Sakskartet 2014

(1)

Sivilingeniør Christen Ræstad

( rastad @ online.no - tel 917 24 855)

Håndtering av overvann,….særlig fra urbane veger

Samarbeidsprosjekt Norsk Vann, Vegdirektoratet og KS (VBT)

Seminar om overvann i regi av fylkesmannen i Oslo og Akershus 6.11.2014

(2)

Aftenposten 29.okt.2014

Flom

152 mm pr DØGN i Etne.

332 mm på 3 døgn Vassdrag går

over sine bredder

2

Oversvømmelse 150 mm på 2 timer

i København 2011 Tørre områder

under vann

Vassdrag

Overvann

(3)

Sakskartet 2014

• Klimatilpasning med stortingsmelding 2013 nr.33 (Klimatilpasning), blågrønn fokusering, vann i by osv.

• Lovutvalget / overvannsutvalget oppnevnt april 2014, frist desember 2015

• Ekstremværhendelser Berit, Frida, Sandy, 150 mm på 2 timer i København 2011 ( 6 mrd i erstatninger i mer enn 90 000 forsikringssaker).

Ny runde ekstremvær København/Malmø 31.august 2014

• Høyvannsrekorder: Berit i Tromsø kote + 3,83 (26.11.2011)

• Veivanndiskusjonen og grensesnitt i mange retninger, både ansvar, økonomi og roller

• Ny mal for utslippstillatelser med økt fokus på overvannskrav

3

(4)

Solstrand 25.10.13 MSekse 4

(5)

Veiledninger i klimatilpasning

• www.klimatilpasning.no

• Norsk Vann veiledninger, DSB , mfl

• Etter hvert stort tilfang av veiledninger….

• Norsk Vann – arbeidsgruppe for klimatilpasning…

(6)

Mål for overvasshåndtering i Bergen kommune:

Det skal benyttes løsninger for overvannshåndtering som ikke medfører skade på miljø, bygninger og konstruksjoner.

Lokal overvannshåndtering (LOH) skal benyttes der

dette er mulig.

RETNINGSLINJER FOR

OVERVANNSHÅNDTERING

I BERGEN KOMMUNE

Bergen kommune

Byrådsavdeling for byutvikling Vann‐og avløpsetaten

(7)

• Fokus har hittil vært på UTBYGGING, nyanlegg, reduksjon av fremmedvann når arealer går fra grønt til tette flater.

Her finnes mange gode veiledninger og retningslinjer

• Utfordringene fremover er knyttet til

EKSISTERENDE områder, bygatene osv.

Bygatene har ingen rik onkel (=utbygger)

7

(8)

Håndtering av overvann fra urbane veger

• Samarbeidsprosjekt finansiert av Norsk Vann og Vegdirektoratet

– Norsk Vann

– Vegdirektoratet

– KS, representert av VBT

(Vegforum Byer og Tettsteder)

• Prosjektperiode juli 2013-mai 2014

• Norsk Vann rapport nr.200 / 2014 Utgis også av Vegdirektoratet

8

(9)

Rapporten

1. Innledning Avgrensning

2. Fakta 20 000 km

3. Spørreundersøkelser 4. Gjeldende rett

5. Uklart ansvar for veivannet

6. Økonomi 1/3 av avløpskostnader er overvann

7. Viktige prinsipielle spørsmål

8. Scenarier forvaltning 4 konkrete ytterpunkter 9. Samhandling

Vedlegg1 Andre land mht overvannsgebyrer Vedlegg 2 Eksempel Bergen kommune

Vedlegg 3 Eksempel sandfang Vedlegg 4 Nøkkeltall og statistikk

9

(10)

NYTT!

• Nye lover og forskrifter

• Nye definisjoner

• Ny overvannsmyndighet

• Nye flomveger

• Nye samarbeidsformer

• Nye avløpsløsninger --- på overflaten

• Nye vegtverrsnitt???

• …. osv.

«Håndteringen av overvann fra urbane veger»

er ikke i avslutningen.

Den er i starten!

