Visning av Johannes Einrem- en klassiker i norsk misjonslitteratur

(1)

J O H A N N E S E I N R E M - E N KLASSIKER I N O R S K MIS J O N S L I T T E R A T U R

AV KARL MARTHINUSSEN

I

et foredrag over emnet: H v a er klassisk? nevner nobelpris- takeren Eliot csinnets, sprikets og stilens modenhet og fullendthetn som avgjarende momenter ved det klassiske. ~ D e t klassiskeu uttryk- ker det maksimum a v disse faktorer som er mulig for det folk som taler spriket. Det betyr at et indsverk innenfor det ene eller annet omride eier den manstergyldighet som gir det varig, levende verdi.

Misjonxren og forfatteren Johannes Einrem har laftet det litte- rzre stoff som misjonen gir have til, opp p i den ladige kunsts niv&

Det beste a v det han har skrevet, eier det sinnets, sprikets og stilens mesterskap som gir det klassisk reising,

Jeg husker e n n i levende den overraskelsens glede det ga meg, da jeg som student like over nyttir 1913 leste Einrems fwrste hok:

skissesamlingen: <<Gjennem grwnne briller.. Den kom ut hasten 1912.

Her var noe nytt. Det var nok skrevet solide og verdifulle ting om rnisjon far. Men her matte vi et modent kunstnersinn med fullt herre- damme over de litterme virkemidler. At dette skulle bli innledningen ti1 et omfangsrikt forfatterskap

i

stigende evne og kraft, visste vi e n n i ikke dengang. Men at den lille boken betydde en ny innsats a v skapende art var klart for enhver som fikk den i hende og hadde noen forutsetning for

i

vurdere ogsi det kunstneriske og litterxre ved den.

Johannes Einrem var ogsi av i r en moden mann da han debuterte som forfatter. H a n er fadt 3. februar 1868 p i girden Einrem i Vefsen, og er a v gammel bondextt. H a n fylte siledes 80 i r i februar i fjor. Ved sin fremtreden som forfatter var han 46 i r . D e viktigste data i hans liv far den tid er falgende: Kallet ti1

8

bli misjo-

-

Norrk Tidrskift for Milion. I.

(2)

nar fikk han

18

i r gammel gjennom den kjente Madagaskar-misjo- nzren Nilsen-Lund som dengang var hjemme p i ferie og besakte bl. a. ogsS Vefsen. Ellers hadde han misjonstradisjon B bygge p i . Hjemmet hans var et misjonssentrum i bygden. uNorsk Misjons- tidenden var kjxr lesning

-

ogsi for Johannes. H a n gjennomlevet i de fcirste ungdomsir sterke indelige brytninger. Gjennom Nilsen- Lund kom han fram ti1 indre klarhet og full visshet om misjonskallet.

Han sakte om B bli opptatt som elev ved Misjonsskolen i Stavanger;

foruten folkeskolen hadde han da ogsB et par Brs amtskole bak seg.

Og han ble opptatt.

I 1893

reiste han s i med misjonsskipet Paulus ut ti1 Madagaskar - det var for nvrig siste turen den tradisjonsrike seilskuten gjorde med misjonerer ombord. Det ligger utenfor mitt emne i skildre hans liv som misjonzr. Mesteparten av tiden der Ute virket han i Midongy i Madagaskars innland. H a n bygde selv kirke, skole og stasjonshus der og ble etter hvert en mester i 8 bygge. Det var et anstrengende reiseliv inn i helt nye distrikter. Sin st~lrste opp- gave der Ute fikk han da spedalskbyen Antsirabe skulle flyttes. H a n holdt p i med dette arbeidet i

2-3

Sr (fra

1917-1919),

og det be- tegnes av alle - ikke minst av de franske myndighetene - som en bedrift av rang. Den byen han slik bygde opp heter Mangarano.

Arbeidet med den har han selv skildret i boken med samme navn.

