Isfrie refugier i Norge under istidene IAN MANC;F,RIJI)

Isfrie refugier i Norge under istidene

IAN MANC;F,RIJI)

\ 4 a n g e r u c l , l.lL)7): Unglaciatcci lcitrgia in Noru'av cltrring the ice ag,es. N o r g c . i p c o l . U n d e r s . 2 9 7 , 1 - 2 ) .

A r e v i e u ' i s g i v e n o f t h c h i s t o r i c a l d e v e l o p r n e n t o f t h c t h c o r l ' o f u n g l a c i a t c c l ref ugia in Norrva1,. The ph.vto-geographical and geological zlrguments for ancl against the theorv are cliscussccl, anci o'.rr knorvleclgc of thc ice-borcle:s clu- ring the Late \X/eichselian maximum is summarizcd. The rcfugia-theor.v is also d i s c u s s e d in r e l a t i o n t o r e c e n t r e s u l t s c o n c e r n i n g t h e s t r a t i g r a p h l ' o f t h e L a s t G l a c i a t i o n ( W l e i c h s e l i a n ) , i r - r c l u d i n g th c p o s s i b i l i t v t h a t ;rarts of Scandinavi,r r . r , e r e d e g l a c i a t e d d r , r r i n g s o m e i n t e r s t a d i a l s . T h e a u t h o r c m p h : r s i z c s t h a t t h c p r o b l e m i s n o t s o l v e d , b u t h i s i n t u i t i v c c o n c i u s i o n i s t h a t S c a n d i n i r v i a n ' a s c o m - p l c t e l l ' c o v e r e c l b y i c e , a n d t h a t t h e a l p i n e p l a n t s i r n m i g r a t e c l a f t e r t h e L a t c W e i c h s e l i a n m a x i m u m .

l a n \ l a n g e r u d , U n i t ' e r s i t e t e ! i B c r g L ' n . ( . i e o l o a i s l ' Ins/itut/, AuJ. B, Oltl lltesr.

1 9 . N - 5 0 0 0 l) e r J l e n , N r t r t t r t

I N N H O I , I )

I n n l e d n i n g I I i s t o r i k k

R e f u g i e t e o r i e n e i d a g

N o e n k o m m e n t a r e r t i l d c n o t a n i s l < r K v a r t a r : r - s t r a t i g r a f i s k e v t r r d e r i n q e r (ieologiske argumenter for og in'rot

S p e s i e l l e fe n o m e n c r

[ { e g i o n a l g e o l o g i s k v u r c l e r i n g A l t e r n a t i v c r

K o n k l u s j o n L i t t e ra t u r

:trs,Lil.Ileutcr

r e l u g i e t c o r i e n e

I 2 4

1 0 1 2 1 ) I t 7r) 7.) 2 0

Innledning

Under Kvartertiden har Norge v€rr helt - eller nesren helr dekket av innlandsis flere ganger. Denne tilsvnelatende lille forskjellen mcllom ohelt>

e l l e r . . n e s t e n h e l t > , h a r i m i d l e r t i d f o r i r s a k e t e n l i v l i g d e b a t t o g e t r e s i f r e t antall vitenskapelige publikasjoner. I denne artikkelen vil jeg gi et lite tilba- keblikl< over diskusjonen, og et bilde :rv hvor vi stir iclag. Artikkclen er en noe omarbeidet proveforelesning over oppgirt emne ril den filosofiskc clok torgrad ved Universitetet i Bergen, februar 1973.

La meg forst presiserc er par l.egreper. Bvmennesker idag kjer-rner vel forst og fremst refuge som en trafikkov i travle gater, hvor cle kan redde seg unna strommen av biler. I vir forbindelse bet1,r imidlertid et refugiun.r et tilholds- s t e d f o r p l a n t e r o g d y r r - r n d e r i s t i d e n e , a l t s i e t i s f r i t t o m r i d e h v o r c l e k u n n e

2 J n N N { A N G E R U D

redde seg unna strommen av is. Teoriene om at det har vert isfrie omrider i Norge under siste eller flere istider, kalles derfor oftest refugieteoriene. Et annet uttrykk er overvintringsteoriene, idet en med overvintring i denne forbinclelse mener planter og dyrs <<overvintring> gjennom en istid.

Historikk

Opphav til vitenskapelige ideer og teorier er mange ganger vanskelig i etter- spore. Ofte vokser ideene gradvis fram, inntil en forsker plutselig ser sammen- hengene og kan presentere en fullstendig teori. Dette har ipenbart vert for- holdet med refugieteoriene. Axel Bl1,tt er ofte tillagt eren for i ha formulert refugieteoriene, Gjerevoll (1963) refererer til Bl,vtts arbeider fra 1876, Nord- l-ragen ( 1963) tIl Blytt (1882). Jeg finner at Blytt (1876 a,b) var den fors- te som pipekte de to sentre med sjeldne fjellplanter, og de gronnlandsk-ame- rikanske arter i Norge. Bl.vtt antok imidlertid da at plantene innvandret til S k a n d i n a v i a e t t e r i s t i d e n . I d e f o l g e n d e a r b e i d e r e r B l y t t ( 1 8 8 2 , 1 8 9 1 ) m y e opptatt av de gronnlandsk-amerikanske arter, som han mener har vandret inn- over en landbro i preglacial, interglacial eller glacial tid (Blytt 1893).I Blytts arbeid fra 1882 finner vi imidlertid et par spede spirer til refugieteoriene.

H a n s i e r f , e k s . ( s . 2 1 ) : o E s i s t m c i g l i c h , j a w o h l s o g a r w a h r s c h e i n l i c h , d a s s jene grcinliindischen Elemente in unserer Flora Reste aus den interglacialen Zeit sind.> (Det er mulig, ja endog sannsvnlig, at visse gronnlandske elemen- ter i var flora er rester fra interglacialtiden), Av sammenhengen ser det imid- lertid r-rt for at Bli,tt mente plantene overvintret lenger sor, og innvand- r e t t i l N o r g e i g j e n e t t e r i s t i d e n . I e n a n n e n s a m m e n h e n g s i e r B l y t t ( 1 8 8 2 , s . +6) at Norge under istiden var dekket av en innlandsis til de ytterste oyer, og at bare enkelte av de hol,este tinder stakk opp. Han sier videre at noen av de mest hardfore, arktiske arter kanskje greidde seg i sprekker pi de nakne fjelltoppene, omlag som pi nunatakkene pa Gronnland idag. Dermed var Blytt kanskje den forste som hevdet at planter har overlevet siste istid i Norge, men dette svnes i ha vert en mer los ide hos ham, og han benytter ik- ke en eventuell overvintring pi nunatakker til i forklare noen monstre i plan- tenes utbredelse.

Langt klarere, og mer bevisst for i lose plantegeografiske problemer, for- muleres refugieteoriene av Sernander (1896) <I anslutning til egne och Blytts vdxtgeografiska underscikningar anser jag, att af nordens interglaciale flora till artantalet ingenlunda obet.vdliga riister bevarats pi en del norska fjdll, srirskilt i Dovre, Nordlanden och Finnmarken, hvilke ej cifverskredos af den andra landisen: Sdrskildt hafva vi fr&n denna ticl den skandinaviska florans ameri- kanskt-grcinldndska elementr>.

.leg vil da betrakte disse to, nordmannen Axel Blytt og svensken Rutger Sernar.rder, som fedrene til refugieteoriene, og derved som opphavsmenn til en snart hundre 3r lang diskusjon, eller kanskje jeg heller skulle si srid, innen naturvitenskapene i Skandinavia. Jeg skal ikke gjore noe forsok pi en historisk utredning av det videre forlop av diskusjonen da det ville vere en

l S F R l l - l R l ' l F U G l l : l R I N O R L ; F . L l N D t l R I S I - I D E N t

F i o F i g .

/ . D e t c r o m r i d e r , e l l e r s e n t r e , m e d s je l d n e f j e l l p l a n t e r . E t t e r ( i j r e r c v o l l l 1 L ) 7 3 , t 2 3 J .

nesten uoverkommelig oppgave. Derimot vil jeg komme med noen korte re- fleksjoner omkring bakgrunnen for Blytt og Sernanders ideer.

Teoriene om at isbreene i tidligere perioder hadde vert stnrre enn i dag, vokste fram i {orste halvdel av forrige irhundre, og den forste som piviste dette iNorge var Esmark i 1821 . Likevel var der ikke for i et arbeid av Kje- rulf i 1858 at der antas <et almindeligt isdekke over Norclen>, med sammen- ligninger til Gronnland idag (Bjorlykke 1913). Teorien om en totalnedis-

J A N M A N ( ; F ] R U t )

I r l g . 2 . U t b r e d e l s e n a v b r a n n m v r k l c g g ( ' P c d i c t l a r i s l l d n m e u ) , e t t e r G j z t r e v o l l ( 1 9 7 ) , F i g . 1 1 1 1 . I ) e t t e c r c n g r o n n l a n d s k - a n r c r i l i a n s k ( r , e s t a r k t i s k ) a r t m e d n o r d l i g u n i s e n t r i s k u t b r e c l e l s e i S l < a n c l i n a v i a .

ning av Skandinavia, som utslettet alt liv, ble tvdeligvis s& akseptert i lo- pet av et par tiar at det allerede i 1880 og 90 irene var noe revolusjonerende nvtt a anta at planter hadde overlevet istiden pi isfrie omrider i Norge.

Refugieteoriene i dag

La meg si presentere refugieteoriene omlag slik de hevdes av noen forkiempe- r e i d a g ( E . D a h l I L ) i 0 , 1 9 5 5 G j e r e v o l l 1 9 6 3 , 1 9 7 ) ; N o r d h a g e n 1 9 3 3 , 1 9 ) 6 , 1 9 6 J ) .

