Viking, 72(2009)

(1)

N orsk Arkeologisk Selskap

(2)

VIKING

(3)

(4)

VIK

Norsk

arkeologisk arbok

Bind LXXII - 2009

Oslo 2009 UTGITTAV

NORSKARKEOLOGISK SELSKAP

(5)

Redaksjon:

Ellen H0igard Hofseth Egil Mikkelsen

Pa forsiden:

Del er av gravemannskapet under utgravningen av Oseberg i 1904.

Fra venstre: Pjaakerud, Vagenstem, Si vert Johnsen, Stubstad og Hakon Shetelig, som var Gustafsons hoyre hiind og som senere ble professor i arkeologi.

Foto: Ukjent fotograf, fra Kulturhistorisk museums billedarkiv, Universitetet i Oslo.

Utgivelsen er stottet av Norges forskningsrad

Viking LXXII er satt med I 0/12 Times Roman og trykt pa Multiart Silk

Gratisk produksjon: 07 Gruppen, 2009 ISSN 0332-608x

(6)

Innhold

Marianne Vedeler: Gabriel Gustafson: Oseberg og oldsakenes vem 7 Gro Mandt: En krone til besvrer

«Tyss0ykruna» og annet krot i berg og bygg . . . 17 Turid Brox Nilsen: Fotnoter- om fotsporristninger i Stj0rdalen . . . 39 Jan Magne Gjerde: K vitkvalens landskap og helleristningar ved Vyg,

Kvitsj0en, Nordvest- Russland . . . 49 Marina Prusac Lindhagen: Illyriske pirater- mellom myter, minner og fortolkninger . . 73 Ylva Stenfelt:

Marianne Lonn:

Gro Anita Bardseth:

Morten Sylvester:

Niels Bonde og Frans-Ame Stylegar:

Svein H. Gullbekk:

Irmelin Martens:

Metoder vid konsbedomningar av kremerat skelettmatrial med utgangspunkt fran Ula-gravfaltet . . . 91 For gamla ben i ett spannformat karl ... 1 09 K va dyrka Vodurid, bmdherren?

Jordbruk og nreringsgrunnlag i Tune i f0rhistorisk tid .... 123 Finnemoen i Nremy

en batkj0l og et batverft fra merovingertid? ... 137 FraAvalsnes til Oseberg

Dendrokronologiske unders0kelser av skipsgravene

fra Storhaug og Gmnhaug pa Karm0y ... 149 Keiser Claudius i Gokstadhaugen -

romerske mynter i vikingtidskontekst ... 169 Vaga og Tinn-

to bygder med mange praktsverd fra vikingtid ... 183 Hege Skalleberg Gjerde: Samiske tufter i Hallingdal? ... 197 Ole Risb0l:

Norsk Arkeologisk Selskap:

Fugleperspektiv pa kulturminner

Bruk av flybaren laserskanning i arkeologien ... 211

Arsberetning og regnskap ... 227

(7)

(8)

Marianne Vedeler

Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo

Gabriel Gustafson:

Oseberg og oldsakenes vem

Det var med et bakteppe av nasjonalt stemningsbrus og unionsoppl0sning at Norge fikk sin f0rste kulturminnelov i 1905. Gabriel Gustafsons arbeid bade som padriver for en slik lov og hans utgravning av gravhaugen pa Oseberg 0degard, er vel kjent. Men et raskt dykk i hans opptegnelser og korrespondanse fra utgravningen av Oseberg kan vcere med pa a illus- trere noe av stemningen og tidsanden rundt debatten om forvaltning og vem av kulturminner ved inngangen til det tyvende arhundre. Deter en klar sammenheng mellom arbeidet hans for en ny kulturminnelov og hans daglige slit under utgravningen i Vestfold.

Det var antakelig ingen tilfeldighet at det var en arkeolog med pa det laget som sto i sent- rum for utviklingen av kulturminnevemet i arene f0r Norge gikk ut av unionen med Sverige i 1905. I en tid hvor oppbygging og styrking av nasjonalstaten Norge var et sentralt politisk mal, spilte forhistoriske kultunninner en viktig rolle i dannelsen av en nasjonal identitet.

Hva betydde vemesaken i dette perspektivet? Hvorfor ble det viktigere enn f0r a ta vare pa ting fra fortiden? Mie Berg Simonsen har fremhevet det mangefasetterte grunnlaget for fremveksten av et kulturminnevem fra midten av 1800-tallet og inn i det 20. arhundre. Sam- tidig sorn staten i denne perioden ble sterkere og omfattet stadig flere virkeornrader, vokste den ideologiske ideen om historiens betydning for samfunnsbygging. Akselererende modemiseringsprosesser med 0kende byggeaktivitet og ekspansjon 0kte samtidig bevisst- heten om kulturminnenes sarbarhet. Samlet sett var det dermed mange krefter som virket i retning av a etablere et bedre kulturminnevem (Simonsen2005: 6f). Likevel er det ikke sikkert at det f0rst og fremst var hensynet til kulturminnenes betydning for allmennhetens opplysning som var drivkraften for de sentrale akt0rene i kampen om kulturminnevemet i denne perioden. Ideen om a sikre de materielle fortidslevningene som dokurnentasjon pa forti den synes a ha veiet adskillig tyngre enn tanken om deres formidlings- og opplysnings- verdi. De samme tankene synes a ha statt sentralt under og etter den bemmte utgravningen pa Oseberg 0degard i 1904.

Oseberg: eiendomsrett og folkeopplysning Eiendomsrett

Gabriel Gustafson fikk i 1889 jobben som konservator ved Bergen Museum etter Anders Lorange, og han forlot dermed sitt elskede Sverige for aldri noen sinne a flytte tilbake.

I 1900 tiltradte Gustafson som professor og bestyrer for Universitetets Samling afNordiske Oldsager i Kristiania. Her fikk han raskt sin fulle hyre med a flytte samlingene fra Universi- tetets gamle lokaler pa Karl Johan og inn i det nybygde Historisk museum pa Tullinl0kka

(9)

(Solberg 2001: 441 ). I sin tiltredelsesforelesning fant han imidlertid plass til a snakke om behovet for at landets oldtidslevninger burde beskyttes ved lov. I perioden mellom 1897 og 1903 var Gustafson med pa a utarbeide til sammen tre lovforslag til vem av kulturminner (Hougen 1965: 1lf; Tmim 1999: 42ft).

Skolebestyrer Lie gjorde Gustafson oppmerksom pa Oseberg-haugen i et begeistret brev med medf0lgende kart. Han knyttet haugen til Snorres fortelling om kong 0ystein (Lie 1902). Gustafson hadde antakelig sitt f0rste m0te med gardbrukeren pa Oseberg 0degard den 8. august 1903. Oscar Rom hadde etter litt graving i haugen oppdaget det han mente var et vikingskip.

Etter en rekke forpostfektninger om rettigheter til og bekostning av en unders0kelse, begynte Gustafson med oppmalinger i mai 1904. Utgravningen foregikk hele sommeren og h0sten, frem til Gustafson reiste hjem den 26. oktober. Han f0rte n0ye dagbok over arbeidet. Han skrev om hvordan vreret var, hvem som kom pa bes0k, og han skrev ogsa ned alle slags tanker om gardbrukeren Oscar Rom. Notatene hans illustrerer levende noen av de konfliktene som oppsto i en tid med mangelfulllovregulering og samtidig 0kende sammen- kopling mellom kulturminner og nasjonal identietsbygging.

Deter srerlig ett trekk som fremtrer tydelig gjennom notatene i dagboken. Han hadde ikke sansen for privat eiendomsrett til kulturminner. Det var imidlertid hell er ikke hensynet til allmennheten som trigget hans kamp for at Universitetet skulle ha eierskap til Oseberg.

I 1904 var det mange so m sa at gj enstandene fra Oseberg kunne vrere potensielle identitets- ikoner, og de fleste mente nok at de fantastiske funnene var verdt a ta vare pa. Men for Gustafson var antakelig deres betydning som forskningskilde og dokumentasjon det viktigste. Han 0nsket f0rst og fremst a sikre kulturminnene for den arkeologiske forskningen.

Men det var flere enn ham som hadde sett betydningen - og den 0konomiske verdien - i

«Slagenskibet». Det var pa ingen mate selvsagt at oldsakene som etter hvert ble gravd opp av jorda i mengdevis, skulle fraktes inn til museet i Kristiania. (Fig.l/Forsidebilde).

F0r 1904 var kulturminner f0rst og fremst regulert i lovverket gjennom Christian Vs lov av1687 og gjennom en tilleggsplakat fra 1752. For a fa klarlagt rettighetene sine som grunn- eier, kontaktet Rom en advokat, som forklarte ham at sakalt jordgravet gods «efter den oprindelige re gel» skulle deles likt mellom finneren, staten og nrermeste odelsmann til jor- den. Plakaten av 1752 stadfestet videre at «den som finder mynter eller andre gamle sager, som kan have offentlig interesse», skulle fa full betaling for dette dersom han sendte sakene inn til «det offentlige» (Thaulow Aubert 1903).

Det fantes pa denne tiden ingen ting i lovverket som sikret et vem av kulturminner, utover en bestemmelse i Lov om veivesenet fra 1851, som sa at oldtidslevninger ikke matte 0delegges uten eierens og amtmannens samtykke (Simonsen 2005: 5, 55). Det er ikke underlig at det derfor relativt raskt oppsto et konfliktfylt forhold mellom den private eien- domsbesitteren Rom og Gustafson. L0rdag den 9. juli 1904 gir Gustafson utl0p for sine frustrasjoner i dagboken for f0rste gang:

Kl ;,i 1 forlangte Rom at jeg skulde avgi fortegnelse over enhver av de saker so m blev indf0rt til Kristiania samt at ikke noget fik indf0res forinden Christiansen og en anden fra T0nsberg hadde «inspiseret» dem -dertil hadde disse herrer erkl::eret sig villig uten betaling. Jeg negtet dette, deter en ::eresfom::ermelse. Alt som indtas er bedre sikret end paa nogen anden maate (Gustafson i Br0gger 1916: 24).

