Viking, 14(1950)

G

Tidsskrift for

norrøn arkeologi

Bind XIV

OSLO

1950

UTGITT AV

NORSK ARKEOLOGISK SELSKAP

Redaksjon:

A. W. BRØGGER- T. DANNEVIG HAUGE

I hovedkommisjon: JOHAN GRUNDT TANUM, OSLO

Klisjeene fra A/S "Cliche", Os1o - Trykt i A. W. Brøggers Boktrykkeri A/8, Oslo

INNI-I OLD

Side

Sigurd Grieg: Fra landsknektdolk til brudgomskniv... 1

Haakon Shetelig: Religionshistoriske drag fra vikinge- tidens stilhistorie . . . 49

Sverre Mars tran der: Jylland- Lista . . . 63

Anders Hagen: Et funn fra Vidarshov ved Aker, Vang, Hedmark . . . 87

Charlotte Blindheim: Norsk arkeologisk litteratur 1948-1950 . . . 99

Norsk Arkeologisk Selskap. Styrets årsberetning ... 103

Representantskapsmedlemmer ... 109

Vanlige medlemmer ... 115 Plansje I -XX

Sigurd Grieg

FRA LANDSI<NEKTDOLK TIL BRUDGOMSKN

EN GRUPPE DOLKER FRA 1500- OG 1600-ARENE I DE SANDVIGSKE SAMLINGER, LILLEHAMMERj PL I-VII

M

ens dolken i oldtiden og mellomalderen var et kampvåpen, blir den etter år 1500 delvis også et paradevåpen og et verdighetstegn, mens den samtidig fortsetter å være våpen. I Henry VIII's (1491-1547) England utviklet dolken seg til å bli en fremtredende del av tidens praktfulle drakter, slik som vi ser det av Hans Holbein den yngres (1497-1543) mange portretter av Henry VIII selv og av samtidige engelske stormenn.¹ Også på Hans Kniepers portrett av Fredrik Il malt 1581² (Pl. I) finner vi at dolken er en viktig del av den praktfulle t·ustning kongen er iført. Likevel har denne tunge dolk også vært brukt som våpen, man vet jo at slike tunge dolker (med skjeden på) ble nyttet som en slags køller.

I nyere tid har dolken vært nyttet som verdighetstegn. Vi kan som eksempel nevne de dolker, som de danske og norske sjøkadetter har båret helt frem mot vår e~en tid. Ikke minst har tyskerne hatt en forkjærlighet for dette våpen, som under siste verdenskrig ble båret av tyske offiserer, til tross for at det da var ubrukelig som verge.

Også den tyske nazistdolk, som jo var en slags etterligning av den gamle sveitserdolk fra 1500-årenes midte,³ må først og fremst oppfattes som et verdighetstegn.

Den gruppe dolker som vi nu skal ta for oss er kommet til De Sandvigske Samlinger, Lillehammer, dels ved bytte med, dels som depo- sittnn fra Universitetets Oldsaksamling i Oslo. De foreliggende funn- opplysninger er ytterst n1angelfulle, men da flere av dolkene er jordfunne

ligger det nær å anta at de har vært båret av storbønder eller lav- adelsmenn. At slike dolker virkelig har vært i bruk hos norske stor- bønder i 1500- og 1600-årene, kan vi heldigvis føre bevis for.

I Gerhard Schønings "Reise gjennom Gudbrandsdalen 1775" 4 for- teller han at han har besøkt fogeden i Gudbrandsdalen, Hartmann.

I Hartmanns samling av våpen var det ogAå to dolker som "med temmelig Sikkerhed ansees for gamle". Nu er vi så heldig at Schøning avbilder disse to rdolker (fig. 9) og av hans tegning kan vi se at det har vært dolker fra midten av 1500-årene, av form som vår serie II (se nedenfor).

Da det er svært lite sannsynlig at foged Hartmann, selv om han var samler, har kjøpt disse dolker i utlandet, er det all grunn til å tro at han har ervervet dem på en eller annen storgård i Gudbrandsdalen.

At bøndene her i dalen i 1500-årene bar våpen, som ble båret av sam- tidens hoffmenn i England og Danmark, vitner om de gamle gudbrands- dølers sterke selvfølelse. Det er den samme standsfølelse som vi møter igjen i det 18. århundre, da bøndene trosset de kgl. draktforordninger og kledte sine kvinner nesten like rikt som hoffdamene i Versailles.

At dolker i 1500-årenes annen halvdel også ble båret av jevne borger- folk, fren1går av de skifter som Jørgen Olrik har samlet i sin bok

"Borgerlige Hjem i Helsingør for 300 Aar siden".⁵ Flere av disse dolker har vært utstyrt med kniv i likhet med de dolker som beskrives i det følgende skifte av 26. februar 1577. Kvindesølv: "En Sølvdolk som Skeden vejede 39 Lod, vejede lige 48 Lod n1ed Kniv og Knap og Krysbeslaget vurdert for 24 gl. D." ⁶ Her har vi et eksempel på at borgerlige kvinner også har båret praktdolker. Skifte av 5. juli 1592:

,,Udsat i pant er: En Sølvdaggert. En for-gyldt Knivskede 7¹/z Lod a 3 Ort."7 Skifte av 11. juni 1594: "Et forgyldt Sølvbælte 38 Lod 1 Kv.

a 3 Ort. Et Sølvortbaand (Dopsko til en Dolk). En Sølvdaggert og et Beslag paa et Livgjordel 33 Lod a ¹/z D."s

Skifte av 24. januar 1595: "Et Lænkebelte med Sølvknivskede 25 Lod a ¹/z D. Et Lænkebælte, Knivskede. En Sølv-Knivskede med et

Hængebælte."⁹ Skifte av 29. januar 1596: "En Sølvdaggert der syntes være paa Sølv saa meget som 30 Lod." 10

Skifte av 25. oktober 1597: "En Knivskede med et Lænkebælte og et Livbælte 44 Lod. En Sølvknivskede med en Hængekede og et Livbælte 32¹/2 Lod." ¹¹

Skifte av 21. mai 1599: "En Knivskede med en beslag en Kniv 21 Lod." 12

24. september 1595: "En sølvslagen Tasseck (Daggert)." ¹³ 10. juni 1601: "En skotsk Pundert (Dolk) med Beelte og alt 11/z D." 14

24. april 1607: "En Sølvpundert med to sølvslagne Knive." ¹⁵ 26. juni 1612: "En liden sølvslagen "Plutz" (kort bred dolk) 6. D." 16 Skifte av 29. mai 1581: "Povl Kleinsmeds Skifte med sin Stiftdatter: Item hvis Smederredskab i Boet var, havde Kristine selv saa forordnet at Povl skal beholde det til Sjælegave og derimod havde Kristine tillagt bendes Datter nogen Sølvvare Spænder og Skeer ... Item havde K. i samme Sjælegave giv et P. Halvpart af en Sølvdolk." (,,Som det vil sees betegner Sjælegave det samme som testamentarisk Bestemme]se paa Dødslejet, saa at Ordet 17 ganske som i Folkevisene ikke har Spor af kirkelig Biklang.")

Endelig må nevnes et skifte av Vor Frue Aften 14. aug. 1583:

"Skifte efter Klavs Pommerening (mellem Enken Gjertrud og Mikkel Snøkel paa hans Hustrues og bendes Medarvingers Vegne)."

"Herimod haver M. S. annammet sal. Klaves sal og Ridetøj, Støvler, Sporer, Bidsel, et Sadelrør med Hylster, Krudtflaske og Spænder, desl.

hans Sølvdolk sonz var paa 1t2 .l od, og hans Ridesværd." 1S

Det som her er anført er tilstrekkelig til å vise at jevne borgerfolk i Helsingør bar dolker i annen halvdel av 1500-årene. At norske bønder brukte dolker enda i begynnelsen av 1700-årene, fremgår av et skifte fra 1725 etter en gammel ungkar Peder Axelsen på gården Melby i Fron i Gudbrandsdalen. (Dette skifte har mag. art. Thale GJessing vært så vennlig å gjøre meg oppmerksom på.) Blant Peder Axelsens etterlatenskaper var "En Daggert Besla,gen med Sølff 2 Rdl." og "En

beslagen Kniv 3 Rdl." .¹⁹ Kniven har antagelig vært en brudgo1nskniv av den type som er omtalt nedenfor (se s. 35 ff.).

"Tag Maden med Kniv og ej n1ed Ha and Skær med Kniv, bid ej med Tand!

Æd af Munden, før Du monne drikke.

Tør Dine Fingre, slik dem ikke."