En del fjellplanter har en eiendommelig utbredelse i Skandinavia idet de b a r e f i n n e s i t o o m r i d e r ( F i g . 1 ) , n e m l i g o m k r i n g N o r d l i g e J o t u n h e i n - r e n - Dovre- Trollheimen og nord for polarsirkelen. Ifolge Gjarevoll (1.91 3\ er clet ca. l0 arter som finnes ibegge omrider og disse kalles bisentriske. De som b a r e f i n n e s ie t t a v d i s s e o m r i d e r k a l l e s u n i s e n t r i s k e . D e t e r c a . 1 0 a r t e r o g runclerarter (Gja:revoll 19(rJ ) som er sorlig unisenriske og hele '{0 som Gjerevoll \191 )l l<iassifiserer som nordlig unisentriske.

Ser vi pi totalutbredelsen av de senuiske arter, si har de ogsi et hull eller en disiunksion i sin videre utbredelse. For de som finnes i Mellom-Europas fjellomricler kan dette enkelt forklares ut fra dagens okologiske forhold, det finnes ikke egnete vokse-stecler i det mellomliggende omride. Det er imidler-

I S F R I E R E F U G I E R T \ O R G E U N D E R I S T I D E N E

Flg. 3. Utbredelsen av valumuen P(lpln)er rodicum i Syd Norgc. omridet for de enkelte r a s e r e r v i s t m e d p r i k k e r , o g n u m m e r e r t fra 1 til 6. Ifttcr Knaben (1959 a, Fig.2).

K n a b e r . r (1 9 5 9 , b ) p o s t u l e r e r e t r e f u g i u m for hver av de 6 rascr.

tid I andre grupper som er mer problematiske. Det gjelder serlig de arrer som Blytt kalte gronnlandsk-amerikanske, som senere ogsi er kalt vest-arktiske eller ogsi amfi-atlantiske, selv om det siste begrep vel er noe mer omfattende. Nav- net skjemmer ingen, det vesentlige er at disse planter har sin hovedutbredel- se i Nord-Amerika og pi Gronnland.

Det mest spesielle eksempel er Gronnlandssrarr, Carex scirpoidea, som i Europa bare vokser pi Solvigtind ved Saltdalen, mens den har sror urbredel- se i Nord-Amerika og p& Gronnland. Det er imidlertid ca. )o gronnlandsk- amerikanske arter i Norge. Noen av disse, som gronnlandsstarr, mangler p6 Island, mens andre som f.eks. brannmyrklegg Pedicularis llammea finnes der (Fig. 2). Noen fi av de gronnlandsk-anerikanske arrer er utbredt i hele ffell- kjeden i Skandinavia (Gjerevoll 1973). De fleste er imidlertid, som de ro nevnte eksempler, nordlig unisentriske, mens ca. I/3 er bisenriske.

Den annen gruppe med problematiske arter er slike som urenfor skandi- :

?

) o

w

J A N M A N G L , R U D

navia har sine nrrmeste voksesteder i Ural, eller ofte enda lenger ost i Sibir.

Disse kalles gjerne ostarktiske eller asiatiske. Som eksempel kan ncvncs norsk malurt (Arremisia noruegica), selv om denne ogsi finnes i Skottlancl ( F i g . 5 ) . D e fleste ost-arktiske a r r e r e r n o r d l i g u n i s e n t r i s k e .

Dcn tredje grlrppe er endemismer, altsi planter som bare finnes innen et eneste flora-omride, og som derfor mi forursertes i ha oppstitr innen derre omride. Jeg er ikke botaniker nok til i vurdere disse problemer, mcn botani- kerne er enige om at vi i Skandinavia har endemiske former, enten disse ni sl<al klassifiseres som arter, underarter eller raser. Og, noe som er enda vikti- gere, det hevcles (Gjerevoll 1971, Nordhagen IC)36, Knaben 19i9 b) ar dertc er former som ikke l<an ha utviklet seg i lopet av det relativt korte tidsrom etter siste istid. Som en natlrrlig konsekvens postuleres det at disse endemis- mer hzrr overlevet siste istid pi refugier i Norge. Knaben e959 a, b) hevder endog at cle 6 raser hun utskiller av en valmueart, Pctpauer radicunt, mi ha vert adskilt ilengre tid enn bare postglacial tid, og at disse clerfor mi ha ol,er- v i n t r e t p i 6 f o r s k j e l l i g e r e f u g i e r ( F i g . 3).

Problemet med disse planrers r-rtbredelse har to sider:

l B i s e n t r i s i t e t e n , a l t s i d e n d i s l < o n t i n u e r l i g e u t b r e d e l s e i S k a n d i n a v i a . 2. Den store avstand til naermeste voksested utenfor Skandinavia. Spesielt

vanskelig i forklare er de gronnlandsk-amerikanske arter, idet et havomri- cle skiller disse fra cle nermeste voksesteder utenfor Skandinavia.

Disse problemer l,ses, og selv en kvartergeolog mi vel si, loses p& e'genial rlite, ved refr-rgieteoriene. Hovedtanken er da at alle disse planter for siste istid hadde en kontinuerlig (og kanskje stor) utbredelse i den skandinaviske Ijellkjeden, og kanskje ogsi videre osrover. Idet innlandsisen voksre ble all vegetasion <skjovet foran,, ut mor randomridene i Mellorn-Europa og Ost- Europa, mer.r selvfolgelig ogsi mor vesr. Under hele siste istid forble det noen isfrie omrider, de sikalte refugier, i Nord-Norge og i Vest-Norge, hvor en del fjell-planter greidde i overvinre. Dr isen smeltet bort, vandret planter-re ut fra disse refugiene, men har enda il<ke rukl<et fi spre seg over hele fjellkjeden.

Plantenes utbredelse idag, de to senrre (Fig. 1), gir derfor en inclikasjon pi h v o r i s f r i c o m r i J e r v a r .

Den mer eksakte geografiske plassering av refugiene har det verr mye disku- sjon om. Prinsipielt kan refugiene inndeles i 2 typer (Hoppe 1963\, nemlig nunatakker, som er fjelltopper som stakk opp over innlandsisen, og isfrie om- rider utenfor isranden, forlandsrefugier.

Nordhagen, som i mer enn en menneskealder har vert en av de ivrigste for kjempere for refugieteoriene, konkretiserte forlandsrefugiene i et kart (Fig.

-1) med refugier i Ryfylke, ved Sognefjordens munning, og pi More, som se- n e r e v e l e r h o l d t f o r d e n m e s r s a n n s v n l i g e f o r k l a r i n g . G j e r e v o l l 1 9 j 9 , 1 9 6 j ,

197 3) har i de senere ir flere ganger hevdet at refugiene var nunarakker len- ger inne i lander, serlig i rrollheimen, og ved bare i vurdere det plantegeo- grafisl<c materialet, svnes deue i vere en mer tilfredsstillende losning.

D e n n e p r e s e n t a s j o n a v r e f u g i e t e o r i e n e h a r v r r t t e m m e l i g r e n t b o t a n i s k , o g

I S F R I F ] R E F U G I E R I N O R G E U N D E R I S T I D E N I ]

I l

l I

i

0 t

\

n,.,';,J

l i g . 1 . A n t a t t e r e f u g i e r ( s t i p l e t ) i S o r N u r g e , o g i n n v a n d r i n g s v e i c r ( p i l e r ) for plantene f r a r e f u g i e n e t i l d e r e s n i v e r e n d e v o k s e s t c d e r . D e i n n t c g n e t e a r t e r ( k r } ' s s og prikker) er f j e l l v a l m u e r . E t t e r N o r c l h a g e n ( l 9 ) ( r , f i g . 8 ).

det med hensikt. Teoriene ble opprinnelig fremsatt for i lose de omtalte plan- tegeografiske problemer, og disse har helt fram til idag vart de berende argu- menter {or refugieteoriene, selv om teoriene har fitt sterk stotte fra zoologisk (f. eks. Lindroth 1918, 1969, 1c)72) og til dels ogsi fra kvartergeologisk hold (Oppsummert av E. Dahl 1955). For jeg gir over til de kvartergeolo- giske problemer, vil jeg derfor gi noen ytterligere kommenrarer vecJrorende rlet botaniske materialet.

J A N M A N ( ; E R U D

Noen kommentarer til de botaniske argumenter

Refugieteoriene forklarer i seg selv ikke spredningen av gronnlar.rdsk-ameri- kanske arter ril Skandinavia, men gjor det bare -Jtig e fJ.rkyu. denne inn- vandring bakover i tid. Hult6n (l9tg, 1963) antar at alle arrene er innvand_

ret over Beringstredet og gjennom Sibir, men synes i ha fi tilhengere brant norske botanikere- Som tidligere nevnt mente Blytt (lgs2, lggi) atde gron'- landsk-amerikanske arter m6 ha krysset havet pi en randbro. Denne teori har hele tiden hatt sterk stotte fra botanisk og zoorogisk hold, i de senere ir f.

e k s ' a v E ' D a h l ( 1 9 5 8 , 1963) og Lindroth (196^. G.nerelt har geologene vert skeptiske til en landbro i sen geologisk tid, men nylig er denne teori sror- tet av Srrauch (1970), som mener at molruskene i Norri<ehaver og Atlanter- havet har utviklet seg forskjelrig gjennom det meste av Tertier, og ar de to l.ravomridene

derfor var skilt av en landterskel mellom Gronnland, Island og De britiske over fram til ner grensen pliocen-pleisrocen, for omlag 2,5 milr.

ir siden, men ar {orbindelsen meilom de to havomrider da ble ipnet for godt.

Enten en godtar Strauch's teori eller ikke, er det i alle fall vanskerig h anta at en landbro har eksistert i vesentlig senere rid.

Den siste mulighet er si fiernspredning over Atlanterhavet eller Norskeha- vet, enten over Spent hav eller eventuelt hav dekket av drivis under istiden.

som ikke-botaniker finner jeg derte mesr sannsynrig, men da er det jo ner- liggende i slutte seg til Danielsen ( l97 r ) som mener at denne fjernspredning har foregitt etter siste istid.

