• No results found

Nytt vedtak i klagesak –Fylkesmannen omgjør eget vedtak i byggesak-gbnr. 423/121

N/A
N/A
Protected

Academic year: 2022

Share "Nytt vedtak i klagesak –Fylkesmannen omgjør eget vedtak i byggesak-gbnr. 423/121"

Copied!
4
0
0

Laster.... (Se fulltekst nå)

Fulltekst

(1)

Statens hus · Postboks 325 · 1502 Moss · Telefon: 69 24 70 00 · Telefaks: 69 24 70 57

Besøksadresse: Vogtsgate 17 · e-post: fmospostmottak@fylkesmannen.no · www.fylkesmannen.no/ostfold

Advokat Helge Skaaraas Postboks 444

1703 SARPSBORG

Juridisk avdeling Deres ref.:

Vår ref.: 2012/1098 423.1 AST Vår dato: 02.12.2013

Nytt vedtak i klagesak – Fylkesmannen omgjør eget vedtak i byggesak - gbnr. 423/121

Vi viser til Sivilombudsmannens uttalelse datert 10.09.13 i sak om riving av 4 skipskraner på eiendommen gbnr. 423/121.

Sivilombudsmannen har bedt Fylkesmannen vurdere saken på nytt i lys av hans merknader.

Fylkesmannens vedtak

Fylkesmannen omgjør eget vedtak av 08.03.12 i sak 2012/1098, jf.

forvaltningsloven § 35 første ledd bokstav a).

Nytt vedtak lyder:

Kommunens vedtak av 06.12.11 i sak 2109/11 første og andre avsnitt, om

dispensasjon på vilkår, oppheves. Det omsøkte rivingstiltaket er ikke avhengig av dispensasjon etter pbl. § 19-2, og det er ikke hjemmel for å sette vilkår for

rivingstillatelsen.

Kommunens vedtak tredje avsnitt, om godkjenning av søknad om riving, opprettholdes.

Omgjøring av vedtak med hjemmel i forvaltningsloven § 35 regnes som et nytt enkeltvedtak i saken og kan påklages til Kommunal- og regionaldepartementet etter reglene i

forvaltningsloven kap. VI. En eventuell klage sendes Fylkesmannen.

Bakgrunnen for saken

Ingeniørfirmaet Bygg og Anleggsservice søkte, på vegne av tiltakshaver Jotne Kråkerøy AS, om tillatelse til riving av 4 av 8 skipskraner på eiendommen gbnr. 423/121. Søknad om dispensasjon fra arealformålet ”område for transformasjon” i dagjeldende kommuneplans arealdel, ble fremsatt den 29.03.11. Før søknadene ble behandlet, vedtok bystyret 16. juni 2011 kommunedelplan for Fredrikstad byområde 2011 – 2023.

Kommunen fattet følgende vedtak i sak 2109/11 den 06.12.11:

I medhold av plan- og bygningslovens § 19-2 gis det dispensasjon fra krav til områdereguleringer og detaljreguleringer i forbindelse med omforming av FMV-

(2)

2

området vest for ny rv 108 etter bestemmelsenes pkt. 2 i kommunedelplan for Fredrikstad byområde på følgende vilkår:

1. 2 store kraner lengst øst inne i dokka samt 1 mindre som er plassert rett vest for disse søkes bevart. Det forutsettes da at disse kranene får et vedlikehold som gjør langsiktig bevaring mulig.

Søknad om riving godkjennes i medhold av plan- og bygningsloven av 17. juni 2008 nr. 71.

På vegne av tiltakshaver påklaget advokat Helge Skaaraas den delen av vedtaket som gjaldt vilkåret. I klagen ble det i hovedsak anført at riving av de 4 kranene ikke utløste plankrav etter bestemmelsene i byområdeplanen, slik at det ikke var nødvendig med dispensasjon.

Kommunen kunne dermed heller ikke lovlig sette vilkår om bevaring.

Fylkesmannen behandlet klagen den 08.03.12. I likhet med kommunen la Fylkesmannen til grunn at tiltaket var i strid med plankrav i kommunedelplanens utfyllende bestemmelser pkt.

