Statens hus · Postboks 325 · 1502 Moss · Telefon: 69 24 70 00 · Telefaks:69 24 70 01
Besøksadresse: Vogtsgate 17 · e-post: [email protected] · www.fylkesmannen.no/ostfold
Morten Dalane
Bredholtveien 232 1890 RAKKESTAD
Landbruksavdelingen Deres ref.:
Vår ref.: 2015/1626 422.5 KST Vår dato: 26.06.2015
Vedtak i klagesak - Fylkesmannen opprettholder Rakkestad kommunes vedtak om å avslå søknad om fradeling etter jordlova - gbnr 84/7 og 8
Vi viser til din klage datert 05.02.15. Klagen gjelder Rakkestad kommunes vedtak av 05.01.15 i sak 5/15 om å avslå søknad om fradeling etter jordlova.
Vi mottok sakens dokumenter fra kommunen den 26.02.15, samt tilleggsmerknad til klage fra Advokatfirmaet Hjort DA datert 26.02.15. Vi beklager lang saksbehandlingstid.
Fylkesmannens vedtak
Fylkesmannen opprettholder den delen av Rakkestad kommunes vedtak av 05.01.15 i sak 5/15 som gjelder avslag på søknad om fradeling av skogteig, jf. jordloven § 12.
Deling som omsøkt legger ikke til rette for en tjenlig og variert bruksstruktur i
landbruket. Hensyn til bosetting taler heller ikke for en deling som omsøkt. Det legges til grunn at en fradeling som omsøkt samla sett ikke vil være en driftsmessig god løsning.
En fradeling vil også medføre at en god landbrukseiendom mister inntekter i et
langsiktig perspektiv. Søknad om fradeling fra gbnr. 84/7 og 8 avslås, jf. jordlova § 12.
Klagen tas ikke til følge.
*****
Fylkesmannens vedtak er endelig, og kan ikke påklages videre , jf. forvaltningsloven§ 28 tredje ledd. Begrunnelsen for vedtaket fremgår under avsnittet
”Fylkesmannens vurdering av saken” nedenfor.
En oversikt over dokumentene i saken finnes i kommunens oversendelsesbrev.
Vi anser at sakens dokumenter, digitale kart og bilder gir tilstrekkelig informasjon til at vi kan behandle klagen, jf. forvaltningsloven § 17. Vi har derfor ikke funnet grunn til å se på
eiendommen, eller innkalle partene i saken til befaring.
Sakens bakgrunn
Den 27.10.14 søkte du om å fradele kårboligen samt 1.055 da skog fra landbrukseiendommen Nordre Hen, gbnr. 84/7 og 8 i Rakkestad kommune. Eiendommen har i henhold til Skog og landskap følgende areal etter markslag:
Markslag Areal i dekar Fulldyrka jord 282
Produktiv skog 1088 Restareal 85 Total areal 1455
Omsøkt fradeling omfatter kårboligen på 3 da tomt samt 1025 da produktiv og 30 da
uproduktiv skog. Rundt 100 da av omsøkte skogteig er i følge Skog og landskaps Gårdskart dyrkbar jord. I søknaden skriver du bl.a. at formålet med fradelingen er å selge kårboligen og skogen til eier av småbruket gbnr 5/24.
Gbnr 5/24 består av 39 da fulldyrka jord og 8 da annet areal, til sammen 47 da, og ligger nær Rakkestad sentrum.
Ved å selge kårboligen og skogen vil du reise nok kapital til å drive resten av gården på en bedre måte. Produksjonen på gården skal fortsatt være korn og melk/gras på egne og leide arealer. Du skriver at skogen vil være en utgiftspost i mange år framover da det bør plantes og tynnes de neste 10-15 årene. Skogen vil ikke gi inntekter på mange år.
Den 05.01.15 i sak 5/15 fattet kommunen følgende vedtak:
«Med hjemmel i jordloven §§ 1 og 12 avslås søknad om deling av Hen gård, gnr 84, bnr 7 og 8.»
Vedtaket er i hovedsak begrunnet med at:
«Søknaden om deling begrunnes som økonomisk motivert. Økonomiske motiver for deling er ikke grunn til å tillate deling i h.h.t. jordloven § 12, tredje ledd. Formuleringen innebærer også at det må legges vekt på en utforming av eiendommen som kan føre til kostnadseffektiv drift. Arronderingsmessige forhold som avstander, utforming av teiger og lignende må trekkes inn. En driftsmessig god løsning innebærer at driftsenhetene bør være samlet og med korte driftsavstander. Omsøkte fører etter kommunens vurdering ikke til en driftsmessig eller miljømessig god løsning da avstand fra driftssenteret til skogen øker med ca. 10 km.»
