne gjpre et slikt ulitsleuelig inntrykk pa aile han kom i ber¢ring med.

Klausner ser i Jesus ell star kUllstner i ~ fonelle lignelser.

Hans lignelser er vakre, korte og folkelige og taU rett ut fra dagliglivet, men de har et dypl etisk innhold. Han formet ogs~

vidunderlige ulsag11. De er korte, skarpe og rammende og som hvasse pileI' lrcnger de inn i hjertel og blir uforglemmelige epigTammer og ordsprak. Derfor kunne hans disipler oppbeval'e dem s5 5 si ordrett slik som de ble sagt. For neSlen aile bxrer de stemplet av Jesll store og enestaende personlighcl. Klausner siterer f1ere av disse «ordsprak». Her skal bare nevnes noen:

«Ikke de friske, men de syke hal' brllk For lege.» «A sile myggen og sluke kamelen.» «La de dpde begnve sine clode.»

Klausner beloner sterkl at Jesus var helt og fullt jlbde. Han dellok i gudsljenestelivel som jode, og hans virkefelt val' innen- for det jpdiske folk. Han tenkte alclri 1'5 5 oppheve loven (Tora = loven, );:eren) og proklamere sin egen ];:ere. Jesus val' og forble jpde lil sitt siste .ncledrett. \len likevel finner Klaus·

uer hos Jesus noe som sprenger jpcledommen. Hvis ikke Paulus hadde funnet tilknytningsp\lnkl hos Jesus, haclcle han ikke

sa

raclikalt kunnet bryte med loven. Jesus drag ikke den siste konse·

kvens av sine orel. Han levde som en lovtra jpde lil sin siste dag.

Etter Klausners mening kom Jesus egentlig ikke med noe nytt.

En kan finne paralleller til det meste av Jes\l l:ere i den rab- 213

billSke Wdeclom. ~Jen JeslIs plllkket alilid lit den ene perle fra den store steinhaugclI, dV5. rra del tlll1;'ltclige omfangsrike stof- fet sam rabbinel'lle ope rene med. ~Ien delle er bade ham sterke og svake side. Det viser seg i Jestl etikk som bxrer sLemplet av hans cgenart. For Jesus betyddc etikkcn alt, og en slik Illann har j¢dedommell aldri frembragt f'ir. Men JeslIs setter alt pa spissen. Hvardan kan

r.

eks. en stat st)'res ctter de prinsipper som en finner i Bergprekenen, Sp~jr Klall.511cr. Det er nok :1. miullc om at en ikke skal selle seg opp mot det anele. Klausner under- streker at jcidedommen !l\"erkcn bare er religion, cller bare clikk, men en ^SIII11 av alt som Folket har bruk [or bade til sitt religi¢se og til silt kulturelle og nasjonale li\'. og han sicr at historien har vist at det jridiske folk ikke LOk feil da de av\'iste JeslI livsfjerne cLiske ^HQrmer. De kan appellere til prester og ^IlIUIl- ker og enkehe !indelige religiose individer, men nettopp av S3111me grunn vii den store masse sl?1 inn pfl en verdslig li"s- vei. Slik hal' det vist seg :i. v:-ere i kristendol11mens verden fra Konslantins tid til idag. Religionen har vXrt stt etisk og ideal is- tisk SOI11 1l1111ig, men det politiske og sosiale livet

sa

barbarisk og hedensk SOI11 Illlllig, understreker Klausner.

Grllllnen til Jesll verdcnsfjerne etikk finner Klausner i hans tro pa den nxr forestflende dOll1mecbg og trocn pi Guds rike som snan skal brrte frem. FOrst nflr en rontal' dennc nos vesen.

kan en skj(jnne at joden Jesus i sin sedelxre kLinne komme meet slike ekstreme standpllnkter. - En ff,r likevel et illntrykk a\' at Jesu etikk tross alt hal' en velclig appell ogs;OI for Klausner.

For n!h han i slutten <LV sin uok sUllllllerer opp hva Jesus betyr for jl'idene. nevner han neltop!' hans etikk (se nedenfor).

