5. Region Vest – Nordmarka, Asker og Bærum
5.3 Bestandsutviklingen
Ser man hele perioden under et har bestandstettheten sunket gjennom perioden. Det er en klar negativ trend i sett elg i region Vest, sett perioden og regionen over ett. (figur 63). Fra 2001-2008 var det relativt stor variasjon mellom årene, før det kom en mer tydelig nedgang. De siste tre årene har det vært en utflating av observerte elg per jegerdagsverk, og bestanden virker å ha stabilisert seg noe.
20%
30%
40%
50%
60%
70%
80%
Andel
Årstall
Prosent hanndyr i avskytingen (av alle dyr)
Figur 63: Sett elg per jegerdagsverk for region Vest 2001 – 2015.
Det er en klar forskjell mellom Løvenskiold og resten av regionen i antall observasjoner per jegerdagsverk. Jakten på Løvenskiolds eiendom skjer i mindre lag med løshund. Denne jaktformen fører til flere observasjoner pr jegerdøgn enn ved posteringsjakt i større lag.
Løvenskiold hadde en økning i antall observasjoner fra 2006 – 2008, før observasjonene sank til og med 2015. I 2015 ble det observert 0,58 elg per jegerdagsverk, noe som er det laveste i perioden. I resten av området i regionen har man hatt en klar nedgang i bestanden siden 2004 og registrerte i 2015 kun 0,27 elg per jegerdagsverk.
Andelen felt av sett elg har relativt jevne kurver med enkelte jevne svingninger, noe som tyder på at man gjennom perioden har skutt en jevn andel av dyrene (figur 64). Uttaket av observert ku har svinget mellom 10% og 20 % gjennom perioden, med laveste felt av sett i 2015. Uttaket av okse har vært mellom 20 og 30 % av observerte okser gjennom hele perioden, med unntak av noen enkelt år hvor uttaket var om lag 35 %. Uttaket av kalv er relativt jevnt gjennom hele perioden, på omlag 35 %, hvor man i 2015 er har felt om lag 40%
av sett kalv.
0,00 0,20 0,40 0,60 0,80 1,00
Sett elg pr. jegerdagsverk
Årstall
Sett elg per jegerdagsverk
Figur 64: Andelen felt av sett elg i region Vest 2001 – 2015, fordelt på okse, ku og kalv.
Det har vært en stor andel okse i bestanden (figur 65), men de siste årene er det en reduksjon i okseandelen. I 2014 ble det observert rett over 2 ku per okse, der okseandelen økte noe i 2015 og ligger på 1,75. Gjennom et tilnærmet likt uttak av kjønn i perioden vil også andelen okse holdes stabilt høy.
0 10 20 30 40 50 60 70
Andel (%)
Årstall
Felt av sett
Prosent okse felt av sette okser
Prosent ku felt av sette kyr
Prosent kalv felt av sette kalver
Figur 65: Sett ku per okse i region Vest 2001 – 2015.
Slaktevekt
Slaktevektene for kalv i hele regionen har sunket, sett perioden over ett (figur 66). Det er noen variasjoner mellom årene, men den samlede trenden er negativ. Slaktevekten har variert rundt 55 kg de siste årene.
Figur 66: Gjennomsnittlige slaktevekter for kalv i region Vest 2001 – 2015.
1,00 1,50 2,00 2,50 3,00
Sett ku pr. okse
Årstall
Sett ku pr. okse
50 55 60 65 70 75 80
Slaktevekt (kg)
Årstall Slaktevekt kalv
Noe av forklaringen til den store forskjellen gjennom perioden, kan være at vektene fra Løvenskiold først kom med i materialet i 2003 (figur 67). Dette gjør at vektnedgangen virker større enn den faktisk har vært, selv om man også uten vekten fra Løvenskiold har hatt en nedgang.
Figur 67: Gjennomsnittlige slaktevekter for kalv i region Vest, uten Løvenskiold, 2001 – 2015.
Årsaken til denne forskjellen i vekt mellom Løvenskiold og resten av regionen er trolig at Løvenskiold Skog har i hovedsak høyereliggende, snørike områder hvor markene er relativt skrinne. Datagrunnlaget for både Løvenskiold og det resterende området blir relativt lite og vil kunne inneholde en del tilfeldigheter.
