DET I N T E R N A S J O N A L E M I S J O N S R A D OG K I R K E N E S VERDENSRAD
To ganger har sp0rsmBlet om sammenslutning av International Missionary Council I M C og World Council of Churches
(W.C.C.) vzert behandlet i Norsk MisjonsrBd, 1. juni 1957 og 17. april 1959.
Av dem som representerte de 21 kirker og organisasjoner som tilhgrer Norsk MisjonsrBd, var det bare to-tre som kunne tenke seg B gB med. Men de ville ikke ta opp noe forslag i den retning.
Begge gangene ble saken siledes avgjort enstemmig i Norsk Misjonsrid.
NBr det gjelder begrunnelsen for dette standpunkt, skal jeg sitere av brevet vi sendte 1. juni 1957, og som vi henviste ti1 ved siste gangs behandling 17. april i Br:
(<Vi innrgmmer a t en sammenslutning ville kunne gj0re 10s- ningen av visse praktiske sp0rsmBl lettere. Men vi betrakter den Bndelige siden av saken for B vzre den aller viktigste og er av den mening a t den sammenslutningen det her gjelder, vil bety e t Bndelig tap.
I noen kirker i Afrika og Asia synes det B herske en viss uvilje mot misjonen, bide mot navnet misjon og misjonsselskap.
Vier redd for a t dette gir uttrykk for et grunnsyn og en tendens ti1 i overvurdere kirken som institusjon og derved bevirke en alvorlig svekking av misjonens sanne karakter og milsetting.
I lopet av de siste 50 Brene har vi i Norge mBttet fore en hard kamp mot modernismen, og vi beflitter oss p i a t ledelsen av misjonsarbeidet hjemme og ute blir overlatt ti1 personer med en evangelisk tro pH Jesus Kristus og hans ord i Bibelen.
Flertallet av misjonsvennene her i landet s i vel som en stor del av misjonens venner utover hele jorden ser en fare i den meget vide og teologisk sett svake basis for Kirkenes Verdens- r i d , og derfor er de i opposisjon ti1 W.C.C. Dette sp0rsmilet har vrert diskutert i det vide og det brede her i landet, og den omtalte sammenslutningen vil etter v i r mening bli ti1 skade for hele misjonssaken her hos oss.
Vi innr0mmer a t Det Internasjonale Misjonsrid heller ikke har noen sterk dogmatisk basis, men vi har betraktet forbin- delsen for vesentlig i vrere av praktisk natur.
Vi m i ogsi minne om a t Kirkenes Verdensrid har Den gresk- ortodokse og Den koptiske kirke som medlemmer.
Videre m i vi tilfnye at ti1 n i har vi ikke sett noe tydelig for- slag om vilkLene for sammenslutning. Men vi frykter den vil kunne representere en utilfredsstillende makt-konsentrasjon, som vil f i en sterkere innflytelse enn de enkelte lands misjons- r i d .
Vi holder den lokale enhet for i vaere viktigere enn den eku- meniske, derfor vil vi ikke risikere i splitte Norsk Misjonsrid p i dette sp0rsmilet.s
Blant de grunner som avgjsr saken for oss, er det tre som for meg personlig veier tyngst. For det fprrste: Basis og breddelt i W.C.C.
Grunnleggende bibelske sannheter ville sprenge rammen og m i holdes utenfor. Liberale teologer og gresk-katolske kirke- fyrster s t i r her sammen med lutherske og reformerte kirke- ledere.
Det store amerikanske liberale bladet <<The Christian Cen- turya hadde i julinummeret 1957 en redaksjonell artikkel om dette emnet. Bladet som er meget interessert i W.C.C., hevder a t Billy Graham er en fare for denne organisasjonen. For Billy Graham hevder fcalgende bibelske sannheter: 1) Jomfruf0dse- len. 2) Bibelens ufeilbarhet. 3) Jesu legemlige oppstandelse og oppstandelsen av de frelste ved tidenes ende. 4) Jesu sted- fortredende forsoning. 5) Kristi annet komme for i grunnlegge sitt rike.
66
Bladet sier a t hvis denne bevegelse med denne tro uslL igjennom, vil den lage honsemat av hele den ekumeniske rarsles.
For det andre: Hvis Det Internasjonale Misjonsrid g L opp
i W.C.C., vil det bety en maktkonsentrasjon som kan ove en far-
lig innflytelse p i de lokale kirker og misjonsrid. Gjennom misjo- nen vil W.C.C. f i e t sterkt grep inn i det arbeidende kristenfolk.