I den relativt store korrespondansen som er bevart mellom gardbruker Rom, Gabriel Gustaf- son og Det kongelige Kirke- og Undervisningsdepartement, gar det frem at det f0rst og fremst

(10)

var det 0konomiske aspektet ved funnet, som opptok grunneieren. En detaljert overenskomst mellom partene ble undertegnet i Slagen allerede den 12. juni. Kontrakten omhandlet i hoved- sak hvordan funnet skulle verdisettes, hvordan budgivning skulle forega og hvem som hadde forkj0psrett. Kontrakten stadfestet ogsa grunneierens rett til a beholde funnet i inntil ett ar pa funnstedet under en eventuell budrunde (Haug, Rom og Rreder 1904).

Grunneieren var opptatt av a sikre sine 0konomiske rettigheter til funnet, og det ser ut til at han var mindre opptatt av hvem kj0peren ble. Den lokale entusiasmen var stor, og for- mannen i F ortidsminneforeningens lokallag i Vestfold tillot seg a vi se til den lange og stolte sj0fartstradisjon som syntes a binde Osebergskipet til det tyvende arhundrets vestfoldinger:

Det horer hjemme her og det vil visselig vise sig at offervilligheten her ikke er mindre end det vidt bred- te onske at skibet maa forblive hvor deter fundet i den landsdel som den dag i dag er sredet for Norges storste skibsrederi og sofart» (Augestad 1903).

Som lokal kulturinstitusjon var naturlig nok ogsa T0nsberg museum interessert i a beholde Oseberg pa lokalt territorium. De meldte derfor sin interesse bade for grunneieren og for representantene fra Universitetets Oldsaksamling. De m0tte ogsa tidlig opp pa utgravnings- feltet, men Gustafson viste liten velvilje overfor det lokale kulturminnevemet:

Dr. Christiansen fra Tonsberg og «viceformandem> i Tonsberg Museum indfant sig paa aftenen og tigget til at faa se det fundne, skjont de burde forstaa hvor optat vi alle van> (Gustafson i Bragger 1916: 139).

Etter flere verbale basketak og henvendelser til Kirkedepartementet om pris og rettigheter kom gardbruker Rom fram til at den norske stat burde fa et tilbud om a kj0pe gjenstandene fra Oseberg. Den 23. juli fortalte han Gustafson at han skriftlig ville henvende seg om dette.

Men han gjorde samtidig oppmerksom pa at han «har git T0nsberg anledning til at konkur- rere»(Ibid: 81 ). Eiendomsretten til Oseberg ble til slutt fastslatt ved at godseier Fritz Tres- chow betalte gardbruker Rom 11 500 kroner kontant for rubbel og bit, for deretter a gi Ose- bergfunnet i gave til Universitetets Oldsaksamling. Departementet bekreftet deretter Universitetets eiendomsrett til funnet (Hauge og Rreder 1905).

F olkeopplysning

Gustafson mottok en rekke prominente gjester under utgravningen, og synes ogsa a ha lagt til rette for at detjevne publikum skulle fa et visst inntrykk av hva som foregikk pa Oseberg.

I l0pet av arbeidets gang skulle han ogsa komme til a levere f0rtiatte meddelelser til Norsk Telegrambureau (Gustafson i Bmgger 1916: 295-323). Han hadde likevel et meget avmalt forhold til pressen. Det var forst og fremst dokumentasjonen og en faglig utgravning som var hans viktigste oppgave. Allmennhetens behov for informasjon ble dekket i den grad det var tid til overs. Pressens behov for oppdatering og informasjon om det spektakulrere skips- funnet ble veiet og funnet for lett. I et indignert brev til professoren ga davrerende redakt0r i Verdens Gang, Olaus Thommessen, uttrykk for at han fant det «mildelst talt besynderlig»

at Gustafson had de bedt pressen om a ikke sende j oumalister, fordi tiden ikke strakk til for a gi opplysninger utover de korte meddelelsene til telegrambyraet (Thommessen 1904).

Han var heller ikke uten videre villig til a vise frem de gjenstandene som tidligere var funnet pa stedet for allmennheten. Han var bekymret for gjenstandenes sikkerhet og oppbe- varingsforhold:

Iforgaars bad 0. Rom mig at faa ut en del av de i Kristiania opbevarte saker fra i fjor, til forevisning for de besokende. Paa mit sporsmaal hvor de skulde opbevares- blev han svaret skyldig (Gustafson i Bragger 1916: 51).

(11)

Fig. 2. Tilskuere ser ned pd Osebergskipet og utgravningsomrddet, etter at Gustafson har s0rget for oppsetting av et gjerde. Foto: V cering. © Kulturhistorisk museum, UiO.

Samlingsforvaltere kan mer enn hundre ar etterpa lett identifisere seg med denne problema- tikken: en klassisk tautrekking mellom hensynet til gjenstandenes sikkerhet og n0dvendig- heten av god fonnidling. Gustafsons primcere mal var a foreta en grundig dokumentasjon og siden en grundig konservering og ivaretakelse av gjenstandene fra Oseberg. I Kulturhisto- risk museums samlinger finnes et forbausende stort antall konserveringseksperimenter foretatt pa Osebergmaterialet. Gustafson ma helt fra starten av ha vcert mer enn vanlig opptatt av a finne nye metoder for sikring av kulturminnene for ettertiden.

Den 10. august ble Rom og Gustafson enige om a sette opp et gjerde rundt utgravningsomradet slik at publikum skulle kunne se bedre, samtidig som omradet ble skjermet. Denne dagen hadde gravegjengen nettopp tatt opp 9 arer fra skipet. Snart ble publikumstilstmm- ningen sa stor at gardbruker Rom kunne begynne a ta inngangspenger. Prisen var 25 0re per bes0kende (Ibid: 161 ). (Fig.2).

Bade gjennom arbeidet med Oseberg og gjennom hans iherdige arbeid for en kulturminnelov fremgar det at Gustafson var opptatt av at det f0rst og fremst skulle vcere skolerte arkeologer som handterte fortidsminner. Gustafson sto pa utgravningsomradet sammen med grunneieren og hans bror lcereren torsdag 14. juli 1904, og han noterte etterpa:

0. Rom og broren betragtet ytterst mist~nkelig et rutet avtryk i leren. «Her ma v~re tat noget v~k som vi ikke har set». Jeg lot dem snakke og oplyste siden at det var avtryk av mine gummist0vler!! (Ibid: 39).

Utgravningen av Oseberg var svcert komplisert og vanskelig. Det kan ikke utelukkes at Gustafson under andre omstendigheter var mer innstilt pa a im0tekomme et aliment publi-

(12)

Fig. 3. «Lcereren studerer oldsager 7.9.1904», heter dette bildet, tatt av en ukjentfotograf Antakelig er dette lcerer Ram, bror til gdrdbruker R01n pd Oseberg. Foto: Ukjent. © Kulturhistorisk n1useum, UiO.

kums behov for det vi i dag kaller fonnidling. Likevel illustrerer disse glimtene fra Oseberg- utgravningen at han i en presset situasjon valgte dokumentasjon framfor formidling. Men det skal hell er ikke utelukkes at Gustafson kan ha hatt andre grunner til a vcere noe tilbake- holden i forhold til offentligheten. Han ma ha vcert me get bevisst pa sin svenske identitet i Norge; «svensk har jag alltid varit», skriver han i et brev til Oscar Montelius,

«men i en foljd afar har jag icke velat se eller tvingat mig att glomma alia nalstygn och oforskamdheter som hiir presterats mot Sverige -icke bara politiskt, men ocksa mot sa mycket af !wad en svensk aktar hogt och dyrbart» (Welinder 1998: 23).

Men i en tid med voksende nasjonalistiske stmmninger og tilstundende unionsbrudd med Sverige ville det vcere rart om ikke hans svenske identitet spilte en rolle i m0tet med norsk offentlighet. Det kan ikke ha vcert lett a skulle fronte en utgravning som Oseberg i den poli- tiske stemningen som radet i 1904. Kanskje kan dette ha pavirket hans vilje og evne til aktivt a drive folkeopplysende virksomhet i denne tiden. (Fig.3).

Loven: Eiendomsrett og forvaltning

En av Gustafsons kolleger ved Bergen Museum var botanikeren J0rgen Brunchorst. Pa dette tidspunktet var Brunchorst stortingsrepresentant for Venstre, ved siden av jobben som konservator ved Bergens Museum. Sammen med ham og konservator Aall i Kristiania, utarbei- det Gustafson et forslag til «Lov om bevaring af mindesmerker m.v. fra fortiden», som

(13)

herrene sendte til be handling i stortinget i 1897. Der ble saken imidlertid liggende, slik «at administrationen fik leilighed til at udtale sig om sagem> (Hougen 1965: 12).

