Visning av Barnabasevangeliet og det muslimske synet på Jesus

NORSK TIDSSKRIFT FOR MISJON 4,1998

231

Barnabasevangeliet og det muslimske synet p i Jesus

ROBERT W. KVALVAAG

I

Fortellingen o ~ n profeten Eisha eller Isa (Jesus) forekoininer i inange islamslte baker for barn, og det fokuseres szrlig pa profetens fadsel og p i hans d a d . Det engelske forlaget Muslim Children's Books gav i 1992 ut barneboka Prophet Eisha, skrevet av

Mir-abul-fathe Dawati.' Dette er e n av de nluslilnske barnebakene det selges nlest av i England.' I Dawatis bok fortelles det at profeten Eisha aldri ble hen- rettet, Allah beskyttet sin profet slik at han ikke ble utsatt for noe ondt. I sin bok forteller Dawati at soldatene som forsakte a gripe pro- feten Eisha faktisk arresterte e n 1ilann so111 seinere ble henrettet. Men denne rilannen var ikke profeten Eisl~a, Inen Yahooda Eskharyouti (Judas Iskariot). Yahooda var ne~nlig ti1 forveksling lik profeten Eisha i utseende, og ogsi jadene hevdet at den arresterte fangen var profe- ten Eisha.'

Derfor ble Yahooda korsfestet. Ti1 og lned vennene ti1 profeten Eisha trodde at det var profeten ronierne hadde naglet ti1 korset, og de var knust av sorg. Men tre dager etter korsfestelsen viste profeten seg for sine venner og fortalte den1 at rotnerne hadde tatt feil. Det var likevel ikke han so111 hadde blitt korsfestet.

Dawati bygger sin fratl~stilling p i det sikalte Bni-nabasevangeliet,

et skrift som har stor utbredelse i islam og som leses av rnange nlusli-

tner i alle verdensdeler. Jeg skal i denne artikkelen presentere de vik-

tigste sidene ved dette skriftet, og samtidig se naerlnere p i Barnabas-

evangeliets (heretter forkortet ti1 BE) opprinnelse. Mange inuslirner

232

hevder nemlig at dette er det sanne evangeliet, i motsetning ti1 for eksempel de fire evangeliene

Det nye testamente. BE gjengir det Jesus egentlig sa. Dette vektlegges blant annet i boka Muhammad in the Bible, skrevet av professor 'Abdu 'L-Ahad Dawud. Om BE sier Dawud fmlgende: ,,This Gospel (BE) has been rejected by the Churches because its language is more in accordance with the revea- led Scriptures and because it records the exact zuords ofJes~ls concer- ning Muhammad ..*

I1

BE bygger i hovedsak p i de fire kanoniske evangelier

Det nye tes- tamente. Omtrent en tredjedel av materialet kommer fra andre kilder.

Koranen siteres aldri direkte, men BE kornn~enterer relativt ofte Koranens tekst og utfyller den der den er knapp og kan oppfattes som tvetydig. Det Koranen sier implisitt, sies ofte eksplisitt i BE. BE inneholder ca. 75000 ord, noe som innebxrer at BE er omtrent tre ganger s i omfattende som Matteusevangeliet.

BE framstiller Barnabas som e n av de tolv disiplene. Det er Barnabas (og ikke Peter) sorn er den fremste av disiplene og som stir Jesus nxrmest. Jesus gir Barnabas i oppdrag

skrive ned Jesu for- kynnelse. Dette er med andre ord et helt annet bilde av Barnabas enn det som tegnes

Det nye testamente. Der tilhmrer ikke Barnabas den nzrmeste kretsen rundt Jesus, n ~ e n nevnes fmrst

Apg 4,36 som med- lem av urmenigheten i Jerusalen~.

Johannes Dmperen omtales ikke i BE. Det er ikke Dmperen som er forlmper for Jesus, men det er Jesus som er forlmper for Muhammed.

Fortellingen om Jesu fmdsel og barndom er svxrt lik barndomsfo~rel- lingene has Matteus og Lukas. BE sier at Jesus begynte sin gjerning da han var 30 i r gammel, men legger samtidig ti1 at Jesus pa miraku- Imst vis nlottok "evangelietn fra engelen Gabriel. BE 10 forteller at Gabriel kom ti1 Jesus med e n bok soln lignet pa et skinnende speil.

Denne boken sank ned i Jesu hjerte, noe sorn fmrte ti1 at Jesus fikk innsikt i hva som var Guds vilje.

BE frernstiller Jesus som e n fro111 muslim. Dette kommer tydeligst ti1 uttlykk ved at Jesus ber fem ganger hver dag (salat 1. Muslimsk tradi- sjon forbinder vanligvis innfmringen av bmnnetidene med Muham- meds him~nelreise (mi'raj 1. Det var i lmpet av sin himmelreise at MLI- hammed fikk ipenbart hvor mange ganger Illan skal be i lmpet av e n dag. BEs forfatter fo~utsetter dermed at de fern bmnnetidene eksisterte allerede p i Jesu tid. Ifmlge BE var Jesus ogsi nmye med

overholde d e rituelle renhetsforskriftene slik disse praktiseres innen islam.

I

BE 37 ber Jesus det som i kristen tradisjon er kjent som Fadewar.

NORSK TIDSSKRIFT FOR hllSlON 411998

233

Slik bmnnen er gjengitt

BE er den nesten identisk med det nytesta- inentlige Fadelvir. Men det er e n viktig forskjell,

B E ipner Jesus bmnnen nied a si ,SO Lord our God,,

stedet for "Fader vir, du so111 er i himnielen,,. Jesus kaller aldri Gud ,Par.

BE.

BE 70 inneholder et godt eksenipel p i livordan BEs forfatter

oniskriver e n kjent fortelling fra evangeliene, nemlig Peters bekjen-

nelse ved Cesarea Filippi hvor Peter sier at Jesus er Guds S m n . Ogsi

i BE sier Peter at Jesus er Guds Smnn. Men Inens Jesus

Matteus-

evangeliet blir tydelig glad over dette svaret, reagerer Jesus helt mot- satt

BE. Han blir svzert sint. Jesus advarer Peter og sier at dersonl Peter gjentar denne pistanden en gang til, vil lian bli straffet av Gud.

BE 91 inneholder en beretning

e n stor oppstand soni fant sted etter at Jesus vendte tilbake

Jerusalem etter a ha tilbrakt 40 dager saninien med sine disipler p i Sinai-fjellet. Da Jesus koni tilbake stronilnet alt folket ut av Jerusaleln for a hylle Jesus niens de ropte:

.,Vir Gud kommer!t,. Pilatiis, Herodes og ypperstepresten, som samar- beider tett og vennskapelig i BE, sendte soldater ut for

hente Jesus.

De finner ham, og n i r han ankoninler Jerusalem forhmres han av ypperstepresten. Ypperstepresten spmr Jesus om han er Messias, noe Jesus bestenlt benekter. Jesus understreker at det ikke er han soln er Messias, men Muhammed er Messias' velsignede navn ( B E 97). Da folket f i r hmre dette, roper de:

God, send us thy messenger:

Muhamiiied, collie quickly for the salvation of the world.,,i

Det ron~erske senatet avgjmr etter dette at det skal v z r e dmdsstraff for a kalle Jesus Gud eller Guds Sann. Denne avgjmrelsen inngraveres p i e n kobberplate og henges opp i templet.

Jesus forutsier altsi Muhammeds koninle

BE. Dette er sannsynlig- vis et forsak p i i gjmre eksplisitt det soin etter forfatterens nlening ligger inlplisitt

Sure 61,6 i Koranen, hvor Jesus sier at etter ha111 skal det kolnme et sendebud hvis navn er Ahmed.

BE 44 forklarer Jesus at han har sett Muliammed i en visjon, og utbryter i den forbindelse:

0

Mohammed, God be with thee,

and niay he niake

worthy to untie thy shoelatchet,

for obtaining this I shall be a great prophet and holy one of God.

