• No results found

Visning av Bibelen ut til folket. Impulser fra bibelbevegelsen i dagens Latin-Amerika

N/A
N/A
Protected

Academic year: 2022

Share "Visning av Bibelen ut til folket. Impulser fra bibelbevegelsen i dagens Latin-Amerika"

Copied!
13
0
0

Laster.... (Se fulltekst nå)

Fulltekst

(1)

Norsk tidsskvift for. misjon 311992

Bibelen ut ti1 folket

Impulser fra bibelbevegelsen i dagens Latin- Amerika*

CARLOS ARTHUR DREHER

Bibelbevegelsen i Latin-Amerika

Bibellesning er bemerkelsesverdig nrervrerende i Latin-Amerika i disse dager. Fra Mexico ti1 Argentina, i Sentral-Amerika, i Caribien, i nesten alle land i S@r-Amerika uten unntak er bibellesning patagelig nrer- vrerende. I tusener av basisgmpper, i kirken sivel soln i folkelige bevegelser, blant legfolk og kirkelige tjenere, blant pastorer og aka- demikere er det en fomyet interesse og en ny hengivelse ti1 bibellesning.

Overalt blomstrer det med moter, seminarer og utdanningsprosjekter som har som m i l 2 styrke bibelkunnskapen og den metode som kan hjelpe frem den folkelige lesning av Bibelen som blir praktisert av de fattige.

Vi kan allerede n i tale om en bibelbevegelse i Latin-Amerika. Fra basisgruppene utvikler denne bevegelse seg som et nettverk. De orga- niserer seg selv, de utveksler informasjon og gir hverandre gjensidig stotte. Faktum er at det er i denne bibelbevegelse at det okumeniske fellesskap o g s i blomstrer mest. Der er det 0kumeniske fellesskap f0dt spontant. Dette nettverk for bibellesning blir underst0ttet av kirkene, selv om ikke kirkene alltid fremmer bevegelsen, og den utvikler seg i motet mellom mennesker som beveges av den samme kjrerlighet ti1 Bibelen og ti1 de fattige. Med andre ord, denne bevegelse er f@dt og har vokst frem i den brutale erfaringmedvir@konomiske, sosiale ogpolitisk umenneskelige virkelighet, den har vokst frem fra det spgrrende rop ti1 Gud om Guds nrervrer midt i deune virkelighet. Ja, de latin-amerikanske folks lidelse - og i videre forstand hele den tredje verdens lidelse - gir i dag fodsel ti1 en ekumenisk kjrerlighet ti1 Bibelen.

Alt dette begynte i storre eller mindre grad allerede for 20 i r siden.

Bevegelsen har derfor en historie, en bistorie som ogsi gir 10fter om

(2)

fortsatt liv for en lang tid fremover, slik vi kan se det i dag. Til tross for en stadig forverring av virsituasjon, ti1 tross forenvoksende ekonomisk krise etter at vi bar fitt en enbetlig verdens@konomi etter fallet av

@st-Europa og Gulf-krigen, og p i tross av den ipne krig mot de fattige slik den fremmes i vire land, s2 fortsetter bibelbevegelsen med Ieftet hode og lned hip. For den er beredt alltid i begynne sitt enkle arbeid med bibellesing p i nytt sammen med de fattige og med de fattiges perspektiv. I Skriften sdker denne bevegelse S finne lgftene og be- kreftelsen av et mer verdig menneskelig liv, i en tid der majoriteten av de folkelige bevegelser har mistet bipet og er uten kraft.

Dette perspektiv med h i p mot alt h i p has ganske visst ogsi bfiret frukter i vir historie. V i r bibelbevegelse ble ti1 og blomstret under de militrerdiktaturene sotn hadde makten i virt folk p260 og 70-tallet. Dog startet det nok enda tidligere. Ogsi fer 60-irene, og da tenker jeg primrert pi? Basil, var det noen roster som kunne heres midt i kirken, rester som talte inn i den @konomiske og sosio-politiske situasjon som vi levde i. Her m i det bemerkes at majoriteten av disse roster kom fra protestantiske miljoer.