Vi er fullt klar over a t bBde basis og bredden i I.M.C. ogsB er temmelig tvilsom. Men for det forste er sarnarbeidet her av praktisk art, og dernest har vi i alle disse Br ikke merket noen trang hos ledelsen i I.M.C. ti1 B pivirke oss, for nB da sammen- slutningssporsmilet kom opp. N i har enkelte av dem vaert p i - trengende. Det gir oss en anelse om hva vi har i vente i tilfelle sammenslutning.
Misjonen
-
i hvert fall her hos oss-
er en vekkelsesbeve- gelse der ordet om synd og nide, omvendelse og gjenfodelse er en del av selve kristenlivet. Vi onsker ikke a t denne livsstrom skal flyte sammen med den brede oppdragelseskristendom. Og vi frykter a t pivirkningen f r a W.C.C. skal g i i denne lei.Lederne forsikrer oss om at de ikke vil bygge noen over- kirke. Men samtidig kommer det uttalelser som m i tydes i mot- satt retning. Vi skal ikke tvile p i den subjektive sannhet i det som sies, men samtidig skal vi vaere klar over den eksplosive kraft i den ekumeniske bevegelse. Vi er inne i de store sam- menslutningers tid. Vinden blhser den veien og kan snart oke ti1 storm.
Argumentene for B f i misjonen med har lydd slik: ~Misjon og kirke horer sammen, bibelsk og kristelig sett er de ett. Der- for m i misjonen g i inn i W.C.C., I neste oyeblikk sies det s i a t W.C.C. hverken er eller vil vaere noen kirke.
For det tredje: Ifolge Guds ord og kristelig erfaring er sam- funnet mellom kristne slik det virkeliggjores i det lokale sam- arbeid av ganske annerledes avgjorende betydning enn alle in- ternasjonale sammenslutninger sammenlagt. Der menneskene motes ti1 hverdags, er det livet bygges eller odes, trives eller
av e t godt broderlig samfunn, hvor kristen mwter kristen i tillit, kjrerlighet og samarbeid. Der gror livet bide individuelt og sam- funnsmessig.
At dette samfunn ogsi utvides ti1 dem vi ikke ser, ligger i kristenlivets vesen. Frelsens rike arv tilhwrer alle, og Gud har gitt oss ordre ti1 B brere evangeliet u t ti1 alle folk. Her forsvin- ner avstand i raser og klasser. Her opplever vi enheten Jesus ber om i Joh. 17. Den samme kjrerlighet ti1 Jesus og hverandre blir den nye fagre plante overalt hvor Guds rike slBr rot. Jesus visste a t her skulle syndes meget og a t kjrerligheten skulle fB harde kBr. Derfor ble bwnnen s i intens.
Men her opplever vi noe uhyggelig i dag. Slik som det inter- nasjonale enhetsarbeidet praktiseres, hender det meget ofte a t det lokale kristelige samfunn sprenges.
Bror kjemper mot bror, og kristenflokkene deles i to. Ja, stundom kan det hvres s i r klage over splittelse innen familien.
NBr det gjelder innmelding av I.M.C. i W.C.C., ble det oss ferst fortalt a t Asiatiske Misjonsrid ensket det. Siden fikk vi vite a t Afrikanske MisjonsrBd var avgjort imot. Mitt inntrykk er a t de store ledere er for opptatt med de store mwter og har for liten kontakt med de arbeidende og kjempende s m i samfunn av kristne.
For meg er det blitt klart a t n i r arbeidet for internasjonal enhet splitter det lokale samfunn av kristne, skader det Guds rike i selve roten.
Jeg vil t a med et ord av Ludvig Hope. P i minnefesten etter sokneprest Johan M. Wisleff s a han felgende: <(Wisleff og jeg har ofte vrert uenige om stillaset, men aldri om grunnvollen.
Vi var enige om a t kirken er Guds folk, men stillaset vi skulle sti p i under byggingen, diskuterte vi ofte. Stillaset skal falle, s B det har underordnet betydning., S i langt Hope.
Jeg har e t inntrykk av a t ofte glemmes den bibelske kirke.
Store verdensomfattende stillas utbygges og pusses, s i mange tror a t stillaset er selve Jesu Kristi kirke.
Kristi kirke er ingen organisasjon, men en bygning av lev- ende stener. Disse levende stener er det Jesus har omsorg for 68
og ber for. Her gir han alvorsord og formaninger. xDa skal himlenes rike vaere likt t i jomfruer, fem var kloke og fern d%r- lige
-
- -.z &Men n i r Menneskesennen kommer, skal han da finne troen p i j o r d e n ? ~I disse vekkende ord ligger alvorsfulle formaninger ti1 i spwrre hvordan den indelige stillingen er blant oss. Uten % felle noen dom over dem som har et annet syn pi% disse ting, vil jeg rope et varsko.
Gud gi a t ikke arbeidet p i de store stillaser skal oppta oss mens oljen svinner og troen visner i sjelene!