I

BE

drar Jesus for siste gang inn i Jerusalem, og derined innledes BEs szregne .lidelseshistorie,s. Jesus forhmres igjen av ypperstepres- ten, men denne gangen vekker han yppersteprestens harliie ved

si at den smnnen Abraham var villig ti1 i ofre var Ishmael, ikke Isak.

Dessuten stamnier Messias fra Hagars smnn, ikke fra Sarahs smnn.

Kaifas blir rasende n i r han f i r liore dette, og han roper ut: ,=La oss

steine denne ugudelige mannen, for han er en ishmaelitt og har talt

234

blasfemisk mot Moses og mot Guds lovo.

Men Jesus unnslipper de jmdiske myndighetene helt ti1 han forrides av Judas. Gud ser n i at hans tjener er i stor fare, og befaler engelen Gabriel at han skal ta Jesus ut av verden. Etter at Jesus er tatt ti1 fange, tar englene Jesus ut gjennom et vindu fra det rommet hvor han sitter innesperret. Han overflyttes deretter ti1 den tredje himmel. Da Judas trer inn i romnlet hvor Jesus ble holdt innesperret, folvandles hans ansikt og hans stemtne slik at det ser og hmres ut sorn om han er Jesus. Sol- datene arresterer Judas, og selv om han protesterer hmylytt og hevder han er uskyldig, er det ti1 ingen nytte. Judas sier at Jesus er en magi- ker, og at Jesus has brukt sin trolldolnskunst ti1

folvandle Judas. Pila- tus smrger for at Judas piskes slik at det regner blod fra hans kropp, og han kles i e n purpurkappe og f i r e n tornekrone p i hodet. Der- etter korsfestes Judas og p i korset roper han ut: "God, why hast thou forsaken me, seeing the malefactor hath escaped and

die unjustly?"

Noen av disiplene stjeler Judas' legellie og skjuler det. Deretter set- ter de ut et rykte om at Jesus har stitt opp igjen. Englene forteller Jesus om alt det soln har skjedd etter at han ble tatt o p p ti1 den tredje himmel. Jesus ber da om

f i anledning ti1

snakke med sin mar.

Englene bzrer Jesus ti1 Marias hus, hvor ogsi displene er samlet.

Jesus forteller dem at han slett ikke er dmd, og at han heller aldri has vasrt dad. Jesus sier at Gud har spart ham

en bestelnt oppgave n i r det naermer seg verdens ende.

BE b i d e innledes og avsluttes lned et angrep p i Paulus. Jesus sier ti1 Barnabas at det er noen son1 forkynner at Jesus er Guds Smnn, og blant disse er Paulus, soln er blitt forfmrt. Ved siden av at han forkyn- ner Jesus sol11 Guds Smnn angriper forfatteren Paulus fordi han has gitt bort ifra omskjasrelsen, og fordi han tillater alle slags mat.

I11

Flere forskere has pipekt at BE p i flere viktige punkter motsier Koranen, at BE inneholder en del ipenbare historiske feil, og at BE har et nlarkant preg av europeisk middelalder.

1.

BE motsier Koranen blant annet p i fmlgende punkter:

Det stmrste awiket i forholdet

Koranen er at Muhammed flere ste- der i BE (blant annet i BE 91 og 97) omtales som den lovede Messias.

Koranen knytter aldri Messiastittelen

Muhamnied, i Koranen er det derimot Jesus som er Messias (a1 Masih

Jesus kalles Messias elleve ganger i Koranen (f eks i Sure 5, 19 og 75). Men i BE

awises dette kontant, for der sier Jesus:

am not the Messiah".

BEs forfatter b n ~ k e r ogsi ordet Kristus, men ser ikke ut ti1

v z r e

klar over at Kristus og Messias betyr det samme. I BEs innledning

NORSKTIDSSKRIFS FOR hllSiON 4,1998

235 presenterer Barnabas seg sot11 ,,Barnabas, apostle of Jesus the Nazarene, called Christ,,. Det synes derfor noe merkelig nar Barnabas i BE 42 og 82 fornekter at Jesus er Messias.

Ifmlge BE 3 fadte Maria Jesus uten smerte. Koranen sier det motsat- te.

Sure

23 forcelles det at fadselsvi.ene konl over Maria s i kraf- tig at 11un sa: .A, hadde jeg bare vzrt dad far dette, og gjenlt og glenit!,,. Forestillingen orn at Maria fadte Jesus uten srnerte var uthredt

den katolslce kirke i sein-middelalderen.

I nlotsetning ti1 Koranens Sure 4,3, g i r BE 95 sterkt inn for mono- gami. Her sier Jesus: ,Let a inan content himself therefore with the wife whotn his creator hat11 given him, and let 11im forget evet-y other woman.,,

2. BE inneholder blant annet falgende historiske feil:

I 3. Mos 25 onltales det jadiske jubeliret, sot11 skulle feires hvert fenltiende i r .

83 sier at jubeliret feires hvert hundreir. Det var pave Bonifatiirs

soln i i r 1300 innstiftet et jubelir hvert l ~ u n d r e i r

den katolske kirke.

BE 20 sier at cgesus went to the sea of Galilee, and having embar- ked in a ship sailed to his city of Nazaretht,. En bitreise ti1 Nasaret er problematisk etterson~ denne byen ikke ligger ved kysten eller ved en au sjnene, nlen inne i landet.

Pilatus' regjeringstid, slik denne onitales i BE 3 , er feil i forhold ti1 de tidsronl son1 Herodes, Ananias og Kaifas innehadde sine embeter.

BE 3 sier nenllig at Jesus ble f ~ d t rnens Pilatus (som kalles

Presiderzte i BE) var landshavding

Judea. Koranen sier at Jesus ble fadt i Jerusalem, lnens BE tnener dette skjedde i Betlehem.

Koranen blir Jesus fadt under en palme, i BE fades 11an

et herberge.

I

BE 152 sies det at vin lagres p i tl-etmnner. Men p i Jesu tid lagret tnan vinen

skinnsekker, tretanner ble farst tatt

bruk i Gallia ticllig i middelalderen.

I BE 91 fortelles det at det var 600.000 ronlerske soldater i Palestina p i Jesu tid. Dette tallet svarer lnuligens ti1 det sanllede antall romer- ske soldater

hele det ron~erske imperiet p i Jesu tid.

3. BE har ogsi et tnarkant preg av europeisk middelalder:

Beskrivelsen av irstider og landskap passer godt ti1 nliddelalderens Italia og Spania. Bibelen siteres etter den latinske Vulgata-oversettelsen.

BE

54 onltaler dessuten tnyntenheten minuti, en nlyntenhet soln k ~ r n ble brukt e n kort periode

Spania i middelalderen.

Beskrivelsen av helvete har tydelige likhetstrekk tl~ed den sanl~ne

beskrivelsen i Dantes Iizferno.

BE 135 spar Peter Jesus hvordan de

fortapte skal pines og hvor lenge d e skal bli i helvete. Jesu svar er e n

otiltrent ordrett gjengivelse av beskrivelsen i Iizferrzo, Cantos V _og

236

Det er sju avdelinger i helvete, og hver avdeling er spesielt innrettet

~ n e d tanke p i sju spesielle synder, som er identiske med de sju dmds- synder

den katolske kirke.

I

beskrivelsen av himmelen

BE 178 er forfatteren mer tro mot

Dante enn mot Koranen. Koranen sier nemlig at det er sju h i d e r ,

Sure 2,29, mens Dante og BE hevder at det riktige antall h i d e r er ni. i

I

IV

I

boka Mirror of Trinity sier den niusli~nske teologen Kausar Niazi om

at "this Gospel furnishes a conclusive argument to the Christians that Muhammad (peace be upon him) was the Last P r ~ p h e t " . ~ Spors~nilet om Muham~neds person og rolle er ett av d e viktigste anliggender som bermres i BE. Denne problelnatikken aktualiseres szrlig gjennoln BEs bruk av Messias-tittelen.

Koranen er det kun Jesus som kalles Messias, og et godt eksempel pa Koranens bruk av

ordet Messias eller Kristus er fra Sure 3, 40:

En gang sa englene,

"Maria, Gud bebuder deg et ord fra ham selv.

