Kristine Nergaard og Kari Folkenborg
Kvinner i fagbevegelsen 2004
Kvinners representasjon i LO og forbundene
Menn
Kvinner
Kristine Nergaard og Kari Folkenborg
Kvinner i fagbevegelsen 2004
Kvinners representasjon i LO og forbundene
Fafo-rapport 441
© Fafo 2004
ISBN 82-7422-436-1 ISSN 0801-6143
Omslag: Agneta Kolstad Trykk: Allkopi AS
Innhold
Forord ... 5
Forkortelser ... 6
1 Innledning ... 7
1.1 Kvinners arbeidsliv ... 7
1.2 Kvinners politiske deltakelse ... 10
1.3 Kvinners ansvar hjemme ... 12
1.4 Økt likestilling, men fortsatt forskjeller ... 13
2 Kvinners representasjon i LO og forbundene ... 15
2.1 Innledning ... 15
2.2 LO ... 16
2.3 Forbundene ... 22
2.4 Oppsummering ... 37
3 Kvinnelige tillitsvalgte: erfaringer og holdninger ... 39
3.1 Innledning ... 39
3.2 Veien inn i faglig arbeid ... 40
3.3 Tilværelsen som tillitsvalgt ... 43
3.4 Hvordan er det å være kvinnelig tillitsvalgt? ... 47
3.5 Tillitsvalgt og barn – fortsatt vanskelig kombinasjon? ... 55
3.6 Kvinnelige tillitsvalgte: agenter for likestillingsarbeidet i fagbevegelsen? ... 61
3.7 To generasjoner – samme eller ulike erfaringer? ... 65
4 Avsluttende drøfting ... 69
4.1 Hvordan står det til med kvinnerepresentasjonen i fagbevegelsen? ... 69
4.2 Lav terskel for å bli trukket med, men fortsatt større barrierer for kvinner ... 72
Forord
Tema for denne rapporten er kvinners representasjon i LO og i LOs medlems- forbund. Rapporten er en oppfølging av rapporten Kvinners representasjon i fag- bevegelsen fra 1997. Blant de spørsmål som stilles, er: Hvor mange kvinner finner vi i ulike verv og posisjoner? Er kvinner fortsatt underrepresentert i forhold til medlemsmassen, og i så fall i hvilke organer og i hvilke type forbund? Har kvinner styrket sin representasjon siden forrige undersøkelse – som har tall fra 1995 – eller har veksten i kvinners representasjon flatet ut? Videre tar vi opp spørsmålet om hvordan kvinnelige tillitsvalgte opplever sin hverdag. Vi har intervjuet 15 kvinner fra ulike forbund om deres erfaringer med det å være kvinnelig tillitsvalgt, om deres syn på kvinners posisjon i fagbevegelsen og deres vurderinger av hvilke forhold som fortsatt kan virke som barrierer for at kvinner påtar seg verv og for om kvinner i like stor grad som menn rykker opp til mer sentrale posisjoner. Utvalget omfatter både yngre og eldre tillitsvalgte – formålet har også vært å se om yngre tillitsvalgte i dag opplever en annen hverdag enn dem som kom inn i denne type arbeid på 1960- og 1970-tallet.
Vi ønsker å takke forbundene som har svart på vårt omfattende spørreskjema omkring antall kvinner og menn i ulike organer. Videre vil vi takke de kvinneli- ge tillitsvalgte som stilte opp til intervju, og som villig delte sine erfaringer og syns- punkter med oss. I LO har Karin Enodd, Ingunn Olsen Lund, Trude Johnsen og Therese Sivertsen utgjort prosjektets referansegruppe, og kommet med råd og synspunkter på opplegg, spørreskjema og intervjuguide. Vi takker for støtte og gode diskusjoner. Vi takker LO for finansieringen av prosjektet.
Jenny-Ann Hammerø, Rita Lekang, Kine Smith-Larsen og Martin Steen har lest og kommentert rapporten.
Kristine Nergaard har vært prosjektleder og hatt hovedansvaret for rapporten.
Kapittel 3 er skrevet av Kari Folkenborg og Kristine Nergaard i fellesskap. De kvalitative intervjuene er gjennomført av Kari Folkenborg, Kristine Nergaard og Barbro Svensson.
Vi takker våre kolleger på Fafo, Nina Kristiansen Skalle, Torgeir Aarvaag Stokke og Barbro Svensson for kommentarer.
Oslo, mars 2004
Kristine Nergaard og Kari Folkenborg
Forkortelser
APF Arbeiderbevegelsens Presseforbund EL & IT EL & IT forbundet
Fagforbundet Fagforbundet Fellesforbundet Fellesforbundet
FO Fellesorganisasjonen for barnevernpedagoger, sosionomer og vernepleiere
FLT Forbundet for Ledelse og Teknikk
HK Handel og Kontor i Norge
HRAF Hotell- og Restaurantarbeiderforbundet MFO Musikernes fellesorganisasjon
NOF Norges Offisersforbund
NAF Norsk Arbeidsmandsforbund
NFF Norsk Fengsels- og Friomsorgsforbund NGF Norsk Grafisk Forbund Medi@forbundet
NJF Norsk Jernbaneforbund
NKIF Norsk Kjemisk Industriarbeiderforbund
NLF Norsk Lokomotivmannsforbund
N.N.N. Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund NOPEF Norsk Olje- og Petrokjemisk Fagforbund
Postkom Norsk Post og Kommunikasjonsforbund
NSF Norsk Sjømannsforbund
NTL Norsk Tjenestemannslag
NTF Norsk Transportarbeiderforbund N.T.A.F. Norsk Treindustriarbeiderforbund
NISO Norske Idrettsutøveres Sentralorganisasjon
SL Skolenes Landsforbund
1 Innledning
Denne rapporten er en videreføring og oppdatering av Fafos undersøkelse av kvinners representasjon i LO og forbundene fra 1997.1 Vi oppdaterer opplysningene om andel kvinner i ulike verv og posisjoner både i LO og i forbundene, og vil dermed se hva som har skjedd fra 1995 til 2003 (kapittel 2). I tillegg vil vi gå nærmere inn på kvinnelige tillitsvalgtes erfaringer og vurderinger både når det gjelder egen karriere/
egne valg og situasjonen for kvinner i fagbevegelsen. Her følger vi opp problem- stillinger fra spørreundersøkelsen som ble gjennomført i forbindelse med forrige rapport ved å foreta kvalitative intervjuer blant et mindre utvalg kvinnelige tillits- valgte. Innledningsvis – og for å sette kvinners representasjon i fagbevegelsen i perspektiv – ser vi kort på enkelte forhold knyttet til kvinners deltakelse i arbeidsliv, politikk og ansvar hjemme.