Den 06.02.15 påklaget du kommunes vedtak etter å ha fått utsatt klagefrist til 09.02.15.
Klagen begrunner du i korthet med saksbehandlingsfeil og rettsanvendelsesfeil. Du regner med at feilene har virket inn på vedtakets innhold og mener vedtaket derfor må kjennes ugyldig. Vi viser til klage og tillegg til klagen i sin helhet.
Kommunen vurderte saken på nytt den 26.02.15, og samtykket og til fradeling av kårboligen . Avslaget på søknad om fradeling av skogteigen ble opprettholdt. Den delen av saken som gjelder fradeling av skogteigen er derfor sendt til Fylkesmannen for endelig avgjørelse.
Vi refererer ikke ytterligere fra sakens dokumenter, kommunens vurderinger eller dine anførsler, fordi vi forutsetter at dette er kjent.
Fylkesmannens vurdering av saken 1. Innledning
Fylkesmannen har behandlet saken i medhold av jordloven § 3 og delegasjon av
avgjørelsesmyndighet fra Landbruks- og matdepartementet gitt i vedtak av 8.12.03 om overføring av myndighet til kommunen, fylkesmannen, Landbruksdirektoratet og Direktoratet for mineralforvaltning etter konsesjonsloven, jordlova og odelsloven.
Som klageinstans kan Fylkesmannen prøve alle sider av saken, herunder ta hensyn til nye omstendigheter. Vi skal vurdere de synspunkter som kommer frem i klagen, og kan også ta opp andre forhold, jf. forvaltningsloven § 34 annet ledd. Fylkesmannen kan treffe nytt vedtak i
saken, eller oppheve kommunens vedtak og sende saken tilbake til kommunen for helt eller delvis ny behandling, jf. siste ledd.
Vi presiserer at det er kommunens vedtak om avslag på søknad om fradeling av skogteig som er gjenstand for klagebehandling.
2. Vurdering av anførsel om saksbehandlingsfeil
I klagen er det anført at kommunens vedtak ikke er tilstrekkelig begrunnet og at vesentlige forhold ikke er vurdert.
Søknader om deling etter jordloven § 12 skal avgjøres etter en individuell og konkret vurdering. Vedtak om å avslå en søknad om deling er et enkeltvedtak og må begrunnes, jf.
forvaltningsloven § 24 første ledd første punktum.
I forvaltningsloven § 25 er det gitt nærmere regler om hva begrunnelsen skal inneholde. Det skal vises til de regler og de faktiske forhold som vedtaket bygger på. De hovedhensyn som har vært avgjørende ved utøvingen av forvaltningsmessig skjønn bør nevnes. I rettspraksis er det slått fast at kravene i forvaltningsloven § 25 er minimumskrav og at det ofte vil være nødvendig å gi en mer utfyllende begrunnelse enn det som følger direkte av loven.
Kommunens vurdering og begrunnelse i vedtak av 05.01.15 er noe knapp og kunne med fordel vært grundigere. I klageomgangen har kommunen opprettholdt avslaget og utdypet begrunnelsen nærmere. En eventuell saksbehandlingsfeil må dermed uansett anses reparert i klageomgangen. Etter Fylkesmannens vurdering er kommunens begrunnelse for avslaget samlet sett tilstrekkelig til å tilfredsstille de krav som stilles. Vi kan dermed ikke se at det foreligger saksbehandlingsfeil som har virket inn på vedtakets innhold i denne saken, jf.
forvaltningsloven § 41.
3. Vurdering etter jordloven – fradeling av skogteig
3.1 Rettslig utgangspunkt
I jordlova § 12 første ledd første punktum står det:
«Deling av eigedom som er nytta eller kan nyttast til jordbruk eller skogbruk må godkjennast av departementet.»
Utgangspunktet i første ledd er altså at en eiendom som er nyttet eller kan nyttes til jordbruk eller skogbruk ikke kan deles uten departementets samtykke.
Ved avgjørelse av om samtykke til deling skal gis, skal det legges vekt på om delingen legger til rette for en «tenleg og variert bruksstruktur» i landbruket. Det må foretas en konkret skjønnsmessig vurdering. I denne vurderingen skal det blant annet tas hensyn til «vern av arealressursane», om delinga fører til en «driftsmessig god løysing», og om delinga kan føre til «drifts- eller miljømessige ulemper» for landbruket i området, jf. § 12 tredje ledd. Det kan
også legges vekt på «andre omsyn» dersom de faller inn under jordlovens formål, som for eksempel kulturlandskapet.