Hans navn skal v z r e KKrt~tus (Messias), -Jesus, Marias s@nn',.

Det er derilnot ikke noe soln tyder p i at Koranen forstir dette ordet messiansk: Jesus er Messias, men han er ingen frelsende Messias.' Tittelen Messias innebxrer heller ikke at Jesus har noen forrang fram- for de andre profetene soln omtales i Koranen (jf Sure 5,791.

BE awiser at Jesus er Messias. Her vektlegges det at det kun er Muhammed sorn kan b z r e denne tittelen. BE bruker denne tittelen slik den tradisjonelt har blitt brukt i en jmdisk/kristen kontekst, nemlig om den kolnmende frelser. Dette ble opplevd soln svzrt problema- tisk b i d e av den som oversatte BE ti1 arabisk og av den son1 seinere oversatte BE

urdu. Ingen av disse oversetterne b ~ u k t e nemlig det arabiske ordet al-~Masih i sine utgaver, Inen forsmkte i stedet

tildek- ke hele problelnet ved

innfmre det nye ordet Masiyya.

If@lge BE er det Muhammed soln oppfyller flere av Messias- profetiene

Det gamle t e ~ t a m e n t e . ~ Det sikalte proto-evangeliet i 1 Mos 3,15b har ofte i kristen tradisjon blitt betraktet soln en profeti om lesu seier over Satan.

BE 41 sier Gud ti1 Adam og Eva at d e skal for-

late paradiset, lnen de skal ikke bli motlmse, for I will send your son in such wise

that your seed shall lift the dominion of Satan from off the human race:

for he who shall come, my messenger, to him

will give all things.

NORSK TIDSSKRIFT FOR MISJON 4,1998

237

Dette er helt

trid ~ n e d BE 7 2 , def Jesus sier fmlgende om Muhammed:

I am colne to the world

to prepare the way for the messenger of God,

who shall bring salvation to the world. 1

Dette er ett av de mest sentrale poeng i BE: Jesus er ikke Messias (slik

de kristne hevder), det er nelnlig Muharnnled som er den sanne frel- ser. De soln tror p i Muhammed so111 Messias, blir frelst (BE 96).

Muhalnmed skiller seg ut fra alle andre mennesker p i flere mater:

1Muham1nadl my messenger, for whom

have created all things:

who shall give light to the world when he shall come, whose soul was set in a celestial splendour

sixty thousand years before

made anything (BE 39).

Selv om BE ikke sier at Muhammed var guddommelig, vektlegges det at han var noe mer enn et vanlig menneske. Muhamrneds sjel omtales son1 pre-eksistent og preget av et himmelsk lys. Beskrivelsen av Profetens lysnatur i BE har klare likhetstrekk lned lxren

nur-i- muhammadi. Denne lzren tar utgangspunkt i Sure 33,45, hvor Profeten samlnenlignes med set flammende bluss", og den ble fmrst utviklet innen sufi-islam pa 800-tallet. En lnuslimsk forsker lnener at lxren egentlig stanllner fra manikeerne.' Det essensielle i forestilling- en om nzrr-i-muhamtnadi er at den uttrykker tanken om Muham- tneds pre-eksistens. Fmr Allah skapte lnaterien eksistelie Muhalnlned hos Allah

form av et strilende lys.l0

BEs beskrivelse av den messianske Muhammed m i ses p i bak- grunn av det som kanskje er BEs hovedanliggende:

vise at Jesus slett ikke ville v x r e Guds S m n . Jesus hadde

virkeligheten den rol- len Johannes Dmperen har

Det nye testamente: han foreberedte veien for frelserens komme. Riktignok gjorde Jesus undere og han drev ut demoner, men det innebzrer ikke at han var Messias. Jesus var e n frelsesprofet, men selve frelsen kom lned en annen, nelnlig budbzreren Muhammed. Han er blitt ti1 fmr alle ting, og alt er blitt

for hans skyld." Med sitt szregne syn pa Muhammed so111 Messias korrigerer BE ikke bare Bibelen, Inen ogsi Koranen. BE fralnstir som en ny ipenbaring som beveger seg ut over det sentrale innholdet i bide kristendommens og islalns hellige skrift.

v

BEs beskrivelse av korfestelsen kan betraktes soln et forsmk pa i gjm-

re eksplisitt det som Sure 4,157-58

Koranen bare olntaler implisitt.

238

Det er ingen enighet, verken blant inusliinske eller vestlige forskere,

0111

hvordan Sure 4,156a skal f o r s t i ~ . ' ~

den norske oversettelsen lyder Koran-teksten slik:

"Se, vi has drept Messias, Jesus, Marias Smnn, Guds sendebud!".

Men de drepte hain ikke, og de korsfestet ham ikke, inen det fortonet seg slik for dem.

Den mest utbredte oppfatningen innen sunni-islam er at denne tek- sten forstis so111 e n benektelse av Jesu korsdmd. Det pipekes ofte at Allah aldri ville tillate at et av hans sendebud led e n skamlnelig kors- dmd. En profets korsdmd ville derfor dypest sett rokke ved Allahs =re og makt:

God is All-Powerful, the attribute of power can never be separa- ted froln Him. It is impossible that He should sometimes be so great and powerful and so~netilnes so weak and helpless that He cannot defend Himself. If Jesus was God, how is

that at the time of his crucifixion, the attribute of power and might was separated froin him, and he was con~pelled to go to the gallows crying?l5

Men bide innen sjia-islam og sufi-islam er det mange so111 for eksem- pel hevder at Jesus dmde legemlig, og at det derfor bare var hans i n d soin ble tatt o p p ti1 himn~elen.'~ I sin bok Spiritual Quest: An 1ntet"religious Dinzension advarer sufi-teologen H. Askari de kristne mot det han kaller ,secularizing and demythologizing the Cross,t.

Askari sier at ,,the Muslin1 should remind his Christian brother that there is no cross but the cross of Jesus..l5 Flere muslimske forskere awiser dessuten forestillingen

at e n annen ble korsfestet

Jesu sted, fordi de ~ n e n e r at Koran-teksten ikke kan tolkes slik. M.K.

Hussein sier at e n slik tolkning gjmr vold mot den arabiske teksten ti1 Sure 4,156a.I6 De f0rste som kritiserte forestillingen

at e n annen dmde i stedet for Jesus, var inutazilittene p i 800-tallet. Den mest kjen- te kritiker av denne tolkningen er sannsynligvis Al-Razi (d. 12091, soin hevdet at det er helt ulogisk at Gud skulle overfmre e n persons identitet

en annen."

Det at det var Judas, og ikke Jesus som dmde, er iinidlertid noe av

det [nest essensielle ved BE. BEs forfatter kan ha benyttet seg av flere

ulike kilder n i r han skrev sin version av lidelseshistorien. BE 216 sier

at Judas steg inn i rommet Jesus hadde oppholdt seg i fmr han ble

hentet av englene og tatt opp ti1 himmelen. De andre disiplene sov,

NORSK TIDSSKRIFT FOR MISJON 411998

239

whereupon the wonderful God acted wonderfully, insomuch that Judas was s o changed in speech

and in face to be like Jesus that we believed hiin to be Jesus.

Den islamske kosnlografen Mba al-Dimnaski hevdet p i 1300-taller at

Judas ble forvandlet slik at at han ble helt lik Jesus. Den kjente mus- lilnske jurist og ekseget Baidawi, som levde p i 1200-tallet, hevdet det - ^I

samme.'"Forfatteren Al-Tha'labi levde p i 900-tallet, og hans versjon var soin fmlger:

Darkness covered the earth, and God sent angels

who took u p their position between them [the executioners1 and Jesus.

The shape of Jesus was put upon Judas who had pointed him out, and they crucified him instead, supposing that he was Jesus."

Andre tidlige muslimske eksegeter nmyde seg med

hevde at en annen ble korsfestet i stedet for Jesus, uten i spesifisere nzrlnere hveln dette var. Den vanligste oppfatningen var ilnidlertid at en av disiplene frivillig _{overga seg}

romerne, slik at Jesus kunne unnslip- pe. Idet denne disippel av egen fri vilje bestelnte seg for

d 0

Jesu sted, ble han gjort lik ined Jesus. Al-Qushayri (d. 1074) gjengir denne versjonen slik:

And it is said that Jesus said:

"Whoever pleases may have my likeness cast upon hiln and b e killed instead of me..

