Kvalifiseringsprogrammet KVP Finnmark
NAV Finnmark
W.Andersensgt. 6-2, Vadsø
Fylkesmannen i Finnmark Tlf: 78389100 Statens Hus, Vadsø Tlf: 78950300
9800 Vadsø
Sluttrapport
Implementering av Kvalifiseringsprogrammet KVP Finnmark
DIN VEG
Ingen kan vandra den vegen du skal gå
ut i det ukjente Ut i det blå.
Dette er din veg, berre du skal gå han.
Og det er uråd å snu.
Olav H. Hauge
PROSJEKT KVP FINNMARK.
Kapittel
0 Sammendrag
Implementering av Kvalifiseringsprogrammet
1. november 2007 innførte regjeringen kvalifiseringsprogram med tilhørende stønad for personer med vesentlig nedsatt arbeids- og inntektsevne, og med ingen eller svært begrensede ytelser i folketrygden og etter arbeidsmarkedsloven.
Programmet var hjemlet i kapittel 5A i sosialtjenesteloven og skal forvaltes av de lokale NAV - kontorene. Fra 1. januar 2010 ble programmet hjemlet i ny lov om sosiale tjenester i NAV.
Innholdet i programmet kan bestå av tiltak fra kommunen, fylkeskommunen, Arbeids- og velferdsetaten, andre statlige myndigheter, privat næringsliv, frivillige organisasjoner mv.
Innholdsfortegnelse
Side 2 Innledning Side 3 Mål og rammer Side 5 Gjennomføring Side 12 Kvalitetsbeskrivelse
Side 14 Overføring til linjeorganisasjonen Side 18 Oppnådde resultater
Side 19 Økonomi
Side 20 Dokumentoversikt
Kapittel
1 Innledning
Generell beskrivelse av oppgaven og prosjektet:
Kvalifiseringsprogrammet er regjeringens viktigste virkemiddel i kampen mot fattigdom, og en satsing i realiseringen av NAV reformen om felles mål for å få flere i arbeid og aktivitet.
Implementeringen av KVP i NAV kontorene er et viktig skritt for å hjelpe flere til å komme i arbeid/ aktivitet og redusere antall mottakere av sosialstønad. Det medfører en forsterket innsats og et kvalitativt forbedret tilbud til personer i målgruppen for programmet.
Programmet skal være individuelt tilpasset, og gi tilgang til det samlede
virkemiddelapparatet i arbeids- og velferdsforvaltningen. Videre vil deltakerne i kvalifiseringsprogrammet få rett til kvalifiseringsstønad, en standardisert og forutsigbar inntektssikring.
Formål:
Prosjektet er etablert på bakgrunn av en nasjonal styrking av satsingen på kvalifiseringsprogrammet, og har som oppgave å samle ressursene fra NAV Fylke og Fylkesmannen, samt resurspersoner fra lokalkontorene i fylket innleid som kompetanseveiledere.
Slik sikrer en at innsatsen ut mot NAV kontorene forsterkes og forbedres.
• Skape et felles, strategisk og handlingsrettet verktøy for Fylkesmannens og NAV fylkes arbeid med KVP for å understøtte NAV leders arbeid med iverksetting og gjennomføring av KVP
• Sikre synliggjøring av oppgaver og bidra til god samordning og arbeidsfordeling mellom Fylkesmannen og NAV - fylke
Kapittel
2 Mål og rammer
Hovedmål:
Prosjektgruppen skal følge opp gjennomføringen av kvalifiseringsprogrammet ved NAV kontorene. Oppfølgingen skal være bred, utviklende og tilpasset kontorene behov, samt tilstrekkelig nok til å påse at målene for kvalifiseringsprogrammet nås, både kvalitativt og kvantitativt.
Delmål:
• Styrke NAV kontorenes kompetanse, forståelse og interesse for Kvalifiseringsprogrammet.
• Endre fokus i NAV, fra tiltaks og arbeidsorientert, til brukerrettet og individuell behovsdekning. Med fokus og tenkning rundt helhetlig satsing på brukerne, arbeid, aktivitet og en verdig tilværelse. Brukernes behov skal møtes på en adekvat og planmessig måte
• Bidra til at NAV kontorene får positive erfaringer ved å ta i bruk Kvalifiseringsprogrammet som metode.
• Bidra til en forsterket og mer samlet innsats for å nå de nasjonale målsettinger.
• Medvirke til at NAV kontorene får et forum for fagutveksling.
Samlet ressursinnsats i prosjektet:
Tittel Navn Arbeids sted Stilling tidsrom
Fagansvarlig Tyra Mannsverk Fylkesmannen i
Finnmark
01.11.07- 01.09.08
Prosjektleder Ann Karin Dahl Næss NAV Finnmark 100 % 11.08.08- 25.11.08 Prosjektleder Desiree Fermann-
Aronsen
NAV Finnmark 100% 26.11.08- 31.12.10 Prosjektmedarbeider Elisabeth Munkebye
Lamøy
Fylkesmannen i Finnmark
70 % 01.09.08 – 31.12.10
Prosjektmedarbeider Linda Martinsen Fylkesmannen i Finnmark
70 % 13.09.08- 31.08.09 Resursgruppe Linda Kråkenes Fylkesmannen i
Finnmark
Ved behov
Resursgruppe Kirsti Strand NAV Finnmark Ved
behov
Kompetanseveileder Linda Martinsen Loppa Kommune 20 % 01.11.07- 31.12.10 Kompetanseveileder Else Karin Strømme Hammerfest
kommune
20 % 01.11.07- 31.12.09 Kompetanseveileder Torgeir Olsen Kautokeino
kommune
20 % 01.11.07- 30.06.09 Kompetanseveileder Elisabeth M. Lamøy Vadsø kommune 20 % 01.11.07-
31.12.10 Kompetanseveileder Astrid H. Staurvik NAV Porsanger 20 % 01.04.10- 31.12.10 Kompetanseveileder Ruth Pedersen Nilssen NAV
Sør-Varanger
20 % 01.03.10- 30.06.10
KVP Finnmark har siden oppstart høsten 2007 hatt ulik bemanning og struktur på prosjektet. Vi har til enhver tid forsøkt å holde fast på kompetanseveiledere rekruttert fra praksisfeltet, og delt disse inn i to team fordelt geografisk i fylket.