Gammelt dansk vers etter Troels-Lund,20

Før vi går over til vårt egentlige emne - en gruppe dolker i De Sandvigske Samlinger - skal vi ta for oss en forløper for denne gruppe, nemlig et knivbestikk bestående av en skjede med to kniver og en pren fra overgangen mellom mellomalder og renessanse. (Pl. Il, fig. 1 a-c.) Skjeden er som vårt bilde viser utstyrt med forgylte sølvbeslag, som er dekorert dels tned sengotisk løvverk, dels med figurfremstillinger (se f. eks. munningsbeslaget). Det som er av særlig interesse for oss er at det i denne skjede ikke finnes noen dolk, men to kniver og en pren.

Det er altså et knivbestikk (spisebestikk) og ikke en dolkskjede vi her har for oss. Stykket skal etter tradisjonen ha tilhørt biskop Absalou, men er, som det vil sees, fra en langt senere tid.

Det ble enda så sent som 9. januar 1602 oppbevart i et rom i Sorø som kaltes "Biskop Absalons Kammer". I et inventar som ble opptatt samme dag er bestikket omtalt således: "3 Kniffu~ oc en Preen i en Skede beslagen med Sølff oc forgyldt."²¹

Vår fig. 1 viser et norsk bestikk av lignende karakter som bestikket fra Sorø. Det består av rester av to kniver av forskjellig størrelse, begge med sølvholker, og på den ene av disse leses med minuskler Ave ilfaria. Knivene var da de ble funnet anbrakt i en skjede med rike sølvbeslag hvorav det da bare var ca.10 tommer ti1bake. Skjeden er, som vårt bilde viser, sølvbeslått, utstyrt med to sett vulster, derav et ved munningen og et på midten, og dekorert med rekker av motstilte trekanter, atskilt av en siksak-bord. Knivene med skjeden fantes i 1856 på Lerskallen i Østre Aker (nå Oslo by), Akershus. Thor Kielland

Fig. l. Rester av to kniver, begge med sølvholl<er og en 1~/

sølvbeslått skjede. Norsk arbeid fra H<OO-årene. Fra Ler- skallen, Østre Aker (nå Oslo by), Akershus (C 2049).

Etter tegning av 1'-fary Storm.

antar at vi her har et norsk arbeid fra 1400- årene, muligvis utført i Oslo.

Omtrent slik har kanskje den "sylfbona knif j sylfbinda" sett ut som Arvid lngesson i·

Nidaros 11. mai 1434 testamenterte til sin bror- sønn )\fickel Benktson. Nylig er det i Bergen på Vestlandsbankens tmnt, Rådstuplass 2, funnet et skaft til en bordkniv hvis øvre skaftende er dekorert med en innrisset kvinnefigur fra 1400- årene.21

Som bekjent spiste man i Norden med fingrene gjennom hele det 16. århundre. Den eneste unntagelse danner Kong Erik XIV (1533- 1577) av Sverige, om hven1 Troels~lund for- teller at han på dette punkt var forut for sin samtid, ja selv for det franske hoff. Det er ikke

w..:c. -·

sannsynlig at gaflene har vært flittig brukt, men det er iallfall sikkert at det etter hans død enda i 1584 fantes en beholder hvori det hadde vært 12 forgylte skjeer og 12 forgylte gafler. Men karakteristisk nok var skjeenes antall ukomplett, mens gaflene var urørte, dem hadde ingen hatt bruk for.22

Troels~Lund gjør oppmerksom på at mens forskjærgafler var alminnelige i Norden i det

16. århundre var spisegafler ukjent. Gaffelens forløper er nettopp den lille pren sonz vi finner i det bestikk sonz er tillas't biskop Absalon) men denne pren var Troels-Lund ikke oppmerksom på da han skrev

sitt store verk. Det materiale som vil bli lagt frem i det følgende vil vise at slike prener og kniver anbrakt i dolkens slire sammen med dolken, blir alminnelige fra omkring 1550 og holder seg i bruk ned i første halvdel av det følgende århundre, ja på enkelte avsides steder enda lengere.

Men Troels-Zund har sikkert rett i hovedsaken, nemlig at man stort sett spiste med fingrene i Norden gjennom hele det 16. århundre.

Vi skal her nøyes med å omtale noen få av de mange eksempler Troels-Zund anfører. I Frankrike bruktes spisegafler på den nye måte første gang under Henrik III (1574-89) og til å begynne med ble det nye spiseredskap møtt med atskillig uvilje.

I Danmark kom gafler først i bruk etter år 1600. I Sorø adelige skole skulle fyrbøteren legge på bordet kniv og skje - gafler nevnes ikke.

Vi kjenner alt det brudeutstyr som ble gitt til de danske prinsesser Anna og Dorothea og de to svenske prinsesser Anna og Elisabeth, den siste så sent som i 1581, men stadig nevnes kun en enkelt forskjær- gaffel av en betydelig vekt, men intet mer. Om Johan III's (1537-92) tjener ved bordet heter det: "Han skal agte paa at Kongens Tallerkener, Skeer, Saltkar og Knive holdes rene." Gaffel nevnes ikke.

Hverken enkedronning Sophia eller Christian IP kan sees å ha eid gaffel før år 1600. Så vidt man vet omtales en slik første gang i Christian IFs eie i 1621, da han noterer i sin dagbok at han har kjøpt en gaffel av "en Frantzose". Ved Frederik IPs hoff har alle spist med fingrene og tørket disse av på duken under måltidet. I de øverste samfunnslag i Norden synes bruken av gaffel å være trengt igjennom ved begynnelsen av 1600-årene, og litt etter litt har så skikken bredt seg til de øvrige lag av folket.

Langt ned i 1800-årene bruktes gaffelen enda ikke hos landalnnten hverken i Jylland eller på øyene. Så sent som i 1858 forteller Eilert Sundt om forholdene i Norge: "Arbeidsfolk og Tjenere bruger ikke Gaffel, heller ikke de Bønder som sitter til Bords sammen med sine Tjenere. Brugen af Gaffel bliver først almindelig der, hvor Husbondsfolket

lader dække for sig i et særskilt Værelse og da gerne med særskilt tillavet Mad med Dug paa Bordet og med Fade ogTallerkener av Stentøj."

Det var sammen med liknende forandringer at gaffelen i 1600-årene holdt sitt inntog i det nordiske samfunns høyeste lag.²³

IL

Vi er nå rustet med forkunnskaper til å ta fatt på vårt egentlige emne, en gruppe såkalte "landsknektdolker" i De Sandvigske Samlinger.

Ifølge Bashford Dean var disse dolker kompakte og tunge, ofte utstyrt med S-formete parerstenger (som på landsknektsverdene) eller rettlinjede og tilpasset til parerstøt.

Disse dolker var særlig beregnet på nærkamp. Selv skjeden, som er avstumpet og beslått med tunge metallbånd, ble en fryktelig del av dette våpen. Bashford Dean har stilt opp en typologisk utviklingsserie som vi gjengir her (fig. 2), idet vi gjør oppmerksom på at den i hoved- saken synes å passe godt også på det nordiske materiale. På de yngre former blir skjeden til slutt helt av jern og meget tung; den antas da å ha vært nyttet som kølle.24

Disse dolker er ofte utstyrt med kniv og pren i samme skjede.

Kniven har sikkert vært brukt til å skjære kjøttmat og brød, og prenen kunne brukes til alt mulig, både til å stikke huller i remmer og til å hente margen ut av et godt kjøttbein. Laking· avbilder en tysk lands- knekt-dolk fra tiden omkring 1540 med små parerstenger. Også den er utstyrt med pren og kniv. Han antar at denne dolk er en mer alminnelig tysk versjon av den elegantere sveitserdolk.25

Om bruken av dolken i gammel tid har major Nils

E.

Hellsten) Stockholm, meddelt en del opplysninger i en liten oppsats om "Dolk- faktning", hvorav jeg tillater meg å hitsette følgende:

"Dolkfaktning ar faktning anbart med dolk, varvid vanstra handen anvandes till forsvar. Till dolkfaktning raknas alltså ej 1500- och 1600- talens kombinerade varj- och dolkfaktning, då dolken fordes av vanstra handen och anvandes att parera med (fåktning). Sedan medeltidens

Fig. 2. Landsknektdolker. Typologisk utviklingsserie.

(Etter Ba.Yhford Dean.)

slut har dolkfaktning funnits sarskilt bland de latinska folken, i våra dagar mest i Italien och Spanien samt på vissa håll bland zigenare.

Dolken var manniskans aldsta stotvapen.

Dolk (fr. dague el. poignard, it. puggnale, eng. dagger, ty. Dolch) ar ett kort, blankt vapen, som anvandes att stota med och fores av en hand. Det ar det aldsta stotvapnet och bestod ursprungligen av ett tillspetsat djurben eller trastycke, senare av sten och slutligen av metall.

