Jesus-imperialisme eller reell utviklingshjelp?
AV SIGURD ASKE
Verdens mest ber~mtetraktor skal visstnok finnes i Etiopia. En gave fra norsk utviklingshjelp til Misjonssambandets jordbruksskole med en inskripsjon: «rna ikke brukes til religi~se fomlal». Joda, traktoren fin- nes. Jeg forh~rtemeg om det da jeg nylig var i Addis Abeba. Om in- skripsjonen virkelig sto pa traktoren, har jeg derimot mine tvil. Men at stipuleringen var a finne i NORA D's regulativ for gayer til utviklings- hjelp via private organisasjoner, har jeg ingen tvil om. (Paragraf 5.)
1 sa mate er NORA D's bestemmelser bare et barn av sin tid, som taler sitt tydelige sprak om feilvurderinger, eller uvilenhet, pa to felt:
nemlig nar man mente a) at u-hjelp som sadan kan vrere noe n~ytralt,
det vrere segreligi~steller politisk, og b) at u-hjelp vesentlig er teknisk assistanse.
Dette var god latin i begynnelsen av 60-arene, men er grundig av- livet av u-hjelpsekspertene i yare dager.
Som eksempel kan vi nevne den kjente svenske eksperten fru Inga Thorsson som har representert Sverige i mange u-land-sammenheng, na sist ved konferansen om verdens befolkning i Bucuresti i au- gust 1974. 1 et foredrag pa engelsk som jegh~rte hun holdl i Sverige i mai 1974, kom hun med cn rekke apenhjertige uttalelser som nesten tok pus ten fra meg. Hun sa bl. a.:«There is an unbearable lack of know- ledge how to help». «We began thinking in economic tcrms, but now realize we have to think in terms of human qualities and human wcll- being». Jeg mener det er ganske modig av fru Thorsson a si at vi vet sa forferdelig lite om hva som skal til. Enda modigere var det kanskje av fru Thorsson a si: «The year 1974 and the next few years will be crucial, and we shall have to put our hopes in the universal change of attitude to this problem of development». Og kanskje enda mer mot skulle til a la vrere a si noe om hvordan den sinnsforandring skulle komme.
Vi er med andre ord ikke s~ skr~sikre i v~r definisjon av twa reell u-hjelp egentlig er, men vi vet i hverl fall en hel del om hva det ikke er.
Oct er for det f~rsteikke simpelthen teknisk assistanse. Skulle u-hjelp vrere blill reell ved assistanse p~ det tekniske omr~det, s~ sku lie det vrere vitnesbyrd nok om mye assistanse i Afrika, som er str~dd av rustne traktorer og ubrukelige lastebiler, men allikevel er det nellopp
p~ jordbruksonH~detog transportomddet at detst~rbommende fast.
Oct finnesogs~ enkclte morsomheter n5r man kommcr langt Ilok inn i jungelen og mr se f.eks.kraftige russiske sneploger som ruster bort i regnskogen enkelte sleder i Afrika. Oct er for det andre slell ikke penger som alltid betyr den store utvikling. Vi har nemlig oppdaget at mennesket er ikke bare, og kanskje ikke endog f~rst og fremst, et objekt, et slakkars menneske in~dsom m~hjelpes, men mennesket er subjekt, menneskel er redskap og brerer for utvik1ingen. F~rst n~r
mannen eller kvinnen i bushen oppfaller et program som noe han eller hun kan adoptere som sill, som sill ideal, sindr~m, noe de vii vrere med
p~, f~rst da blir det greie p~ utviklingen. Utvikling betyr nemlig mot- ivert deltakelse av dem som skal utvikles mot et m~1som de selv kan identifisere seg med.
La meg Ihe et nrerliggende eksempel for ~ vise, understreke hva delle betyr i aksjon. KirkensN~dhjelphadde som kjent en ganske stor
n~dhjelps-operasjoneller aksjon i Etiopia i 1974, fra mars og utover.
Oct som der skjedde, var at vi fant p~ stedel en parlner, alts~den 10- kale, den nasjonale kirke. Man skal ikke undervurdere en fiende heter det ikrigsspr~ket,men in~d- eller u-hjelp kan manogs~godt si at man skal ikke undervurdere en partner, en medarbeider.
