VIKING
Norsk
arkeologisk årbok
Bind LXXIX – 2016
Oslo 2016 UTGITT AV
NORSK ARKEOLOGISK SELSKAP
Viking Open Access:https://www.journals.uio.no/index.php/viking/
221
DOI: http://dx.doi.org/10.5617/viking.3912
Herdis Hølleland og Frode Iversen
Viking ved et veiskille
Med den 80. årgangen står vi ved et veiskille i tidsskriftets historie: Viking blir et fullblods Open Access -tidsskrift.
Fritt! Det klinger nesten for godt til å være sant. Men det er sant – og det er europeisk forsk- ningspolitikk. Forskningsresultater finansiert av det offentlige skal være tilgjengelig for alle. Riktignok er Viking bare ca. 50 % finansiert av Norges forskningsråd. Det øvrige står eier og utgiver av tidsskriftet for – Norsk Arkeologisk Selskap. Men forfatterne og redak- sjonen er gjerne forskere på universiteter og i det offentlige. Norsk Arkeologisk Selskap deler Norges Forskningsråds visjon om å gjøre forskning fritt tilgjengelig for alle uten for- sinkelse. Høsten 2013 ble alle tidligere numre av Viking gjort digitalt tilgjengelige via Uni- versitetet i Oslos DUO-plattform. Nå tar vi tidsskriftet videre, og fra dette nummeret blir det full, og fri, tilgang til ferske resultater fra dag én uten ett års ventetid, men parallelt med et nytt digitalt liv vil vi understreke at papirversjonen av Viking skal bestå.
Vårt veivalg
Open Access eller åpen tilgang vil si at artikler i et tidsskrift kan lastes ned, leses og gjen- brukes fritt. Prinsippet om åpen tilgang bidrar dermed til at forskningen blir tilgjengelig for allmennheten. I Norge har den forskningspolitiske dreiningen mot åpen publisering pågått i over et tiår, og i den siste stortingsmeldingen, Lange linjer, kommer dette klart til uttrykk:
«Prinsipielt mener regjeringen at all forskning som er helt eller delvis offentlig finansiert skal være åpent tilgjengelig» (Meld. St. 18 (2012–2013):37). Åpen tilgang skal med andre ord sikre at offentlig finansiert kunnskapsproduksjon blir et kollektivt gode. Slik er det ikke i dag: Hovedvekten av norsk og internasjonal forskning publiseres i første rekke i tidsskrifter med abonnementstjenester. Det vil si at en som leser må betale for å få tilgang til kunnskap.
De som tjener på abonnementsordningene er ikke forskerne: Forskerne får ikke vederlag for artiklene de produserer, redaksjonsmedlemmer og fagfeller arbeider stort sett gratis. Det er snarere de store internasjonale forlag som utgir vitenskapelige tidsskrifter som tjener på dagens ordninger. Til forskjell fra Viking er de aller fleste tidsskrifter som for eksempel Norwegian Archaeological Review og Historisk tidsskrift utgitt av et fåtall store forlag som Francis & Taylor Group eller Universitetsforlaget. I løpet av det siste tiåret har prisene på abonnementer så vel som for enkeltartikler økt dramatisk. Det koster ofte rundt 350 kroner å laste ned en artikkel og abonnementer for institusjoner kan årlig koste nærmere 350 000 kroner. Samtidig som mange institusjoner har opplevd budsjettkutt eller nullvekst har for- lagene økt sine priser. Resultatet er at store universiteter som Harvard har problemer med å betale abonnementskostnadene og forskere har satt i gang opprop mot bruken av store og dyre forlag (se for eksempel Sample 2012).
Dagens publiseringsordninger er ikke bærekraftige i lengden og åpen tilgang er derfor blitt et stadig viktigere felt i nasjonal og internasjonal forskningspolitikk. Også Solberg- regjeringen har tatt ytterligere steg mot åpen tilgang gjennom utkastet til «Nasjonale retningslinjer for åpen tilgang til forskningsresultater» (Brekke mfl. 2016). EU, som er blant de største aktørene innen forskningsfinansiering, har i år satt som mål at forskning finansiert gjennom deres åttende rammeprogram, «Horisont 2020», skal publiseres åpent innen 2020 (European Commission 2016). Nye virkemidler tas likeledes i bruk overfor tidsskriftene.
Fra og med 2017 vil Norges forskningsråd kun gi publiseringsstøtte til norske, humanistiske og samfunnsvitenskapelige tidsskrift som publiseres åpent. Skal Viking fortsette å være et sentralt tidsskrift som publiserer ny, spennende og offentlig finansiert forskning fordrer det at Viking legger til rette for åpen publisering og blir et tidsskrift med «gull åpen tilgang».
Fra grønt til gull
Siden opprettelsen har Viking hatt som formål å publisere arkeologisk forskning som frem- bringer nytt stoff om fortida til en størst mulig krets av folk i Norge. For å nå målet søkte derfor ikke Viking «popularisering i den gamle forstand, hvor det blev skilt mellem viden- skap og folkelesning» (Brøgger 1937:6). Som nytt tidsskrift skulle Viking bidra til at arkeo- logien nådde ut til folket på en opplysende og ikke-nasjonalistisk måte. Selv om språk- drakten bærer preg av en annen tid er likevel Vikings formål i stor grad forenelig med dagens prinsipp om åpen tilgang. Tatt i betraktning at hovedvekten av norsk arkeologisk virksom- het1 på ulike måter er finansiert av offentlige midler vil overgangen til åpen publisering sikre at kunnskapen som produseres blir et kollektivt gode.