1.1 Kvinners arbeidsliv
Høy og mer lik yrkesdeltakelse
Norske kvinner deltar i arbeidslivet i omfattende grad. Yrkesdeltakelsen blant kvinner har økt over tid, og i 2003 var drøye 77 prosent av norske kvinner i alderen 25 til 66 år i arbeidsstyrken. Tilsvarende andel for menn lå åtte prosentpoeng høyere.
Forskjellene i yrkesdeltakelse mellom kvinner og menn har aldri vært så lav som i 2002 og 2003.
Flest kvinner blant dem som tar høyere utdanning
Utdanningsmønsteret i befolkningen har endret seg vesentlig over tid. Langt flere, både blant menn og kvinner, tar nå høyere utdanning. Dels skjer det en utjevning av utdanningsforskjellene mellom kvinner og menn. Blant personer over 50 år har menn gjennomgående lengre utdanning enn kvinner, og det er særlig kvinner som
1 Øverås, Siv og Kristine Nergaard (1997): Kvinner i fagbevegelsen. En kartlegging av kvinners deltakelse i LO og fagforbundene. Fafo-rapport nr. 239.
ikke har utdanning utover grunnskole. Blant yngre har kvinner oftere enn menn en eller annen form for utdanning på høgskole- eller universitetsnivå. Kvinner er også i flertall blant studentene ved høgskoler og universiteter.
Fortsatt likestillingsutfordringer i arbeidslivet
Selv om det ikke lenger er store forskjeller i yrkesdeltakelse mellom kvinner og menn, vet vi at det fortsatt er betydelige kjønnsforskjeller – og likestillingsutfordringer – i arbeidslivet.
En av de vesentlige forskjellene er at mens nesten samtlige menn arbeider heltid, arbeider mange kvinner deltid. Mens to av fem kvinner arbeider deltid, gjelder dette én av ti menn. Nesten alle mennene som arbeider deltid, er i en fase av livet hvor de har en annen hovedaktivitet, først og fremst er dette yngre personer i en utdannings- situasjon. Blant menn som regner seg som hovedsakelig yrkesaktive, arbeider kun 4 prosent deltid. Blant kvinner i samme kategori arbeider én av tre deltid. Dette innebærer at det nesten utelukkende er kvinner som arbeider deltid, når vi ser bort fra ungdomstida/studietida da mange blant begge kjønn har deltidsjobb i tillegg til skolegang.2
Kvinner har riktignok økt sin arbeidstid over tid. Dette til tross – deltidsarbeid har vært et stabilt kjennetegn ved mange kvinners arbeidsforhold. I 1989 arbeidet 49 prosent av alle kvinner deltid. I 2003 er andelen 43 prosent.
Undersysselsetting3 og ønske om lengre arbeidstid har den senere tiden stått høyt på dagsorden, ikke minst blant arbeidstakerorganisasjoner med mange kvin- nelige medlemmer. Deltidsansatte kvinner og deltidsansatte menn har om lag like stor sannsynlighet for å være undersysselsatt eller å ønske seg lengre arbeidstid. Men siden det stort sett er kvinner som arbeider deltid – iallfall med unntak av studie- tida – er kortere arbeidstid enn ønsket noe som først og fremst rammer kvinner.
Hver tiende kvinnelige arbeidstaker har kortere arbeidstid enn hun ønsker. Dette betyr at et sted mellom 20 og 25 prosent av dem som arbeider deltid, ønsker len- gre arbeidstid enn det de har tilbud om.4
2 For nærmere analyse, se Nergaard, Kristine (2004): Atypisk arbeid. Midlertidige ansettelser og del- tidsarbeid i Norge. Fafo-rapport nr. 430.
3 Definisjonen av undersysselsatte omfatter deltidsansatte som oppfyller disse tre kriteriene: Øn- sker mer arbeid, kan ta dette på ganske kort varsel og som har forsøkt å få mer arbeid. Mellom 50 og 60 prosent av dem som oppgir at de ønsker mer arbeid, klassifiseres som undersysselsatte.
4 Nergaard, Kristine (2004): Atypisk arbeid. Midlertidige ansettelser og deltidsarbeid i Norge. Fafo- rapport nr. 430
Det norske arbeidsmarkedet er fortsatt kjønnsdelt. Nesten halvparten av kvinnene arbeider innen helse-, sosial- og undervisningsvirksomhet. En god del arbeider også innen detaljhandel og innen hotell- og restaurantvirksomhet. Kun 20 prosent av mennene arbeider innen disse bransjene, mot 61 prosent av kvinnene. En av tre menn arbeider innen industri, olje eller bygg og anlegg.
