Masteutskiftninger på 132 kV ledningen mellom Kvandal transformatorstasjon og Sildvik koblingsstasjon
Oktober 2018
Konsesjonssøknad
1
Forord
Statnett SF søker herved om konsesjon, ekspropriasjonstillatelse og forhåndstiltredelse for å skifte ut master på en strekning av 132 kV ledningen mellom Kvandal transformatorstasjon og Sildvik
koblingsstasjon i Narvik kommune, Nordland fylke
Konsesjonssøknaden oversendes Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) som behandler den i henhold til gjeldende lovverk, og sender den på høring.
Høringsuttalelser sendes til:
Norges vassdrags- og energidirektorat Postboks 5091, Majorstuen
0301 OSLO
e-post: [email protected]
Spørsmål vedrørende søknad og konsekvensutredning kan rettes til:
Funksjon/stilling Navn Tlf. nr. Mobil e-post
Prosjektleder Johan Astor
Bjerkmo 78932140 95929285 [email protected]
Grunneierkontakt Andreas Janson 40873870 [email protected] Areal- og
miljørådgiver
Gunn Frilund 23904417 48234137 [email protected]
Informasjon om Statnett finnes på Internettadressen: http://www.statnett.no.
Bjerka, oktober 2018
Bergit Svenning Avdelingsleder Driftsgruppe Nord
2
Sammendrag
Statnett søker med dette om endringer på 132 kV ledningen som går mellom Kvandal transformatorstasjon og Sildvik koblingsstasjon i Narvik kommune. Ledningsstrekket har master som ønskes fornyet for å sikre stabil strømforsyning. Det søkes nå om masteutskiftninger fra og med mastenummer 12 til og med mastenummer 39, det vil si like sør for Elvegårdselva til krysningspunkt med E10 (ved Elvesletten).
Statnetts standard, innvendig bardunerte 132 kV portalmast i stål skal benyttes.
Det vil bli arbeidet i etapper på ledningen, og første strekning er fra og med mast 23 (Mellafjellet, østre del) til og med mast 33 (nord for Elvekrokdalen), med sannsynlig anleggsarbeid i perioden 2019 - 2022.
Masteutskiftning på øvrige deler av strekningen vil skje i påfølgende år, når behovene melder seg.
Anleggsarbeidet pågår fortrinnsvis i barmarksperioden, i perioden midten av april – slutten av juni.
Eventuelle terrengskader som kan gi større erosjonsskader eller være til hinder for andres bruk av terrenget vil istandsettes fortløpende.
I forbindelse med bygging av ny ledning mellom Ofoten og Balsfjord, ble det utført en konsekvensutredning og kulturminneundersøkelser. Det omsøkte ledningsstrekket går i parallell med denne 420 kV ledningen.
Tidligere undersøkelser er derfor lagt til grunn for vurdering av konsekvenser for natur, miljø og samfunn. I tillegg er det søkt oppdatert naturinformasjon blant annet fra databaser, kommunen og fylkesmannen i Nordland. Det ble utarbeidet en MTA-plan for prosjektet med ny 420 kV ledning mellom Ofoten og Balsfjord, som har stor overlapp med områdene som nå berøres. Det søkes derfor om at MTA-planen for Ofoten Balsfjord benyttes i anleggs- og driftsfasen for dette prosjektet.
Det forventes små til ingen konsekvenser for miljø og andre samfunnsinteresser i driftsfasen. I
anleggsfasen forventes det noe forstyrrelser i nærheten av ledningstraséen, særlig som følge av transport og montasje med bruk av helikopter. Dette vil kunne være negativt for friluftsliv og jakt, samt en kort periode med sjenerende støy for hyttebebyggelse ved Holmvatnet. Reindriftsnæringen har tilhold i området høst og vinter, men kan også ha rein der fra ca. juli. Anleggsperiodens tidspunkt er justert etter innspill fra næringen, for å påvirke reindriften minst mulig.
3
Innholdsfortegnelse
1. GENERELLE OPPLYSNINGER ... 4
1.1. PRESENTASJON AV TILTAKSHAVER ... 4
2. OMSØKTE TILTAK ETTER ENERGI- OG OREIGNINGSLOVA ... 4
2.1. SØKNAD OM KONSESJON ... 4
2.2. SØKNAD OM EKSPROPRIASJONSTILLATELSE OG FORHÅNDSTILTREDELSE ... 4
3. PLANPROSESSEN ... 5
3.1. PLANLEGGINGSFASEN ... 5
3.2. FORHÅNDSUTTALELSER ... 5
3.3. KONSEKVENSANALYSER ... 6
3.4. VIDERE SAKSBEHANDLING OG FREMDRIFT ... 6
4. BESKRIVELSE AV OMSØKTE TILTAK ... 6
4.1. BEGRUNNELSE ... 6
4.2. BESKRIVELSE AV HVA SOM SKAL BYGGES ... 7
4.3. SYSTEMLØSNING ... 11
4.4. SIKKERHET OG BEREDSKAP ... 11
4.5. SIKKERHET MOT FLOM OG SKRED ... 11
4.6. TEKNISK/ØKONOMISK VURDERING... 13
4.7. ALTERNATIVE LØSNINGER ... 13
5. FORMELLE FORHOLD ... 13
5.1. GJELDENDE KONSESJONER ... 13
5.2. EIER-OG DRIFTSFORHOLD ... 14
5.3. ANDRE NØDVENDIGE TILLATELSER ... 14
6. VIRKNINGER FOR MILJØ, NATURRESSURSER OG SAMFUNN ... 14
6.1. AREALBEHOV ... 14
6.2. BEBYGGELSE OG BOMILJØ ... 15
6.3. FRILUFTSLIV OG REKREASJON ... 16
6.4. LANDSKAP ... 17
6.5. KULTURMINNER ... 18
6.6. NATURMANGFOLD... 18
6.7. REINDRIFT ... 20
6.8. LANDBRUK, JORD- OG SKOGBRUK ... 21
6.9. SAMFUNNSINTERESSER ... 22
6.10. LUFTFART OG KOMMUNIKASJONSSYSTEMER ... 22
6.11. UTSLIPP OG FORURENSNING ... 22
6.12. PERSONSIKKERHET ... 22
7. AVBØTENDE TILTAK... 23
7.1. KAMUFLERING AV KRAFTLEDNING ... 23
7.2. KABLING ... 23
7.3. HELIKOPTERTRAFIKK OG ANLEGGSPERIODE ... 23
7.4. ISTANDSETTING ... 23
7.5. MILJØ-, TRANSPORT- OG ANLEGGSPLAN... 23
8. OFFENTLIGE OG PRIVATE TILTAK ... 24
9. INNVIRKNING PÅ PRIVATE INTERESSER ... 24
9.1. ERSTATNINGSPRINSIPPER ... 24
9.2. BERØRTE GRUNNEIERE ... 24
9.3. OM RETTIGHETER TIL DEKNING AV JURIDISK OG TEKNISK BISTAND ... 24
9.4. TILLATELSER TIL ADKOMST I OG LANGS LEDNINGSTRASÉEN ... 25
10. KLASSIFISERING AV ANLEGG ETTER BEREDSKAPSFORSKRIFTEN ... 25
11. LITTERATURLISTE/REFERANSER ... 25
VEDLEGG ... 26
4
1. Generelle opplysninger
1.1. Presentasjon av tiltakshaver
Navn på søker Organisasjonsnr Organisasjonsform Kontaktperson
Statnett 962986633 SF, underlagt OED Johan A. Bjerkmo,
prosjektleder Tlf. 95929285
Strøm er en forutsetning for velfungerende samfunn og verdiskaping. Betydningen av en pålitelig strømforsyning blir enda større i en hverdag som blir mer digital og hvor krav til mer klimavennlig energibruk, vil innebære at vi bruker elektrisitet i flere deler av samfunnet.
Statnett er systemansvarlig nettselskap, med ansvaret for å koordinere produksjon og forbruk i
kraftsystemet. Statnett som systemansvarlig nettselskap skal legge til rette for en sikker strømforsyning og et velfungerende kraftmarked. Statnett eier og driver store deler av det sentrale norske kraftnettet
(transmisjonsnettet) og den norske delen av ledninger og sjøkabler til utlandet. Transmisjonsnettet er en sentral del av samfunnets infrastruktur.
Det er Statnetts oppgave å møte fremtidens kraftbehov ved å bidra til en koordinert utvikling av kraftsystemet samt å gjøre riktige investeringer til rett tid.
2. Omsøkte tiltak etter energi- og oreigningslova
2.1. Søknad om konsesjon
Statnett søker i henhold til energiloven § 3-1 om konsesjon for videre drift av anlegget og tillatelse til å foreta følgende endringer:
Fornying av inntil 28 master på 132 kV ledningen mellom Kvandal transformatorstasjon og Sildvik koblingsstasjon: fra og med mastenummer 12 (sør for Elvegårdselva) til og med mastenummer 39 (krysningspunkt med E10), en strekning på ca. 10 km. Mast 18 er allerede ny, og denne beholdes.