For Løvenskiold var snittvektene for kalv ca 55 kg i starten av perioden, men siden 2009 har snittvektene ligget mellom 51 og 54 kg. I 2015 var gjennomsnittlig slaktevekt for kalv 55 kg, noe som er en liten oppgang fra 2013. For resten av området ligger snittvektene noe høyere, og det ligger nå i underkant av 60 kg. Det er trolig potensial for å holde kalvevektene på rundt 65 kg.
For åringene er utviklingen i slaktevekt mye lik utviklingen for kalv, men det er noe større variasjon mellom år (figur 68). Også for ungdyr er utviklingen negativ perioden sett under, men det er noe forskjell innad i regionen. Hanndyrvektene har ligget i underkant av 130 kg gjennom store deler av perioden, men i 2013 sank den kraftig til kun 110 kg. I 2014 økte slaktevekten noe, men sank igjen i 2015 til om lag 115kg. Utviklingen for kvigene er litt
50 55 60 65 70 75 80
Slaktevekt (kg)
Årstall
Slaktevekt kalv u. Løvenskiold
forskjellig fra årsoksene, ved at kvigene hadde en mer stabil snittvekt i store deler av
perioden. Etter to år med gjennomsnittsvekt på ca 130 kg, falt slaktevektene i 2013 til ca 109 kg for kvigene og ligger fortsatt på dette nivået i dag.
Figur 68a. Gjennomsnittlige slaktevekter for åringer i region Vest 2001 – 2015.
Hos Løvenskiold var vekten for kvige nede i 100 kg i 2010 etter en nedgang på nesten 10 kg fra 2009. I 2011 ble det observert en økning på 30 kg i slaktevektene for kvigene, og kvigene veide gjennomsnittlig 134 kg. Denne vekten har igjen sunket, og var 106 kg i 2015. For årsoksene var utviklingen til og med 2011 stabil og var på ca 135 kg. I 2012 sank vekten for årsokser til 114 kg, videre til 110 kg i 2013 og til 108 kg i 2015. Dette er periodens laveste slaktevekt på åringsokser og kviger. NB! Det er kun en registrert årsokse i
slaktevektmaterialet for 2014, samt svært få også andre år.
For resten av regionen var vekten for årsoksene rett over 140 kg i 2012, men sank til 107 kg i 2013. I 2015 var slaktevektene gjennomsnittlig 130 kg for årsoksene igjen (figur 68b). Det må bemerkes at det er svært få årsokser som er vektregistrert de siste årene, slik at det kan være et resultat av tilfeldigheter. Kvigene i resten av regionen har liten endring siste år og veide i 2013 om lag 120 kg.. I 2014 sank vekten til kvigene ytterligere, og økte igjen i 2015 til 115kg.
Her må det også merkes at det bare er felt ei kvige, så dataene er svært usikre.
100 110 120 130 140 150 160 170
Slaktevekt (kg)
Årstall Slaktevekt åring
Hanndyr 1,5 år Hodyr 1,5 år
Figur 68b: Gjennomsnittlige slaktevekter uten Løvenskiold, i region Vest 2001 – 2015.
Reproduksjon
Endringen i antall sett kalv per ku var relativt stabil frem til 2015(figur 69) I 2014 sank antall kalv per ku til 0,44, noe som er det laveste siden 2001. I 2015 er sett kalv pr. ku tilbake til normalen sett perioden igjennom, med 0,5 sett kalv pr. ku.
Figur 69: Sett kalv per ku i region Vest 2001 – 2015.
100 110 120 130 140 150 160 170
Slaktevekt (kg)
Årstall
Slaktevekt åring u. Løvenskiold
Hanndyr 1,5 år Hodyr 1,5 år
0,00 0,20 0,40 0,60 0,80 1,00
Sett kalv pr. ku
Årstall Sett kalv pr. ku
Tvillingraten har en svak negativ utvikling sett perioden under ett (figur 70). I 2015 var tvillingraten kun 1,05 (5 %).
Det er relativt liten forskjell mellom Løvenskiold og resten av regionen sett perioden over ett, men reproduksjonen virker noe høyere i de andre områdene. Hvor stort
produksjonspotensialet er, vil være vanskelig å si, men det er trolig potensial for å øke produksjonen i hele regionen.
Figur 70: Sett kalv per kalvku i region Vest 2001 – 2015.