Menn dominerer fortsatt i lederjobbene. Statistisk sentralbyrå (SSB) har sett på andelen kvinner og menn blant toppledere og mellomledere i norsk arbeidsliv. Blant alle typer ledere er 28 prosent kvinner. Men andelen kvinner synker jo «viktigere»
lederstillingen blir. Ser vi kun på øverste leder i noe større bedrifter (10 ansatte og mer), er kun én av ti en kvinne.
Figur 1.1 Andel kvinner i ulike typer lederstillinger 2002. Privat og offentlig sektor. Kilde: SSB – Arbeidskraftsundersøkelsene (SSBMagasinet)
0 5 10 15 20 25 30 35 40 45 50
Prosent Alle ledere
Mellomledere bedrifter med mer enn 10 ansatte Toppledere, alle bedrifter Toppledere bedrifter med mer enn 10 ansatte
Tabell 1.1 Trekk ved kvinner og menns tilknytning til arbeidsmarkedet.
r e n n i v
K Menn
6 6 – 4 2 n e p p u r g s r e d l a i e s l e k a t l e d s e k r
Y 77,2 85,5
m o s l e d n A
) 2 0 0 2 ( d i t l e d r e d i e b r a .
. 42 10
) 2 0 0 2 ( g n i n s i v r e d n u g o l a i s o s , - e s l e h n e n n i r e d i e b r a m o s .
. 46 13
) 2 0 0 2 ( g g y b g o i r t s u d n i n e n n i r e d i e b r a m o s .
. 9 34
t f i r d t n a r u a t s e r g o - l l e t o h r e l l e l e d n a h j l a t e d n e n n i r e d i e b r a m o s . .
. .
. (2002) 15 7
* r å 6 6 l i t 0 2 , å v i n s t e t i s r e v i n u r e l l e e l o k s g ø h å p g n i n n a d t u r a h .
. 29 25
* r å 6 6 – 0 2 , e l o k s n n u r g r e v o t u g n i n n a d t u r a h e k k i .
. 13 12
* Alle uavhengig av yrkesaktivitet Kilde: SSB Arbeidskraftsundersøkelsene
Lønnsforskjeller og likelønn
Lønnsforskjellene mellom kvinner og menn er i den senere tid viet stor oppmerk- somhet, både i forbindelse med lønnsoppgjørene og i andre sammenhenger. I 2002 tjente kvinner i heltidsstilling i gjennomsnitt 86 prosent av det menn gjør. Lønns- forskjellene mellom menn og kvinner varierer mellom ulike bransjer og overens- komstområder. Minst forskjeller finner vi når det gjelder undervisningspersonell i skoleverket, størst forskjeller finner vi for funksjonærer i NHO-bedrifter (tabell 1.2).
Sett under ett har ikke lønnsforskjellene mellom kvinner og menn blitt mindre over den perioden vi har sammenliknbare tall for (1997 til 2002). Det varierer også noe mellom tariffområdene, i noen sektorer har lønnsforskjellene blitt mindre, mens man innen andre sektorer ikke ser noen tilnærming i lønnsforskjellene mellom kvinner og menn. Lønnsforskjellene er minst blant yngre arbeidstakere. Om de yngre generasjonene vil ta en mer lik lønnsstruktur med seg videre i sin yrkesaktivitet, gjenstår å se.
Tabell 1.2 Lønnsforskjeller. Kvinners lønn som andel av menns lønn totalt og innen utvalgte tariffområder 2003. Heltidsansatte
) 2 0 0 2 ( r e p p u r g e l l
A 86,0
r e t f i r d e b - O H N i r e r æ n o j s k n u
F 77,1
e r e d e l e v i t a r t s i n i m d a e v i s u l k s k e , n e l e d n a h e r a v i r e t f i r d e b - H S
H 88,9
e t t a s n a s t a t
S 89,9
r e t f i r d e b - O H N i r e d i e b r a i r t s u d n
I 89,1
e n e n u m m o k i e t t a s n
A 90,8
r e t f i r d e b - O H N i t e h m o s k r i v t n a r u a t s e r g o l l e t o h i e r e d i e b r
A 93,0
t e k r e v e l o k
S 95,5
Kilde: Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene: Om grunnlaget for inntektsoppgjørene 2004 Hovedrapport nr. 1, 2004
1.2 Kvinners politiske deltakelse
Engasjement i arbeidstakerorganisasjoner vil ha mange fellestrekk med politisk deltakelse generelt. Vi ser derfor kort på kvinners representasjon i politiske organer.
Hvor mange kvinner finner vi i ulike politiske organer? Har kvinnene styrket sin representasjon i politiske verv og organer over de siste 10–15 årene?
Det kan argumenteres for at vi burde forvente å finne om lag like mange kvinner som menn blant dem som velges inn i kommunestyrer, fylkesting og på Stortin- get. Slik er det ikke. Kvinneandelen i de styrende organer varierer fra 36 prosent (kommunevalget 2003 og stortingsvalget 2001) til 46 prosent (fylkestingsvalget
2003). Dette betyr at kvinner er underrepresentert med 10–15 prosentpoeng i kommunestyrer og i Stortinget. Sagt på en annen måte: Kvinner har om lag 70 prosent av det antall plasser vi ville forvente ut fra deres andel i befolkningen (som er halvparten). På Stortinget var kvinneandelen høyest etter valget i 1993, da var nesten 40 prosent av representantene kvinner. Blant kommunestyrerepresentantene har kvinneandelen økt gradvis, men sakte, fra valget i 1989 og fram til 2003.
Kvinneandelen i fylkestingene har hele perioden ligget om lag 10 prosentpoeng høyere enn det vi finner i kommunestyrene.