Men det som skulle bli avgierende, var den nye ipning for bibel- lesning i den romersk-katolske kirke. Det begynte tned det annet Vati- kankonsil, og derfra fikk bibelbevegelsen viktige impulser. Faktum er at en helt ny teologisk refleksjon vokste frem og kulminerte i Gustavo Gutierrez' bok Liberatior1 Tl7eology (Frigjgringsteologi), en bok soln ble publisert i 1970. Denne boken hadde som sin viktigste kilde den latin-amerikanske bispekonferanse i Medelin (1968). Ved denne konfe- ransen foretok den katolske kirke aet bevisst valg for de fattige,,, og dette has fitt en stor betydning for den universelle kirke.

Vatikankonsilets uye fokus p2 bibellesing og den dype refleksjoliover ondskapen pfi virt kontinent synes for meg i vzre to fundamentale tnotivasjosfaktorer som skapte den nye bibellesing blant de fattige. Her dreier det seg ikke bare om direkte og enkel bibellesing, men om i lese Bibelen med de fattiges perspektiv og on1 de fattiges egen bibellesing.

Ja, det dreier seg ogsS om noe mere, det er bibellesing i et fellesskap.

Fenomellet med de kristne basismenigheter (basisfellesskap) eren tredje vesentlig n~otivasjonsfaktor i den latin-atnerikanske bibelbevegelse.

Den protestantiske verden ble overrasket: katolikkene leser Bibelen!

Denne nyheten var av en slik betydning at den fikk tnange ti1 9 sette sp0rsmilstegn ved deres egen evaugeliske identitet. Den negative av- grensning i forhold ti1 katolikkene var ikke lenger tilstrekkelig for S bekrefte troen. Dersotn katolikkene n i leser Bibelen, hvor er det spesi- fikke ved den protestantiske tradisjon?

(3)

Rent bortsett fra overraskelsen og underet, sannheten er at bibel- bevegelsens fremvekst i den katolske kirke er vesentlig for A kunne forstadens dynamikk. For det fgrste ble det vekket ti1 liveenny interesse og nysgjerrighet omkring Bibelen blant lekfolk, en nysgjerrighet om en bok som frem ti1 da hadde vaert ukjent. For det andre fantes det i disse sammenhenger ingen bibelsk fortolknings-tradisjon med prestelig do- minans, og dette gav rom for en demokratisk og kreativ bibellesing.

Blant protestantene var det en voksende stagnasjon i bibelkunnskap og bibelbruk. Blant protestantene varikke bibellesingnoenvesentlignyhet, og for dem var bibelfortolkningen preget av prestenes forkynnelse, -en forkynnelse som ogsa bestemte deres bibelstudium i grupper der pasto- rene alltid hadde det siste ord.

Likevel, fremtidsrettede gmpperblant de evangelikale og evangeliske kristne hilste den bibelske fomyelsesbevegelse med glede. Mange slut- tet seg ti1 bevegelsen og ble aktive i den, slik at det fra begynnelsen av var en gkumenisk bevegelse. Fra begynnelsen var o g s i initiativene avgrensede og isolerte. For det meste dreidde det seg om mgter i menigheter og i bispedgmmer. Fokus manglet. Men sa begynte grupper og ledere 8 bli oppmerksomme pa tilsvarende aktiviteter og grupper andre steder. Sakte men sikkert vokste det fram et gnske om utveksle erfaring og forbedre metodene (metodologien) i denne bibellesing.

Det var fra dette gnsket, soln kom fra eksisterende bibelgrupper i basismenighetene, at Senteret for Bibelske Studier i Brasil ble fgdt (Centro de Estudos Biblicos - CEBI). I dag er dette navn den sterkeste referanse for folkelig lesning av Bibelen i Brasil. Men det er viktig A vaere forsiktig slik at navnet ikke spres p i imperialistisk vis ti1 andre land, som om bibelarbeidet i Brasil har intensjonen om B bestemme bibellesing blant andre folk p i andre steder. Ethvert folk, enhver kultur har sin egen typiske mate

a

fortolke Skriften p i i sin kontekst. Men nettopp slik er CEBI i praksis synonymt med det A lese Skriften med de undertryktes perspektiv.