I forbindelse med de botaniske aspekter av refugieteoriene vil jeg ogsi nev- ne et viktig arbeid av Berg (1963), hvor han bl.a. undersoker naermere huo, veldefinert en gruppe de bisentriske arrer utgjor, og hvor geografisk veldefi- nert plantesenffene er. Vedrorende de bisenriske arter sier han <( _ _ at dersom utbredelsesl.ken i Midt-skandinavia benyttes som kriterium, kan fjelr- plantene, fra den sterkest bisentiske arten pi den ene siden til den mest ubi_

kvistiske pi den andre, ordnes i en serie som er si gradvis at forskjellen fra art t i l a r t b l i r n e s r e n u m e r k e l i g ( s e Aru,idsson 1 , 9 1 3 ,

p . 1 0 t ) . H e l l e r ikke andre kriterier vil vere til s1'nderlig hjelp i jakren pi en naturlig grense mellon-r bi_

sentriske og ikke bisentriske arter. En slik fins nemlig rt t.. vi mi trekke en kunstig grense' og vare oppmerksom pi at meilom den siste arten som blir inkludert blant de bisenriske, og den forsre som blir ekskluclerr, er der areal- messig serr meger liten forskjell.> Berg piviser deretter at de to sentra, eller oyomridene som de ogsi kalles, ikke er s6 geografisk veldefinerte som det ofte fremstilles, og at det bare er seks arrer som i Skandinavia er begrenset til oy omridene, slik disse er definert av Nordhasen,

Jeg vil her ogsi legge til at nyoppdagelr.. ,un., i svekke bildet av de velde- fir-rerte ser-rtre (Skogen 196g, Ryvarden & Kaland 196g). Ser vi f. eks. pi norsk malurt, Artemisia noruegica (Fig. )), si var den lenge bare kjent fra Dovre- Trollheimen og Ural. r 19i3 ble den s6 funnet pi en lokalitet i Nord_skottrand, og i 1967 av Rl,varden & Kaland (196g) i Rvfvlkeheiene. En arr som det lenge vaf antarr hadde meget veldefinert sorlig unisentrisk og ostarktisk utbredelse.

I S ] T R ] E R E F I I G I E R I N O R t ] E U N D E R I S T I D E N E

qJ

I

. , v - r i } - / \c- \ ,.-tr , 7 \ \ 1 , 4 t

r r $

},)

\4

r i

llig' 5 Den kjente utbredelse av norsk malutt (Artenisiu norucgica)i ycrden. Etter Girre- v o l l ( 1 9 7 1 , F i g . 1 3 6 ) .

har idag en kjent utbredelse som er rangt vanskerigere i forklare ved de klas- siske refugieteorier.

De omtalte pivisninger av Berg og eksemplet med Artemisia noruegtca er selvfolgelig ikke noe bevis mot refugieteoriene. De viser imidlertid at clen bisentriske utbredelse av planrer ikke pi noen mite er si veldefinerr og en- tydig som de ivrigste forkjempere hevder. Refugieteoriene gir derfor heller in- gen enkel forklaring pi alle fjellplanter mec disjunkt utbredelse. Erter en kritisk gjennomgang og en definisjon av bisentriske arrer ril slikc som har sin utbredelse i eller omkring fjellplanresentrene og en utbredelsesruke lik eiler storre enn avstanden mellom Svlene og Borgefjell, stir likever Berg (rL)6i) igjen med en gruppe pi 1'1 eller r8 bisentriske arrer. Dette er omlag halvpar- ten av det antall (ca. l0) Gjerevolr r97)) angir, men det er vel Bergs <har- de kjerne> av arter som gjor ar mange, kanskje de fleste, nordiske botanikere

l 0 J A N M A N ( ; ! I R U D

enda holder pi refugieteoriene, og som etter kvartergeologer bor avvise teoriene helt'

min mening glat at heller ikke

Kvartrer-stratigraf iske vurderinger

Selv de ivrigste forkiempere av refugieteoriene er enige om at disse ikke kan bevises ou Jug.rt, .,tbr"delre av planter og dyr, disse utgior kun indisier' Be- vis for at omricler har vrert isfrie - eller dekket av is - under siste eller tidligere istider, mi gies med geologiske metoder' I refugiedebatten er det ofte satt iikhetstegn mellom isfrihet og overvintring av planter. Dette er selv- folgelig ikke riktig. Et tvingende bevis for refugieteoriene mi egentlig inn- U.iurr. bevis bicle for isfrihet og for at de aktuelle planter har overvintret pi disse omrider.

Det striclen har stltt om er forst og fremst om det har vart isfrie omrider i Norge under siste istid, Geologiske forhold ble derfor tidlig trukket inn i .liskusjonen, kanskie aller {orst av Hansen (1901), som stottet overvintrings- teoriene. Hans konklusjon var dog for optimistisk: oHovedragene i l.ristorien om, hvorlecles Norge har faaet sit nuverende plantedekke, skulde hermed vere givet>>.

For jeg ser n€rmere pi de geologiske argumenter' vil jeg imidlertid disku- tere hvor relevante ,"f.,gi"t.otitne er i dag, pi bakgrunn av vir niverende viren om slste isticls sffatigrafi. Fram til for {i 6r siden var det alminnelig antatt at siste istid, .o- i.- Nord-Europa heter Weichsel, var 6n lang' kald periocle, med en innlanclsis som hele tiden dekket det meste av Norden' En mengde r-rndersokelser har imidlertid vist at klimasvingningene har vert langt mer kompliserte, og i Nord-Amerika er det vist at dette har gitt fluktuasioner i isfronten pi mer enn 500 km (Dreimanis & Karrorv l9l2\. Nir det gjelder Fennoskandia har vi ni en rekke lokaliteter med sedimenter eller fossiler som mer eller mindre sikkert kan henfores til interstadialer i siste istid (Ringen,

1 9 6 . 1 , A n d e r s e n 1 9 6 5 , F e y l i n g - H a n s s e n 1 9 6 6 , F e y l i n g - H a n s s e n e t a | ' | L ) ] | , Lundqvist 1961, Ic)71, I{iilefors 1969, Korpela l9(;9' Sollid 1969' Mangerud

|910a. |c)72b, Mangerucl & Skreden I972, Beryersen & Follestad 1971, Ber- g e r s e n & G a r n e s 1 9 7 7 , 7 1 ) 1 2 , M o r n e r 1 9 7 2 , V o r r e n 1 9 1 2 ) '

Dateringen av disse interstadialene, og deres kronostratigrafiske plassering, er imidlertid langt vanskeligere. Lundqvist (1961 , 1,977) har sterke indisier

p i a t J z i m t l a n d s . i n t e r s t a d i a l e n e r f r a e n t i d l i g f a s e a v \ T e i c h s e l , o g h a n a n t a r den kan korreleres med Brorup Interstadial i Danmark'

I lglI (Mangerud l9l2b) stilte ieg sammen publiserte cra-dateringer fra Norge som ga endelige aldre pi over 15 000 ir' Dette diagrammet har ieg na .,-,pii.., mecl senere-publiserte dateringer (Fig' 6)' Imidlertid er ieg idag en- cla mer skeptisk til dateringer som gir si hoye aldre, serlig av skjell (Mange- rucl 1972a), ben og horn, fordi det i disse materialer relativt lett kan skje e n u t v e k s l i n g a v k a r b o n e t t e r a V s e t n i n g e n . E n < u e n d e l i g g a m m e l > p r o v e v i l f. eks. fi en cla alder pi 32 000 ir, hvis den er forurenset med 2 Vo <<tesenl karbono. Det ef derfor svert smi forurensninger som skal til for i gi inter-

I S F R I E R h , F I . I ( ] I I J R I N 0 R ( ; t , T J N l ) E R I S ' f I D E N t , 1 l

B o r e a a n p e t a \ e l h r o n o s t r a i g r a p h y V / e s l c r n N o f w a r a r l e r n N g r w a y

F l a n d r r a n ( H o l o c e n e )

L a l e W e r c h s e l r a n , n 9

=

) n - " , ,

M d d l c W e r c h s c a n r - r 1 0 3 1 0 0 0 1 3 0 0 0 K A r ? M o Y T-796 390001 2000

r-791 120CCi 2000 Y-2377 lgro0 I tooo .tAtiEN r-e22 ar3o0 +

!-299

_ J]UU

T-92r orr,oo" 1?90^

t-rcs ceoool!$$$ FJosaNGER

1 9 0 0 0 I ) 2 0 0 T o l e n

2 1 , 6 C 0 I 9 0 0

T - 9 2 I

c o o o o + i ! 9 - 0

- / b u 0 I I A U E R S E T E R

I 7 ( l ( 8 0 0 0 , 1 0 0 0

' 2 0 0 0 H ? n

E a r l y V , ' e r c h s € r a n

F i g . 6 . T i l v e n s t r e e n k l i m a k u r v e f o r s i s t c i s t i c l s o m e r i r e n t i i v i t r e e n s y n t e s e f o r E u r o p a ( C o o p e & S a n d s 1 9 6 6 ) . D e t s t o r c b r c i r a n r s t o t e t (G l a c i a l a d v a n c e ) c a . 2 0 0 0 0 ( l r a - i r for nitid (B.P.), har jeg i overenstenrnrelse m e d F l i n t ( 1 9 7 1 ) k a n t S e n \ V e i c h s e l r n a k s i m u m , m e n s d e t h e r e r k l a s s r f i s e r t s o m M i d t r e \ \ e i c h s c l . T i l h o 1 ' r e e r p i f o r t p u b l i - serte Cla-dateringer fra r-orge sor...r har gitt endelige alclre over 15 000 ir. Referenser:

( T - 1 1 0 ) Ringen 196.1, (T-196,'l--197,'I''922, T-L)2) ) B.(1. Andersen i Nydal et aI. 1912, ( Y - 2 ) 7 7 ) 3. G. Andersen iStuiver 1969, ('l-719) N4angcrud 1970 a, (T-c)21) Ostmo i N y d : l c t a l . 1 9 7 2 , ( " 1 ' - 7 1 ) J S o l l i d 1 9 ( 1 9 , (' l ' o t e n o g K v a m ) l { e i n z 1 9 6 5 , 1 9 6 9 .

g l a c i a l e s e d i m e n t e r d e a k t u e l l e C ' o - a l d e r e ( F i g . 6 ) . L i k e v e l v i l j e g i k k e avvise Cro-metoden for si gamle sl<jell, fordi forurensninger av denne storrel- s e s o r d e n v i l k u n n e p i v i s e s .

