Bakgrunn for vedtak
Ny Stokmarknes transformatorstasjon
Hadsel kommune i Nordland fylke
E-post: [email protected], Postboks 5091, Majorstuen, 0301 OSLO, Telefon: 09575, Internett: www.nve.no Org.nr.: NO 970 205 039 MVA Bankkonto: 7694 05 08971
Hovedkontor Region Midt-Norge Region Nord Region Sør Region Vest Region Øst
Middelthunsgate 29 Abels gate 9 Kongens gate 14-18 Anton Jenssensgate 7 Naustdalsvegen. 1B Vangsveien 73
Postboks 5091, Majorstuen Postboks 2124 Postboks 4223
0301 OSLO 7030 TRONDHEIM 8514 NARVIK 3103 TØNSBERG 6800 FØRDE 2307 HAMAR
Tiltakshaver Trollfjord Nett AS
Referanse 201836117-16
Dato 12.03.2019
Ansvarlig Lisa Vedeld Hammer
Saksbehandler Anine Mølmen Andresen
Dokumentet sendes uten underskrift. Det er godkjent i henhold til interne rutiner.
Sammendrag
Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) gir Trollfjord Nett tillatelse til å bygge og drive en ny Stokmarknes transformatorstasjon i Hadselhamn i Hadsel kommune i Nordland.
Eksisterende transformatorstasjon i Stokmarknes sentrum skal rives når den nye er bygget.
Anlegget vil bli en del av Lofotringen/transmisjonsnettet, og Statnett skal eie deler av anleggene i stasjonen. Det er også Statnetts 132 kV ledning Sortland–Melbu som skal sløyfes innom stasjonen, gjennom ca. 400 meter jordkabel. Vi har derfor gitt konsesjon til Statnett SF for dette.
NVE mener at bygging av en ny transformatorstasjon i Hadselhamn vil bidra til bedre forsyningssikkerhet og legge til rette for økt forbruk i området. Når jordkablene er bygget innebærer dette at muffehuset i strandsonen mellom eksisterende sjøkabel og dagens luftledning kan rives.
Vi har i konsesjonene satt vilkår om at det skal utarbeides en miljø-, transport- og anleggsplan før bygging av anleggene starter.
Innhold
Sammendrag ... 1
Innhold ... 1
1 Søknaden ... 2
1.2 Søknad om ekspropriasjon ... 3
2 NVEs behandling av søknaden ... 4
2.2 Høring av konsesjonssøknad og søknad om ekspropriasjon ... 4
3 NVEs vurdering av søknad etter energiloven ... 5
3.1 Vurdering av tekniske og økonomiske forhold ... 6
3.2 Vurdering av arealbruk og visuelle virkninger ... 11
3.3 Vurderinger av virkninger for kulturminner og kulturmiljø ... 12
3.4 Vurdering av naturmangfold ... 13
3.5 Vurdering av vei og deponi ... 13
4 NVEs avveiinger, konklusjon og vedtak om søknad etter energiloven ... 15
4.1 Oppsummering og vedtak ... 15
Vedlegg A - Oversikt over lovverk og behandlingsprosess ... 17
1 Søknaden
NVE mottok den 20.06.2018 søknad i medhold av energiloven fra Trollfjord Nett om bygging og drift av nye Stokmarknes transformatorstasjon i Hadsel kommune i Nordland. Stasjonen skal bygges nordøst på Hadseløya, rett i nærheten av fylkesvei 82. Begrunnelsen for søknaden er å gi økt forsyningssikkerhet til Stokmarknes. Den nye stasjonsplasseringen er vist med rødt i kartet under.
Eksisterende Stokmarknes transformatorstasjon er vist i gult, mens det lilla er eksisterende ledninger.
Figur 1: Oversiktskart
Stasjonen vil beslaglegge et areal på ca. 3,5 dekar. Trollfjord Nett søker om å bygge et
transformatorbygg med grunnflate på ca. 800 m2. De søker også om å bygge en ca. 50 meter lang adkomstvei. Trollfjord Nett søkte opprinnelig om å anlegge et permanent massedeponi med kapasitet på inntil 10 000 m2, men opplyste i e-post 24.1.2019 om at deponiet kun vil være midlertidig.
Transformatorstasjonen skal bestå av to transformatorer, hver med omsetning 132/22 kV og ytelse 50 MVA, et innendørs, gassisolert koblingsanlegg med doble samleskinner og fire bryterfelt, nødvendig 22 kV anlegg og nødvendige kontroll-, service- og styringsanlegg.
Trollfjord Nett skriver i søknaden at deler av anleggene vil inngå i transmisjonsnettet og ha Statnett som konsesjonær. NVE har derfor lagt til grunn at Trollfjord Nett har søkt konsesjon på vegne av Statnett for enkelte av anleggene.
Stasjonen skal tilknyttes eksisterende 132 kV ledning Sortland-Melbu, noe som krever mindre omlegginger av denne ledningen. Tilkobling mot Melbu gjøres via ca. 65 meter 132 kV jordkabel til en ny kabelendemast som skal erstatte en eksisterende mast i samme punkt. Mot Sortland er det planlagt bygget ca. 330 meter jordkabel fra stasjonen, som skjøtes til eksisterende sjøkabel, og den eksisterende muffestasjonen mellom dagens luftledning og sjøkabelen kan derfor rives.
Kartet under viser eksisterende 132 kV luftledning som heltrukket rød strek. Den nye stasjonen er vist med blått. Nye 132 kV jordkabler er vist med rød stiplet strek, mens de rød/sort-stiplede strekene er luftledning som skal rives. De blå strekene er 22 kV-ledninger.
Eksisterende Stokmarknes transformatorstasjon i Stokmarknes sentrum vil rives når den nye stasjonen er satt i drift. Ledningen som i dag går som en avgreining fra 132 kV Sortland–Melbu til eksisterende Stokmarknes transformatorstasjon vil driftes videre på 22 kV. Omlegginger i 22 kV nettet vil gjøres i medhold av Trollfjord Nett sin områdekonsesjon.