Traséen flyttes enkelte steder lenger ut slik at avstanden mellom ytterfasene 132 kV og 420 kV ledningene blir 20 meter, ellers flyttes de fleste mastene kun i lengderetningen.
Anleggene er nærmere beskrevet i kapittel 4. Lokalisering av anleggene er vist på trasékart i
M 1:20.000 (vedlegg 1). Arbeidet med masteutskiftingen må tas over flere år, men alle master forventes å være skiftet innen seks år fra evt. konsesjon gis.
Det kan bli behov for kjøring i terrenget i klausuleringsbeltet for ledningen, og gravemaskin vil belte seg inn langs eksisterende kjørespor. Det kan stedvis bli nødvendig med noe graving og tilrettelegging for å muliggjøre terrengtransport. Foruten dette planlegges masteutskiftingen å skje ved hjelp av helikopter.
Anleggsarbeidet og transportopplegget er omtalt nærmere i kapittel 4.2.3.
Det vil bli utført nødvendig skogrydding i ledningstraséen. Det kan også bli behov for rydding av anleggs- /landingsplasser for helikopter (inntil ca. 0,5 dekar) i nærheten av mastepunktene, men utenfor den klausulerte ledningstraséen (vedlegg 1).
Det ble utarbeidet en MTA-plan for etablering av ny 420 kV ledning mellom Ofoten og Balsfjord, som har stor overlapp med områdene som nå berøres. Det søkes derfor om at MTA-planen for Ofoten Balsfjord benyttes i anleggs- og driftsfasen også for dette prosjektet, med de tilpasninger som er beskrevet i
søknadens kap. 4.2 og 7.5. Det gjøres imidlertid oppmerksom på at det må landes med helikopter ved 132 kV ledningens mastepunkter.
2.2. Søknad om ekspropriasjonstillatelse og forhåndstiltredelse
Strekningen som berøres er ca. 10 km lang, og går gjennom avsidesliggende strøk. Enkelte master må flyttes lenger unna den parallelførte 420 kV ledningen, noe som medfører at klausuleringsbeltet blir utvidet
5 vestover i forhold til i dag. Statnett ønsker å oppnå frivillige avtaler med alle berørte grunneiere. I tilfelle slike avtaler ikke oppnås, søkes det i medhold av oreigningslovens § 2 punkt 19, om tillatelse til
ekspropriasjon av nødvendig grunn og rettigheter for å bygge og drive de elektriske anleggene, herunder rettigheter for all nødvendig ferdsel og transport.
Statnett SF har skaffet seg en god oversikt over hvem som er grunneiere eller rettighetshavere til eiendommene, som fremkommer av vedlagte grunneierliste. Det er allikevel en fare for at enkelte grunneiere eller rettighetshavere er oversett. For en av eiendommene er eiendomsforholdene fortsatt uklare. Denne er markert med gnr/bnr 0/0 i grunneierlisten, vedlegg 5. Statnett har foretatt undersøkelser for å avdekke hvem som er reell og formell eier til disse eiendommene, men dette er fortsatt uklart.
Det søkes derfor om tillatelse til innstevning av grunneiere ved behov, slik som angitt i oreigningsloven § 20.
Samtidig ber Statnett om at det blir fattet vedtak om forhåndstiltredelse etter oreigningslovens § 25, slik at arbeider med anlegget kan påbegynnes før skjønn er avholdt.
Nødvendige rettigheter til arealbruk, ferdsel og transport omfatter:
Nødvendig terrengkjøring og landing med helikopter til bygging og drift av anleggene på alle eiendommer som er oppført på grunneierlista (vedlegg 5), herunder også nødvendig rydding av skog som hindrer slik kjøring eller landing.
Bruk av eksisterende veier / kjørespor og plasser til bygging og drift av ledningene, som vist på kart (vedlegg 1), herunder også rett til nødvendige utbedringer.
2.2.1. Tillatelse til adkomst i og langs ledningstraseen
I planleggingsfasen gir oreigningsloven § 4 rett til "atkomst formæling, utstikking og andre førehandsundersøkingar til bruk for eit påtenkt oreigningsinngrep”.
Lov om motorferdsel i utmark og vassdrag § 4 første ledd bokstav e, gir Statnett tillatelse til motorferdsel i utmark i forbindelse med bygging og drift av ledningsanlegg.
I bygge- og driftsfasen vil enten minnelige avtaler, tillatelse til forhåndstiltredelse eller
ekspropriasjonsskjønn gi tillatelse til atkomst til ledningstraseen. Eksisterende minnelige avtaler om atkomst til ledningstrasé, samt MTA-planen for 420 kV ledningen mellom Ofoten – Balsfjord gir rettigheter til og bestemmelser om atkomst til 132 kV ledningen mellom Kvandal og Sildvik i bygge- og driftsfasen.
Bruk av andre private veier/arealer vil søkes løst gjennom minnelige forhandlinger med eier. Statnetts søknad om ekspropriasjon og forhåndstiltredelse omfatter likevel også transportrettigheter, i tilfelle minnelige avtaler ikke oppnås.
3. Planprosessen
3.1. Planleggingsfasen
Statnett har informert om planene for fornyingsprosjektet i e-post til NVE 25.5.2018. Orientering om prosjektet er sendt til Fylkesmannen i Nordland i e-post 20.06.2018. Sametinget og Nordland
fylkeskommune er varslet i e-post 19.06.2018. Narvik kommune ble ringt 20.06.2018 og etter oppfordring ble Ballangen kommune ringt for opplysninger om naturregistreringer samme dag. Det ble avholdt møte med Gielas reinbeitedistrikt ble 30.8.2018, for å informere om prosjektet og få tilbakemelding på evt. behov for justering av anleggsperioden.
3.2. Forhåndsuttalelser
Sametinget og Nordland fylkeskommune har i brev datert henholdsvis 15.8.2018 og 28.6.2018 bekreftet at området som det skal jobbes i, er frigitt i henhold til undersøkelsesplikten i kulturminneloven. De minner om aktsomhets- og varslingsplikt dersom det gjøres funn av mulige kulturminner. Statnett tar dette til
etterretning.
6 3.3. Konsekvensanalyser
Det er foretatt konsekvensutredning av planområdet i forbindelse med konsesjonssøknad på 420 kV ledningen mellom Ofoten og Balsfjord, som går parallelt. Dette arbeidet ble gjort i 2009 og utredninger ble ferdigstilt i 2010 (Statnett, 2010, 420 kV – ledning Ofoten-Balsfjord. Konsekvensutredning). Oppdatert informasjon og underlag er innhentet fra Narvik kommune (via Ballangen kommune), samt
fylkeskommunen og fylkesmannen i Nordland i juni, 2018. Dette er lagt til grunn i arbeidet med søknaden.
For temaer som egner seg, tar metodikken i dette kapittelet utgangspunkt i Statens vegvesens håndbok for konsekvensanalyser (V712, 2018). Konsekvenser er vurdert i forholde til påvirkningens omfang på en fastsatt verdi, se Figur 1.
Figur 1 Konsekvensvifta viser konsekvensgrader ved ulik påvirkning i ulike områder. Hentet fra Statens Vegvesens håndbok i konsekvensanalyser (2018).
3.4. Videre saksbehandling og fremdrift
Konsesjonssøknad sendes høsten 2018. Etter høringsperioden vil NVE vurdere innspill og vurdere om saken er tilstrekkelig belyst. NVE kan deretter be om tilleggsutredninger ved behov. Er saken tilstrekkelig opplyst, vil NVE innvilge eller avslå Statnetts søknad. NVE kan også avgjøre om det eventuelt skal knyttes vilkår til gjennomføringen av prosjektet. Alle berørte parter har anledning til å påklage NVEs vedtak.
Behandling av klager som ikke tas til følge av NVE, oversendes til olje- og energidepartementet (OED). En avgjørelse i OED er endelig.
Anleggsarbeidet i dette prosjektet vil skje etappevis, siden det er ulike tekniske vedlikeholdsbehov for mastene. Anleggsarbeidene fra og med mast 23 til og med mast 33 er planlagt i perioden 2019 og 2022.
Øvrige deler av strekningen vil bli fornyet senere, prioritert etter behov for teknisk vedlikehold.
4. Beskrivelse av omsøkte tiltak
4.1. Begrunnelse
Kraftnettet planlegges, bygges og drives slik at det skal ha tilstrekkelig kapasitet til å dekke forbruket og utnytte produksjonssystemet på en god måte. Kraftnettet skal ha god driftssikkerhet, tilfredsstille bestemte
7 kvalitetskrav til spenning og frekvens og gi tilfredsstillende forsyningssikkerhet. Utbygging og drift av kraftnettet skal også legge til rette for et velfungerende kraftmarked.
For å tilfredsstille krav til overføringskapasitet og forsyningssikkerhet, dimensjoneres og drives transmisjonsnettet normalt slik at det tåler utfall uten at det blir omfattende avbrudd hos forbrukerne.