Klausner lluderstreker sterkt at Jesus regnet seg se'" for

a

\·~cre ~Iessia.s, og tllen

a

ta Jesli messianske selvbevissthet a1\"or- Iig. kan en ikke forsttl hans virksomliet. Frcmfor alt cr h~lI15 for- kynnelse ^;l\' Guds rike helt og fullt preget av hans messiansk- eschatologiske syn. Klausner skri\·er: «Jesus val' overue\'ist Olll

at han val' ~ressias. Det kan det ikke \·xre noen tvil 0111. Ellers ville han ikke ha \'xrt noe annet enn ell svindler og bedrager og hadde ikke kllnnet skape historic og ell ny religion som hal'

best;'1tt snart i ~OOO fir og hal' 500 llIillioner tilhengere.» (Idag ml,tte hall ha skrevet ell milliard.)

Fra dapen av val' Jesus seg be\'issl ft \':erc \Jessias, men for- lellingen 0111 frislelsen i orkenen viser at hails \Iessias-idea!

ikke val' idelltisk med de vanlige folkelige .\Iessias·lorestillin- ger. Derfor talte han ikke· til noen am at han val' \Iessias Cpr han apenbarte del for sine clisipler ved C;csarea Filippi, og na matte han ogsa gjpre klart for dem h\'a det innebar at han var :\Iessias.

Klausner skriver: «Del er hpy",t sannsynlig at like etter at disiplenc hackle anerkjent ham sam j\iIessias, begynte han 5.

tale om den liclelse han mfltte gjenllomga. Hele kristendoll1- mens historie ville \"xre urorstftelig dersom vi nekler dette. For da disiplelle etler hailS korsel(jd lroelele p~ ham som ~Iessias.

sa har han sikkert i sin le\'etid talt om lidelsen han hadde l vente». j\Jen h\'or skulle lidelsen Finne steel? spor Klausner.

Sikkert i Jerusalem. forklarer han. for Jesus sa: «Han skal for- kastes av de eldste yppersteprestene og ele skriFtl~rde». Jeslt inn tog i Jerusalem pft eselryggen var derfor gjon i full bevissl- het am at han red inn som ~Iessias. Det stemte mecl hele Italls sjelelige illllSlilling at han kom yelmYK rielenele pi, et esel, og p~ samllle tiel ville han oppfylle profelOrelet Ira Sabrias 9.9.

Jesus ble ogsa mottatt :1V Folket Illed hyldningsrop sam

\fessias.

:\Ien hvordan skulle han fa Calket til

a

^ta imot seg sam :\fessias? spdr Klausner.

.10,

sier han, nettopp i den hellige br.

Jerusalem, som n~ val' full av pilgrimer fra aile kanter, ville Jesus kalle folkel til bot og omvendelse. Han ville forky"ne at Messias val' kommet. Hans ord ville sl~ ned i folket, s~ det virkelig ville gjvjre bot. Deretter m~tte,etter jvjdisk tro, de on de clager komme, som ble kalt iVIessias-veene. Disse ville r<lll1ll1e

b~de ham og folket (elet val' dette han siktet til da hall talte med sille disipler om sine lielelser). Men Guel ville ghjre under.

Rom ville faile, men iUe \'ed menneskeh~nd.Jesus sknlle na ved et Cuds L1ncler apenbares 50111 :\[ellneskesonnell og kOll1me pa himmelens skyeI' og sammen Illed sine disipler clomme 215

lsraels tolv stammer. Til stolte for clenne oppfatning henviser hlausner lil Danielboken, Henoksbok og T\". [srasbok.

~[en Jesus kom i konflikl med jpdenes ledende menn i Jeru·

salem. Ved «tempelrensningen» neclkalte han det kOlTupte prestcskaps vrede over seg, og med sine harcle taler til fari- seerne fikk han dem imot seg. Delle fprte til at han ble arres- tert, men has folket haclde han gunst. Likesom :\lontefiore av·

viser Klausner I'll standen som sit o[te blir reist fra jfldisk side, at romerne alene hadde skylden [or Jesu dod. ~Ien han under- sneker til sist at joclene sam folk er like lite ansvarlig for Jesu d~d sam gTekerne er skyldig i Sokrates' dpd, og han SPf1r:

Hvem ville i dag' tenke p~ ~.gjengjelde gTekerne for Sokrates' dodi Og han lilf('yer: "Over jpdene blir det tatt hevn i 1900 Itr for jfJden Jem skyld, for hans dpds skyld. ~[ed strpmmer av blod har de mattet uetale for del, og del er enna ingen enele pa delle».