Selv om det ikke ligger til rette for å gi samtykke til deling, kan samtykke gis dersom deling vil ivareta «omsynet til bosetting i området», jf. § 12 fjerde ledd.
Formålet med bestemmelsen om deling er å sikre og samle ressursene som grunnlag for landbruksdrift for nåværende og framtidige eiere, jf. Landbruks- og matdepartementets rundskriv M-1/2013 side 14.
I klagen er det anført at kommunen har tatt utgangspunkt i at deling ikke skal tillates (tidligere ordlyd), og ikke tatt hensyn til den lovendringen som har skjedd for å presisere at delings skal tillates dersom det ikke går ut over de interessene bestemmelsen skal verne om (ny ordlyd).
Fylkesmannen er enig med klager i hva som er det rettslige utgangspunktet for vurderingen etter jordloven § 12. Kommunens vurdering i vedtak av 05.01.15 er som nevnt noe knapp.
Vurderingen og begrunnelsen for vedtaket ble imidlertid utdypet i klageomgangen. Vi kan ikke se at det er grunnlag for å hevde at kommunen har lagt til grunn feil rettslig utgangspunkt i denne saken.
3.2 Vern av arealressursene
Begrepet «arealressurser» omfatter jord, skog, bygninger, retter og ressurser som kan komme til nytte i forbindelse med virksomhet som naturlig grenser til landbruk, for eksempel turisme eller annen tilleggsnæring. Det er de langsiktige virkningene for eiendommen og inntekten fra den ved å dele fra areal eller bygninger som skal vurderes. Hva som er privatøkonomisk mest lønnsomt for eieren har ikke nevneverdig vekt, jf. Landbruks- og matdepartementets
rundskriv M-1/2013 side 19.
Det er anført i klagen at en fradeling av skogen vil være positivt med tanke på vern av arealressursene. Det vil bli enklere å drifte de dyrka arealene godt når ressursene kan brukes på de dyrka arealene som gir inntekter. Skogen vil kunne driftes bedre av en ny eier. Slik søkers økonomi er, og fordi det satses på melkeproduksjon og korn, er det en forutsetning for en god forvaltning av skogen framover at den skifter eier og legges til et annet gårdsbruk.
I denne saken vil en fradeling medføre at drøyt 1000 da produktiv skog legges til et småbruk nær Rakkestad sentrum hvor jorda i dag leies bort. Bedriften som er bygd opp på tunet har 14 ansatte, driften er ikke landbrukstilknyttet.
Vi kan ikke se at arealressursene blir like godt eller bedre vernet når mer enn 1000 da produktiv skog, hvorav om lag 100 da dyrkbar mark, fradeles en god landbrukseiendom og legges til en liten landbrukseiendom 10 km unna hvor eier i dag ikke driver landbruksdrift. En fradeling som omsøkt vil ikke være noen driftsmessig fordel for eiendommen. Ved å fradele skogteigen vil eiendommen i et langsiktig perspektiv også miste en inntektskilde. Samlet sett taler hensynet til vern av arealressursene, etter Fylkesmannens vurdering, mot å tillate omsøkte fradeling.
3.3 Driftsmessig god løsning
Formuleringen «driftsmessig god løsning» innebærer at det må legges vekt på en utforming av eiendommen som kan føre til kostnadseffektiv drift. Arronderingsmessige forhold som
avstander, utforming av teiger o.l. må trekkes inn, jf. Landbruks- og matdepartementets rundskriv M-1/2013 side 19.
I klagen anføres at en kostnadseffektiv drift bl.a. vil være å spesialisere driften innen
melkeproduksjon, korn og gras. Skogen vil redusere muligheten for en kostnadseffektiv drift
av eiendommen. For skog er det ikke avgjørende for driften at den ligger nærme/inntil resten av eiendommen. At kjøpers eiendom med begrensede fulldyrkede arealer tillegges skogareal må anses positivt for å kunne opprettholde eiendommen som en mindre landbrukseiendom på sikt.
Ved en fradeling vil mottakereiendommen øke sine arealressurser og det hevdes at skogen vil bli bedre drevet. Det er imidlertid avsatt skogfond som skal brukes til planting og
ungskogpleie, mens driftsveier er mindre relevant så lenge det er lite hogstmoden skog.