Veilederne har i hele perioden arbeidet tett sammen mot målet om et felles faglig og metodisk godt KVP arbeid.
Ved prosjektslutt består KVP Finnmarks av:
Prosjektleder fra NAV Finnmark:
100 % Desiree Fermann-Aronsen
Prosjektmedarbeider/ kompetanseveileder Fylkesmannen i Finnmark:
90 % Elisabeth Munkebye Lamøy
2 Kompetanseveiledere rekruttert fra lokalkontor/kommune i fylket:
20 % hver. Linda Martinsen og Astrid H. Staurvik
Kapittel
3 Gjennomføring
Kvantitet
Måltall:
Retten til kvalifiseringsprogram er gitt i lovs form, og gjelder uavhengig av et politisk bestemt måltall. Måltallet er ikke ment å angi en øvre grense for antall deltakere på programmet. Kommunene kan ikke avslå nye søknader om
kvalifiseringsprogram begrunnet med at måltallet er oppnådd. Det skal foretas en individuell vurdering for den enkelte søker til programmet. Her vil de
skjønnsmessige kriteriene i lov om sosiale tjenester i NAV § 29 kunne få en betydning når kommunen skal foreta en vurdering av om kvalifiseringsprogram eller eventuelle andre tjenester og tiltak er mest hensiktsmessig for søkeren.
Ved årets slutt var det ønskelig at NAV kontorene hadde innfridd sine kvantitative mål.
Dette betydde at i utgangen av:
• 2008 skulle Finnmark ha 81 deltakere i program, resultatet ble 67.
Tallene ble justert i takt med etableringen av NAV kontorene. Slik at i utgangen av:
• 2009 skulle det være 158 deltakere. Resultatet ble 138.
• I 2010 er gjennomsnitts måltallet 138 deltakere i finnmark, resultatet i oktober ble gjennomsnittlig 136 . (november/desember tallene er ikke tilgjengelig i skrivende stund).
Kvalitet:
vi har tatt utgangspunkt i prosjektplanenes hovedpunkter:
Prosjektplanenes hovedaktiviteter
Kompetanseveiledere og fagansvarlig fikk en innføring i KVP arbeidets mål og innhold i løpet innføringsperioden. Veilederne deltok også på prosessveilederkurs arrangert av AV-dir. Prosjektet med veiledere har også deltatt på alle samlinger arrangert for KVP nettverkene både regionalt og nasjonalt.
Med dette som bakgrunn startet arbeidet med implementeringen første halvdel av 2008.
Høsten 2008 ble implementering av KVP organisert som prosjekt, et samarbeid mellom NAV Finnmark og Fylkesmannen i Finnmark.
De kompetanseveiledere som kom inn i prosjektet på et senere tidspunkt fikk en innføring i deres oppgaver rettet mot kontorene.
* Grunnopplæring/informasjon om KVP til alle NAV kontorer:
Opplæring, modul 2 og KVP. Prosessen, oppfølgingsmodellen (sosialfaglig tenkning) Fakta innformasjon om KVP, kartlegging (arbeidsevne metodikk) planarbeid, oppfølgingsarbeid, lovgrunnlag og lignende. Ønsker også at denne innføringen skal inneholde elementer av prosessledelse (AI) og annen metodikk til langtidsoppfølging av brukere i NAV. Hjelp til å igangsette brukere i KVP. Lokale utfordringer
Alle NAV kontor i Finnmark har i forbindelse med sin etablering, gjennomgått grunnopplæring og innføring om KVP utført av kompetanseveilederne ved gjennomgang av modul 2. Ved denne opplæringen ble det lagt stor vekt på bred deltakelse fra kontorene (stat, kommune, leder)
* Bistå NAV-kontorene praktisk og tett på med implementeringen av KVP.
Oppfølging runde 2. Korrigerende og oppløftende dag. Prosessen videre (AI), ståsted, mål og steg. Praktisk bistand og veiledning i konkret arbeid med KVP.
Kartlegging, vedtak, innhold i plan, råd og veiledning ved konkrete utfordringer rundt brukere og i KVP arbeid på kontorene.
Prosjektet har benyttet mye tid ute på de fleste kontorene for å bistå i dette
arbeidet. Kontorene har så langt ennå betydelige skiller mellom stat og kommune, hvem som har ansvar for hva. Samt at prioriteringer og best mulig
resursutnyttelse har hatt store utfordringer.
* Individuell oppfølging til alle kontorer.
Runde 3. som fagdag innen sosialfaget og sosialfaglig metode. Skjønn, brukerperspektiv, tilrettelegging, individuell plan (IP) Langsiktig oppfølging av brukere og ”tunge” brukere. Permanente og varige ytelser, samt KVP og AAP.