Klausner meller at oppstandelsesbel'etningene har sin grunn i en visjon. Han skriver: «Uten tvil hadcle noen av de entllsias·

Liske galileel'e en visjon av deres :\Iester og :\lcssias». Denne ViSjOll ble grllnnJagel for kristenclo111men. Jestl oppstandelse ble et bevis for hans messianitet og for at Guds rike val' mer. Uten oppstandelsestroen hadde vel Jesus blilt glenn, sier Klausner, eller bnskje haclcle del blill bevart en samling som inneholdt lILsagn am hans hdye etiske kere og fonellinger am hans uncler- gjerninger.

Siste bpitel i Klausners bok har ol'erskriften: «Hva betyr Jesus for j¢dene?» Klausner sHir ennc\ engang fast at Jesus val' i¢ele. Hans livs historic cr historien om en av de Illest betyde- lige og eiendommelige menno Hans Ixre var eL jpdisk heresy·

stem al' betydelig art. Dette kommer til ullrykk bltde i dets sannhet og svel'mel'i. Hans folk tok. ikke imot hans lxre, og hans Lilhengere hal' til den dag i dag SpoHet og forfulgt j¢dene og jodedommen. ~len til lross for alt delle bn en ikke skI-ive jpde- folkets historie uten

a

La Jesus med, og ogsa

a

skatle hans l(ere.

Sen fra verdenshistol'isk synspunkt er Jesus tHen tvil «et Iys for hedningene» (Jesaja 49.6). For hans disipler har bragt

Israels I,ere (Tora), om enn i ufullkommen form, llt til hed- ningefolkene i hele verden. Denne verdenshisloriske bet)'dning av Jesu ];rre kan ingen j~de nekle, hevder Klausner. Men det jpdiske folk kan ikke anerkjenne ham hverken som Gud eller Guds s¢nn. slik ^SOI11 del blir fTemstilt i treenighetsdog-met. Begge deler ville for en jpde ikke bare v<ere blasfemisk, men ogsa ufor- slaelig. Det j~diske folk kan heller ikke annerkjenne ham sam :\Iessias, for Guds rike, .\Iessias· dager. er ikke kommet. ~Ien

for del jpdiske folk er Jesus en l;rrer i hoy moral og som ligl1elsesfoneller en stor kunslner, og sa kommer Klausner med silt bemerkelsesverdige ulsagn om Jesll sedelxre sam han fpr hal' kritisert for

a

vrere verdensfjern og lIgjennomf~rljgi denne verden. Han skriver: «Likevel er hans sedelzere opph¢yet, mekligere og Iller original enn aile andre hebraiske etiske sy·

Slemer, og nar en gang den cIag kOJ11J11er at denne etikk blir avkledd del mystiske og mirakult1se hylster som omgir den, cia vii Jew bok i elikk bli en av de mest ulsokle skaner i den jpdiske lilteratur.»

Som fpr nevnt vakte Klallsners bok ,tor oppmerksomhet Mde i kristne og j<ldiske helse... Fra ortodokst jrldisk holel ble og blir den betraktel sam en farlig bok, «en d(;delig gift». Klaus- ner lilhrJrte ikke, slik som \10mefiore, den Iiberale veSler- landske jpdedom. Han var j<ldisk nasjonalisl og sionist med solid joelisk bakgrunn fra Russland. Hans bok var shevet p~ hebraisk, og den var i f~rste rekke beregllel for den akadell'liske verden som hadde Sill senlrum i del nyc Hebraiske Universitetet j

Jerusalem. De orlodokse j<lder hadde og har pa mange mater retl, sett fra deres synspunkt. For gjennom Klausners bok blir Jesus, hvis navn ikke m5lte nevnes, trukkct frem i lyset, og del blir slatt fast al Det Nye Testamentet, den forbannede bok, er det eneste troverdige kildestoff om Jesus. llet)'dningen av Klausner, bok Jigger ikke millSl i delle at den visle j<ldene vcien til ~T. For noen ~r sidell skrev en tidligere rabbiner·

student at han stjal seg til

a

lese Klausners bok, og del f¢rlc ham lil :"JT, og gjennom :"JT ble han f<lrt frem, ikke bare til den Jesus som Klausner presenterer, men til den Ievende Jesus