Figur 2: Området rundt nye Stokmarknes stasjon
1.2 Søknad om ekspropriasjon
Trollfjord Nett søkte opprinnelig om tillatelse til ekspropriasjon og forhåndstiltredelse for
jordkabeltraseene etter ekspropriasjonsloven. De opplyste imidlertid i e-post 08.03.2019 om at det er inngått minnelige avtaler med grunneiere og at det ikke lenger er behov for ekspropriasjon.
2 NVEs behandling av søknaden
NVE behandler konsesjonssøknaden etter energiloven. Tiltaket skal også avklares etter andre
sektorlover som kulturminneloven og naturmangfoldloven. En nærmere omtale av lover og forskrifter finnes i vedlegg A.
2.2 Høring av konsesjonssøknad og søknad om ekspropriasjon
NVE sendte konsesjonssøknaden og søknad om ekspropriasjon og forhåndstiltredelse på høring 15.08.2018 til Fylkesmannen i Nordland, Hadsel kommune, Hålogaland Kraftnett, Nordland
fylkeskommune, Sametinget, Statens vegvesen, Statnett, DSB og berørte grunneiere/rettighetshavere.
Fristen for å komme med høringsuttalelse til søknaden ble satt til 21.09.2018. De berørte kommunene ble bedt om å legge søknaden med konsekvensutredning ut til offentlig ettersyn.
Innkomne merknader
NVE mottok totalt seks høringsuttalelser. Disse er sammenfattet under.
Hadsel kommune (17.09.2018) skriver at tiltaket er i strid med formålet i gjeldene arealplan. De mener imidlertid at tiltaket er viktig for forsyningssikkerheten til Stokmarknes, og videre utvikling av Stokmarknes. Kommunen er derfor positive til tiltaket, men påpeker at formelt må politikerne
dispensere fra arealplanen.
Nordland fylkeskommune (25.09.2018) skriver at tiltaket ligger nært en kjent kulturminne med uavklart vernestatus. Dette er en tuft som må kontrollregistreres, og det må også gjøres en mindre befaring i mindre omkringliggende områder før de kan gi en endelig uttalelse i saken. Denne befaringen kan først gjennomføres våren/forsommeren 2019. De skriver også at det ikke kan fattes vedtak i saken før forholdet til automatisk fredete kulturminner er avklart.
Statnett (28.09.2018) viser til at de er eier av 132 kV Sortland–Melbu, som er en del av Lofotringen.
Statnett skriver at de normalt vil bli eier av nettanlegg som blir definert som transmisjonsnett. Som det fremkommer av søknaden vil Statnett ut i fra dette bli eier av de to linjefeltene mot henholdsvis Sortland og Melbu, samt samleskinnen i den nye stasjonen. De vil også bli eier av jordkablene.
Statnett har flere kommentarer til løsningsvalg, valg av jordkabel, GIS-anlegg, og jordingsformer.
Kommentarer til løsningsvalg: Statnett mener at Stokmarknes transformatorstasjon vil bedre
forsyningssikkerheten i området, samtidig som det gir mulighet til å rydde i nettbildet ved at dagens T- avgrening i Hadselåsen og muffehuset i Hadselhamn fjernes. De skriver videre at Statnett ønsker å bygge sitt eget kontrollanlegg, hjelpeanlegg og IKT, slik de har gjort i Kvitfossen stasjon. Statnett mener at transformatorer og spoler ikke bør plasseres under samme tak som GIS-anlegget og kontrollanlegget.
Kommentarer til jordkabel: Det må avklares hvor mye ladeytelsen økes ved å legge jordkabel.
Kabelen fra stasjonen til muffehuset må termineres på en slik måte at utskifting av dagens sjøkabel fra muffehuset ikke blir noe problem. De skriver og at dagens kabel Skagen-Hadselhamn har tverrsnitt 1200 mm2, mens Trollfjord Nett har søkt om 1000 mm2. De mener det hadde vært naturlig at de nye kablene hadde samme overføringskapasitet som eksisterende. Det bør også ses på om det kan settes opp kabelmaster som kan forenkle gjennomføring og føre til kortere kabellengder.
Kommentarer til GIS-anlegg: Statnett vil i utgangspunktet at nye stasjoner bygges som luftisolerte anlegg, men mener at det er godt nok begrunnet å bygge denne stasjonen som GIS-anlegg. De skriver at GIS-anlegget må designes med en ekstra gasslomme, slik at man kan ha en revisjon av effektbryter
uten å ha samleskinne utkoplet. Anlegget må videre bygges slik at det er plass til utvidelse med nye felt. Og det bør legges opp til en plan for mulighet for manuell omlooping av anlegget i tilfelle kritisk gassfeil.
Jordingsform: Dagens jordingsform i Sørnettet er spolejordet, men en omlegging til direktejordet 132 kV er også en mulighet på sikt. Nye Stokmarknes stasjon bør derfor være forberedt for en ny
jordingsform.
Trollfjord Nett har kommentert uttalelsene i brev 25.10.2018. De skriver at det er lagt til grunn tilsvarende eiergrensesnitt i ny Stokmarknes stasjon som i Kvitfossen stasjon. Når det gjelder prosjektgjennomføringsmodell må dette avklares mellom Trollfjord Nett og Statnett.
Kommentarer til løsningsvalg: Den omsøkte løsningen legger til grunn at Statnett anskaffer og bygger sitt eget kontrollanlegg slik som i Kvitfossen.