Så langt uti prosessen opplevde man at kontorene hadde behov for faglige diskusjonspartnere og hjelp til rutinebeskrivelser og planmessig arbeid rundt brukerne. KVP Finnmark har utarbeidet gode veiledere/maler/sjekklister til dette arbeidet og disse har vært nyttige å ta utgangspunkt i, i en travel NAV hverdag.
( se vedlegg: veileder i arbeid med KVP, Verktøykassa og verktøy til utreise)
* Støtte til og samarbeid med NAV lederne og kontaktpersoner. Drøfting rundt mål og virkemidler.
Ønsker om å ha ledelsen med i opplærings sammenheng. Samt bistå etter kontorenes behov. Besøk, telefon, informasjon o.a.
For å lykkes med KVP/ oppfølgingsarbeid i NAV er det nødvendig med
lederforankring. Dette for å bygge opp en felles forståelse, satsing og gjensidig informasjonsdeling internt i kontoret, og rundt det arbeid som kreves opp mot brukere med behov for tett oppfølging og koordinerende tjenester. Av den grunn har prosjektet deltatt på rådmannsmøter, møter med NAV ledere,
partnerskapsmøter osv
* Intensiv påtrykk på lederne/ kontaktpersoner, i god tid før D-dag.
Ønske om å foreta opplæring så tidlig som mulig, samt gode dialoger og informasjon.
Prosjektet ved veilederne har tidlig vært ute med informasjon om det arbeidet som skal gjøres, og den muligheten kontorene har for veiledning og drøfting.
Ikke alle ledere og kontaktpersoner var i utgangspunket like interessert i
prosjektets ”innblanding”, men vi opplevde etter hvert at kontaktpersonene trengte bistand, råd og veiledning for å sikre sitt arbeids posisjon internt i kontoret. Samt at lederne også så nytten av informasjon og kunnskap rundt satsingen.
* KVP – fagdager/konferanser for ansatte ved NAV kontoret.
2008- kapittel 5 kurs for alle NAV ansatte, innføring i lov om sosiale tjenester med forskrifter og rundskriv.
Opplæring modul 2 og KVP til 11 lokalkontor etablert i 2007/2008
2009-Vår - samling av kontaktpersoner på KVP fra de 11 lokal NAV ene (etablert i 2007-2008) for større miljø og erfaringsflyt. Diskutere planen og behovet videre.
Behov for nettverk på tvers av kommunene, etter modellen fra sosialfaglig fora:
Kunnskap og Bru bygging (KuBru)
2009- høst - rehabiliteringskonferanse- Konferanse over 3 dager der
rehabilitering ble sett på i vid forstand. KVP som fag og metode tematisert en av dagene.
Opplæring modul 2 og KVP til 8 lokal kontor etablert i 2009
2010- vår – KVP dag regionvis, med fokus på kontorenes erfaringer og utfordringer i arbeidet med KVP.
2010 – høst- sosialfaglige dager for NAV ansatte. Bred deltakelse fra alle kontor i fylket for kulturbygging og faglig påfyll. Tema: lov om sosiale tjenester i NAV og KVP, juridiske rettigheter og muligheter.
* Utvikle faglige fora / nettverk
Diskutere kontorene og teamenes behov for samarbeid, kompetanseheving, veiledning fortløpende.
På bakgrunn av etablering av NAV kontor opplevde vi at kontorene/kommunene ikke hadde tid og anledning til å delta i faglige fora eller nettverk slik ønskene var.
Prosjektet la da opp til å arrangere større samlinger og konferanser, som forløper til disse nettverkene. Kontorene ønsker faglige arena for refleksjon og diskusjon, men slik prosjektet opplever situasjonen til NAV nå, er det nødvendig med drift av møteplasser fra NAV Finnmark/ Fylkesmannens side. Styringsgruppa må ha fokus på dette i 2011 slik at det skapes arenaer for utvikling av faglig fora/nettverk.
Dette legaliserer oppmøte i en travel hverdag og gir samtidig kontorene muligheter for faglig og sosialt påfyll innenfor oppfølging som fag med felles plattform og tenkesett.
* Informasjonstiltak.
Bidra til god informasjon og samarbeid rundt KVP som ”Limet i NAV”.
Kontinuerlig tilgjengelighet for kontorene.
Veilederne har i hele perioden vært svært fleksibel for å møte kontorenes ønsker om besøk for veiledning og diskusjon. Samtidig som man kontinuerlig har vært tilgjengelig til drøftinger pr. telefon og e-post.
Veilederne har også hele tiden selv deltatt aktivt i sin egen fagutvikling på området for å kunne imøtekomme behovene fra kontorene.
* Fengselssamarbeid/ Kriminalomsorg I Frihet og andre aktører.
Bidra til god informasjon og samarbeid rundt KVP som ”Limet i NAV”. Og mulighet for brukere med sammensatte behov. Invitere til informasjonsmøter og invitere oss inn til samarbeid.
Dette arbeidet kunne med fordel, ha vært utført bedre og mer systematisk.
Både prosjektleder, medarbeider og kompetanseveiledere har deltatt med informasjon på de arenaer en har kjent til fra før, eller som har dukket opp under veis. Likevel ser vi at informasjon ut til mulige samarbeidsparter og satsinger bør bli bedre, mer strukturert og formalisert.