One of the disciples pleased to d o tl~is.'~

En litt annen versjon forekom~ner hos Ibn Ishaq (704-671, so111 nevner de 12 disiplene ved navn, salnt en trettellde disippel som heter Sergius. Det er denne Sergius sorn

fmlge Ibn Ishaq frivillig bestecn- nler seg for

g i

dmden, som forvandles, kysses og forrides av Judas for deretter i bli korsfestet."

Forestillingen om denne forlllen for ~qstedfortredende korsd@d,,

at en annen dmr i stedet for Jesus

er ilnidlertid mye eldre enn islam.

Den forekolnrner farst hos egyptiske gnostikere p i 200-taller.

Kirkefaderen Ireneus sier at den kjente gnostiker Basilides pisto at Kristus f0r korsfestelsen byttet skikkelse ~ n e d Simon fra Kyrene.

Silnon bar Jesu kors (Mark 15,211, og det var ogsi han som led og dmde p i korset, ikke Jesus fra Nasaret."

Nag Hammadi-teksten The Second Treatise

the Great Seth 56 forekommer en lignende versjon.

Koranen synes i sternlne overens lned gnostikernes lzere p i tre

punkter: begge benekter at det var jmdene som drepte Jesus, begge

240

hevder at det for jmdene s i ut soln om de hadde drept Jesus, og beg- ge rnener at Jesus ble tatt o p p ti1 Gud.j3 Gnostiske forestillinger var levende i Arabia p i Muha~nnleds tid, ikke lninst gjenno~n manikeer- nes og mandeernes lzre. Koranen onltaler tre ganger "jmder, kristne og sabeere, alle soln tror p i Gud og p i Dommens dag. (Sure 2, 59, 5 , 73 og 22, 17). Mange forskere lnener at sabeerne, eller Koranens sabi'un, er identiske lned datidens manikeere." Ogsi manikeernes gnlnnlegger, iraneren Mani (216-277 e. Kr) benektet at det var Jesus som dmde p i korset. Ifmlge Mani var det e n annen som dmde

stedet for Jesus. Det er mange likhetstrekk lnellonl Mani og Muhammed.

Mani s i p i seg selv som den endegyldige profet i en lang profetrek- ke, han kalte seg selv ~profetenes segl. (jf Sure 33,401, han la stor vekt p i endetid og dom i sin forkynnelse, han var svzrt kritisk ti1 jmde- dommen, og han awiste inkarnasjonen og Jesu korsdmd.'j

Slektskapet riled gnostisk teologi er for mvrig noe lnusli~nske lzrde ofte viser ti1 for i understreke at deres Jesusbilde ikke bare er noe som ble ipenbart i og ~ n e d Koranens komme ti1 Muhammed, men som has rmtter langt tilbake.

Abdulati sier i sin bok introduksjon ti1

islam at i likhet ~ n e d noen av de tidlige kristne sektene awiser ogsi islam lzren om at Guds fiender korsfestet Jesus:

Basilides 1;erte at e n annen ble korsfestet i hans sted. Doketene hadde den oppfatning at Jesus aldri hadde hatt en virkelig fysisk eller naturlig kropp og at korsfestelsen var tilsynelatende, ikke virkelig ... St. Barnabas' evangelium ... stmtter teorien om stedfortredelse p i k o r ~ e t . ~ '

Den sjia-muslimske forskeren Mahlnoud M. Ayoub hevder at islam awiser forestillingen om Jesu guddommelighet, samt den kristne tolkningen av Jesu dmd som en stedfortredende soningsdmd." Men ifmlge Ayoub benekter ikke islam eller Koranen verken det at Jesus dmde, eller det at dette skjedde p i et kors.'VIere forskere har ogsi pipekt at endetidens Jesus, slik denne omtales i hadith og i tidlig- islalnsk tradisjon, opptrer som den store forlmser i islam: ved

besei- re Antikrist, al-Dajjal, frelser Jesus nlenneskeheten fra ondskapen e n gang for alle."

Ayoub vektlegger lnangfoldet innen islam n i r det gjelder synet p i Jesus, og sasrlig de mange ulike syn p i hvordan Jesus endte sitt jor-

deliv. Dette mangfoldet oppsto delvis som svar p i utfordringen fra

det kristne synet p i Jesu dmd.

og riled at verken Koranen eller

hadith-litteraturen inneholdt noen egen fortelling om Jesu lidelse og

dmd, eller en fortelling om at e n annen eventuelt dmde

stedet for

lesus, ble det nmdvendig i utdype dette nzrmere. Det var altsi fmrst i

NORSK TIDSSKRIFI FOR hllSJON 4/1998 241

islalnsk tradisjon som oppsto etter at Koranen og hadith var fastlagt at det dukket o p p flere d i k e tradisjoner og fortellinger om hvordan Jesus endte sitt liv. Av disse er det utvilso~nt BEs version soln har vun-

net stmrst utbredelse.

Koranen bruker ordet injil (kan ogsi skrives indjil) om den kristne ipenbaring. Injil brukes tolv ganger i Koranen, og den vanligste betydningen er at ordet betegner ipenbaringen fra Allah slik denne

fmlge islarn ble formidlet gjennoln profeten Eisha eller Jesus.

Koranens injil svarer altsi ikke ti1 de fire evangeliene

Det nye testa- mente, selv om ordet ogsi noen ganger kan ha denne b e t ~ d n i n g e n . ~ ~

Det hevdes ofte av muslilnske l a d e at den opprinnelige bibeltek- sten er blitt forvrengt og forvansket ( t a h ~ i f ) . ~ ' Evangeliet, slik Jesus mottok det, inneholdt ikke historiske utsagn om Jesus, men besto av de ipenbaringene Jesus fikk fra Gud. I e n av de mest utbredte eng- elskspriklige Koranutgavene sier Yusuf Ali at Koranens injil ikke er Det nye testamente, Injil er evangeliet

entall) slik det opprinnelig ble ipenbart for Jesus og soln han underviste i." Fraglnenter av dette evangeliet forekomlner

de fire kanoniske evangeliene og i noen andre skrifter. Som ekselnpler p i noen slike andre skrifter nevner Ali d e apokiyfe barndomsevangeliene og Barnabasevangeliet.)'

En av de mest kjente ~nuslilnske tenkere

dette irhundre, inderen Abul Ala Mawdudi, forklarer tahrifi sin bok Islams fzlndamenter p i fvlgende mite:

Koranen lar oss f i vite at Inan har forandret p i og gjort tilfmyelser

disse Bvker [evangeliene], og at Guds ord er blitt blandet ~ n e d tekster soln lnennesker selv har laget. Denne forfalskning og for- urensning av Skriftene har vasrt s i stor og iaynefallende, at selv jmder og kristne innrmmlner at de ikke har opprinnelige tekster, Inen bare oversettelser sorn er blitt endret gjennoln mange i h u n d r e r o g fortsatt er

ferd med

bli endret."

Mawdudis pistand om at det er Koranen soln forteller at de hellige

skriftene ti1 jader og kristne har blitt forfalsket og forurenset, er det

ilnidlertid vanskelig

finne belegg for. Lasren om tahrifkan ikke uten

videre leses ut av Koranen.j5 Det som olntales

Koranen er d e heftige

debattene rnellom Muhalnlned og jvdene. Da jmdene vendte seg lnot

Muhalnnled og anklaget han for

spre falsk lasre, brukte Muhammed

samme argument overfor jmdene: det var de son1 vred p i ordene

sine skrifter lnens hans ipenbaring var den sanne. Etter Muhammeds

242

tid antok lzren om tahnifettehvert to former: noen hevdet at motset- ningene mellom Bibelen og Koranen skyldes at hele bibelteksten hadde blitt fosvrengt og forfalsket, andre hevdet at det er jmdenes og de kristnes tolkning av deres hellige skrifter som er feilaktig og falsk.'Qnklagen om fo~vrengning og forfafskning er den vanligste, og den fmrste islamske teolog som systelnatisk utformet denne forsti- elsen av tharifvar den kjente spanske muslimen Ibn Hazm (d. 1064).