Figur 1.2 Andel kvinner i kommunestyrer, fylkesting og på Stortinget. Kilde: SSB: Valgstatistikk Prosent
0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100
1981/1983 1985/1987 1989/1991 1993/1995 1997/1999 2001/2003
Kommunestyre Fylkesting Storting
Finner vi så færre eller flere kvinner når vi ser på de mest framtredende politiske posisjonene sentralt og lokalt? I dag er 42 prosent av statsrådene kvinner. For regjeringen nådde man 40 prosent kvinner da Gro Harlem Brundtland dannet sin andre regjering i 1986. Det har etterpå ikke vært dannet noen ny regjering med under 40 prosent kvinnelige statsråder. Også blant de politiske partienes ledere har vi de senere årene hatt en god del kvinner. Blant de politiske partiene som er representert på Stortinget (vi ser her bort fra Kystpartiet, som kun har én representant), er tre av sju partiledere kvinner. Ser vi ledere og nestledere under ett, finner vi en kvinneandel i partienes ledelse på 50 prosent. Med andre ord, kvinner er godt representert i disse mest sentrale politiske posisjonene.
Det finnes også opplysninger om andel kvinner og andel menn blant ordføre- re, varaordførere og i formannskap/fylkestingsutvalg. Det er fortsatt menn som har de lokale lederposisjonene. Valget i 2003 ga 17 prosent kvinnelige ordførere.
Andelen er mer enn dobbelt så høy blant varaordførere. Andelen kvinner er høy- ere blant fylkesordførere og fylkesvaraordførere. I formannskapene finner man imid-
lertid en kvinneandel som er på nivå med – eller over – kvinneandelen blant de valgte representantene.
Tabell 1.3 Kvinneandel i politiske organer og verv. Prosent
l e d n a e n n i v K å
v i n t l a r t n e S
1 0 0 2 t e g l a v r e t n a t n e s e r p e r s g n i t r o t
S 36
4 0 0 2 n e r å v n e g n i r e j g e
R 42
* 4 0 0 2 n e r å v r e i t r a p e k s i t i l o p - e r e d e
L 43(3av7)
* 4 0 0 2 n e r å v - e r e d e l t s e n g o e r e d e
L 50
3 0 0 2 å v i n t l a n u m m o K
r e t n a t n e s e r p e r e r y t s e n u m m o
K 36
r e m m e l d e m s p a k s n n a m r o
F 39
e r e r ø f d r
O 17
e r e r ø f d r o a r a
V 35
3 0 0 2 å v i n t l a n u m m o k s e k l y F
g n i t s e k l y
F 46
g l a v t u s e k l y
F 39
e r e r ø f d r o s e k l y
F 33
e r e r ø f d r o a r a v s e k l y
F 56
* Partiene som er representert på Stortinget, unntatt Kystpartiet
** Kilde: SSB Valgstatistikk
1.3 Kvinners ansvar hjemme
Kvinner med barn er i dag stort sett yrkesaktive. Drøye 80 prosent av kvinner med barn under 16 år er yrkesaktive, og andelen yrkesaktive er også høy blant kvinner med små barn. Dette betyr imidlertid ikke at det tradisjonelle kjønnsrollemønstret er forsvunnet. Småbarnsmødre bruker langt mindre tid til yrkesaktivitet enn småbarnsfedre, og det er fortsatt store kjønnsforskjeller i arbeidsdelingen i hjemmet.
De siste tidsnyttingsundersøkelsene – som kartla hva vi brukte tiden til i 2000 – viste at småbarnsmødre i gjennomsnitt brukte 5 timer og 51 minutter på hus- holdingsarbeid per dag, mens småbarnsfedre brukte 3 timer og 37 minutter. På den annen side bruker småbarnsfedrene mer tid til yrkesarbeid enn det mødre i snitt gjør.
Utviklingen går i retning av økt likestilling mellom kvinner og menn. Over tid har fedre gradvis tatt større andel av hjemmearbeidet og mødres tidsbruk til yrkesarbeid øker (tabell 1.4). Det gjenstår imidlertid mye før småbarnsmødre og fedre bruker like mye tid hjemme og like mye tid på jobb.
Tabell 1.4 Småbarnsfedres og småbarnsmødres tidsbruk. 2000 1 7 9
1 1980 1990 2000 s
r o m v a t n e s o r p m o s d i e b r a s g n i n d l o h s u h l i t k u r b s d i t s r a F
r å 2 – 0 n r a
B 33 39 52 58
r å 6 – 3 n r a
B 28 50 52 69
s r a f v a t n e s o r p m o s d i e b r a s e k r y l i t k u r b s d i t s r o M
r å 2 – 0 n r a
B 11 23 25 35
r å 6 – 3 n r a
B 18 30 43 60
Kilde: Ragni Hege Kitterød: «Store endringer i småbarnsforeldres dagligliv» Samfunnsspeilet nr. 4–5, 2002
SSB har også spurt småbarnsmødre om hvem av foreldrene som oftest har ansvar for dagligdagse oppgaver som matlaging, rengjøring, klesvask, henting og bringing av barn, osv.).5 Svarene viser at tradisjonelle kjønnsroller fortsatt dominerer.
Småbarnsmødre har svært ofte hovedansvar for matlaging og renhold. Det fore- kommer nesten ikke at gifte/samboende fedre har hovedansvar for husarbeid eller barneomsorg. Menn har på sin side fortsatt hovedarbeid for tradisjonelle manns- oppgaver som reparasjoner og vedlikeholdsarbeid. Ansvaret for barneomsorg er oftere delt, selv om dette også er mors hovedansvar i mange familier. Det synes dermed som om endringene i arbeids- og ansvarfordeling først og fremst omfatter omsorgen for barn.
1.4 Økt likestilling, men fortsatt forskjeller
Dette sveipet over tre arenaer – arbeidslivet, politikken og husholdningen – viser at det til tross for økt likhet, fortsatt er betydelige forskjeller mellom kvinner og menn.
