• No results found

OR-46-83.pdf (3.071Mb)

N/A
N/A
Protected

Academic year: 2022

Share "OR-46-83.pdf (3.071Mb)"

Copied!
46
0
0

Laster.... (Se fulltekst nå)

Fulltekst

(1)

'

RUTINEDVERVAKING AV LUFTFORURENSNING 1.KVARTAL 1983

Leif Otto Hagen

UTFØRT ETTER OPPDRAG FRA STATENS FORURENSNINGSTILSYN

NORSK INSTITUTT FOR LUFTFORSKNING

NIL U

POSTBOKS 130.• 2001 LILLESTRØM

(2)

DATO NOVEMBER 1983

RUTINEOVERVAKING AV LUFTFORURENSNING 1. KVARTAL 1983

Leif Otto Hagen UTFØRT ETTER OPPDRAG FRA STATENS FORURENSNINGSTILSYN

NORSK INSTITUTT FOR LUFTFORSKNING POSTBOKS 130, 2001 LILLESTRØM

NORGE

(3)
(4)

RUTINEDVERVAKING AV LUFTFORURENSNING 1 KVARTAL 1983

En tredel av ingsprogrammet verdien

stasjonene i det landsomfattende luftovervåk- hadde overskridelser av den nedre grense- for so

2 viser at

enn for so 2 .

vinteren 1982/83. De fleste overskridelsene skyldes utslipp fra lokal industri. ~ålinger gjennom 10 år SO -nivået går ned i de største byene. Også for sot

2

er det en nedgang i denne perioden, men den er mindre markert De høyeste sotverdiene måles på stasjoner i gater med stor biltrafikk.

Etter nedgang i blynivået de siste årene viser en del sta- sjoner økning i februar 1983. Det er usikkert hvordan denne økningen skal forklares på enkelte stasjoner.

Landsomfattende rutinemessige målinger av svoveldioksid, sot, bly og partikulært sulfat er gjennomført siden 1977 etter opp- drag fra Miljøverndepartementet/Statens forurensningstilsyn.

Målingene foretas på 35 stasjoner i 29 byer og tettsteder (se Grunnlagsmateriale 1).

Målingene i 1. kvartal 1983 omfattet so

2, sot, bly og partiku- lært sulfat. Fra februar 1983 er blyanalysene redusert

omfatte

til å 19 stasjoner, mens sulfatanalysene tidligere er redu- sert til 9 stasjoner, inklusive den nye stasjonen på Jeløya.

Denne stasjonen ble satt i drift 12.januar 1983. Den vil gi informasjon om det regionale bakgrunnsnivået,

utenfor byområdene i Oslofjordområdet.

har lite målinger i henholdsvis januar og mars problemer med prøvetakerne.

dvs. nivået

I Notodden mangler data fra januar, mens Hamar og Mo i Rana på grunn av

(5)

De fleste stasjonene med høve soz-verdier er påvirket av ut-

slipp fra lokal industri.

Tabell viser at 10 stasjoner hadde en eller flere måneds- middelverdier over 40 µg/m3

i 1.kvartal 1983. De høyeste månedsmiddelverdiene ble

Sandnes en middelverdi på

målt i Sulitjelma. I februar hadde 911 µg/m . 3 De laveste månedsmid- delverdiene ble målt på stasjonene i Sauda (januar) og Mo i Rana (februar) med 4 µg/m. 3

3 3

Døgnmiddelverdier over 100 µg/m og 150 µg/m ble målt på hen- holdsvis 11 og 9 stasjoner i 1. kvartal 1983, slik det framgår av tabell 2. Stasjonene i Sulitjelma hadde flest døgnmiddel-

3 3

verdier både over 100 µg/m og 150 µg/m . De høyeste døgnmid- delverdiene ble også målt i Sulitjelma, med henholdsvis 4920

/ 3 / 3

µgm og 3118 µgm pa Sandnes og Furulund.

Både i Halden, Sarpsborg, Årdal, Sulitjelma og Kirkenes skyldes de høye

so

2-verdiene i 1.kvartal 1983 utslipp fra lokale bedrifter. I Kristiansand forekommer døgnmiddelverdier over 100 µg/m 3 svært sjelden, og det er usikkert hva som er kilden til den ene høye verdien i 1. kvartal 1983. I Oslo og Drammen er hovedkilden til

so

2 en rekke mindre utslipp fra forbrenning av oljeprodukter til oppvarming.

(6)

I 3

Tabell 1: Manedsmiddelverdier av

so

2 over 40 µgm 1. kvartal 1983.

Januar 1983 Februar 1983 Mars 1983 Målested Stasjon Middel Ant. Middel Ant. Middel Ant.

obs. obs. obs.

---

Halden Rådhuset 52 31

Halden Stubberudvn 45 31 85 31

Sarpsborg St.Olavs Vold 85 31 68 28 11 9 31

Oslo St.Olavs pl. 56 28

Drammen Helserådet 46 28

Øvre Årdal Farnes 86 28 42 22

Årdalstangen Lægreid 56 28 56 26

Sulitjelma Furulund 410 31 637 28 476 30 Sulitjelma Sandnes 505 31 9 11 28 651 30

Kirkenes Rådhuset 63 28

Tabell 2: Døgnmiddelverdier av

so

2 over 100 µg/m3

og 150 µg/m3 i 1.kvartal 1983.

Høyeste døgn- Ant.observasjoner Målested

middelv

1

rdi 3 3

Stasjon (µg/m l Ialt >100µg/m >150µg/m

Halden Rådhuset 182 90 7 4

Halden Stubberudvn. 294 90 19 8

Sarpsborg Alvim 205 87 3 1

Sarpsborg St.Olavs Vold 377 90 32 15

Oslo St.Olavs plass 120 83 3

Kristiansand Tollbodgt. 142 68 1

Øvre Årdal Farnes 231 81 8 7

Årdalstangen Lægreid 216 85 7 2

Sulitjelma Furulund 3118 89 69 59

Sulitjelma Sandnes 4920 89 71 60

Kirkenes Rådhuset 298 85 9 4

En

tredel av stasjonene hadde overskridelser av den nedre grenseverdien for

so

2 vinteren 1982/83

Den øvre grenseverdien for

so

2 overskrides når halvårsmiddel- verdien er større enn 60 µg/m 3 og/eller døgnmiddelverdien er større enn 150 µg/m 3 (se Grunnlagsmateriale 2). Tabell 3 viser at den øvre grenseverdien ble overskredet ved 9 stasjoner i perioden oktober 1982-mars 1983. I tillegg ble den nedre

3 3

grenseverdien (6 måneder: 40 µg/m. døgn: 100 µg/m) overskre-

(7)

det ved stasjonene i Oslo, Drammen og Kristiansand.