Faktning med dolk forekom hos alla folk under forntiden, och sår- skilt under antiken spelade dolken en stor roll i strid. Den anvandes, når spjutet och svardet forlorats eller når motståndarna kommit varandra så nara, att striden mer fått karaktar av brottning. I Rom stredo t. ex.

yrkesfaktarna, gladiatorerna, med skold och dolk. - Antikens dolk hade en kort, i allmanhet bred, tvåeggad klinga och saknade parerstång.

Under medeltiden forekom bland riddarna, som ju voro kladda i tunga rustningar, ganska litet av verldig fåktning med dolk. Den ingick emellertid i deras bevapning, hade en stark, smal, mycket spetsig, ofta tre- eller fyrkantig klinga, vanligen forsedd med en kort parerstång.

Med dolken larde sig riddarna att stota hårt, snabbt och tråffsakert och avgora striden genom att stota den hårda klingen mellan fogarna på en fallen motståndares rustning. Dolken fick också namnet n1iseri- cordia (lat. barmhartighet) - den gjorde slut på lidandet.

Bland de lagre klasserna, som ej ha de rustning ar, kan man mot slutet av medeltiden och borjan av nyare tiden med mera fog tala mn en verklig faktning, och har har man att saka ursprunget till nu- tidens dolkfaktning. Man faktade dels med skald i vanstra handen och dels utan. I forra fallet anvandes dolken ungefar som en varje.

I senare fallet var faktningen forenad med en blandning av våra dagars fribrottning och jiu-jitsu. Hit kan också raknas den i grans- trakterna mellan Skåne, Blekinge och Småland på 1400- och 1500- talen forekommande duellformen- baltespanning.

H ur dolkfåktning tillgår.

Så småningom ersatte n1an skalden med en rock eller kappa, lindad om vanstre underannen, och darmed aro vi icke på en form av dolk- faktning, som annu forekomma. Dolken hålles vanligen med spetsen åt tumsidan till men kan ibland hålles med spetsen åt lillfingersidan.

Från gardstallningen goras utfall, ej endast framåt utan aven åt sidorna (volter) samt marscher. Stoterna likna i utforandet den italienska skolans sabelhugg. Motanfall goras i forening med utfall (volt) åt sidan. - Paraderna goras av vanster, om mojligt åt vanster, varigenom en ut- markt blotta skapas for riposten." ²⁶

Dolkene i De Sandvigske Samlinger kan av typologiske grunner deles i tre serier som omfatter vel hundre år, fra begynnelsen av 1500- årene til første halvdel av 1600-årene. Flere av dolkene innenfor disse serier er praktisk talt samtidige, men det er allikevel nyttig å opprett- holde et typologisk skille. Til Serie l a henfører jeg følgende:

SS 14160. Tveegget dolk av stål med håndtak av jernblikk og parerstang av jern (pl. Il, fig. 2). Knappen er nærmest epleformet og dekorert med vertikale furer, atskilt ved en konturlinje. Like under knappen sitter to små holker av jernblikk, som er dekorert med en enkel tobåndsfletning. Disse holder mellomkavlen i riktig stilling.

Mellomkavlen er balusterformet og dekorert med langsgående, for- dypete furer atskilt ved en opphøyd konturlinje. Parerstangen har firesidig tverrsnitt. Dens to ender er nedadbøyd og bøyer litt til siden ut fra bærerens side. Den avsluttes i to små knotter dekorert med snorfletning. På dolkens utadvendende side finnes en ekstra parer- bøyle dannet av to jerntener med rundt tverrsnitt hvis ender avsluttes i knotter dekorert med snorfletning. ²⁷ De to bøyler holdes sammen ved et påsmidd bånd. Klingen har øverst et flatt, 4.2 cm langt fortykket parti, dekorert med to vertikale furer ved konturen. Deretter følger et svakt fasettert skrånende parti ned mot den tveeggete klinge, som er jevnt tilspisset og ganske flat, uten midtribbe.

Samlet lengde 35 cm. Klingens lengde 25.7 cm. Klingens største bredde 1.5 cm. Parerstangens kordelengde 9 cm. Muligvis står vi her overfor en s.k. "venstre-håndsdolk", som ble nyttet til parader, mens sverdet ble ført med høyre hånd.28 Skjeden er øverst tredelt innvendig. Dens innerste del er utskilt som egen skjede med en jernhf!lk for dolken, så følger to små skjedeåpninger hvori det opp-

rinnelig har sittet kniv og pren. Skjedens øvre åpning er dekket av en tynn plate av jernblikk Skjedens munningsrand er omgitt av en opphøyd vulst dekorert med båndornamenter. Så følger en fordypning og nedenfor denne en ny vulst dekorert med skråstreker, som danner et snorliknende ornament. Under vulstene sitter et tynt beslag av jern- blikk som holder skjedens øvre del sammen, og som ved underkanten er siksakformet. Dette beslag har en hempe på innsiden, hvori dolken har hengt. Skjeden er i en lengde av 13.7 cm ganske glatt.

På den utadvendende side er den i en lengde av 9 cm fra overkanten dekorert med seks langsgående fordypete furer, som er atskilt av en

lO

enkel konturlinje. Skjedens midtparti er gjennombrutt, og åpningen danner enkle geometriske motiver som har vært fylt med skjedens indre lærforing. Nederst er skjedens utadvendende side dekorert med langsgående fordypete furer, som danner en forlengelse av de furer som finnes på skjedens øvre del. Nederst avsluttes skjeden i en rundt- løpende tykk, 1 cm bred vulst dekorert med båndornamenter og der- under en liten spirformet knott (sml. Boeheim: Waffenkunde fig. 19).

Skjedens samlede lengde 27.2 ctn.

Skjedens største tverrmål: 3.5 cm.

Fra ukjent sted.

Har tilhørt kgl. fullmektig Tfzoryald Boecks (1835-1901) samling, som ble skjenket til Universitetets Oldsaksamling i Oslo, og som av dette museum er deponert i De Sandvigske Samlinger.

SS 14185. Tveegget dolk av stål med parerstenger av jern (pl. HI, fig. 1). Knappen er av jern, kuleformet, med avflatet tverrsnitt øverst. Den holdes fast til tangen ved hjelp av en liten bronseplate med tungete kanter, som er dekorert med radiære linjer. Knappen er dekorert med støpte bladornamenter. Mellomkavlen er av brun- beiset tre. Ved dens øvre og nedre ende er anbrakt et flettet bånd, dannet av snodd sølvtråd. Mellomrommet mellom disse bånd har opprinnelig vært bevildet med snodd sølvtråd, hvorav det meste nå er bevart. Parerstangens to ender er bøyd nedover og litt ut fra bærerens side. Begge avsluttes i knotter formet og dekorert som blomsterknopper som øverst er beslått med stjerneformete sølvplater.

Dolken har på den utadvendende side to ekstra sidebøyler hvis nedadvendende ender avsluttes i blomsterknopper med små sølvplater, som ovenfor. Ved den øverste av disse sidebøyler holdes de to bøyler sammen ved et bånd, aldeles som på nr. 14160 ovenfor. Klingen er tveegget. I en lengde av 3.5 cm fra roten har den et avflatet firesidig parti dekorert med to "blodrefiller" langs konturen. Ved dette parti er eggene ikke slepet. Resten av klingen er slepet. Ca. 1.3 cm nedenfor

klingens rot begynner en kraftig "blodrefill", som følger klingens.

midtparti i hele dens lengde inntil 2.1 cm ovenfor odden.

Dolkens samlede lengde 32.3 cm. Klingens lengde 22.3 cm. Klingens største bredde 2.4 cm. Parerstangens kordelengde 10.6 cm. SkJeden er av Jel7lblikk, den har flat bakside og bueformet utadvendende for- side. Den har opprinnelig vært utstyrt med en indre foring av lær, smn nå savnes. Øverst har den en firesidig plateformet forlengelse, som er smidd i ett med skjedens bakside. I dette parti er det på skrå fastnittet en rettvinklet, 2.4 cm lang hempe med rundt tverrsnitt, hvori dolken har hengt. Skjedens Inunningsrand er fortykket slik at det dannes en vulst dekorert med sn1å tverrhakk.

4.5 cm under skjedens forside er anbrakt tre utskårne åpninger, smn danner skjedens dekorasjon, hvorigjennom lærforingen har trådt frmn som kontrast til metallet. Den øverste og nederste av disse åpninger er hjerteformet, 1nens den 1nidterste er rektangulær (se pl. IV, fig. 5).

Skjedens lengde 24.2 cm. Skjedens største bredde 3.3 cm. Fra ukJent sted.