Viking og utgiver Norsk Arkeologisk Selskap har de siste årene tatt steg i retning av åpen tilgang ved at Viking hatt såkalt grønn åpen tilgang. Det vil si at forfatteren kan legge ut artikkelen han eller hun har skrevet i et åpent tilgjengelig digitalt vitenarkiv umiddelbart, mens tidsskriftet som helhet har hatt en sperrefrist på tre, og etter hvert ett år. DUOs statis- tikk viser også at digitalisering og tilgjengeliggjøring av eldre numre har vært et viktig grep, hvilket aktualiserer verdien av åpen tilgjengelighet. Over en sju måneders periode, fra februar til september 2016, var det ca. 10 000 oppslag på gamle utgaver av Viking, og i snitt 280 unike brukere per måned. Mer enn en firedel av oppslagene var fra utlandet. Det er ikke verst, men vi kan bli bedre. Vi tror at forsterket digital satsing i årene fremover vil videre- utvikle Viking.
Fra og med i år vil Viking tilby «gull åpen tilgang» eller åpen publisering. Tidsskriftet som helhet vil frigis ved utgivelse slik at alle artiklene er åpent tilgjengelige. Som et ledd i denne prosessen har Norsk Arkeologisk Selskap fått nye nettsider (http://www.arkeologi.
no/) hvor tidsskriftet som helhet legges ut. Samtidig opprettes en egen tidsskriftside på Universitetet i Oslo sin plattform «Fritt» (https://www.journals.uio.no/). På «Fritt» legges alle artikler ut og får et Digital Object Identifier (DOI). DOI-en er en unik lenke som følger artikkelen som fanges opp metadata opp i CrossRef (http://www.crossref.org/), Google Scholar og søkbare biblioteksdatabaser som Oria. En slik omlegging vil gjøre Viking til et tidsskrift som i større grad forholder seg til dagens og fremtidens forskningspublisering.
Det vil gjøre forfattere, artikler og tidsskriftet synligere og bidrar ikke minst til en teknisk løsning som gjør kunnskapen som publiseres tilgjengelig for allmennheten. Nettopp det siste er både i Norsk Arkeologisk Selskap og Vikings ånd.
223
DOI: http://dx.doi.org/10.5617/viking.3912
Det er et stort norsk-språklig domenetap innen akademia. Engelsk er den nye latin, og universitetene har visjoner om økt internasjonalisering. Viking er likevel et lite tidsskrift i en stor verden. Viking skal fortsatt gå mot strømmen, og papirversjonen skal være på norsk.
Navnet Viking er imidlertid internasjonalt og også blant de mest populære søkeordene på internett. På sikt vil vi kanskje åpne for engelskspråklige bidrag i Viking Open Access. Vi tenker at det er viktigere enn noensinne å være tilstede på internett med ny oppdatert, kvalitetssikret og fri kunnskap om forhistorien, og også nå en internasjonal leserkrets.
Verken Norge eller enkelttidsskrifter endrer retningen på internasjonal publiseringsprak- sis. Men som et av de foretrukne tidsskriftene for norsk arkeologisk forskning (Gundersen 2015), er Viking og Norsk Arkeologisk Selskap likevel glade for å være med å ta det første steget for åpen publisering i norsk arkeologi og håper flere vil følge etter.
Herdis Hølleland Frode Iversen
På vegne av Viking-redaksjonen På vegne av Norsk Arkeologisk Selskap
Note
1 Det være seg forskningsprosjekter gjennomført med støtte fra universitetenes basisbevilgning eller Norges forskningsråd eller store forvaltningsprosjekter i forbindelse med infrastrukturutbygging som veier.
Kultur minneloven stiller riktignok ikke krav til at resultatene fra forvaltningsprosjekter publiseres åpent, men det er likevel vanlig praksis at rapporter gjøres tilgjengelig gjennom ulike institusjonelle egenarkiverings- tjenester.
Referanser
Brekke, T., P. B. Brantzæg, J. W. Løvhaug, T. K. Nilsen, J.-A. Røttingen, O. Samdal & M. Aanestad 2016 Nasjonale retningslinjer for åpen tilgang til forskningsresultater. Elektronisk dokument,
http://www.cristin.no/om/aktuelt/aktuelle-saker/2016/rapport-nasjonale-retningslinjer.pdf, besøkt 30.07.2016.
Brøgger, A. W.
1937 Viking. Viking 1:6.
European Commission
2016 H2020 Guidelines on Open Access to Scientific Publications and Research Data in Horizon 2020.
European Commission. Elektronisk dokument, http://ec.europa.eu/research/participants/data/
ref/h2020/grants_manual/hi/oa_pilot/h2020-hi-oa-pilot-guide_en.pdf, besøkt 30.07.2016.
Gundersen , J.
2015 Forvaltningsarkeologi og forskningspublisering. En kvantitativ analyse av tidsskriftene Norwe- gian archaeology, Viking og Primitive tider. Viking 78 :239-260.
Meld. St. 18
(2012–2013). Lange linjer – kunnskap gir muligheter. Melding til Stortinget. Det kongelige kunnskaps- departement. Elektronisk dokument, https://www.regjeringen.no/contentassets/9f8d4da472c04e df8cabee3fed441b3d/no/pdfs/stm201220130018000dddpdfs.pdf , besøkt 30.07.2016.
Sample, Ian
2012 Harvard University says it can’t afford journal publishers’ prices. Eletronisk dokument: https://
www.theguardian.com/science/2012/apr/24/harvard-university-journal-publishers-prices, besøkt 30. juli 2016.