Forslaget til Lov om Bevaring afMindesmrerker mv. fra Fortiden fokuserte hovedsake- lig pa to omrader for sikring og regulering av kulturminner: En innskrenkning av privat eiendomsrett og en klarlegging av retten til forvaltning. Forslaget forb0d 0deleggelse, for- andring eller flytting av «mindesmrerken> fra oldtid eller middelalder. Det skulle ogsa gis adgang til ekspropriasjon av slike minnesmerker mot erstatning. I tillegg ble det foreslatt at utvalgte museer eller lokalavdelinger av Fortidsminneforeningen (FNFB) skulle fa for- kj0psrett dersom grunneieren0nsket a selge fortidsminnet. De foreslo videre en tredelt for- valtningsordning. Fortidsminneforeningen skulle ta seg av boplasser og befestninger fra oldtid og middelalder, mens 4 sentralmuseer ble foreslatt som forvaltere for resterende

«mindesmrerker», det vil i f0rste rekke si gjenstander, fra samme tidsperioder. Folkemuseet skulle fa ansvar for utvalgte fortidsminner fra nyere tid (Tmim 1999: 36f).

I en tid hvor gjenstandstypologi var i ferd med a bli en srerlig viktig kilde til forti den ( det var bare en fortid), og til a trekke linjer mellom denne fortiden og samtiden, var retten til a bygge opp store vitenskapelige samlinger viktig. Gustafson ville ogsa registrere fortidsminnene ute i felten, og tok til orde for en systematisk, landsomfattende kulturminneregistre- ring allerede i 1901 (Gustafson 1902: 21). Han ivret for en oppgavefordeling mellom formidlings- og forvaltningsmuseer. Pa den ene si den ville han ha noen fa, sentrale stormuseer som hadde kapasitet til a foreta utgravninger og mulighet til a bygge opp store samlinger som grunnlag for arkeologisk forskning. Pa den andre siden skulle de mindre museene ha som oppgave a drive formidling og folkeopplysning;

(Kon)solidering pa nogle st0rre museer, og til de andre let at vise at de almindelige, mindre museers op- gave er en m1den, ligesa smuk og vigtig, nemlig at vcere populcere, folkebelcerende samlinger (Gustafson 1897b).

Forskning og utgravning derimot, var en oppgave for de sentrale museene:

( ... ) landets oldtidslevninger er fcelles national eiendom, fordi de er det eneste, man bar at bygge kjend- skaben tillandets fortid paa. Loven maa frembceve, at det kun er videnskaben, som bar ret til at mre disse mindesmcerker, ( .. ) (Gustafson 1902: 20).

Etter Gustafsons mening var det museene i Bergen, Oslo, Trondheim og Troms0 som pekte seg ut til a bli «de fire centralmuseen>. Stavanger museum h0rte etter hans mening ikke med her. I en diskusjon med en kollega om hvordan lovforslaget burde formuleres, sier han det slik:

Ogsa jeg bar tcenkt pa at bygdepatrioteme muligens skal komme til at 0delcegge be le sagen ... Det er denne ford01nte stoltbed som ikke kan underordne sig, som gj0r at det blir vanskeligt at faa ]oven frem i den fonn vi bar valgt. Stavanger siger at deres museum ved ]oven vild «fa et kncek for bestandig». Det viser at de gode herrer ikke ved ]wad et museum er for noget (Gustafson 1897a).

Gustafsons svenske utdanning og bakgrunn kan ha hatt en innvirking pa hans holdninger til eiendomsrett og forvaltning av kulturminner. I sitt arbeid med lovforslaget hentet han da ogsa inspirasjon fra Sverige, som allerede hadde en lang tradisjon for beskyttelse og vem av kulturminner. Landet fikk sin f0rste fomminnelov i 1666. Denne loven regnes som den eldste av sitt slag i verden (Schiick 1932). I et brev til davrerende direktor ved N ationalmuseet i K0benhavn, Sophus Muller, gir Gustafson uttrykk for at den svenske ordningen med «lov- beskyttelse og statsmonopol» for oldsaker den gang fremsto for ham som den beste l0s-

(14)

Fig. 4. Gabriel Gustafson i arbeid i kjelleren pd Historisk museum. Foto: Ukjent.

ningen ogsa for Norge, men at han mente at en slik l0sning kunne bli vanskelig a fa til her i landet (Gustafson 1897b). (Fig.4).

Lovforslaget ble slett ikke vedtatt med en gang. Saken ble sendt pa en lang vandring slik «at administrationen fik leilighed til at udtale sig om sagen» (Hougen 1965: 12). Det var egent- lig ingen uenighet i stortinget om hovedprinsippet, nemlig

at bevare vore Fortidsmindesmrerker for vort Land saaledes, at disse Erindringer fra Fortiden ikke 0de- legges af de private Eiere ell er ofte for en billig Penge gaar over til Udlrendinger (Tmim 1999: 3 7).

Uenigheten sto om to hovedpunkter; den private eiendomsretten og hvilke institusjoner som skulle

ra

forvaltningsmyndigheten. Det var altsa ulike meninger om hvem so m skulle fa rett til a handheve dette vemet, og i hvilken grad man skulle gripe inn i den private eiendomsretten for a fa det til. Under Kirkedepartementets h0ringsrunde benyttet flere anledningen til a ytre seg kritisk om lovforslaget.

Blant de sterkeste kritikeme var antikvar Nicolay Nicolaysen, som den gang var leder for Foreningen til Norske Fortidsmindesmerkers Bevaring. Han hadde en todelt begrunnelse for sin kritikk. For det f0rste var han bekymret for at foreningen med dette skulle fa svekkede rettigheter. Foreningen til Norske Fortidsmindesmerkers Bevaring hadde pa dette tidspunktet

(15)

tung innflytelse pa he le kultunninnefeltet. Foreningen hadde fra sin tilblivelse i 1844 som for- mal «at opspore, unders0ge og vedligeholde Norske Fortidsmindesmerker» (Hagen 1997).

I arsberetningene kan man lese om sa vel fredningskontrakter inngatt mellom foreningen og private eiere som lange tilvekstlister over forrefonnatoriske gjenstander. I tilveksten fra 1868 finner vi for eksempel den bemmte Aker-spennen fra Hamar (Ab.l870: 79f, 205f).

Dersom retten til innsamling og vern av l0se kultunninner skulle tilfalle landsdelsmuseene, ville det bety en anselig maktreduksjon for Fortidsminneforeningen. Men et annet og kanskje vel sa tungtveiende argument var hensynet til den private eiendomsretten (Simon- sen 2005: 57). Politisk var Nicolaysen en utpreget liberalist. En innskrenkning av den private eiendomsretten fait ham derfor tungt for brystet. Oppkj0p av kultunninner fremsto so m den eneste realistiske bevaringsmulighet for ham (Liden 1991: 58).

Foreningen hadde allerede en lang tradisjon for a fremme slike synspunkter. I arsberet- ningen fra 1870 stadfestes dette

Direktionen har for flere Aar siden udtalt sig imod, at der udgives Love, hvorved en Ejer under Straffetrusel betages Raadigheden over de paa hans Ejendom beliggende Oldtidslevninger (Ab 1871: 176).

Tiden var imidlertid i ferd med a renne ut for Nicolaysen. Pa Fortidsminneforeningens ars- m0te i 1899 mistet han plassen som direksjonsmedlem og denned sin store innflytelse over foreningens fokus og politikk. Det som si den har vcert betegnet som et kupp, var satt i scene av en gjeng unge arkitekter og ditto arkeologer, deriblant Gustafson (Liden 1991: 59).

Kirkedepartementets horingsrunde ble endelig avsluttet i 1901. Det viste seg vanskelig a komme frem til en ordning so m bade tok tilstrekkelig hensyn til privat eiendomsrett og som ivaretok en 0kende nasjonal interesse (Tmim 1999: 41).

Det var imidlertid en sterk forstaelse for at det hastet med a sette en stopper for den stadig 0kende utforselen av norske kultunninner til utlandet. I 1904 vedtok Stortinget en midlertidig lov om utf0rselsforbud. Denne loven tok ikke opp sp0rsmalet om eiendomsrett og disposisjonsrett innenfor landets grenser, men hadde kun til hensikt a stoppe utforsel av kulturminner.

Hvilken rolle funnet av Oseberg spilte i kampen om kultunninneloven, har vcert disku- tert (Hougen 1965: 12; Straume 1965: 21; Lund 1988: 39; Tmim 1999: 44, 60f). Hvor mye betydde oppdagelsen og utgravningen av Oseberg for lovarbeidet? Allerede i september 1903 sendte Foreningen til norske fortidsmindesmcerkers bevarings filial i Vestfold en bekymringsmelding til sentraldireksjonen fordi det hadde fremkommet i pressen

at salg af ski bet af Finderen Oscar Rom var overdraget en Sagf0rer og at der var fundet kj0ber i England (Augestad 1903).

Et par maneder senere mottok Gustafson en anmodning fra Det akademiske kollegium av samme arsak. De ba ham om snarest mulig a innlede forhandlinger om kj0p med grunneieren og hans sakforer (Nielsen 1904). En utstrakt korrespondanse viser at det pa dette tidspunktet var etablert et tett samarbeid mellom departementet og Gustafson. Det er liten grunn til a tro at departementet ikke var klar over de prinsipielle sporsmalene om eiendomsrett og utforselsrett som dette funnet reiste. Men pa det tidspunktet utgravningene startet, kan det ikke lenger ha vcert no en overhengende fare for at funnene fra Oseberg skulle kunne selges lovlig ut av landet. Loven om utforselsforbud ble vedtatt 17. mai 1904. Gustafson sa for forste gang et glimt av stevnen pa Osebergskipet den 19. juni samme ar, etter at man dagen for hadde gravet en sjakt inn i haugen og funnet «forsiret tree» (Gustafson i Bmgger

(16)

1916: 13 ). Pa det tidspunktet loven tradte i kraft had de utgravningen enna ikke frembrakt noen gjenstander av betydning. I forbindelse med et utkast til kontrakt for utgravning av Oseberg henviste departementet nettopp til den nye loven. Det gar imidlertid klart frem av skrivelsen at pa dette tidspunktet var det h0yst usikkert hvor stor 0konomisk og vitenskape- lig verdi dette funnet hadde:

Bliver resultatet af utgravningen, at fund et er af liden ell er ingen videnskabelig interesse og ligeledes af uvresentlig 0konomisk betydning, er det antagelig rimelig udgravningsomkostningerne helt falder det offentlige tillast (Rreder 1904).

