Havforskningsinstituttet
Forskningsstasjonen Flødevigen 4817 His
Intern toktrapport
IT 32/93
Akustiske undersøkelser
iOslofjorden og
iRisør- og Kragerøområdet på den norske Skagerrakkysten
imai 1993
Fartøy: G. M. Dannevig Tidsrom: 23.- 28. mai 1993
Område: Oslofjorden og Risør- og Kragerøområdet
Formål: Identifisering og akustisk mengdeestimering av fiskeressurser.
Personell: Jakob Gjøsæter, Kate Enersen, Svein Erik Enersen, H. P. Knutsen (instr. pers.)
INNLEDNING
Toktet var en oppfølging av tilsvarende tokt i tiden 8. -12. mars 1993, men området ble utvidet til også å omfatte Oslofjorden.
Metodikk og instrumentinnstillinger ble brukt som beskrevet av Gjøsæter et al. (1993) All akustisk registrering ble gjort med EK-500 (38 kHz). Ekkoloddet ble i hovedsak kjørt på 0-250 m dybdeskala, og integreringen foregikk i dybdesjikt med 25 m dybdeutstrekning. To integratorkanaler fulgte bunnen i henholdsvis 1-10m og 10-20 m over bunnen. Integratoren ble nullstilt for hver nautisk mil utseilt distanse.
Ekkoloddet skrev ut frekvensfordelinger av målstyrken til enkeltindivider i alle
dybde~ikt og for hver nautiske mil.
Registreringene ble identifisert med 4 dørs flytetrål; 6 x 6 favner med vertikal åpning omlag 12m under tauing. Maskevidden i posen er 0,8 cm. Tråldypet ble kontinuerlig overvåket med Scanmar dybde sensor.
Ekkomengdeverdiene, SA, ble først korrigerte for bunnbidrag. Til tider var bunnbidraget betydelig fordi de bratte skråningene i fjordene ikke tilfredsstiller ekkoloddets "kriterier" for bunndefinisjon.
Ekkomengden ble allokert til art eller artsgruppe i henhold til - registeringene slik de fremkom på ekkogrammet - sammensetningen av arter
l
artsgrupper i trålfangstene - funksjonsfordelinger av målstyrken (TS) til enkeltindivider.Følgende artsgrupper ble benyttet:
FISK (Omfatter all torskefisk (i hovedsak øyepål, sei, torsk, hvitting) SILD/ BRISLING og KRILL/PLANKTON.
Flatetetthet av fisk ble beregnet på grunnlag av integratorverdiene etter formlene:
For torskefisk: PA= 5,02 ·
lOS
SA L2 For sildefisk: PA = l ,26 · l ()5 SAL2
GJENNOMFØRING OG RESULTATER
Tre fjordsystemer, ett ved Risør, ett ved Kragerø og Oslofjorden ble undersøkt (Fig. l - 3). Det meste av området ble dekket både på dag- og natt-tid.
Risør
Tabell l viser ekkomengdeverdier, og Fig. 4 viser typiske dag- og nattekkogrammer fra området ved Risør.
Tabell l. Ekkoverdier (middel pr n. mil) fordelt på kategorier mai 1993.
Område Antall n.m. Fisk Sild/Brisling Krill/Plankton
Risør indre dag 7.5 41 11 19
Risør indre natt 7 89 59 26
Risør ytre dag 3.5 112 15 31
Risør ytre natt 95 29 20
Horten - Drøbak dag 41 162 76 165
Horten - Drøbak natt 25 184 44 90
Indre Oslofjord dag 21 67 259 75
Kragerø indre dag 11 40 24 26
Kragerø indre natt 3 87 195 52
Kragerø ytre dag 7 85 10 49
Kragerø ytre natt 2 272 125 85
I ytre Risørområdet dominerte fisk i ekkomengde. Brislingen som i mars stod i et tett slør i 140-165 m dyp om dagen, var sterkt redusert. Trålfangstene viste at det fantes betydelige mengder av sei, torsk og øyepål i området, men krill og maneter dominerte i fangstene (Tabell 2, Fig. 5). Lengre inne i Risørområdet var bildet stort sett det
samme. Fisk dominerte i ekkomengde, mens krill, maneter og sild gav det største bidraget til trålfangstene.