.leg vil ikke feste lit til hver enkelt datering pi Fig. 6, men vil mer intui- tivt konkludere at pi grunnlag av dateringene og, ikke minst, clet sratigrafis- ke observasjonsmaterialet, finner jeg det overveiende sannsynlig at Norges k1,st har vert isfri en eller flere ganger under siste istid, og det finnes inciikasjoncr pi at ogsi sentrale strok har v€rt isfrie.

jeg vil her ogsi legge til, at selv etter det jeg i clenne artikkel kaller Sen Weichsel maksimr,rm, for 18 20 000 Cla-ir siden, har det, i alle fall i Horda- land, vert betl,delige oscillasjoner av isfronten (N'langerr,rcl 1970b).

S o m p i p e k t a v f . e k s . R . D a h l \1963, 1972), Lindroth (1969, 1972), o1,.

H a f s t e n ( 1 9 1 2 ) , e r d e t i p e n b a r t a t d e n y e r e s u l t a t e r o m f o r l o p e t a v s i s t c is - tid har stor betydning for refugieteoriene. Overvinring er il<ke lenger et cn, r v t l i g b e g r e p . e n f i r a l t e r n a t i v e r m e . l " o v e r v i n t r i r r g ' f r a T i J l i i l P l c i s r t e e n

1 2 J A N M A N G E R U D

for alle istider i Skandinavia, fra siste interglacial (Eem) eller fra en elier annen interstadial i siste istid. Det synes imidlertid helt klart at irsakene til bisenlisiteten maksimalt kan sokes tilbake til Sen \X/eichsel maksimum, idet vi vet at innlandsisen da var si stor at om det eksisterte isfrie omrider, mitte disse ha vrert ganske smi refugier. Det er ogsi mulig at bisentrisiteten kan skyl- des breoscillasjoner si sent som iEldre Dryas eller Yngre Dryas, (Fjellberg

I 9 1 2 , m e d v i d e r e re f .) .

Nir det gjelder innvandringen av de gronnlandsk-amerikanske arter' kan en kanskje si at vir nve viten om siste istids slatigrafi bringer lite nytt. For fjern- spredningsalternativet inneberer det dog at tidsrommet fort fordobles og man- gedobles i forhold til postglacial tid. Enda viktigere er det kanskie at det un- der hele siste istid, i mer enn 70 000 ir, var voksevilkir for disse fjellplanter langs kystene, enten i Norge eller i sydligere deler av Europa' Ja selv eiiei Sen \Weichsel maksimum har dette vrert tilfelle i flere tusen ir (Danielsen

1g1 1). E,n mi vel anta at en vellykket fjernspredning over store havomrader er mer sannsynlig til nye kyster enn langt inn i landet. Danielsen (1971) har pipekt at {jernspredningsmulighetene synes realtivt gode i arktiske omri- der. Jeg vil i den forbindelse fremheve at drivisgrensen, og derved alt dyreliv

knyttet til denne, under lange perioder i siste istid lolig li langs Norske' k.vsten eller enda lengre syd (Flint 1971, Fig. 1-9).

Begrepene .<overvinlingo og orefugieteorier> er sl vel etablert i Skandi navisk naturvitenskap at de nok vil bli brukt i overskuelig fremtid. Etter det jeg har sagt om siste istids stratigrafi, er det imidlertid behov for en presise- ring. Jeg foreslir at begrepene knyttes til en overvinging minst gjennom SeLr

\Weichsel maksimum (18-20 000 ir B.P.) da dette overensstemmer best med begrepenes tradisjonelle innhold. Riktignok inneberer dette at Hansen (190'+), som tidligere nevnt vaf den forste geolog som stottet refugieteoriene, skifter parti. Det han tolker som siste istids ytterste morenef' Raene' har nemlig vist s e g i v e r e a v Y n g r e D r 1 ' a s a l d e r ( 1 0 9 0 0 - 1 0 0 0 0 C r 4 - i r B ' P ' ) ' N i r A M ' Hansen mente at bisentrisiteten kunne {orklares med dette breframstot, blir han istedenfor den forste <geologiske refugist>, den forste talsmann for ideer som har fitt vind i seilene de siste fi ir, og som svnes meget fruktbare.

Geologiske argumenter for og imot refugieteoriene

Den geologiske diskusjon har fulgt to hovedlinjer:

1. Diskusjon av spesielle fenomener som skuringsriper, flyttblokker, forvit- ring, nunarakk-topografi 6.5.y., Soffr da skulle vise at isen har dekket eller ikke dekket et spesielt omride.

2. En mer regional vurdering av forlopet av siste istid' Jeg vil se litt pi hl'er av disse to grupPer av argumenter.

t S F R l I l R E I r { . l C t E R I N O R ( ; 1 1 L - i N l J E R l S I ' I D E N } i l 3

SPESIELLE FENOA,{ENER

Det er serlig skuringstriper, fl1'ttblokker og morenemateriale sorl har va:rr benyttet som kriterier pi nedisning. Som indikasjon, eller bevis, for isfrihet har vert brukt nunatakk-topografi og andre skarpe former som det er anrarr at isen ikke kan ha gitt over uten i odelegge, videre forskjellige fonner for forvitring, og vurderinger av isoverflatens skriningsforhold.

Teoretisk skulle disse metodene kunne gi viktige bidrag, men resuharene hittil er noksi nedsliende. Nir geologene f .eks. har pivist skuringsriper, har

<refugister> hevdet at disse kunne vere fra eldre istider. Nir det gjelder forvitring, nunatakk-topografi etc., har n.raterialet hittil krevet et betydelig skjonn (O. Holtedahl & Rosenqvist 1958), og da er det selvfolgelig lett 6 vere uenige. Pi tross av at det vesentlige av diskusjonen med geologiske argumen- ter l-rar fulgt denne linje med vurdering av spesielle fenomener, vil jeg bare ta m e d n o e n fi e k s e m p l e r .

Vedrorende skuringsriper vil jeg sli fast 2 ting,:

1. Sikre skuringstriper er et entvdig bevis pi at lokaliteten har vrrt dekket av en isbre.

2. Det er teoretisk mulig at stipene er eldre er.rn siste istid.

D e t t e s i s t e e r g j e n t a t t e g a n g e r h e v d e t a v E i l i f D a h l ( l c ) : - j , 1 9 6 1 ) , s o m i p e n , bart mener at dette ikke bare er en reoretisk mulighet, men temmelig almin- nelig. Pi dette punkt har Dahl neppe med seg en enesre kvartergeolog som har srevet med i finne skuringstriper som bare er 10 000 ir gamle, i nrorsernrng til mer enn 100 000 ir som l-ran rni forutsette. Nir det gjelder tolkningen av skuringstriper er det imidlertid klart at de nye kunnskaper om siste isricls stratigrafi er meget viktige, idet aldersalrernativene da blii' flere enn barc siste istid kontra tidligere istider. Forskjellen i oppfatning fremgir klart av f o r h o l d e n e p i M o r e . E , t k a r t ( F i g . 7 ) , m e d s k u r i n g s r i p e r fra Morekvstcn ble publisert av Hans Holtedahl i 1955, og han tolket da stipene til i vere f r a s i s t e is t i d . I 1 9 6 1 s k r i v e r s i E i l i f D a h l : < D e t er pifallende hvor sjelclen skuringsmerker er f. eks. i de ytre strok av Nordfjord og Sunnmore,>.

Det er tl,deligvis like vanskelig i bli enige om flyttblokker. To av de omrider som oftest er nevnt som aktuelle refugier er Lofoten-Vesterilen og Morekysten. I begge omrider er flvttblokker i lang tid benvttet i argumenta- sionen, bide for og imot refugier. Pi Morekl,sten fant H. Holtedahl (1955) et stort antall flyttblokker, til dels opp mot de hoyeste fjelltopper pi' oye- ne. Fra Lofoten-Vesterfilen har vi en tilsvarende undersokelse av Bergstrom (19591, som ogsi kom til samme resultat: Han fant fl1'ttblokker langr opp mot, og til dels pi, de hoveste fjelltopper. I begge omrider skulle dette vere sterke indisier, teoretisk sett endog beviser, for at isen har dekket hele omr6- det, i alle fall opp til de hoyeste beliggende flyttblokker.

T i l d i s s e u n d e r s o k e l s e r s i e r i m i d l e r t i d E i l i f D a h l ( 1 9 6 l ) : o D a e n t e n b l o k - l<enes perografiske karakter et uspesifisert eller faller innenfor variasjonsbrecl- c l e n a v r - r n d e r l i g g e n d e b e r g a r t s k o m p l e k s m i e n r e k k e a v H . I l o l t e d a h l s (1 9 5 5 )

L+ . l A N l \ l A N ( i l : . R U l )

' i g .

7 . K a r t m e c l s k u r i n g s t r i p e r ( ( ) l a c i a l s t r i a e ) o g { l v t t b l o k k e r ( E r a t i c s ) p r i M o r e . E t t e r l . I l o l t e d a h l ( i 9 5 5 , I r i g . ,1 5 ) ,

f l v t t b l o k k o b s e r v a s j o n e r f r a M o r e , B e r g s t r o m s ( 1 9 5 9 ) o b s e r v a s j o n e r f r a L o [ o - ten og Vesterilen, og mange andre sees pi med kritikk>.