Men striden om Slagenskibet f0yde seg inn i en lang rekke rettighetssaker over he le landet, i en tid hvor interessen fra utenlandske oppkj0pere og eventyrere var 0kende. Saken ma ha vcert med pa a fremskynde loven om utf0rselsforbud som kom i 1904.

Den f0rste egentlige kulturminneloven, Lov om Fredning og Bevaring af Fortidslev- ninger, ble omsider vedtatt den 13. juli 1905. Den s0rget for generell fredning av «fortidslevninger» fra oldtid og middelalder frem til og med refonnasjonen. Finnerne ble gjennom loven ogsa palagt en opplysningsplikt om funnsted og funnomstendigheter. Rettighetene til vern og forvaltning ble ikke overf0rt direkte til sentralmuseene, men til staten. Gjennom et regelverk som kom aret etter, ble imidlertid forvaltningsplikten delegert dels til noen utvalgte museer, dels til Fortidsminneforeningen som fikk ansvar for faste fortidslevninger fra middelalderen (Tmim 1999:45ff). Gustafson lyktes til slutt i sitt forehavende med en mer sentralisert forvaltning. Museene i Oslo, Bergen, Trondheim og Troms0 utgjorde sammen med Stavanger museum, fra og med 1906, de fern landsdelsmuseene.

I en artikkel om Gustafson som svensk i Norge gir Stig Welinder (1998: 33) oss et bilde av en sorgfull og til dels bitter mann med hjemlengsel som ikke riktig lyktes som forsker, til tross for at han fikk som kastet pa seg noen av Nordens mest spektakulrere funn. Ikke desto mindre viser et langt og nitid arbeid for a sikre kulturminner et ailment vern, at Gustafson sa n0dvendigheten av overordnede museale styringsredskap i en tid hvor dette langt fra var selvsagt. Dette arbeidet begynte han lenge f0r noen kunne ane at det ville rei se seg et nasjonalt ikon av en haug i Vestfold. Det var en klar sammenheng mellom liv og lrere, mellom hans forvaltningsarbeid pa de museene han arbeidet ved og hans kamp for et bedre nasjonalt kulturminnevern.

Summary

Gabriel Gustafson: Oseberg and Protection of the Cultural Heritage

Norway got its first Act concerning Cultural Heritage in 1905, with the unravelling union with Sweden and national enthusiasm as a backdrop. Gabriel Gustafson worked hard in favor of the new law in the years before and under his famous excavation of the Oseberg mound. The paper focuses on Gustafson's attitude towards three main subjects; the right of ownership to cultural treasures, common public education, and the public administration of Cultural Heritage. His preserved correspondence and diary from the excavation are illus- trating for the atmosphere at the time, especially concerning the debate of administration and protection of the Cultural Heritage. There is a clear connection between his struggles for a new Act concerning the Cultural Heritage and his daily struggle under the excavation in Vestfold.

(17)

Litteratur

Ab. 1870: Foreningen til Norske Fmiidsmindesmerkers Bevaring: Aarsberetning.for 1869, Kristiania.

Ab. 1871: Foreningen til Norske Fortidsmindesmerkers Bevaring: Aarsberetning.for 1870, Kristiania.

Aubert, T. 1903: Brev til Hr gardbruger Rom, kopi til Gustafson 14. aug. 1903, Kulturhistorisk museums arkiv, Oslo.

Augestad, A. 1903: Brev Til Direksionen for Foreningen til norske Fortidsmindesm<erkers Bevaring, Larvik 22. sept 1903, Kulturhistorisk museums arkiv, Oslo.

Bmgger, A. W. 1916: Osebergfundet. Avskrift av Gustafsons dagb0ker. T. W. Bmgger, ferdig 16.4.1916.

Gustafson, G. 1897a: Brev til ukjent «kj<ere kollega», 23 nov. 1897. Topografisk arkiv, Bergens museum, Bergen.

Gustafson, G. 1897b: Brev til Sophus Muller (?) H0ist<erede Herr Direkt0r, 8. marts 1897, Topografisk arkiv, Bergens museum, Bergen.

Gustafson, G. 1902: «Den norske oldforskning; et tilbakeblik og et fremtidsprogram». I Foreningen til Norske Fortidsmindesmerkers Bevaring: Aarsberetning.for 1901, Kristiania.

Hagen, A. 1997: Gat en am kong raknes grav. Hovedtrekk i norsk arkeologi, Oslo.

Hauge, Rom og R<eder 1904: Overenskomst. Kontrakt vedmrende utgravning av Oseberg, Slagen 11.-12. juni 1904. Kulturhistorisk museums arkiv, Oslo.

Hauge og R<eder 1905: Brev fra Det kongelige Kirke- og undervisningsdepartement til Hr. professor G.

Gustafson, 24. februar 1905, Kulturhistorisk museums arkiv, Oslo.

Hougen, B. 1965: «Gabriel Gustafson. Et 50-arsminne». Viking XXIX, pp. 5-20. Oslo.

Liden, H. E. 1991: Fra antikvitet til kulturminne. Trekk av kulturminnevernets historie i Norge. Oslo.

Lie, C. N. 1902: Brev til Hr Prof. Gustafson, 8. juli 1902, Kulturhistorisk museums arkiv, Oslo.

Lund, H. 1988: Kultunninnelovgivningen. Myklebust (red). Kulturarv og vern. Bevaring av kulturminner i Norge, pp. 39-44, Oslo.

Nielsen, I. 1904: Brev til G. Gustafson fra Det akademiske kollegium ved det Kongelige Frederiks Univer- sitet. Kristiania den 26de januar 1904, Kulturhistorisk museums arkiv, Oslo.

R<eder, 0. 1904: Brev Ang. gravhaugen paa Oseberg 0degaard i Sem. 2.6.04, Kulturhistorisk museums arkiv, Oslo.

Schuck, H. 1932: « Varldens aldsta fomminneslag. Placat och Pabudh Om Gamble Monumenter och Anti- quiteter 1666» i Vitterhetsakademiens historia, bind 2, Stockholm.

Simonsen, M. B. 2005: Historiens levninger. Om utviklingen av kulturminnevernet i norsk kulturpolitikk 1814-2000. Oslo.

Solberg, B. 1999: «Arven fra tre hundre generasjoner. Bruk og betydning i var egen tid. I Forankringfryder.

Bergen Museums skriftel~ Kultur nr.2, pp. 9-14. Bergen.

Solberg, B. 2001: «Gustafson, Gabriel». I Norsk Biograjisk leksikon, bind 3, pp.441-442. Oslo.

Straume, E. 1965: Fortidsminnene og ingeni0rene. Viking XXIX, pp. 21-38, Oslo.

Thommessen, 0. 1904: Brev til Gabriel Gustafson H0ist<erede hr. professor, 8. juli 1904, Kulturhistorisk museums arkiv, Oslo.

Tmim, I. 1999: Arkeologisk.forskning og det lovregulerte fornminnevernet. En studie av fornminnevernets utvikling i perioden 1905-1978. Varia 49. Universitetets Oldsaksamling. Oslo.

Welinder, S. 1998: «Gabriel Gustafson i Norge». Viking LXI, pp. 7-35. Oslo.

(18)

Gro Mandt

AHKR, Universitetet i Bergen

En krone til besvcer

«Tyss0ykruna» og annet krot i berg og bygg

Skikken a hogge eller male figurer og symboler i berg og steiner forbindes vanligvis med bergkunst fra forhistorisk tid, og deter stort sett enighet om at tradisjonen opph0rte en gang i l0pet av de f0rste hundreara av var tidsregning. Men at folk ogsa i seinere perioder har fes- tet merkene sine i fjell, er det mange eksempler pa rundt om i landet. Vanligvis er det bumerker, initialer og arstall som er skaret eller risset i stein, men ogsa andre motiv forekommer, bade figurative og abstrakte. Mens de forhistoriske bergbildene gjeme sees i sammenheng med kosmologiske forestillinger og rituelle handlinger, er betydningen av bergskurden fra seinere tid forklart som krot og ren tidtmyte. Med utgangspunkt i en liten figur som er hogd inn i en klebersteinshelle pa ei 0y i den bergenske skjcergarden, vil jeg se ncermere pa no en av de sp0rsmalene disse nyere tids ristninger reiser.

Opptakten

Rundt forrige arhundreskifte var skolebestyrer B.E. Bendixen pa reise i S0ndre Bergenhus amt for a kartlegge kirker og kirkeinventar; et oppdrag han hadde fatt av Foreningen til norske fortidsmindesmcerkers bevaring (Bendixen 1901 ). I den forbindelse skulle han ogsa registrere kirketufter fra middelalder, og dette f0rte ham til Tyss0y, ei lita 0y som ligger i skipsleia s0r for Bergen. Her fikk han - i tillegg til ei kirketuft fra 1300-tallet - pavist en

«besynderlig figur» (Ibid) som var hogd inn i en klebersteinsblokk ved innl0pet til Tyss0y- vagen. (Fig. 1 ). Han fikk ogsa opplysning omen liknende, men st0rre figur so m skal ha statt pa samme ell er en ncerliggende blokk, men den ble ikke gjenfunnet. «Hvad der er ment med disse figurer, ser jeg meg ikke i stand til at forklare», fastslar Bendixenlakonisk (Ibid). Det skulle gamer enn et halvt arhundre f0r denne vesle figuren igjen fikk oppmerksomhet utenfor lokalmilj0et, og enda lengre f0r noen «sa seg i stand til» a presentere mer eller mindre sannsynlige forklaringer.