Hele 26 av overvåkingsstasjonene hadde en middelverdi i vinterhalvåret 1982/83 under 30 µg/m3

, som er halvparten av den øvre grenseverdien. hadde 22 stasjoner

Den laveste verdien ble målt på stasjonen i Sauda med 4 µg/m. 3

Tilsvarende µg/m. 3

middelverdi lavere eller lik 20

en middel-

Tabell 3: Overskridelser av foreslåtte grenseverdier for SO

( . 2

i halvarsperioden oktober 1982-mars 1983 vinter- halvåret).

Halvårs- Høyeste Ant. Prosent obs. over middel- døgn- obs.

3 3

Målested Stasjon verdi

3 middel- 100µg/m 150µg/m (µg/m ) verdi

(µg/m 3 l

---

Halden Rådhuset 182 182 4.4 2.2

Halden Stubberudvn 49 294 182 13. 7 4.4

Sarpsborg Alvim 205 178 1 . 7 0.6

Sarpsborg St.Olavs Vold 100 797 1 81 37. 0 17. 7 Oslo St.Olavs plass 120 175 1 . 7

Drammen Helserådet 126 182 2.2

Kristiansand Tollbodgt. 14 2 146 0.7

Øvre Årdal Farnes 4 1 231 166 6.6 4.8 Årdalstangen Lægreid 216 177 4.5 1 . 1 Sulitjelma Furulund 504 3118 1 81 77. 9 69.6 Sulitjelma Sandnes 613 4920 1 81 79.6 68.5 Kirkenes Rådhuset 54 298 160 1 0. 0 4.4

~M~å~l=-=i~n~g~e:..:.r __ g..._.j~e~n~n:..:..:::o~m.,_-=-1~0'---=å~r'---=v~i~s:::.=e~r--=a~t'----"'s~o~

2-nivået går ned i de største byene.

I en rekke byer og tettsteder har nå målingene foregått i mer enn 10 år. Et sammendrag av resultatene i de største byene er gitt i tabell 4. Verdiene varierer fra år til år, men de fleste byene viser en markert nedgang de siste årene. Dette har sammenheng med en tilsvarende reduksjon av utslippene. På grunn av sterk prisstigning på oljeprodukter de siste årene har stadig flere gått over til elektrisk oppvarming. Noe av nedgangen i so

2-konsentrasjonene fra vinteren 1981/82 til vinteren 1982/83 skyldes imidlertid også det milde været siste vinter.

(8)

Tabell 4: Gjennomsnittlig SO -konsentrasjon i en del strrre byer (sentrum) de 10 iiste vintersesongene (µg/m).

Vinterhalviret (oktober-mars I

By 1973/ 1974/ 1975/ 1976/ 1977/ 1978/ 1979/ 1980/ 1981/ 1982/

1974 1975 1976 1977 1978 1979 1980 1981 1982 1983 Fredrik-

stad 61 59 37 39 24

Oslo* 76 93 80 79 73 58 54 66 63 37

Drammen* 93 118 57 77 60 51 57 44 51 37

Kristian-

sand 25 25 18 16 10 13 14

Stavanger 13 12 28 20 15 15 12 14 12

Bergen* 49 28 37 44 26 38 31 19 22 11

Trondheim* 25 28 17 34 28 25 32 20 20 15

Tromsø 39 24 36 27 18 18 9 11 11

Middel 51 53 43 46 37 36 35 27 29 20

Middel* 61 67 48 59 47 43 44 37 39 25

~-konsentrasjonene i byer og tettsteder er vesentlig høyere enn

bakgrunnstasjonene.

Bakgrunnstasjonene ligger i tynt befolkede områder og er ikke påvirket av lokale kilder. Vinteren 1982/83 hadde Jergul i Finnmark

1.8 µg/m 3

høyest

so

2- konsentrasjon på bakgrunnstasjonene med Stasjonene i Sør-Norge hadde verdier rundt µg/m , 3

dvs. betydelig lavere verdier enn i de fleste byene og tett- stedene. På lokal skala er de lokale

so

2-utslippene som oftest helt dominerende i forhold til langtransport av

so

2. Resul- tatene av

so

2-målingene i 1 .kvartal 1983 på bakgrunnsta- sjonene er gitt i tabell 5.

(9)

Tabell 5: Månedsmiddelverdier av

so

2 på bakyrunns- stasjonene i 1.kvartal 1983 (µg/m ).

Stasjon Kommune Fylke Jan. Feb. Mar.

Hummel fjell Os Hedmark 0.2 0.4 0.7 Birkenes Birkenes Aust-Agder 0.5 1. 7 1 . 7 Skreådalen Sirdal Vest-Agder 0.3 1. 6 2.7 Kårvatn Surnadal Møre og Romsdal 0. 1 0. 5 0.7 Tustervatn Hemnes Nordland 0.3 0.4 1 . 2 Jergul Karasjok Finnmark 2.7 0. 9 3.8

Bjørnøya 1 . 6 0.9

De høyeste sotverdiene måles på stasjoner i gater med stor biltrafikk.

Sotmengden bestemmes ved å måle sverting på filtre. Dette gir et uttrykk for mengden av sotpartikler. Disse analysene ut- føres hver tredje måned (februar, mai, august og november).

Tabell 6 viser de stasjonene som har hatt månedsmiddelverdi over 40 µg/m3

og/eller døgnmiddelverdier over 100 µg/m3 i februar 1983. Unntatt i Lillestrøm er disse stasjonene plas- sert i gater med stor trafikk.

ligste sotkilden

Biltrafikken er den vesent- på disse stasjonene. I Lillestrøm er avstanden til nærmeste gate større, og omgivelsene er mer åpne. Biltrafikken i området er imidlertid stor.