Kommentarer til jordkabel: De vil undersøke økt ladeytelse for jordkabler. Videre vil den omsøkte løsningen føre til at de eksisterende anleggene ved sjøen saneres. Tilkobling mellom nye jordkabler og eksisterende sjøkabler forutsettes utført i form av nedgravd skjøt. Når det gjelder kabeltverrsnittet så er 1000mm2 et minimumstverssnitt, som vil gi tilsvarende overføringskapasitet som det er på
eksisterende sjøkabel. Det forutsettes videre at 132 kV-nettet fortsatt vil være spolejordet på det tidspunktet stasjonen er ferdig, og det vil derfor være fornuftig å legge til grunn 170 kV
systemspenning.
Kommentarer til GIS-anlegg: GIS-anlegget i Stokmarknes er planlagt med samme utforming som GIS-anlegget i Kvitfossen.
Statens vegvesen (22.08.2018) viser til at Trollfjord Nett må søke om utvidet bruk av avkjøring på fylkesvei 82. De skriver at dersom de nye kablene skal krysse fylkesveien krever dette en egen tillatelse etter vegloven.
Aslaug (Sissa) og Jan Grøtan (11.09.2018) skriver at de ville sette pris på at kraftledningene mellom den nye stasjonen og transformatorstasjonen blir lagt i jord, og de ønsker at den gamle
transformatorstasjonen ved havet fjernes.
Runar Slåttnes, Vibeke Sæthre Slåttnes, Gunvor Haug Sæthre og Hartvig L. Sæthre
(19.09.2018) ønsker at stasjonen som står i strandsonen fjernes og blir en del av det nye bygget. De ønsker også at kraftledningene skal legges i bakken helt fra sjøen og opp til «krysningspunktet» i marka. De ber også om at anleggsperioden gjennomføres så skånsomt som mulig for bygdas
innbyggere. De ønsker også å påpeke at kraftledningen går helt i kanten av et stort masseuttak hvor det også foregår sprengning. I tillegg skriver de at avkjørselen til den nye stasjonen vil ligge i en sving i 80-sone.
3 NVEs vurdering av søknad etter energiloven
Konsesjonsbehandling etter energiloven innebærer en konkret vurdering av de fordeler og ulemper et omsøkt prosjekt har for samfunnet som helhet. NVE gir konsesjon til anlegg som anses som
samfunnsmessig rasjonelle. Det vil si at de positive konsekvensene av tiltaket må være større enn de negative. Vurderingen av om det skal gis konsesjon til et omsøkt tiltak er en faglig skjønnsvurdering.
I dette kapittelet vil NVE gjøre en vurdering av de omsøkte anleggene og innkomne merknader.
3.1 Vurdering av tekniske og økonomiske forhold
Trollfjord Nett søker om bygging av en ny transformator i Hadselhamn, som erstatning for dagens Stokmarknes stasjon. Transformatorstasjonen skal inneholde:
2 stk. 50 MVA, 132/22 kV transformatorer
Gassisolert koblingsanlegg (GIS) med 4 felt og doble samleskinner.
22 kV apparatanlegg og jordspole
Tilhørende kontroll- og styringsanlegg.
Omlegging av eksisterende ledning mellom Melbu og Sortland inn til ny stasjon.
Deler av anlegget vil inngå som en del av sentralnettet, og ha Statnett som konsesjonær. Dette gjelder GIS-anlegget med brytefelt og samleskinner, i tillegg til nødvendig tilknytning av eksisterende luftledning.
Begrunnelsen for tiltaket er økt forsyningssikkerhet i Stokmarknes. Dagens Stokmarknes stasjon ble bygget i 1984 og har én 132/22 kV transformator på 35 MVA. Lasten i Stokmarknes var 26 MW i 2017, og det er kun 17 MW reserve i underliggende distribusjonsnett fra Melbu, samt et vannkraftverk på 1 MW. Dessuten er stasjonen forsynt fra en 3,2 km lang radial fra T-avgreiningen på 132 kV- ledningen Melbu–Sortland. I tilleggsopplysninger til NVE opplyser Trollfjord Nett om at 132 kV og 22 kV anleggene i dagens stasjon er modent for utskiftninger.
Figur 3: 132 kV-nettet i Vesterålen, med T-avgreiningen Hadselhamn-Stokmarknes. Trollfjord Nett søker om å bygge ny transformatorstasjon i Hadselhamn som overtar for Stokmarknes stasjon.
Trollfjord Nett skriver at de risikerer en stor KILE-kostnad (29,4 MNOK per avbrudd) dersom 132 kV Kanstadbotn–Kvitfossen faller ut samtidig med at Hadselhamn–Stokmarknes er ute grunnet feil eller vedlikehold. Dette er på grunn av manglende effektbryter i Hadselhamn, noe som fører til at utfall av Hadselhamn–Stokmarknes igjen vil medføre utfall av Sortland–Melbu. Konsekvensene av dette vil være at Stokmarknes, Melbu, Kvitfossen og resten av forbruk og produksjon tilknyttet nettet ut mot Lofoten, Verøy og Røst faller ut i perioden frem til man får koblet om ledningene i Hadselhamn, som er anslått til fem timer.
Til tross for lav sannsynlighet for samtidig utfall av de to ledningene, utgjør KILE-kostnadene 54 % av Trollfjord Nett sin årlige inntektsramme. Trollfjord Nett skriver i søknaden at de helst skulle sett at Statnett overtok Hadselhamn–Stokmarknes samtidig som de overtok resten av Lofotringen i 2015.
Trollfjord Nett skriver at Statnett ikke har ønsket dette, og de har derfor vurdert at de må gjøre tiltak i eget nett for å redusere konsekvensene ved utfall av den omtalte ledningen.
Vurdering av behovet
Trollfjord Nett skriver at behovet for tiltaket skyldes flere forhold:
Det er reinvesteringsbehov i dagens Stokmarknes stasjon som har begrensede
utvidelsesmuligheter. I følge Trollfjord Nett vil 132 kV og 22 kV bryteranleggene nå sin tekniske levetid innen 2-5 år. Dagens stasjon er fra 1984, og ligger sørvest for Stokmarknes sentrum, trangt plassert mellom en idrettsplass og en kirkegård.