En tolkningsmessig transformasjon

Det f0rste hintet om at Bendixens «besynderlige figur» hadde endret status, kom pa 1950- tallet. Da Wencke Slomann ved Historisk museum i Bergen kom til Tyss0y for a unders0ke figuren, fikk hun vite at lokalbefolkningen na omtalte den som «en krone» (Slomann 1950).

Slomanns mer n0kterne vurdering var imidlertid at figuren kunne minne omen fotsale med tcer omgitt av en stralekrans, noe som ogsa tydelig framgar av fotodokumentasjonen hennes (Fig. 2), og hun konkluderte med at «det hele virket ikke forhistorisk» (Ibid).

(19)

Fig. 1. «Midtpartiet synes at were et firkan- tet felt med et dyrehoved, og paa den ene siden staar en rekke tegn, hvoraf enkelte kan skjelnes som runen>. Bendixens skisse av

« Tyss0ykruna» 1901:16 9.

Fig. 2. «TussfJykruna» slik Wencke Slomann fotograferte den i 1950. Foto: W Slomann, Historisk musewn.

I en artikkel fra 1950-tallet ble oppfatningen av figuren som en «krone» sementert av lokalhistorikeren Sigurd Liland. Han omtaler den som «TyssfJykruna», og illustrasjonen hans- trolig en frihandstegning- avviker betydelig fra Slomanns fotografier bade i form og detaljer (Liland 1956: 146±). Figuren hans har fatten utpreget trekantet utforming; mer for- enlig med tolkningen krone. (Fig. 3). Deter Lilands illustrasjon som etter hvert far status som den offisielle versjonen av figuren pa Tyss0y. Til tross for- eller kanskje nettopp pa grunn av- at figuren framstar som et unikum, harden pirret folks fantasi og behov for a forklare det uvanlige, og dette kommer tydelig til uttrykk i tolkninger so m er framsatt pa 1990- tallet.

I andre bind av Strilesoga antydes det at Tyss0ykruna, illustrert med Lilands tegning, kan ha sammenheng med f0rkristen gudsdyrking, bl.a. basert pa at Tyss0y skal ha vrert et kult- sted i hedensk tid (Sulebust 1997: 37). En enda mer detaljrik tolkning av Tyss0ykruna er presentert av Vidar Lehmann (2001 ). Ved a dele opp Lilands tegning av figuren i elementer, mener han a gjenfinne symboler for Mimes bmnn, nomene Urd, Verdandi og Skuld og livs- treet Y ggdrasil. Han tolker figuren so m en stilisert framstilling av det helligste kultstedet i den norr0ne forestillingsverdenen, og mener den h0rer hjemme i overgangsfasen mellom hedendom og kristendom. Hvor fascinerende denne tolkningen enn kan virke, bygger den imidlertid pa et altfor spinkelt grunnlag: basert pa en skissemessig og delvis misforstatt framstilling av en enkelt liten figur l0srevet fra sin sammenheng.

For a komme nrermere en sannsynlig forklaringsmodell, viljeg i det f0lgende forankre datering og tolkning i analyser av figurens kontekst i videste forstand. Pa den ene sida vil jeg rette S0kelyset mot meromradet til Tyss0ykruna bade lokaliseringen ved innl0pet til vagen

(20)

e c

@ a

Fig. 3. «Tyss0ykruna» i Sigurd Lilands strek 1956.

Fig. 4. «Tuyss0ykruna» slik den fi~mnsto i 2005. Det er uvisst nar fzguren ble malt opp.

Foto T L0d0en, Universitetet i Bergen.

og kulturmilj0et pa 0ya. Pa den andre sida vil jeg sette figuren inn i en videre billedmessig sammenheng, og se den i forhold til andre besynderlige figurer i fjell og tilsvarende krot i gamle bygg og ann et trevirke.

N rerbilde av «Tyssoykruna»

Tyss0y ligger i skipsleia rett S for Bjomy. Pa vestsida av 0ya er en skjennet og romslig havn - Tyss0yvagen. Et smalt sund f0rer inn til vagen fra S, og pa 0stsida av innl0pet gar den steile bergveggen rett i sj0en. Her har flere store blokker rast ut, og pa en av disse blokkene star Tyss0ykruna, ea. 1,5 m over flomalet.

Figuren er 20-25 cm h0g og 8-10 cm bred. (Fig. 4). Slomann (1950) beskrev den som hogd eller skaret inn i berget. Ved en befaring i 2005 viste det seg at figuren dessverre var blitt oppmalt (Mandt 2006). Tjukke lag med hvitmaling gj0r det umulig a pavise eventuelle hoggespor i linjene, og deter f0lgelig vanskelig a skille mellom menneskeskapte og natur- lige furer i berget. Det som kunne fastslas ved befaringen, stemmer imidlertid i hovedtrekk overens med Slomanns beskrivelse og fotodokumentasjon fra 1950. Den 0vre delen bestar av to parallelle buelinjer som er relativt dype, og disse ma vcere hogd eller skaret, fordi de gar pa tvers av skifrigheten i berget. N edre del av figuren kan se ut so m omrisset av en fot med markering av tcer. Rundt den nedre del en av figuren er en rad s0kk og streker.

Bergarten pa stedet er klorittskifer/gmnnskifer med innslag av kalk. Trolig har det ligget en kleberforekomst i flomalet ved innl0pet til Tyss0yvagen (0ystein Jahnsen i Mandt 2006:

5), noe ogsa Bendixen (190 1) bemerket. Flere steder ble det registrert spor etter testing for kleberuttak, bl.a. delvis forvitrete merker etter hakking eller smapikking som er kjent fra

(21)

andre kleberbrudd. Steinblokkene som ligger over flomalet, har etter alt a d0mme rast ned fra det utoverhengende berget i samband med aktiviteten i kleberbruddet. Dette tyder pa at Tyss0ykruna ble laget etter at blokken hadde fait ned, da det er vanskelig a forklare hvor i det overhengende berget figuren kunne ha v.:ert hogd. Det er uvisst nar steinblokkene raste ut. Men lengre inne pa 0ya er en st0rre kleberforekomst der det er tatt ut kvaderstein som trolig kan dateres til middelalder. Det er sannsynlig at aktiviteten har foregatt samtidig ved de to kleberbruddene, og dette gir en bakre tidsgrense til middelalder for figuren ved inn- 10pet til vagen.

Glimt av Tyss0y i middelalder

Kleberbruddene er ikke de eneste sporene etter menneskelig virksomhet pa Tyss0y i middelalder. If0lge skriftlige kilder skal det ha statt en kirke her, grunnlagt av Hakon V Magnusson, og viet til St. Ludvig en gang mellom 1305 og 1308 (Bagge 1976: 171). To store, flate steinblokker som ligger pa en h0yde over vagen, med vidt utsyn mot fjorden i 0, V og N, skal v.:ere de siste restene etter kirken (Buckholm 1998: 33). Under bes0ket pa Tyss0y i 1900, mente Bendixen ( 1901: 168) a finne bel egg for at de to steinblokkene hadde statt i kirkens vestre eller s0rvestre grunnmur, som det pa hans tid fortsatt var spor etter i 16 m lengde. Her skal ogsa ha v.:ert rester etter kirkegardsgjerdet og et firkantet, steinsatt rom, muligens tamfoten (Ibid: 168; Buckholm 1998: 34). If0lge Bendixen (1901: 168) var steiner fra kirken blitt brukt til husgrunner o.l. Steinblokkenes dimensjoner tyder pa at kirken har v<:ert bygd i gotisk stil (Buckholm 1998: 33).

Kirken pa Tyss0y er den eneste i Norge dedisert til St. Ludvig, en fransk konge som var blitt kanonisert i 1297, og dette kan ha v.:ert en markering av de n<:ere forbindelsene mellom det norske og det franske kongehuset (Bagge 1976: 171 ). I skriftlige kilder omtales kirk en som cape/la, noe som tyder pa at den ikke var en sognekirke. Kanskje har det v.:ert kongens private kapell, knyttet til en kongsgard som muligens har ligget pa Tyss0y i middelalder (Ibid). Tradisjonen omen kongsgard pa 0ya er ogsa knyttet til tuftene etter et naust i Vester- vagen, so m gar under navn av «Kongsnaustet» (Ibid: 171 ).

Bade arkeologiske funn og skriftlige kilder tyder pa at kongen har hatt interesser pa Tyss0y i middelalder. En av grunnene kan v.:ere 0yas strategiske beliggenhet sentralt i skipsleia s0r for Bergen, med gunstige havneforhold i Tyss0yvagen (Iversen 2004). Slik kan den ha v.:ert et egnet sted for kongen a oppholde seg nar han var pa rei se mellom Oslo og Bergen (Bagge 1976: 171 ). Deter mulig at kongen ogsa hadde rettigheter i kleberbruddene pa 0ya.