Den høyeste månedsmiddelverdien i februar 1983 ble målt i Kongens gt., Skien med 55 µg/m , 3 mens Brochs gt i Fredrikstad hadde 52 µg/m. 3 De høyeste døgnmiddelverdiene ble målt på St.Olavs plass i Oslo (118 µg/m3

l og i Kirkegt. i Lillestrøm (117 µg/m 3 l.

(10)

Tabell 6: Måneds- og døgnmfddelverdier

JV

sot over hen- holdsvis 40 µg/m og 100 µg/m i februar 1983.

Måneds- Høyeste Ant. observasjoner middel døgnmid-

Målested Stasjon verdi

3 delvefdi Ialt Over (µg/m l (µg/m l 100 µg/m 3 Fredrikstad Brochsgt. 52 97 27

Lillestrøm Kirkegt. 47 11 7 20 2

Oslo St.Olavs pl. 47 118 28 2

Drammen Helserådet 44 87 28

Skien Kongensgt. 55 94 28

Stavanger Handelens hus 47 95 26

Sotkonsentrasjonene i de største byene varierer mye fra år til år. I gjennomsnitt har verdiene gått ned de siste årene, men ikke så markert som for SO

Tabell 7 gir en oversikt over månedsmiddelverdiene av sot i februar i en del av de største byene siden 1 9 7 4 . Verdiene varierer mye fra år til år. I gjennomsnitt har verdiene gått ned de siste årene, men ikke så markert som for

so

2. En vesentlig årsak til dette er sannsynligvis at biltrafikk er en viktig kilde til sot.

Tabell 7: Gjennomsnittlig sotkonsentrasjon i en del større byer (sentrum) i februar de 10 siste årene (µg/m3

).

By Feb Feb Feb Feb Feb Feb Feb Feb Feb Feb 1974 1975 1976 1977 1978 1979 1980 1981 1982 1983

Fredrikstad 82 91 77 56 45 52

Oslo* 40 76 56 34 40 44 44 47 58 47

Drammen* 61 84 62 58 51 60 60 48 62 44

Kristiansand 31 41 34 33 15 23 20

Stavanger 55 133 74 68 79 49 57 63 47

Bergen* 46 82 96 42 53 51 38 29 24 24 Trondheim* 34 15 31 64 50 33 31 26 46 20

Tromsø 38 41 53 61 36 37 19 11 13

Middel 47 71 57 51 52 48 46 37 42 33

Middel* 45 64 61 50 49 47 43 38 48 34

(11)

Målingene i februar 1983 viste økning i blykonsentrasjonene oå en del stasjoner, Pet er usikkert hvordan denne økningen skal forklares yed noen av stasjonene.

Analysene av bly utføres hver sjette måned (februar og august). På grunn av meget lave verdier ved en del stasjoner er analysene fra februar 1983 redusert til å omfatte 19 sta- sjoner, inklusive den nye regionale bakgrunnstasjonen på Jeløya.

Etter nedgang i blynivået de siste årene viser halvparten av stasjonene økning fra februar 1982 til februar 1983. Størst er økningen i Halden, Fredrikstad, Oslo og Stavanger. Stasjonen i Skien hadde den høyeste

1983 (1.48 µg/m) 3 og

månedsmiddelverdien både i februar

( 3

i februar 1982 1.38 µg/m). Pa den regionale bakgrunnstasjonen Jeløya var middelverdien

som 0.04 µg/m. 3

så lav

Økningen i blyverdiene synes vanskelig å forklare. Salgsstat- istikken for bensin viser bare en beskjeden økning.

Meteorologisk institutts værstasjoner skulle tilsi omlag samme meteorologiske forhold i februar 1983 som i februar

Data

1982.

fra

En mulig forklaring kan være at spredningsforholdene nede i et gatetverrsnitt kan være annerledes. Dette finnes det imidler- tid ingen data for.

Tabell 8 viser utviklingen i blykonsentrasjonene i februar i årene 1977-1983. I Fredrikstad var stasjonen i februar 1982, i forbindelse med et annet prosjekt, plassert noe lenger fra lyskrysset enn i februar 1983. Dette forklarer antagelig den relativt lave verdien i februar 1982.

I Halden, hvor en har målt den største relative økningen, har det siste året kommet et lyskryss bare vel 20 m fra stasjonen i en tilstøtende gate. Dette forklarer sannsynligvis økningen på denne stasjonen.

(12)

Tabell 8: Gjennomsnittlig blykonsentrasjon i en del Jtørre byer (sentrum) i februar de 7 siste årene (µg/m ).

By Februar Februar Februar Februar Februar Februar Februar 1977 1978 1979 1980 1981 1982 1983

Fredrikstad 1.43 1.83 1.23 1.14 0.57 1.09

Oslo* 0.64 1.05 0.88 0.77 0.80 0.78 1.18

Drammen* 0.70 0.77 1.02 0.87 0.67 0.67 0.67 Kristiansand 0. 18 0.17 0.36 0.24 0.08 0.14 0.15 Stavanger 1.30 1 . 11 1. 75 1.11 1.28 0.87 1.24 Bergen* 0.39 0.58 0.73 0.45 0.34 0.17 0.28 Trondheim* 0.53 0.40 0.33 0.35 0.25 0.46 0.21 Tromsø 0.34 0.22 0.19 0.17

o.

11 0.05

Middel 0.58 0.72 0.89 0.65 0.58 0.46 0.69 Middel* 0.57 0.70 0.74 0.61 0.52 0.52 0.59

Målingene av so

4 viser lavere verdier i februar 1983 enn i februar 1982. Dette gjelder også stasjoner

i

såkalte bak- grunnsområder, dvs, langt fra lokale kilder.

Som

9 •

for sot

Stasjonene

utføres analysene

vesentlig høyere enn andre steder

av sulfat (S0

4) hver tredje måned. Analysene blir utført på ni stasjoner som vist i tabell i Oslo, Porsgrunn, Skien og Stavanger har vist nedgang i so

4 -nivået sett i forhold til februar 1982. I Bergen og Trondheim er nivået uforandret. I Sulitjelma er verdiene

på svovelutslipp fra koppersmelteverket.