Etter firti Brs virketid der Ute kom han s i hjem for godt i

1933.

Men da var han forlengst kjent ikke bare som misjonxra, men ogsi som forfatteren Einrem innen alle kirkelig og kristelig interesserte kretser her hjemme.

Einrem hadde skrevet svxrt lite far han i

1912

debuterte med

skissesamlingen: nGjennem grwne briller~. Noen szrlig flittig bi-

dragsyter ti1 ~ N o r s k Misjonstidenden, var han heller ikke i sin fmste

misjonartid. Han sendte dit en del brev og beretninger i likhet med

de fleste andre

-

og han hadde ingen planer om i gi ut baker. Men

gjennom alle i r gjorde han notater; det ble ti1 sist ti1 en he1 haug

med lapper og skrivebprker. For han hadde en merkelig evne ti1 B se

og iaktta, og han elsket mennesker og forsto dem med en helt intuitiv

psykologisk sans. Det primitive sinn fengslet og fasinerte ham p i

sarlig mite; han interesserte seg alltid levende for barn og er en

ypperlig barneskildrer. Men det var farst da han kom ut ti1 misjons-

feltet igjen etter sin annen ferie, sat* - som han selv har uttrykt

(3)

det

-

askriveklaen meldte segn. N i begynte alle de oppsamlede notatene

H

kalle p i ham og kreve kunstnerisk liv. Og n i blir Einrem en av v&e mest produktive forfattere. Era 1920 av og utover i 30- irene kommer hvert i r baker fra hans hind. Den samlede utgaven av hans arbeider som kom ut 1936-37 p i Lundes forlag i Bergen omfatter 8 ganske store bind - henved 30 forskjellige arbeider. Ti1

, hans 80-hsjubileum

i

fjor sendte Misjonsselskapets forlag ut en prakt- utgave av hans beste romaner og noveller.

De farste bskene var ikke sammenhengende skildringer; de besto av korte, knappe skisser; felles for dem er at de henter sitt stoff fra Madagaskar; de forteller om folk og forhold der Ute, om misjonx- renes liv og arbeid i gleder og sorger. Med 6n gang gjorde de klart at her var en sjelden levende og frisk forteller. De var alle skrevet c o n amore* og med utpreget artistisk sans. Men det var farst med romanen n R a v d l a ~ - fra 1918

-

at han fikk sitt store gjennom- brudd som forfatter. H e r mates hans sans for natur- og miljoskild- ring med en h ~ y t utviklet psykologisk innsikt og analyse.

I

den be- viste han at han ogsi mestret romanens og sjeleanalysens kunst. Den, skildrer en gasser-jentes utvikling fra barn ti1 voksen, fra hedning ti1 kristen. Fast og overbevisende er hun satt inn i natur- og sosialt miljw. Hun er ikke bare tegnet som en type p i den gassiske kvinnes livskir og skjebne i sin alminnelighet, men hun har sin personlige profil: hun er en levende, individuell skikkelse, i stand ti1

i

bxre en roman og samle alt annet om seg, gi det mening og innhold ut fra sin personlighet. Vi mater her en - jeg tar trygt si

-

usedvanlig evne hos forfatteren ti1

i

leve seg inn i fremmede og primitive menneskers livsfalelse og tankeverden. Han ser ikke p i dem avom Oben a b ~ , med en overlegen europeers forakt for dem som kulturelt og religi~st stir under ham. Han har den ekte kjzrlighets respekt for dem: han griper dem bide i styrke og svakhet; han eier det for- sonende humor, som er en vesentlig betingelse for

i

kunne yte veder- heftig og ladig menneskeskildring. Han vet at det i disse menneskers sjeler finnes gull, uforlaste muligheter ti1 hayhiret menneskeverdig liv. Men han vet ogsi at den eneste virkelige frigjarer for disse krefter er Kristusinden. Den nad og bundethet hvori hedenskapet har satt menneskene, er skildret med intens uhygge, men like fullt slik at enhver faler at forfatteren vet hva han skriver om, nettopp fordi

(4)

han eier det indre kjennskap ti1 tingene. Det er mulig at Einrem har en tendens ti1 iblant

i

idealisere sine innfadte kristne venner, men det bestemmende inntrykk en f i r gjennom hans bok er det realistiske.