2. Det påklagede vilkåret for dispensasjon ble dermed ansett hjemlet i pbl. § 19-2 første ledd annet punktum. Da Fylkesmannen ikke kunne se at vilkåret var usaklig eller urimelig

tyngende, ble kommunens vedtak stadfestet.

Advokat Skaaraas henvendte seg, på vegne av tiltakshaver, til Sivilombudsmannen om lovligheten av vilkåret i rivingstillatelsen ved brev av 16.04.12.

Sivilombudsmannen stilte Fylkesmannen en del spørsmål til saken i brev av 04.09.12 og 14.01.13. Fylkesmannen besvarte henvendelsene i brev av 12.10.12 og 04.02.13.

I uttalelse av 10.09.13 konkluderer Sivilombudsmannen med følgende:

Etter dette fremstår ikke bestemmelsen i pkt. 2 til hensynssone H820_15 (FMV)

tilstrekkelig klar til å kunne innebære et selvstendig plankrav som utløses av søknaden om riving av kranene på FMV-området. Da rivingen heller ikke omfattes av det generelle plankravet i pkt. 3, er tiltaket ikke avhengig av dispensasjon fra plankrav. I så tilfelle har fylkesmannen lagt til grunn at vilkåret er uhjemlet.

Som det fremgår, har jeg kommet til at det knytter seg begrunnet tvil til vilkåret som er stilt til rivingstillatelsen, jf. lov om Stortingets ombudsmann for forvaltningen 22. juni 1962 nr. 8 § 10 annet ledd siste punktum. Jeg ber derfor fylkesmannen vurdere saken på nytt i lys av mine merknader.

Vi refererer ikke ytterligere fra sakens dokumenter fordi vi forutsetter at disse er kjent.

Fylkesmannens vurdering

Etter forvaltningsloven § 35 første ledd kan et forvaltningsorgan på visse vilkår omgjøre sitt eget vedtak uten at det er påklaget. Bestemmelsen lyder:

Et forvaltningsorgan kan omgjøre sitt eget vedtak uten at det er påklaget dersom a) endringen ikke er til skade for noen som vedtaket retter seg mot eller direkte tilgodeser

eller

b) underretning om vedtaket ikke er kommet fram til vedkommende og vedtaket heller ikke er offentlig kunngjort, eller

c) vedtaket må anses ugyldig.

(3)

3

I det følgende vil vi vurdere om det er grunnlag for omgjøring av vårt eget vedtak av 08.03.12.

Legalitetsprinsippet innenfor plan- og bygningsretten innebærer at plan- og

bygningsmyndighetene kun kan stille tyngende vilkår for en byggetillatelse dersom det følger direkte av plan- og bygningslovgivningen eller dersom loven gir hjemmel for å avslå

søknaden. Når et byggetiltak er avhengig av dispensasjon, følger det direkte av pbl. § 19-2 første ledd siste punktum at det kan stilles vilkår.

Hovedproblemstillingen i denne saken er om det omsøkte rivingstiltaket er avhengig av dispensasjon fra kommunedelplanens bestemmelser, slik at det foreligger hjemmel for vilkåret i § 19-2.

I gjeldende kommunedelplan ligger eiendommen i område avsatt til Bebyggelse og anlegg.

I planbestemmelsene punkt 3.1 Generelle bestemmelser, er det fastsatt et generelt plankrav med hjemmel i plan- og bygningsloven § 11-9 nr. 1. Kravet omfatter imidlertid ikke riving.

Eiendommen ligger også innenfor hensynssone H820_15 (FMV). I planbestemmelsene punkt 2 Hensynssoner, under punktet Sone med krav om felles planlegging for flere eiendommer, herunder med særlige samarbeids- eller eierformer samt omforming og fornyelse, jf. plan- og bygningsloven § 11-8 bokstav e), står det:

Hensynssone H820_15 (FMV):

Hensynssonen gjelder omforming av FMV-området vest for ny fv 108, og det stilles krav til områdereguleringer og detaljreguleringer.

Ved forrige behandling av saken la vi, i likhet med kommunen, til grunn at denne

bestemmelsen innebar et plankrav og at det omsøkte rivingstiltaket dermed var avhengig av dispensasjon. Etter en fornyet vurdering av saken er vi imidlertid enig med

Sivilombudsmannen i at bestemmelsen ikke er tilstrekkelig klar og entydig til å kunne innebære et selvstendig plankrav, jf. legalitetsprinsippet.