Samtidig har vi erfart at institusjoner er en viktig arena for å møtes og starte opp et kvalifiseringsløp. Mange av deltakerne sitter i perioder inne i fengsel eller andre institusjoner. Vi har god erfaring med å oppsøke dem der og veilede saksbehandlerne ved NAV kontorene på alternative møte arenaer. Brukerne selv sier at det å ha en individuell plan med blant annet aktivitet, arbeid og bolig er veldig motiverende den dagen de er ferdig med soningen/rehabilitering.
* Veiledning – saksveiledning, generelt og skulder ved skulder.
Bistå NAV veilederne og kontorene ved henvendelser via besøk, telefon, e-post eller annet etter kontorenes ønske. Også i konkrete saker.
Prosjektet har på dette området bidratt til å skape en ensartet og helhetlig tenkning rundt arbeidet og satsingen på KVP. Allerede tidlig i perioden startet arbeidet med å innhente eksisterende ”gode grep” og å utarbeide nye
verktøy/maler til det påløpende KVP arbeidet. Disse verktøyene er kontinuerlig benyttet, evaluert og endret i samarbeid med kontorene og
kompetanseveilederne. Samtidig har kontorene fått veiledning i benyttelse av disse og viktigheten og nytten av gode strukturer, rutiner og dokumentasjon.
Prosjektet har deltatt i utvikling av KVP og oppfølging som fag og system, samt problemstillinger og utfordringer rundt enkelt brukere.
NAV Finnmark og Fylkesmannen har på dette området hatt ulik tilnærming til den konkrete veiledningen ute i kontorene.
NAV Finnmark har i enkelte KVP løp veiledet direkte i samtale med brukere, mens Fylkesmannen veileder på system og metodikk.
* Oppfølging av resultater etter rapportering.
Bistå kontorene til måloppnåelse på kvalitet og kvantitet. Og på denne måten bidra til brukernes motivasjon og måloppnåelse.
Prosjektet har hatt tett kontakt med kontorene, og ekstra styrking i forbindelse med månedlige rapporteringer på kvantitet, og tertialrapportering på kvalitet i arbeidet med KVP. Disse rapporteringene er benyttet til planlegging av den videre bistand til og oppfølging av enkeltkontor, og som tema til felles
samlinger/konferanser i fylket.
Risikovurderinger i prosjektet:
Satsingen og prioriteringen vedrørende KVP og oppfølging som fag er ikke like godt forankret i ledelsen ute i NAV kontor og kommune. Kommunene har ikke tatt sitt ansvar, og har blitt veldig usynlig i samarbeidet. samtidig som NAV leder og NAV direktør sørger for kontorenes prioriteringer og bortprioriteringer. Viser da til noen få dedikerte saksbehandlere på KVP, lite fellesskapstenkning og
informasjonsdeling innad i kontorene, samt liten åpning for den ”tiden det tar” å følge opp brukere over tid. Forankring i Fylkesvis styringsgruppe har heller ikke vært stødig og klar nok.
NAV Finnmark og Fylkesmannen har hatt ulik forståelse av mandatet og den bistand kontorene skulle ha. Det er derfor viktig at styringsgruppa tar sitt ansvar for å minske risiko inn i 2011.
Hovedaktiviteter i prosjektet i henhold til hovedmålene:
Kvantitet:
Trykket har vært holdt oppe i forhold til fylkets måltall og en har satt inn ekstra styrking/oppfølging fra kompetanseveiledere, der en ser at kontorene har hatt problemer med å holde aktiviteten oppe. Fokus på måltall som en del av
målekortet, har styrket KVP arbeid som en prioritert oppgave og diskusjonstema.
Kvalitet:
Kompetanseveilederne har hatt størst fokus på at det arbeidet som gjøres ved oppfølgingsarbeid ute på kontorene skal være etterrettelig, dokumentert og holde god kvalitet. Struktur, rutiner, planlegging og skriftliggjøring er sentrale elementer for å sikre brukerne best mulig kontinuitet i programmene, samt å hindre
sårbarhet ved bytte/fravær av saksbehandler.
Prosjekt til drift:
Kontorene har hatt og har behov for mye støtte og veiledning i forhold til struktur og rutiner. Ledelsesforankring både fra stat og kommune er nøkkelbegreper.
Prosjektet har hatt god tilgang til og kommunikasjon med NAV lederne for å forankre kontorets felles satsing inn mot brukere som krever god og tett oppføling over tid. Uavhengig av type ytelse. I denne sammenheng kommer informasjon og rutiner i sammenheng med internkontroll inn (forskrift og ny lov).
At kompetanseveilederne har god og lang erfaring fra arbeid i
NAV/sosialtjenesten har bidratt til at disse er gode drøftingspartner for lederne
ved utvikling av gode samhandlende og helhetlige kontorer. Det er fortsatt viktig å vedlikeholde dette arbeidet når det i 2011 går over til drift.
Læringsarenaer:
- Grunnopplæring og videre veiledning av kontorene har i så stor grad som mulig vært gitt, med deltakere både fra kommune, stat og ledelse. Prosjektet har sett på dette som en forutsetning for kontorets videre jobbing med KVP og andre felles NAV satsinger opp mot brukergrupper med sammensatte behov.
- Organiseringen av KVP arbeidet på kontorene er svært ulike. De små kontorene har større tradisjon og behov for å arbeide sammen rundt brukerne, selv om de fleste kontor (også de små) har enkelt saksbehandlere dedikert til KVP arbeid.
Slik vi i prosjektet ser dette, er behov for teamorganisering og informasjonsdeling helt nødvendig for å lykkes. Dette både for å sikre kontorets arbeid og
oppfølgingen av brukerne. Arbeidet rundt oppfølgingen blir veldig sårbart, dersom dette utføres kun av én person som har ansvar og kunnskap.