Problematikken knyttet ti1 tahnifdukker ogsi opp i BE.

BE 72 sier Jesus ti1 disiplene at d e ikke skal la hjertet bli grepet av angst, for

Gud vil beskytte dem. Men de m i vokte seg for forfmrelser, for many false prophets shall come,

who shall take my words and contaminate my gospel.

Wherefore, when the messenger of God [Muhammedl shall come, he shall come to cleanse away all

wherewith the ungodly have contaminated my book. (BE 124).

VII

Blant vestlige forskere har spmrsmalet

hvem som has skrevet BE og hvor dette skriftet stammer fra lenge vxrt et omstridt punkt. Det sikalte Gelasius-dekretet (sannsynligvis fra 500-tallet) lister o p p e n serie apoklyfe evangelier "forfattet.. blant annet av Jakob, Peter og Andreas.)' I denne listen nevnes ogsi et skrift sorn kalles Euangelit~?n nomine Barnabae apocfyphum. Det finnes imidlertid ingen spor etter dette skriftet ellers i andre kilder. Det er ingen so111 for i r 1500, ver- ken i den muslimske eller kristne del av verden, henviser ti1 eller site- rer fra et Barnabas-evangelium.

Det er fmrst p i 1700-tallet at et skrift som gar under navnet Barnabas-evangeliet dukker opp i Europa. Tidlig p i 1700-tallet var den prnysiske ridsherre

Cramer, bosatt i Amsterdam, i besittelse av et italiensk manuskript som inneholdt BE.

1709 linte Cramer manuskrip- tet ti1 den engelske opplysningsteologen John Toland. Toland omtaler BE i sin bok h'azarenus, hvor han sier om BE at ,-it is

Mahometan Gospel never publicly made known among Christians". Denne italien- ske utgaven av BE befinner seg n i i det keiserlige lnuseuln i Wien.

Den inneholder e n del spriklige ilregellllessigheter som tyder p i at forfatterens egentlige morsrnil er spansk. Det var for mvrig dette itali- enske manuskript ekteparet Lonsdale og Laura Ragg la ti1 grunn for sin engelske oversettelse av BE, e n oversettelse som

1907 for fmrste gang gjorde BE tilgjengelig for offentligheten, og sorn indirekte fmrte ti1 at BE fikk s i stor utbredelse i den rnusli~nske verden.

Da den engelske orientalisten Georg Sale oversatte Koranen fra

XORSK IIDSSKRIFT FOR A'IISJON 411998

243

arabisk ti1 engelsk

1734, nevnte han

sitt forord ti1 den engelske Koran-oversettelsen at han kjente

et spansk manuskript so111 inne- holdt BE, og han siterte tre tekstavsnitt fra dette manuskriptet. Sale skrev om BE at "of this Gospel the Moriscoes in Africa have a transla- tion in Spanish''."

siste halvdel av 1700-tallet befant en utgave av dette spanske manuskriptet seg i England. S i ble det borte, og man regnet lned at det hadde gitt rapt, inntil det dukket opp

Australia i 1976. Det befinner seg n i

Fisher Libraly i Sidney.jY

Det spanske manuskriptet inneholder et forord hvor det stir at en lnunk ved navn Fra Marino stjal det fra pave Sixtus Vs private bihlio- tek

siste lialvdel av 1500-tallet. I fmlge forordet oppholdt Fra Marino seg e n dag sallilnen tiled Sixti~s V (pave fra 1585-90) i dennes biblio- tek. Da paven sovnet s i Fra Marino seg omkring etter lesestoff, og den fmrste boka han la sin hind p i var BE. Fra Marino ble s i fascinert av det lian leste at han skjulte boka under sin lnunkekappe da han forlot pavens residens. Mye tyder p i at denne historien om Fra Marinos "oppdagelse.t av BE har liten historisk substans, blant annet fordi Fra Marino selv i forordet sier at ,=Fra

er et pseudonym eller falskt navn. Dessuten Illinner denne historien ikke s i lite orn BEs beretning om Nikodemus. BE 191 forteller at Nikodellius (Fra Marino?) i yppersteprestens (pavens?) bibliotek har sett en galiilnel bok (BE?) skrevet av Moses (Barnabas?). Dette er den opprinnelige Moseboken, Inen Nikodemus fikk iltlte lov ti1

lese den fordi den i fmlge ypperstepresten var skrevet av en ishmaelitt.

Det spanske manuskriptet sier ogsi at forfatteren er den spanske muslilnen Mustafa de Aranda. Det vi vet

Mustafa de Aranda er at lian kotn fra et sted i nord-Spania l ~ v o r det bodde mange moriscoer:'"

De fleste vestlige forskere er i dag enige om at BE stalntiier fra Spania, og at dette skriftet er blitt

i et sikalt morisco-tniljm."

Moriscoene var spanske muslimer soln ble tvunget ti1

g i over ti1 kristendolntnen

forbindelse lned de kristnes reconquista av Spania i middelalderen, szrlig etter erobringen av Granada

1492. De fleste av deli1 lot seg dmpe, sa~iitidig sotli d e fortsatte

v z r e tiiusli~ner

all hemmelighet. Etter et opprar

1569 flyktet mange av deli1

de nord- lige delene av Spania. Da det viste seg at de fortsatt var lojale mot islam, ble mange av deli1 fordrevet ti1 nord-Afrika

1609.

I

1992 tok den spanske forskeren Luis Bernabe doktorgraden p i

Barnabas-evangeliet." Bernabes avhandling regnes som et gjennom-

brudd i forskningen ollikring BE.+> Bernabe har vist at det var flere

uekte skrifter i oml@p i Granada

siste lialvdel av 1500-tallet. De fles-

te av disse uekte skriftene dreide seg

d i k e sider ved urkristen-

dommen, og i niange av deli1 star apostelen Jakob oppfart sot11 for-

244

fatter. Siktemilet med skriftene er i vise at urkristendommens vesen hadde svzrt mye ti1 felles med islam."' Blant de tema som szrlig vekt- legges er guddommens enhet og Jesus som profet.

Bernabe mener det er vanskelig

fastsla h v e ~ n det er som har for- fattet BE, men han nevner en morisco ved navn Ibrahim at-Taybili som e n av de mest sannsynlige kandidatene. Taybilis spanske navn var Juan Perez, og han var e n person med utdannelse og god kjenn- skap ti1 kristendommen. Det er szerlig to sider ved Taybili som gjmr at han peker seg ut som e n lnulig forfatter av BE. Det ene er at Taybili i ett av sine dikt omtaler Muhanlnled og ikke Jesus som Messias, noe son1 ogsi er szeregent for BE. P i 1600-tallet forekom forestillingen om Muharnmed som Messias i den islamske verden kun i det spansk-afri- kanske morisco-miljmet." Denne forestillingen dukker for mvrig opp igjen i e n ny variant

India p i slutten av 1800-tallet i Ahmadiyya- bevegelsen, ogsi da inspirert av BE.16

Det andre er at det finnes et manuskript i nasjonalbiblioteket i Madrid forfattet av Ibrahim at-Taybili. I dette manuskriptet omtaler Taybili et verk han kaller Barnabasevangeliet, og han sier at '4 dette skriftet finnes lyset.,. Dette er den fmrste omtalen av BE i noe kjent manuskript siden et apokryft skrift med salnlne navn ble omtalt i Gelasiusdekretet e n gang p i 500-tallet. Bernabi. mener Taybili tilhmr- te e n gruppe moriscoer som bevisst gikk inn for i infiltrere det krist- ne miljmet i Granada i den hensikt i vise islams overlegenhet i for- hold ti1 kristendommen.

Perez eller Taybili hmrte med blant dem son1 ble fordrevet fra Spania i 1609. Han dro ti1 Tunis, hvor han slo seg ned og begynte med e n omfattende skribent-virksomhet. Taybili skrev flere verker son1 skulle bidra ti1

styrke moriscoene i deres tro. Han skrev ogsi apologetiske verker spesielt med tanke p i de moriscoene soln ikke hadde flyktet fra Spania.