10

(11)

Håndtering av vann fra veger

Håndtering av overvann fra urbane veger

• Samspill mellom overvann og kommunale avløpssystem

• >85% av disse vegene er kommunale

• Ikke gjenta spørsmål som er grundig utredet, for eksempel

• Forurensning fra veger

• Eks. salting og miljøgifter

• Utforming av nye motorveger mm.

• Fokus på byenes utfordringer

• Eksisterende veger

• Ansvar, jus, økonomi

(12)

Prinsipielle spørsmål

1. Sentral regulering av samhandling eller lokal handlefrihet?

• Hva bør reguleres i lov/forskrift?

2. Bør overvann fra veger vurderes annerledes enn annet overvann?

• Vannmengder og vannkvalitet

3. Vegforvalters ansvar for stikkledninger ved fornyelser eller separering av avløpsnettet

4. Økonomisk oppgjør mellom vei og VA?

• Overvannsgebyr etter modell München, Sverige eller Danmark

5. Hvem skal ha ansvar for etablering og drift av flomveger?

12

(13)

13

1. Overvannsmyndighet

må utpekes (Miljødirektoratet) 2. Stort kompetansebehov:

~ 200 mill kr til øremerket planlegging av klimatilpasning i kommunene

3. Nye dimensjoneringsregler også for veier

4. Nye regler for finansiering av overvannshåndtering i

VA-gebyrregelverket

5. Avklare kommunes rett til å frasi seg ansvar for skader pga for små avløpsledninger.

Stortingsmelding om klimatilpasning 2013

Klimatilpasningsutvalget 15.nov. 2010

(14)

Meld. St. 33 (2012–2013)

Melding til Stortinget 7.mai 2013

Klimatilpasning i Norge

11.April 2014 MD oppnevner et Lovutvalg / Overvannsutvalg

(15)

Nøkkeltall og noen antakelser for Hele landet

• 38 900 km kommunale veier 10 576 km riks- og Europa-veier 44 293 km fylkesveier

93 769 km offentlige veier

• 28 100 km spillvannsledninger 15 700 km overvannsledninger

7 800 km fellesledninger

51 600 km kommunale avløpsledninger

• 23 500 km overvannsførende ledninger (15700 fellesl. + 7800 overvannsl.)

• La oss anta at 20 000 km av de overvannsførende ledningene ligger i offentlig veggrunn og tilføres vegvann

15

(16)

For NYANLEGG er det fornuftig og billig å planlegge for ekstreme hendelser

• Ekstrem nedbør som København 2011 / 2014 og Frida 2012:

• 15 mm på 5 minutter

• 25 mm på 10 min

• 80 mm på 1 time

• 160 mm på 2 timer

• Mangelvare: Arealer til flomveier der det ikke står hus

Veibanen og veikanten er våre viktigste flomveier

• Ekstreme høyvannstander:

• Langvarig storm og orkan … mer enn 10 timer

• Lavtrykk 950 millibar

• Mangelvare: Hus og anlegg som tåler å stå dykket i 1.etasje

• München: Kjeller er OK, men avløp fra kjeller må løftes 1 etasje opp

(17)

Virkemidler for bedre overvannshåndtering

1. Idealisme. Samfunnsansvar

«Jeg vil yte min andel av innsats til et tryggere vannmiljø og reduksjon av vannskader!»

2. Planlegging og fornuft

- Fungerer godt ved utbygging (reguleringskrav, byggevilkår osv) - Begrenset nytte i eksisterende områder

Et positivt eksempel: Frakobling av takrenner i Fredrikstad

3. Lovverket. Sterkere og mer konkrete krav, hjemler, myndighet og ansvarsplassering - Jo mer konkret du blir, jo flere unntak og dispensasjoner trenger du!

- Vanskelig, fordi rammevilkårene varierer så mye at likebehandling ofte er umulig.

«Det som passer å kreve av huset i Gamlebakken 4, er umulig i Gamlebakken 13!»