Argumentet med at skogen vil bli bedre drevet ved en fradeling kan vi derfor ikke legge særlig vekt på. Etter Fylkesmannens vurdering vil totalløsningen ved delingen ikke føre til en driftsmessig god løsning.
3.4 Drifts- eller miljømessige ulemper
Ved vurdering av «driftsmessige ulemper» må en konkret vurdere hvilke ulemper som kan oppstå for driften av eiendommen som deles, og på andre landbrukseiendommer i området.
Formuleringen «miljømessige ulemper» knytter seg ikke til selve driften av eiendommen som skal deles eller driften av andre eiendommer i området, men tar sikte på konflikter mellom landbruket og andre interesser som følge av landbruksdriften, jf. Landbruks- og
matdepartementets rundskriv M-1/2013 side 20.
Klager kan ikke se at fradelingen vil medføre noen drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området.
Fylkesmannen har vurdert om fradelingen vil føre til drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området, men kommet til at slike forhold ikke er av avgjørende betydning i denne saken.
3.5 Andre hensyn
«Andre hensyn» må falle inn under formålet i jordlova dersom de skal vektlegges. Hensynet til kulturlandskapet er et slikt hensyn. Det er en objektiv faglig vurdering som skal foretas, jf.
Landbruks- og matdepartementets rundskriv M-1/2013 side 20.
Klager fokuserer på gårdens tunge økonomiske situasjon og at skogen i mange år fremover utelukkende vil være en utgiftspost.
Fylkesmannen har vurdert om «andre hensyn» skal vektlegges, men kommet til at disse ikke er avgjørende for saken. Vi viser igjen til at avsatt skogfond for eiendommen skal benyttes til planting og ungskogpleie. Tillatt fradelt bolig vil gi kapital til jordbruksdriften.
3.6 Hensynet til bosetting
«Hensynet til bosetting» kan gjøre seg gjeldende der det for eksempel er en nedgang i
folketallet og kan svekke aktivitet og utvikling i området eller lokalsamfunnet med sikte på en økning av folketallet eller med sikte på å holde opp den bosettingen en allerede har i
kommunen eller i området, jf. Landbruks- og matdepartementets rundskriv M-1/2013 side 21.
Det er ikke anført noen konkrete argumenter for bosettingshensynet i klagen.
Ved vurderingen av om deling likevel kan tillates av hensyn til bosetting, kan Fylkesmannen ikke se at det å fradele 1000 da skog og legge til et småbruk nær Rakkestad sentrum vil føre til en positiv endring. I Østfold er det generelt heller ikke utfordringer knyttet til bosetting.
Fylkesmannen legger derfor ikke vekt på bosettingshensyn i denne saken.
3.7 Konklusjon
Etter en helhetsvurdering har landbruksdirektøren kommet til at delinga ikke legger til rette
for en tjenlig og variert bruksstruktur i landbruket, jf. jordloven § 12.
Konklusjon
Etter en gjennomgang av anførslene i klagen og sakens dokumenter for øvrig, har vi ikke funnet grunnlag for å tilsidesette kommunens vurderinger og konklusjon i vedtak i sak 5/15 av 05.01.15. Fradeling av skogteigen som omsøkt legger ikke til rette for en tjenlig og variert bruksstruktur i landbruket, jf. jordloven § 12. Hensyn til bosetting taler heller ikke for en deling som omsøkt. Det legges til grunn at en fradeling som omsøkt samlet sett ikke vil være en driftsmessig god løsning. En fradeling vil også medføre at en god landbrukseiendom mister inntekter i et langsiktig perspektiv.
Fylkesmannen har lagt vekt på hensynet til det kommunale selvstyret ved vurdering av forhold som faller inn under kommunens frie skjønn, jf. forvaltningsloven § 34 annet ledd siste punktum.
Med hilsen
Dette dokumentet er elektronisk godkjent av
Nina Glomsrud Saxrud e.f. Kjersti Stenrød
landbruksdirektør seniorrådgiver
Saksbehandler: Kjersti Stenrød
Kopi til:
Rakkestad kommune Postboks 264 1891 Rakkestad
Adressater:
Advokatfirmaet Hjort DA, Pb 471 Sentrum, 0105 OSLO
Advokatfirmaet Grindstad & Co ANS, Pb 414, 1703 SARPSBORG Morten Dalane, Bredholtveien 232, 1890 RAKKESTAD