Forbruksvekst. Dagens last i Stokmarknes er 26 MW, og det er forventet at dette vil øke til 37 MW innen 20 år.
Behov for bedre forsyningssikkerhet ved utfall av transformator eller T-avgreining. Det er kun en transformator i Stokmarknes på 35 MVA, og denne forsynes med radial fra Hadselhamn.
Det er begrenset med reserve i underliggende distribusjonsnett for å forsyne hele lasten (det er total 18 MW i reserve).
Reduksjon av KILE-risiko ved utfall av Hadselhamn–Stokmarknes og Kanstadbotn–
Kvitfossen.
Når det gjelder den potensielle KILE-kostnaden som følge av samtidige utfall, skriver Trollfjord Nett at de gjerne skulle ønske at Statnett overtok ledningen (T-avgreiningen fra Hadselhamn til
Stokmarknes) og dermed også overtok KILE-risikoen. NVE mener at denne årsaken i seg selv ikke er et tilstrekkelig argument for å gjennomføre det planlagte tiltaket, da dette er en fordelingsvirkning.
NVE mener at behovet for tiltak i Stokmarknes er godt begrunnet når det gjelder reinvesteringsbehovet i dagens stasjon, økt redundans og forbruksvekst.
Teknisk beskrivelse og vurdering av anlegg
Trollfjord Nett planlegger å bygge den nye transformatorstasjonen som et innendørs GIS-anlegg med 4 stk. 132 kV bryterfelt med doble samleskinner, 2 stk. 132/22 kV transformatorer med ytelse på 50 MVA, og nødvendige kontroll- og styringsanlegg og 22 kV-anlegg.
Eksisterende ledning 132 kV Melbu–Sortland skal sløyfes innom stasjonen. Luftledningen fra den eksisterende T-avgreningen til muffestasjonen på nordsiden vil bli sanert og erstattet med jordkabel.
Dagens 132 kV fra Hadselhamn og til eksisterende Stokmarknes transformatorstasjon vil bli lagt om og føres innom stasjonen, for så å bli driftet på 22 kV.
Trollfjord Nett skriver at valget av GIS-anlegg skyldes klimapåkjenning i området, med potensielle utfordringer som korrosjon på anleggsdeler og saltbelegg på isolatorer. Dessuten er kostnaden for GIS- anlegg noe lavere enn for luftisolerte anlegg, og krever også mindre areal. Trollfjord Nett skriver at det er plass til et luftisolert anlegg i området, men at det er ønskelig å redusere arealbehovet grunnet nærhet til kystområde og trafikkert bilvei. NVE mener det omsøkte GIS-anlegget er godt begrunnet.
Det er lite sannsynlig at det oppstår feil i nye gassisolerte bryterfelt, men ved feil kan utetiden være lengre enn ved luftisolerte bryterfelt. Siden det er begrenset reserve i underliggende nett kan lang utetid for Stokmarknes stasjon være kritisk. Det er derfor viktig å utforme anlegget mtp. gassrom og muligheter for seksjonering, slik at det er mulig å drifte store deler av anlegget selv om én enkeltfeil skulle oppstå i anlegget.
Anskaffelse av reservedeler til et GIS-anlegg har vist seg å kunne ta tid, og er en viktig grunn til at utetidene ved feil kan være lang. Vi anbefaler derfor at det kjøpes inn reservedeler til kritiske
komponenter i det kommende bryterfeltet, og at disse meldes inn til REN sin kommende beredskap for GIS-anlegg.
Beskrivelse av alternative, ikke omsøkte, løsninger
I dette kapittelet vil vurderte, men ikke omsøkte, alternativer beskrives. Trollfjord Nett har vurdert flere systemløsninger for å fjerne dagens utfordring med høy KILE-risiko. Disse er kort beskrevet i konsesjonssøknaden uten kostnadsestimater, men Trollfjord Nett har etter krav fra NVE laget et anslag for kostnader for ulike alternativer. Alternativene er gjennomgått nedenfor.
0-alternativet: reinvestering av dagens ledning og stasjon med dublering av transformator Trollfjord Nett skriver i en e-post at 0-alternativet tilsvarer konsept 1 (omtalt under), men uten etablering av effektbrytere i Hadselhamn. Dette nullalternativet skiller seg fra løsningen som er beskrevet i KSUen, der dagens nett er videreført med minimale investeringer og høye
avbruddskostnader.
Nullalternativet som er beskrevet i søknaden innebærer en reinvestering av dagens ledning mellom Stokmarknes og Hadselhamn, og reinvestering av transformatorstasjonen i Stokmarknes med dublering av transformatorene og utskifting av bryteranlegg. Dessuten innebærer dette alternativet bytting av transformatorer i Melbu, og reinvestering av 22 kV-ledningen mellom Melbu og
Stokmarknes. Dette vil sørge for fullverdig reserve i distribusjonsnettet ved utfall av 132 kV Hadselhamn–Stokmarknes.
Det er dermed lagt inn flere investeringer, med høyere investeringskostnader, i nullalternativet i søknaden enn det som var lagt til grunn som nullalternativ i kraftsystemutredningen. Samtidig vil avbruddskostnadene være lavere, da det er fullverdig reserve ved utfall av ledninger eller
transformatorer inn mot Stokmarknes.
Konsept 1: Etablering av brytere i dagens T-avgreining
Denne løsningen innebærer å investere i et enkelt bryteranlegg (skillebryter) ved T-avgreiningen i Hadselhamn. For å oppnå redundans i Stokmarknes må eksisterende stasjon reinvesteres innen kort tid, og det samme gjelder ledningen Stokmarknes–Hadselhamn. I dette alternativet er det også lagt inn en reinvestering av 22 kV ledningen mellom Melbu og Stokmarknes.