Karakteristisk for Serie I a er de gjennombrutte skjeder tned lær- foring som stiller våre dolker sammen med fig. 3 fra venstre i Bashford Dean8 typeserie gjengitt her fig. 2. (Sml. pl. Il, fig. 2 og pl. Ill, fig. 1.)

Serie I b er karakteristisk ved det felles trekk at skjedene i sin helhet er lukket. Den består av følgende stykker:

SS 14161. Tveegget dolk av stål med håndtak og parerstang av jern (pl. III, fig. 2). Knappen er nærmest sylindrisk og den er dekorert med fordypede vertikale furer atskilt ved en konturlinje. Mellomkavlen er balusterfonnet og dekorert med langsgående fordypete furer atskilt ved en opphøyd konturlinje. Nederst er mellomkavlen prydet med to rundtgående horisontale linjer.

Parerstangen har rundt tverrsnitt. Dens to ender er nedadbøyd og bøyd svakt til siden ut fra bærerens side. På dolkens utadvendende side finnes en ekstra' parer bøyle dannet av to jern ten er med rundt

12

tverrsnitt, som her er smidd sammen til en stang, SOlli avsluttes i en rund knott. Klingen har øverst et flatt, 3 cm langt fortykket parti, dekorert med to vertikale furer ved konturen. Deretter følger et svakt fasettert skrånende parti, son1 skråner av mot eggen. Fra Idingens 1ot har bladet tydelig "blodrefill" i en lengde av 7.5 cm. Den avsluttes i en spiss.

Bladet er påfallende kort, og det har en svakt opphøyd midtribbe.

Oddens ytterste spiss er avbrutt og mangler.

Samlet lengde 22 c1n. Klingens lengde: 14.3 cm. Klingens største bredde 1.9 cm. Parerstangens kordelengde 8 cm.

Skjedens øvre ende er dekket av en plate av jern, i denne er det to åpninger- en for dolken, som ligger ytterst, og en til en bordkniv, som finnes innerst - altså det motsatte arrangement av det som treffes på foregående, nr. 14160. Rundt munningen løper en kraftig, 0.8 cm bred vulst dekorert med vertikale ribber prydet med strek- ornamenter. Under vulsten er anbrakt et tynt jernbeslag hvortil skjedens hempe er festet. Det har ved den nedadvendende kontur sagtakket kant, som nå delvis er avslått. Skjedens utadvendende side er glatt, mens den side som har vendt inn mot bæreren er dekorert med langsgående vertikale furer, som løper helt ned til endepartiet og avsluttes 3 cm fra dette. Mellom furene er anbrakt bånd dannet av fire og fire vertikale streker. Ved nedre ende finner vi øverst to rundtløpende linjer, under disse en 0.7 cm bred vulst prydet med vertikale ribber og under denne en ,"sphformet" endedopp. Skjedens lengde 26.3 cm. Skjedens største tverrmål 3 cm.

Fra ukjent sted.

Dolken har tilhørt kgl. fullmektig Tlzv. Boecks (1835-1901) samling,

SOlli i sin tid ble testamentert til Universitetets Oldsaksamling i Oslo,

og som dette 1nuseum senere har deponert i De Sandvigske Samlinger.

SS 14184. Enegget dolk av jern med håndtak og parerstang av jern (pl. Ill, flg. 3). Formen er omtrent som SS 14160 ovenfor. Knappen er nærmest epleformet, svakt fasettert og utstyrt 1ned en liten knott

øverst. Den er støpt i ett med mellomkavlen, som er balusterformet åttekantet på midten og med sirkelrundt tverrsnitt ved øvre og nedre ende. Parerstengene har rundt tverrsnitt. Deres to ender er nedadbøyd og bøyd litt ut til siden ut fra bærerens side. De avsluttes i to små fasetterte knotter. På dolkens utadvendende side er anbrakt en ekstra parerbøyle dannet av to jerntener med rundt tverrsnitt, som løper sammen i en knott som er fasettert.

Klingen er som nevnt enegget, med rett egg og skarp avskråning fra ryggen ned mot odden. Fra klingens rot inntil odden løper på den ene side nærmest ryggen to parallelle "blodreftller". Klingens annen bredside er glatt. Eggen er nå atskillig skadet ved slit. Samlet lengde 27.5 cm. Klingens lengde 18.6 cm. Klingens største bredde 1.6 cm. Parerstangens kordelengde 9 cm. Skjeden er av Jernblikk.

Dens innerste del er utskilt som en egen skjede med jernholk for dolken, så følger en liten skjedeåpning hvori det sannsynligvis opp- rinnelig har sittet en kniv. Skjedens øvre åpning er dekket av en tynn plate av jernblikk.

Skjeden er av samme hovedform som nr. 14160, men avviker fra dette eksemplar i detaljene.

Skjedens n1unningsrand er dekket av en opphøyd vulst dekorert med horisontale linjer, så følger en fordypning, så en smal vulst prydet med tverribber, så en ny opphøyd vulst dekorert med horisontale linjer, og så til slutt en smal vulst prydet med tverribber.

Under vulstene sitter et tynt beslag av jernblikk som holder skjedens øvre del sammen, og som ved underkanten er siksakformet. Dette beslag har en rettvinklet hempe på innsiden like under munnings- randen hvori dolken har hengt. Like under siksakbeslaget er det på skjedens utadvendende bredside anbrakt en rettvinklet hempe.

Denne har ikke tjent noe praktisk formål, men i den må det ha hengt en portepe av samme slag som den vi ftnner på Frederik Il' s dolk (jevnfør Hans Kniepers portrett av Frederik Il datert 1581, pl. I).

Skjedens utadvendende side er øverst glatt i en lengde av ca. 9.5 cm.

Fra doppskoen og oppover i en lengde av 10.5 cm finner vi derimot geometrisk dekorasjon. Øverst finnes et spissvinklet bånd med doble konturlinjer utfylt med skråstreker. Forsidens nedre del er dekorert med tre bånd dannet av to og to parallelle vertikale linjer.

Skjedens bakside er prydet med en rekke vertikale bånd dannet av tre og tre vertikale linjer.

Båndene atskilles av langsgående fordypninger.

Doppskoen er av samme hovedform som på SS 14160, men kortere. Over vulsten er anbrakt en del rundtløpende linjer; vulsten er dekorert med furer og vertikale streker, knotten med streker og linjer. Skjedens samlede lengde 24.3 cm. Skjedens største bredde 3.2 cm. Funnet før eller i 1851 i Aseral s. og pgd., Pest-Agder. Finnestedet kjennes ikke. Ervervet ved bytte med Universitetets Oldsak- samling, Oslo, hvor stykket tidligere hadde nr. C 1675 (Nicolaysen: Norske Fornl. s. 264).

En nær parallell til dolkene av serie I finner vi gjengitt på et portrett av Gustaf Pasa, malt 1542, som nå finnes på Gripsholm; men kongens kappe er så sid at bare den nederste del av dolkskjeden sees. Det fremgår dog av bildet at skjeden har vært oval og utført helt av metall.29

Dolker med hele metallskjeder holdt seg i bruk ned i det 17. århundre, hvilket blant annet sees av to engelske dolker som er attribuert til Colonell Blood og hvorav den ene bærer årstallet 1620. Dolkene er av en annen form enn vår serie I, men skjedene har visse likhetspunkter, da de begge er dekorert, dels med vulster, dels med langsgående linjeornering³⁰ (sml. vår tekstfigur 3).

Fig. 3. Doll<skjede som skal ha tilhørt Colonell Blood ca. 1620. (Etter Charles Ffoulkes i The Antiquaries Journal. Vol. VII, London 1927.)

Troels-Lund anfører at dolken i 1500-årene gjerne ble båret i beltets høyre side når man bar sverd eller kårde, og det sees også av samtidige bilder (se vår pl. I, fig. 1)31; men man skal være opptnerksom på at dette ikke slår til når herrene opptrådte "høvisk" ved hoffene, da har d~

alltid dolken ved venstre side, for øvrig aldeles som våre sjøkadetter har gjort det til våre dager. Det beste bevis på dette avgir en rekke av Holbeins portretter fra England, særlig da portrettene av Henry VIII.³² En unntagelse danner dog det berømte bilde av "Gesandtene" fra 1533, og portrettet av Kong Edward VI, hvor dolken bæres på høyre side uten at det bæres sverd eller kårde.3³

På portrettet av "Gesandtene" er ambassadør :Jean de Dinteville fremstilt med en dolk med elegant metallskjede.