Dagens anlegg ble satt i drift i 1960. Det er tidligere foretatt enkelte masteutskiftninger på ledningen som ledd i normal drift. Etter at det nå er gjort en samlet tilstandsvurdering av hele ledningen mellom Kvandal transformatorstasjon og Sildvik koblingsstasjon, er det ønskelig å foreta flere masteutskiftinger langs ledningen. Dette arbeidet omfatter så mange master at det i samråd med NVE ble besluttet å sende en konsesjonssøknad, da det kan påvirke allmenne interesser.
Ledningen er viktig for tilkobling av Nygårdsfjellet Vindpark og den tosidige tilknytningen til Sildvik koblingsstasjon og ledningen Sildvik-Tornehamn (Sverige). Tilstandsvurderingen og feilrapporter viser at de aller fleste skadene som er registrert på disse mastene er i forbindelse med vind, is og/eller snøsig. Området er værutsatt, og om vinteren er det mye is som fester seg til linene. Det har ført til utfall på ledningen, som kan ha varighet på 1- 2 uker hver gang. Mastestålet er nå svekket på grunn av alder og stålkvalitet. Det har gjennom årene derfor vært skader på master som har ført til at master har blitt skjeve. Det er registrert knekte laskeplater og bøyde toppspir i master på grunn av is-last. Dette kan tyde på at mastene i dag utsettes for større klimalaster enn de opprinnelig var prosjektert for, eller at ledningen har vært utsatt for aldringsprosesser som har ført til mekaniske svekkelser. Kraftig vind kombinert med snø- og islast har dermed gjentatte ganger ført til omfattende skader på mastekonstruksjoner, armatur og liner.
Strekket over Medbyfjellet er spesielt utsatt på grunn av klimatiske forhold, og det er her det også har vært mest feil og skader på ledningen. Det anbefales at mastene over Medbyfjellet skiftes ut først for å
forebygge havari, og mastene 23-33 er prioritert først. Det ønskes å bruke Statnetts standard portalmast i stål for 132 kV, som også er dimensjonert for å kunne bære en eventuelt tyngre line og temperaturheving, med tanke på eventuelt behov for fremtidig kapasitetsøkning.
Dersom det ikke gis konsesjon til tiltaket, må ledningen likevel driftes. Statnett vil måtte fortsette med reparasjoner og utskifting av enkeltmaster, og det er sannsynlig med hyppigere utfall eller utkobling av ledningen enn etter en reinvestering. Konsekvenser ved utfall har i første rekke noe konsekvens for Nygårdsfjellet Vindpark. Denne vil falle ut, og produksjonstilpasning blir derfor nødvendig. Ellers har utfall eller utkobling normalt liten konsekvens for forsyningssikkerheten og systemdriften i området. Ledningen er likevel viktig da den bidrar til tosidig tilknytning til Sildvik stasjon og ledningen Sildvik-Tornehamn.
Dagens drift gir også mindre forutsigbare anleggsperioder både for Statnett og for tredjepartsinteresser, som reindriftsnæringen. Det medfører også økt personrisiko for Statnetts driftspersonell, da reparasjon av mastehavari ofte er en risikofylt operasjon.
4.2. Beskrivelse av hva som skal bygges 4.2.1. Kraftledning
Søknaden omhandler behov for å skifte ut mastene på en strekning i Narvik kommune. Den samlete lengden som berøres er på ca. 10 km, se figuren under.
8 Figur 2 Pilene på kartet viser første og siste mast som berøres av konsesjonssøknaden.
Behovet for utskifting av mastene varierer på strekningen, blant annet på grunn av ulike klimatiske forhold på stedet. Utskiftingen vil derfor skje etappevis.
Avstanden til nærmeste parallelle 420 kV ledning mellom Ofoten og Kvandal varierer, og enkelte steder er avstanden mellom ytterfasene nede i 12-13 meter. Dette er skaper forstyrrelser på ledningene, i tillegg til at nødvendig arbeid på ledningen medfører uønsket risiko for driftspersonell. Av hensyn til dette, vil nå enkelte av mastepunktene bli flyttet, slik at avstanden mellom ytterfasene aldri er mindre enn 20 meter.
Dette gir et økt klausuleringsbelte, som samlet blir maks 118 meter der de tre ledningene går helt i parallell.
Dagens spenningsnivå (132 kV) beholdes. Mastetypen er derfor lik dagens, men dagens standard portal 132 kV stålmaster er noe kraftigere enn de som ble benyttet tidligere. Visuelt er imidlertid mastene lite endret. Dagens line beholdes, så dagens tverrsnitt (150 mm2), termiske grenselast og linetype er derfor som i dag.
Det er utfordrende å grave ned toppliner i dette terrenget. Topplinene på de to parallelle 420 kV ledningene er imidlertid lagt i bakken på grunn av klimatiske forhold og problemer med drift. Omsøkte 132 kV ledning har også hatt utfordringer, men ikke i samme omfang som 420 kV ledningene. Det vurderes derfor ikke som nødvendig å grave ned disse.
Se Tabell 1 for teknisk beskrivelse. Vedlegg 3 har målsatt masteskisse.
9 Tabell 1 Omsøkte endringer. Linetype / tverrsnitt / termisk grenselast og toppliner vil være det samme som i dag.
Beskrivelse Endringer
Lengde Ca. 10 km
Faseavstand 7 meter mot dagens 6 meter
Isolatorer Som i dag, gjenbruker delvis eksisterende isolatorer
Mastetype Statnetts selvbærende portalmast i stål med innvendig bardunering (Figur 3).
Fundamenter Standard betongfundamenter (jord- og fjellfundamenter).
Antall master Inntil 28, fom. mast 12 tom. mast 39
Spennlengder Som i dag, vanlig ca. tre stk pr km, avhengig av terreng.
Mastehøyder Normalt 25-30 meter, varierende fra 15-45 meter målt til underkant travers.
Toppline Som i dag, stål 70.
Byggeforbudsbelte Byggeforbud for 132 kV ledningen er 10 m fra ytterfase, 34 meter.
Ledningen går enkelte steder helt i parallell med to 420 kV ledninger. Da vil maksimalt byggeforbud være 34m+42m+42m = 118 m.
Avstand ved
parallellføring I dag nede i 12-13 meter mellom ytterfaser 132 kV og 420 kV enkelte steder. Avstanden skal etter masteutskiftning være jevnt minst ca. 20 meter der ledningene går i nærheten av hverandre*.
Ryddebelte I skog vil ryddebeltet normalt bli lik byggeforbudsbeltet, men kan økes noe for å holde ledningen sikker mot trefall - for eksempel i skråterreng. Om nødvendig ryddes også enkelttrær utenfor ryddebeltet (sikringshogst).
* enkelte steder gjør topografi at ledningene skiller lag. I disse områdene er derfor avstanden > 20 meter.
10 Figur 3. Statnetts selvbærende portalmast i stål med innvendig bardunering. Bildene viser master på strekningen som skal fornyes. Mastene som skal brukes er noe kraftigere etter dagens standard, men det er liten forskjell visuelt. Foto: Statnett
4.2.2. Bianlegg
Det planlegges ikke etablering av nye veier, verken midlertidige eller permanente. Eksisterende veinett og kjørespor forutsettes brukt, som omtalt i MTA-planen for Ofoten – Balsfjord og vist på vedlagte kart (vedlegg 1). Der man ikke allerede har rettigheter, forutsetter dette avtale med grunneiere (se også kap 2.2). Klausulert belte vil kunne bli brukt til transport av lett utstyr og personell.
Det er behov for midlertidige landingsplasser for helikopter på ca. 0,5 daa ved mastepunktene. Det forventes at de fleste plassene ikke trenger å tilrettelegges for dette, men noe trerydding må påregnes.
Dersom det likevel blir nødvendig med tilrettelegging av anleggs-/landingsplassen, vil dette være av midlertidig art og terrenget vil bli restaurert mot opprinnelig terreng etter anleggsslutt.
4.2.3. Anleggsperioden
I dette prosjektet vil arbeidet med masteutskiftingen bli splittet over flere år og det er derfor behov for lenger tid for ferdigstillelse enn normalen på tre år. Dette gjør at mastene som bør skiftes ut først kan prioriteres, og master som har noe mindre behov kan tas senere. En slik fleksibilitet er også sterkt nødvendig i dette fjellområdet, på grunn av at området er værutsatt. I tillegg er det lange perioder hvor anleggsdrift vil påføre økt driftsulemper for reindriftsnæringen, og Statnett søker i størst mulig grad å minimere slike problemer som følge av vår drift.
Anleggsperioden pr. mastepunkt forventes maksimalt å ta ca. 50 dager inkludert strekking av liner. I praksis vil det ofte gå mindre tid, og man jobber på flere mastepunkter samtidig.
Arbeidet med betongfundamentene krever at det er en gravemaskin på stedet. Denne vil belte seg inn langs eksisterende kjørespor som Statnett allerede benytter i sin drift av ledningene over fjellet (vedlegg 1).