.Jeg kan vel neppe avslutte denne diskusion av spesielle fenomener uten i komme inn pi forviting. Intensiteten av forvitring, bide kiemisk og f)'- sisk, og vi kan ogsi ta rned jordprofil-utvikling, er avhengig av flere faktorer, som opphavsmateriale, topografi, organismer, klima m.m. Det er likevel helt klart at dvbclen av forvitring og iordprofil ivirt klima oker med tiden. For- vitringsdvbde og jordprofilet skulle derfor kunne benyttes som dateringsmeto- d e r . D e t t e e r i b e t y d e l i g g r a d t i l f e l l e i a n d r e la n d , f . e k s . i U . S . A . , m e n g e n e - relt mi vi vel si at og,sA der er resultatene omstridt.

I Norge er resr-rltatene ikke bare omstridt, men direkte n.rotstridende. Ser vi f.eks. pi jordlagene pi Gjevilvasskammen i Trollheimen si har Serensen ( 1 9 - + 9 ) , G r o n l i e ( 1 9 5 0 , 1 c ) 5 i ) o g E , . D a h l ( 1 9 6 1 ) h e v d e t a t d e t t e e r f o r v i t - r i n g s j o r d fr a f o r s i s t e is t i d , r ' r - r e n s H o l m s e n ( 1 9 ) 1 ) o g H . H o l t e d a h l ( 1 c ) 5 3 1

{:>" 1

r{\,-

I S t l { l F . R L F L T G I t l R I M ) R G L ' t r N I ) t 1 R l S ' l ' I D t ' N F ' I 5

mener derre er post-glaciale dannelser. uenigheten er grei nok, det som ofte har vert mer neclsliende i refugie-debatten er at det ikke er tatt hensyr.r til m o r a r g u m e n t e n e . G i e r e v o l l ( 1 9 5 9 , 1 9 6 1 ) h a r f ' e k s . f l e r e g a n g e r h e v d e t a t Gievilvasskammen var et av refugiene under siste istid, men selv om han nev- ner at ikke alle geologer er enige, finnes i hans litteratur-referanser bare de ovennevnte arbeider som stotter hans teori, dette til tross for at Holmsens og

Holtedahls arbeider er langt grundigere geologisk sett'

RllG IONAL GEOLOG ISK VUIiDER ING

Regionale undersokelser av forlopet av siste istid er ipenbart en langt mer frJtbar vei, serlig etter innforingen av C'*-metoden' Det er ni teoretisk mu- lig i kartlegge og datere isfrontens beliggenhet til forskiellige tider. Dette vil gi langt sikrere resultater, klarere syn for alternative losninger, og ogsi bedre grunnlag for vurdering av muligheten for isfrie nunatakker i innlanclet' Det er vel uten videre klart at de allerede diskuterte fenomener som skuringstriper, flyttblokker, forvitring osv., burde v6re selvfolgelige elementer ien slik regio- r-ral undersokelse.

La meg cla kort oppsummere hva vi vet om Sen weichsel maksimun.r og den tidlige isavsmelting.

I Danmark er forholdene velkiente. under maksimum li fronten ved Ho- vedoppholdslinjen som loper midt oppover J1'lland (Fig 8)' men som sor for Limfiorden svinger rett vest ut i Nordsioen. Derved forsvinnel muligl-reterr for direkte observasjoner og dette er selvfolgelig hovedirsaken til at yttergfen- sen av isen er mindre kjent i Nordsioen og utenfof Norges vestkvst enn i Danmark-T-vskland.

De forskiellige teorier om yttergrensene for isen i Nordsjoen untler Weich- sel er ni'lig oppsummert av Maisel' (ir912). Jeg vil her bare legge fran-r Valen- r i n s ( 1 g 5 8 ) lo s n i n g (F i g . 8 ) , s o m i a l l e f a l l i h o v e d t r e k k e n e s v n e s i s t e m - rne best med de geologiske observasjoner. Han fremiegger selv et meget vilctig mareriale vest for Jylland. Enhver kvartergeolog som har vrrt pi Jylland har serr den store forskjell i topografi innenfor og utenfor Hovedoppholdslin- jen, og denne forskjell fremkommer da ogsi pi alle topografiske kart. Valen- tin har konstruert et detaliert dybdekart vest fof Limfiorden, og kan temme- lig klart folge Hovedoppholdslinjen omlag 180 km mot vest. Uten at jeg her s k a l g i i n n p i a r g u m e n t e n e , m e n e r V a l e n t i n ( 1 9 5 8 ) , o g f l e r e m e d h a n , a t d e n skandinaviske og britiske is mottes i Nordsjoen.

Det viktigste bidrag de siste ir om 1'ttergrensen av isen '-rtenfor Vestlandet' k o m m e r {r a H o p p e m e d m e d a r b e i d e r e ( S c h v t t e t a l . 1 9 6 7 , H o p p e , 1 9 J 0 , l 9 J l , l9i2). De pipeker den nokkelposision Shetland har, J00 km vest for Norsl<e- kysten, og med et mellomliggende havclmride som bare i Ngtskefenna har stor- re dyp enn 200 m.

De finner p& Shetland en del skuringstriper som viser en isbevegelse fra tlst mot vest, og som de da naturlig setter i sammenheng med den skanrlinziviske isen. Yngre skuringsfiper viser en lokal iskappe over Shetland, men Hoppe

t 6 . l A N M A N ( i l r R t J I )

1:ll. 8. Norclsjo-omridet under Sen \Yeichsel rtraksimunt, ifolge Valentin (1958), fra I l o p p c ( 1 9 5 9 , F ' i g . . 1 ) .

( 1 9 7 0 , 1 9 7 1 , 1 9 7 2 ) h e v d e r a t s k u r i n g s t r i p e n e v i s e r e n k o n t i n u e r l i g o v e r - qang mellom de to faser, og at de derfor utvilsomt tilhorer samme nedisning.

Pi grunnlag av den gode oppbevaring av skuringstripene og at en rekke C't- d a t e r i n g e r f r a b u n n e n a v i n n s i o - s e d i m e n t e r g a a l d r e p i 1 0 - 1 2 0 0 0 i r B . P . , slutter Hoppe at den omtalte nedisning pi Shetland er fra siste istid, og han rekontruerer isdekkene under \X/eichsel som vist pi Fig.9. Han mener altsi at breen fra Norge nidde Shetland, og ogsi motte den britiske isen i Nord- sjoen. Jeg finner tolkningen meget sanns.vnlig, men vil enda ikke anse den for bevist. Jeg vil ogsi minne om at vi fra Danmark vet at breen i Sor-Skandinavia tunder siste istid hadde sin maksimale storrelse under Sen \Weichsel maksimum, son clerved ogsi er den mest sanns-vnlige periode av siste istid for en even- t u e l l S o r - S k a n d i n a v i s k b r e t i l S h e t l a n d .

Viktige arbeider er ogsi gjort pi Den Norske Kqntinentalsokkel de senerc

I S F R I E R F ] , F T I G I T . ] R I N O R G E T , I N D L R I S T I D E N F ] t 7

l'-lg. 9. Den sannsynlige utbre- d e l s e a v i s d e k k e n e u n d e r srsre i s t i d , \ V e i c h s e l . E t t e r Hoppe ( 1 9 7 2 ,Fig. 8). Legg merke til at han mcner Nords.joen har v c r t d e k l < e t a v i s t i l u t e n f o r S h e t l a n d .

ir, og i fremtiden kan 'i vel regne med at isgrensene til de f.rskjellige perio- der vil kunne fastlegges ogsi i disse omrider. Il. Iloltedahl er Sellevoll (11)72) finner at det pi kontinentalsokkelen er flere hunclre meter mektigc m()rene- avsetninger, opptil .130 m i Skjoldryggen utenfor Helgelandskvsten. I prin- sippet er disse avsetninger forelobig udatert, men de er hovst sannsynlig av- satt giennom flere istider, inkludert den siste. Holtedahl & Sellevoll (19 r-2\

finner ogsi pi kontinentalskriningen utenfor More en del rvgger, som cle an- t a r e r e n d e m o r e n e r , o g p . g . a . d e n f r i s k e fo r m , a t d e e r f r a s i s t e i s t i d .

Fra landomridene i Vest-Norge har vi fitt en rekke n1,e opplysninger de senere ir. Mangerud (1970b) har stilt sammen cra-datcringer med r.elasjon til isavsmeltingen. utenfor Sorlandet vet vi at isen rakk ned til Danmark un- der Sen Weichsel maksimum. Likevel ble den ),rrersre kvsrsrripe her isfri for ca. 1l 000 6r siden. ved l3ergen ble de vrtersre o1,er isfrie 1 000 ir senere, og det er nerliggencle i anta at isfronten under Sen weichsel maksimum 16 langt ute i Nordsjoen, kanskje urenfor Shetlancl som cliskurert over. Jeg vil i alle fall si, at de postulerte refugier ved Sognefjordens munning o g i R v f v l k e , s v n e s v r r e r s r u s a n n s v n l i g e . D e r i m o t b l e , i a l l e f a l l R v f v l k e . tidliir i s f r i t t .

oz

z

o -c

*oc*JorN\

1 8 I A N M ^ N G E R U D

Fra More har vi ingen dateringer av den tidlige isavsmelting, men etter R e i t e s (1 g 6 8 ) o g L a s c a s ( 1 9 6 9 ) d a t e r i n g e r s v n e s d e t h e l t k l a r t a t e n d e m o r e - nene fra innlandsisen under Yngre Dryas ligger lenger inn i landet enn f' eks.

i Hordaland. Det er derfor grunn til i anta at Morekl'sten ble tidlig isfri.