Tradisjon med dype rotter

Med middelalder som mulig kulturhistorisk og kronologisk bakteppe for Tyss0ykruna, er likevel en plausibel tolkning og endelig datering av figuren langt unna. Direkte paralleller til figuren ved Tyss0yvagen har det v.:ert vanskelig a spore. Men skikken a meisle merker i fjell har lange tradisjoner og vid spredning i tid og rom, med rotter tilbake til forhistorisk tid. Det er f0rst og fremst steinalderens og bronsealderens helleristninger so m forbindes med skikken a hogge bilder og andre symboler i berg, og det er en utbredt oppfatning at denne praksisen opphmte en gang i eldre jemalder, omtrent samtidig med at de eldste runene kom i bruk (Fre- dell2003). Bare en sjelden gang opptrer ristninger av bronsealdertype og runeinnskrifter pa

(22)

Fig. 5. I innmarka og nceromrddet til garden Tho i Ldrdal er det !gent minst 4-5 «hjuring- berg» (muntlig Sverre Noraberg) med bok- staver, navnetrekk og drstall, de eldste fra tidlig 1800-tall. Ogsd en del menneskefigu- rer fins (midt ifoto). Foto: G.Mandt, Universitetet i Bergen.

Fig. 6. Langs en gangsti oppover i jjellet i Arnadalen utenfor Bergen er det hogd inn noen dyrefigurer, en menneskefigur og et bdtmotiv. Foto: T L@d@en, Universitetet i Bergen.

samme bergflate, slik en lokalitet fra Karstad i Stryn viser (Mandt 2005). Skalgropa - det vanligste og samtidig det m est gatefulle motivet i bergkunsttradisjonen- ser ut til a ha hatt en lang levetid. Det opptrer pa ristningsfelt og i gravkontekster fra yngre steinalder fram til eldre jemalder (Innselset 1996, 2005), samt pa middelalderske gravsteiner (Mandt Larsen 1972:

27). I middelalder ble skalgroper ogsa hogd i st0lstraktene- en sedvane som trolig var holdt i hevd fra de f0rste pastoralistene tok fjellbeitene i bruk i seinneolittisk tid, og fram til den historiske st0len ble etablert (B0e 1944; Innselset 1996, 2005; Mandt & L0d0en 2005).

Rundt om i landet fins det mange eksempler pa at skikken a feste merker i fjell har holdt seg langt ned i historisk tid. Dette materialet, som pa mange mater har v<ert lite paaktet, omfatter symboler og innskrifter fra bade middelalder og nyere tid. I det f0lgende vil jeg gj0re et lite streiftog i disse nyere tids ristninger for a leite etter en mulig tolkningsramme for Bendixens «besynderlige figur» pa Tyss0y. Eksemplene blir for st0rstedelen hentet fra vestlandsfylkene og Telemark, da deter fra dette omradet jeg kjenner flere av lokalitetene ved selvsyn.

Budskap i berg fra historisk tid

Innrissinger i berg fra his to risk tid er a finne fra ytterkysten til bygdelag langs fjordene, i st0ls- trakter og heiomrader i innlandet. Et mangfold av motiv- figurer, bokstaver, tegn og ulike symboler- er risset, skaret ell er hogd i bergflater og stein er. Fra 1200-tallet kjennes runeinnskrifter, seinere kommer bumerker, latinske bokstaver og arstall, vanligvis fra 1600-, 1700- og fram til slutten av 1800-tallet, men ogsa noen fra 1900-tallet (Sognnes 1986; Frognes 2008). Ulike figurative motiv forekommer- bade dyre-og menneskefigurer (Fig. 5 og 6),

(23)

Fig. 7. Pa et berg ved en god lakseplass pa Tumy i Fjell nordvest om Sotra star det 20-25 skalgroper sanunen med latinske bokstaver og andre symbol (Geber 1996). Foto: P Fett, Historisk musewn.

skipsbilder, trrer, og ikke sjelden fot- og handavtrykk (Stoltenberg 1936; Sognnes 1996).

I till egg opptrer ulike geometriske symboler, bl.a. hakekors, triskeler, valknuter, pentagram- mer, korsmotiv og sirkelfigurer. Berg med slike innrissinger kalles gjerne skrivarberg, ell er i lokale dialekter krotingsberg (Sogn) og hjuringberg (Vest-Telemark), og de er ogsa kjent i Sverige (Welinder 1996).

Dateringen av den enkelte lokalitet kan by pa problemer. Dels fins forskjellige arstall pa samme bergflate, dels kan motivene pa berget vcere av ulik alder. Pa flere lokaliteter opptrer so m nevnt sldlgroper pa samme berget som latinske bokstaver (Fig. 7), men om dette representerer en sammenhengende bruk av stedet, er uvisst skalgroptradisjonen kan ga fram til middelalderen. At de geometriske motivene som er risset eller hogd inn i skrivarbergene h0rer til en lang tradisjon med rotter i forhistorisk tid, er det mange vitnemal om. Eksempel- vis opptrer hakekorset bade pa ristningsberget fra Karstad, pa gullbrakteater fra folkevandringstid og pa skrivarbergene. Likeens fins varianter av valknute- motivet- f.eks. sammen- flettede triangler - bade pa bergene, som smykkedekor i eldre jernalder, pa gotlandske billesteiner fra merovingertid (Gjessing 1943: 81ff.), og som krot i norske stavkirker.

Merker i fjelllangs kystleia

En fellesnevner ved nyere tids ristninger ser ut til vrere at folk har markert plasser der de har hatt viktige gj0remal, eller der de har oppholdt seg over en viss tid. Langs den vcerharde vest-

(24)

f

20cm

Fig. 8. Pa «S@re Skjceret» i Herdlevcer i 0ygarden utenfor Sotra er det hogd inn et hakekors i et berg der det er fast plass for laksenot (Shetelig 1936). Deter et sakalt runehakekors, en

variant so m i Norden er kjent fra folkevandringstid og muli- gens fra bronsealder (Kostveit 2004: 66). Kalkering:

0. Espevoll1934, Historisk museum.

Fig. 9. Steinene med innsla'ifter pa Henn@ya ligger helt i vannkanten i vika. Den kl@yvde stei- nen med runeinnskrifter ligger midt i bildet. Foto: T L@d@en, Universitetet i Bergen.

landskysten er det flere eksempler pa at folk har satt merker i stein der det har foregatt ulike aktiviteter, for eksempel er en god lakseplass lengst vest i havgapet merket med et sakalt rune- hakekors (Shetelig 1936). (Fig. 8). Aktiviteten langs kysten gjennom arhundrene har ogsa fmt til at havner og plasser der sj0farende kunne s0ke ly for uva::r, har fatt sine merker i stein.

En av de eldste sikkert daterte lokalitetene er runeinnskrifter fra 1200-tallet pa Henn0ya i Bremanger i Sogn og Fjordane (Liest011957). Henn0ya er ei lita 0y som ligger i vestenden av Fmysj0en like ved den store bergkunstlokaliteten Vingen fra eldre steinalder (B0e 1932;

Mandt & L0d0en 2005). 0ya er skilt fra fastlandet med et smalt sund, og her er ei lun vik som skal ha va::rt n0dhavn i gammel tid, noe som kunne komme godt med nar s0rvesten her- jet pa Fmysj0en, der hovedskipsleia gar (Liest011957: 228). Pa en stor stein, som i nyere tid er blitt kl0yvd i to, er det funnet ni runeinnskrifter (Fig. 9). Bade pa denne og andre steiner i vika er det ogsa hogd inn bumerker, initialer og arstall. De yngre inskripsjonene viser at plassen har va::rt nyttet gjennom mange hundrear etter at runene ble ristet- og kanskje var den i bruk ogsa fm runeristeme la der og bidde pa god bm.

Slik gjenbruk av sted er kjent ogsa pa ristningsfeltet i Ausevik i Flora, der navn, initialer og arstall fra 1700-og 1800-tallet er hogd inn flere steder mellom og na::r ristninger fra

(25)

Fig. 10. Kompassrose pa et berg pa Holmen ved innlepet til Berrejjord lengst vest i Vest- Agder. Rosen har to sirkler ytterst og er 32-delt, ea. 26 cm i diameter. Holmen er en god havn pa en ellers vcerhard kyst. Det skal ha bodd loser her, og det er tradisjon om at kompassrosen er hogd inn av forliste sjefolk, kanskje omkring 1540-1560 (Stylegar 2006:49).

Foto: Fylkeskonservatoren i Vest-Agder.

steinalder (Hagen 1969, Plate X). Ristningsbergene skal «i gamle dagar» ha blitt brukt som rasteplass for sildefiskere (muntlig Tor Gmnevik). Eksempel pa gjenbruk av sted knyttet til en bestemt aktivitet, kjennes ogsa fra ei lita 0y i havgapet nordvest for Sotra, der deter hogd inn skalgroper sammen med latinske bokstaver og andre merker ved en god lakseplass (Geber 1996).

En annen type innhogninger som har sammenheng med aktiviteten langs kysten, er de sakalte kompassrosene-tolket som avbildninger av kompass. (Fig. 1 0). De er av varierende st0rrelse og utforming, 20-70 cm i tverrmal, og med ulike symbol for himmelretningene. De opptrer i havnemilj0er langs kysten av S0r-Norge, og mange er plassert ved losutkikker og uthavner. En vanlig tolkning er at losene brukte dem som retningsanvisere nar de speidet etter skip i havsn0d (Wikander 1992). Men tradisjoner knyttet til enkelte av kompassrosene tyder pa at ogsa andre forklaringsmodeller er tenkelige. I Vest-Agder heter det f.eks. omen kompassrose at den var hogd av sj0folk som hadde forlist i skjc:erene pa utsida, og omen annen at den var laget i samband med et bryllup (Stylegar 2006: 6). Ofte er det hogd inn arstall og initialer rundt kompassrosene. Hovedmengden er trolig fra 1600-og 1700-ara, men de eldste kan ga tilbake till1400-og 1500-tallet (Wikander 1998, 2004; Stylegar 2006: 6).