217

~le5sias og FreiseI'. Deue er ,oel et av de f!L unntak. ~fen det er sikkert ingen tiJreldighet at det vcd det Hebraiske Cniversitet i Jerusalem

l1a

i flere ar hal' \"xrt en professor som hal' som s;er·

skilt oppgal·e ~ [orclese i 1\1' [or jodiske studenter. (Han er pro·

fessor [or historie i det annet tempels ticl.) Gjennolll Bibel- se1sbpet er det blitt solgt ikke s~ [~ greske :\1' til jodiske studenter.

David Flllsser: jesll se!lIvi/llesuyrd

Professor David Flusser, sam innehar dene professoratet, ga,"

i 19G5 lit ell liten bok, rikt illllstrert. pa 15·l sider. Pi bakens perm star kart og godt «Jesus». :\len pa titelbladet iune i boken star «.Jesus in Selbslzeugnissen und Bilddokul1lellten». Den er oversatt til engelsk og svensk. Flusser sier i innlednings- kapitlet at boken fpnt og fremst er skrevet for ;0, \'ise at det gar all

a

skrive en livshistorie 0111 Jesus. Denne boken skiller seg pa mange mater lit fra det yj ellers mater i den jodiske JeslIs- forskningen. Den er ikke skre"et med noen bestemt adresse til joder. Forfatteren viI presentere Jeslis for leserne. og han sier at

\'ih tid 'syncs

a

\'<cre sxrlig egnet til fl Fonta det Jeslls ville Ixere frem. Han skriver: «Ell dyp angst for fremtid og Hatid har v.:tkt i oss en 11y apenhet ag forslaelse. Vi er i dag mer mottagelige for .lesll omvlIrdering av aile vanlige verdier (Ulllwcrtllng aller iiblichen "'erte).»

Flusser har et grllndig kjennskap til JeslI samticl og ben)'tter llyn stoff som den senere tids fllnn ag farskning hal' bragt far dagen, og neltopp lit rra hans sam tid vii han vise ass Jesllj.

En kritisk leser vii sette forskjellige spOrsm~lstegn" Vi kan her ikke

ga

i detaljer. Flusser beLOner at Jesus p?1 ingen mate val' en 1I1~erd mann. Han val' godt inne bade i Den Hellige Skrirt og tradisjanen. At hall val' sf}nn til en snekker (tr>mmermann) cller selv val' snekker, sier ingen ling am at han val' utell god boklig lItdannelse, far rabbinerne sku lie ha et h!l.1ldvcrk ved sidell av silt rabbinerrrke, og som s...-erlig l:erde gjaldt nettopp snek·

kerne. ~~r r.:tbbillerne diskuterte s.-erlig ,"anskelige sporsmftl.

speidc de gjerne

a

si: «Er her en snekker eller en SC)lln til en snekker som kan I{sse dette spdrsmal». Selvfolgelig gil' ikke elette i og for seg Jesus Hoen kvalifikasjon sam skriftlxrd, men if(jlge F1l1sser viser elet i aile rail at ,·i ikke hal' retl til [, tolke

«t{jmmermanns·sdnnell» slik som det ofte blir gjort.

"eel eI~pell fikk Jeslls Den Hellige ,\nels gave, heveler FllIsser.

Og gjennolll stemmen sam lpd del', fikk han visshet 0111 at han

\'ar utkaret til Guds tjener, Cuds utvaIgte. Det er ingen grunn lil !\ tvile _p~ den historiske sannhet av det som blir fortalt i dapsberelningen, mener han. Jesus hadde charismatiske gaver.

blant annet til

a

lege. Han var en l<erer SOI11 brukte sin kunn- skap b~ele fra Shiften og elen rabbinske traelisjon. Hall forsto

a

^{Finne frem til kjcrnen} i stoffel, men han gikk ogS:l sine egne veler i sin rorkynnelse, val' en mann 50111 olllvurderer aile vanlige verdier.