Det omsøkte rivingstiltaket er etter Fylkesmannens vurdering i samsvar med både

arealformålet og tilhørende bestemmelser i kommunedelplanens arealdel, og ikke avhengig av dispensasjon etter pbl. § 19-2. Vilkåret for riving kan dermed ikke hjemles i pbl. § 19-2 første ledd andre punktum.

Vi kan heller ikke se at de materielle bestemmelsene i plan- og bygningsloven gir hjemmel for å avslå det omsøkte rivingstiltaket. Det er dermed ikke rettslig grunnlag for vilkåret for rivingstillatelsen i denne saken.

Endringen av vårt tidligere vedtak vil ikke være til skade for noen som vedtaket retter seg mot eller direkte tilgodeser. Vedtaket kan dermed omgjøres med hjemmel i forvaltningsloven § 35 første ledd bokstav a).

Konklusjon

Vi har kommet til at vårt vedtak av 08.03.12 er basert på feil rettsanvendelse. Vi finner, etter en ny vurdering av saken, at det omsøkte rivingstiltaket ikke er i strid med bestemmelsene i kommunedelplanens arealdel, og dermed ikke avhengig av dispensasjon. Vilkåret for

rivingstiltaket kan da ikke hjemles i pbl § 19-2. Vi kan heller ikke se at det er foreligger annet rettslig grunnlag for vilkåret i denne saken.

Fylkesmannen omgjør eget tidligere vedtak og treffer nytt vedtak i saken, jf. fvl. § 35 første ledd bokstav a).

(4)

4

Sakskostnader

Fylkesmannen gjør oppmerksom på retten til å kreve dekning av vesentlige kostnader som har vært nødvendige for å få endret vedtaket til en parts gunst, jf. fvl. § 36. Kravet må sendes til Fylkesmannen innen 3 uker.

Med hilsen

Dette dokumentet er elektronisk godkjent av

Katrine Bjørnstad e.f. Anne Strømsæther

direktør seniorrådgiver

saksbehandler: Anne Strømsæther

Kopi til:

Østfold fylkeskommune v/Fylkeskonservatoren

Postboks 220 1702 SARPSBORG

Jotne Kråkerøy AS KG Meldahls vei 9 1671 KRÅKERØY

Fredrikstad kommune, Regulering og byggesak

Postboks 1405 1602 Fredrikstad

Sivilombudsmannen Postboks 3 Sentrum 0101 OSLO

Referanser

RELATERTE DOKUMENTER

kommunen. Kommunen skal påse at veglovas bestemmelser om byggegrense og frisikt blir fulgt. Bygning med gesimshøyde over 8 meter og mønehøyde over 9 meter kan bare føres opp hvor

– I vedtak om tillatelse til tiltak etter pbl. § 20-1 kan kommunen stille vilkår om ervervelse og/eller opparbeidelse av fellesareal, jf. § 21-7 andre og tredje avsnitt, kan

Nordkapp kommunestyres vedtak om avslag i sak 43/20 bygger i all hovedsak på det faktum at parkeringsplassen var utelatt fra Scandics søknad og at parkeringsavgift ble

bygningsmyndigheten med hjemmel i pbl § 32-5, kan fatte vedtak om ilegging av tvangsmulkt, dersom et eventuelt pålegg om retting ikke blir fulgt. Forhåndsvarsel

- Oppdal kommune mottar søknad om tiltak i henhold til pbl § 20-1, inkludert søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel dersom det ikke utarbeides reguleringsplan

Fylkesmannen har vurdert om fradelingen vil føre til drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området, men kommet til at slike forhold ikke er av avgjørende betydning

Nytt vedtak – Tilskudd til avløsning ved sykdom og fødsel mv. Vi viser til din søknad av 15. august, vårt vedtak av 28. august og forhåndsvarsel av 10. Vi omgjør herved

Det første vilkåret som må være oppfylt for at kommunen skal kunne innvilge dispensasjon, er at de hensyn som ligger til grunn for lovens formålsparagraf eller den/de bestemmelser