Tabell 1 0 viser

grunn

at med unntak av Bjørnøya

av meget

hadde alle bak- grunnstasjonene et lavere S0

4 -nivå i februar 1983 enn i feb- ruar 1982. Nedgangen var størst på stasjonene i Agder. Noe av nedgangen i byer og tettsteder i februar 1983 sett

til februar 1982 kan forklares ved mindre

store

i forhold transport av forurensninger fra andre land i Europa.

(13)

Tabell 9: Middelverdier av partikulært sulfat i byer og tettsteder i februar 1982 og februar 1983

(µg/m3

). (Det er beregnet gjennomsnittsverdi for de 5 stasjonene merket*.)

Målested Stasjon Februar Februar 1982 1983

Jeløya Jeløy radio 3.5

Oslo* St.Olavs plass 8.8 4.5 Porsgrunn* Rådhuset 12. 3 4.5 Skien Kongensgt. 1 0. 8 3.3 Stavanger* Handelens hus 4.8 3.2 Bergen* Chr. Mich.Inst. 3. 1 3.5

Trondheim* Brattøra 3.0 2.9

Sulitjelma Furulund 16. 0 22.5 Sulitjelma Sandnes 19. 4 26.5

Middel* 6. 4 3.7

Tabell 10: Middelverdier av partikulært sulfat på bak- grunnsstas~onene i februar 1982 og februar

1983 (µg/m ) .

Stasjon Kommune Fylke Februar Februar 1982 1983 Hummelfjell Os Hedmark 1 . 3 0.6 Birkenes Birkenes Aust-Agder 6. 7 2.2 Skreådalen Sirdal Vest-Agder 3.7 1 . 6 Kårvatn Surnadal Møre og 1 . 0 0.9

Romsdal

Tustervatn Hemnes Nordland 1. 7 1 . 1 Jergul Karasjok Finnmark 1. 9 1.0

Bjørnøya 1 . 5 1. 8

Middel 2.5 1. 3

(14)

GRUNNLAGSMATERIALE 1

Landsomfattende rutinemessige målinger av svoveldioksid. sot

blv

og partikulært sulfat har pågått siden

1977,

Fra 1. januar mentet/Statens

1977 er det på oppdrag fra Miljøverndeparte- forurensningstilsyn opprettet et

komponenter der Norsk institutt for luftforskning

tettsteder,

Fra januar

nasjonalt overvåkingsnett for måling av utvalgte luftforurensnings- (NILU) har fått ansvaret for den faglige og praktiske gjennomføringen av programmet. Målingene foregår ved 35 stasjoner i 29 byer og

og omfatter svoveldioksid (

so

2), sot, bly ( Pb) og partikulært sulfat (SO

4).

1983 er det opprettet en stasjon på Jeløya. Denne er antatt å være representativ for det regionale bakgrunns- nivået av luftforurensning i Oslofjord-området. Plasseringen av overvåkingsstasjonene er vist på figur 1. Her er det også vist plasseringen av

råder uten påvirkning

7 bakgrunnsstasjoner. Disse inngår i nasjonale og internasjonale måleprogrammer og ligger i om- av lokale utslipp. Tabell 11 gir en oversikt over stasjonene i byer og tettsteder.

Målestasjonene gir representative verdier av svoveldioksid og partikulært sulfat

i

sentrumsområdene, Enkelte stasjoner er sterkt påvirket av store industriutslipp av svoveldioksid.

De enkelte stasjoners plassering i forhold til industri, bebyggelse og biltrafikk varierer fra sted til sted. Målingene har tidligere omfattet langt flere stasjoner i de fleste kommunene, f.eks. 16 stasjoner i Trondheim. En har således for de fleste byene og tettstedene en relativt god oversikt over

so

2-konsentrasjonene. De stasjonene som inngår i overvåkings- programmet, er valgt ut på grunnlag av tidligere målinger. De målte

so

2-konsentrasjonene ved disse stasjonene gir gjennom- gående et representativt bilde av SO - nivået for sentrums-

2

områdene i de byene og tettstedene de er plassert. Erfaring viser at de målte

so

2-konsentrasjonene påvirkes lite av den

(15)

lokale plassering i et sentrumsområde, hvor jevnt fordelt (boligoppvarming).

Noen av målestasjonene er plassert i områder hvor de er sterkt påvirket av industriutslipp av SO

2

grad stasjonene Stubberudvn Sarpsborg og Furulund og

disse stasjonene

i Sandnes

Dette Halden.,

kildene ofte er

er høye

i verdier

Sulitjelma.

av

gjelder St.Olavs

so

2

i særlig Vold Felles og delvis

i for

so

4

(Sulitjelma), mens de målte verdiene av sot er relativt lave.

Biltrafikken er den dominerende kilden til bly og en vesentlig kilde til

sot.

Resultatene viser at den lokale plassering er helt avgjørende for de målte konsentrasjonene av sot og Bly

Dessuten er det så god korrelasjon mellom sot og synes

tiklene som gir sverting på

bly.

filtrene.

har

langt fleste tilfellene biltrafikken som eneste utslippskilde.

bly

i de

at det som biltrafikken også er en vesentlig kilde til de par- Målingene viser eksempelvis at stasjonene med de høyeste verdiene av sot og bly har luftinntaket ut mot gater med sterk trafikk.

(16)

Bjørnøya

t

< 7 4 • s0N, 19. ooø)

0

,

I

\

'

I I I

I

I

," •Halden

I I

,

I I

I I I

...

I

, _ _, ' , ,

C I \

I I I I

'

0: I I

' -,

'

I

,"'

\ I j I

I

·e -

IJ

I

. . , • I

. •!

-,v

• ••

Sarpsborg Fredrikstad Jeløya Lillestrøm Oslo

Hamar

Lillehammer Gjøvik Drammen Slemmestad Larvik Porsgrunn Skien Notodden

• Kristiansand Stavanger Sauda Bergen Oddå Alvik Ardal Svelgen Trondheim Narvik Ho i Rana Sulitjelma Tromsø Kirkenes

~ Hummel fjell Birkenes Skreådalen Kårvatn Tustervatn Jergul

Bjørnøya

Figur 1: Stasjonsoversikt.

• Overvåkingsnettet

® Bakgrunnstasjoner i nasjonale o~ internasjonale måleprogram.