Liknende kompassbilder fins ogsa i 0stersj0omradet, samt pa Fremyene (lbid).

(26)

Fig. 11. Et representativt utvalg av de figurative motivene i Storhedder. Sentralt i bildet er en bueskytter-« ... sjolve jegeren ... mannen so m her danner det suverene midtpunkt i den situasjon han helst r:msket seg» omgitt av det viktigste jaktviltet- reinsdyret og rovdyr som var ute etter det samme byttet. Nederst i bildet er en hesteavbildning, som knytter forbin- delsen til folkekulturen. Over dyrene lengst til hoyre i bildet er to runerader som ikke er kommet med pafotoet (Hagen & Liesto/1947). Figurene er risset inn med et spisst redskap, trolig en kniv, i den utoverhengende steinjlaten. Furene er smale og grunne. Foto: A. Liestol, Universitetets Oldsaksamling.

Fjellet, fjorden og bygda som arena

Langs ferdsels- og m0teplasser i fjellheimen er det ogsa merker i berg etter ferdafolk fra historisk tid. En av de eldste kjente er Storhedder i Bykle i Aust-Agder, datert til1200-tallet (Hagen & Liest011947). Storhedder er en stor og djup hule som ligger i uveisomt lende ved et vatn langt inne i fjellheimen i Bykleheiene, i et omrade kjent som godtjaktterreng. Pa en flat tange mellom hulen og vatnet har det gatt et reinsdyrtrakk, der deter murt opp et boga- stille (Ibid: 145). I en kjempesv::er steinblokk kalt «Skutesteinen», som ligger 15-20 m fra hulen, er det risset inn 15 runeinnskrifter, 20 dyrefigurer og 9-10 geometriske motiv, plassert enkeltvis eller i grupper over et 5 m langt parti av steinen. Bade elg og rein, husdyr og rovdyr er avbildet, og magiske tegn som pentagram, hakekors og stjemefigurer. (Fig. 11 ).

Runene er datert til 1100 1200-ara, og ut fra plasseringen pa bergflaten antas det at runene og de andre figurene ma v::ere laget omtrent samtidig (Ibid: 221).

At ogsa ferdafolk i nyere tid har hogd merkene sine i fjell ved vegfar med lange tradisjoner, er det eksempel pa i Valldalen i R0ldal. Pa en plass kalt «Geitakleiva» er et bratt skranende bergparti med mange flater der det er hogd inn bumerker, initialer og arstall fra 1800- tallet. (Fig. 12). Rett nedom berget gar en sti som fortsetter videre innover Valldalen til Ullshelleren, der deter helleristninger fra bronsealder (Odner 1969; Mandt Larsen 1972).

Ferdavegen gjennom Valldalen fortsetter videre over til Haukeli, Bordalen og Songa pa Hardangervidda (muntlig Gunnar 0verland).

I fjordstr0k og bygdelag i innlandet fins det skrivarberg bade i st0lstrakter og gardstun.

I Hyllestad ytterst i Sognefjorden kjennes et par eksempler pa slike h0yereliggende krotingsberg. I en bergnakke som ligger ved en kr0ttersti fra garden oppover til beitemar-

(27)

Fig. 12. I Valldalen i Reldal er det hogd inn bumerke1~ initialer, drstall og andre motiv i flere bratt skrdnende bergflater i «Geitakleivi», fangs en gangsti som ferer innover dalen til stels- omrddene ved Ullshelleren. Foto: G. Mandt, Universitetet i Bergen.

Fig. 13. I utmarka pd Eide nord for Ajjord i Hyllestad er det hogd inn skdlgroper, linjer og kors i en bergnakke med vidt utsyn over dalen, ncer en krettersti fra garden og opp i beite- marka (Bygnes 2001 a). Foto: G. Mandt, Universitetet i Bergen.

kene, er det hogd inn mange skalgroper, linjer og kors (Bygnes 2001a). (Fig. 13). Fra plassen er det vidt utsyn over dalen og fjorden. Nrer en st0l ved en liten innsj0 300 moh. er et annet krotingsberg med kors, initialer og arstall - de eldste fra 1840. Ogsa i nyere tid skal det ha vrert tradisjon a hogge forbokstavene sine i dette berget pa veg til st0len (Bygnes 2001b).

I l0pet av de siste ara er det kommet for dagen flere berg med seinere tids innrissinger i fjellbygder s0r og vest for Hardangervidda. I gards-og st0lsomrader i Lardal i Vest-Tele-

(28)

Fig. 14. I et stfiJlsomrdde ved TjfiJnnstfiJylljfiJnn i Ldrdal er jlere vide, lave bergsva med bumer- ker, latinske bokstaver, datoer og drstall, de eldste fra tidlig 1700-tall. I tillegg fins kors og ringfigurer, hand- og fotavtrykk og ulike geometriske motiv. Foto: G. Mandt, Universitetet i Bergen.

Fig. 15. Pd en bergpynt ved stoga og loftet pd garden Hdtveit i Ldrdal i Vest-Telemark er det hogd inn en ovalfigur forbundet med spiral og omgitt av en krans med streker.

Foto: G.Mandt, Universitetet i Bergen.

mark ligger det flere slike hjuringberg med initialer, datoer og arstall fra 1700-og 1800 - tallet, bumerker, hand-og fotavtrykk, menneskefigurer og symboler som sirkler, kors, firkan- ter, trekanter og mer ubestemmelige tegn. (Fig. 14). I gardstunet pa Hatveit, ogsa i Lardal, opptrer en figur som skiller seg fra det kjente motivtilfanget pa skrivarbergene. (Fig. 15).

Det er en ovalfigur med tverrstreker, forbundet med en liten spiral som peker rett mot s0r, og omgitt av en vid krans med sma tettstilte streker. (Fig. 16). Figuren er omtalt som et «sol- rit>> (Bakken 1978: 273). Den star i en s0rvendt, bratt skranende bergknaus i kanten av tunet, der det ogsa er flere skalgroper, initialer og arstall fra 1800-tallet.

(29)

En mangfoldig tradisjon

Fig. 16. Pd Hdtveit-berget er det ogsd hogd inn en gruppe skdlgroper, drstall og latinske bokstaver. Stoga pd garden er fra 17 40-dra, og noen av initia-

lene pd berget skal skrive seg fra en embetsmann som eide

Hdtveit pd 1700-tallet. (Bakken 1978:273). Foto: G. Mandt, Universitetet i Bergen.

Skrivarbergene rommer et mangfold av motiver som trolig er plassert der med like mange forskjellige hensikter. Kanskje er det gjort for a markere et nrervrer pa stedet eller en hevd- vunnen rettighet, en ten til omradet ell er til en ressurs i nrermilj0et. Initialene pa bergene kan ofte knyttes til tidligere eiere og brukere, eller andre som har hart sin gj0ren og laden paste- det i gammel tid (muntlig Anne Bakke, Halldis M. Bergan og Sverre Noraberg). Samme type tilh0righet til berg med innrissinger fins det eksempler pa andre steder i landet, bl.a. i Tvedestrandomradet (Frognes 2008) og i Vest-Agder (Stylegar 2006). Kanskje er hensikten a formidle et budskap eller fortelle en historie. Kanskje er det en magisk handling for a S0ke vem mot vonde vetter, eller som del av et religi0st ritual.

For a finne en mulig tolkningsramme for skrivarbergene, vil jeg s0ke etter sammenlik- ningsmateriale i et annet medium enn stein. Dels dreier det seg om sakalt krot risset eller skaret inn pa kirkevegger, treskelaver, stabbur, kvernhus, laver og naust, dels om treskurd pa bruksgjenstander.

Skurd og krot i bygg og (hus)bunad

Mens bergskurden fra historisk tid er blitt overskygget av den forhistoriske bergkunsten, er skurd og krot i tre blitt gjenstand for stor oppmerksomhet fra bade leg og lrerd (Stoltenberg 1936; Kostveit 2004 m. referanser). I bygninger, folkekunst og handverksprodukter fra middelalder og tillangt ut pa 1800-tallet opptrer et mangfold av figurer og symboler. Her er figurative motiver som hester og okser, rovdyr, fabeldyr, trrer og skipsbilder, vapen, menneskefigurer og handavtrykk, samt bumerker, latinske bokstaver/initialer og arstall (Stol- tenberg 1936; Sognnes 1975, 1986, 1996). En stor gruppe motiver bestar av geometriske m0nstre og symboler: sirkel, rosett, hakekors, triangel, pentagram, heksagram, spiral- m0nster, rombe, siksakmotiv, valknute, labyrint og S-former. (Fig. 17).

' Mange av symbolene er kjent over store deler av verden, og kan ha overlevd i ubrutt tradisjon fra forhistorisk tid til i dag. Noen kan ha hatt den samme betydningen i tusener av ar, mens andre har skiftet innhold i takt med endringer i den historiske konteksten. Med inn- f0fingen av kristendommen kom nye symboler og tegn i bruk, som ulike korsformer, Kristo- gram og Mariategn. Symboler som sirkel, rosett, seksbladrose, pentagram og valknute beholdt sin opprinnelige kosmiske betydning, men fikk ny mening med et kristent innhold.