P i tross av at det kalles et senter, vokste CEBI frem fra de behov som isolerte grupper hadde for hjelp i sin bibellesing. Det begynte i 1978 ved at ledere fra forskjellige deler av landet ble samlet, - ledere som var involvert i denne typen bibelarbeid. Her samtalte de om sine erfaringer og sine vansker, og sammen sgkte de nye 10sninger. Fra dette mgtet vokste de fgrste bibelkursene frem pB nasjonalt plan. Fra de forskjellige regioner kom folk ti1 samlinger av 6n mBneds varighet, bide for g i dypere inn i Skriften, og for

a

utvikle den folkelige metode i bibel- lesingen videre.

For A koordinere dette arbeidet ble det sB etablert et senter. Denne

(4)

utviklingen skjedde med bakgrunn i de katolske kristnes erfaring, og her inntar den katolske munken Carlos Mesters en reresplass. Med et dok- torat i DenHellige Skrift lyktes Mesters likevel ikommunisere Bibelens budskap bide muntlig og sksiftlig p i en slik mite at bide fattige og de som var halvt analfabeter lett kunne forsti ham. Kanskje er dette hemmeligheten ved den nye bibellesebevegelsen i Latin-Amerika: i vrereenkel i spriket samtidig somenerdypt vitenskapelig. Pisinereiser fortsatte Carlos Mesters A klargjere og styrke den metode han foreslo, og som vi skal tale om nedenfor.

Den sterkeste impuls ti1 i danne senteret som sidan, som en kata- lysator og som hjelpeinstrument for aktivitetene i basis-menighetene, kom imidlertid i ferste rekke fra de protestantiske miljeene. Protestan- tene hadde allerede sitt ekumelliske senter for dokumentasjo~l og infor- masjon (CEDI - Ecumenical Center for Documentation and Infoma- tion), og samarbeidet om denne institusjon ferte ogsi ti1 et betydelig ekumenisk samarbeid som ledet frem ti1 dannelsen av CEBI.

I begynnelsen besto senteret kun to personer, broder Carlos Mesters og en sekretrer. I dag, 14 i r senere, er vi bare s i vidt noe sterre: 12 personer som p i heltid og deltid arbeider i et territoriuln som dekker 8.500.000 kv.km. All annen aktivitet utferes og utvikles av frivillige og midlertidige medarbeidere. Sannheten et at CEBI fortsetter i vrere en integrert del av basismenighetene ogsi i dag.

CEBI er organisert i 23 av de 27 statene i Brasil. Noen av statene har g a t salnmen i en regional sammenslutning (pool), og vi has fem slike regioner. Enhver stat og noen av de regionale sammenslutningene arbeider ogsA med kurser som gir videre utdannelse, de utveksler erfaring og driver med aktiv organisasjonsutvikling og utbredelse av bibelarbeidet. Gjensidig stette, det A dele erfaringer og f i kjenne enhet og fellesskap, er meget vesentlig.

Kanskje m i jeg understreke at dette nettverk og disse institusjoner ikke eksisterer for sin egen skyld. P i tross av dets fellesksistne karakter og p i tross av dets interne organisasjon, er senterets aktiviteter dypest sett en funksjon av den kristne menighets tjeneste for de fattige og fullferes i de forskjellige menighetene og kirkene.

P i nasjonalt plan er CEBI involvert i utdannelsesprogram, publika- sjoner, spiritualitet, ekumenisk samarbeid og utvikling av nasjonale og intemasjonale nettverk. Noe mer informasjon om disse.

Innen opplrering og utdanning sdker CEBI i f i freln folkelige bibel- formidlere (assessores). For at dette skal skje, holdes det en rekke kurs.

Hvert i r er det et minedslangt kurs for i opplrere og utdanne slike folkelige bibelformidlere (capasitation course for assessores). Et om-

(5)

fattende kurs medperiodiske studier i 10pet av fem i r gjennomf0res ogsi med deltakere der hvor de bor (extention courses). I tillegg ti1 dette, er det ogsi et seks mineders intensivt kurs. Siden 1991 har CEBI under- st~ttet og gjemomf@rt sliie kun ogsi i andre land, utenom Brasil. I 1991 ble et slikt intensivt kurs holdt i Mexico, i 1992 i Columbia, i 1993 i Chile, og i 1994 vil det komme tilbake ti1 Brasil. I tillegg ti1 disse kursene er det ogsi mange andre kurser og seminarer som har som mil i styrke kunnska- pen ti1 de personer som allerede gj0r tjeneste som bibelformidlere.