4. Økonomi

- La folk betale for overvannstilførsel til kommunale fellesledninger, evt til alle kommunale avløpsledninger.

Deretter kan de velge selv!

KONKLUSJON:

Alle virkemidlene bør anvendes.

Men «Økonomi» vil gi best konkret effekt i eksisterende områder

(18)

Kilde: Godt Vann Drammensregionen GVD

Hovedutfordring AVLØP --- Fremmedvannet

(19)

19

København

2.juli 2011

(20)

Hva er dette?

20

Pinoso i Spania okt. 2011

1. Vegens

overvannsanlegg?

2. Avløpsvirksomhetens overvannsanlegg?

3. Kommunens flomveg?

4. Ja takk, alt sammen???

(21)

Hva er dette?

21

Takvannet blir vegvann, …. men hvem sitt ansvar?

Takvann

Vegvann

(22)

Foto: Erling Holm 22

Dette er et avløpsanlegg?

Danmark: Veigrøftene kan lagre og infiltrere regnvannet

(23)

Frida i Nedre Eiker kommune 6.-7.august 2012 90-140 mm på 3 timer (skader > 300 mill kr)

23

Foto: Rune Folkedal, Drammens Tidende

(24)

Hilde kom til Bergen fredag 15.nov 2013 kl 13-16

24

Foto: Statens Vegvesen

• Veiene ble flomveier

• Bekker gikk over sine bredder

• 37 mm på 3 timer (50-års regn)

14 mm på 1 time

(25)

Håndbok i drenering

Statens Vegvesen og Jernbaneverket 2013-2015

25

Foto: Statens Vegvesen

• 3 kategorier, som vi også tar inn i vegvannprosjektet:

Kat.1 Redusert

fremkommelighet Kat.2 Redusert kvalitet på

vegen

Kat.3 Vegbrudd

(26)

Sandfang

• Oslo har 30 000 sandfang på kommunale veier, men tømmer bare ca.1000 pr år.

• Manglende tømming av sandfang fordobler forurensingen fra veiene til avløpsnettet

• Fylkesmannen fokuserer på dette og ber om data fra kommunene i Akershus / Oslo

KONKLUSJON:

Sand og sedimentering må tas mer på alvor:

1. Fei gatene / tøm sandfangene (Veieiers ansvar!) 2. Vurder å erstatte sluk/rister med LOD.

«Stop the water where it falls!»

3. Vurder hovedsandfang på viktige avløpsledninger 4. Skaff dere oversikt og dokumentasjon

(27)

I desember 2012 tok IVAR ut 200 tonn sand fra tunnelen ut til SNJ Stavanger tok ut enda mer fra sin avløpstunnel.

Det er dyrt å fjerne sand fra avløpsrør og fra tunnelene.

Dessuten sliter vi ut pumpene.

Tenk hvor mye bedre og enklere det hadde vært,

om man i stedet hadde tømt sandfangene?

(28)

Rogaland har hentet fram igjen gamle gode løsninger

• Da kanaler og kulverter ble håndmurte, var eggprofilet

løsningen.

• Hvorfor ikke gjøre

det igjen?

(29)

Sandnes kjører et utviklingsprosjekt med Skjæveland Cementstøperi AS

Overvannsrøret Qmax Storm er utformet med vekt på høy selvrensing

Hvorfor bruker vi ikke dette

rørprofilet mye mer?

(30)

Virkemidler

30

• Teknologi

• Ansvar / jus

• Økonomi

• Samarbeid

(31)

1. Tekniske løsninger

2. Ansvaret

3. Økonomien 4. Samarbeid

31

(32)

32

Overordnet mål:

Fornebu 2008 Foto: Johan Steffensen

Regnvann i rør bør unngås!

(33)

Veiene som flomveier …. vi må tenke nytt!

• Veiprofil og prinsippløsninger

• Reduser vanntilførselen til avløpsnettet

Fjerner vi en del sluk og rister, eller kan tilførselen strupes?

• Vann på overflaten i veitverrsnittet.

Hva med snø, is og regn på frossen mark?