Konsept 2: Dublering av 132 kV-ledningen inn til eksisterende Stokmarknes stasjon
Denne løsningen innebærer å bygge ny 132 kV-ledning mellom Hadselhamn og Stokmarknes, og å legge om T-avgreiningen slik at det blir to 132 kV ledninger i parallell. Eksisterende Stokmarknes stasjon må reinvesteres og bygges etter et klassifikasjonskrav etter kraftberedskapsforskriften. Dette medfører økte kostnader.
Forenklet samfunnsøkonomisk vurdering Investeringskostnader
Tabellen under viser en sammenstilling av investeringskostnadene for de vurderte alternativene, og den omsøkte løsningen (konsept 3).
Tabell 1: Sammenstilling av investeringskostnader for ulike alternativer
Årsaken til at investeringskostnadene er lavere i konsept 1 enn i konsept 2 er ifølge Trollfjord Nett at stasjonen i konsept 2 faller inn under et annet klassifikasjonskrav etter kraftberedskapsforskriften.
Trollfjord Nett har dermed antatt at kostnaden blir som i det omsøkte alternativet. NVE har imidlertid lagt til grunn i analysen at reinvesteringstidspunktet i nullalternativet og konsept 1 og 2, er tre år senere enn i det omsøkte alternativet.
Drift- og vedlikeholdskostnader
Trollfjord Nett oppgir noe høyere drift- og vedlikeholdskostnader for 0-alternativet og konsept 1 (8 MNOK) og konsept 2 (6 MNOK) enn for konsept 3. I de tre første konseptene må muffehuset i Hadselhamn og minst én 132 kV-ledning mellom Hadselhamn og Stokmarknes videreføres.
Avbruddskostnader
Trollfjord Nett oppgir at KILE-kostnadene er henholdsvis 10 MNOK høyere for konsept 0 og 1, og 6 MNOK høyere for konsept 2 sammenliknet med konsept 3. Dette skyldes diverse omkoblinger som er nødvendig å gjøre dersom eksisterende Stokmarknes transformatorstasjon skal oppgraderes, i tillegg til at konsept 1 fortsatt har en risiko for utfall av Lofoten og Stokmarknes ved utfall av T-avgreiningen.
Ikke-prissatte virkninger
Trollfjord Nett har ikke beskrevet ikke-prissatte konsekvenser særskilt. Det er imidlertid flere ikke- prissatte virkninger som skiller de ulike alternativene. NVE har derfor valgt å synliggjøre disse virkningene i den samfunnsøkonomiske analysen.
For det første er plassmangel rundt dagens Stokmarknes stasjon noe som bidrar til økt utsikkerhet ved utvidelse/endring. Dette vil ikke påvirke det omsøkte alternativet. Trollfjord Nett argumenterer også med at plasseringen av ny stasjon i Hadselhamn er mer gunstig for distribusjonsnettet, og for utvikling av industri på Børøya, nord for Stokmarknes.
Trollfjord Nett mener også at forsyningssikkerheten ved omsøkt løsning er høyere, fordi det fjerner risikoen ved utfall av Lofoten ved samtidig utfall av Kanstadbotn–Kvitfossen og Hadselhamn–
Stokmarknes. Siden sannsynligheten for samtidig feil er nær null, er også den anslåtte KILE-risikoen svært liten. I virkeligheten kan denne være noe høyere, både fordi det kan være vedlikehold samtidig
med feil, eller et uvær som gjør at feilen kan oppstå samtidig på begge ledninger. Lofoten og Vesterålen er værutsatt, og har en historikk med følgefeil på grunn av det spolejorda nettet.
Tabell 2: Oppsummering samfunnsøkonomisk vurdering
Den samfunnsøkonomiske analysen viser at nullalternativet har lavest kostnad, rundt 2 MNOK lavere enn det omsøkte alternativet (konsept 3). Samtidig peker de ikke-prissatte konsekvensene på at konsept 3 kommer best ut. Plassmangelen i dagens Stokmarknes transformatorstasjon gjør at estimatet for investeringskostnadene i konsept 1 og 2 er mer usikre enn den detaljprosjekterte løsningen i konsept 3. Dessuten ansees plasseringen i distribusjonsnettet å være med gunstig, og konsept 3 er best rangert med tanke på ikke-prissatt forsyningssikkerhet. NVE mener derfor at byggingen av en ny stasjon i Hadselhamn er en bedre løsning enn å reinvestere i dagens stasjon, som uansett vil måtte skje om få år ifølge Trollfjord Nett. Vi mener derfor at det omsøkte alternativet er den teknisk og
økonomisk mest rasjonelle løsningen.
Om jordingsform
Statnett har skrevet i sin høringsuttalelse at Sørnettet i dag er spolejordet, men at det også er en mulighet for omlegging til direktejordet nett på sikt. Nye Stokmarknes stasjon bør derfor være forberedt for en ny jordingsform. NVE er enig i denne vurderingen, og mener at stasjonen bør klargjøres for en eventuell annen systemjording. Vi vil derfor sette vilkår om dette i konsesjonen.
3.2 Vurdering av arealbruk og visuelle virkninger
Transformatorstasjonen vil ha en grunnflate på ca. 800 m2. Trollfjord Nett skriver i søknaden at stasjonen skal plasseres i et område med spredt bosetning og småskala jordbruk. Det er også et masseuttak ca. 300 meter vest for tomten. Selve stasjonen skal plasseres på gårdstunet til et fraflyttet småbruk, og det er flere mindre hus og gårdsbruk i nærheten. Trollfjord Nett har kjøpt tomten, og det står noen bygninger på tomten som vil bli revet.
Flere naboer har foreslått at stasjonen kan bygges på tomten til masseuttaket isteden. NVE konstaterer at det er drift i masseuttaket, slik at det ikke er hensiktsmessig å plassere transformatorstasjonen der.