Nir det gjelder publikasjoner, produserer CEBI en informasjons- bulletin (<Par tras da Palabras,) (Bak ordene) og saerskilte tillegg for arbeidet i basis-menigheten. Det er 18 regulaere nummer for denne bulletinen i ]@pet av et ir, og i tillegg kommer noen saerhefter. I tillegg ti1 dette, s i bar CEBI ogsi gitt opphav ti1 en rekke andre publikasjoner:

En bibelkommentar (tolv bind er trykket); et bibelsk tidsskrift for de pastorale medarbeidere (Estudos Biblicos) med 32 bind offentliggjort mellom 1984 og 1992, og endelig bibelsk tidsskrift (Revista de inter- pretatao Biblical Latino-americana- Latin-American Biblical Review) med 10 nummer publisert siden 1988. De sistepublikasjonene har i dag sitt eget redaksjonsrid. En rekke organisasjoner i Europa har gitt oss finansiell s t ~ t t e ti1 dette.

Endelig er det nfldvendig i understreke at den latin-amerikanske bibelbevegelse n i ogsi vokser med bide glede og entusiasme utenfor Brasil. Bibelbevegelsen har saerskilt vokst via det felles bibelprogram som en felles latin-amerikansk nettverksorganisasjon stir for, RED, som stir i kontakt med Kirkens Verdensrid (CPID). Dette nettverksprograln stimulerer organiseringen av bibelarbeid i alle deler av Latin-Amerika.

2. Litt om metoden

Den latin-amerikanske bibelbevegelse bygger p i e n egen metodikk. Jeg vil omtale de metodiske spBrsmi1 i to henseender. For det ferste er det vesentlig % si noe om miten vi behandler sp0rsmilet om metode i vire opplaerings- og utdannelseskurs. Her legger vi vekt p i fortelling om emmausvandreme (Luk 24, 13-35). Vi fors~ker i f i deltakerene ti1 i oppdage hvordan Jesus arbeidet med disiplene, og vi foreslir at de arbeider med folk rundt seg p i samme vis.

La oss g i tilbake ti1 teksten om Emmaus-vandreme og samtidig peke ut de pedagogiske steg som denne fortellingen reflekterer:

1. Disiplene er frustrerte og motlase over det som hadde hendt ved Herrens korsfestelse og d ~ d , og de forlater Jerusalem for i g i ti1 Emmaus. Da kommer Jesus ti1 dem, og han lytter ti1 deres samtale.

(6)

Det at Jesus lytter intenst og dypt, er viktig som bakgrunn for Jesu spdrsmfil (v. 13-14).

2. Jesus stiller sitt spdrsmil bide skarpt og klan. Han vil at disiplene, som ikke gjenkjenner ham, med egne ord skal beskrive den brutale virkelighet som de kjenner p i . De skal selv analysere situasjonen slik de ser den (v. 15-18).

3. Deter disiplene som taler mest i virtekst (v. 19-24). De gjenforteller begivenhetene, og de legger vekt p i elementer som gjdr at de kjenner p i frykt og lidelse: der var korset, en brutal ddd som var fremmet av de religidse maktgrupper - prestene, og den politiske lnakt - autori- tetene. I tillegg var de ogsi preget av en ideologisk (eller religids) fordom: ((

. . .

og vi som hadde hipet at han var den som skulle forldse Israel.>> Slik lederne hadde undertrykket, slik kan ogsi ideologier undertrykke. Dette var de kreftene som hindret dem i i se Jesus.

4. Jesus utlegger Skriften for disiplene (v. 24-27). Deter interessant og verdt fi merke at Bibelen ikke er det fdrste steg i Jesu handling og samtale med disiplene. Bibelen kommer p i andre plass. Ordet, i den grad det er disiplenes historiske og religidse ihukommelse, brukes bare i den grad det knytter ti1 den realitet som de erfarte. Teksten vil tale i rammen av folks liv. Derfor er det fgrste steg i kjenne ti1 dette liv, slik det forklares av disiplene med deres egne ord.

5. Jesus utlegger Skriften, og selv da ser ikke disiplene ham. Bibel- teksten alene er ikke tilstrekkelig ti1 A ipne vire dyne. Bibelen kan sette hjenene i brann (v. 32), men noe mere er samtidig nddvendig.