Fra More har vi imidlertid den grundigste regionalgeologiske undersokelse som ble utfort i forbindelse med refugieteoriene for cla-metoden kom, nem- lig det tidligere nevnte arbeid av Holtedahl (1955). I tillegg til de refererte '-,n.ler.okelrer av skuringsriper og f1)'ttblokker' vil jeg her nevne at han gjor- de sysremariske undersokelser av forviffingsgrad og dybde av iordprofil. Han fant imidlertid ingen forskiell mellom lavtliggende og hoytliggende omri- der, og konkluderte derav at materialet var av omlag samme alder. Hans ho- vedkonklusjon var ar innlandsisen under siste istid dekket kvstomridene pi More opp til minst 700 meters ho1'de' og rakk langt ut pi kontinentalhyllen'

En generell geologisk vurderlig tilsier nok at denne innlandsis er fra Sen weichsel maksimum, men i prinsippet star b&de dette sporsm&let og flere and- re clateringsproblemer pi Morekl'sten ipne' Det skulle vere et usedvanlig in- teressant omrade i giore krono-stratigrafiske og bio-stratigrafiske underso- l<elser, ikke nrinst for 6 bidra til losning av refugieproblemet'

Ogsi fra Nord-Norge har vi i de senere ir fitt en rekke nye opplysninger' I Finnmark svnes det ganske klart at isranden li utenfor kysten (Marthinus- s e n 1 g 6 1 , S v e n s s o n 1 9 1 1 ) . I l o p p e o g m e d a r b e i d e r e h a r o g s i a r b e i d e t m e d i n n - landsisens grensef i Barentshavet og p3 Svalbard, og finner at det der har verr en sver iskappe under sisre istid. Jeg vil imidlertid enda holde mulighe- ten ipen for at denne er fra tidligere perioder i \ilTeichsel'

M.. .1).nn.nde, men likevel kontroversielle opplysninger har vi fra Vester- ilen. som io har vert et av de oftest postulerte refugieomrider' De viktigste bidrag i cler-rne forbindelse er kanskje en rekke c'o-dateringer som har gitt ,"lativ hoi, alder. Allerede i 1962 publiserte Marthinussen en datering fra fast- lanclet osr for Harstad pk 12100 :L 2i0 (.T 269). Senere har Andersen

(196g) f&tt denne datering bekreftet, og satt den inn i en storre sammenheng i isavsmeltingen. Nvlig har Karl-Dag Vorren (Nydal et aI' 1912) fitt en da- tering fra Ando,va, som ga 12 110 -r 200 I-9$). Resultatene tolkes for- skjellig. Undis (1967) hevder at den nordlige del av Andoya var isfri ur-rder h"le .irte istid, men bygger egenrlig ikke sine konklusjoner pi de nevnte date- ringer. Vesentlig pl grunnlag av Vorrens datering, sier Mciller & Sollid (1912) at cle vtterste mofener pi Andoya i tid antagelig svarer til siste isdekkes mak- s i m u m ( 1 8 - 2 0 0 0 0 i r B . P . ) . D e u t t r y k k e r i m i d l e r t i d i k k e n o e k l a r t s t a n d - punkt til om dette yar den vtterste isgrense i forbindelse med dette maksi- mum, men antar ar de ho.veste fiellene i l,ofoten - Vesterilen - ofoten ikke var dekket av innlandsisen. Andersen (1968) tolker ved analogier til Sor-skandinavia dateringene clithen ar brefronten under Sen \7eichsel maksi- mum li langt ute pi kontinentalhl'llen utenfor Troms Pi grurrnlag av de ob- servasiclner en har idag finner jeg hans konklusjon mest sannsl,nlig.

I S F R I F - , R F ] , F L ] ( I I F ] R I N O R ( ; E I , I N D L , R I S ' I ' I I ) J . ] N I - ] 1 L )

Alternativer

Det er vel umulig i diskutere refugieproblemer uren i nevne alternativcr.

Ni kan en jo si at alternativet til isfrie refr,rgier er at hele Norge var dekket av is. Problemet med isfrie omrider er imidlertid si nzer knvrret til begre- pene bisentrisitet, gronnlandsk-amerikanske arter, og andre biogeograf isl<e problemer, at nir det er snakk om alternativer, si mener en un-riddelbart alter- native losninger til disse plante- og dyre-geografiske problemer.

Som geolog skal jeg ikke oppholde meg lenge med dette, men minne om ar alternative teorier er eldre enn refugieteorien selv. Blvtt, som i 1876 pApek te disse plai.rtegeografiske seregenherer, forklarte dem nemlig ved innvand- ringshistorie og postglaciale l<limavekslinger. Senere har det hele tiden vert botanikere som har hevdet alternative l,rsninger. Disse er oppsummert av Berg ( l L ) 6 3 ) , o g et vil<tig bidrag ble gitt av Danielsen ( 1 9 7 1 ) . O g s i f r a z o o l o g e n e (Brinck 1966, Coope 1969, Fiellberg 1912) har det kommet viktige bi- drag til alternative losninger de senere 6r. Likeledes har geologer, kanskje r ; r r l i g R a g n a r D a h l ( 1 9 6 3 , 1 9 7 2 ) r'a:rt opprail aV alrernariver.

Konklusion

Det er relativt enkelt i rekke en konklusjon om hva vi vet onr isfrie refugier i Norge under siste istid: De fleste botanikere tolker det plantegeografiske n.raterialet dithen at der ma ha vert refugier, og de fir storte av fJere zoologer som bvgger pi zoogeografisk materiale. Derimot tolker de fleste geologer cle geologiske observasjoner dithen at det ikke har vert refugier. Nir refugiedis- kusjonen i stor utstrekning er blitt en strid mellorn biologer pi den ene side og geologer pi den andre, si skyldes altsi dette ar deres konklusjor.rer.

bygger pi observasjoner av prinsipielt forskjellig karakter. Med vitenskapens nivarende innsikt gir disse observasjoner ipenbart grunnlag for sprikende kon- k l u s j o n e r .

En kan sporre om det ikke idag skulle vare mulig i avgjerre en gang for alle om vi har hatt isfrie omrider i Norge under Sen lWeichsel maksimum, el- ler eventuelt gjennom hele Weichsel. Til dette har jeg ro svar. For det forste:

Hvis det har vert isfrie omrider ,si skulle dette j et heldig tilfelle kunne be- vises av en eneste interglacial eller interstadial lagfolge som ikke cr forsrvrrer av isen. Derimot, om absolutt hele landet var dekket av is, si mi clette teo- retisk bevises pi hver kvadratmeter av landet, og bevisforselen blir ipenbart uendelig mve vanskeligere.

Det annet svar er at kvarrrrgeologenes bidrag ikke pi langt nzcr har den t1'ngde det burde ha. Dette har rent historiske irsaker. Norsl< kvarter, geologi hadde en meget sterk posisjon i slutten av forrige irhunclre og fran'r t i l c a . 1 9 2 0 . I p e r i o d e n 1 L ) 2 0 t i l 1 9 5 0 r ' a r i m i d l e r t i d a l < t i v i t e t e n l a v , o g d e t var vel neppe mer enn et par geologer som hadde kvartergeologi som sin ho- vedbeskjeftigelse. I de senere ir har heldigvis faget igjen rarr seg opp. Det er innlvsende at i et si stort land som Norge, med si vekslende kvarttrgeologis, k e f o r h o l c l , k r e v e s r l e t o g s i i k v a n t i t e t e n b e r v d e l i g i n n s a r s f o r i r l o s c p r . b l e -

2 0 J A N M A N C E R U D

rnene. Vi fir bare erkjenne at i dag er vire kunnskaper om Norge i Kvarter- tiden meget mangelfulle, men ogsi refugieproblemet skulle vel snart kunne loses om store nok ressurser ble satt inn.

Jeg har ikke noe bedre grunnlag enn andre, men er vel her nesren forplik- tet til i ta stilling til refugieteoriene. Pi grunnlag av dagens observasjonsma- teriale, finnerjeg det mest sannsynlig at plantene har innvandret tidlig under isavsmeltingen. Jeg bvgger da dette pi de sterke indikasjoner pi fullstendig nedisning under Sen \weichsel maksimum, pi fossilfunn av fjell-planter og dyr sor for nedisningsomridene, og ikke minst pi at de oftest postulerte regufie- omrfrder, Ryfylke, More og Lofoten-vesterilen ble tidlig isfrie, og derved kunne bli sprednings-senre for planter og dyr. I det hele ratt tror jeg Norges k.vst har hatt en komplisert historie etter Sen weichsel maksimum. Dette gjel- der imidlertid hele siste istid, og dermed blir det med dette argumenr som mecl si mange anclre: clet kan benvttes b&de for og imot refugieteoriene.

I-ITTI]RATUR

A n c l e r s e n , R . C i . 1 9 6 8 : ( i l a c i a l ( ) e o l o g y ' o f r r v e s t e r n Tronrs, North Norrvay, Norges geol.

L I n d c r s . 2 1 6 , 1 6 0 p p .

A n c l c r s e n , Il . ( 1 . l 9 ( r 5 : T h e Quaternary of Nors'av. lzr Rankama, K. (ed.) ' l ' h e

e u d r e r n a r t I , c ) 1 _ 1 1 8 .

[ 3 e r g , R . Y . l 9 6 J : D i s j u n l < s j o n e r i Norgcs fjellflora og cle teorier som er framsatt ti] for- klaring av dem. Bh,ttia 21, 1r-171 .

I l e r g e r s e n , o . F . & F o l l e s t a d , B. A. 1971: Evidcnce of F.ssir Ice \\/edges in E,arly weich- s e l i a n D c p o s i t s a t F o s s - E i k i e l a n c l , . f c r e n . S o u t h - W e s t N o r u . a y . N r . t t r s k g e o g r . T i t l s s k r .

2 1 , 3 9 _ 1 t .