(30)

I folkekulturen- definert som «den kultur som representerer alminnelige folk i bonde- og kystmilj0et» (Kostveit 2004: 32), er magiske tegn og symboler knyttet til et vidt spekter av tradisjoner og trosforestil- linger forbundet med krefter i naturen, tro pa ovematurlige makter og trollskap, hul- drefolk, tusser og andre vetter. Symbolene er tolket so m uttrykk for religion og livssyn, som forklaringsmodeller for det uutsigelige og uforstaelige, som bilder til besvergelse og veiledning (Ibid: 19ft), og som tegn med vernende, lykkebringende, elskovs- vekkende eller fruktbarhetsfremmende virkning (Ibid: 1 00). Symbolene har da ogsa et vidt bruksomrade i den folkelige kultu- ren. Dels inngar de som motiver pa rikt dekorerte gjenstander til hverdag og fest- produkter vi i dag ville kalt «brukskunst»

ell er «kunsthandverk», dels er magiske tegn skissemessig skaret inn i hus- og laveveg- ger, side om side med figurative motiver som dyr, mennesker og bater - «graffiti» i dagens sprakbruk.

«Ej blot til Lyst»?

Fig. 17. Et utvalg magiske tegn som opptrer i folkekulturen. De fire figurene gverst til venstre gjengir sirkel og varianter av hake- kors. Figuren nederst til venstre er et penta- gram, og ved siden av er en enklere utfor- lning av femkanten. De fem figurene til hgyre i bildet gjengir ulike former for val- knuta fflg. Kostveit kan de to firkanrfzgu- rene nederst til hgyre representere hh. v.

«maskulin valknute» (med firkantede hjgr- ner) og «feminin valknute» (med sirke?for- mede hjgrner (Kostveit 2004: 93). (Etter http :1 /www. arild-hauge. cam/symbol. htm).

Forl0pere til den typen krot eller «graffiti» som kjennes fra folkekulturen, fins det eksempler pa bade i vikingtid og middelalder. Pa et par tiljer og en sledekarm fra Osebergfunnet er det skaret inn dyrefigurer, skipsstevner, et ansikt og noen geometriske tegn, bl.a. en valknute (Bmgger 1917, fig. 116, 117, 128, 129,153). Fra Gokstadfunnet kjennes to ovale pla- ter av eik- tolket som deler av en ransel- der deter risset inn to dyrefigurer og et par frag- mentariske geometriske motiver (Hinsch 1958), det ene trolig en variant av et rose- eller knutemotiv (Kostveit 2004: 58ft). Vanlige forklaringer er at krotet «viser oss darens navnetrekk i en mer ell er mindre skriftl0s tidsalder» (Hinsch 1958: 185), ell er- om Oseberg-figurene at de er «skibsfolkenes grafitti, ridsede i ledige stunder» (Shetelig 1917: 313 f.).

En tilsvarende tolkning er gjort gjeldende for dekoren pa en flere hundre ar yngre gjenstand funnet under utgravningene pa Bryggen i Bergen. Pa en ea. 25 cm lang avkuttet grein av et l0vtre er det pa den ene sida skaret inn en hel flate som bestar av 48 skipsstevner. Pa den andre sida er en skipsfigur og tre stevner, i tillegg til en runeinnskrift som forteller at

«Her farer den havdjerve» (Hougen 1974). Pinnen er datert til tidlig 1300-tall (le Bon 2001:

1 0) og tolket som «et leilighetsarbeide, laget con amore til tidsfordriv» (Hougen 1974: 1 0).

At tolkningen av slike skissemessige innrissinger som reint tidsfordriv kanskje ikke er sa endefram likevel, vitner «graffiti» fra middelalderske stavkirker om (Blindheim 1956, 1985). Runeinnskrifter sammen med ulike figurative motiver og magiske tegn, er scerlig

(31)

tallrike i kirkene som tilh0rer den eldste fasen fra 1150-1250 (Blindheim 1985: 12). Mens motiver som l0ver, fabeldyr og plantevekster har sitt utspring i et kristent europeisk milj0, peker geometriske tegn som kors, sirkler, triskeler og valknuter mot en hjemlig erfarings- verden og forestillingskrets (Blindheim 1956: 45). De vernemagiske tegnene fins bare i kirkens kor og skip, skjult bak stolper og oppunder taket, og de er trolig plassert der under byg- gingen (Ibid: 45). De er risset eller sk<1ret pa m0rke og bortgjemte steder, der bygdefolket og den menige kirkegjenger- de uinnvidde- neppe hadde tilgang, verken under byggefasen ell er etter at kirken var tatt i bruk til m esse (Blindheim 1985: 13).

I hus og heim

Pa gardens bygninger er de magiske tegnene gjerne plassert ved apninger- pa og ved d0rer, vinduer og ljorer- for a hindre vonde makter i a trenge inn. Tegnene er scerlig vanlige pa veggene og over d0rer i treskelaver og bur (Stoltenberg 1936). Viktige plasser i stovebyg- ningen ble ogsa utstyrt med symboler, f.eks. ildstedet. Senga med tepper og akher fikk verne- og fruktbarhetstegn, og symbolene fins pa kister og slain som kunne gjemme person- lige saker (Kostveit 2004). Kister med enkel strekdekor i form av pyramider, trekanter og vinkelstaver kj ennes ogsa fra middelalder, datert ut fra runeinnslaifter til 1100 - 1200-ara (Engelstad 1944). Magiske tegn pryder kopper og kar som har vcert brukt i betydningsfulle sammenhenger i tilvcerelsen; alt som hadde tilknytning til matlaging, melkestell, jakt og fiske, korn, og 0lbrygging (Kostveit 2004: 32ff). Ogsa under bunnen av kar er det funnet ulike symboler- en praksis som kjennes pa spannformede leirkar fra eldre jernalder (Enge- vik 2005). Klesplagg har ofte broderier med symbolmotiver rundt alle apninger- pa skjor- tekrager, ermelinninger og skj0rtekanter- for at ikke on de ander skulle trenge inn i laoppen og skade personen som bar plagget. Scerlig brudgomsskjorta, kvinnens forklcer og daps- klcerne er rikt dekorert. Ogsa pa kjcerestegaver som mangletre og bandgrind fins magiske tegn. Smykker, lmapper og andre gjenstander av metall har ofte bade form og dekor som er tydelige symboler (Kostveit 2004: 32ff).

Det kan vcere vanskelig a avgj0re om et ornament er ment som et magisk tegn ell er som rein dekor. Symbolet kan ogsa vcere kamuflert i ornamentikken, kanskje for a skjule det for de uinnvidde (sml. plasseringen av stavkirkekrotet). Selv om den opprinnelige betydningen av figurene pa gjenstander og husvegger var ukjent, er de blitt tillagt ny mening av seinere generasjoner. Mange kan ha fortsatt a bruke de gamle symbolene av gammel vane eller for a «vcere pa den silae siden». Ofte ble ogsa magiske tegn brukt som handverks- og eiermer- ker ell er bumerker.

Den gamle folketroen levde side om side med kristendommen tillangt opp pa 1800-tallet, og jo eldre en gjenstand er, desto st0rre er sannsynligheten for at motivene har hatt en magisk hensikt (Ibid: 26f).

Et felles symbolunivers

Deter ogsa innenfor folkekulturens symbolunivers forklaringen pa innrissingene i berg ma s0kes. Slaivarberg-tradisjonen spenner fra 1200-tallet fram til langt ut pa 1800-tallet, og faller i tid sammen med treskurden som kjennes fra folkekulturen, og mange av de magiske symbolene fra bygninger og husbunad fins ogsa i bergskurden. I likhet med skrivarbergene

(32)

Fig. 18. Hornelen, som ligger pd estspissen av Bremangerlandet, er Nord-Europas heyeste sjeklippe pd 896 m o.h, og et lett Jqennelig landemerke langt til havs. Her settfra Henneya. Foto: T Ledeen, Universitetet i Bergen.

er arstall og initialer, samt bilder av mennesker og dyr, ogsa risset inn pa gardens bygninger sammen med de magiske tegnene. Det er derfor naturlig a se de to uttrykkene innenfor en felles forstaelsesramme. Tegnene som er skaret i tre, vevd og brodert i tekstiler, eller st0pt i metall skulle sikre fruktbarhet, hell og lykke, veme mot sykdom og skade og holde vonde vetter og trollskap unna. Hva var da mer naturlig enn ogsa a risse disse tegnene i berg og steiner der folk hadde sitt daglige virke?

Det symbolske spraket som de magiske tegnene i folkekulturen representerer, er brukt for a forklare det uforstaelige i tilvrerelsen, og «SOm en apning til innsikt og erkjennelse»

(lbid: 1 00). Noen av de tanker og forestillinger so m ligger bak bergskurden kan vi fa et inn- blikk i gjennom innrissingene fra 1200-tallet pa Henn0ya i Bremanger og Storhedder i fjell- traktene i Bykle.

De fleste runeinnskriftene pa Henn0ya er korte - noen bare navn, andre sa skadd at det er vanskelig a tolke dem. Men de som kan tolkes, tegner bildet av et milj0 der sj0folk pa ferd langs leia, har S0kt tilflukt i sundet innafor Henn0ya nar de ventet pa god b0f, eller nar Fmy- sj0en stod i kok og kastevinder fra fjellsidene gjorde leia ufarbar (Liest0l 1957: 239 ff.). I innskriftene fins spor etter lokal folklore, om troll og riser som kanskje holdt til i den mek- tige nuten Homelen pa andre sida av Fmysj0en (Fig. 18), men ogsa allmennkjente sagn om ferder til mytiske og mystiske plasser langt nord. Den lengste innskriften refererer trolig til varianten av et sagn som var kjent over hele Norden, om reisende som har vrert pa ferd til et mytisk land langt mot nord, der de vant en gullskatt som pa heimvegen havnet i stein en der