Som kjent var Hans Holbein d.y. (1497-1543) meget interessert i kunsthåndverk Han leverte utkast til kaminer, dolker, pokaler, ur, smykker etc. dekorert med akantus- og arabeskornamentikk og videre eldgamle figurmotiver. Disse hans kunstindustriel1e forutsetninger for- klarer den omhu hvormed dolker og for øvt·ig også andre gjenstander er gjengitt på Holbeins malerier.

Alfred HJolfmann (1868) fremhever at Holbeins kunstindustrielle dekorasjoner ofte er preget av en sans for det selsomme. Blant motivene er f. eks. menneskeskikkelser som forvandles til dyrebilder og planter. Figurene er ofte gruppert sammen med kar, blomster og løvverk, de vokser ut av disse eller slynger seg gjennom dyrekranier, fruktkorger nyttes til å bære arkitektoniske bjelker, bevingede barne- kropper hviler på skjold osv. eller kroner et høyt oppbygg.

H olbein deler denne sans for merkelige ornamentoppfinnelser med en rekke samtidige tyske "Kleinmestre", som dyrker den samn1e orna- ment stil i sine kopperstikk, særlig da i ornamentstikkene. En mann som Heinrich Aldegrever (f. 1502 i Paderborn), som inntil1555 virket i Soest som tnaler, kopperstikker og stempelskjærer, arbeidet i samme stil. Det samme gjelder slike kunstnere som Hans Sebald Belzan1 (f. år 1500 i Niirnberg) og Georff Penz, hvis stikk er datert fra 1510

16

Fig. 4 Tegning til en dolkskjede av Hans Holbein d.y.

(1497-1543). (Etter Alfred Woltmann.)

og fremover.3⁴ Også i italiensk renessansekunst gjenfinnes liknende motiver. Allerede under sitt opphold i Basel fra 1515 og utover utførte Hol- bein fortegninger for gullsmeder og våpen- smeder, hvis kunst dengang sto meget høyt både i Syd-Tyskland og Sveitsi På disse ar- beider av Holbein møter vi figurkomposisjoner i forening med ornamentikk. Fra denne periode er det bevart flere skisser til dolkskjeder fra Ho/beins hånd, av hvilke den skjønneste fremstiller døds- dansen. "Av Ho/beins tallrike utkast til kunst- industri", sier Woltmann, "er dette et av de skjøn- neste og åndfulleste både med hensyn til tegning og motivvalg. Intet kan jo være finere tenkt enn å pryde en dødbringende dolk med dette bilde av dødens allmakt. Vidunderlig vakkert er hele frem- stillingen innkomponert i det smale rom som avtar i bredde mot odden." 35 Tekstfigur 3 viser dekora- sjonen på en annen dolkskjede fra Holbeins hånd.

Mens dolken med dødsdansen vel snarest har tilhørt en virkelig kriger, har nærværende dolk snarest vært tiltenkt en elegant kavaller som har båret det sirlig utstyrte våpen som stas.

Dekorasjonene (fig. 4) består nemlig uteluk- kende av fremstillinger av kjærlighetshistorier.

Disse er preget av en drøy humoristisk tone til hvilke de antikke forbilder synes å ha passet godt. "Drei Stockwerke einer heiteren Architektur nach antikischer Art bilden die

Fig. 5. Dolk gjengitt på Hans Holbeins portrett av Charles de Sollier, Sieur

de Motte. (Etter Paul Gan::.)

Scenerie, in welche die Vorgange verlegt sind. Unten von der Nische Venus und zwar wie die Narren mit Eselohren aus·

gestattet weil sie die Menschen narrt, sie halt eine brennende Fackel mit theatralische Gebarde, halb winkend halb ·warnend empor, wahrend der kleine Amor mit ver- bundenen Augen zu ihren Filssen sitzt. Driiber zwei wohlbekannte Geschichten von Liebeslust und Leid: Thisbe erstich, sich am Leichnan1 ihres Pyranzus der in kilhner Verkiirzung von den Fusspitzen hergesehen neben den Brunnen liegt und zwar in einer solchen Stellung, dass unsereiner nicht so schnell wie Thisbe von seiner Todt iiberzeugt ware, sondern oder glauben mochte er schliefen bloss seinen Rausch aus. Oben endlich finden wir den schmucken Junker Paris dm· gegen den Pfeiler einer Kuppelhalle gelehnt sitzt und welchmn Mercur den Apfel reicht wahrend Anzor auf ihn zielt. Die drei Gottinnen aber zwischen denen der junge Prinz entscheiden soll. gehoren sicher nicht den Olymp an, es sind derbe Schweizer Bauernmagde und in den1 idyllischen Costiim, das sie hier tragen, sonst kaum zu erscheinen gewohnt." (Alfred Woltmann 186836)

Ho/bein driver her sin spas med de antikke guder og helter. Den første ideskisse til denne dolkkomposisjon finner vi på en tegning i museet i Basel, en annen tegning fremstiller et triumftog. Fra hans tid i England i årene etter 1531 foreligger en tegning til en dolk, som viser Yosuas overgang over Jordan. (Yosuas bok Kap. 3-4.) Her ser vi prestene som bærer paktens ark, stå tørrskodd der hvor vannet ellers flommer og mennene fra Israels tolv stan1mer river steiner opp av :flodleiet til evig påminnelse av dette guddommelige under. Det antas at Ho/bein har tegnet våpen med slike motiver for den engelske konge

Fig. 6. Detalj av Hans Holbeins portret av Henry VIII, malt 1539.

<Etter Paul Gan.:;.)

Fig. 7. Detalj av Hans Holbeins veggmaleri av Henry VIII i Whitehall, etter kartongen.

(Etter Paul Ganz.)

Henry PI/I (1491-1547, konge fra 1509). De skulle gi beskueren et vitnesbyrd om det synlige vern som Herren yter sine forkjempere.37 Under sitt annet opphold i England 1532-43, men før han i 1536/37 trådte i Henry PIII).s tjeneste, malte Hans Holbein foruten ambassadør- portrettet (se ovenfor, s. 16) også det berømte portrett av Charles de Sollier) Sieur de Motte. Sollier er utstyrt med en dolk (fig. 5) hvis håndtak står nær den såkalte sveitserdolk (sl. Wegeli Il) Tafel XL V 38), dog n1ed den forskjell at parerstangen er nedoverbøyd, mens den massive metallskjede er beslektet med vår Serie Il (se pl. Ill, fig.

4-5), da dens bredsider er dekorert med ornamenter i renessansestil (se tekstfigur 5).³⁹

Vår pl. Il, fig. l b-e viser at man alt i senmellomalderen brukte dolker hvis skjede var laget av lerret eller fløyel og utstyrt med dekorerte beslag. Henry PI/I synes å ha hatt en forkjærlighet for slike dolker.

På Holbein.s portrett av kongen fra 1539 kan dolken såvidt skimtes.

Håndtaket er utført i gull eller sølv, mens skjeden synes å være av fløyel dekorert med metallbånd i rutemønster. (Tekstfigur 6.) På de nå tapte veggmalerier av Holbein er Henry Pl/I også utstyrt med prakt- dolker. På veggmaleriet i V\lhitehall, hvortil originalka:rtongen er bevart i kopi 40, er kongen utstyrt med dolk med stofftrukket mellomkavl.

Dolken har rund knapp og parerstenger dekorert med ornamentikk.

Skjeden er trukket med fløyel og har et rikt utstyrt munningsbeslag og lang spiss doppsko av metall. Både munningsbeslaget og doppskoen er dekorert ( tekstfigur 7).

Endelig kan nevnes et portrett av Henry PIII i Windsor Castle som ifølge Ganz ikke er utført av Holbein, men snarest er en kopi.⁴¹ På dette bilde bærer kongen en rikt dekorert dolk. Knappen er ornert og prydet med en edelstein, mellomkavlen er omviklet med metall- tråd og de oppoverbøyde parerstenger rikt dekorert med ornamentikk Både munningsbeslaget og doppskoen er rikt prydet, mens skjedens mellomliggende parti synes å være trukket med fløyel. Denne dolk må ha vært et gullsmedarbeid av første rang.

Det som her er nevnt er tilstrekkelig til å vise at dolken omkring 1520-1550 ikke lengere utelukkende var et kampvåpen, men at den gradvis hadde utviklet seg til å bli en del av fyrsters, adelsmenns og andre fornemme folks drakt. Tiden var praktkjær og dolken kunne bekvemt bæres som en del av den seremonielle drakt ved hoffet og samtidig tjene som nødverge.

Vi vender nå tilbake til vårt hovedemne og tar for oss en annen serie dolker som vi kaller Serie I l.