I 3 e r g e r s e n , o . F . & G a r n e s , K . 1 9 7 1 : E v i d e n c e of Sub-Till Sediments from a V/echselian I n t c r s t a d i a l i n t h e ( l u d b r a n d s d a l e n valley, cenrrar East Noru,ay. Nors& geogr. Tids.

s k r . 2 5 . 9 9 - l 0 l { .

I 3 e r g e r s e n , o . F . & G a r n c s , K . l 9 i 2 : lce Movements and rill Stratigraphy in rhe Gucl b r a n d s d a l A r e a . P r e l i m i n a r y R e s u l t s . Norsk geogr. I'idsskr. 26, I-la.

I l e r g s t r o m , F , . l c ) J 9 : U t g j o r d e Lofoten och vesterilen ett refugium under sista istiden?

.\'uensk Nttturuat. 12, 116-122.

I l j c r r l - v k k e , K . ( ) . 1 c ) l l : N o r g e s k v a r r : r r g e o l o g i . En ovcrsikt. Norges gcol. unlers.6j.261) p p .

Illytt, A. 187(ra: Immigration of the Noru,egian lrlora. Alb.

ISlvtt, A. 187(rb: Forsng til cn Theori om Indvandringcn turuid 21, 219-)62.

Blvtt, A. 1f382: Dic Thcorie der u'echselndenk o n t i n e n t a l e n u n d i n s u l a r e n Klimate. Bol

. l b . 2 , 1 _ r 0 .

I l l y t t , A . 1 8 1 ) 1 : z t t r ( l e s c h i c h t c der Nordeuropriischen Flora. Bot lb. 12, Beibl. Nr-.11,

t _ 1 ) .

I l r i n c k , P . 1 9 6 6 : A n i m a l i n v a s i o n of Glacial and Late Glacial terrestrial environmenrs rn S c a n c l i n a v i a . O i k o s 1 7 , 2 5 0 - 2 6 6 .

C a m m e r m e y e r , C h r i s t i a n i a . af Norges Flora. Nlt Mag. Na

o f G l a c i a l B r i t a i n c o u l d have Opusculd Entomologica )4, l a s t g l a c i a t i o n f r o m the Tame ( i o o p c , G. R. l9(r9: l'he Contribution that the Coleoprera

m a d e t o t h e s u b s e q u c n t c o l o n i s a t i o n of Scandinavia.

9 5 - t 0 8 .

( i r o p e , G. R. & Sands, C. H. S. 1966: Innsect faunas of thc V a l l c r , , W a r r v i c k s h i r e . P r o c . R . . t o c . B 1 6 r , 3 8 9 - q 1 2 .

D a h l , E . 1 9 5 0 : F o r e l e s n i n g e t o v e r n o r s k p l a n t e g c o g r a f i . 11.1 pp. Universitetsforlaget. O s l c r . D a h l , E . 1 9 ) 5 : B i o g e o g r a p h i c a n d G e o l o g i c I n d i c a t i o n s of Unglaciated Areas in Scandi-

n a v i i r c l u r i n g t h e G l a c i a l A g e s . B u l i . G e o l . S c r . A n . 6 6 . l . + 9 9 - 1 5 1 9 D a h l . F , . 1 c ) 5 8 : A m f i a t l a n t i s k e . p r l a n t e r . B l y / t i t t I 6 , 9 1 - 1 2 1 .

Dahl, E. 1961: Refugieproblemet og de kvartrrgeologiske metodene. .\uensk Naturueten.

skap 14,81-96.

Dahl, E. 796): Plant migrations across the North Atlantic Ocean and rheir importance for the paleogeography of the region. In Love, A. & Love, D. (eds.) North Atlantic Biota and their History. l7l-188. Pergamon press, Oxford.

Dahl, R. 1963: Shifting Ice culmination, Alternating Ice covering and Ambulant Refuge Organisms? Geogr. Ann. 45, Ser. A. 122-135.

Dahl, R. 1972: The Question of Glacial Survival in rJ/estern Scandinavia in Relation to the M o d e r n V i e w o f th e L a t e Q u a t e r n a r y C l i m a t e H i s t o r l , . A m b i o S p e c . R e p . 2 , 4 5 - 4 c ) . Danielsen, A. 1971: Skandinavias fiellflora i lys av senkvarrer vegetasjonshistorie.

Blyttia 29, 1V-209.

Dreimanis, A. & Karrow, P. F. 1972: Glacial History in the Great Lakes - St. Lawren- ce Region, the classification of the lwisconsin(an) Stage, and its correlatives. 24.

lGC, Section 12, 5-15. Montreal.

Feyling-Hanssen, R. v. 1966: Geologiske observasjoner i sandnesomridet. Norges geol.

Unders 2,12,264).

Feyling-Hanssen, R. W.,Jorgensen, J. A., Knudsen, K. L. & Lykke Andersen, A._L. 1971:

I,ate Quaternary Foraminifera from Vendsl,ssel, Denmark and Sandnes, Norway. Br;//.

Geol. Soc. Dennzark 21, )17 pp.

Fjellberg, A. 1972: coleoptera from Hardangervidda. Fauna of tbe Harclangeruitlda, I, 7lpp. Zool. Mus. Univ. Bergen.

Flint, R. F. I971 : Glacial and Quaternary Geology, gg2 pp. Iohn Wiley & Sons, Inc., Neu, York.

Gjerevoll, o. 1959: Overvintringsteoriens stilling idag. Kctngel. Norske uitl. selsk. Forh.

J2, )6,71. Trondheim.

Girrrevoll, o. 1963: survival of plants on nunataks in Norway during the pleistocene Glaciation. In Love, A & Love, D. (eds.) North Atlantic Biota intl tbeir Histort.

261-284. Pergamon Press, Oxford.

Giarevoll, O. 1973: Plantegeograli,l86 pp. Universitetsforlaget, Trondheim.

Gronlie, A. 1950: Pi kvart*:rgeologisk ekskursjon i Troilheimen. Tronlbjems 'furist- loren. Arb.. l9-J7.

Gronlie, A. 19fi: Lirt om Trollheimen under siste istid. Norsa geol. Titlsskr. j2, 168- 1 9 0 .

Hafsten, U. 1972: Ptlantegeogrttfi. 125 pp. Tapir forlag. Trondheim.

IIansen, A. M. 1904: Hvorledes Norge har faaet sit plantedekhe. Na/aren, 1$-156.

168-179.

Heintz, A. 1965: A nerv Mammoth-find from Norway and a Determination of the Age of the Tusk from Toten by Means of C 1.1. N orsk geol. T idsskr. 4t , 227_230.

I{eintz, A. 1969: Two new mammoth-fragments from Norwav and age-determrnation on one of them. Norsk geol. Tidsskr. 19, $l-$8.

Hillefors, A. 1969: Vdstsveriges glaciala historia och morfologl. hledtt. Lunds IJniu. Geogr.

I n s t . , A u b . 6 0 , ) 1 9 p p .

Holmsen, P. 1951: om forvitings.lorden pi Gje'ilvasskammene. Naturen,l0l-109.

I{oltedahl, H. 195l: A Petrographical and Mineralogical Study of trvo high Altitude Soils from Trollheimen, Noru'ay. Norsk geol. TitJsskr. i2, 191_226.

I{oltedahl, Ll. 19i5 on the Noru'egian Continental Terrace, primarily outside More- Romsdal: Its Geomorphology and Scdinrents. Arb. Llniu. Birgen, Naturuid. &. 74, 209 pp.

Holtedahl, H. & Sellevoll, M. 1972: Nores on rvegian continental shelf bordering on the 3t-38.

t h e i n f l u e n c e o f g l a c i a t i o n on the Nor- N o r r v e g i a n S e a . A m b i o Spec. Rep. 2, I S F R I E R F , F U G I I i R I N O R G E U N D E R I S T I D E N E 21

pi den skandinaviske i s f r i a r e f u g i e r . , l a e a s , € H o l t e d a h l , O . & R o s e n q v i s t , I. Th. 1958: <Refugie-problemet>

halvoy fra geologisl< synspunkt. ,\uensk Natwuer. ]1. l0g-11g.

H o p p e , G . 1 9 5 9 : N i g r a kritiska kommentarer till diskussionen om Naturuet. 12, 123-84.

I:loppe, G. 1963: Some comments on the <ice-free refugia,> of northern Scandinavia. Iz L o v e , A . & L o v e , D . ( e d s . ) North Atlantic Biota and their History, J2I*j36, per_

gamon Press, Oxford.

I{oppe, G. 1970: The s(iirm ice sheets of northern and arctic Europe. Acra Geograpbica Lodziensia, 205-215.

22 J A N M A N G E R U D

I I o p p e , G . 1 9 7 1 : N o r d v l s t e u r o p a s i n l a n d s i s a r u n d e r d e n s i s t a i s t i d e n . S u e n s k N a t u r u e t . 1 9 7 1 , 3 1 - 4 0 .

Hoppe, G. lc)J2: Ice sheets around the Noru'egian Sea during the \X/iirm glaciatton. Ambio . S p e c . R e p . 2 , 2 5 - 2 c ) .

I l u l t i n , E . 1 9 5 8 : T h e A m p h i - A t l a n t i c P l a n t s a n d T h e i r P h . v t o g e o g r a p h i c a l C o n n e c t i o n s . K u n g l . . \ u e n s k a V e t e n s k a p s a k a d . H a n t l L . S e r . 4 , b . 7 , n r . 7 , 1 4 0 p p .

I I t r l t d n , E . l L ) 6 ) : P h 1 ' t o g e o g r a p h i c a l c o n n e c t i o n s o f t h e N o r t h A t l a n t i c . I n L a v e , A & L o v e , D . ( c d s . ) N r . t r t h A t l a n t i c B i o t a a n d t h e i r L I i s t o n , 4 S - 7 2 . P e r g a m o n P r e s s , O x f o r d . Knaben, G. 1959a: On the Evolution of the Radicatum-Group of the Scapiflora Papavers

as Studied in 70 and 56 Chromosome Species. Part A. Cytotaxonomical Aspects. Opera B o t . 2 : ) , 7 1 p p .