Det er noen naboer som vil ha innsyn til stasjonen. Transformatorstasjonen skal bygges med et innendørs gassisolert anlegg, og det vil ikke være utendørs elektriske anlegg. NVE mener dette vil være positivt for de visuelle virkningene av stasjonen. Figurene under viser illustrasjoner av stasjonsbygningen. Vi mener at Trollfjord Nett har valgt et godt design på stasjonen, og selv om transformatorbygningen er større enn et vanlig hus, vil den ikke fremstå dominerende.
Figur 4: Illustrasjon nye Stokmarknes transformatorstasjon
Flere av naboene i området ytrer ønske om at stasjonen i strandsonen skal fjernes. Denne stasjonen er muffehuset mellom dagens luftledning og sjøkabelen, som vil bli fjernet når Trollfjord Nett bygger ny jordkabel mellom ny stasjon og eksisterende sjøkabel. NVE vurderer at dette, i kombinasjon med at ledningen mellom den nye stasjonen og sjøkabelen bygges som jordkabel, vil gi en visuell forbedring i området.
3.3 Vurderinger av virkninger for kulturminner og kulturmiljø
Det er registrert et kulturminne ved fylkesvei 82 og den planlagte avkjøringen til stasjonen. Dette er en tuft, med uavklart vernestatus. Trollfjord Nett skriver i søknaden at de forutsetter at tiltaket kan
gjennomføres uten inngrep i sikringssonen til kulturminnet. Det skal etableres en veiadkomst inn til stasjonen, som går i nærheten av kulturminnet, men ettersom kulturminnet allerede er omgitt av veier vurderer Trollfjord Nett at den nye veien ikke i vesentlig grad vil forringe kulturminnet sammenliknet
med i dag. NVE er enig i denne vurderingen, men forventer at Trollfjord Nett gjør nødvendige tiltak for å sikre at anleggsarbeidet ikke påvirker kulturminnet.
Trollfjord Nett skriver videre at østre del av Hadseløya har et høyt antall registrerte kulturminner, og et betydelig potensiale for funn av hittil ukjente automatisk fredete kulturminner.
Nordland fylkeskommune skriver i sin uttalelse at det må gjennomføres § 9 undersøkelser før det kan fattes vedtak i saken. Trollfjord Nett skriver i søknaden at de har hatt kontakt med fylkeskommunen, og at undersøkelser skulle gjøres sommeren 2018. Fylkeskommunen skriver imidlertid i sin
høringsuttalelse at undersøkelser ikke er gjennomført, men vil gjøres på våren/forsommeren 2019.
NVE har vært i dialog med fylkeskommunen og opplyst om at vi av hensyn til fremdrift i saken ikke vil ikke vente til forsommeren før vi fatter vedtak. I en eventuell konsesjon vil imidlertid NVE sette vilkår om en miljø-, transport- og anleggsplan. Her er det krav om at § 9 undersøkelser skal være gjennomført, og forholdet til kulturminner skal være avklart, før planen godkjennes. Dersom undersøkelsene viser at transformatorstasjonen kommer i konflikt med automatisk fredete kulturminner, må Trollfjord Nett få dispensasjon etter kulturminneloven eller sende inn endringssøknad.
3.4 Vurdering av naturmangfold
Trollfjord Nett har sjekket databasene Naturbase, Artsdatabanken og Miljøregistreringer i skog (MiS).
Naturtypene/vegetasjonen i området vurderes som alminnelig/lokalt vanlig. Den nye
transformatorstasjonen skal bygges på et gammelt gårdstun, så påvirkningen på omkringliggende vegetasjon vurderes av Trollfjord Nett til å være ubetydelig. De skriver videre at den nye jordkabelen mellom transformatorstasjonen og sjøkabelen vil kunne føre til inngrep i noen skogteiger. Jordkabelen vil båndlegge et areal med bredde på ca. 10 meter. Trollfjord Nett vurderer at fordelen ved å rive eksisterende luftledning veier opp for denne ulempen. NVE er enig i Trollfjord Nett sine vurderinger.
Det er flere registreringer av fugl med særlig stor forvaltningsmessig interesse i området. Dette gjelder hovedsakelig sjøfugl. Området ut mot Langøysundet er viktig for flere sårbare/rødlistede arter. NVE mener at det nye transformatorbygget, med alle elektriske anlegg innendørs, ikke vil utgjøre en risiko for fugler. I tillegg vil ca. 300 meter luftledning mellom stasjonen og vannet, og muffehuset ved vannet, rives. Dette medfører en liten reduksjon av kollisjonsrisiko. Totalt sett vurderer NVE at tiltaket ikke vil ha negative virkninger for fugl. NVE har vurdert saken opp mot naturmangfoldloven §7, jf. §§
8-12, og vurderer at tiltaket ikke har vesentlige virkninger for naturmangfoldet.
3.5 Vurdering av vei og deponi Adkomstvei
Trollfjord Nett søker om å etablere en om lag 50 meter lang adkomstvei fra fylkesvei 82 og til stasjonen. Det er allerede etablert en avkjørsel fra fylkesveien, og herfra blir det en forlengelse av veien på ca. 50 meter frem til den nye stasjonstomten. Den nye veien vil ha en veibredde på ca. 4 meter pluss veiskulder/grøft. Det er planlagt at veien skal ha asfaltdekke.
Figur 5: Situasjonsplan
Statens vegvesen skriver i sin høringsuttalelse at Trollfjord Nett må søke om tillatelse til utvidet bruk av avkjørsel. NVE har ingen innvendinger mot den omsøkte adkomstløsningen. Vi forutsetter at Trollfjord Nett innhenter nødvendige tillatelser etter veglova.