Dersom det blir terrengskader som kan utvikle seg til erosjonsskader eller barrierer for annen ferdsel, vil disse bli reparert samtidig som maskina belter seg inn/ut. Andre skader langs kjøresporet / anleggs- /landingsplasser vil bli reparert senest i forbindelse med mastepunktenes avslutning.
11 Personell og utstyr vil bli flydd inn til faste anleggs-/landingsplasser. Mastestålet vil bli premontert ved Vassdalen i nord og ved E10 i sør, og mastemonteringen foregår ved hjelp av helikopter. Se vedlegg 1 som viser kartfestede anleggsområder og eksisterende kjørespor.
4.3. Systemløsning
Det er vurdert om hele eller deler av ledningen mellom Sildvik og Kvandal kan rives, men dette er ikke aktuelt. Stekningen Kvandal – Hergot (tilknytningspunktet for vindmølleparken) kan ikke rives siden all kraft da må gå på ledningen Sildvik – Narvik. Den har liten kapasitet, og man kan da heller ikke få Sildvik – Narvik ut for vedlikehold. Dagens 132 kV ledning er derfor nødvendig for at området skal kunne takle både kraft fra Nygårdsfjellet vindpark i vest, fra vannkraftverk i området og import fra Sverige på samme tid.
Standard stålmaster for 132 kV master er i dag noe kraftigere enn de gamle mastene. Dagens master muliggjør et eventuelt fremtidig behov for å øke overføringskapasiteten / temperaturoppgradering på hele ledningen Kvandal – Sildvik. Dette gjør at linetverrsnittet kan økes på et senere tidspunkt, uten at mastene må skiftes. På nåværende tidspunkt er det ikke vurdert som nødvendig å endre line, som i dag har
tverrsnitt 150 mm2.
4.4. Sikkerhet og beredskap
Det er ingen kjente flom- eller skredhendelser i løpet av ledningens levetid (satt i drift 1960).
Ut fra registrerte driftsforstyrrelser er det klart at vintermåneder med sterk vind og ising på ledningen er det mest utfordrende for driften av ledningen. På grunn av værforhold og vanskelig tilkomst på vinterstid kan også reparasjonstid og utetid bli langvarig. Utfall av ledningen medfører utfall av Nygårdsfjellet vindpark.
Under ekstremvær og sterk vind er det stor fare for at elektriske forbigående feil oppstår på ledningen. Man må anta at dette vil fortsette minst like hyppig uten en reinvestering.
Avstanden til nærmeste parallelle 420 kV ledning mellom Ofoten og Kvandal varierer. Enkelte steder er faseavstanden nede i 12-13 meter, noe som både skaper forstyrrelser på ledningene og gjør at nødvendig arbeid på ledningen medfører uønsket risiko for driftspersonell. For å få bedre forhold, vil nå enkelte av mastene bli flyttet lenger ut fra 420 kV ledningen. Det vil fortsatt være samme tilgang til ledningen etter at masteutskiftingen er foretatt.
4.5. Sikkerhet mot flom og skred
NVE Atlas er gjennomgått for å se på aktsomhetssoner for flom. I følge kartet, er det Elvegårdelva som har størst maksimale vannstigning, på 6-7 meter. To mindre elver i området har maksimal stigning inntil 2-3 meter. Vatna Høgvatnet (Hallagasjávri) og Holmvatnet (Suolojávri) har en aktsomhetssone for flom som berører ett mastepunkt på ledningen, se kart i Figur 4.
12
Figur 4 Kartet viser aktsomhetssoner og maksimal vannstigning for elver (magenta: 6-7 m, grønn: 2-3 m, oransje: 3-4 m). Dagens berørte mastepunkt er innenfor rød sirkel. Kilde: NVE Atlas, 26.09.2018.
Enkelte steder langs ledningen er det snøskredfare. Dette gjelder et område ved Elvegårdselva, nord på Mellafjellet og dalen vest for Store Trollvatnet. Se Figur 5.
13 Figur 5 Tre områder langs ledningen er utsatt for snøskred. Mørk rød er utløsningsområde, lys rød er utløpsområde. Ingen master vil bli stående i utløpsområder. Kilde: NVE Atlas.no, 21.06.2018.
Basert på foreliggende grunnlag, er det ikke vurdert som nødvendig med spesielle sikringer mot ras og flom for masteplasseringene. I anleggsperioden vil det tas forholdsregler ved varsel om mye nedbør og andre spesielle vær- og føresituasjoner.
4.6. Teknisk/økonomisk vurdering
Utbyggingen er vurdert som nødvendig, både av hensyn til driftssikkerhet og personsikkerhet, se kap. 4.1.
De første 10 mastene vil bli skiftet ut i perioden 2019 til 2022. Dette er beregnet til 15 MNOK – 20 MNOK (1,5 MNOK – 2 MNOK per mast). Hele masteutskiftingen (28 master) er beregnet til 42 MNOK – 56 MNOK.
Statnett vil benytte eget driftspersonell til oppgaven.
4.7. Alternative løsninger
Det er ikke alternative løsninger for masteutskiftingen. Muligheten for jordkabel er vurdert under avbøtende tiltak, kap. 7.2.
Det er vurdert å fly inn gravemaskin til mastepunktene fremfor å belte seg inn på bakken. Dette kunne vært en fordel for ytre miljø, for å sikre seg mot kjøreskader. Bruk av helikopter er imidlertid mer utfordrende med tanke på sikkerhet, i tillegg til at det er kostnadsdrivende. Økt helikopterbruk er videre lite ønskelig for både friluftsliv og reindriftsnæring i området.
5. Formelle forhold
5.1. Gjeldende konsesjoner
Gjeldende konsesjon er datert 1960, og er journalført hos NVE med Jnr. 1653 og 3880 E-55, 2078 E57 og 1922 E-58. Konsesjonen ble i sin tid gitt til Statens kraftverker og omfatter både kraftstasjon, flere
ledningsanlegg og transformering.
14 5.2. Eier- og driftsforhold
132 kV ledningen mellom Kvandal transformatorstasjon og Sildvik koblingsstasjon vil bli eid og driftet av Statnett som i dag.
5.3. Andre nødvendige tillatelser 5.3.1. Kulturminneloven
Behov for registreringer av mastepunkter og landingsplasser for helikopter er avklart med
kulturminnemyndighetene. Traseene er befart i forbindelse med etableringen av 420 kV ledningen mellom Ofoten og Balsfjord, som ble driftssatt i 2017. Dette er bekreftet i e-post fra Nordland fylkeskommune og Sametinget, datert hhv. 28.6.2018 og 15.8.2018. Eventuelle funn av kulturminner i anleggsfasen, vil bli meldt kulturminnemyndighetene. Arbeidet i aktuelt område vil da bli stanset inntil man får avklart situasjonen.
5.3.2. Naturmangfoldloven
Forholdet til naturmangfoldlovens §§ 8-10 er håndtert i søknaden. Det legges frem kunnskapsgrunnlag om naturmangfoldet langs kraftledningen som grunnlag for en beslutning. Avbøtende tiltak og føre-var-
prinsippet er lagt til grunn i planleggingen, blant annet i forhold til transport, og traseer for helikopterkjøring.
Statnett har vurdert om tiltaket vil øke den samlede belastningen på økosystemene som blir berørt.
Masteutskiftinger skjer langs en eksisterende ledning, og de nye mastene er for samme spenningsnivå som i dag. Det er ikke planlagt nye, permanente bianlegg i området. Basert på dette, er det funnet at den samlete belastningen på økosystemene eller bestandsutviklingen for arter, ikke blir nevneverdig endret fra dagens situasjon. Ingen verneområder berøres.
5.3.3. Vannressursloven
Den nordligste masten i prosjektet står innenfor grensen til det vernede vassdraget Elvegårselva, som ble vernet gjennom verneplan III i 1986 (174/1). NVEs nettsider oppsummerer vernegrunnlaget slik
"Vernegrunnlag: Beliggenhet i Harstad-Lyngenområdet. Vassdragets breer, markerte elver og
dominerende vann er sentrale deler av et kontrastrikt landskap. Elveløpsformer bl.a. i kalksteinsgrotter isavsmeltingsformer, botanikk, vannfauna og fugleliv inngår som viktige deler av naturmangfoldet.
Kulturminneverdier. Viktig for friluftslivet."
Statnett vurderer at aktivitetene med å skifte masten innenfor vernegrensen ikke truer verneformålet på noen måte.
5.3.4. Plan- og bygningsloven
Prosjektet omfattes ikke av forskrift om konsekvensutredninger for store kraftledningsprosjekt, jfr. § 3 i forskrift om konsekvensutredning for tiltak etter sektorlover. Selve prosjektområdet er imidlertid verdivurdert og konsekvensutredet i forhold til nylig i driftssatte 420 kV ledning mellom Ofoten og Balsfjord.