Den kristne kirke er en ganske fantastisk organisasjon. For det f~r
ste er den den mest utbredte organisasjon i verden. Kanskje ikke den best organiserte, dessverre, men i hvert fall den mest motiverte og sik- kerlig den organisasjon som har den beste lokal-kunnskap. Dessuten har den kristne kirke ganske godt kjennskap tilmennesket som jost~ri sentrum for alt utviklingsarbeid. Delle gj~r at den 10kale kirke er en organisasjon som har et bakkemannskap som ingen regjering, ingen intemasjonal organisasjon, kan stille opp med under sine faner. Hva som skjedde i Etiopia, er at hundrevis og faktisk tusenvis av prester, evangelister, lrerere, elever, droppet det de hadde i hendene og gikk inn i oppgavene med matutdeling og trans porI av kom uten ~ tenkep~ at de ikke fikk betaling for det.
Her kom vi da sulted~den i forkj~pet og gjorde at det idag finnes hundreder og tusener av mennesker iS~r-Etiopiasom nh de ser Kir-
kens N¢dhjelps emblem p~ landroveren eller p~ lastebilene, kan si:
«Takk at dere kom s~ tidlig at vi reddet livet». Det som her foregikk
p~ n¢dhjelpsplanet, har enda naturligere applikasjon p~ u-hjelpssek- toren, nemlig at man har med kirkelige partnere ~gj¢re, og dette at en utviklingm~ha en konteksl hvor dynamikken kommer igang. Utvikling
foreg~r ikke i tom rom, den foreg~r i en kontekst, en sammenheng, hvor den kristne kirke danner en naturlig partner for u-hjelpsprosjekt som en organisasjon som Leks. Kirkens N¢dhjelp kan eller m~ ta
p~ seg. Dette har med dynamikken ~ gj¢re, det har med komunika- sjonsprosessen ~gj¢re, og del har med administrasjon~gj¢re.
Jeg sa ovenfor at den kristne kirke er en ganske fantastisk organisa- sjon. Det fikk vi et levende vitnesbyrd om forleden da vi varp~en inter- nasjonal konferanse i Nairobi, Kenya. - Jeg skal ikke si noe vondt om denne konsultasjonen, uten da dette al det er ganske ubegripelig at man kan vrere midt i hovedstaden i et land ogs~ikkef~ greiep~ noen- ting om landet, hva kirkelig statistikk eller nasjonal statistikk betreffer.
Men noen av oss grov da opp en del ling, og det er ganske utrolige ting man etter hvert oppdager. Kenya er et land som ble bes¢kt for f¢rste gang av katolske misjonrerer i1489. Disse misjonrerer ble landsatt visst- nok i Mombasa av et s~ Iysende portugisisk navn som Vasco da Gama. 400 ~r sencre kom protestantisk misjon tillandet ved tyskeren og lutheraneren Johann Ludwig Krapf, som alts~ kom til Mombasa i 1844. Og man beh¢ver ikke vrere mange dagene i Kenya f¢r man opp- dager det sterke gjennomslag som kristen misjon og kirke har i denne nasjon p~ vel 12 millioner innbyggere. Ikke mindre enn 8,4 millioner eller68%er kristne fordell p~224 kirker. Mange av disse kirkene har i dag ingenting og hadde vel heller ikke til ~ begynne med noe ~ gj¢re med vesterlandsk misjOll. De er helt nasjonale eller hva vi kaller dem, illdigillOIlS kirker. At de virkelig er kirker som h¢rer hjemme p~
kenyansk jord, skulle vrere bevist ved statistikken som sier at kirkene bruker ikke mindre enn 177 forskjellige musikalske instrumenler ved sine gudstjenester.
Av Kenyas 12millioner er ikke mindre enn2,4millioner i kirke hver s¢ndag (20%). 47% h¢rer regelmessig p~ radiogudstjeneste, enten over den nasjonale radio eller gjennom Leks. Radio Evangeliets R¢st.