Tabell 2. Trålfangster i Risørområdet i mai 1993.
Stas[ on 132 133 134
Tid 1950 2225 2315
Trål dyp 100m 5-15m lOm
ART VEKT N VEKT N VEKT N
Brisling 4 3
Sei 2,7 3 0,6 7 7,8 lO
Hvitting l 0,8 9 5
Torsk 3,8 6 0,5
lyr
Sild 2,9 16
Krill 19,5
Krill/ manet 17 9,4
Øye p ål 2,5 26 3 0,8 16
lekses ild l
s~Eike 2
Tabell 3. Lengdefordeling av fisk i trålfangster fra Risørområdet i mai 1993.
Risør indre Risør ytre
Lengde Sild Brisling Hvitting Øyepål Torsk Annet Sild Brisling Hvitting Øyepål Torsk Annet
5 l 4
10 l l 2
15 5 2 3 2 10 2
20 2 3 30 l
25 7 l 2
30 7 l 2
35 4
40 3 3·
45 l 3
50
Krill/manet 81%
Risør, indre
Sei 3%
Hvitting .4%
Sild
Risør, ytre
Øye på l
7% Sei
Fig. 5. Sammensetning (i vektprosent) av trålfangstene i Risørområdet.
Torsk 10%
Målstyrkefordelingene (Fig. 6) viste at noe av fisken i dette området var relativt stor~
40 cm, og at denne kategorien av fisk utgjorde en større del av bestandene i området enn trålfangstene indikerte (Tabell 3). All erfaring tilsier også at fisk > 40 cm bare unntaksvis vil bli fanget med den flytetrålen som ble brukt.
Kragerø
Tabell l viser ekkomengdeverdier i Kragerøområdet.
Bortsett fra nattverdier fra indre område der sild/brisling gav høyest verdi, dominerte fisk ekkomengden. Sild og brisling gjorde seg imidlertid lite gjeldende i fangstene. I indre området gav de mest torsk, sei og hvitting (Fig. 7, Tabell 4), mens det var kun krill og øyepål i fangstene fra ytre område.
Tabell 4. Trålfangster i Kragerø- området i mai 1993.
Stas[on 145 146
Tid 2035 2145
Trål dyp lOm 80 m
ART VEKT N VEKT N
Brisling 0,5 37
Sei 1,9 2
Hvitting 1,7 8
Torsk 4,6 5
Sild 0,4 2
Krill 3,3
Øye p ål l ,6 27
Laksesild
s~Eike 2
Tabell 5. Lengder av fisk i trålfangster fra Kragerøområdet i mai 1993.
Lengde Sild 5
lO 15 20 25 30 35 40 45 50 55
Kragerø indre Brisling Hvitting
4 32
l
5 3
Torsk
l l 2
Annet
5
Kragerø ytre Øyepål Annet
21 5
Torsk 52%
Kragerø, indre
Sild Brisling 4% 5%
Øye på l 33%
Kragerø, ytre
Fig. 7. Sammensetning (i vektprosent) av trålfangstene i Kragerøområdet.
Kri U 67%
Målstyrkefordelingene (Fig. 8) viste at noe av fisken også i dette området var relativt
stor~ 40 cm. Det var også noe forholdsvis stor torsk i trålfangstene (Tabell 4, 5), men trolig utgjorde denne kategorien av fisk en større del av bestandene i området enn trålfangstene indikerte.
Oslofjorden
Tabell l viser ekkomengde verdier og Fig. 9 viser ekkogrammer fra typiske dag og natt registreringer i Oslofjorden.
I indre Oslofjord var det sild og brisling som dominerte både fangstene (Fig. 10, Tabell6) og ekkomengden (Tabell l), mens krill og annet plankton var nummer to.
Tellingene av målstyrke observasjoner (Fig. 11) tydet heller ikke på at det var mye større fisk i området.
I ytre Oslofjord, område Drøbak - Horten, dominerte fisk, fulgt av plankton i ekkomengde (Tabell l). Trålfangstene var dominert av fisk av en rekke arter (Fig. 11, Tabell 6), deriblant en del forholdsvis stor sei (Tabell 7). Målstyrkemålingene tydet også på at det var en del stor fisk i området.
Tabell 6. Trålfangster i Oslofjorden i mai 1993.