5.3.5. Luftfartsloven
Masteutskiftingen skal gjøres ved bruk av helikopter. I henhold til forskrift om landingsplasser, er det enkelte tilfeller man må søke om konsesjon til Luftfartstilsynet. Dette prosjektet faller utenfor dette kravet, jfr. § 4 "landingsplass som er unntatt fra konsesjonskravet", første ledd pkt d) "Landingsplass i forbindelse med bygg- og anleggsvirksomhet hvor landingsplassen ikke blir benyttet i mer enn ett år. To eller flere landingsplasser som ligger nærmere hverandre enn 1 km, regnes i denne sammenheng som en og samme landingsplass dersom landingsplassene benyttes i forbindelse med samme bygge- og anleggsprosjekt."
Ingen landingsplasser er forventet å bli benyttet i mer enn ett år i dette prosjektet, og antall landinger ved hvert punkt vil være begrenset.
6. Virkninger for miljø, naturressurser og samfunn
6.1. Arealbehov
Det er de midlertidige helikopterlandingsstedene i nærheten av mastepunktene som vil bli mest
arealkrevende. Hvert område vil være inntil 0,5 daa. Det vurderes behov på anslagsvis 28 plasser noe som til sammen blir 14 daa om alle blir benyttet.
15 Mastestålet vil bli lagret i Bjerkvik, inne på Statnetts egen eiendom. Mastene som skal erstattes på nordlig del, monteres ved Vassdalen, master som skal erstattes i sørlig del monteres ved E10. Stedene er avmerket i vedlegg 1.
Eventuelt utvidet klausulert belte som følge av endring av mastepunkter, vil beslaglegger ulike arealtyper, men hovedsakelig areal uten skogsinteresser (impediment), se kap. 6.8 for kart.
Narvik kommune har sendt informasjon om planstatus for kommunen i prosjektområdet. I
kommuneplanens arealdel er området regulert til landbruk-/ natur/ friluftsliv med spesiell vekt på reindrift (LNFR). Det er et hyttefelt ved Store Trollvatnet. Ved Elvegårdsmoen har Forsvaret planer om utvidelse av sitt øvingsfelt, og inkluderer der Statnetts ledninger i sikkerhetssonen for skarpskyting. Se kap. 6.9 for vurderinger rundt dette.
6.2. Bebyggelse og bomiljø
Det er kun mastene som skal skiftes ut og det vil ikke bli endringer i elektromagnetiske felt eller støyforhold i driftssituasjonen.
Det er ingen helårs bebyggelse langs ledningen og premonteringsstedene er slik at man slipper å fly over E6 og E10, Det er ikke behov for å fly med hengende last over bebyggelse.
To hytter ligger ca. 90 m unna dagens 132 kV ledning, henholdsvis ved E10 og søndre del av Holmvatnet.
Ytterligere tre hytter er innen 300 m fra ledningen ved søndre del av Holmvatnet. Hyttenes nærmeste mastepunkt som det skal jobbes med er henholdsvis 140 meter ved E10 og 240 meter fra nærmeste hytte ved Holmvatnet (Figur 6). For brukere av disse hyttene må det påregnes anleggs- og helikopterstøy i anleggsperioden. Arbeid ved hvert mastepunkt forventes å maksimalt ta ca. 50 dager, men den støyende aktiviteten vil variere sterkt i løpet av perioden. Se kap. 4.2.3 for mer beskrivelse av dette arbeidet.
Ved Store Trollvatnet er det regulert inn totalt åtte hyttetomter, sju av disse er bebygd. Den nærmeste tomten er 663 m unna nærmeste mastepunkt på 132 kV ledningen. Avstand og terreng gjør at
konsekvensene for disse hyttene forventes å bli minimale. Noe helikopterstøy må påregnes ved spesielle vindretninger.
16 Figur 6 Avstanden fra arbeidsstedene ved mastepunktene til hyttene, som berøres av anleggsarbeidet.
Rød sirkel viser et regulert hyttefelt ved Store Trollvatnet.
6.3. Friluftsliv og rekreasjon
Hele prosjektstrekningen er innenfor kartlagte viktige og svært viktige friluftsområder, i henhold til Nordland fylkeskommunes friluftskartlegging. Medbyfjellet er vurdert som viktig, mens området rundt Høgvatnet og Holmvatnet ("Nygårdsfjellet") er vurdert som svært viktig. Ved E10 er det et viktig nærturterreng. Her er det også en rasteplass for kjørende ved veien. Statnett har ledninger gjennom alle disse områdene, i tillegg til at det finnes enkelte veier og hytter.
17 Figur 7 Kartlagte friluftsområder i regi av Nordland fylkeskommune. Hvit stiplet linje er omtrentlig plassering av Statnetts kraftledninger, to 420 kV ledninger og konsesjonssøknadens 132 kV ledningen.
Området har middels verdi for friluftsliv og rekreasjon.
6.3.1. Virkninger for friluftsliv
Dagens 132 kV master er noe kraftigere mastetyper enn de gamle. Det visuelle uttrykket er imidlertid likt, og det forventes ikke at det vil bli oppfattet som et endret mastebilde fra dagens situasjon. Hovedeffekten for friluftsliv vil derfor bli anleggsperioden og da knyttet til støy. Området brukes både sommer og vinter til tradisjonelt friluftsliv. Om vinteren vil friluftslivet bli svært lite påvirket, ettersom anleggsperiodene primært er lagt til barmarksperioden. Det er helikoptertransport som vil gi mest forstyrrelser.
Det er ulike seksjoner av ledningen som tas hvert år, og arbeidet forsøkes konsentrert på forsommeren (fra april til juli), om ikke ekstraordinære hensyn tilsier annet. Konsekvensene vil derfor være begrenset.
Jaktperioden forventes ikke å bli berørt.
Det forventes noe forringing av friluftslivet i anleggsperioden i de ulike delområdene det jobbes, men dette gir ubetydelig skade på friluftslivet.
Det er enkelte hytter i området, og konsekvenser for disse er beskrevet under kap. 6.2.
6.4. Landskap
Prosjektområdet er del av et større naturområde og i hovedsak et fjellandskap. Nordland fylkeskommune har verdivurdert fylket i henhold til den nye naturinndelingen NIN. I denne klassifiseringen er Medbyfjellet og omkringliggende landskap vurdert og gitt middels verdi 3. Beskrivelsen sier: "Landskapstypen omfatter småkupert lågfjellandskap i skoggrensa. Landskapstypen er preget av tekniske inngrep som enkelte bygninger, vei- og ledningsnett."
Området rundt Holmvatnet, ned til E10 kalles her "Rundhaugen", også verdsatt til middels verdi.
Beskrivelsen sier: "Landskapstypen omfatter småkupert åslandskap under skoggrensa. Landskapstypen er preget av tekniske inngrep som bygninger, vei- og ledningsnett og små bygder med lavt jordbrukspreg."
Området har middels verdi for landskapet.
6.4.1. Virkninger for landskapet
Utskifting av mastene vil i seg selv ikke påvirke landskapet i vesentlig grad, siden mastene er tilnærmet like. De vil være blankere enn de gamle, men mattes over tid. I anleggsperioden vil landskapsoppfatningen
18 bli påvirket av støy og arbeid ved mastepunktene. Dette er i en begrenset periode ved hvert mastepunkt, og det forventes ingen til liten negativ påvirkning.
Prosjektet gir ubetydelig skade på landskapet.
6.5. Kulturminner
I forbindelse med utredningene for Ofoten – Balsfjord, ble områdene for denne 132 kV mastestrekningen undersøkt. Det ble gjort enkelte registreringer, og området er frigitt med enkelte vilkår. Vilkårene omfatter ikke strekningen som det nå skal arbeides på.
Figur 8 Det er gjort funn av kulturminner i prosjektområdet i forbindelse med tidligere registreringer. Hvite merkinger viser ikke-fredete minner, dette er hovedsakelig krigsminner. Kartet er hentet fra Askeladden (Riksantikvarens database, 25.6.18.)
Prosjektområdet har middels verdi for norske og samiske kulturminner og kulturmiljøer.
6.5.1. Virkninger for kulturminner
Anleggsarbeidet krever noe graving i forbindelse med etablering av mastefundamenter. Det er ikke kjent at denne ledningen kommer i konflikt med norske eller samiske kulturminner, og det forventes derfor ingen påvirkning. Dersom arbeidet avdekker hittil ukjente kulturminner, vil arbeidet ved funnet bli stanset, slik at videre status kan avklares med kulturminnemyndighetene.
Prosjektet gir ubetydelig konsekvens for norske og samiske kulturminner og kulturmiljøer.
6.6. Naturmangfold
Det finnes enkelte registreringer i prosjektområdet tilgjengelig gjennom konsekvensvurderingen av ledningen Ofoten-Balsfjord, samt andre konsekvensutredninger.
Løsfunn:
råstoffblokk i hvit kvartsitt, steinalder
Samisk kulturminne:
gjemme bygget med heller mellom blokkstein. Edre enn 100 år.
Samisk kulturminne:
sperre/ledegjerde for rein, minst 100 m langt. Eldre enn 100 år.