- møtearenaer er noe vi i prosjektet har utfordret kontorene på å skaffe tid til og struktur rundt. NAV reformen generelt og KVP arbeidet spesielt er nye satsinger som krever god samhandling for å lykkes. Prosjektet har derfor vært pådriver i forhold til at kontoret må sette av tid og sted til forkjellige typer
treffpunkter internt; saksbehandlingsmøter til enkeltsaker, kontormøter til struktur og rutiner, fagmøter til drøfting og refleksjon og eventuelt andre etter behov.
- konferanser/nettverksamlinger kan så langt se ut til å bli kontorenes arena og alibi for faglig påfyll og diskusjon. NAV reformen med nødvendige produksjonsoppgaver gir lite rom for utvikling i arbeidshverdagen. Også fremover blir det viktig å satse på arrangementer som dette i større og mindre omfang, flere ganger i året.
Samarbeidspartnere og samarbeidsarenaer:
Kontorene i Finnmark er forholdsvis små, slik at det er lange og til dels gode tradisjoner for samarbeid og samhandling både mellom stat, kommune og det kommunale hjelpeapparat. Vårt inntrykk er at det samarbeides og samhandles rimelig godt rundt enkeltbrukere, der det er gode/kjente relasjoner mellom saksbehandlerne. I forbindelse med NAV ser vi klare utfordringer og forbedringspotensialer for å videreutvikle og formalisere slikt samarbeid.
Mange rådmenn og kommunale enhetsledere har sett på NAV som noe eget og for seg selv, uten dermed å se sitt ansvar for at samarbeid rundt kommunens innbyggere er nødvendig og hensiktsmessig for å oppnå gode resultater på kort og lang sikt, for brukerne og for samfunnet.
I flere kommuner ser vi likevel nå at samarbeid tvinger seg frem og at ledere fra ulike enheter ser nytten og besparelsen ved formaliserte arenaer og avtaler.
Avvik fra planer: (jf. prosjektplanene)
Prosjektplanene er i stor grad fulgt og gjennomført. Flere endringer i ledelsen, frafall av kompetanseveiledere samt noe mangelfull føring fra styringsgruppa har likevel ført til at prosjektet i perioder har hatt lite ”trøkk” og engasjement.
Kapittel
4 Kvalitetsbeskrivelse
Beskrivelse av kvaliteten i NAV kontorenes arbeid med Kvalifiseringsprogrammet
KVP Finnmark utarbeidet tidlig i prosjektperioden veiledere, ”verktøykasse” og sjekklister for arbeidet med KVP på lokalkontorene. Disse er evaluert og justert underveis. Målet for dette arbeidet var å gi kontorene mulighet for felles verktøy og rutiner i arbeid med brukerne, samt å ha fokus på den gode kvaliteten i oppfølgingsarbeidet i NAV. Sjekklistene har også vært gode hjelpemidler for å holde fokus på kvalitet og å sikre at brukerne tilbys den hjelp og veiledning de har behov og krav på.
• Rutiner for saksbehandling - ”Veileder i arbeidet med KVP” og ”møteplan for KVP og oppfølgingsarbeid ved NAV-kontorene” sørger for at det i stor grad skal være en rød tråd mellom søknad, egenvurderingen (EV), arbeidsevnevurderingen(AEV), vedtak, mål, innhold og plan. Veilederne har holdt høyt fokus på dette arbeidet, for å sikre god dokumentasjon rundt brukernes KVP løp, samt å styrke arbeidet rundt gode rutiner internt på kontorene.
• Bruk av Arena – dokumentasjon og arbeidsevnevurdering - Både Arena og AEV hadde en ganske tung start i arbeidet med KVP. Kartlegging av brukernes utgangpunkt, ønsker og mulighet var allerede foretatt i større eller mindre grad, da de fleste var kjent av sosialtjenesten over lang tid.
Kartleggingen bar ofte preg av lite systematisering og dokumentasjon.
(kunnskapen sitter i hodene til saksbehandlerne). Disse nye verktøyene stilte krav til kunnskap og kompetanse, samt tid til utøvelse
(mengdetrening). Ved prosjektslutt ser vi at stort sett alle brukere i KVP har gjennomgått EV og AEV, samt at Arena er benyttet som verktøy i dette arbeidet. Her ser vi at NAV kontorene fortsatt må jobbe for å bedre kvaliteten på AEV slik at de ser sammenhengen mellom god kartlegging og riktig innhold og mål i programmet.
Vi ser at kontorene har en utfordring i forhold til sin dokumentasjon rundt rutiner på å evaluere ved endring av program. Innhold i ulike plandokumenter og at evalueringspunkter må fastsettes
På bakgrunn av signaler vedrørende kvaliteten på AEV har NAV fylket opprettet en gruppe. Gruppen har gjennomgått arbeidsevnevurderinger fra hele fylket, og har kommet frem til foreløpige slutninger og vil komme tilbake med en mer utfyllende rapport med blant annet forslag til forbedringer.
Dokumentene arbeidsevnevurdering, vedtak og planer er ofte veldig generelle og overflatiske og kan ikke stå for seg selv som et selvstendig dokument. Den ”røde tråden” mangler ofte.
• Vurdering av målgruppe – kontorene har valgt noen ulike grupper å arbeide med. Samtidig som vi i Finnmark har mange småkontorer og forholdsvis liten målgruppe. Dette har medført at mange kontorer har tatt utfordringen og satset på de aller ”tyngste” brukerne, med meget
sammensatt problematikk, og som har vært kjent i sosialtjenesten over år.