6. Dette er det daglige livs praksis som Jesus demonstrerer n i r han bryter brddet. Nir han enda en gang bryter brqfdet og deler felles- skapet, er et utkast ti1 en ny praksis som skal fglges av halls disipler.

Dette er det han vil at hans disipler skal se. Uten denne praksis ~ n e d brgdet som brytes, blir Ordet bare noe som gjdr at vire hjerter brenner inne i oss.

7. Nir deres dyne ipnes, da forsvinner Jesus. Hans oppdrag er fullfgrt.

N i skal disiplene fortsette dette oppdrag. Jesu fysiske niervaer er ikke lenger ngdvendig. Disiplene vet hvordan de skal forsette hans opp- drag, n i r de aksepterer deres egen modenhet i tro. De drar tilbake ti1 Jerusalem og forteller om det de has opplevd. P i tross av at kreftene bak korset fremdeles er der - den religigse makt, den politiske makt, den ideologiske makt, s i frykter ikke disiplene. Det er der de skal sdke den nye livspraksis, og han er den ene som er i stand ti1 i knuse frykten, korset, lidelsen.

Denne korte beskrivelsen klargjdr de viktige punktene i vir metodologi.

Kort sagt,det erav avgjdrende betydningat vi begynnermedilyttedypt

(7)

og uttpimmende ti1 virkeligheten. Denne mite i lytte p i tar ogsi hensyn ti1 den forstielsen som folk har av sin egen virkelighet. Den miten som de intellektuelle fortolker Skriften pi, den interesserer oss ikke. Derimot er det nbdvendig for oss i forspike i se slik som folket ser.

Skriften kommer p i andre plass, og her er det npidvendig ogsi i spike frem ti1 de tekster og fortellinger som belyser den virkelighet som vi selv beskriver. Vi bmker ikke bestemte tekstrekker. Vi bmker hele Bihelen, men med fokus p i tekster som hjelper de fattige ti1 i forsti sin situasjon og ti1 i sbke lpisninger p i deres problemer. Denne forstielse av livet og Bibelen, sivel som Ipisningen p i problemene kan ikke spikes p i individualistisk vis. Dette m i skje i fellesskapet. Bare i fellesskapet er det en samstemmig forstielse av problemer og lpisninger. Bare i fellesskapet kan det vaere en samstemt forstielse av Ordet. Bare i fellesskapet kan en utvikle og gjennomfpire en ny livspraksis

Her kommer vi s i ti1 det andre element i vire metodologiske over- veielser. En folkelig lesing av skriften i Latin-amerika kan sees i et hermeneutisk triangel:

Bibel

A

Virkelighet FellesskapIMenighet

Troen fpides i sammenhengen og forholdet mellom Bibelen, virkelig- heten og fellesskapetlmenigheten. Iugen av de tre vinklene kan vaere fravaerende. Og disse tre vinkler bidrar ti1 det fundamentale: ti1 menneskeverd og et menneskeverdig liv. Slik Augustin sa, Gud skrev to bbker: livet og Bihelen. Den fbrste bok er livet selv, den andre ble skrevet for livets skyld. Bibelen og livet er fokus og objekt for virt studium og for vir tro.

Dess mere livet preges av lidelse, dess mere m i de fattige og under- trykte spike Guds vilje i Bibelen og en mite i komme over/gjennom lidelsen.

3. Bibelen og de fattige

NB kan det settes sppirsmilstegn ved legitimiteten av i lese Bibelen med de fattiges perspektiv. N& alt kommer ti1 alt, taler ikke Bibelen om

(8)

menneskelivet som et hele?

A

lese med de fattiges perspektiv, vil ikke det vzre reduksjonisme? Og i s i fall, gj@r vi ikke troen om ti1 en ideologi? Hva blir igjen av det indelige ved en slik lesning?

Allerede innlegningsvis er det ncidvendig i si: i Latin-Amerika er vi overbevist om at Bibelen er de fattiges og undertryktes bok. Guds ipenbaring i Bibelen finner sted p i deres veier som befinner seg p i bunnen av menneskenes historie.

Det er utallige tesktavsnitt i Bibelen som bekrefter en slik pistand.

Dess mere vi stnderer bibeltekstene sammen med de fattige, dess mere finner vi elementer som styrker denne pistanden. Faktum er at det ikke er mange sider i Bibelen som ikke taler om fattige og lidende menn og kvinner. Det var p i deres vegne profetene i Det gamle testamentet talte.