19 Fylkesmannen i Nordland har i e-post 25.6.2018, opplyst om hekking av rovfugl som kan bli påvirket av anleggsarbeid og helikoptertrafikk. Både fjellvåk, hønsehauk (nær truet), havørn og tårnfalk har kjente hekkelokaliteter innen radius 2 km fra ledningen. Alle disse har livskraftige bestander i Norge, bortsett fra hønsehauk (nær truet på Norsk rødliste for arter, Henriksen og Hilmo 2015). Narvik / Ballangen kommune har ikke kommet med nyere opplysninger om prosjektområdet.
En naturtypelokalitet (kalkrike områder i fjellet) klasse svært viktig, befinner seg like nord for E10, ved Holmvatnet, se figuren under. Området er også viktig for krevende planter og fuglearter. Rødlisteartene sjøorre (sårbar) og havelle (nær truet) bruker området. Naturtypen er ikke rødlistet iht. Norsk rødliste for naturtyper (Lindgaard og Henriksen, 2011). Det er ingen øvrige registreringer av rødlistete arter i
influensområde (jfr. Artskart). Funn i andre deler av fjellområdet indikerer imidlertid at rødlistede arter kan finnes. På Medbyfjellet er det registrert flere norske ansvarsarter, som er forholdsvis vanlige i den norske fjellheimen.
Figur 9 Stort kart er utsnitt fra Naturbase (25.6.28). 132 kV ledningen går gjennom en svært viktig naturtype; kalkrike områder i fjellet. Innfelt kart fra konsekvensutredningen for 420 kV ledningen mellom Ofoten og Balsfjord, som er avgrenset som hekke og spillområde for orrfugl og storfugl.
Området er et fjellterreng. Det er likevel sannsynlig at det er hjortevilt som bruker området, men i mindre grad enn i lavereliggende terreng. Storfugl og orrfugl har leik i søndre del av prosjektområdet, men > 300 meter unna ledningen og leiken pågår i en begrenset tidsperiode om våren. I følge konsekvensutredningen for ledningen mellom Ofoten og Balsfjord, er det hekkeområder for storfugl og orrfugl helt inntil ledningen (Figur 9).
Det er ingen verneområder / foreslåtte verneområder i eller ved prosjektområdet.
Området har middels til stor verdi for naturmangfold.
6.6.1. Virkninger for naturmangfold
Det er utarbeidet egen korridor for helikoptertrafikk, for å komme tilstrekkelig langt unna hekkelokaliteter av kjente, sårbare fuglearter (basert på "Anbefalte hensynssoner for sårbare arter av fugl", Multiconsult, 2018). Se vedlegg 2. Hønsehauk (nær truet) er innenfor en radius som kan bli påvirket av anleggsdrift.
Anleggsperioden er primært ønsket fra midten av april til juli, som er den mest sårbare tiden for hekkingen.
Ved det aktuelle mastepunktet, skal det derfor likevel arbeides først etter midten av august. Foruten dette unngås forstyrrelser på kjente fuglelokaliteter. Vilt for øvrig vil kunne bli forstyrret i anleggsperioden, gjennom menneskelig ferdsel, og støy fra anleggsdriften. Virkningene vil være knyttet til nærområdene rundt ledningen og inn- / utflygingskorridoren for helikopteret.
Prosjektet har mulighet til å unngå leikperioden for tiur/orrfugl.
Det vil ikke bli laget nye kjørespor som følge av anleggsdriften, og følgene for vegetasjon og naturtyper vil være marginale. Eventuelle terrengskader som kan gi større erosjonsskader eller være til hinder for andres
20 bruk av terrenget, vil bli søkt reparert umiddelbart. Anleggs-/landingsplasser og evt. øvrige terrengskader vil bli istandsatt så snart arbeidet ved aktuelle mastepunkter er ferdig. Det forventes ubetydelig til noe negativ forringing av naturmangfold lokalt ved mastepunktene.
Konsekvensen for naturmangfold vil bli ubetydelig til noe negativ.
6.7. Reindrift
Prosjektområdet ligger i et aktivt drevet reinbeitedistriktet Gielas, som har ca. 3000 rein (inkludert kalver).
Prosjektområdet berører intensivt brukte høstbeiter og vinterbeiter. Vinterbeiter er minimumsfaktor og det drives ofte tilleggsforing. Årsaken til dette er hovedsakelig at det distriktet foreløpig ikke kan benytte
konvensjonsområder på svensk side. Området kan også bli brukt til beite om sensommeren, ca. fra juli. Det er flytteleier på tvers av 132 kV ledningen, og det er i tillegg faste trekkleier i området. Figur 10 viser oversikt over reindriftas bruk av området, jfr. opplysninger i kilden.nibio.no og eget møte med Gielas 30.8.2018.
Figur 10 Gieals reinbeitedistrikt bruker områdene intensivt til beite høst og seinvinter og har flere flytteleier (gule markeringer) og naturlige trekkleier (svart) for rein. Kartet til høyre viser omtrentlig avgrensning av beitene, oransje er høstland, blå er vinterland. 132 kV ledningen er vises med rød strek. Kilde; NIBIO, 27.6.2018.
I prosjektområdet er Gielas berørt av mange prosjekter fra flere aktører i tillegg til Statnett, som Forsvaret og aktivitet rundt hyttebebyggelse, og reindriften har hatt anleggsdrift i flere år allerede i dette området (etablering av 420 kV ledningen Ofoten-Balsfjord).
Området har middels til stor verdi for reindrift.
6.7.1. Virkninger for reindrift
Det går tre parallelle ledninger gjennom de berørte områdene, hvorav omsøkte 132 kV ledning er den ene.
Det er samme type master som skal benyttes videre, bortsett fra at dagens master er noe kraftigere. Det visuelle uttrykket er imidlertid svært likt dagens, og barduneringen er lik. Det er lite sannsynlig at dette vil påvirke reinens bruk av området i driftsfasen.
Det planlegges at anleggsfasen vil strekke seg over flere år. Etter samtale med næringen, vil det bli prioritert å arbeide når det er lite rein i området, fra midten av april til juli. Ved ett mastepunkt lengst nord, krever imidlertid naturhensyn at det arbeides etter 15. august. Det forutsettes dialog med næringen for å gjøre effekten av dette minst mulig. Helikopterkorridoren i vedlegg 2 viser hvor man må påregne trafikk.
Etter samtale med næringen, vil Statnett benytte to ulike premonteringssteder, slik at det flys inn fra to ulike områder. Dette vil redusere belastningen noe. Statnett ønsker å ha dialog med kontaktperson for Gielas reinbeitedistrikt for å redusere utilsiktete konsekvenser med masteutskiftingen.
21 Dersom Forsvaret starter med utvidet øvingsaktivitet ved Medbyfjellet i samme periode som Statnett skifter ut master, vil det kunne gi negative sumvirkninger for reindriftsnæringen. Masteutskiftningen vil imidlertid gjøre at det på sikt blir mindre forstyrrelser fra Statnetts aktiviteter i fjellområdet, da driftssikkerheten på ledningen blir vesentlig bedre.
Det forventes noe skade i anleggsfasen, som reduseres til ubetydelig skade i driftsperioden.
6.8. Landbruk, jord- og skogbruk
Klimaet i området er begrensende for jordbruk og skogbruksvirksomheten. Områder med fulldyrket mark og skog av god bonitet finner en derfor i dalene som skjærer seg inn mellom
de fattige og værharde fjellet. I prosjektområdet går ledningen gjennom fjell- og naturområder uten dyrket mark, og berører lite produktiv skog (Figur 11).
Figur 11 Store deler av ledningstraseen går gjennom områder uten produktiv skog. Kun i kløfta ned mot Elvegårdelva og mot E10 finnes høgbonitetsområder. Kilde: NIBIO, 09.7.2018.
Indre Ofoten sankelag slapp i 2017 603 sau og lam og 37 storfe på beite i området. Beitelagets område er stort, og strekker seg på begge sider av Herjangen. Det er ca. 3 sau pr km2.
Området vurderes å ha noe verdi, hovedsakelig i ytterkantene av prosjektområdet.
6.8.1. Virkninger for landbruk, jord- og skogbruk
Prosjektet består av utskifting av master, og enkelte av mastene skal flyttes noen meter lenger vekk fra den parallellførte 420 ledningen. Dette vil medføre at ryddebeltet må utvides. Det er kun uproduktiv lauvskog
22 som berøres, og det er en ubetydelig endret påvirkning fra dagens situasjon. I anleggsfasen vil beitedyr kunne bli noe forstyrret, men bufe er generelt tolerant for slike aktiviteter.
Det forventes ingen konsekvens for temaet i driftsfasen.
6.9. Samfunnsinteresser
Statnett vil selv utføre dette arbeidet, men er spesielt avhengig av helikoptertjenester. Det vil også kunne bli behov for andre tjenester, som skogrydding. Prosjektet forventes derfor å bidra positivt til
sysselsettingen i området. Det vil ikke bli endret inntekt til kommunene som følge av prosjektet.