Kontorene har på denne måten skaffet seg ekstra utfordringer i forhold til motiveringsarbeid og pådriver funksjon. Brukerne har hatt behov for tett og koordinert oppfølging. Resultatene virker lovende,
• Programinnhold- I starten benyttet kontorene seg ganske ukritisk, av allerede etablerte tiltak, slik som arbeidsmarkedsbedrifter. De tok læring av dette, for så å skreddersy tiltakene bedre, særlig i de tilfellende der de ser at brukerne ikke klarer/ønsker å følge opp. Etter hvert har kontorene blitt flinke til å satse på fantasifulle, rause og romslige innhold i programmene.
Noe som fører til at kontorene begynner å se nytten av samarbeid med tiltakskoordinatorene. Markedsarbeid og kunnskaper om lokale bedrifter er helt nødvendig for å lykkes, samtidig som dette er et område som ikke er høyt prioritert og kunnskapene bør heves.
• Oppfølging – NAV kontorenes største utfordring er å følge opp, og ha struktur på oppfølging av deltakere, arbeidsgivere og tiltaksarrangører så tett opp som ønskelig. Prioriteringer og satsinger internt i kontorene har til tider ført til at oppfølging ikke ses på som riktig tidsbruk, samt at holdninger til brukernes behov er et stadig diskusjonstema.
• Avslutning av program – tendensen i Finnmark er ganske sammenfallende med landet for øvrig. Gode resultater mot bedre avklaring til andre tiltak og ytelser er en tendens. Samtidig kommer flere seg i mer varige opplegg, og det rapporteres om flere som er i jobb eller på vei til jobb. Allikevel bør man være oppmerksom på at denne type brukere vil ha behov tett oppfølging, en programmet i utgangspunktet tilsier, selv etter at de har avsluttet KVP.
Kontorene har få rutiner og erfaring med brukere som avslutter. Ved ”frafall” fattes det vedtak med begrunnelse for utskriving. Heldigvis ser vi også at flere kontorer er blitt opptatt av å ha en grundig sluttevaluering med dokumentasjon og rapport.
Også der brukerne har avsluttet med vellykket resultat til arbeid, skole, aktivitet eller andre satsinger.
Vi har så langt ikke sett eksempler på deltakerbevis eller attester for deltakelse i KVP
Kapittel
5 Overføring til linjeorganisasjonen
Beskrivelse av arbeidet med overføring av Kvalifiseringsprogrammet til ordinær drift
Status:
Vi ser en stor forbedring i forhold til at NAV Finnmark, Fylkesmannen i Finnmark og NAV lederne har KVP og oppfølgingsarbeid som tema i sine satsinger også for 2011. Arbeidet må ha høy prioritet og fokus også fremover, dersom en skal lykkes med intensjonene i NAV reformen.
Tiltak/ videre organisering:
– Videreføring av virkemidler og aktiviteter:
NAV Finnmark viderefører ikke personell dedikert til denne satsingen videre, men arbeidet og fokus tenkes inn i samarbeid med andre satsinger, samt at oppgaven blir fordelt mellom ulike faggrupper som for eksempel tiltakskoordinator.
Fylkesmannen i Finnmark vil videreføre dedikerte medarbeidere til oppgaven rundt KVP og sosialfaget i NAV, samt at noen kompetanseveiledere også i 2011 vil være bidragsytere inn i oppfølgingen av NAV kontorene.
- Samarbeidsavtale(r)
- Fylkesmann / NAV Fylke- foreligger ikke ny pr. i dag, men er satt som tema til styringsgruppen. Der en ser behov for felles satsing og kompetanseheving inn mot lokalkontorene.
- Partnerskapsavtaler: NAV direktør ønsker å holde fokus på dette fremover, og sikre at kommunens andel ivaretas og utvikles. Der har vært gjennomført partnerskaps møter i øst finnmark og midt finnmark. Her har det vært tydelige signaler fra mange av
kommunene at de vil benytte tilskuddene som tiltenkt i KVP også i 2011. Noen kommuner ønsker å ha større fokus på kvalitet en kvantitet. Det vil si en målgruppe av rette deltakere til rette tiltak og måloppnåelse.
- Samordning av overlappende satsnings/ tjeneste/ fagområder både hos Fylkesmannen og NAV fylket er det nedsatt forskjellige faggrupper og satsingsområder til oppfølging og veiledning av NAV kontorene. Noe arbeid med samhandling er allerede planlagt og i verksatt, men det vil være avgjørende i det videre arbeidet, at det utarbeides en felles kompetansehevingsplan.
NAV kontorene har fått informasjon og veiledning om Individuell plan, men mange kan opplever dette arbeidet som uoverkommelig. På bakgrunn av dette har man
aktivt gått inn og støttet enkelt kontorer og veiledet saksbehandlere i plan
arbeidet. Målet har blant annet vært å øke bruk av individuell plan og åpne noen
”dører” inn i det kommunale tjeneste apparatet, slik har saksbehandlerne ved kontoret også fått opplæring og kunnskap om kommunes tjenestetilbud og plan arbeid.
Kunnskap om at menneskelige basale behov må ligge tilgrunn for å kunne få til gode overganger fra passivitet til aktivitet (som bolig, inntektssikring, ordnet
økonomi og grunnleggende helsebehov ivaretatt). Samt å skape relasjoner preget av respekt, likeverd og anerkjennelse.