VIII

Ironisk nok farte publikasjonen av den engelske oversettelsen av BE i

1907 ti1 at interessen for BE

Vesten dabbet kraftig av, mens den i

den nluslimske verden sterkt bidro ti1 i fornye polemikken mot kris-

tendommen. I Vesten rnente man at Raggs kritiske utgave av BE en

gang for alle hadde vist at BE var et uekte evangelieskrift, en dirlig

etterligning uten noen som helst historisk verdi." I den musli~nske

verden derimot, hevdet mange at BE er identisk med Koranens injil,

ikke ~ninst fordi BE bekreftet det muslimske synet p i Jesus: Jesus var

e n stor profet, men han dmde ikke p i korset og han utga seg heller

aldri for

v z r e Guds Smnn.

NORSK T1I)SSKRIFT FOR hllSlOU 4,1998

245 Allerede i 1908, iret etter at den engelske utgaven ble publisert, ble BE oversatt ti1 arabisk og ~ ~ t g i t t av Rashicl Rida (1865-1935).'8 Rida slmyfet Raggs kritiske introduksjon ti1 BE og laget

stedet sin egen.

Han fra~nstilte BE soln det ekte evangeliet, samtidig sol11 han awiste de fire kanoniske evangelienes autentisitet. Rida mente at de opprin- nelige og ekte evangelieskriftene (med ett unntak: BE) forsvant under de langvarige kristenforfmlgelsene p i 100- og 200-tallet. De fir-e evan- geliene som na betraktes som kanoniske i den kristne kirke er farst blitt

p i 300-tallet. Rida pipekte dessuten at det

Apostlenes gjer- ninger fortelles om e n strid lnelloln Barnabas og Paulus, noe Rida lnente bekreftet at BE inneholdt det sanne evangeliet fol-di BE er tydelig polemisk i forhold

Paulus. BE stammer nelnlig fra Barna- bas, so111 opprinnelig var en av Jesu naermeste disipler, liiente Rida, og han hevdet ogsi at det etter Jesu dad oppsto uenighet mello~n Barnabas og Paulus

synet p i hvem Jesus egentlig var. Rida pisto dessuten at BE ikke har vxrt kjent for offentligheten fordi det gjen- nor11 hele lniddelalderen ble holdt skjult i Vatikanbiblioteket i Roma.

Ridas syn p i BE har hatt stor gjennomslagskraft i den tnusli~nske verden. En son1 har viderefart disse synspunktene og forsmkt i _utdy- pe dem, er Muhammad 'Ata ur-Rahim i boka Jesus, Prophet of Islam:"

Rahim lnener BE er det eneste evangeliet skrevet av e n av Jesu disi- pler son1 fortsatt eksisterer. Rahi~n lanserer ogsi teorien oln at BE er identisk lned Q-kilden, det ukjente skriftet so111 ligger ti1 grunn for de tre synoptiske e~angeliene.'~

fmlge Rahim var nemlig Markus-evange- liets forfatter smnn ti1 Barnabas' saster. Markus mmtte aldri Jesus selv, riien i sitt evangeliurn gjentar han delvis det hans onkel Barnabas for- talte ham. Rahitn hevder at BE ble sett p i som et kanonisk evangeli- uln frarn ti1 kirkelnmtet i Nikea. Kirkefaderen Ireneus, som ifmlge Rahim var e n sterk lnotstander av Paulus, siterer (stadig i fmlge Rahim) ofte fra BE i sine skrifter. Etter kirkemmtet i Nikea i 325 ble det bestemt at alle eksemplarer av BE skulle mdelegges, fordi dette skrif- tet niotsa Nikealnmtets viktigste dogme: treenighets-lzeren. Dette fmrte ti1 at ethvert spar (med unntak av BE) av Jesu opprinnelige lxre ble utslettet.

Islalnske lxrde henviser ogsi ofte ti1 forskere fra forrige irliundre

so111 hevdet at Paulus' tolkning av Jesu liv og laere var en avsporing i

forhold ti1 Jesu opprinnelige budskap." Awisningen av de fire kano-

niske evangelier begrunnet ut ifra historisk-kritisk bibelforskning er

en viktig forutsetning for ,,kanoniseringena' av BE i den islalnske ver-

den. Dette innebxrer at rnan anerkjenner bruken av historisk-kritisk

metode, Inen vel og merke kiln i forhold ti1 skrifter son1 Inan i

utgangspunktet er uenig i eller stiller seg awisende

Et godt

246

eksempel p i hvordan dette fungerer i praksis er det faktum at man i alle muslitnske utgaver av BE konsekvent har tatt ut den (historisk-) kritiske innledningen som ekteparet Ragg skrev ti1 den fmrste engel- ske oversettelsen av BE. Det er fortsatt Raggs oversettelse sonl bru- kes, eller som legges ti1 grunn for oversettelser ti1 andre sprik, Inen muslimske utgivere fsyer ti1 nye innledninger hvor BE (ukritisk) pre- senteres som det sanne evangeliet.

I

dag er BE utbredt over alt i den islamske verden. BE ble oversatt ti1 urdu i 1916, ti1 persisk i 1927, ti1 indonesisk i 1969, ti1 fransk i 1977, og ti1 hollandsk i 1990. Den arabiske oversettelsen has kotntnet i mange opplag og utgaver siden den fmrst koln ut

1908.

siteres ofte av arabiske lxrde som et autentisk evangelium, og det hevdes stadig at fordi BE bekrefter Koranens sannhet er det langt overlegent de fire evangeliene i Det nye testamente.

IX

Oppsum~nerende kan man si at BE er et ekselnpel p i det sotn kan kalles omvendt bruk av tah1.g I islam forstis tahrfvanligvis som jmdenes og de kristnes bevisste forfalskning og forvrengning av deres egne hellige skrifter. Dette er grunnen ti1 at de ikke stemmer overens med Koranen. BE er et godt eksempel p i hvordan e n gruppe span- ske niuslimer for olntrent 400 i s siden brukte t a h r i s o m et ledd i polemikken mot kristendommen. Det sikalte Barnabasevangeliet er e n bevisst forfalskning av det kristne evangeliet, konstruert i den hen- sikt at det skulle overbevise spanske kristne tidlig p i 1600-tallet om isla~ns overlegenhet. En kjent muslimsk forsker sier om BE at ',there is no question that it is a ~nedieval forgery ... stylistically it is a medi- ocre parody of the G o s p e l ~ . t . ~ ~

Bide muslimer og kristne har dessuten pipekt at teorien om at Judas dmde i stedet for Jesus ogsi er problematisk rent teologisk. BEs beretning om Judas' dmd representerer et brudd med det som liar v a t den rnest utbredte versjon av denne historien i islam, nemlig at den som dmde i stedet for Jesus pitok seg

gjmre dette frivillig, slik at Jesus skulle slippe

lide og

dm. BEs versjon er problematisk ikke minst fordi den bryter med islams forestilling om den rettferdige Gud.

Hvordan kan e n rettferdig Gud ved sin profet Jesus tillate at e n annen, nemlig Judas, straffes og rammes av de grusolnlne konse- kvensene av lnotstanden mot Jesu egen lxre, e n motstand so111 egentlig var rettet mot Jesus og ikke mot Judas? Kan en person som tillater noe slikt (BEs Jesus) kalles en profet?<'

I februar 1976 var Muanimar el-Qaddafi vest for en kristen-mus-

limsk dialogkonferanse i Tripoli. Da deltakerne mattes, fikk de utdelt

NORSKTIDSSKRIFI'FOll hllSJON 411998

247

Koranen og Koranens ,,kristnes motstykke, nemlig Barnabas- evangeliet. Da de kristne delegatene protesterte, ble BE trukket tilba- ke. De fikk imidlertid ikke tillatelse

i bruke Det nye testamente p i konferansen. Qaddafi sa ti1 en av utsendingene fi-a Vatikanet at paven snart burde hente fram det sanne evangeliet (BE), som den katolske kirke i f ~ l g e Qaddafi har forsokt

skjule i mange hundre ir.14

likhet med Qaddafi henviser musliiner ofte ti1 BE i debatter med kristne.