Massedeponering
Trollfjord Nett forventer en del masseutskiftning i forbindelse med grunnarbeidet. De søkte
opprinnelig om å anlegge et massedeponi på ca. 10 000 m3 rett i nærheten av den nye stasjonen, vist med grå skravering i figuren under. Trollfjord Nett opplyste imidlertid i e-post av 24.1.2019 at det planlagte deponiet kun vil være midlertidig. NVE vil derfor ikke behandle søknad om massedeponi, ettersom et midlertidig deponi behandles i en MTA-plan.
Figur 6: Oversiktskart
4 NVEs avveiinger, konklusjon og vedtak om søknad etter energiloven
NVE har vurdert søknaden fra Trollfjord Nett om å bygge nye Stokmarknes transformatorstasjon. Vi har i dette notatet redegjort for vurderingsgrunnlag og tekniske, økonomiske, samfunns- og
miljømessige virkninger.
Konsesjonsbehandling etter energiloven innebærer en konkret vurdering av de fordeler og ulemper det omsøkte prosjektet har for samfunnet som helhet. Det kan innvilges konsesjon til prosjekter som anses som samfunnsmessig rasjonelle, det vil si hvis de positive virkningene anses som større enn de
negative, jf. energiloven § 1.
Det er kun noen virkninger av tiltaket som kan tallfestes og som kan omtales som prissatte virkninger (investeringskostnader, endringer i taps- og avbruddskostnader osv.). De aller fleste virkningene ved etablering av kraftoverføringsanlegg, er såkalt ikke-prissatte virkninger (virkninger landskap, kulturmiljø, friluftsliv, bomiljø, naturmangfold osv). Slike virkninger kan vanskelig tallfestes, og de samlede konsekvensene kan dermed heller ikke summeres opp til et positivt eller negativt resultat i kroner og øre. NVEs vurdering av om det skal gis konsesjon til et omsøkt tiltak er derfor en faglig skjønnsvurdering.
4.1 Oppsummering og vedtak
Begrunnelsen for søknaden er å bedre forsyningssikkerheten til Stokmarknes, som i dag er forsynt med en T-avgreining fra eksisterende 132 kV kraftledning Sortland–Melbu. NVE har vurdert ulike alternativer for å bedre forsyningssikkerheten, og vi mener det omsøkte alternativet er det mest samfunnsmessig rasjonene. Vi mener at bygging av en ny transformatorstasjon i Hadselhamn vil bidra til bedre forsyningssikkerhet og legge til rette for økt forbruk i området. Vi mener ulempene ved anlegget for allmenne interesser er små. Stasjonen skal bygges som et innendørs anlegg i et nytt bygg, og luftledningen mellom stasjonen og sjøkabelen og muffehuset i strandsonen fjernes.
NVE mener at de positive virkningene ved tiltaket er større enn de negative. Vi vil derfor i medhold av energiloven gi konsesjon til Trollfjord Nett for å bygge og drive nye Stokmarknes
transformatorstasjon i Hadsel kommune i Nordland fylke. NVE viser til anleggskonsesjon til
Trollfjord Nett, NVE-ref. 201836117-24. Enkelte av anleggene skal inngå i Lofotringen/sentralnettet, og vil derfor ha Statnett som eier og konsesjonær, selv om det er Trollfjord Nett som skal bygge anleggene. NVE gir derfor konsesjon til Statnett deler av anleggene i stasjonen, NVE-ref. 201901500- 2.
Vi gir tillatelse til å bygge:
To stk. transformatorer, hver med ytelse 50 MVA og omsetning 132/22 kV
Et 132 kV innendørs gassisolert koblingsanlegg med doble samleskinner og totalt 4 felt
En bygning i to etasjer med grunnflate på om lag 800 m2
Tilknytning av stasjonen til overliggende nett, gjennom ca. 400 meter jordkabel.
Nødvendige høyspenningsanlegg
En ca. 50 meter lang adkomstvei mellom fylkesvei 82 og stasjonen.
NVE gir videre tillatelse til å rive følgende eksisterende anlegg:
Gamle Stokmarknes transformatorstasjon i Stokmarknes sentrum
Muffehuset ved sjøkabelen til Sortland.
De delene av luftledningen 132 kV Sortland–Melbu som erstattes av de nye jordkablene.
Bygninger/bolighus på stasjonstomten som er nødvendig å rive for å få plass til den nye stasjonen.
Vilkår
NVE vil i konsesjonene sette vilkår om at det skal utarbeides en miljø-, transport- og anleggsplan for bygging av anleggene. Denne planen skal sikre at anleggsarbeidet gjennomføres på mest mulig skånsom måte. Planen må godkjennes av NVEs Miljøtilsyn før anleggsstart.
Vi vil også sette vilkår om at stasjonen skal bygges slik at den er klargjort for en eventuell overgang til direktejordet nett.
Vedlegg A - Oversikt over lovverk og behandlingsprosess
A.1 Energiloven
For å bygge, eie og drive elektriske anlegg kreves det konsesjon etter energiloven § 3-1. NVE er delegert myndighet til å treffe vedtak om å bygge og drive elektriske anlegg, herunder kraftledninger og transformatorstasjoner.
A.2 Oreigningslova
Tiltakshaver har også søkt om ekspropriasjonstillatelse og forhåndstiltredelse etter oreigningslova. I utgangspunktet skal tiltakshaver forsøke å inngå minnelige avtaler med grunneiere og rettighetshavere for å sikre seg nødvendige rettigheter til bygging, drift og vedlikehold av de elektriske anleggene. For det tilfelle det ikke er mulig å inngå minnelige avtaler med alle grunneiere og rettighetshavere, vil det være nødvendig med ekspropriasjonstillatelse for å kunne gjennomføre tiltaket. Etter oreigningslova § 2 nr. 19 er kraftliner, transformatorstasjoner og andre elektriske anlegg mulige ekspropriasjonsformål.