I De Sandvigske Samlinger oppbevares en dolk som ble funnet i 1838 i nærheten av Gimsø (Kloster) (gnr. 17), Solum s. og pgd., Telemark Den kan beskrives slik:

SS 14215. Dolk av jern med skjede av jernblikk (pl. Ill, fig. 4, tekst- figur 8). Ifølge velvillig meddelelse fra major JVils h-rellsten, Stockholm og museumsinspektør Ada Bruhn, København⁴² har dolk og skjede ikke opprinnelig hørt sammen. Skjeden er nemlig fra 1500-årenes første halvdel, mens dolken er fra perioden 1620 -1650. Dolken er av stål, med håndtak, knapp og parerstenger av je77l. Formen er omtrent som Bashford Dean: Catalogue of European Daggers (The Metropolitan Museum of Art), New ):,.. ork 1923, Pl. LIV, Fig. 156, men av tarveligere

20

Fig. 8. Skjede av jernblild~ til dolk fra Gimsø (Kloster), Solum s. og pgd., Telemarl>: (SS 14215) (sml. pl. HI, fig. 4). Etter tegning av Mary Storm.

arbeid. Knappen er nærmest pæreformet, med en liten knott øverst. Mellomkavlen består av en hylse av jernblikk som er anbrakt rundt tangen og som opprinnelig muligvis har vært overtrukket med lær.

Parerstangen er sterkere svunget enn på typeeksem- plaret (sml. Wallace Collect., Catalogue of European Arms and Armour Ill, London 1945, Plate 85, Fig. 1335}. Den har avplattede ender og en liten vulst på hver side av klingens rot. På dolkens utadvendende side er det i parerstangens firkantede midtparti festet en fremspringende oval ring, hvis midtparti er utfylt med et rutemønster i gjennom- brutt arbeid. Klingen er tveegget med dyp "blodrefill"

langs midten og med en enkel profillinje på hver side.

"Blodrefillen "s midtparti har seks avlange åpninger mellom hvilke det er anbrakt små runde hull. Blodrefillen løper fra klingens rot inntil 2 cm ovenfor odden. Lengde 35.4 cm.

Klingens lengde 24 cm. Klingens største bredde 2.3 cm.

Parerstangens kordelengde 15.5 cm. Knapp og mellom- kavls samlede lengde 10.2 cm.

Skjeden er av jernblikk med innlagt treforing (fig. 8).

Den har halvrundt tverrsnitt og på den flate innadvendende bredside er øverst anbrakt en 2.2 cm lang hempe hvori

dolken har vært opphengt. Skjedens form minner sterkt om den praktdolk med skjede av sølv som har tilhørt Christian IP som prins (pl. Ill, fig. 5) (Sml. også Bashford Dean, Plate XII, Fig. 117}, som nå finnes i Nationalmuseet i København. Likesom denne har vår dolk øverst tre vulster, så følger et 5 cm langt parti prydet med renessanseornamenter, så igjen tre vulster på skjedens midtparti, så igjen et 5 cm langt, dekorert parti og så nederst et 4. 9 cm langt dekorert parti (se pl. Ill, fig. 5}.

Alle disse tre felter er prydet med renessansemasker i rombiske felter. De to øverste masker er meget groteske, mens den nederste er_

geometrisk utformet (fig. 8). Skjeden er litt avstøtt i oddpartiet. Lengde 21.9 cm. Tverrmål over munningen 3.2 cm. Ervervet ved bytte med Uni- versitetets Oldsaksamling i Oslo, hvor stykket tidligere hadde nr. C 819.⁴³

Vi er nå så heldige å kunne tidfeste vår dolk ved hjelp av en parallell i Nationalmuseet i København. Det er den nevnte dolk med skjede av sølv som skal ha tilhørt Christian IP som prins. (Pl. Ill, fig. 5.) Da Christian IP ble konge i 1588, kan denne dolk med sikkerhet henføres til perioden 1570-1588. Vi vet jo også at Christian IP gjennom hele sitt liv bevarte en sterk interesse for gullsmedhåndverket,44 og det er derfor ganske naturlig at han tidlig er blitt eier av en slik praktdolk som den foreliggende. I Nationalmuseets protokoller er denne dolk beskrevet slik: "Inv. No. 10102. En Pragtdolk af det skønneste og mest udmerkede Renaissancearbejde. Skeden som er af massivt Sølv og forgyldt er udarbejdet med Relieffer. St. Jørgen, som sees slaaes med Dragen, Hercules, som opløfter Anteus, En Fortuna osv. Paa selve Dolken er indslaaet som Vaabensmedemærke et S. I Skeden et· indsat to Stykker, nemlig en Kniv med Sølvindlægning paa Skaftet og i Enden af dette er indgraveret et C med Krone over. Dette Stykke er stukket hos Laurentzen Tab. Il Lit. g. hvor den meget urigtigen angives for tyrkisk og regnes blandt de Vaaben, som Cort Adeler tog fra Ibrahim Pasha."

Dolken er ifølge velvillig meddelelse fra Nationalmuseets annen av- deling overført til museet fra Det kgl. Kunstkammer (Inv.No.B D c 65).⁴⁵

Sammenlikner vi nå skjeden på dolken fra Gimsø med' prins Christians dolk vil det lett sees at både forskjellen og likheten er ganske stor. Men mens prins Christians dolk er et praktstykke av første rang, er dolken fra Gimsø et provinsarbeid. Vulstanordningen er den samme selv om inndelingen er noe forskjellig. Det danske stykket er imidlertid prydet med en rik billedskatt med klassiske motiver, mens vår kunstner har nøyet seg med enkle renessansemasker.

Som nevnt ovenfor er vår dolk fra Gimsø atskillig yngre enn skjeden, da den skriver seg fra første halvdel av 1600-årene. Dette er vi så heldige å kunne føre bevis for ved hjelp av et portrett av den danske adelsmann Holger :Rosenkrantz til Rosenholm, kaldt "den Lærde", død 1642, som nå finnes på Frederiksborg. Rosenkrantz bærer en dolk ved venstre side som har en knapp av samme form som Gimsødolken og den samme S-formete parerstang. 46

Vi vender nå tilbake til skjeden, som det er forholdsvis!lett å finne paralleller til. Museumsinspektør mag. art. Ada Bruhn ved Tøjhus- museet i København har under mitt studieopphold ved dette museum med stor elskverdighet stilt sin viten til disposisjon og skaffet atskillig sammenlikningsmateriale til veie. 47;

Nærmest vår skjede kommer en dolkskjede (pl. IV, fig. 1 a-b) i Tøjhusmuseet som tidligere er avbildet av Max Dreger. Dolken er av en annen type enn vår, mens skjeden er av stor interesse for oss. Den er av jern og med rundt tverrsnitt, og er ved tre sett vulster (to ganger 3 og en gang 2) delt i tre avsnitt, hvorav de to øverste viser rått utarbeidede løvemasker omgitt av skjematisk utført bladverk, det nederste består derimot utelukkende av bladverk. Ringene eller vulstene ,løper ikke helt rundt skjeden, som på baksiden er noe avflatet langs sammen- loddingen. Tvers over loddingen finnes to firkantete øskener til en rem for skjedens opphengning. Øskenenes plasering viser at dolken har vært båret vannrett, aldeles slik som Frederik II bærer sin dolk på Hans Knieper:~ portrett av kongen fra 1581 (vår pl. I). Skjeden avsluttes i en kule med ekvatorial kam og profilert spiss med flere kuleformete avsnitt. Kaptein Otto Smith antok i sin tid at skjeden nok var et gammelt arbeid, men at ornamentene og arbeidets utførelse syntes å tyde på at dolk og skjede ikke opprinnelig hadde hørt sammen.⁴⁹

Den nærmeste parallell til denne dolk, men ikke til skjeden er Bashford Dean (pl. nr. 115, avb. XL, vår pl. V, fig. 2), som er datert til tiden omkring 1550.⁵⁰ Tøjhusmuseets dolk må være fra omtrent samme tid og ela Gimsøskjeden har liknende ornamenter som

Tøjhusmuseets eksemplar, skulle også vår dolk kunne henføres til tiden omkring 1550, mens prins Christians dolk vel er litt yngre. Mens T øjhus- museets dolk snarest er et tysk arbeid, er det all grunn til å tro at prins Christians dolk er en dansk gullsmeds verk, selv om denne har arbeidet etter fremmede forbilder.