K n a b e n , G . 1 9 5 9 b : C ) n t h e E v o l u t i o n o i t h e R a d i c a t u m - G r o u p o f t h e S c a p i f l o r a P a p a v e r s a s S t u c l i e d in 7 0 a n d 5 6 C h r o m o s o m e S p e c i e s . P a r t B . E x p e r i m e n t a l S t u d i e s . O p e r a B o t . ) : 3 , 9 6 p p .

Korpela, K. 1969: Dei ril/eichsel-Eiszeit und ihr Interstadial in Perdpohjola (Ncirdliches N o r d f i n n l a n d ) i m L i c h t v o n S u b m o r i i n e n S e d i n e n t e n . A n n . A c a d . S c i e n t . F c n n i ' c a c , S e r . A . I l l , 9 9 , 1 0 8 p p .

L a s c a . N . P . 7 c ) 6 9 : M o r a i n e s i n t h e H e m n e f i o r d a r e a , w e s t e r n N o r u ' a y . N o r g e s g e o l . L L n d e r s . 2 6 6 , 6 2 6 L ) .

L i r r d r o t h , C . H . 1 9 5 8 : I s t i d s c i v e r v i n t r a r e b l a n d d l u t e n . S u c n s k N a t u r u e t . 1 1 ' l ) 1 - 1 5 1 . L i n c l r o t h , ( i . I { . 1 9 ( r l : T h e p r o b l e m o f t h e i a t e c o n n e c t i o n s in t h e N o r t h A t l a n t i c a r e a .

I n L o v e , A . - L o v e , D . ( e d s . ) N o r t b A t l u n t i c B i o t a a n d t b e i r H i s t o r y ' 7 ) - 8 6 ' P c r g a m o n P r c s s , O x f o r d .

L i n d r o t h , C . I 1 . 1 9 6 9 : T h e t h e o r y o f g l a c i a l r e f u g i a i n S c a n d i n a v i a . C o m m e n t s o n p r e s e n t o p i n i o n s . N o t u l u c l : n t . 1 9 , 1 1 8 - 1 9 2 .

L i n d r o t h , C . L L 1 9 7 2 : R e f l e c t i o n s o n G l a c i a l R e f u g i a . A n b i o . \ p e c . R e p . 2 , 5 1 - 5 1 .

Lundqvist, l. 1967: Submorzina sediment i -Jdmtlands Ld'n. Sueriges Geol. Unders. Set.

C , n r . 6 1 8 , 2 6 7 p p .

L r r n d q v i s t , J.l91l: T h e i n t e r g l a c i a l d e p o s i t a t t h e L e v e i i n i e m i m i n e , S v a p p a v a r a , S u ' e d i s h L a p l a n d . . \ u e r i g e s G e o l . U n d e r s . S e t C . 6 5 8 , 1 6 1 p p .

Maisey, G. 1972: Summary of previous u'orks on Quarternary geology of the North Sea.

N T N F ' s K o n t i n e n t a l s o k k e l k o n t o r . O s c a r A n d e r s e n s B o k t r y k k e r i A . S . O s l o .

M a n g e r u d , J . 1 9 7 0 a : I n t e r g l a c i a l s e d i m e n t s a t F j o s a n g e r , n e a r B e r g e n , w i t h t h e f i r s t E e m i a n p o l l e n s p e c t r a f r o m N o r u ' a y . N o r s k g e o l . T i d s s k r . 5 0 , 1 6 7 - 1 8 1 .

Mangerud, J. 1970b: Late \t/eichselian vegetation and icefront oscillations in the Bergen d i s t r i c t , \ X / e s t e r n N o r u ' a y . N o r s k g e o g r . ' [ i d s s k r . 2 4 , l 2 l - I 1 8 .

M a n g e r u d , 1 . 1 9 7 2 a R a d i o c a r b o n d a t i n g o f m a r i n e s h e l l s , in c l u d i n g a d i s c u s s i o n o f a p p a - r e n t a g e o f R e c e n t s h e l l s fr o m N o r r v a y . B o r e a s 7 , 1 4 ) - 1 1 2 .

M a n g e r u d , 1.19121t: The Eemian Interglacial and the succession o f g l a c i a t i o n s d u r i n g t h e L.st Icc Age (\Veichselian) in Southern Norr','a-v. Ambio Spec. Rep.2, )9-14.

Mang.rud, J. & Skreden, S. A. 1972 Fossil ice u'edges and ground v'edges in sedimeuts bclon' till at Voss, \'estern Noru'ay. Norsk geol. Tidsskr. ,2, 7)-96.

M a r t h i n u s s c n , M . 1 9 ( r 1 : B r c r a n d s t a d i e r o g a v s m e l t n i n g s f o r h o l d i R e p p a r f j o r d - S t a b b u r s - dal-omridct, Finnmark. Et deglaciasjonsprofil fra fjord til vidde. Norgcs geol. Undls.

2 1 i , 1 1 8 - 1 6 c ) .

Marthinussen, M. Ic)62'. Cla-datings referring to shore lines, ransgressions, and glacial s u b s t a g e s i n N o r t h e r n N o r u , a y . N o r g e s g e o l . U n d e r s . 2 1 5 , ) 7 - 6 7 .

M o l l c r , . T . J . & S o l l i d , I . L . 1 9 7 2 : D e g l a c i a t i o n C h r o n o l o g y o f L o f o t e n - Vesterilen - Ofoten, North Noru'ay. NorsA geog. f itlsskr.26,101 l)).

M c i r n e r , N - A . 1 9 7 2 : W o r l d C l i r n a t e D u r i n g t h c L a s t 1 1 0 , 0 0 0 Y e a t s , 2 4 . - I G C , S e c t i o n 1 2 , 7 2 - 7 1 ) . M o n t r e a l .

Nordhagen, R. 19ll: De senkvartere klimayekslinger i Nordeuropa og deres betydning f c r r l < u l t u r f o r s k n i n g e n . In s t . S a n n r e n l i g n . K u l t u r f o r s k . , 2 4 6 p p . H . A s c h e h o u g & C o . t r s t o .

N o r d h a g e n , R . 1 9 1 6 : S k a n d i n a v i a s fj e l l f l o r a o g d e n s r e l a s j o n e r t i l d e n s i s t e i s t i d . N o r d l s ka nuturlorskartnotet i Helsinglors 1936, 93-121.

Nordhagen, R. 196l: Recent discoveries in the south Norwegian flora and their signifi- c a n c e f o r t h e u n d e r s t a n d i n g o f t h e h i s t o r y o f t h e S c a n d i n a v i a n m o u n t a i n f l o r a d u r i n g a n d a f t e r t h e L a s t G l a c i a t i o n . I n L a v e , A . - L o v e , D ( e d s . ) N o r t b A t l a n t i c B i o t a a n t l t h e i r I I i s t o r v , 2 1 1 - 2 6 0 . P e r g a m o n P r e s s , O x f o r d .

I S F R I E R E F U G I t l l t I N O R G E U N D E R I S T I D E N I - I

Nydal, R., Gulliksen, S. & Lovseth, K. 1L)72: Irondheim Natural Radiocarbon Measure- ments VI. Radiocarbon, 14. 418-1t1.

Reite, A. J. 1968: Lokalglaciasjon p& Sunnmore. Norges gcctl. Unders. 217,262-281 . Ringen, E. 1964: Om drumliner og Skagerakmorene pi Karmoy. Norsk geog. Titlsskt

xlx, 205-228.

Ryvarden, L. & Kaland, E. 1968: Artemisia norvegica Fr. funnet i Rogaland (forelopig meddelelse). Blyttia, 26, 7 5-81.

Schytt, V., I{oppe, G., Blake, \Xr..lr. & C-irossri'ald, M. G. 1967: The extent of the Wtirm glaciation in the european arctic. Int. Ass. Scient. Hydrolog! 79,207-216. Bern.

Sernander, R. 1896: Nigra ord med anledning af Gunnar Andersson, Svcnska vzixtvdrl- dens historia. Bot. Notiser, 114-128.

Skogen, A. i968; Hirskallen - en rik fjellplanteutpost pi Innherred. ) natutotnrdder i Leuanger.4 pp. Levanger feltbiologiske forening. Levanger 1968.

Sollid, J. L. 7c)6c): A .+8 000 years old tree stump, presumabll' of spruce, found in Ringe- rike, South Nor*'ay. Norsk geog. Tidsskr. 23, l)I-131.

Strar-rch, F. 1970: Die Thule-Landbriicke als Wanderrveg und Faunenscheicle zu'ischen At- lantik und Skandik im Tertiir. Geol. Rundscbau, 60, )81-111.

Stuiver, M. 1969: Yale Natural Radiocarbon Measurements IX. Rttdiocarbon, 6 5 8 .

Svensson, 11. 1971: Nigra drag i Varangerhalvons geomorfologi i bell'sning av fotografier. Suensk Geog. Arsb. '17, i-28

Sorensen, N. A..1949: ()jevilvasskammene - nunatakker iTrollheimcns midte? Ntturen 1 9 4 9 , 6 5 - 8 1 .

U n d i s , I . 1 9 6 7 : O m m a k s i m u m a v s i s t e i n n l a n d s i s i . v t r e V e s t e r i l e n . . l . W . E i d e s B o k - trykkeri A.S. Rergen.

Valentin. H. 1958: Die Grenze cler Lctzten Vcreisung im Nordsecraum. Deutscbcr (leo gldpbent(tg Hamburg 1955.'I.agungsbericht und leiss. Abh ' )59:66' \Wiesbaden' V.rrr.n, T. O. 1912: Interstadial sediments with rebedded interglacial pollen from ir.rner

Sogn, n'est Norrvay. Norsk geot.'fidsskr. ,2,229-210

1 1 , 5 1 5 -

n1'a flyg-