NAV Finnmark har benyttet RuPs (rus psykiatri prosjekt i regi av ARK). for å komme i gang med arbeidet. I fellesskap med bruker fyller vi ut søknader og kaller inn til ansvarsgruppe møte.
RuPs er kort fortalt et pilotprosjekt hvor målsetningen blant annet er at NAV skal få utarbeidet nyttige verktøy for å kunne lykkes i arbeidet med mennesker med rus og psykiske lidelser. NAV fylket har samarbeidet tett med dette prosjektet for å dra relasjoner og erfaringer over til KVP arbeid. RuPs har utarbeidet en del
teknikker i oppfølgingsarbeidet som fylket har benyttet seg av.
Hos Fylkesmannen har man benyttet ekspertisen som finnes internt og allerede etablerte læringsarenaer som IP kurs til kommunalt ansatte i dette arbeidet.
Særlig satsingen på habilitering og rehabilitering i 2009 satte fokus på dette. NAV kontorene sammen med øvrig kommunalt hjelpeapparat, har fått veiledning og opplæring innen rehabilitering i et vidt perspektiv, med nytten av planarbeid som tema, men også med fokus på brukernes rett til samordnende og koordinerte tjenester fra et samarbeidende hjelpeapparat. Kjennskap til kommunenes koordinerende enhet (KE) og individuelt planarbeid (IP), har i større grad sørget for at NAV ansatte ser nytten av arbeidet og har kunnet benytte sin kunnskap for å fremme prosessene og satsingene i egen kommune.
Noen NAV kontor har fått dra hjelp fra prosessveilederne i NAV Finnmark som har gjennomført prosessveiledning/tidlig drift i enkelte kontorer.
Prosessveiledernes fokus har blant annet vært systematisering av arbeidet i NAV kontoret, samt å skape gode arbeidsprosesser. Dette har så blitt
videreført til et mer praktisk nivå sammen med enkelt ansatte ved de aktuelle kontorene. For å hjelpe kontorene med å systematisere arbeidet har det vist seg å være nødvendig å se til at man jobber sammen med en fra stat og en fra kommune for i praksis å vise hvordan man kan dra nytte av hverandres kunnskaper.
Hos Fylkesmannen har man den siste tiden etablert team bestående av rådgivere med nærliggende satsinger/oppdrag. ”Levekårsgruppen” danner således felles arena for fagutvikling, veiledning, tilsynsarbeid og prioriteringer med henblikk på brukere i Finnmark med sammensatte behov. Der også store deler av NAV kontorenes portefølje omfattes. Dermed er man med på å sikre en felles opplæring og satsing innen feltet i fylket.
– Linjenes roller, ansvar og funksjon (Fylkesmannen/ NAV Fylke) Rettighet kontra måltall vil være viktig fokus.
Tilsynsarbeid hos Fylkesmannen vil gi gode veivisere til nødvendige satsinger og kompetansebehov. Både i forhold til struktur, rutiner og å se sammenhenger for eksempel innen utvikling av langtidsmottakere av sosialhjelp.
– Utfordringer
Små kontorer - med få ansatte blir sårbar med tanke på fravær og personellbytte.
Kontinuitet og forutsigbarhet i oppfølgingsarbeidet kan dermed bli skadelidende.
Store kontorer – har større ”skiller mellom stat og kommune og tilhørende
samarbeids vansker, team sammensetning stat/kommune og samarbeidsarenaer bli noe tilfeldig i forhold til tid, resurser og prioriteringer.
Kontorer med prosjektmedarbeidere kan lett føre til at ansvaret ”plasseres” på person og ikke kontor.
For å lykkes med gode løp ser vi at samhandling internt på kontoret er nødvendig.
Dette gjør at de får et større faglig miljø innenfor fagområdene.
Oppfølgingsteam skal ivareta selve NAV tenkningen og det tverrfaglige fokuset. På denne måten får de en bredere faglig forståelse og fagutvikling, samt at produksjonen blir mer effektiv. Teamene fordeler saker og drøfter ulike problemstillinger. Dette gir et bedre grunnlag for kompetanseoverføring og kvalitetssikring av beslutningene.
Sett i et seniorperspektiv får disse mulighet til jobbe med det de er sterke på, og kontoret tar del i de erfaringene seniorene har opparbeidet seg gjennom mange år. Seniorene får en følelse av å kunne bidra selv om mangt føles vanskelig i en tøff NAV hverdag.
Satsinger videre vil kunne være fokus på teamsammensetninger, informasjonsdeling og dokumentasjon i arbeidet.
Flere kontorer bør med fordel oppfordres til og veiledes i å innføre
morgenmøter med fordeling av oppgaver – alle er til stede og dette gir god oversikt over hele oppgaveporteføljen og tid til drøfting av enkeltsaker og faglige spørsmål som kommer opp i enkelt saker.
For å yte god oppfølging til deltakere og veiledning til saksbehandlere kan det være nyttig å gå ekstra dypt inn i enkeltsaker og problematikk rundt disse. NAV Finnmark har allerede bidratt i brukersamtaler sammen med saksbehandlere, mens Fylkesmannen og kompetanseveilederne veileder og drøfter mer
anonymisert uten brukere til stede. Ved at vi som prosjekt ikke har hatt kjennskap til deltakerne, og deres historie har vi bidradd til å finne nye og ulike løsninger sammen med saksbehandlerne. Saksbehandlerne uttrykte ofte at de var låst og opplevde at de fikk nye ideer ved å jobbe sammen på denne måten. I tillegg er mange av deltakerne ikke klar for arbeid og aktivitet, men et større behov for først å bli ivaretatt av helsetjenesten, på grunn av psykiatri /rus problematikk. Vi har da veiledet kontorene inn i det kommunale systemet og medvirket til forpliktende
samarbeidsarenaer generelt, samt fokus på nødvendig samarbeid i enkeltsaker spesielt.