• Kvinner er nesten like ofte yrkesaktive som menn, og utdanner seg i minst like stor grad – men befinner seg i andre deler av arbeidsmarkedet enn menn.
• Det er fortsatt markante kjønnsforskjeller i kvinners disfavør når det gjelder arbeidstid (ufrivillig deltid), lønn og lederposisjoner i arbeidslivet.
• Kvinner er klart til stede i politiske organer, men er fortsatt underrepresentert.
• Kvinneandelen er høyest i regjeringen og lavest blant ordførere.
5 Ragni Hege Kitterød (2000): «Hus- og omsorgsarbeid blant småbarnsforeldre: Størst likedeling blant de høyt utdannede.» Samfunnsspeilet nr. 5, 2000.
• Menn tar større del av ansvaret hjemme. Men småbarnsforeldre har fortsatt en ganske tradisjonell arbeidsfordeling og særlig er husarbeidet fortsatt kvinnenes hovedansvar.
• Småbarnsmødrene bruker langt mindre tid til yrkesarbeid enn småbarnsfedre.
Hva betyr så dette for forventningene om hva vi vil finne om kvinners representasjon i fagbevegelsen? Den høye yrkesdeltakelsen og det faktum at deltidsansatte kvinner i hovedsak er godt integrert i arbeidslivet, gjør at vi i utgangspunktet vil vente at kvinner i like stor grad som menn vil være aktive i faglig arbeid. Samtidig vet vi at kvinner fortsatt er underrepresentert i politiske organer og når det gjelder lederverv i næringslivet. Den forrige rapporten om kvinners deltakelse i LO og forbundene viste også at kvinner absolutt var til stede, men med en ganske systematisk under- representasjon, særlig i de øverste posisjonene lokalt og sentralt. Det er derfor interessant å undersøke om kvinneandelen i LOs og forbundenes organer har fortsatt å øke, eller om veksten har flatet ut, som vi for eksempel i noen grad har sett når det gjelder politiske organer og som undersøkelser viser er tilfellet i dansk fag- bevegelse.6 I forlengelsen av dette ønsker vi å drøfte med kvinnelige tillitsvalgte hvilke forhold som eventuelt fortsatt hindrer kvinners deltakelse og hvordan fagbevegelsen kan legge til rette for at kvinner og menn kan delta på like vilkår. Vi har også sett at det er klare forskjeller på kvinners og menns posisjon i arbeidslivet selv om kvinner i høy grad er yrkesaktive. Et naturlig spørsmål er derfor i hvilken grad særlig yngre kvinnelige tillitsvalgte ser likestilling som et område de særlig er opptatt av.
6 LO-dokumentation Nr. 1/2003: Kønsrepræsentation i fagbevægelsen
2 Kvinners representasjon i LO og forbundene
2.1 Innledning
Det sentrale temaet for denne rapporten er i hvilken grad kvinner er representert i de styrende organer i fagbevegelsen. Spørsmålene vi stiller, er: Hvor mange kvinner finner vi i ulike verv og posisjoner? Er kvinner fortsatt underrepresentert i forhold til medlemsmassen? Og ikke minst, i hvilken grad er kvinners representasjon styrket sammenliknet med forrige undersøkelse som hadde opplysninger om kvinneandelen i 1995?
Som i forrige rapport inkluderer vi både LO-nivået og forbundene i under- søkelsen. Hovedvekten legges på tillitsverv på sentralt nivå (valgt ledelse og de sentrale beslutningsorganene), men vi ser også på ledervervene lokalt. Vi har dessuten innhentet opplysninger om kjønnsfordelingen blant ansatte i LO og i forbundene.
Følgende mål brukes for å diskutere kvinners representasjon:
• Prosentandel kvinner i ulike verv og posisjoner
• Avvik fra kvinners representasjon i forhold til kvinneandelen blant medlem- mene
• Prosentvis forskjell mellom kvinneandel i valgte organer og kvinneandelen blant medlemmene
• Beregnet antall plasser som går til kvinner sammenliknet med hvor mange plasser kvinner skulle hatt ut fra sin andel i medlemsmassen7
• Endring over tid
• Har andelen kvinner økt over tid?
• Har kvinner flere eller færre plasser i forhold til forventet antall?
Innledningsvis ser vi kort på utviklingen når det gjelder kvinner og medlemskap i arbeidstakerorganisasjoner.
7 Hvis det for eksempel er 15 representanter i et forbundsstyre og et forbund har 40 prosent kvin- ner blant medlemmene, ville vi forvente at kvinner hadde 40 prosent av de 15 plassene, dvs. 6 plas- ser (15 * 40 % = 6).
Kvinner og fagorganisering
Spørreundersøkelser viser at kvinner i dag oftere er organisert enn det menn er.8 Mens i underkant av 60 prosent av alle kvinner er organisert, gjelder dette i over- kant av 50 prosent av mennene. I løpet av de siste ti årene er organisasjonsgraden blant menn redusert, mens den har vært noenlunde stabil blant kvinner. Ser vi utviklingen over enda lengre tid – fra slutten av 1970-tallet og fram til i dag – fin- ner vi at organisasjonsgraden blant kvinner har økt med 15 prosent mens den er redusert med 10 prosent blant menn. Samtidig har flere kvinner blitt yrkesaktive.
Dette innebærer at kvinner fra å utgjøre i underkant av en tredel av de organiser- te i 1978, i dag utgjør om lag halvparten av alle fagforeningsmedlemmer.
