sikkerhet, styring og involvering

(1)

Faglig forsvarlige helsetjenester – sikkerhet, styring og involvering

Høstkonferansen i Telemark Vrådal 21. oktober 2016

Assisterende direktør Heidi Merete Rudi, Statens helsetilsyn

(2)

HOD

Helse Nord RHF

Helse Midt- Norge RHF

Helse Vest RHF

Helse Sør-Øst RHF

Statlige virkemidler

–Lover og forskrifter –Finansiering

–Organisering –Utdanning

–Råd/veiledning

(3)

Helsetilsynets plass i helseforvaltningen

3

(4)

Tilsynsrollen

• Tilsynsbegrepet i vid forstand:

All aktivitet eller virkemiddelbruk som iverksettes for å følge opp et lovverks intensjoner

• Kjernen i tilsynsrollen:

Konkret kontroll av etterlevelse av en norm fastsatt av Stortinget (undersøke, bedømme, reagere) Myndighetsutøvelse

iflg St meld nr 17 (2002-03)

4

(5)

Verdigrunnlag

‒ ethvert menneskes krav på integritet og rettssikkerhet

‒ barnevernstjenester til barnets beste

‒ likeverdige tjenester for alle

‒ åpenhet og forutsigbarhet i forvaltning og tjenester

Statens helsetilsyn fører tilsyn med all helsetjeneste og helsepersonell

Lover og forskrifter = samfunnets krav til tjenestene på vegne av brukerne

Tilsynsvirksomheten bygger på følgende verdigrunnlag:

5

(6)

Forsvarlig virksomhet

er å planlegge for gode tjenester

• ivaretar pasientsikkerheten

• avdekker og håndterer risiko

• involverer dem det gjelder

6

(7)

Kvalitets- og pasientsikkerhetsarbeid

• et ansvar for ledere på alle nivå

• fagfolk har høye standarder for hva de mener er god/god nok kvalitet

• arbeidet har vært drevet fram av og i fagmiljøene, etter hvert en sterkere organisatorisk forankring nasjonalt

• kvalitet – et forhold mellom hvilken tjeneste som ytes og hva som forventes

7

(8)

Kravet til forsvarlig virksomhet – den juridiske forankringen av etikken i fagene

Spesialisthelsetjenesteloven § 2-2. Plikt til forsvarlighet Helsetjenester som tilbys eller ytes i hht til denne loven skal

være forsvarlige. Spesialisthelsetjenesten skal tilrettelegge sine tjenester slik at personell som utfører tjenestene, blir i stand til å overholde sine lovpålagte plikter, og slik at den enkelte pasient eller bruker gis et helhetlig og koordinert tjenestetilbud

9. januar 2014 Foredrag Kunnskapssenteret 8

(9)

Krav til forsvarlig virksomhet – 2

Helse og omsorgstjenesteloven §4-1:

Helse og omsorgstjenester som tilbys eller ytes etter denne loven skal være forsvarlige. Kommunen skal tilrettelegge tjenestene slik at:

a) den enkelte pasient/bruker gis et helhetlig og koordinert ho-tilbud

b) den enkelte gis et verdig tjenestetilbud

c) tjenesten og personell blir i stand til å overholde sine plikter

d) tilstrekkelig kompetanse sikres

(10)

Krav – forsvarlig virksomhet 3

Helsepersonelloven §4:

Helsepersonell skal utføre sitt arbeid i samsvar med de krav til faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp som kan ventes ut ifra helsepersonellets kvalifikasjoner, arbeidets karakter og situasjonen for øvrig

10

(11)

God praksis og forsvarlig virksomhet

God praksis

Uforsvarlig (ulovlig) virksomhet Forsvarlig praksis

11

(12)

Forsvarlighetskravet - todelt funksjon

Ikke alle avvik fra god praksis gir uforsvarlig virksomhet.

. ¹²

(13)

God praksis og forsvarlig virksomhet

Fag

kompetanse Organisering

Beredskap/

nødprosedyrer Overvåking/

feilvarsling

Bemanning Utstyr og

materialer Risiko håndtering

Prosedyrer/

fremgangsmåter

13

(14)

Forsvarlighetskravet - todelt funksjon Risikoanalyse

Ikke alle avvik fra god praksis gir uforsvarlig virksomhet.

Ledelsen og de ansatte må vite hvor det er risiko og svake punkter.

14

(15)

Internkontroll – eget lovkrav

Internkontroll skal sikre at virksomhetens aktiviteter planlegges, organiseres, utføres og vedlikeholdes i

samsvar med kravene i lovgivingen, jf helsetilsynsloven § 3.