NAV kontorene har behov for å bli oppmerksom på og veiledet i det øvrige kommunale tjenesteapparatet. Kunnskap og kjennskap om muligheter i egen kommune vil være nødvendig fokus fremover for å yte brukerne optimal hjelp.
særlig i forhold til partnerskapsavtalen mellom NAV og Rådmenn ser vi at dette bør settes på dagsorden. Men også på enhetsnivå må rådmannen sørge for informasjonsdeling og samarbeidsmuligheter.
Skille mellom stat og kommune må etterstrebes å viskes ut, tilfordel for en helhetlig tenkning rundt brukerne og befolkningens behov og rettigheter.
Rådmenn, NAV ledere, kommunepolitikere og andre aktuelle, må få et eierforhold til NAV i sin helhet. I Kommunen må NAV ´s rolle synliggjøres, som aktiv aktør i innbyggernes liv og i det helhetlige hjelpeapparat.
Styringsgruppe/samarbeidsgruppe NAV, Fylkesmann, rådmenn, KS må
videreføres. For ansvarsdeling, informasjonsflyt, beslutningstakning og muligheter til å sette fokus på utfordringer i det helhetlige hjelpeapparat.
– Oppfølging
Målekortet må utformes slik at også nødvendige kommunale indikatorer tas med og følges opp. Vi anbefaler at KVP er en indikator i målekortet også fremover og at man utarbeider felles fylkes indikatorer både på kvalitet og kvantitet.
Aktivitets- og tiltaksplanen for NAV kontoret må evalueres, endres og følges opp både fra NAV Fylkes og Fylkesmannen
Prosjektet tenker seg også muligheten for egenrapporteringer fra kontorene, med særlig fokus på kvalitet 1-2 ganger i året (mars og oktober), tilnærmet lik tertialrapportene fra tidligere.
Malen vil kunne være lik den vi i prosjektet har utarbeidet tidligere i
oppfølging av kontorene, med noen spissinger og tilleggformuleringer. Og vil i stor grad kunne gjennomføres som en form for ”egenmelding”.
Indikatorer fra målekort og rapporteringer vil kunne danne grunnlag for tema til konferanser og nettverksmøter, samt mer direkte kontorveiledning.
Kapittel
6 Oppnådde resultater
En vurdering av oppnådde resultater (fylke/ lokalt) i forhold til planer og mål:
Overgang etter avsluttet program
0,00 % 5,00 % 10,00 % 15,00 % 20,00 % 25,00 %
Ordinært arbeid TULT 13: Arbeidsmarkedstiltak i statlig regi Skolegang/utdanning Uførepensjon Over til AAP Økonomisk sosialhjelp som følge av avklaring for UFP/AAP Økonomisk sosialhjelp Annet Ukjent
Tallene viser at programmet har bidratt til avklaring, inkludering og økt livskvalitet på individnivå. På den annen side vil det å få deltakere over i arbeid og aktivitet minske omkostningene for kommunene på sikt. Spesielt om man da har et langsiktig og målrettet perspektiv. Dette er noe prosjektet ikke har klart å formidle til Rådmann og lokal politikere i de enkelte kommunene, og som vil være viktig å ta opp som faste temaer i for eksempel partnerskapsmøter, ”rådmanns dager”, ordfører- og rådmanns møter og lignende.
De gode resultater som KVP har gitt. Eks. med måltall som er nådd i hver
kommune, at nærmere 6 % er over i statlige tiltak, 9% tilbake til sosialhjelp, 30%
går over i arbeid, 5% går over på skole, 3% blir uføretrygdet, 25% går over til AAP. (hentet fra direktoratets info melding, høst 2010).
Det er viktig å fokusere på at KVP er samfunnsøkonomisk godt tiltak og ikke minst nyttig for den enkelt deltaker/bruker i forhold til mestring av eget liv og
samfunnstilhørighet.
Prosjekt Kvalifiseringsprogram i Finnmark har etter vår oppfatning bidratt til å sikre bedre og heltlige tjenester til utsatte brukergrupper, og bidratt til økt fokus på individets rettighet og mulighet ved tett og riktig oppfølging.
Ved satsingen på KVP som fag og metode har prosjektet medvirket til en
bevisstgjøring på NAV kontorene, av fellesskap, felles satsing, felles plattform og NAV tanken om ”en dør inn” og flere i arbeid, aktivitet og et verdig, meningsfylt liv for den enkelte.
Kapittel
7 Økonomi
Samlet ressursinnsats i prosjektet (inkl. bemanning)
En grov skisse over NAV Finnmarks budsjett i 2009 og 2010.
2009:
Lønn 100% stilling kr 420.000
Driftkostnader og husleie kr 178.792 2010:
Lønn 100% stilling kr 440.000 Driftkostnader og husleie kr 187.000 En grov skisse over Fylkesmannens budsjett i 2009 og 2010.
2009:
Lønn 100 % stilling kr 430.000
Veiledere kr 430.000 Reiser eksterne kr 300.000 Kurs/konferanser kr 200.000 2010:
Lønn 100% stilling kr 430.000 Veiledere kr 240.000 Reiser eksterne kr 100.000 Kurs/konferanser kr 238.000