Stas[ on 135 136 137 138 139 140 143 144 141 142
Tid 2015 2230 2310 1355 1430 1615 2100 2150 1835 1910
Tråldyp 75 m 100m 40m 150m 25m 13m 105-90 m 150m 75-65 m 18-lOm
ART VEKT N VEKT N VEKT N VEKT N VEKT N VEKT N VEKT N VEKT N VEKT N VEKT N
Brisling O, l 8 0,2 12 4 3,5 250 O, 17 12 l 5,9 416
Sei 0,9 l l ,3 l l ,5 l 3,4 3
Hvitting 0,2 l 0,6 3 2
Torsk lyr
Sild 0,3 7 0,3 3 4 2,4 41 0,43 5 1 2 6,9 72
Krill 6,7
Krill/
manet
Øye på l 2, l l 01 0,3 16 l ,4 123 0,75 62 O, l 8 3
laksesild 4 6 4 15 16
Sypike
Kolmule 0,7 l 0,5 l l l 16 3
lysing 0,8 2 0,85 l
Voss ild 0,75
Flatreker 0,12 0,3 0,3 0,7 l ,9 0,35
Tabell 7. Lengder av fisk i trålfangster fra Oslofjorden i mai 1993.
Oslofj.indre Horten-Drøbak
Lengde
5 10 15 20 25 30 35 40 45 50 55
Sild
16 32 24 2
Krdl
34%
Brisling Hvitting
26
87 7
Indre Oslofi.
Sild 35%
Øye på/ Sild Brislin,q Hvittinq
2 47
21 233 36 23 27
15
2
Horten • Drøbak
O%
Flotreker Voss ild
3%
Lysing 6%
Kolmule
8%
13%
Øye på l 16%
Sild 12%
Brisling 14%
Fig. 10. Sammensetning (i vektprosent) av trålfangstene i Oslofjorden.
~engdeberegnWnger
Øye på/
8 286
20 l
Sei 26%
Annet 45
2
A A 2 2
Middelverdier for ekkomengde, Sa, for dag og nattregistreringer og anslåtte arealer 1
ulike områder er vist i Tabell l. På grunnlag av dette har vi anslått·antall og vekt for de ulike artsgruppene i områdene (Tabell 8). Anslaga viser store variasjoner mellom dag og natt, og det var også betydelige variasjoner når samme område ble dekket flere ganger til samme tid på døgnet. Resultatene må derfor kun tas som indikasjoner.
Tabell 8. Antall i tusen og vekt i tonn av fisk (untatt sild og brisling), sild og brisling i fjordene ved Risør og Kragerø.
Område ANTALL ANTALL VEKT VEKT
FISK SILD/BRISLING FISK SILD /BRISLING
Risør indre dag 97 4 19
o
Risør indre natt 208 19 42
Risør ytre dag 119 18 24
Risør ytre natt l 01 34 20 2
Horten - Drøbak dag 10518 1340 2104 67
Horten- Drøbak natt 11965 782 2393 39
Indre Oslofjord dag 1409 3723 282 186
Kragerø indre dag 137 74 27 4
Kragerø indre natt 297 605 59 30
Kragerø ytre dag 144 15 29
Kragerø ytre natt 461 194 92 lO
Vurderinger
For fisk er mengdene vi fant på toktet i mai svært nær de vi fant i mars. For sild og brisling er mengdene i mai betydelig lavere enn de vi fant i mars. Dette gjelder både Risør- og Kragerøområdene. For Oslofjorden mangler vi sammenligningsgrunnlag.
Jakob Gjøsæter Kate Enersen Svein Erik Enersen
46'
58°45'
44'
43'
42, ~LO!iHi!F>\>~'?m''T??~> '/
41,
58°40'
6' 8' 9°10' 12' 14' 16' 18'
C? ~
~
9°20'
N
t
22'
40, 50' l
o,
20' 30' 40' 50'Risør ytre naH
50m---
- -,.
.. • • o ~ • • • o • • ~o •••••• o o • • • • • • o o . . . o . . . . .. . . ' • • • •
"
"'
... -"' ... ..
Risør indre naH
50m
Fig. 4. Ekkogrammer fra Risørområdet . Mai 1993.
C)
"'
."
Risør indre dag
•
--
l
•••• J-, . , - . - . ...