Men i og med at BE er et historisk falsum, bidrar ikke dette skriftet ti1

frelnille dialog inellom kristne og muslimer. BE er et dokument hvor muslimei- beskriver hva kristne burde tro, ikke hva de faktisk tror. Dette umuliggjmr ethvert forsmk p i dialog, fordi

the only possible basis for dialogue is the right of the participants to state what they believe rather than what they accolding to out- siders ought to believe. To give u p such a right would mean a loss of identity as a Muslim or C h r i ~ t i a n . ~ ~

P i

bakgrunn av den viten man n i sitter inne ined n i r det gjelder BEs bakgrunn og opprinnelse, er det derfor forstielig at man fra kristent hold hevder fmlgende:

At

isla~nsk apologetikk kan gjmre bruk av historisk manipulering sorn denne (BE), gir grunn ti1 en bekymring so111 gar p i langt iner enn mangel p i viten-skapelighet. Det torpederer tnuligheten for saklig meningsutveksling lnello~n ~nusli~ner og kristne over- hodet, og ikke inindre gjelder det den informasjon barn og unge i muslitllske miljmer fir oil1 kristendom.'"

Noter

1. S. Rfir-abul-farhe Daw;lti, Prophet Eishn (AS), London 1992.

2. Infom~asjonen er innhentet 110s bokhandleren i den n~~lslinlske bokhandel Al Hoda i Lontlon.

3. S. Danrati 1992, 22.

4. 'Abdu 'L-Ahad Danrud, ~llriha,,~nmd in t l ~ e Bible, Qatar 1980, 89. Urherelsen er nlin egen.

5 . Allc sitar fia BE e r tatt fia TiJe Gospel of Bnr,mDris, Rolua 1986. Dette er e n

nyutgivelse av den fmrste engelske oversetrelsen av BE soln L. o g L. Kagg full- forte i 1907.

6. K. Niazi, ~ l f i n o r o f T l l ~ l i l ) ~ Lahore 1975, 88.

7.

If

8. Sammmlign for rkse~npcl BE 44 riled Jes 11,2.

9. C. Glass6 i 7l1e Co!zciseE!zcjrlopedm ofIsifl~n, San Fransisco 1989, 304.

10. En grundig innforing i h e n ^{on^} nur-i-rnuhammadi gis av A. Scllimmel, A,rr, , U ~ f h a , , ~ r ~ n d is His ,lfessenge,: The Veiremtio~i oJ tlx Pmphet in Islamic Pie!):

Chapel Hill 1985, 123-143.

248 NORSK TIDSSKRIFT FOR hlISJON 4/1998

11. Jf omtalen av Jesus i Kol 1,16-17.

12. En oversikt over d i k e ~nusli~nske tolkninger av denne suren finnes i h1.M.

Ayoub, "Towards an Islamic Christology II", ,!411sliiir World 70 (19801, 91-121.

13. K. Niazi 1975, 42.

14. M.M. Ayoub 1980, 110. Se ogsa L. Massignon, Opem ~Mirzom, Beirut 1963, 534- 36, soln nevner tre kjente Isma'ili-teologer s o ~ n mente dette. Om forstielsen av Jesus i sufi-islam, se J. Nurbakhsh, Jesris in the Eyes of t l ~ e Sfrjs, London 1983.

1 5 H. Askari, Spit-ifrmlQrbest Aft Interreligious Dirizerfsioiz, Pudsey 1991, 47.

16. M.M. Ayoub 1980, 102.

17. Jf B.T. Lawson, "The Crucifixion of Jesus in the Qur'an and Qur'anic Commentary: A Historical Survey II", BrrNefiri of the Herzry iMa,?i,r Institrbte of Islnriiic Strrdies 10 (19911, 12-13.

18. Se G. Parrinder, Jesrrs in fhe Qur'mz, London 1979. 111. W.M. Watt, Mrrslinr- Cl~r.istiair E~zcorriite~s. Perceptioifs arrdA4Lspercepliorls. London 1991, nevner fle- re ekse~npler pa muslimske lrerde son1 hevdet at Sergiils ble korsfestet i stedet for Jesus.

19. Sitatet er hentet fra F.F. Bruce, Jesfrs nrzd Christinr~ Origirrs ofrtside the iVeu, Testnnieizf, London 1974, 179.

20. Sitatet er hentet fra B.T. Lawson, 1991, 10.

21. Mer om dette 110s S.M. Stern, "Quotations from Apoclyphal Gospels in 'Abd 81- Jabbar", Jorrrnal of TheologicnlStrrdies 18 (19671, 34-57.

22. Ireneus, Against Heresies 1,4.

23. Likheten ~nellom gnostiske og musli~i~ske tradisjoner n i r der gjelder synet p i Jesu dad vektlegges blant annet av N. Robinson, Christ in Islarii nizd Cl~ristia,zity,

London 1991, 141, og av C. Schedl, Mrrhni~~maduiidJesrrs, Wien 1978, 477-80.

24. Dette gjelder f. eks. F.C. d e Blois, "Sabi"', i Errcyclopedia ofIslnr?r VIII, 672-75.

Andre rnener at sabeerne i Koranen betegner andre gnostiske grupper som man- deere og elkesaitter, jf for eksempel C. Buck, "The Identity of the Sabi'un",

~M~~slini World 74 (19841, 172-86. Elkesaittene var en jadisk-gnostisk bevegelse soln oppsto i Mesopotamia ca. 120 e.Kr.

25. Mer om dette hos T. Andrae, Mohnr~inzed. The ~Malz and his Faith, New York 1936, 112-113, og hos E. Rose, Die~Ma~zicl~discbe Cl~,istologie, Studies in Oriental Religions 5, \Vieshaden 1979, 123-28. A.A. Bevan, "Manichzisn~", Hnstiizgs Ericj~clopedin ofReligiorr airdEtl~ics 8 , 398, rnente at n i r Koranen er s i tilbake- holdende ~ n e d ii i~ttale seg VIII Jesu d0d, sA skyldes det at Muhammeds syn pa dette var sammenfallende med manikeernes.

26. H. Abdulati, Iiitmd~iksjoi~ fil islarii, Kuwait 1990, 189-90,

27. M.h.1. Ayoub 1980. Den kristne fontielsen av Kristi stedfortredende lidelse og dad avvises blant annet i Sure 6,164: "Enhver erverver kiln ti1 silt eget regnskap.

logen bzrer en annens hyrde".

28. A.H.M. Zahniser, "The Forms of Tawaffa in the Qur'an: A Contribution to the Christian-Muslim Dialogue", ~Mrrsliaf World 79 (19891, 23, sier at " ~ h i l e the Qur'an clearly denies his Uesus'l deity and sonship, it does not unambigously deny or affirm his death". I sin bok ll>e Qrir'n,zic Cofzcepr of his to,^: Karachi 1965, 179, uttalte M. Siddiqi: "It may be presu~ned that, for some reason, the Qur'an does not clear the mystery which surrounded the end of Jesus".

29. Jf H. Lazarus-Yafeh, "Is there a Concept of Redemption in Islam!" i samme for- falters SoriieReligiolrs Aspects ofIslam, Leiden 1981, 48-57.

30. I~qil betegner evangeliene i Det nye testarnente i Sure 5,51 og 7,156.

N O K S K TIOSSKRIFT FOR .\IISJON li1998

249

31. En innforing i hvordan moslimer 1orst:ir tnhrifgis ^arr K. Zebiri, M~rslirrzs a,rd Cl~ristia~rs Foce to F~lce, Oxforcl 1997, 67-71 og av J. Waardenhurg, '.Worlil Religions in the Light of Islam", i AT. \Velch anti P. Cachia (ed), Islorr~; Pnsl Ir~fllre,zce aud Ptrser~r Challer~ge, Edinhurgh 1979, 245-275.