Det er ti1 dem Jesus fra Nasaret i f0rste rekke rettet sitt budskap. Ja, det er ogsi slik at i de viktigste ciyeblikk i Skriften blir dette uavvendelig klart og gjennomsiktig. Jeg tenker p i de to begivenheter som omfatter utferden fra Egypt (Exodus) og korset.

Exodus - utferden og frigjaringen fra Egypt - h a alt i lang tid vrert et viktig tema i Latin-Amerika. Frigjciringen av slavene var og fortsetter i vzre en kilde ti1 stor inspirasjon for frigjciringsteologien. Men deter ikke i dag oppdagelsen er gjort at Exodus er selve kjemehendelsen i Det gamle testamente. Alt i 1930 skrev Gerhard von Raad om dette i en artikkel der han analyserte de historiske bekjennelsene i Det gamle testamente (i artikkelen oDas Formgeschichtliche Problem des Hexa- teucha). I Israel eldste bekjennelse er Exodus selve temaet, utferd og frigjaring er det sentraltema som formet gudsfolkets tro. 2 Mas 3 er uten tvil den mest fortettede teologiske avhandling i Det gamle testamentet.

Det ciyeblikk da de hebreiske slavene blir frigjort er det privilegerte og viktige ciyeblikk nir Jahve ipenbarer seg (se 2 Mos 6,2ff). Israels Gud ipenbares som den som harer folkets rap og kommer for i frigjare dem.

Deter her, midt i den mest gmsomme undertrykkelse folket opplevde, at Gud blir ipenbar. Og Guds folk, det er slavene som ble hirdt undertrykket av Farao. Slik Jorge Pixley har sagt, nir du spar hvem Gud er i Det gamle testamentet, s i er det bare ett svar som er mulig: Gud er han som farte slavene ut av Egypt.

Det er dette tema som gjgr at profetene hever sin rcist ti1 forsvar for de fattige (Amos 2,6ff; 8,4ff; Jes 3,14-15; Mika 2,l-5.8-9; 3 , 1 4 : etc.).

Campesinoene has oss mister sitt land, de er som Nabot ( I Kong 21), hustjeneme er som Hagar (1 Mas 20), og slik er ogsi mange andre vitnesbyrd om at Guds folk blir dannet av utarmede folk.

Deter ikke annerledes med Det nye testamente. Der er det Kristi kors som inntar den sentrale plassen. Korset er det endelige uttrykk for 142

(9)

undertrykkelse, for grusomhet som blir pif01t de s m i av denne verdens makter. Det er nettopp p i korset at Gud blir ipenbart. Vi forkynner Kristus korsfestet, sier Paulus (1 Kor 1,23). Jesu kors stemmer overens med hans forkynnelse som gjelder (cde fortapte f i r av Israels husz (Mat 15,24), og som blir forstitt av de minste (Mat 11,25). Jesu evangelium forkynnes forde fattige (Luk4,16ff). Jesudisipler kommerogsifradette miljo, og det er ti1 de syke, ti1 kvinnene, ti1 de som er marginalisert i samfunnet, at Jesus taler.

Exodus (utferden) og korset taler ommenn og kvinner som er utarmet, som er marginalisert og underytrykket. Exodus og korset taler om den Gud som blir ipenbart her, nettopp fordi denne Gud ikke onsker slaveri og dbd, men frihet og liv for alle sonner og dgtre. Pisken er feiringen av denne sannhet, med den forelopige frihet fra Egypt og p i avgjgrende vis i Jesu Kristi oppstandelse. Det opphorer aldri i bli interessant at det nettopp er i piskefesten/passasje-festen som skjer at vi feirer minnet om disse to fundamentale begivenheter i Skriften.

Bibelen er derfor de fattiges hukommelse av Gud. Den taler ikke bare om dem. Den setter dem i vitneboksen. Det er de som forteller denne historien. I det hele gjenspeiler Bibelen deres situasjon og syn. Det er ikke vanlig at deter undertrykkeme og utbytteme og seierherrene som fortellerhistorien om sine offer. For Bibelen imidlertider det slikat dens fortellinger ble fortalt og overlevert av de fattige. Deter de fattige som er dens forfattere.