For øvrig er det i europeiske samlinger nok av paralleller til Gimsø- dolken, men vi skal her nøyes med å omtale to eksempler. Tøjhusmuseet i København ervervet i 1927 i Luzern på auksjonen etter den store våpensamler Jl.fax Dreger den landsknektdolk som gjengis ~som vår pl. IV, fig. 2. Dolkens håndtak er av sølv og på parerringens forside er det anbrakt en løvemaske. Grepet omsluttes nederst av en kant av akantusblad. Den koniske trekjerne er snodd i "en sneglegang" og utvider seg oppetter til en diameter av ca. 5 cm. Mellomkavlen er tett viklet med sølvtråd. Øverst en skiveformet vplate og oppå den en relieffplate i repoussearbeid. Fremstillingen viser to kjempende ryttere i rotnerske gladiatorpansere, hvorunder sees nok en mann som kjemper med to løver. Bak hver rytter sees en mann med draget sverd.

Utenom billedfeltet fmnes en krans av blomsterknopper og ytterst en perlebord. For oss har skjeden størst interesse. Den er beskrevet slik av Otto Smith og Ada Bruhn i Tøjhusmuseets katalog:

Den runde skjede av sølv er ved ringformete vulster med perle- border {hvorav enkelte er dobbe1te) delt i tre avsnitt, som er dannet av to ens sammenloddede halvdeler hvorpå i opphøyd arbeid finnes følgende figurlige fremstillinger. 1, sittende Mars med hjelm og laurbær- krans samt med en hjelm foran og et pilekogger bak setet. 2, under en løvemaske en stående kvinnelig figur med en lang pil og skjold, muligvis Minerva. 3, under en kvinnemaske en i en av søyler flankert dør stående kvinnefigur, måskje en Penus, som i venstre hånd holder en bok og ved høyre side har en stående .Eros. Foran ender skjeden i en kule med 6 opphøyde ribber med snorornament og en profilert spiss i 7 avsnitt. På spissen sees et lite fransk sølvsmedstempel ET fra fra nyere tid. Innholdet betyr muligvis etrang·er. Det opprinnelige

24

stempel, som er satt under spissen, synes forsettlig ødelagt. (Se Waffen- sammlung Dreger pag. 115).

Øverst i skjeden er satt ned en mansjett som øverst har en ring med innvendig plate hvori er utsporet tre hull dels til Idingen dels til to bestikkgjenstander, en kniv og en pren. Disse har oventil en sølv- bekledning med puttimasker. På skjeden er øverst loddet en ring på hver side⁵¹ (pl. IV, fig. 2).

De to danske forskere frmnhever at ornamentikk og figurer viser til den tyske renessanses tidlige periode. H vern som har utført fore- legget lar seg· neppe bestemme tned sikkerhet, men stilen synes å peke mot tyske "Kleinmeister", særlig da maleren, kopperstikkeren og gullsmeden Heinrich Aldegrever (1502-ornkr. 1560) og hans krets, Penz, brødrene Beham og monogramisten I. G.⁵² Etter sin ornamentikk og etter fremstillinger av liknende dolker på kopperstikk og tresnitt må Tøjhusmuseets ·dolk dateres til perioden 1520-1550- altså noenlunde santtidig med Gimsødolken. Ada Bruhn har gjort meg oppmerksom på en liknende dolk som nå oppbevares i Musee de l' Armee i Paris og som henføres til midten av det 16. århundre. Dolken beskrives således i det franske hærmuseums katalog: "Dague allemand. Milieu du

xne

siecle. La poignee est recouverte de filigran de cuivre maintenu par une bague et quatre tiges longitudinales. Elle s' elargit en cloche

a

son sommet coiffee d'une rondelle d'acier bruni repoussee et ciselee, representant en medaillon un cavalier du temps. La croisette, les extremites mepaltes ornees chacune d'un masque en relief, porte en son milieu une douille de meme travail qui vient coiffer l'entree du fourreau.

Le fourreau, egalentent en fer noirci repousse et cisele, est decore sur sa face anterieure de medaillons reperces

a

jour enfermant des personnages

a

cheval, des anneaux en fer saillants le sectionnent pa:r intervalles. Il contenait un bastardeau qui manque. La bouterolle se terrnine en boutons aplatis.

La lame porte une, d' evidement, tri p le au tal on sur lequel on rernarque trois poincons.

Longueur de la trousse:

om,

420, Longueur du fourreau:

om,

315.

Bibliographis: Robert: Catalogue du Musee d' Artillerie

J

826.

No d'entree au Musee: 3805 du 26 mai 1880 (venant de la collection de Pierrefonds).

Penguilly

r

Haridon (18tH): Catalogue des collections du Cabinet d'armes de S. M. l'Empereur.

N° 314 (provient de la collection Soltikolf)."53

Da vi fra Norge bare har bevart en eneste landsknektdolk av Serie 11, ville det kanskje lett kunne oppstå tvil om hvorvidt slike dolker har vært i bruk blant våre ;bønder. Vi er imidlertid så heldige å kunne føre bevis for dette. Under sin reise i Gudbrandsdalen i 1775 besøkte Gerhard Schøning også foged Hartmann på Lunde i Fåberg, "hos hvilken man havde berettet mig at skulde findes en artig Samling af gamle Vaaben". Blant disse våpen fantes også to dolker om hvilke Schøning uttaler at de "kunne ogsaa med temmelig Sikkerhed ansees for gamle". Dolkene er forlengst forsvunnet, men Schønin,gs tegning av dem (vår tekstfigur 9) er heldigvis bevart i Det Kgl. Bibliotek i København.⁵⁴ Dolkenes form minner ikke lite om vår Serie I og skjedene er begge utstyrt med vulster som slutter seg nær til Gimsøskjeden (Serie Il).

Da antikvitetshandelen i 1700-årene neppe enda hadde noen plass i det norske samfunn, er det som tidligere fremhevet ingen grunn til å tro at disse dolker er blitt innført til Norge i nyere tid. De må begge skrive seg fra 1550-årene og foged Hartmann har sikkert ervervet dem på en eller annen storgård i Gudbrandsdalen under sine tjeneste- reiser i distdktet. Vi skal senere fremlegge enda et vitnesbyrd om at liknende dolker også har vært båret av våre bønder. (Se pl. V, fig. 3.) Vi går deretter over til en nærmere omtale av dolkene av Serie Ill.

S S 14153. Dolk av stål med håndtak av tre utstyrt med en skjede av Jernblikk med opphøyde vulster i samme metall (pl. IV, fig. 3).

Formen er dels beslektet med prins Christians dolk (vår pl. III, fig. 5) for

26

Fig. 9. To dolker med skjeder som i 1775 var oppbevart på Lunde. i Fåber~, Gudbrandsdal. (Etter Gerhard Sclzøning: Reise gjennem Gudbrandsdalen, 1775.)

håndtakets vedkommende og med Bashford Dean Plate XL, fig. 115 med hensyn til skjedens form. Den nærmeste parallell som jeg har kunnet finne, er likevel den dolk som Frederik II er utstyrt med på Hans Kniepers portrett av kongen fra 1681, nå på Frederiksborg (vår pl. 1).⁵⁵ Den samme dolktype møter vi fbr øvrig også på Kniepers gobelin på Kronborg tned Frederik II's portrett.56

Vår dolk atskiller seg likevel i detaljene fra de ovenfor nevnte. Knappen er nærmest pæreformet med fasetterte sider dekorert med vinkelbånd og skråstreker. Mellomkavlen er av tre, den er balusterformet, dekorert med fire langsgående furer etter midten, som på begge sider atskilles av to og to vertikale linjer. Mellomkavlen holdes i stilling ved hjelp av to små bronseholker med sagtakkete konturer, som vender henholdsvis opp og ned.

Parerstangen har to nedoverbøyde ender, som er svakt bøyd til siden, og den avsluttes i to små knotter. Ved dolkens utadvendende side er den utstyrt med en liten oval ring, som på midten er dekorert med fem vulster.

Klingen er enegget, med kraftig rygg~ Langs ryggen løper på den ene bredside to kraftige "blodrefiller", hvorav den innerste er ført helt ned til odden, tnens den ytterste opphører 6.8 cm fra: denne.

Skjeden, som er av jern blikk, er tredelt innvendig. Bakerst er skjeden for dolken, foran denne to mindre skjedeåpninger hvori det opprinnelig har sittet kniv og pren, smn nå er borte. Arrangementet er altså her det samme som vi finner på de s.k. Highland dirks fra Scotland.57 (Se f: eks. vår pl. VII, fig. 3.) Skjeden har øverst ovalt og nederst rundt tverrsnitt. På den bredside som har vendt inn mot dolkens bærer finnes

to små hemper med en innbyrdes avstand av 4.7 cm, hvori dolken har vært opphengt. Den utadvendende side er dekorert med ni vulster anbrakt i serier på tre og tre, med en innbyrdes avstand av henholdsvis 3.7 og 5.5 cm. Mellom vulstene løper en skarpt opphøyd ribbe. Hver av vulstene er dekorert med halvbuer. De partier av skjeden som ligger mellom vulstene er glatte.