Det er heller ikke store forskjeller i organisasjonsgrad mellom kvinner som arbeider heltid og kvinner som arbeider deltid, iallfall ikke når vi unntar den gruppen som oppgir at de har en annen hovedaktivitet enn lønnet arbeid, jf. at en god del deltidsansatte for eksempel er skoleelever/studenter som jobber ved siden av skolegangen. Kvinner som jobber mer enn halv stilling, organiserer seg like ofte som dem som arbeider heltid. Blant kvinner som jobber kort deltid – under 20 timer i uka – er det fortsatt en viss tendens til sjeldnere å organisere seg. Dette betyr at LO vil ha mange deltidsansatte medlemmer. Ut fra spørreundersøkelser kan vi anta at rundt 40 prosent av LOs kvinnelige medlemmer jobber deltid, flertallet av disse lang deltid. Blant de mannlige medlemmene er det derimot svært få som arbeider deltid.
2.2 LO
LOs medlemmer
Det er lenge siden LO kunne betraktes som en mannsdominert organisasjon medlemsmessig. På begynnelsen av 1970-tallet var det store flertallet av LO- medlemmene menn. Men LO hadde en sterk vekst i andel kvinnelige medlemmer fram til rundt 1990, da kvinneandelen var nådd 40 prosent. På 1990-tallet flatet veksten noe ut, selv om andelen kvinner blant medlemmene fortsatt økte noe.
Opprettelsen av Fagforbundet, som førte til at det kvinnedominerte forbundet Norsk Helse- og Sosialforbund sluttet seg til LO-familien, gjorde at LO ved utgangen av 2003 har 49 prosent kvinnelige medlemmer (figur 2.1 og figur 2.2).
8 Opplysningene om organisasjonsgrad blant kvinner og menn er hentet fra tilleggsundersøkelser til Arbeidskraftsundersøkelsene 1978, 1995, 1998, 2001 og 2003. Med unntak av undersøkelsen i 1978 er disse gjennomført på oppdrag av Fafo.
Figur 2.1 Antall LO-medlemmer fordelt på kvinner og menn. 1970–2003. Alle medlemmer, inkludert ikke-yrkesaktive.
100 200 300 400 500 600
1970 1973 1976 1979 1982 1985 1988 1991 1994 1997 2000 2003 Antall i 1000
0
Menn
Kvinner
Figur 2.2 Kvinneandel blant LOs medlemmer. Alle medlemmer, inkludert ikke-yrkesaktive.
5 10 15 20 25 30 35 40 45 50
1970 1973 1976 1979 1982 1985 1988 1991 1994 1997 2000 2003 Prosent
0
Valgte organer og LO-ledelsen
I forrige undersøkelse om kvinners representasjon i LO og fagbevegelsen så vi at kvinner over 1980- og 1990-tallet hadde økt sin representasjon i verv og posisjoner.
Dette gjaldt i alle organer, med unntak av de faste medlemmene av sekretariatet.
Her undersøker vi om denne utviklingen har fortsatt også i perioden etter 1997.
Kongressen
Kongressen er LOs øverste organ, møter hvert fjerde år og delegatene fordeles på forbund etter størrelse. 40 av de 300 plassene fordeles mellom fylkene, de øvrige fordeles på forbundene etter medlemstall. Alle forbund skal være representert med minst en delegat.
Andelen kvinner på LO-kongressen økte sterkt på 1980-tallet og fram til 1997.
Ved siste kongress (2001) var imidlertid kvinneandelen noe lavere enn i 1997. Mens det i 1997 var 120 kvinnelige delegater, var antall kvinner redusert til 115 i 2001.
Forklaringen ligger hovedsakelig i forskyvninger i hvor mange representanter det enkelte forbund har på kongressen. Blant annet hadde Norsk Kommuneforbund (NKF) færre representanter og Fellesforbundet flere representanter i 2001 enn i 1997.
Dette betyr økt sannsynlighet for flere mannlige delegater siden Fellesforbundet er blant de mest mannsdominerte forbundene i LO, mens NKF var blant de mest kvinnedominerte. Men også fylkene hadde i 2001 færre kvinnelige delegater enn i 1997. Samlet kan det dermed se ut som om kvinner faktisk var noe dårligere representert på kongressen i 2001 sammenliknet med forrige kongress.
Vår beregning tilsier at en ren matematisk fordeling skulle tilsi at 132 kvinner skulle møte i 2001 – ikke 115 som møtte.9 Det store avviket finner vi hos NKF, som har en stor delegasjon og som har 50 prosent menn blant sine delegater, men som ved årsskiftet 2000/2001 hadde 75 prosent kvinnelige medlemmer.
Tabell 2.1 Kvinneandel i LOs kongress. Sekretariatsmedlemmer er ikke tatt med.
1 8 9
1 1985 1989 1993 1997 2001 r
e n n i v k l l a t n
A 56 85 96 106 120 115
n n e m l l a t n
A 244 215 204 194 180 185
n e s s e r g n o k l e d n a e n n i v
K 19 28 32 35 40 38
r e m m e l d e m s O L l e d n a e n n i v
K 33 34 40 43 44 45
* r e s s a l p l l a t n a t e t n e v r o f v a l e d n a s r e n n i v
K 56 83 81 83 90 85
*Antall kvinnelige delegater i forhold til hvor mange plasser kvinner ville hatt gitt sin andel av med- lemsmassen. Se note 7 for hvordan dette beregnes
Representantskapsmøtet
I kongressperiodene er representantskapet LOs øverste organ. Også i dette organet fordeles plassene etter forbundenes størrelse, samtidig som alle forbund har rett til minst en delegat. Sammensetningen her endres fortløpende, jf. at det er forbundene og ikke kongressen som velger delegater. I tabell 2.2 ser vi på andelen kvinner på de møtene som avholdes samme år som det avholdes LO-kongress. Det ble ikke avholdt
9 Beregnet ut fra forventet kjønnsfordeling i hvert enkelt forbunds delegasjon samt en antakelse om at kvinneandelen blant fylkenes delegater skal avspeile kvinneandelen i medlemsmassen. Se note 7.
noe representantskapsmøte i 2001. Vi har i stedet valgt å se på den oppdaterte listen for høsten 2003.