Intet er derfor mere legitimt enn at ogsi de fattige i dag er og kan vrere kvalifiserte fortolkere.

4. De fattige og Bibelen

Hva skjer s i med de fattige n i r de leser Bibelen? Allerede sporsmilet gjenspeiler en vanskelighet.

A

lese er vanskelig p i virt kontinent. De fattige er i hovedsak analfabeter eller halvt analfabeter. Det er bare f i som har hatt adgang ti1 skolegang, og utdannelse er forbeholdt de f i . Likevel, de leser. De leser med oyets hukommelse, og det er skarpt blant analfabetene. De husker fortellingene og tekstene som blir lest av andre.

De leser og med store vansker. Men de fortsetter i lrere i lese ved i lese Bibelen. Ja, noen ganger utvikler leseopplreringen seg nettopp fra Bi- belen.

De leser fordi de gnsker i oppdage denne bok som er s i kjrer for dem.

I Latin-Amerika er folks religiositet svsert sterk. Deres absolutte av- hengighet av Gud og av Guds underverk er en del av deres daglige liv.

Ja, mirakler - underverk! Det storste av underverkene er motta en

(10)

mineds lonn p i 30 US$ slik at en kan underholde en familie p i fire eller flere og leve enda en mined. Folkene i Latin-Amerika lever og opplever mirakler hver dag. Og de tror, ja de har en dyp tro.

N i r en har en slik tro, enkel, ja nesten bamslig, s i er det ikke vanskelig i komme ti1 Bibelen eller bli tatt inn i Bibelen. Det minner oss om Jesu ord: <<Jeg priser deg, Far, fordi du har skjult dette for kloke og forstan- dige, men ipenbart det for enfo1dig.x (Mat 11,25).

Men det er ikke bare p.g.a. deres religiesitet at de fattige leser Bibelen.

Det er o g s i andre motiver. Den viktigste grunn, slik det synes meg, er at de undertrykte kjenner igjen sine egne trekk i Bibelen. Der mgter de seg selv i de forskjellige personligheter i Bibelen. Der ser de sin egen situasjon gjenspeilt, ikke p i identisk vis, men p i analogt vis, p i utallige sider i Bibelen.

Det er ikke vanskelig for en campesino i gjenkjenne seg selv i bildet ti1 et menneske som er skapt av Gud fra den jord der det drives jordbruk.

Det er heller ikke vanskelig for menn og kvinner 5 kjenne seg igjen i profetens ord n L han klager ove de csom legger hus ti1 hus, og feyer iker ti1 &kern (Jes 5,8). De finner seg selv igjen i fortellingen om Nabot (1 Kong 21), i tekstene hos profeten Mika, i fortellingen om hebreeme i Egypt og i s i mange andre fortellinger. Her finner de seg selv igjen, sierlig de som i dag er uten land og eiendom.

Deter heller ikke vanskelig for fattige kvinner som er dobbelt under- trykket, i kjenne seg igjen i fortellingen om Sara (1 Mos 12), om Tamar (1 Mos 38), om Rahab (Jos 2), om Ruth, om Maria Magdalena og mange andre. Og personer som Deborah (Dom 5) styrker dem i deres egen kamp.

Arbeidere - med storre vansker i historisk analogi - ser seg selv i den samme situasjon som arbeideme som ble tvunget ti1 i bygge lagerhusene for Farao (2 Mos 1,l l), eller tempelet og palassene for Salomo (1 Kong 5ff). Arbeideme herer seg selv omtalt n i r de herer Mika ord om at <&on ble bygget med blodr (Mika 3.,10). De ser seg selv som hindverkere slik som apostelen Paulus, og oppdager hvordan Bibelen i sterk grad taler om arbeideme. De opplever et nytt mete med forskriftene for sabbaten (1 Mos 1; 5 Mos 5; 2 Mos 20) og deres rett ti1 i streike og ti1 i hvile.

Den syke, den lamme og den handikappede opplever at de selv blir tatt bind om av Jesus i fortellingen om hans helbredelser eller i lignelsen om det store gjestebudet (Luk 14,150.

N i r disse ser at Bibelen taler om dem og at Bibelen er opptatt av deres liv og problemer, da foler de seg selv styrket og oppmuntret ti1 i sgke forskjellige losninger. I Bibelen opplever de Guds egen nierhet.