Nederst har skjeden vært lukket med en liten knott antakelig som på Demmin: Kriegswaffen (1891) s. 765, fig. 19, men denne er nå falt av.

Dolkens samlede lengde 30.7 cm. Klingens største bredde 2.1 cm. Parer- stangens kordelengde 5.5 cm. Skjedens lengde 26.5 cm. Skjedens største bredde 4.8 cm. Skjedens minste bredde nederst 2.5 cm. Fra ukjent sted. 58

SS 14154. Dolk av stål med håndtak av tre og skjede av jernblilck av samme hovedform som foregående, men noe avvikende i detaljene (pl. IV, fig. 4). Knappen, som er kuleformet, er av jernblikk med en liten knopp øverst. Rundt midten løper en opphøyd horisontal vulst og under denne på kulens nedre halvdel to rundtløpende parallelle linjer; øverst er knoppen udekorert, men svakt fasettert.

Under knoppen~og over klingens rot er anbrakt to små bronseholker, som er sagtakket på den oppad- og nedadvendende side. Mellomkavlen er av tre og av ~amme balusterform som på foregående nummer. Den er prydet med åtte opphøyde vertikale vulster. Parerstangen er ganske kort, med nedoverbøyde ender son1 er svakt bøyd til siden. Ved dolkens utadvendende side er anbrakt en oval rin~, som på midten er dekorert med fire vulster. Klingen er enegget. Langs den tykke rygg er den dekorert med to kraftige "blodrefiller", hvorav den ytterste opphører 6 cm fra odden, den innerste 2.3 cm fra odden.

Samlet lengde 35.2 cm. Klingens lengde 24.3 cm.

Klingens største bredde 2.3 cm. Parerstangens kordelengde 5.3 cm.

Skjeden er av Jenzblilck med nærmest ovalt-tresidig tverrsnitt øverst, idet den innadvendende side er flat, mens de tre andre tilsammen danner en oval bue. Nederst har skjeden derimot rundt tverrsnitt med

28

rundtløpende vulster. Dens øvre flate bredside er utstyrt med to hemper til bruk ved dolkens opphengning, hvorav den øverste sitter like ved overkanten, mens den annen sitter 45 cm lengere nede. Under den øverste hempe sees et utydelig bånd av skråstreker, så følger to parallelle horisontale linjer og under disse et kryss bestående av linjer som nederst igjen avgrenses av to horisontale linjer. Den nedre del av dette beslag er dekorert med skråstreker.

Hvorvidt denne skjede opprinnelig også har hatt rom for kniv og pren, kan ikke avgjøres nå da dens indre utstyr i senere tid er blitt erstattet men en simpel treforing. Skjeden er sammensatt av to halv- deler som henholdsvis nederst og øverst er sagtakket og som holdes sammen ved hjelp avskjedens indre lærforing. Øvre halvdel er dekorert med to serier av vulster bestående av to og to atskilt ved en skarpt markert ribbe dekorert med en perlebord. Vulstene er prydet med geometriske motiver. Mellom de to vulster et 2.2 cm langt åpent rom, som er prydet med en dyp fure begrenset av dobbelte konturlinjer.

Skjedens nedre halvdel har to vulstserier son1 løper helt rundt, men som for øvrig er av samme karakter som på øvre halvdel. Mellomromn1et mellom disse serier er 4.2 cm langt. Det er på midten dekorert med en fure med dobbelte konturlinjer. Resten av flaten dekkes av vertikale streker. Over oddpartiets knott løper et opphøyd bånd prydet med tobåndsfletning. Under dette følger en 1.4 cm bred vulst dekorert med geometriske tnotiver, og under denne en mindre vulst, og en knott som lukker skjedens nedre åpning. (Sml. Demmin l. c. s. 765, fig. 19.)

Skjedens lengde 26 cm.

Største bredde øverst- 4.3 cm.

Fra ukjent sted.

Dolker av vår Serie III har i 1500-årene vært i bruk både i Norden og i Vest- og Mellom-Europa. Så vidt man foreløpig kan se er typen oppstått i Tyskland, hvor den iallfall var kjent i 1530-årene. I National- museet i København oppbevares rester av en dolk fra 1500-årene som

er funnet ved grunngravning på Amagertorv 8 i København. (Pl. V, fig. 1.) Som vårt bilde viser mangler håndtaket helt, derimot er klingen bevart i en lengde av 25.9 cm, skjeden med sine vulster og sin lær- kledning og rester av et jaktbestikk bestående av en kniv med bronse- håndtak og pren.59

En liknende dolk med konisk knapp og to sett vulster på skjeden er funnet ved bygravninger i Lund og er av G. Y,·son Kar/in datert til 1400-årene, men det kan neppe være tvil om at dolken skriver seg fra 1500-årene.60 I Musee de l'Armee i Paris oppbevares en praktfull dolkskjede som magister Ada Bruhn har vært så vennlig å gjøre meg oppmerksom på. Den har dekorasjoner i høyt relieff innrammet av kopper. På skjedens bredside er det mellom vulstene fremstilt en kriger i klassisk drakt og en naken kvinne. "Les trois sailles en boudin sqnt des anneaux en fil de fer soudes au corps du fourreau. La bouterolle est formee par un motif

a

jour

a

trois face cisele en volutes et feuilles

d'ac~mthe decore

a

son extremite de trophees guerrieres." Skjedens lengde er 30 cm.6l

Av særlig interesse for oss er pl. V, flg. 2 fordi den, i en mer elegant utførelse,Hrembyr atskillige likhetspunkter med våre dolker av Serie HI.

Bashford Dean beskriver den slik:

Landsknecht Dagger and Sheath German 1550. Mountings of steel blachenes. Pommel and sheath decorated with transverse circular ridges which bear coarse "milling". Pommel of three plates the lowest a band of steel with serrated edge which grasps the great end of the spiral.

Guard trifid with large central plate concave drip of ·wood. Ricasso grooved laterally sheath tapering toward pint divided into three sections by three semi-circular hands and a circular band formed of bow-shaped steel strips, at end a larger band semilitarly formed. Provenance Ressman and Din o Collections. 62

På grunnlag av det materiale som her er fremlagt, er det all grunn til å anta at våre dolker av .Serie HI er fremstilt ved en eller annen tysk våpenfabri~k, og at de er blitt innført til Norge i løpet av

1500-årenes annen !halvdel. Derimot er det ikke mulig å lokalisere fabrikken.

Tiden er nå inne til å vende tilbake til Hans Kniepers maleri av Frederik Il, vår pl. I, som er malt i 1581, da Kong Frederik (som var født 1534) var 47 år gamn1el. -Kongen er som vårt bilde viser fremstilt med harnisk, tveegget sverd og den rikt prydete dolk, båret litt på skrå, men likevel nærmest vannrett på høyre side. Ved kongens føtter ligger hans hjelm og panserhansker. I venstre hånd holder han marskalkstaven.

Som vårt bilde (pl. I) viser er kongens dolk et praktstykke av vår Serie III. Den har gjennombrutt knapp, mellomkavlen er omvunp.et av metalltråd og den har bøyde parerstenger omtrent som vår pl. IV, fig. 4.

Den tresidige fskjede med hvelvet utadvendende side er utstyrt med tre sett av vulster. Ved den n1idterste sees en snor festet til en hempe hvori det henger en portepe. Vi kan under luppen også tydelig se åpningen øverst i skjeden som er beregnet til bestikket: kniv og pren.

Dette portrettet er malt i 1581, før det store gobelin ble vevet som fremstiller Frederik Il. Dette hører til den store kongeseriepå Kronborg, som ble utført i årene 1582-84. På gobelinet bærer Frederik li også harnisk, tnen hjelmen er plasert på et bord i bakgrunnen, og i venstre hånd bærer kongen scepteret og i høyre rikseplet. Kongen har krone på hodet, mens han er barhodet på maleriet fra 1581. Dolken er imidlertid den samme, eller i hvert fall av samme type son1 på portrettet, men på gobelinet mangler portepeen tnidt på skjeden. Derimot bæres dolken også her nesten vannrett, men er foran opphengt i en rem med rike bronsebeslag, som synes å være festet til en hempe nær skjedens munningsrand.

Dette portrett, det eldste kjente portrett av en danske, sendte Frederik II i 1581 som gave til den lærde landgreve Wilhelm av Hessen.

Takket være museumsdirektør Otto Andrup ble det i 1914 kjøpt tilbake til Danmark fra Kassel og det henger nå i Frederiksborgmuseet. Francis Becket antar at den sterkt opptatte maler må ha hatt hjelp til bildet.

"Dog Gla:nslysene og Kongens Hoved med det meget omhyggelige Øre