Forsvarsbygg har utarbeidet forslag til en reguleringsplan for en utvidelse av dagens skyte- og øvingsfelt på Elvegårdsmoen. Denne er foreløpig ikke endelig vedtatt av Narvik kommune. Dersom planen blir vedtatt, vil det kreve god koordinering mellom Statnett og Forsvaret både i anleggsperioden og senere i vanlig driftsfase, da 132 kV ledningen (og to 420 kV ledninger) går gjennom øvingsfeltet, se Figur 12. Feltet skal brukes til felttrening for mindre soldatgrupper og ATV kjøring. Det er sikkerhetssone for naboområdet, hvor det drives skarpskyting. I henhold til planforslaget vil det være forbundet med risiko å oppholde seg innenfor sikkerhetssonen når skarpskyting pågår.
Figur 12 Forslag til reguleringsplan fra Forsvarsbygg med utvidet skytefelt (illustrasjon hentet fra
Forsvarsbygg, temarapport konsekvensutredning, 03.08.2015). Transmisjonsnettet er påtegnet av Statnett med rød strek. Dagens sikkerhetssone er vest for transmisjonsnettet. Ny sone for felttrening og
sikkerhetssone for skarpskyting inkluderer Statnetts ledninger.
6.10. Luftfart og kommunikasjonssystemer
Det forventes ingen påvirkning for luftfarten av dette prosjektet, utover økt helikoptertrafikk med tilhørende økt behov for koordinering av luftfarten. Dagens situasjon blir ikke endret for kommunikasjonssystemer i områder.
6.11. Utslipp og forurensning
Dette prosjektet er av forholdsvis lite omfang, og faren for forurensning vil være i forbindelse med olje-/
drivstoffuhell med gravemaskin som belter seg inn til mastepunkter. Slike kjøretøy er utstyrt med absorberende midler, for å samle opp eventuelle lekkasjer så fort de oppstår. Det forventes derfor ubetydelig skade som følge av utslipp og forurensning.
6.12. Personsikkerhet
Personsikkerhet i anleggsfasen og driftsfasen er prioritert arbeid for Statnett. Det er alltid forbundet risiko ved helikopterarbeid, noe som er hovedarbeidet i dette prosjektet. Statnett har strenge rutiner og lang erfaring med denne typen arbeid, og har alltid målsetting om null personskader i prosjekter.
23 Masteutskiftingen vil føre til at det blir en sikrere arbeidshverdag i driftsperioden, siden det forventes færre uhell med ledningen i et værutsatt område.
7. Avbøtende tiltak
Ved etablering av en kraftledning er det mulig å redusere antatt negative virkninger ved forskjellige avbøtende tiltak. Tiltak som Statnett har vurdert i dette prosjektet, er beskrevet under.
7.1. Kamuflering av kraftledning
Det er hovedsakelig fjellterreng med noe bjørkeskog i området, og i denne typen terreng, vurderes stålmastene selv å bli mindre synlig når de har grånet av å stå ute. Ledningen er for øvrig plassert ved siden av to 420 kV ledninger som ikke er kamuflerte.
7.2. Kabling
Jordkabel teknisk mulig å legge for en 132 kV ledning, men innskutte kabler er generelt ikke tilrådelig i transmisjonsnettet. Jordkabler som berører fjellområder som her, vil også gi omfattende landskapssår siden mye av traséen da må sprenges. Kabeltraséene må også holdes fri for busker og trær der de går i skogsområder. Bredden på traséen blir noe smalere enn for luftledninger, men jordkabeltraséer vil likevel kunne oppleves som en like synlig stripe i naturen som ryddegaten for luftledninger.
Jordkabler kan gi behov for kompenseringsanlegg på grunn av ladestrømmer i kablene
(vekselstrømskabler), og i overgangen mellom luftledning og jordkabel må det bygges muffehus eller kraftigere endemaster.
Jordkabler krever generelt oftere utbytting, siden de har kortere levetid enn en ordinær luftledning. Ved feil må det feilsøkes, og man får nye terrenginngrep fra oppgraving av kabel og tilkjøring av utstyr der man ikke har veiatkomst.
132 kV ledningen står ved siden av to 420 kV luftledninger. De visuelle effektene av å ha en jordkabel i dette området vurderes dermed også som vesentlig mindre enn i områder hvor det kun er én ledning.
Kostnadene ved en jordkabel vil bli langt høyere enn masteutskiftningene. Jordkabel vurderes derfor samlet sett som uegnet for prosjektet.
7.3. Helikoptertrafikk og anleggsperiode
Det er funnet sårbart fugleliv i prosjektområdet. Ved å styre helikoptertrafikken i foreslåtte korridor (vedlegg 2), samt utsette arbeid ved ett mastepunkt til etter 15.8., vil man unngå effekter på hønsehauk som hekker nært ledningen. Etter samtale med reindriftsnæringen, vil Statnetts anleggsperioder ellers være fra midten av april til slutten av juni. Dette vil gi minst konflikter med reindriftsnæringen.
Ved å benytte to anleggs-/landingsplasser for premontering fremfor kun Vassdalen som opprinnelig planlagt, vil man redusere konsekvensene noe for reindriftsnæringen. Det ventes også å gi mindre konsekvenser for friluftsliv.
7.4. Istandsetting
Eventuelle terrengskader som kan gi større erosjonsskader eller være til hinder for andres bruk av terrenget, vil bli søkt reparert umiddelbart. Anleggs-/landingsplasser og evt. øvrige terrengskader vil bli istandsatt så snart arbeidet ved aktuelle mastepunkter er ferdig.
7.5. Miljø-, transport- og anleggsplan
Det ble utarbeidet en MTA-plan for etablering av ny 420 kV ledning mellom Ofoten og Balsfjord, som har stor overlapp med områdene som nå berøres. Det søkes derfor om at MTA-planen for Ofoten Balsfjord benyttes i anleggs- og driftsfasen for dette prosjektet, der anleggsarbeid, arealbruk og transport krever mer detaljering, eller der konsesjonssøknaden ikke opplyser om andre løsninger for dette prosjektet enn for 420 kV ledningen Ofoten-Balsfjord. I tillegg vil prosjektet avvike på at Statnett selv vil stå for byggingen.
Prosjektet vurderes også å ha så begrenset omfang at det settes færre interne plankrav, slik at krav om skilting, transportplan, avfallsplan og skogryddeplan faller bort.
Statnetts terrenghåndbok for istandsetting gjøres gjeldende for prosjektet der det er relevant. Statnett lager også en oppsummering til de som utfører anleggsarbeidet. Denne viser hvordan anleggsvirksomhet,
24 transport og etablering av anleggs-/landingsplasser skal foregå, for å gi minst mulig skade i terreng og forstyrrelser for biologisk mangfold og friluftsliv. Oppsummeringen baserer seg da på denne søknaden, konsesjonsvilkår, retningslinjer fra myndigheter, beskrivelser i MTA-planen fra 420 kV ledningen Ofoten- Balsfjord og egne rutiner for anleggsarbeidet.
8. Offentlige og private tiltak
Det forventes ikke at det er nødvendig med noen offentlige eller private tiltak som følge av masteutskiftningen.
9. Innvirkning på private interesser
9.1. Erstatningsprinsipper
Erstatninger vil bli utbetalt som en engangserstatning, og skal i utgangspunktet tilsvare det varige
økonomiske tapet som eiendommer påføres ved utbygging. I traséen beholder grunneier eiendomsretten, men det erverves rett til å bygge, drive og oppgradere ledningen. Før eller i løpet av anleggsperioden gir Statnett tilbud til grunneierne om erstatning for eventuelle tap og ulemper som tiltaket innebærer. Blir man enige om en avtale vil denne bli tinglyst og erstatninger utbetales umiddelbart. Om man ikke kommer til enighet, går saken til rettslig skjønn.
Søknaden vil bli kunngjort og lagt ut til offentlig høring av NVE. Statnett vil dessuten tilskrive alle kjente berørte grunneiere. Det er utarbeidet en oversikt over grunneiere og eiendommer som vil bli berørt av planlagt spenningsoppgradering, se vedlegg 4. Oversikten omfatter de som blir direkte berørt og eiendommer ut til ca. 100 meter fra ledningens senterline og 30 meter fra planlagt brukt vei eller slepe i utmark. Opplysningene er hentet fra økonomisk kartverk og eiendomsregisteret. Det tas forbehold feil og mangler i grunneierlisten, og at oversikten over transportveier er foreløpig. Statnett ber om at eventuelle feil og mangler meldes til prosjektet. Kontaktinformasjon er gitt i forordet.
9.2. Berørte grunneiere
Det er utarbeidet liste med berørte grunneiere/eiendommer for de konsesjonssøkte alternativene på bakgrunn av offentlige databaser (matrikkel og grunnbok). En liste over berørte grunneiere er vedlagt. Det tas forbehold om eventuelle feil og mangler. Vi ber om at eventuelle feil og mangler i grunneierlistene meldes til Statnett. For kontaktopplysninger, se forord.
Statnett vil ta initiativ til å oppnå minnelige avtaler med alle berørte parter.