Jesus val' seg bevisst

a

^\'xre ~lessias. pft forklarelsens berg ldcl steIII Il1C 11 : «Dette er min s~)nn, den lltvalgte. Hc:>r ham». Det blir ogs~ fortalt at Moses og Elias talte meel Jesus om elen utgang hans Iiv skulle hi i Jerusalem, sicr Flllsser. Han skriver:

"Sr6nnefol"i1OIelet lorer alt,,", ikke til livet, men til eI<lelen sum alt mange profeter hadde licIt f~jr ham. Etter forklarelsen val' bevisst- heten am hans barneforhold forbundet meet f(-slclscn ;l,V ;l,t han malte d{~. Fpr inntogct i Jerusalem hackle han en :-lIlclse om sin tragiske cnele.»

:\Iftr Jesus kjcmpet i bfjnn i Getsemanc og ba om at kalken om mlilig m;ltte tas fra ham, ,·ar han n::er p& tl v~ere ulydig mot rdstene sam hackle kunngjort hans utvelgelse og hans barne- forhold til Cud. «~ren»,skriver Flusser, «han oven'ant fristelsen til I, f1ykte bort rra Cetsemane i nattens mejrke. Han nneler·

kaslet seg- sin himmelske fars vilje ved

a

drikke kalken sam han all f0r ante \·ar bestemt for ham».

Etter Flussers mening val' det yppel'steprestcn og· hans folk som sto bak arrestasjonen av Jesus. og det val' ingen regul:er retler- gang i lovlige former som fulgte etterpa ..-\t Pilatu5 provde ;1 fri- gi Jesus, er ingen histol'isk forfalskning slik som ~rontefiore.

Klausner og anelre er tilboyelige til

a

tro. meller Flu5ser. Han 219

hevcler al PilalllS sa al Jesus val' polilisk ufarlig. Barrabas clerimol VJr en j~)disk frihctskjemperog for romerne en farlig mann. Det val' romersk pralesis al cle benaclel en j~disk fange til paskefeslen, og del val' lell for yppersleprestene a vekke folkels sympali for en jodisk frihelskjemper. \Ien bare en av de lO kunne [rigis, Je·

sus cller Barrabas. \Iolstrebencle frigav Pilallis Barrabas og lot Jesus kors[esle.

Flusser skri\'cr: «En kan ikke lvile

pa

at den korsfesLcde visLe seg for Petcr, deretter for de wlv og sidell for mer enn Fem hun- dre broch-c, og deretter visle han seg for Jakob og for aIle apost- lene og tilsist for Paulus

pa

veien til Damaskus.»

Fra j~clisk side er clet blill p,lpekt at Fllisser bruker ell hisle·

lig leologisk terminologi, og at en ikke kan mcrke at forfatteren se!" hdrer jodedommen til.

,Harlin Bllber og ,)'chalol1l Ben Chorin: jeslls - mill inor

I en kategori for seg star "anin Bubel's bok «lwei Glallbens- weisen» (To maIer a lro pal.

,\/",.t;"

Bllber (1878-1965) er vel- kjent i den jf1diske og krislne verden som leoJog og religionsfi.

losol'. Fra 1923-33 val' han professor i Frankfllrt, og fra 1938-:'1 professor ved del hebraiske L1niversiletet i Jerusalem. Bubel's bok er et dypsindig verk om Jesll lro og den troell som senere OppSLO, lroen p~Jesus. Bubel' definerer den hebraiske troCemuna) som lillit, lillro. Den Kommer Iii lI11rykk i clen klassiske j0c1iske trosbekjennelsen: «HoI' Israel! HelTen v~r Cud, Herren er en!»

(5. \Ios. GA). Den jPdiske art for bekjennelse er en proklama- sjon. Den greske lro (piSlis) derimot belyr a holcle noe for sant. Den hebraiske og gTeske tro er to rorskjellige mater

a

no p~. Jesu lro ,[;11' for Bubel' som det hllyesle og klassiske IIl- lrykk for den hebraiske lro. Den greske lro Kommer til uttrykk i den johanneiske og palliinske leologi. Del' bel)'r lroen ~ holde for S31lt visse tross3nnheter som er n~dvelldigtil fre1se. Denne lro er ifolge Bubel' vesensfremmed for jpdedommen.