Kvinneandelen i representantskapet har økt svakt fra 1997 til høsten 2003, og var ved siste opptelling på 33 prosent. Kvinner besetter imidlertid en lavere andel av de plasser vi ville forvente ut fra en ren matematisk fordeling. Observasjonen forsterkes av at kvinneandelen blant LOs medlemmer økte i og med dannelsen av Fagforbundet sommeren 2003.10
Tabell 2.2 Kvinneandel i LOs representantskap 1985–2003. For 2003, oppdatert liste over delegater høsten 2003. Sekretariatets medlemmer ikke tatt med.
5 8 9
1 1989 1993 1997 Høsten2003** r
e n n i v k l l a t n
A 18 20 31 40 40
n n e m l l a t n
A 92 99 93 84 81
p a k s t n a t n e s e r p e r s O L i l e d n a e n n i v
K 16 17 25 32 33
r e m m e l d e m s O L l e d n a e n n i v
K 34 40 43 44 45(49)
* r e s s a l p l l a t n a t e t n e v r o f v a l e d n a s r e n n i v
K 47 43 58 73 73(68)
*Antall kvinnelige delegater i forhold til hvor mange plasser kvinner ville hatt gitt sin andel av med- lemsmassen. Se note 7 for hvordan dette beregnes
** Tall basert på LOs medlemstall etter dannelsen av Fagforbundet i parentes
Sekretariatet
LOs sekretariat møtes ukentlig og er et svært sentralt organ når det gjelder utfor- mingen av LOs politikk og aktiviteter. Dette har tradisjonelt vært det mest manns- dominerte av LOs beslutningsorganer. Sekretariatet velges av kongressen og består av 15 medlemmer. Fire av disse kommer fra LOs valgte ledelse (leder, begge nestledere og hovedkasserer), de øvrige elleve velges fra forbundene. I sekretariatet møter forbundsledere fra LOs åtte største forbund, samt nestlederne i de to største forbundene. I tillegg er det vanlig at leder av LO Stat velges til sekretariatet.11 Dette betyr at det er sammensetningen av disse forbundenes ledelse som langt på vei avgjør hvor mange kvinner som møter.
Kongressen i 2001 valgte 4 kvinner og 11 menn til LOs sekretariat (faste med- lemmer med stemmerett). Dette inkluderer to kvinner og to menn fra LOs ledel- se. I løpet av 2003 fikk Norsk Arbeidsmandsforbund (NAF) kvinnelig leder som
10 Antall mandater per forbund revideres kun i forbindelse med LOs kongresser. Fagforbundet vil først få uttelling for sitt medlemstall etter kongressen i 2005.
11 Det framgår av LOs vedtekter at forbund med mer enn 100 000 medlemmer bør ha to represen- tanter i sekretariatet. Det framgår ikke av vedtektene at det er de største forbundene som skal være representert, men dette er praksis. Vedtektene slår også fast at forbundene bør være representert ved lederen. Til møtene i sekretariatet møter vanligvis også varamedlemmene samt forbundslederne fra de forbund som verken har fast plass eller varaplass.
også overtok forbundets plass i sekretariatet. Ved inngangen av 2004 består der- med sekretariatet av 5 kvinner og 10 menn. Dette innebærer en vesentlig styr- king av kvinneandelen i sekretariatet i forhold til tidligere.
Er dette så færre kvinner enn vi ville forvente ut fra de kriteriene som legges til grunn for valg til sekretariatet? Blant de forbundene som har plass, er to kvinne- dominerte, tre har en blandet medlemsmasse (inkludert LO Stat) mens fire er mannsdominerte. Vi ville ut fra dette forventet en kvinneandel blant de 11 forbunds- representantene på 4–5 kvinner og 6–7 menn, det vil si én til to flere kvinner enn det vi har i dag.
Tabell 2.3 Kvinneandel i LOs sekretariat (stemmeberettigede medlemmer). Ved inngangen av kongressperioden (dvs. som valgt på kongressen) og våren 2004.
5 8 – 1 8 9
1 1985–89 1989–93 1993–971997–01 2001–05 2003 r
e n n i v k l l a t n
A 1 3 3 3 3 4 5
n n e m l l a t n
A 14 12 12 12 12 11 10
t e t a i r a t e r k e s i l e d n a e n n i v
K 7 20 20 20 20 27 33
e s s a m s m e l d e m s O L l e d n a e n n i v
K 33 34 40 43 44 45 49
l l a t n a t e t n e v r o f v a l e d n a s r e n n i v K
* r e s s a l
p 20 60 50 50 43 57 71
*Antall kvinnelige delegater i forhold til hvor mange plasser kvinner ville hatt gitt sin andel av med- lemsmassen. Se note 7 for hvordan dette beregnes
LOs daglige ledelse
LO fikk i 2001 sin første kvinnelige leder, Gerd-Liv Valla. Dermed var en drøy 100 år lang tradisjon med mannlige LO-ledere brutt. Kongressen valgte en LO-ledelse som består av 5 kvinner og 3 menn. I tillegg til Valla er det 2 mannlige nestledere, en kvinne som hovedkasserer, en mannlig 1. sekretær og tre kvinner blant de øvrige sekretærene.
LO har over lengre tid hatt kvinner i sin valgte ledelse, og kvinneandelen i LO- ledelsen har vært på nivå med andelen i medlemsmassen eller mer, siden 1985. Fra 1997 har det vært høyere kvinneandel i LOs ledelse enn blant medlemmene.