32. Den arlstralske islam-forskeren John Bown~an har lrevdet at Koranens vektleg- gelse atr i!~jilsom det ene evangeliet kan innebare at Muhammed hadde kjenn- skap ti1 evangeliene i form av Tatians evangeliehannoni (Diatessaron). Jf J.

Bowman, "The Debt of Islan~ to Monophysire Syrian Christianity", ~\'enerln~zcls Theologiscl~ T</rlscl,riJf, I 9 (1964.651, 177-201.

33. Yusrlf Ali, The Glor.ior,s Kllrnil, Beirut 1938/Lontlon 1975, 286-87.

34. A.A. d f f ~ ~ r d l r d i , Islrl,,ls f ~ ~ r , d o ~ ~ l e ~ ~ t e ) . ) . Lahorc/Oslo 1983, 79.

35. Det narrmeste man kon~nler i Koranen er [re tekster (Sure 4.48, 5,16 og 5,45) hvor dct sies om jodene at noen av deli1 vrir p i onlene o g tar detn ut au sin sannnenheng.

36. Mer om dette 110s W.M. Watt, "The Early Development of the Muslim Attitude to the Bible", i samnle forfatters bok Enr(yIslr1171, Edinburgh 1990, 77-85. Sjian~us- linler anklager for ovrig pa sin side sunnilnuslinler for fnhrifi forhold ril Koranen.

37. 0111 Gelasius-dekretet, jf M.O'Callaghan, "The Gelasian Decree", i N E ~ U Catl~olic Elzcj~clopedirl 6, 314-15.

38. G. Sale, 7l?e Ko,n~r, cor~~~jroi?lj, called rbe alcoran of 11fohn117!11ed, London 1836, vol. 1. 88.

39. Dette nianuskriptet er ikke fullstendig, kapittel 121-200 inangler helt.

40. Mer infornlasjon 0111 Mustafa de Anlnda gis av P.S. van Koningsveld, .'The Islamic lnlage of Paul and the Origin of the Gospel of Barnahas", ,/e,usr1le171 Yrrdirs irz Ambit nrzdls1~~111 20 (19961, 200-228.

41. Et stanrlarrlverk 0111 rnoriscoene el A.G. Chejne, Islc~rrr orid t l ~ e West. The .l~o~'iscos. A CIIRLO-611 a,rd Social Hislo~y, New Yolk 1983. Sarrlig interessant merl tankc p i det som dmftes i clenne artikkelen er kapitlet "The Polemics of the Ivloriscos", s. 69-95.

42. Luis F. Bernabil Pons, El Euc~~zgelio n'e SOIS Benzabi: r r r l e~,o,n,?gelio isln,,zico espspn-

1701, Alicante 1995.

43. Et san~nlendrag pa tysk hnnes i L. Bernabe, "Zur Wahrheit und Echtlreir des Barnabas-evangeliullls", Religioi~e~l iuz Gesprdich 4 (1996), 133-88.

44. Bernabe mener at BE har fit[ navn etter Barnabas fordi Apg 15, 36-40 forteller

0111 en uenighet n ~ e l l o n ~ Barnahas o g Paulus. Barnabas onsket at h.larkns sknlle

\ a r e riled p i den kommende misjonsreisen, n o r Paulus ikke var enig i . Det er clog ikke noe som tyder pd at dette ogsi dreide seg on1 e n teologisk uenighet.

Apg 15, 2 forteller tvert inlot at Paulrls og Barnabas salnnlen argumenterte mot cle s o n konl ti1 de hedningekristne i Antiokia for i overtale disse ti1 d la seg omskjare. Barnabas var med antlre ord enig med Paulus i at olnskjarelsen ikke lenger var nodvendig.

45. Jf G.A. \Viegers, "Muhainmad as the blessiah: A Conlparison of the Pole~nical Works of Juan Alonso with the Gospel of Barnabas", Bibliotheca Orier~tnlis LII, 3-4 (1999, 245-292.

46. I folge Mirza Ghillam Ahmad (1835-1908) dode ikke Jesus p i korset, men han overleudr korsfestelsen. Deferrer dro han ti1 Kashmir for i lete etter de ti staln- mene i Israel som hadde emigrert (lit etter rlet hahylonske fangenskapet. Ahmad kjente ti1 BE for dette lble oversatt ti1 arabisk, og han brukte BE ti1 '"A berise" at Jesus ikke dode p i korset. Mer onl dette hos P. Beskow, ,Jesrrs i Koshnli,;

250

Stockholm 1981.

47. Et unntak er L. Cirillo, ~uailgile de Barrzabi - Reche~rhes srrr. In co,,rpositiorz ef I'origiize, Paris 1977. Cirillo forsokre 3 finne fram ti1 et slags proto- Barnabasevangelium, son1 skulle v a r e mye eldre enn BE slik det foreligger i de eldste manuskriptene. Cirillo har i~nidlertid ikke w n n e t sarlig gehor. En kritisk gjennomgang av Cirillos teser finnes hos J. Slomp, "The Gospel in Dispute", Islamochristinrzn 4 (1978), 67-111.

48. Mer o m dette 110s C. Schirrmacher 1992, Mit den Waffeiz des Gegrters. Cl?ristIich- i~?rrsliii~ische Koizhaue~~eil inz 19. uizd 20. Jahrhu~rcle,?, Isla~llkundliche Unter- suchungen 162, Berlin 1992, 286-304.

49. M. 'Ata ur-Rahirn, Jesus, Piophet ofIslnr,z, New York 1991.

50. M.A. Yusseff, The Decrd Sen Scrolls, the Gospel of Barrzabas arzd t l ~ e Akw Testn- ment, Indianapolis 1990, forsoker A etablere e n forbindelse nlelloln BE og Dode- havstekstene. Det sanlnle gjor R. Blackhirst, Seditiorz iizJtrdaea. n ~ e Synrbolisiii of Mizpah iiz the Gospel of Barnnb~is, La Trobe/Bendigo (Australia), 1996.

51. M.M. Ayoub 1980, 111, pipeker at "it is not to tradition that n ~ o d e r n (Muslinl) thinkers turn for their criticism of Chrisrianity, but to the nineteenth cenruly humanist attacks o n religion". Dette utdypes av K. Zebiri 1996.

52. C. Glasse 1989, 64-65. En ovenikt over rnuslirner son1 er kritiske ti1 BEs autenti- sitet finoes 110s J. Slomp 1978,68, o g 110s C. Schirrtnacher 1992, 353-56.

53. Muslirnsk kritikk axr denne teorien er gjengitt blant annet 110s iv1.M. Ayouh, 1980.

54. Jf D. Sox, The GospelofBcinznbas, London 1984, 11.

55. J. Slomp, Pseudo-Barnabas in the Context of Muslin>-Christian Apologetics, AI- iMzrshir16 (19741, 109.

56. Per Lonning, "Finnes det 'islamisme' i Norge!' Kronikk i Afeizposter~, 19/2 1998.

M.M. Ayoub 1980, 113, skrev i 1980 at "a more up-to-date study of the Gospel of Barnabas would help greatly in rnoving Christian-Muslirn dialogue from scriptu- ral polenlics ro the more inlponanr task of understanding and appreciating the significance of Christ for the two religious traditions". En slik srr~die sorn det Ayoub etterlyste foreligger nB i o g nied L. Bernabes avhandling.

Robert

Kualuaag, f. 1956, cand. theol. MF 1985, stipendiat i bibel- fag \red MF 1990-1995, fra 1995 hmgskolelektor i kristendomskunn- skap ~ n e d religions- og livssynsorientering, allmennlzrerutdanningen, Hogskolen i Oslo.

The Gospel of Barnabas and the Muslim view of Jesus.

In Illany parts of the Muslim world the so-called Gospel of Barnabas has become a major poleinical tool, challenging the authenticity of the New Testament Gospels and the foundations of Christian theolo- gy. Recent research on this docunient reveals that it originated among Spanish ~~iuslinis in northern Spain late in the sixteenth century.

According to this gospel^, the man who died o n the cross was Judas,

not Jesus. This idea was well-known in the Muslim world long before

the appearance of the Gospel of Barnabas, in fact Egyptian Gnostics

expressed similar views already in the third century.