• Stor vannførende veigrøft,

• Nedsenket grønn midtrabatt

• Gang- sykkelveisystem / lekeplasser som bygges som flomveier

• Endret veiprofilen:

– Kraftig ensidig helling

– V-profil som samler flomvannmengdene i midten?

33

(34)

Elva går midt gjennom rundkjøringen

Pinoso i Spania okt. 2011 34

(35)

1. Tekniske løsninger 2. Ansvaret

3. Økonomien 4. Samarbeid

35

(36)

Viktig bok for VA-folk …. og veisjefer!

(37)

37

(38)

Kostnader

• Ingen kommuner har regnskap for overvannshåndtering

• Ingen vegeiere har regnskap for overvannshåndtering

• Bergen:

– En tredjedel av avløpskostnadene gjelder overvann (private eiendommer + veger + andre arealer)

– 10-15% av avløpskostnadene er overvann fra veger

• Hele landet:

- 5-10% av avløpskostnadene er overvann fra veger 300 – 600 mill kr/ år

38

(39)

2 viktige faktorer:

1. Skaffe pengene

… Kanskje ikke så viktig

… Alle betaler jo avløpsgebyr likevel!

2. Insitament til fornuftig overvannshåndtering

– Jusen virker bare ved nye utbygginger … utbygger får pålegg og må bekoste LOD osv.

– LOD i eksisterende områder:

Alle snakker om det … ingen gjør noe med det!

– Gjør hva du vil, …men dekk overvannskostnadene selv!

– Bruk LOD og reduser avløpsgebyret ditt!

39

(40)

Hvordan finansierer vi veivannet?

• Alternativ 1:

Beregn hva det koster, men la de øvrige avløpsabonnentene betale. Ikke plag veisjefene med ytterligere belastninger på en allerede stresset kommunekasse.

Veisektoren bør dekke sine overvannskostnader.

Insitament for å finne bedre løsninger lokalt

Ikke rør dette. Behold nåværende system:

«Overvannsgebyret» inkluderes i avløpsgebyr basert på drikkevannsforbruket (målt eller stipulert)

40

(41)

Spildevandsudvalget i Danmark (desember 2011)

 Overvannshåndteringen utgjør 43% av avløpskostnadene

….. og denne andelen vil øke med klimaforverringen Spørsmål:

1. Er det da fornuftig at dette dekkes etter forbruket av drikkevann?

2. Hvem skal finansiere dette?

- VA-abonnentene

- Kommunekassen?

3. Bør ikke Lokal OvervannsDisponering (LOD) belønnes?

- Innfør LOD og unngå overvannsgebyret

41

(42)

42

Sverige lengst framme på delt avløpsgebyr

Stockholm:

• Årsavgift for veier > 15 000 ÅDT (dekker 1/6 av overvannskostnadene)

Uavklart konflikt med Trafikverket (riksveier)

• Tillegg i tilknytningsgebyr og årsgebyr for overvann (siden 2000)

• Årsgebyr for overvann fra eiendommer, med eier kan søke reduksjon pga. LOD. 2009: 48% av eiendommene har redusert overvannsgebyr pga LOD. Egenmelding + stikkprøvekontroll

Både i Danmark, Sverige og Norge er gebyrsystemet for overvann i støpeskjeen, ref Flæteutvalgets NOU 2010 og Lovutvalget 2014-15

(43)

Stockholm 2014

En enebolig med 150 m3 vannforbruk og 700 m2 tomt, eks mva

43

1. Drikkevann- + spillvannsgebyr: 4,58 kr/m3 x 150 687 kr

2. Fast basisavgift 667 kr

3. En utnyttelsesavgift 737 kr

Inkluderer overvann fra mindre gater og plasser

4. Overvannsavgift pr bolig 278 kr

Totalt Vann og avløp 2369 kr

For rekkehus, boligblokkerindustri og andre eiendommer (inkl veger):

Overvannsavgift generelt 1,44 kr/m2 tomtestørrelse Overvannsavgift veger ÅDT 15-30 000 5,06 kr/m2