(17)

Tabell 11: Stasjonsoversikt.

Nr. Målested Stasjon

1 2 3 4 5 6 7 8 9 1 0 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42

Halden Halden Sarpsborg Sarpsborg Lillestrøm 6 Oslo

Oslo Hamar

Lillehammer Gjøvik

Gjøvik 5 Drammen Slemmestad Larvik Porsgrunn Skien Notodden Kristiansand Stavanger Sauda Bergen Bergrn Odda Ålvik Årdal Årdal Svelgen Trondheim Narvik Mo i Rana 7

. . 3

Sul1tJelma Sulitjelma 4 Tromsø Kirkenes Skien Odda

Fredrikstad Sulitjelma Sulitjelma Lillestrøm Mo i Rana Jeløya

Rådhuset

Stubberudveien Alvim

St.Olavs Vold Torget 5 Bryn skole

St.Olavs plass 5 Vang sveien

Brannstasjonen Blinken

Syrehaugen Helserådet Berger

Ø. Bøkeligate Rådhuset Falkum Helserådet Tollbodgaten Handelens hus Rådhuset

Chr. Michelsens inst.

Kronstad Sykehuset Villabyen Farnes Lægreid Rådhuset Brattøra Rådhuset Sentrum kino Lomi

Charlotta Strandtorget Rådhuset Kongensgate Brannstasjonen Brochsgate Furulund Sandnes Kirkegata Svømmehallen Jeløy radio 1 Flyttet til stasjon 35 fra april 1979 2 Flyttet til stasjon 36 fra november 1979 3 Flyttet til stasjon 38 fra november 1980

4 Erstattet av stasjon 39 fra november 1980, men parallelldrift fram til 1. mars 1981.

5 Nedlagt 1. september 1981.

6 Flyttet til stasjon 40 fra april 1982.

7 Flyttet til stasjon 41 fra juni 1982.

(18)

GRUNNLAGSMATERIALE 2

En

arbeidsgruppe oppnevnt av SFT har beskrevet sammenhengen mellom luftforurensning og skadevirkninger på helse og miljø.

Ved vurdering av luftkvaliteten i et område er det vanlig å sammenlikne målte eller

ningslinjer for luftkvalitet. SFT/Røykskaderådet utarbeidet i 1977 et forslag til

forekommende

I 1978

beregnede

retningslinjer forurensningskomponenter sot, nitrogendioksid (N0

2) og fluorid).

kom det et forslag fra Bilforurensningsutvalget om å utarbeide luftkvalitetsverdier

(CO) og

arbeidsgruppe for å se på

ning og skadevirkninger på helse og miljø.

Resultatet

gruppen

og miljø

på dyr

mengden

fotokjemiske

har

tilsvarende

er

av befolkningen forekommer.

av

( so

2 l, svevestøv dioksid

arbeidet

oksidanter.

sammenhengen mellom luftforurens-

er

"Luftforurensning. Virkninger på

(dose-effekt-forhold) også

konsentrasjoner med

helse

for

for de mest

for SFT

stoffene

alminnelig (svoveldioksid

(målt med OECD-metoden

ret-

virkninger" for et stoff menes her et

bly, karbondioksid oppnevnte

presentert i SFT-rapport nr. 38:

og miljø".

grunnlag av litteraturstudier beskrevet sam- menhengen mellom luftforurensning og skadevirkninger på

svoveldioksid (sot)).

i 1979 en

Arbeids-

eksponeringsnivå

helse

nitrogen- karbonmonoksid (CO), fotokjemiske oksidanter, bly og fluorider. For samtlige stoffer unntatt bly, har grup- pen angitt luftkvalitetsgrenseverdier for helsevirkninger. For noen av komponentene oppstår skade på dyr eller vegetasjon ved eller lavere nivåer enn for helseskade. For disse stoffer har gruppen angitt grenseverdier også for slike virk- ninger. Grenseverdier for vegetasjonsskade er angitt for so

2

fotokjemiske oksidanter og fluorid, og grenseverdier for skade angitt for fluorid. Med "grenseverdier for helse-

forurensning) som en ut fra nåværende viten antar kan utsettes for uten

(den

at helsevirkninger

(19)

Grenseverdier for luftkvalitet er gitt både for korte

(24

timer! og lange (3 til 6 måneder! midlingstider,

For og sot har "SFT-gruppen" ikke funnet grunnlag for å fastsette en bestemt grenseverdi.

følgende konsentrasjonsområder:

Det er derfor foreslått

svoveldioksid

Halvårsmiddel Døgnmiddel

Halvårsmiddel Døgnmiddel

40-60 µg/m 3

100-150

40-60 100-150

µg/m 3

For bly har "SFT-gruppen" ikke funnet grunnlag for å angi en grenseverdi for luftkvalitet. Dette skyldes mangelfull kunn- skap om blybelastningen i den norske befolkning, og at det ikke er nok bare åta hensyn til den direkte tilførselen av bly

grenseverdien Environmental Protection Agency i USA vedtok i

197 8.

fra luft.

Denne er Vest-Tyskland.

Kvartalsmiddel

I denne rapporten har en valgt å bruke den

strengere enn de retningsiinjer som brukes i

1.5 µg/m , 3 "Air Quality Criteria", USA.

Til sammenligning har Vest-Tyskland følgende retnings- linjer:

Arsmiddel Døgnmiddel

1.5 µg/m 3 3

For partikulært sulfat foreligger ingen retningslinjer.

(20)

DATA VEDLEGG so Januar 1983

2

Februar 1983 Mars 1983 Sot Februar 1983 Bly Februar 1983 S04 Februar 1983.

(21)
(22)

Q:

Cl.

w I.!) Q:

0 z z w

C z

<t

...

en ..J ....

...

en

I.!)

z ....

z en z w a:: ::,

Q:

0 u,

...

u, ::, ..J ::,.

<t

!.!l

z ~

;:r ::,.

c:: w

::,.

0

z >

a::coc:10 .... --0-t--Or--M ! I I I! I I I I I I I I I I I! I! I! I I I

.ct l..!l"="'"""":'"4T"f"!"'I "="'

.,,.. .,,.

<f

<

:i: >

Il.