9.3. Om rettigheter til dekning av juridisk og teknisk bistand
Statnett vil ta initiativ til å oppnå minnelige avtaler med alle berørte grunn- og rettighetshavere. De som har krav på status som ekspropriat ved et ekspropriasjonsskjønn, dvs. at de vil være part i en eventuell
skjønnssak, har iht. til oreigningsloven § 15 annet ledd, rett til å få dekket utgifter som er nødvendig for å ivareta sine interesser i ekspropriasjonssaken. Hva som er nødvendige utgifter vil bli vurdert ut fra
ekspropriasjonssakens art, vanskelighetsgrad og omfang. Rimelige utgifter til juridisk og teknisk bistand vil normalt bli akseptert. Statnett vil likevel gjøre oppmerksom på at prinsippet i skjønnsprosessloven § 54 annet ledd vil bli lagt til grunn i hele prosessen. Bestemmelsen lyder:
"Ved avgjørelsen av spørsmålet om utgiftene har vært nødvendige, skal retten blant annet ha for øye at de saksøkte til varetakelsen av likeartede interesser som ikke står i strid, bør nytte samme juridiske og tekniske bistand"
Det forutsettes at de som blir part i en eventuell skjønnssak skal benytte samme juridiske og tekniske bistand, dersom interessene er likeartede og ikke står i strid. Det bes om at de som mener å ha behov for juridisk og teknisk bistand i forbindelse med mulig ekspropriasjon kontakter Statnett, som vil videreformidle kontaktinformasjon til de som bistår i sakens anledning. Utgifter til juridisk og teknisk bistand må
spesifiseres med oppdragsbekreftelse og timelister, slik at Statnett kan vurdere rimeligheten av kravet før honorering vil finne sted. Tvist om nødvendigheten eller omfanget av bistand, kan iht. til oreigningsloven bringes inn for Justisdepartementet jfr kgl. res. 27. juni 1997.
25 9.4. Tillatelser til adkomst i og langs ledningstraséen
I planleggingsfasen gir oreigningsloven § 4 rett til adkomst for "mæling, utstikking og anna etterrøking til bruk for eit påtenkt oreigningsinngrep". Statnett vil, i tråd med loven, varsle grunneiere og rettighetshavere før slik aktivitet igangsettes. I bygge- og driftsfasen vil enten minnelige avtaler, tillatelse til
forhåndstiltredelse eller ekspropriasjonsskjønn gi tillatelse til atkomst til ledningstraseéen.
Der eksisterende rettigheter ikke er dekkende, vil tillatelse til bruk av private veier søkes oppnådd gjennom forhandlinger med eierne. Statnetts søknad om ekspropriasjon og forhåndstiltredelse omfatter også transportrettigheter, dersom minnelige avtaler ikke oppnås.
10. Klassifisering av anlegg etter beredskapsforskriften
Det vil ikke bli endret klassifisering av anlegget iht. beredskapsforskriften.
11. Litteraturliste/Referanser
Forsvarsbygg. 2015. Temarapport konsekvensutredning. Samfunnsmessige forhold, næringsinteresser, reindrift, naturmangfold, forurensning, støy. Reguleringsplan for Elvegårdsmoen leir, skyte- og øvingsfelt.
03.08.2015
Henriksen S. og Hilmo O. (red.) 2015. Norsk rødliste for arter 2015. Artsdatabanken.
Kjeller Vindteknikk. 2018. Kvandal - Sildvik, Narvik kommune, Nordland. Klimalaster for 132 kV kraftledning. Rapport KVT/KI/2018/R062.
Lindgaard, A. og Henriksen, S. (red.) 2011. Norsk rødliste for naturtyper 2011. Artsdatabanken.
Multiconsult, 2018. Anbefalte hensynssoner for sårbare arter av fugl. Tor-Amund Røsberg og Kjetil Mork.
Dokumentkode 10202416-RIM-RAP-0001
NVE. 2003. Kabel som alternativ til luftledning. KTE-notat 42/03 NVE. 2004. Kabel som alternativ til luftledning. KTE-notat 23/04.
NVE. 2008. Kamuflasjetiltak på kraftledninger. NVE rapport 4/08
NVE. 2011. Rettleiar for utarbeiding av miljø-, transport- og anleggsplan (MTA) for anlegg med konsesjon etter energilova, NVE-rettleiar 06/2011
NVE. 2013 Veiledning til forskrift om forebyggende sikkerhet og beredskap i energiforsyningen. NVE veileder 01/2013
OED. 2014. Vi bygger Norge – om utbygging av strømnettet, Meld. St. 14 (2011-2012).
Statens vegvesen. 2014. Konsekvensanalyser, håndbok V712.
Statnett. 2018. Tilstandsvurdering av L0231, L0217, L0219 og L0239. Teknisk rapport, 2844218.
Statnett. 2010. Konsekvensutredning ny 420 kV-ledning Ofoten-Balsfjord. Flere fagutredere.
www.statnett.no.
Datakilder:
Kilden arealinformasjon: www.nibio.no Artskart: www.artsdatabanken.no Naturbase: www.miljodirektoratet.no NVE Atlas: www.nve.no
26
Vedlegg
Vedlegg 1: Kart med mastepunkter, eksisterende veier /kjørespor Vedlegg 2: Kart med korridor for helikoptertrafikk
Vedlegg 3: Målsatte masteskisser
Vedlegg 4: Uttalelser fra kulturminnemyndigheter Vedlegg 5: Grunneierliste
27
Vedlegg 1:
Kart med mastepunkter, eksisterende kjørespor/ veier
! (
! (
! (
! (
! (
! (
! (
! (
! (
! (
! (
! (
! (
! (
! (
!
>
Kartverket, Geovekst og Kommuner - Geodata AS
Tegnforklaring
Omsøkte ledning Dagens master
!
>
Premonteringsplass Helikopterkorridor¯
0 0,25 0,5 1km
Planlagt Transportvei
! (
Anleggsplass/ landingsstedHelikopter kan kjøre til landingsplass via helikopterkorridor
Mål: 1:20000
Format: A4
Prod: UTMA/GEF
Dato: 15.12.2018 Dokid: 18/00762-1 Godkj.: J.A. Bjerkmo
M. Oshaug I. Myrtveit
Rev: 2
Prosjekt: 45140 Masteutskiftning KVA-SIL Konsesjonssøknad kart_detaljert
Mast 23 Mast 18
Mast 12
! (
! (
! (
! (
! (
! (
! (
! (
! (
! (
! (
! (
! (
! (
! (
!
>
Kartverket, Geovekst og Kommuner - Geodata AS
Tegnforklaring
Omsøkte ledning Dagens master
!
>
Premonteringsplass Helikopterkorridor¯
0 0,25 0,5 1km
Planlagt Transportvei
! (
Anleggsplass/ landingsstedHelikopter kan kjøre til landingsplass via helikopterkorridor
Mål: 1:20000
Format: A4
Prod: UTMA/GEF
Dato: 15.12.2018 Dokid: 18/00762-1 Godkj.: J.A. Bjerkmo
M. Oshaug I. Myrtveit
Rev: 2
Prosjekt: 45140 Masteutskiftning KVA-SIL Konsesjonssøknad kart_detaljert
Mast 33 Mast 28
Mast 25
Mast 39
28
Vedlegg 2: Kart med korridor for helikoptertrafikk
Det må tas høyde for at helikopteret må lande ved hvert mastepunkt.
!
>
!
>
Kartverket, Geovekst og Kommuner - Geodata AS
Tegnforklaring
Omsøkte ledning Dagens master
!
>
Premonteringsplass Helikopterkorridor¯
0 0,5 1 2km
Helikopter kan kjøre til landingsplass via helikopterkorridor
Mål: 1:40000
Format: A4
Prod: UTMA/GEF
Dato: 27.09.2018 Dokid: 18/00762-1 Godkj.: J.A.Bjerkemo
M. Oshaug I. Myrtveit
Rev: 2
Prosjekt: 45140 Masteutskiftning KVA-SIL Konsesjonssøknad kart_helikoptertrasé
29
Vedlegg 3: Målsatte masteskisser
30
Vedlegg 4: Uttalelser fra kulturminnemyndigheter
31
32 Vedlegg 5: Grunneierliste
Berørt/Nabo Kommun
e Gnr/bnr Navn Adresse Postnummer Poststed
Berørt Narvik 27/107 Trældal Fjellsameie v/ Mette
Nygård Trældalsveien 88 8517 Narvik
Berørt Narvik 87/1 Statskog SF Postboks 63 Sentrum 7801 Namsos
Berørt Narvik 0/0 Ukjent eier - - -
Nabo Narvik 27/14 Harald Andreassen Brugata 4 8516 Narvik
Nabo Narvik 27/121 Ørjan Cronblad og Hilde Laukvik Øvreveien 43 8516 Narvik Nabo Narvik 27/101 Svein Gunnar Kristiansen Leirvik E-6 48 8517 Narvik Nabo Narvik 27/116 Bente Lindberg Gustav Granhaugs veg
75 A 2070 Råholt
Statnett SF
Nydalen Allé 33 T 23 90 30 00 0484 Oslo F 23 90 30 01