ÅDT > 30 000 10,11 kr/m2 Delvis LOD 50% rabatt

Hel LOD 100% rabatt

(44)

44

München inndeles i avrenningssoner:

Avrenningsfaktor for hver sone, i praksis mellom 0,35 og 0,90

Eieren kan søke om endret avrenningsfaktor, ned til null

Blått område:

Sentrum med fellesledninger og tette flater, dvs faktor 0,90

Hvite områder:

Ett rørs separatsystem der overvann håndteres lokalt

(45)

45

1. Kommunen inndeles i avløpssoner.

Avrenningsfaktor angis for hver sone.

2. Overvannsårsgebyr ca 11 kr pr m2 flate

= Virkelig areal x avrenningsfaktor

1000 m2 tomt x 0,5 x 11= 5500 kr/år SELVKOST !!!

3. Eieren kan søke om særskilt avrenningsfaktor for sin eiendom.

FORDELER:

- Gir individuell vurdering av lokale forhold Rettferdig forskjellsbehandling!

- Enkel å administrere.

I stor grad huseiers initiativ, ikke kommunens!

Krav om LOD ved alle utbygginger og saneringsprosjekter

- Gir klare insitamenter for LOD

Munchen og andre tyske byer har hatt overvannsgebyr i årevis

(46)

Enkel justering av forurensingsforskriftens § 16-5

(evt i § 16 – 4) med følgende tillegg til de øvrige frihetsgradene som angis:

“Det kan fastsettes årsgebyr for avløp der gebyret deles i en del for spillvann og en del for overvann som tilføres det kommunale avløpsnettet.”

46

(47)

Vi må alle ta regninga for VANNSKADER, … men hvordan?

47

Alternativ 1: Avløpsgebyrene

Kommunen tar ansvaret Alternativ 2: Forsikringspremiene

Huseierne tar ansvaret

(inkl Naturskadepoolen)

Alternativ 3: Statskassen

Statens Naturskadefond mm

… kombinasjoner av dette

(48)

1. Tekniske løsninger 2. Ansvaret

3. Økonomien 4. Samarbeid

48

(49)

Overvannsutfordringene må løses av flere enn avløpssektoren (areal, bygg, vei osv.)

Pinoso i Spania okt. 2011 49

(50)

Sandy i New York

Orkan og havstigning 29.oktober 2012

(51)

• Orkan stabil 36 m/s, med 42 m/s i kastene

Grensen til orkan er 33 m/s fra «sterk storm»

• Tropisk storm fra sør, møtte kaldfront fra nord

• New York er på breddegrad med Roma

• Lavtrykkrekord 945 millibar Bergen i 1884: 940 millibar

(52)

• Vannstanden steg 4,2 meter Normalt høyvann + 0,9 m

• En bøye i New York Bay ble målt på nivå + 9,9 m i bølgene

• 250 000 biler druknet

• 53 døde i New York

Mange truffet av fallende trær og gjenstander

• Totalt skader i New York for 18 milliarder USD

117 mrd. norske kroner

Kan det skje i Norge?

(53)

(54)

Hvis det blåser orkan med 33 m/s rett fra sør ved Færder i 24 timer, hvor mye stiger vannstanden i Oslo Havn

og på Lierstranda ved Drammen?

Kartverket er Høyvannsmyndighet

Samordner med Kystverket, MET, Bjerknessenteret, NVE osv.

(55)

Hvor er flomveiene i byene?

I praksis vil veibanen være den viktigste flomveien

• København 2.juli 2011 150 mm nedbør på 2 timer

– 50 cm vann i gatene

– Ambulansene kunne ikke kjøre til akuttmottaket på Rikshospitalet og et annet sykehus

– Få cm igjen opp til tersklene ned til den nye Metroen ( 400 000 m3)

Nytt overvannssystem Sankt Annæs plass i København:

- Inntil 10 cm vann i kjørebanen

- Rørpressing

2 stk DN 2500 mm

(56)

Kom med synspunkter

og

gode eksempler

(57)