>

r--Sco--00--t--0nNn<0N0---00---0 ... --0r--r--N<0co~ .... oor--cor-- .... o ON--0nn .... NNN .... nNNNnnor--n--0nn--0--0nMNNN .... -tM

V

--0 ai 1-t --0

0 Z"=""'-:""

..J >-

L~ 0:

,:, C!:i

<t 0: ...

... <t

(I) I.!)

WOWr,tON--OON-tN~nr--o-1nN-t0<0M1CNO-nO-t<0r--r--co ....

..J-t~NMNN...,...,...,N...,N"..., ...,NN...,...,...,...,...,...,...,..., ..., ..J 0:

.... ....

..J ~

<t 0 Q:

...

en

<t

>-N>-1 I I I I I I I I I I I I I I I I I I ,nno--tn~-t--0--0 .... N

Q~Q T"f T"f"="'

..J ..J

w w

.., ..,

I- w ...

(I) <t

~ l!J

~r--~~OCON--00 -tCnCO-t--0--0"CO~MM--Onconr--~r--r--oNn-t

cnu N N nNnn N N N MN

W 0

Q: 0:

u, cc,

>

>

-tS~--0r--co~n~nco .... NN...,N-tr-- onr--noo~--0-tncr--nn-t r--

"!"'IT"f T"f T"f T"f M

r-- nN-tn...,onnn .... r---t""' co r--c .... co...,.,..~o-coo--0 .... n

~ "!"'I ~ T"f T"4

n~N--0...,...,r-- .... --0 .... n--0...,...,...,...,...,ncon~ ... nono .... n ..., n--0 ..., --0 O-N --0-to~o-n--0nncon

N """ "="'

n ts- -t co r--

n

00

oo

oo

oo

oo

0 0

00

00

(23)

cc Il.

N 0 en

w l!l cc 0

z

I- l!l

0 0

z 0

C co Q) If'\.,..

,.,

I en .,.. .J

.J

.:i: 0

~ I-

llf'\lf'\lf'\~0-1"1~~.,..r,~N~~-OCOl"'Jlf'\-O~~l"'ll"'JCON.,..

.,..N.,...,...,...,...,.. .,.. NN

1- w

CO~l"'JN~.,..lf'\.,...,...,...,..~lf'\~~-0-0-0~~I I t~ I I ON J:

~ 0

C a:t

en cc cc W Ul l!l ~

z J:

CO- •OCOCO~NN~-Olf'\00-0-lf'\QO-~.,...,...,..~lf'\0--00-CO-O~CO~~O

>.,..O.,.. .,...,...,.. .,.. .,...,.. .,...,...,.. .,.. N

C Z

I- C

Ul J:

I ,.,..coN~0-.,..-0~0-l"'J.,..Nlf'\~C0.,..0-QCO~~

r,.,.. N.,.. ~ N -0 l"'l

...

z z I-

~ w

cc t~

l!llf'\~~lf'\lf'\~-O~COlf'\~lf'\~~NCOO-COl"'l~~lf'\~0-~0--0NOQlf'\~.,..

m.,..z.,.. .,.. .,.. .,...,...,...,.. N.,...,.. ""'

0::: C C• a:t

c.. cc l!l ....

:::e .J w

.... ~~0-0N~lf'\CNlf'\.,..~l"'J0-0-.,...,..NNCOlf'\0-~.,...,..l"'Jlf'\.,...,...,...,..~.,..

~ "=""' Q "=""' ~ T"f ~ "=""'

0::: Qj

<t

.J Q

O-r,~~~NO-lf'\0-CCO-Olf'\-O~N.,..

,o;-t "=""' T"f T"f ~

z 0 o:t

w Cl::

ENW~~N""'O-.,..lf'\.,..COO-lf'\~.,..-Ol"'J~CQ.,..Ql"'J.,..OCOlf'\.,..0-0-0Nlf'\-O i.,..~~-ONl"'JNl"'JNNN-Ol"'ll"'JN lf'\lf'\~.,..lf'\-O~~~Nlf'\NN.,...,...,..N

cc w

0 J:

0 ,.,,.,

(··J 1/'i co

aa

ca

co

co

co

oo

co

co

co

co

(24)

0: Il.

N C•

(I)

L,J I,!) 0:

0 z z L,J C. z

<t 1-- (1) ...J

....

1-- (1) I,!)

z ....

z (I)

z L,J 0: :, 0:

0 IJ..

1-- IJ..

:, ...J ::::,.

<t

~ ti

z en

L,J -t :) I I I I

~ l"1 J:

0: C.

.... o:t

~ 0:

U"l Cl-t Cl N U"l 0- -t

Cl U"lM .,... I"- -:- Cl l"1

co N

Cl l"1

.,...

l"1

.,...

l"1 Cl Cl

00

Cl Cl

Cl 0

Cl Cl

Cl Cl

Cl Cl

(25)

OVERV.111\lNG AV LUFTFORURENSNINGSTILSTANDEN I NORGE S02 MH(ROGRAM PR hUBil\l<METER JANUAR 198:l

ANT. ANT.OVER:

NR MALESTED STASJON MIDDEL MAKS DATO MIN OBS. 100 150

1 HALDEN RADHUSET 5 52 2:l 1 :l1 0 0

2. STUBBERUD 45 268 2·1 1 :l1 :l 1

3 SARPSBORG ALVIM 28 205 'l8 9 31 2 ·1

4 ST.OLAV V. 85 377 16 4 :l1 u 2

37 FREDRil(ST. BROCHSGATE ·18 39 17 4 :l1 0 0

42 JELØYA JELØY RAD. ·-1 14 24 :l u 0 a

40 LILLESTR. hIRl(EGATA ·1s 30 2 4 29 0 0

6 OSLO BRYN SK. 11 34 21 1 :l1 0 a

7 ST.OLAV P. 40 101 ·16 ·16 :l·l ·1 0

8 HAMAR VANGSVN. -1 16 :l* 7 7 0 a

9 LILLEHAM. BRANNST. -14 25 24 6 :l·l 0 0

ro GJØVH< BLINl(EN 16 :l9 25 5

-~---

44 0 D

12 DRAMMEN HELSE RAD. 36 78 2:l 6 3·1 D 0

·13 SLEMMEST. BERGER 6 14 '17 2 :l·l D D

14 LARVIK Ø.BØKELIG. 5 16 2 1 31 D 0

15 PORSGRUNN RADHUSET 9 22 26 2 :l1 0 a

JS SI\IEN l<ONGENSGT. 16 28 19 4 J·l a a

·18 KR.SAND TOLLBODGT. 18 142 22 1 24 1 a

19 STAVANGER HAND.HUS 9 20 3·1 4 31 0 0

20 SAUDA RADHUSET 4 6 14·• ·1 24 0 a

2·1 BERGEN CHR.MICH. 9 18 ·14* 4 J·l 0 0

22 KRONSTAD 9 22 :lO :l 26 0 0

36 ODDA BRANNST. 1 ·1 JJ 4 4 31 0 0

24 ALVIK VILLABYEN 20 SJ 8 :l 31 0 a

25 AROAL FARNES 2·1 82 24 ·1 J·l D 0

26 LÆGREIO 24 65 24 10 :l1 0 0

27 SVELGEN RADHUSET 9 45 '14 1 :l·1 0 0

28 TRONDHEIM BRATTØRA -14 41 J 2 :l1 0 a

29 NARV II( RAOHUSET ·U 28 10 4 JO 0 0

41 MO I RANA SVØMMEH. 5 18 4 1 28 0 D

38 SULITJELM. FURULUND 4·10 3075 19 J :l·1 22 18

39 SANDNES 505 4920 19 4 31 22 16

J:l TROMSØ STRANDTG: 10 28 ·10* 1 :l·l 0 0

34 KIRI\ENES RADHUSET 74 298 :l1 J 26 6 3

* BETYR FLERE DØGN MEO SAMME MAl(S-VERDI; FØRSTE DATO ANGITT

MIDDELVERDIEN SETTES LIK -1 FOR STASJONER MEO MINDRE ENN ·15 OBSERVASJONER PR. MANED

(26)

~o :a::o ,.. .... 0 z _J..,..

w Ul a:

owo a: _J 0

Q. _J II')

a: w

w ....

r- w

w \!la: 0

!:: z.::. 0

~ '"'Z M

~ _J ....

.... wz:

Qj .::,

::::, Cl: t~ 0 :::e C,Qj II')

LL c, ":"1

ei: Ul

Q. z _J

w _J

z: > <t 0

<t :,:: r- 0 a: wz,,.,

\!l a: <t

c, LL

0:: >

:,:: > <t 0

.... .... II')

z: r- r-

<t z

f··l _J ..i

·=· ::::, t~

t~ :;: ,:, 0

::::, 0::,,.,

n :;:.::a..

co ...,

0- ....

a: 0 z WO

<t >o ...., o ....

I Ul 0

Qj 0

(·~ 011')

co 0- _J 0

.... _J II')

<t ....

\!l r-

::::, zo

<t <t 0 ....

0::

..

z

w <t

.::, ...., w z Ul

OC[ zw

/ z: wc:.

~ c:. ,:, > .... c

w a: z

r- w

Ul Q. f-

.... V

Ul ,..i5

0:: • Q.

0 Ul W

LL Qj Ul

w 0 \!l

\!l _J ::::,

a: _J <t

0 <t

z r- f-

.... z o <t: f- a: w

\!l >

z <t

....

z f-

t~ Ul

z w CJj a: .. ,,

:, ~

a: z:

,:,

LL .J

r- w

LL c:.

:, 0

_J .... :;:

a: w

>

0 z

C f- ....,

:::.:: Ul

.... <t

Ul r-

,::: Ul

w >

,:, c:.

Ul w

c:. r-

z Ul

<t w

_J .J

:, OC[ z:

_J .... a:

z z

ooooooooooocoocooooooooooooooooN~oo

åååååååååååååååååååååååååååååååå~åå

00000000000000000000000000000000-cooo

~~~":"1~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~ ~~

000~000000000000000000000000000~ .... oo

ååå~ååååååååååååååååååååååååååååååå

000~000000000000000000000000000~~00

~~~ ~~~~~":"1~~~~~~~":"1~~~~~~~~~~~~~ ~~

oooNoooooooooooooooooooooooooooll'l~Oo

ååååååååååååååååååååååååååååååå~~åå

ooo~oooooooooooooooooooooooooooll'lll'lOO

~~~ ~":"1~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~ ~~

O~ll'lll'lOOOOOOOOOOOOOOoOooooo~oooooM~o ....

å~;~ååååååååååååååååååååå~ååååå~~å~

o~o-~ooooooooooooooooooooo~ooooonnoo-

~ ~~~~~~~~~~~~~~~~~~~":"1~ ~":"1~":"1~ ~

~ll'lO-NOOOOll'lOOOcoOoooonoooooonll'lDOOONll'lO ....

;~~~åååå;ååå~ååååå;åååååå~;åååå~~åå

~COO-ll'l00000-0000-000000-000000~0-0000NNOO-

~~~~ ~~~ ~~~~~ ~~~~~~ ~~~~ ~ nn~~~oco~~oo~noo-oooooooll'lo~~ll'loooo~~oco

~~~~~å~~~åå~~å~ååå~ååå~å;~~åååå~;å~

coll'lo-N~o~~cooo~cooo-0000-000~00-~o-oooo"""o~

~ ~~ ~ ~~~ ~~~ ~ ":"1~~~ ~

ll'lll'l000~~-0-0~~ll'l.,..ll'l~.,..Oll'l-0-01/'lN~-OON~N-OtO~M~~O-

.

~~~-O~N~-O~tOO-N~M..,..NN~-Oll'lMCOll'lMOM~NtO""t00tOll'l~

~NN N~Nll'l .... ~ll'lM ~-OCO~CO~ll'l0--0-0 .... ll')N .... con~-O .... II')

oooooooooooooooooooooooooooooooco .... oo

~ r"'

ooo-0000000000000000000000000000~11'lOO

II') II')

0-0 .... nooooooooooooooooooooo .... ooooo~~oco ~ ~~ .,.. ....

.... nNNoooo .... 000~00000 .... oooooon ... oooo~~o-0

N co nn .... ...