~
l ..
J ..
• tt ,'
·· ... : .. ; .... -·it
Clil!
z w
en o
120 100
80
• 7-25m
D 25-50m
IIJ 75 ·100m
Risør, ytre, natt
~ ~ 60
V) co
o
~ 40
<
30 25
Clil!
z w 20
o en
~ Clil! 15 w V)
co o
~
10<
5
o
45 40
Clil! 35
w
~ 30 en ~
Clil!
25
w V) CIO 20
o
~
15 10<
5
o
~~C:,~~~:;;~~~~~~ d~~ ~~ ~141
~ ~ ~ ; ; ; ; M M M MÅLSTYRKE ldB)
Risør, indre, natt
"l"
. .
• 7 -25m
O 75-125m
r-
r-
l'"
l'"
~ n n. il li
l..
!,. 1.••• ••
~~~~N~~~~~M~O~~~;~ ~~
~~~M~O;~;~;~;~M~MNM~N
~ ~ ~ ; ; ; M M M N
MÅLSTYRKE (dB)
Risør, ytre, dag
..
• 7 -25m•l-
D 75-100m
•l-
•l- ll100-125m
.
. .
. ~
~. ~ IJ .~
.lr ~ ~. ~ .. li l. l.
l .~~~~N~~~~~~~o~~~~~ ~~
~~~~~o~~~~~~~~~~~N~~N
~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ N
MÅLSTYRKE (dB)
Fig. 6. Obsenrasjoner av målstyrke over utvalgte mil i Risørområdet.
a: w
z o
VJ ~
a: w Cl) c::c
o
120 100 80
60 ... 40
~ z
<
a: w
z o
~ ~
a: w
Cl) co
o ...
z ~
<
20
o
120 100 BO 60 40
o l(')
"
'() a) l(') l(')
l(') 'l') l(')
• 7-25m
D 50-75m
~ l(') ...
l(') NI(') l(')
• 7-25m
O 25-50m
Kragerø, indre, dag
l(') CD l(') l(') l(') N l(') 0: ~ .o~ ("") ~ o
~ ~ ~ ~
MÅlSTYRKE (dB) Kragerø, ytre, naH
Ill 75 -125m
o- l(') '() l(') M '11 o
M
"
M M ...,; M M M M01(')"1(')~1(')..-I(')CDI(')I(')I(')NI(')O.I(')~I(')MI(')OI(')"
~a)l(')'i')I(')NI(')O:~~~M~OM"M..,jM~Ma)N
l(') l(') l(') ~ ~ ~ ~ M M M N
MÅLSTYRKE (dB)
Fig. 8. Observasjoner av målstyrke over utvalgte mil i Kragerøområdet.
Oslo ytre naH
~ ... ~ ... ... :~:.:;.~.f5:t .:.:{(~::.~
~~):.. ~-1 i) i' ~t. ~i
Fig. 9. Ekkogrammer fra Oslofjorden. Mai 1993.
Oslo ytre dag
..
c ...,
",.
,
"
*'' ,,,.,
.,.
"'
Ill
'
#,
" .
... N ... .
Oslo indre dag
~ w
z o v; ~
~ w
V) al o _,
~ z
<
~ w
~ v;
~ w
~ o
:::1
g
<~ w
140 120 100 80 60 40 20
o
200 180 160 140 120 100 80 60 40 20
o
120
100
5
80v; ~ f:J 60
V) al o
~ _, 40
<
Oslo, ytre, dag
r'
• 7-50m
.
075-125m
m
150- 200m-~
-~
-~
l_ J
n.~. r
rJ..u
-. _,0~~~~~-~m~~~N~~~~~M~O~~
~m~~~N~~~~~M~OM~M~M~MmN
~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ M M M N
MÅLSTYRKE !dB) Oslo, ytre, naH
• 7-50m
O 75 -125m
m
150. 200m0~~~~~-~Ø~~~N~~~~~M~O~~~
~~~~~N~~~~~M~OM~M~M~M~N~
~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ M M M N N
MÅLSTYRKE (dB)
Oslo, indre, dag
MÅLSTYRKE (dB)
• 7-25m
O 75-125m
Fig. 11. Observasjoner av mål- styrke over utvalgte mil i Oslo- fjorden.