Med ham s i en ny form for realistisk skildring av misjonsmiljaet dagens lys.

Sikkert har det vxrt av starste betydning for Einrems gjennom- brudd som forfatter at han hadde hatt den lange modningstiden.

Opplevelser og inntrykk hadde gjennomgitt en lutringsprosess i dik- tersinnet; menneskene han hadde matt var blitt klare i konturene.

Det hele var blitt gjennomlyst av en inntrengende, klok, men sam- tidig am og falsom refleksjon. Han viser seg

i

ha den for en dikter riktige og nadvendige detaljfalelsen - den som umiddelbart griper nettopp den detaljen som i et lynglimt belyser helheten. Uet er mange detaljer i Einrems skildringer, men det er meget f i uvesentlige detaljer.

<cRav6lan ble den farste i en lang rekke av betydelige romaner.

Det vil ikke ha noen hensikt for denne artikkelen

i

regne dem opp.

De betydeligste av dem foruten den som alt er nevnt er <<Vasiau og .Under dadsskygge,,. Den siste er utvilsomt hans beste arbeid, litte- rxrt sett. Jeg har sjelden lest en bok der har grepet meg med en slik intens spenning og uhygge som den. Jeg vil ha lov

i

kalle den mester- lig skrevet. Det paulinske ord om ondskapens indemakter i himmel- rommet bar i den boken f i t t sin illustrasjon p i en slik m i t e at en skjanner det er realiteter det gjelder. Erfaringene fra misjonsmarkene i det hele gir ti1 overflod prov p i at det som fortelles i Det nye testamente om demonbesettelse og lignende, ikke harer hjemme i fan- tasiens og overtroens verden, men eier en uhyggelig og nxrgiende realisme.

A

leve i hedenskapet, i et milja hvor Kristi indsmakt aldri har virket dempende og mildnende p i det demoniske i v i r tilvxrelse, er

i

leve <<under dadsskygge.. Jeg tror ikke det skal vxre mulig for mange

i

lese den boken uten

i

kjenne den overbevisende makt skild- ringen eier. Sxrdeles spennende og friskt fortalt er ogsi .Mangaranon, boken om flytningen av spedalskbyen. Men den er jo ikke roman i egentlig forstand. Bare en av Einrems romaner har hentet sitt motiv fra Norge: xGryteng-Gurix. Det er hendinger fra hjembygdsmiljraet som ligger ti1 grunn for den. Friskt og levende skrevet er den; men den n i r neppe opp mot de bakene som henter sitt stoff fra Mada- gaskar.

(5)

Einrems skildringer er diktning: de er ikke fotografier, men ma- lerier. De bygger p i faktiske forhold; det er virklige hendinger og personer som danner grunnlaget, men det er sett med en dikters wye, nxrmere bestemt med en kristen dikters og misjonzrs wye. Det er noe programatisk for hele hans forfatterskap i den titel han ga sin fwrste bok, ski~sesamlin~en: Gjennem grwnne briller. Europeerne g i r gjerne med grwnne briller der ute for lysets skyld. Men det grwnne er ogsi hipets farge. Og det er under hipets synspunkt Einrem ser p i de mennesker og det miljw ban har mwtt og arbeidet i. Han er virkelighetsskildrer, men virkelighet blir dog alltid oppfattet gjen- nnm et temperament, den blir gjenstand for tolkning. Det er ogsi en nwdvendighet om det skal bli kunst av det. I forordet ti1 fwrste utgaven av aRav6las skriver Einrem selv: <<Den er ikke bare dikt; ja, igrunnen slett ikke dikt. Boken har sine levende originaler p i Mada- gaskar, her sammenstillet ti1 et hele og idealisert etter min tro p i Guds rikes sak og ut av det jeg i over 20 i r har sett som misjonzr.~