.... o-..,.. .... ~ .... N .... ..,....,.. .... .,..o-J- .... -J-..,..-0..,....,....,....,....,...,..oco ... ..,..-0 nnnnn Nnn nNnnnnn NMNMNnnnnnnnNnnnN ..,....,....,....,....,..o..,....,.. .... ..,...,..~..,...,.. .... ..,...,..o~"N..,..o--0 .... ..,.. .... ,,.,.,.. ... ..,..o~

nnnnn nnnnn .... nnnnn .... nNn .... Nnnnnnnnnnn,,., ooo-o~oooooooooooo-0000000000000000-J-o

nnNMN nnnnnnnnnnN nnnnnnnnnnnnnnnNn

~~~ooo~~~~~~~~~~~~~~~~~a~~~~~o~~~~~

nnnn nnnnnnnnnn..,...,..nNnnnnnNnnnnnnnNn nooooooooooooooo-0~~Nooo~nocooonooooo Nnnnn nnnnnnnnnn..,.. .... ..,..nnnNNMNnn..,..nnnnn

~~~~~o~~~~~~o~~~~o~n~no~~~~~~~~~~o~

nnnnn nNnnNnnnnn" NNnN n..,..nnNnNNnnnn

~~MMN..,..NN~Ooon~~~tO-J-tOMC0-0-0~0~NO-J-MO--J-~ON

~tOCOt011'l"t0t0tO-OCO-OtOt0tOt0MN~lt"l-O~M~-O~tOt0t0-0~t0tO~-O

~~~~~ ~~~~~~~~~~~ ~~~~~~~~~":"1~~~~~~~

~tON-J-~tO~tO-ON~~~tON~O..,..NtO.,..-J-O~~OtOll'lO-..,..~~Ot0-0

~~~å~~å;å~~åå~;~~~~~~~~~å~~~~J~~~~~

N~N~..,.. .,..,,.,N "N..,.. " .,..N..,.. ~0- ~

~ ~~

~~~;~~~;;J~~~~~~~~~;~~~~~;~~;~å~å~~

.... -00..,..co..,..-0-00nnlt"INN-ONM"-J-M"-J-ll')-J-ll')-O..,..-J-~N~~NMO-

"NNCO .,.. ..,.. ..,.. ..,....,.. 0~ N M-J- N-J-lt"l..,..~lt"l-O.N-J--J-Mlt"l~~NNll'l..,..Oll'lO-J-..,..OtO-J--J-tO~N-O..,..Oll'lN

~~;~~~~~~~å~~~å~~~;åJ;å~~~~~~~~~~å~

Nlt"INN..,.. .,....,..N .,....,..M"".,.. ..,...,.. .,..N..,..NN.,.. ..,..lt"l..,..~

.... ~-J-

(27)

a: <C :::, a: tu

w LL

a: w

t- w f;

i

a. a:

N 0 Ul

w l.!)

a: 0

:z :z w

a :z

<C t- Ul _J ....

t- Ul l.!)

:z ....

s

:z w a:

:::, 0 a:

LL t- :::, LL _J

>

<C 1.!J

:z ....

.. ,,.

:> «i a: w

::,.

0

~ t-

~ ~ ~ ~ ~ n NCO"~ N n con~ -0 n ~no n N" ~ co N n n ~on

-.l ZNN"N ""NnN "N"N"NN"NN..,NNN"NN

_J <C

.... a::

-J m

:z ::,.

a:: co t'l

<t l.!)

::t z

<t <!:

:i: ::-,.

a.

::,.

<C

~-.1"con~c~oN·i~n~nN~'"'o~ncon-0~~~n'"'"

o ... ~n'"'"nn~~n~..,n~~N~~nco~~~~~Nn

t- Ul

:i::

~ t'l N~nNnNco~o'"'o"n-0n~~nncoNn~~co~"~

0 :z "'"'N N~~NnMNMMM~N N~~co~n~-0

_J >-

Ul a:

0 CD

<C

a: t- t- <t Ul l.!l

wow~-0~~MN~~Nn~n"onnnn..,~11111111

-.l~~ NNn""""MN"~NNNNNNM"

_J a:

.... ....

_J ::.:e

a <C

a:

~N>-~~~~~~n~~~~CO~COM"~~~~~n~N~O~n

Q~Q " "" '"' " "'"' NN"NN"

..J _J

w w -, -, t- w I- Ul <I:

~ l.!)

.... ti)

a:~::i:nn~"n~~~NONMMMCOO-O~~~n ... "~"N~"

onu"n~N'"'N'"'"nnNn~nN~nnn"~con"NN'"'~

W 0 a: a:

LL m

::,.

::,.

<t

~-.1o~~nNeoon~..,co~-0cnN~-0co~n~conn~~

O"n~-0~'"'""~~ ~nnnnnNn~oocon"~N

""'"' N " ""

t- Ul

enn co oo

1>~ M (\I

oo

(·-10

oe

oe

oo

oo

"'"''"' co ne nr·" i'.'-4

"

con'"' co ,:,1"

(•,, --0 N

"

Referanser

RELATERTE DOKUMENTER

Ved hjelp av en statistisk metode dekomponeres økningen i gjennomsnittlig gjeld i norske husholdninger fra 2010 til 2015 på utviklingen i ressursvariable, som inntekt, boligverdier

Ved en sporstoffundersøkelse simuleres utslipp og spredning av disse ved å slippe ut en eller flere gasser som kan registre- res i meget lave konsentrasjoner

ovennevnte stoffers dose-effektforhold er mangelfulle. Ved valget av de foreslåtte grenseverdier er det derfor benyttet en sikker- hetsfaktor på mellom 2 og 5 for

Hordaland road authorities have asked for an evaluation of the shaft emissions from FlØyfjellstunnelen in Bergen including a recommendation for emission conditions

uncertainty in the vertical exchange is particularly important when the relative contributions from car traffic (emission close to the ground) and from home

synes i funksjon gjennom hele.. prøven, eller det foreligger en kraftig lekkasje. En årsak til uoverensstemmelsen er ikke funnet. IFMM-resultater foreligger heller

indikere stabiliteten i hele luftsjiktet under 4-500 meters hØyde. Dette programm et innebæ rer montering av to termografstasjoner, sannsynligvis på Nygårdstangen og

I sommerperioden måles det også gassformige forurensninger samt støvfall ved denne stasjonen.. Også støvfall måles her, og under de intensive måleperiodene bØr