Tabell 2.4 Kvinneandel i LOs valgte ledelse. Kongressene 1981–2001.
5 8 – 1 8 9
1 1985–89 1989–93 1993–97 1997–20012001–2005 r
e n n i v k l l a t n
A 2 3 3 3 5 5
n n e m l l a t n
A 6 6 5 4 3 3
e s l e d e l e t g l a v s O L i l e d n a e n n i v
K 25 33 38 43 63 63
e s s a m s m e l d e m s O L i l e d n a e n n i v
K 34 40 43 44 45
t e t n e v r o f v a l e d n a s r e n n i v K
* r e s s a l p l l a t n
a 67 100 100 100 125 125
*Antall kvinnelige delegater i forhold til hvor mange plasser kvinner ville hatt gitt sin andel av med- lemsmassen. Se note 7 for hvordan dette beregnes
LOs lokalorganisasjoner
LOs lokalorganisasjoner er en sammenslutning av fagorganisasjoner (forbundenes grunnorganisasjoner/lokale organisasjonsledd) innen et geografisk område. Disse skal blant annet samordne fagbevegelsens arbeid lokalt, for eksempel overfor kommunale myndigheter.12 Det finnes 139 lokalorganisasjoner (det foregår en del sammen- slåinger), og vi har informasjon om hvem som er valgt leder i 134 av disse.13
Det er en klar tendens til at menn velges som ledere av disse organisasjonsleddene – 77 prosent av lederne er menn og 23 prosent er kvinner. Dette innebærer at disse organisasjonsleddene – når vi kun ser på leder – er langt mer mannsdominerte enn de sentrale LO-organene. Her har kvinner kun 50 prosent av de ledervervene vi i utgangspunktet ville forvente å finne kvinner i.
LOs ansatte
LOs administrasjon på sentralt nivå og på distriktskontorene kan grovt deles inn i saksbehandlere og kontoransatte. 40 prosent av LOs ansatte på saksbehandler- nivå (inkludert avdelingsledere og LOs distriktssekretærer) er kvinner. Våren 2004 er tre av de åtte avdelingslederne kvinner, det samme gjelder sju av 19 distrikts-
12 Årsmøtet, som velger lokalorganisasjonens leder og øvrige styremedlemmer, består av represen- tanter fra de lokale fagforeninger/avdelinger. Plassene fordeles mellom fagforeningene/avdelingene etter antall medlemmer, men alle fagforeninger/avdelinger som sogner til lokalorganisasjonen, skal ha minst en representant på årsmøtet.
13 Opplysningene er per januar/februar 2004. Opplysningene er skaffet fra LOs distriktssekretærer og fra LOs organisasjonsavdeling.
Figur 2.3 Andel kvinner blant LOs ansatte. Høsten 2003. For distriktssekretærene er nyanset- telser per mars 2004 inkludert. Prosent
Avdelingsledere Distrikts-
sekretærer Saksbehandlere m.v.
inkl. ungdomssekretærer på distriktskontorene
Kontor, renhold etc Prosent
0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100
sekretærer (Brussel-kontoret inkludert). Ikke overraskende er det høy kvinneandel blant de kontoransatte (inkludert ansatte innen renhold). Her er 90 prosent av alle ansatte kvinner.
Vi har ikke nøyaktige tall for hvordan kvinneandelen blant LOs ansatte har utviklet seg over tid. Det er imidlertid klart at kvinneandelen blant saksbehandler- sjiktet har økt betraktelig fra midten av 1990-tallet14 og fram til i dag. Det har også blitt flere kvinner blant LOs distriktssekretærer. I 1996 var fem av 18 distrikts- sekretærer kvinner mot sju av 19 i dag.
Oppsummering
Gjennomgangen viser at kvinneandelen i LOs valgte organer fortsatt ligger noe i underkant av kvinneandelen blant medlemmene. LO-kongressen i 2001 hadde faktisk en lavere kvinneandel enn foregående kongress, mens kvinneandelen i representantskapet stort sett har vært uendret fra 1997 og til i dag. Sekretariatet er fortsatt mannsdominert, men ikke i samme grad som tidligere. I alle disse tre organene henger lavere kvinneandel enn forventet sammen med at kvinnedominerte forbund velger færre kvinnelige delegater enn man skulle forvente ut fra medlems- massen. Det generelle inntrykk er at de mannsdominerte forbundene er representert ved om lag like mange kvinner, eller litt flere enn det vi ville forvente ut fra medlemsmassen. Den høye kvinneandelen i LOs ledelse er opprettholdt, 5 av 8 er kvinner – inkludert LO-lederen. Også blant LOs ansatte er kvinneandelen ganske høy, og har økt siden midten av 1990-tallet.
2.3 Forbundene
Sentrale spørsmål i denne rapporten er om kvinner er representert i rimelig grad i forbundenes ledelse og valgte organer og om kvinner har bedret sin representasjon over tid. Man kan diskutere hvilken kvinnerepresentasjon det er rimelig å forvente eller som vil være riktig ut fra et likestillingsperspektiv. Forbundene har svært ulik kvinneandel –ved utgangen av 2003 varierte kvinneandelen fra knappe to prosent (Norsk Lokomotivforbund, NLF) til 84 prosent (Fellesorganisasjonen for barnevern- pedagoger, sosionomer og vernepleiere, FO). Dette gjør at det ikke er hensiktsmessig å diskutere problemstillingen ut fra en forventning om at det skal være like mange
14 Basert på en grov opptelling med basis i LOs telefonkataloger fra midten av 1990-tallet kan vi antyde en vekst i kvinneandel på om lag 12 prosentpoeng.