• Oppgaver og mål for virksomheten og utviklingsarbeidet

• Ansvars- og oppgavefordeling

• Tilgang til lover og forskrifter

• Nødvendige kunnskaper og ferdigheter, utnytting av medarbeidernes erfaringer

• Erfaringer fra pasienter og pårørende

• Oversikt over områder med fare for svikt

• Prosedyrer, inkludert korrigering av avvik

• Systematisk gjennomgang av internkontroll

15

(16)

Risikovurderinger - styring

• Hva er det vi gjør i vår virksomhet (oppgaver, prosesser)

• Hva av dette kan svikte/gå galt

• Når kan konsekvensene av svikt bli stor

• Hvilke tiltak må vi sette inn for å øke sikkerheten der risikoen er for stor

Dvs. helt naturlige tankeprosesser for fagfolk – men ledelsen må ta ansvaret for systematikken og implementeringen

16

(17)

Svært sannsynlig (ukentlig) Sannsynlig

Lite sannsynlig Usannsynlig

Svært usannsynlig (Sjeldnere enn hvert år) Ikke alvorlig:

Ingen påvist helseskade Mindre alvorlig:

Lettere, forbigående helseskade uten varig men

Alvorlig:

Reversibel helseskade.

Uheldige belastninger.

Moderate skader.

Svært alvorlig:

Irreversibel helseskade.

Tap av leveår.

Prognosetap.

Katastrofal:

Tap av liv.

Svært alvorlig skade Høygradig invaliditet

Konsekvenser

Sannsynlighet for at hendelsen inntreffer i en region (RHF)

Diagnostikk

-

Kommunikasjon

-

Volum- kvalitet

Radiologi

Komplikasjoner

Kontinuitet Palliasjon Strålebehandling Kirurgi

Henvisning Infeksjoner

Overbehandling Pasient- informasjon Arbeidsmiljø

Patologi

Utdypende definisjoner, se tabell 3

Kompetanse

Alvorlig:

Moderate skader.

Tap av leveår.

Prognosetap.

Katastrofal:

Tap av liv.

Alvorlig:

Moderate skader.

Tap av leveår.

Prognosetap.

Katastrofal:

Tap av liv.

Konsekvenser

Sannsynlighet for at hendelsen inntreffer i en region (RHF)

Diagnostikk

-

Kommunikasjon

-

Volum- kvalitet

Radiologi

Komplikasjoner

Kontinuitet Palliasjon Strålebehandling Kirurgi

Henvisning Infeksjoner

Overbehandling Pasient- informasjon Arbeidsmiljø

Patologi

Utdypende definisjoner, se tabell 3

Kompetanse

Risikoanalyse av kreftbehandling 2009

(18)

Pasientsikkerhet

Vern mot unødig skade som følge av helsetjenestens ytelser eller mangel på ytelser

God pasientsikkerhet innebærer å lære av uønskede hendelser og aktivt forebygge at de gjentar seg.

Strukturer og kultur i tjenesten

18

(19)

Pasientsikkerhetskultur

• En kultur preget av åpenhet og sikkerhetstenkning

• Felles ønske om å forstå hvordan brukerne kan få best mulige tjenester innenfor de eksisterende rammene og uten unødige skader

• Kontinuerlig vurdering og diskusjon: hvordan er tjenestene våre egentlig, hvordan kan det bli tryggest mulig

• Prosedyrer er ikke nok ! – de må også samsvare med praksis Når sikkerhet er en naturlig del av alle faglige vurderinger og diskuteres i kollegiet, snakker vi om en sikkerhetskultur

19

(20)

Når noe går galt

• Erkjennelse – åpenhet og aksept

• Hva har skjedd – sammen vet personell og pasient/bruker

• Hvordan kunne det skje - tilretteleggelsen

• Hvordan skal vi øke sikkerheten for at det ikke skjer igjen - tiltak

IKKE hvem har gjort feil – syndebukkjakt øker ikke sikkerhet og kvalitet – tvert om!

Avvikshåndteringen skal skape ENDRING

20

(21)

Tjenester av god kvalitet kjennetegnes av at de er

• virkningsfulle (f.x fører til en helsegevinst)

• trygge og sikre (unngår uønskede hendelser)

• involverer brukerne og gir dem innflytelse

• er samordnet og preget av kontinuitet

• utnytter ressursene på en god måte

• er tilgjengelige og rettferdig fordelt

21

(22)

Pasientens/brukerens tjeneste

med meg, ikke om meg

Godheten i tjenesten defineres like mye av brukeren som av fagfolk!

22

(23)

Brukernes krav og forventninger

• Resultat av behandlingen

• Fravær av uønskede hendelser eller skader

• Ventetid

• Geografisk nærhet til tjenestene

• Valgmuligheter

• Informasjon

• Mulighet for medvirkning

• Helse- og omsorgspersonellets oppførsel

• Andre forhold relatert til service

23

(24)

Ukjent – om forventninger fra overordnet

”Morderiske krav – anorektisk støtte.”

(25)

Fritt etter Paulus første brev til Kor. 13,13 (Det nye testamentet)

”…men størst blant dem er kompetansen.”

(26)

Lykke til og takk for meg

 www.helsetilsynet.no

[email protected]