H a n bruker uttrykket: aidealisertn; men det ligger noe annet i det enn vi ofte forstir ved det. Det er ikke opp-pynting han driver med, hverken av misjonxrene eller av de gassiske kristne. Her er lys og mwrke, her er kamp mellom godt og ondt. Hedenskapet har seige rcltter ogsi hos dem

-

og marken skyter i lyng igjen ofte. Men troens og hipets lys fra et rommelig og forstielig kristenhjerte ligger alltid over det. Og - som jeg nevnte

-

et fint, wmt humor. Det siste virker ofte hos Einrem helt fortryllende.

Et annet karakteristisk trekk ved v i r forfatter er sinnets ronl- melighet og toleranse. Han har aldri vxrt stivbent, n i r det gjaldt former eller meninger, og det er mange finter i bwkene hans ti1 dem som setter teoriene over livet. N i r han mwter det ekte og enkle, gir hall uttrykk for en barnlig og smittende glede. En strengere dog- matisk innstilling vil sikkert iblant finne ting i bwkene ham som den kunne sette spwrsmilstegn ved. Og han er ingen snever moralist.

Dertil er han med hele sin livsholdning for sterkt forankret

i

nidens verden. Det er den tilgivende kjzrlighets makt slik den mcrter oss i Kristus selv og i hans disiplers liv som er den store gjenskapermakt i tilvxret. H a n tror p i evangeliets uuttwmmelige muligheter. Den tro har gjort hans egen indelige legering rommelig, vhr for selv den minste tilknytning ti1 det budskap han ville bringe bide som misjo-

(6)

nxr og forfatter, harnlig glad for den ringeste ytring av nytt, groende liv. Derfor er det han har skrevet fritt for de moralske pekefingrene.

Det religiwst og moralsk inspirerende i hans diktning ligger i selve den virkelighet han skildrer og i det troens og kjxrlighetens overlys

han ser den i.

Avstanden er stor mellom det miljw og de mennesker Einrem skildrer og v& nordiske kultur- og indskrets. Og likevel kommer de oss gjennom Einrems diktning s i nxr; de blir oss fortrolige. Og det hwrer ogs% med ti1 det klassiske at tvers gjennom tids- og miljwavstand kjenner vi noe beslektet hanke mot oss, at jo dypere vi kommer ned i mennesket, jo bedre forstir vi at v i r egentlige nwd er den samme, at synden og ondskapen er seg selv uhyggelig lik under alle himmel- strwk, men at ogsi menneskets adelskap og evige sjanser glimter som gull i gruset.

Ti1 sist bare et par ord om Einrems sprik og stil. H a n har nemlig sin egen, hwyst personlige stil og et usedvanlig lettflytende og rikt sprik. Det er det uanstrengte og muntlige ved stilen en sterkest fester seg ved. Setningsbygningen er s i gjennom naturlig, ordvalget klart og rammende, hildene malende og originale. P i sitt beste er Einrems sprik helt mwnstergyldig norsk riksmil. Det synes meg en selvfwlge at enkelte avsnitt m i bli tatt med i vire lesebwker i kommende utgaver.

Han er sannelig ingen sprikforderver den mannen som kan skrive dike ting som innledningen ti1 eVasiax og .Under dwdsskygge~, for bare

i

nevne eksempler blant mange, mange andre.

Johannes Einrem har sin selvstendige plass i norsk litteratur. Det ville vxre bra om det ogsi ble erkjent av videre kretser enn de som i snevrere forstand kan kalles misjonsinteresserte. Jeg tror at bekjent- skapet med en del av hans hwker for nye lesere vil vzre bide he- hagelig og berikende.