Bubel' sier i form'det til sin bok al i "'''I' pa 50IiI- hal' Det Ny"

Testamentet vxrt hovedgjenstanden for hans studier, og del gar

tydelig [rem at Jesus har gjort et uutsleuelig inntrykk pfl ham.

Han skriver: «Jesus hal' jeg (ra min ungdol11 av sell pa som min store bror. At kristendommen hal' belraktet ham og betrakter ham som Cud. og forl!.ser (frel5er), er et faktum som for meg alltid hal' v;ert av st¢rste alvor, som jeg bide for hans skyld og for min egen skyld ma pr~ve a forst:\. i\fitt eget broclerlige og apne 'fol'!lOld til ham er stadig blitt sterkere og renere, og jeg ser ham i dag mecl sterkere og renere blikk enll noen gang f~r.

Det er for meg klarere enn noen gang at han har krav pa en star plass i Israels troshistorie og at denne plass ikke kan forklares ved noen av de vanlige kategorier.»

Sellalom Ben Chor;'l, sam er en elev av Bubel', skriver: «Je- sus er for meg den evige broI', ikke bare en menneskebror, men min j¢diske bror. Jeg kjenner hans broderlige haud som griper meg farat jeg skal fl'llge ham. Det er ikke Messias' hand, handen med sarmerke. Det er bestemt ingen guddolllmelig h~nd, men en menneskehlmd sam ba:rer merkel' etter den dypeste lidelse.

Dette skiller meg som er j~de Era kristendommen. i\fen likevel er det den samme hand som vi vet leder oss. Det er handen til et start trosvitne i Israel. Hans tro, hans betingelsesl0se tro, hans grensell'lse tillit til Cud, Faderen, hans villighet til " ydmyke seg helt og fullt under Cuds vilje, det hal' Jesus i sitt liv gitt oss, bade Wder og histne et levende eksempel pa. Jem tra farener oss, meu troen pa Jesus skiller oss. - Troen pa Messias, den andre per·

son i treenigheten, noe sam ingensteds er bevitnet i Det Nye Tes- tamentet, Jesus som den eneste rettferdige $Om stedfartredende tar pi\. seg en sonende lidelse, alt dette ma nl'ldvendigvis skille oss».

Ntliske i1llwendinger og fOnJenlninger

Den jl'ldiske Jesu5-tolkningen betoner ofte sterkt forskjellen mellom den j¢diske Jesus, (d.,'.s. den virkelige Jesus) og kirkens Kristus. Den kristne "ere om Jesus hverken stammer fra Jesus eller stemmer med Jesu oppfatning av seg selv. Den jl'ldiske Jesus er i kristendammen blitt til en guddom og en midler mellom 221

Cud og mellllcske. ~Ielldelle

Illa

3vvises sOlllujedisk. Den kristnc l:ere am inkall1asjonell ago treenighetslxren er de store ansq)t- stener for jpdisk tenkning. Cud kan ikke bli menneske, og et menneske kan ikke bli Cud. Hegge deler strider mot den rene monoteisme. Jpdenes ufravikelige tro, som hal' kostet clems~ man- ge marLyrer, er: «Herren v,lr Cud, Herren er en». :.\Iange av de j0diske bOnner som en from hjde bel' daglig, er preget av dette s)"n, og de er

pa

salllme tid «alltikristologisk» farget.

Jdelenes avgjprencte argument mot at Jesus er :.\Iessias, er at

\'erden er lIforlpst. \led :Vlessias skal eller jPdisk lro en nl' lid bryte frem, \[essias' dager, med et lrigjort og forJost jPdisk folk i en forl~jst verden . .\Ien verden ligger fremdeles i det anele, og jrldenes liv ag Iagnacl hal' aldri v~ertverre enn eltcr Jesli komme.

Den liberale jpdedom har stort sell oppgitt troen p~ en person- lig .\Iessias, men den venter en 11)' «Illessiansk tid» som skal kom- me i Guds time.

\'j hal' sell at bade .\Iontefiore og Klausner understreker Jcsu betydning for hedningefolkene, og i sin store bok «Fra Jesus lil Paulus» skriver Klausner at jpdene venler en tid cIaj~dedommen

skal va~re lItbredt over hele verden som «en profetisk·etisk og mes- siansk lllol1oteisme». :"vlonoteismen blir lItbredt med kristendom·

men, og Klausner synes a tro at jS!1dedommen og kristencIommen skal bli forenet i en renset monoteisllle (ein geHil1tertes Juden- wm).