Hvert ~r d¢pes det 560 000 mennesker, og man regner med at i ~ret
2000vii Kenya ha en befolkningp~ 34millioner mennesker hvorav28 millioner vii vrere kristne.
Dette glimtet av utviklingen i Kenya kan utvides til ~ bli et oversyn over utviklingen i Afrika. Afrika haridag en befolkning p~ 367 milli-
oner. Av dem tilh¢rer 153 millioner islam, 150 millioner kristen- dammen, 64 millioner primitive religioner
Analysen sier altsa at mens islam holder sa noenlunde tritt med Afrikas befolkningstilvekst pa 2,8 % arlig, sa gar kristendommen frem med 5% arlig. Kristendommen far altsa et vanlig tillegg pa 2,8%, pluss omvendelse fra andre religioner pa 2,2 %, tilsammen 5 %. Disse tall gjelder Afrika som hele. Og nar man da tar i betrakning at landene i nord er omtrent totalt islamittiske, betyr det at kristendommens frem- gang syd for Sahara Iigger pa fra 15-25% pr. iI.r. Dette er bl.a. tilfelle i Etiopia. Afrika er med andre ord i ferd med a bli et kristent kontinent.
Det far ikke hjelpe om enkelte av yare norske kirkehistoriske eksperter mener at dette ikke kan vrere riktig. Grunnen til denne kolossale frem- gang, mener jeg, eller en av de sterke grunnene, er at den afrikanske kirke ikke har skilt sa sterkt mellom forkynnelse og diakoni som vi har gjort her hjemme. Kirken i Afrika er et sted hvor man far hjelp enten man er syk, om man er besatt, om man er fattig, om man er sulten cller om man har andelige problemer. Og den slags effektivitet gj¢r inntrykk pa folk.
Jeg mener personlig at Jesus ogsa her er forbildet. Hans prioritet var ikke delt opp, forkynnelse f¢rst og sa diakoni, men hans prioritet ble bestemt av menneskene han m¢tte og n¢den disse menneskene bar med seg i sin egen tilvrerelse.
Nok en grunn til den kristne kirkes fremgang i Afrika, mener jeg, er effektiv bruk av moderne massemedia, fortrinnsvis da radio.
Jeg har ofte dr¢mt om hva som kunne skje i et land i Afrika hvis re- gjeringen virkelig kjente sin bes¢kelsestid og ville satse pa noe revolu- sjonerende pa undervisningsfronten. Man kunne ved hjelp av de tek- niske virkemidlene man na har, radio og TV, bringe skole-undervis- ningen inn i hjemmene der hvor folk bor i hytta og under trrerne osv.
Og man kunne unnga mange av de tabber som er gjort i undervisnings- verdenen her i Europa med all sentraliseringen.
Og faktisk er det dette som begynner a skje i hvert fall i Etiopia.
- Der vet jeg at den nye regjeringen Iigger i forhandlinger med Radio Evangeliets R¢st om a gj¢re bruk av et undervisningsopplegg som ba- serer seg pa for det f¢rste bruk av radio, og for det andre pa organise- ring av studenter, 60000 av dem, som skal ut for a lrere befolkningen for det f¢rste a lese, for det andre a bli kjent med elementrer-hygiene og for det tredje med jordbruksmetoder.
Men ogsa pa dette omradet har kirken tatt innersvingen pa de seku- lrere myndigheter, idet at allerede i flere ar na har Radio Evangeliets
R~stblitt brukt til undervisning to ganger i uka hvor 1500 grupper mer eller mindre er organisert. Den ene gangen f~rde undervisning i kris- tendom, den andre gangen Wr de undervisning i samfunnsfag.
Ikke desto mindre fikk jeg blankt avslag da jeg i 1969 s~kte tysk kirkelig utviklingshjelp om 14-15 millioner kroner til radiostasjonen med den begrunnelse at dette var virkelig utviklingshjelp. Nei, mente kirkelederne i Tyskland, kommunikasjon hadde ikke noe med utvik- lingshjelp~ gj~re!
Det er bade l~fteriktog ganske fantastisk at utviklingen g~r s~
fort' 1kke bare blant hedninger i Afrika, men ogs~blant kirkeledere i Europa!