I tillegg til ekspropriasjon er det vanlig å søke om forhåndstiltredelse etter oreigningslova § 25, som innebærer en tillatelse til å iverksette ekspropriasjonsinngrep før det foreligger rettskraftig skjønn. Det er NVE som er ansvarlig for behandlingen etter oreigningslova.
A.3 Samordning med annet lovverk A.3.1 Plan- og bygningsloven
Kraftledninger og transformatorstasjoner med anleggskonsesjon etter energiloven § 3-1 er ikke omfattet av lovens plandel. Lovens krav til konsekvensutredninger og krav til kartfesting gjelder fortsatt. Unntaket betyr at:
konsesjon kan gis uavhengig av planstatus
det ikke skal utarbeides reguleringsplan eller gis dispensasjon
det ikke kan vedtas planbestemmelser for slike anlegg
Vedtak om elektriske anlegg som krever anleggskonsesjon skal kun fattes av energimyndighetene. De øvrige myndigheter er høringsinstanser. Statlige, regionale og lokale myndigheter får etter
ikrafttredelse av den nye loven innsigelsesrett og klagerett på NVEs konsesjonsvedtak etter energiloven, jf. energiloven § 2-1.
Behandlingsreglene for kraftledninger skal praktiseres for elektriske anlegg med tilhørende
konstruksjoner og nødvendig adkomst. Dette innebærer at adkomstveier som er nødvendig for driften av energianleggene skal inntegnes på konsesjonskartet, behandles samtidig med anlegget for øvrig og inngå i konsesjonsvedtaket. Disse skal ikke behandles etter plan- og bygningsloven, under
forutsetningen at disse veiene gis en betryggende behandling etter energiloven, der berørte interesser gis mulighet for å gi sine innspill. Veier som ikke inngår i prosessen fram til konsesjonsvedtaket, skal framlegges i detaljplaner som følger opp konsesjonsvedtaket, eller behandles av kommunene etter plan- og bygningsloven.
Selv om nettanlegg kan etableres uavhengig av innholdet i eksisterende arealplaner, betyr ikke at det er likegyldig for utbygger eller NVE hvilken arealbruk som berøres og hvilke planer som foreligger.
Eksisterende bruk av arealene er som før en viktig del av de reelle hensynene som skal ivaretas når alternative traseer vurderes og en konsesjonsavgjørelse fattes. Foreliggende regulering til vern kan for
eksempel være en viktig grunn til å unngå dette arealet, men planen gir ingen absolutte krav om å unngå arealet.
Elektriske anlegg som er unntatt fra plan- og bygningsloven skal i kommunale plankart fremtre som hensynssoner, noe som betyr at det skal registreres kraftledninger med tilhørende byggeforbudssoner i samsvar med regelverket til Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. På kart vil ledninger være vist som et skravert område. Tidligere framstilling av ledninger som planformål (spesialområde, fareområde) med egne farger skal fases ut. Planformål ved ledninger skal framstilles ut fra forutsatt bruk av arealet i området for øvrig.
Kraftledninger med anleggskonsesjon er også unntatt fra byggesaksdelen i plan- og bygningsloven.
Unntaket gjelder elektriske anlegg, som er en fellesbetegnelse på elektrisk utrustning og tilhørende byggtekniske konstruksjoner. Konstruksjoner som ikke har betydning for drift og sikkerhet ved de elektriske anleggene vil derfor omfattes av byggesaksbestemmelsene. Enkelte byggverk tilknyttet transformatorstasjoner vil dermed fortsatt kunne kreve byggesaksbehandling fra kommunen. I denne saken har ikke Trollfjord Nett søkt om slike byggverk.
A.3.2 Kulturminneloven
Alle fysiske inngrep som direkte kan påvirke kulturminner eller kulturlandskap, skal avklares mot kulturminneloven (kulml.) før bygging. Generelt skal det være gjennomført undersøkelser i planområdet for å avdekke mulige konflikter med automatiske fredete kulturminner, jf. kulml. § 9.
Eventuelle direkte konflikter mellom det planlagte tiltaket og automatisk fredete kulturminner, må avklares gjennom en dispensasjonssøknad etter kulturminneloven.
A.3.3 Naturmangfoldloven
Naturmangfoldloven trådte i kraft den. 1. juli 2009, og skal erstatte blant annet naturvernloven.
Naturmangfoldloven omfatter all natur og alle sektorer som forvalter natur eller som fatter beslutninger som har virkninger for naturen.
Lovens formål er å ta vare på naturens biologiske, landskapsmessige og geologiske mangfold og økologiske prosesser gjennom bærekraftig bruk og vern. Loven skal gi grunnlag for menneskers virksomhet, kultur, helse og trivsel, både nå og i framtiden, også som grunnlag for samisk kultur.
Loven fastsetter alminnelige bestemmelser for bærekraftig bruk, og skal samordne forvaltningen gjennom felles mål og prinsipper. Loven fastsetter videre forvaltningsmål for arter, naturtyper og økosystemer, og lovfester en rekke miljørettslige prinsipper, blant annet føre-var-prinsippet og prinsippet om økosystemforvaltning og samlet belastning.
Prinsippene i naturmangfoldloven skal trekkes inn i den skjønnsmessige vurderingen som foretas når det avgjøres om konsesjon etter energiloven skal gis, til hvilken løsning og på hvilke vilkår. I henhold til naturmangfoldloven § 7 skal prinsippene i naturmangfoldloven §§ 8–12 legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet. Det skal fremgå av begrunnelsen hvordan prinsippene om bærekraftig bruk er anvendt som retningslinjer. Tiltakets betydning for
forvaltningsmål for naturtyper, økosystemer eller arter, jf. naturmangfoldloven §§ 4 og 5 drøftes der det er aktuelt. Miljøkonsekvensene av tiltaket skal vurderes i et helhetlig og langsiktig perspektiv, der hensynet til det planlagte tiltaket og eventuelt tap eller forringelse av naturmangfoldet på sikt avveies.