Oct Illest radikale syn pa JeslI betydning for hedningsfolkene har den tyske jpden F,.,II/z Rosel/zweig (1886-1929) gitt uttrykk for i sin bok «Stern del' Erl~)sllng}) (Fol'lpsningens stjerne), lit·

kommet 1021. Rosenzweig hevder at j¢dene er det utvalgte folk, de er has Faderen, og nar Jeslis sier: «Jeg er veien, sannheten og livet, ingen Kommer til Faderen uten gjennom meg», sa gjelder deue hedningene. For dem er Jesus veien til Cud.

I dag arbeider del synet seg mer og Iller frem mellom j~dene

at Jesus og kristendommen hal' en gudgilt oppgave i verden. Je.

SIiS var fprst og fremst sendl for ~ fpre hedningene inn i Guds ri- ke. \'Ied j¢dene har Gud sluttet en s:erskilt pakt gjennom fed- rene og pa Sinai. Del er jpder sam gar sa langt at de sier at Gnd

har sliftet to pakter.

en

med jodefolkel pa Sinai og

en

med hed- ningene pfl Goigata. lsrael5 oppgave i verden er!l vxre et pakls- folk, et gudsfolk, og po denne mate v;ere et Iys i verden. Jl'ldene kan derfor tale om en sameksistens med kirken. Kirken og syna- gogen skal ikke arbeide mot hverandre. Illen med hverandre og ,·ed siden av Il\"erandre. Sehalom Ben Chorin sier at der den krist- ne og den jpdiske Corkynnelse ikke kan ktinge sammen. del' n1:1 de stft sam men i b¢nn. som 51ar bro mcllolll begge. den felles bonn til den ene Cud.

Kirken og synagogcn skal derfor m~jte5som likeverdige barn av den sa1l11lle Cuel. tale med hverandre og l;ere av hverandre.

men det skal ikke \'~ere noen grenseoverskridelser fra den ene parten til den andre.

Slagordet i dag er dedor: Ikke misjon, men dialog, sarntale.

Kirkens representanter forfekter i dag ofle del salllme syn og med encla stfjne patos enn jpclene.

Vi har allerede hl'lrt hva Sehalon Ben Chorin sier: Den jl'ldiske bestrebelsen for iI fl;re Jesus hjem, har i de siste 150 ilr ikke mer Kommet til rD. \'j har sett Jilt av den bevegelse. men hvorhen den viI fy.ire. vel ingelL

(En oppgave for seg ville det v;ere iI skrive om Jesus i j¢disk skjl;nn-litteratur. En rekke b¢ker av denne kategori er skrevet om Jesus.)

LITTERATUR

Scllalolll /Jell Clio";,,: Die Anth'ortdes Jona. Hamburg: 1956.

Scllalolll Bell Chorin: Bruder jesus. Miinchell 1967.

Sclwlom Bell Cllori,,:jesus im Judelltum. WlIppcrtal 1970.

.Hartiu Buber:Z\fei Claubcnsweiscll. Zjjrich1950.

David FIIISjer: jesus.Hamburg 1968.

Jakob joe:: The jewish People and Jesus Christ, LOIHlon 1%2 (3. opplag).

jl/slimES Martyr:Dialogus cum Trypholle Judaco. engelsk o,·erscllclsc.

C.-.mbridge 1911.

jou!}h KI(lIlSllu:\'011jesuslUPaulus. Jerusalem 1950.

Joseph KlaIlS1lu:Jesus"011 Nazareth. jerusalem1952.

SamuelKraus:Das Leben jcsu nach jiidischcn Qucllen. Berlin1902.

Gosta Lillcieskog:Die Jesusfragc im neuzeitlichcn jl1dclltl1m. Uppsala 1938.

C. G.MOlltefiore:TheSynoptic Gospels. ill two volumes. i\'ew York1968.

Petu RichardS01l:lsractin (he Apostolic Church. Cambridge1969.

Peter Schneider:Swceter than HOllC)'(Christian Prcsence amid Judaism).

London J966.

223