(11)

Slik blir Bibelen nzrvzrende i deres kamp. Deres forsek p i i orga- nisere forskjellige grupper og kjempe for sine rettigheter finner de igjen i Skriften. Der ogsi var det tilbakeslag, n0yaktig slik det er i dag. Og Bibelen blir hele tiden mer nzmierende og aktuell. Den er ikke lenger fjem, slik som den var da den ble overlevert ti1 dem. Dette er ikke en fundamentalistisk eller (<konkordantn mite i lese Bibelen pi. Tvert i mot, gruppene vet i holde p i en kritisk distanse i forhold ti1 tekstene.

De opplever at i historien er det forskjell mellom Bibelens tid og vir egen tid. Deter fomnderlig i merke hvor trofast og iherdig de 0nsker i lzre mere om Israels historie og samfumet i det jodiske folk p i Jesu tid.

P i denne mite skjer det at de undertrykte gjenvinner sin historiske hukommelse i bibellesingen. De fattige mister raskt sine r0tter. I de tilfeller makter de fattige ikke i ta vare p i sine r0tter utover den tredje generasjon. Slik er det szrlig med de svarte hvis forfedre ble tatt som slaver i sine land og solgt p i dette kontinent. Nir de h0rer fortellingen om Guds folk, s i gjar de denne fortelling ti1 sin egen historiske hu- kommelse og s0ker i denne fortelling ogsi i skape sin egen historie med rike perspektiver for fremtiden. Og nir de gjenvinner sin historiske hukommelse, s i gjenvinner de ogsi sin egen kultur s i langt dette er mulig.

Denne lesing av Bibelen er samtidig dypt indelig. Deter sant at denne spiritualitet fremtrer p i annet vis e m slik vi vanligvis er vant til. Dette er ikke en indelighet som feires med ritualer. Tvertimot feires den i livets konkrete uttrykksformer. Det materielle liv er nzrvzrende i det Andelige. Ropet, lidelsen, men ogsi fremskritt og de smi seire er integrert i Ordet og i sakramentet. Sakramentets symboler som vi benytter, kommer jo ogsi fra det som er konkret og synlig.

Derfor er det ogsi slik at deme bibellesing er profetisk. Medprofetisk tenker jeg her bide p i det som avvises og det som proklameres. Bibelen gir beskjed om Guds mil, han som vil liv og liv i fylde for alle. Den avviser fattigdom, urettferdighet, sult, marginalisering, utbytting. Ja, denne mite i lese Bibelen p i begynte med avvisning, men mer og mer proklameres det nye, solidaritet i praksis, det B leve i et fellesskap som deler med hverandre, et fellesskap der nye modeller for fellesskapets liv blir skapt. Slik blir hipet synlig i fellesskapets solidaritet.

Menviktigere er det at de fattige selv blir medarbeidere i fortolknings- prosessen. NAr de gjenoppdager seg selv i Bibelen, s i begynner de i elske den mer og mer. Deter deres bok. Den taler om deres problemer, og den foreslAr hvordan vi skal l@se dem. I sine konkrete liv fortsetter de fattige i studere Bibelen mer og mer. Jo mer de studerer Bibelen, jo mindre trenger de den kunnskap som de akademiske kretser mener er

(12)

n0dvendige. Litteraturen og kursene ti1 CEBI gir dem tilstrekkelige elementer slik at de kan foreta reisen alene. Det som i ferste rekke er nedvendig, det konkrete sp0rsmil om Gud og Guds vilje, harde allerede, og det er allerede vel formulert. Derfor skjer det ogsi at de s i raskt penses inn mot de fundamentale nekler i Bibelen. Kors og slaveri er s i nrewrerende i deres liv at disse forhold sender dem rett inn i Skriften.

Denne mite i lese Bibelen p i kommer ikke fra akademiske kretser.

Den kommer fradenpastoraletjeneste, fra smimenigheter som kommer sammen for i leve ut sin tro. Sp0rsmilene er f0dt ut fra dagliglivets virkelighet. Joda, de akademiske kretser bidrar, ja de bidrar i betydelig grad ti1 reisen. Men bare i den grad de akademiske kretser vet i stille seg ti1 tjeneste for denne reisen. Et nytt sprik gir gjennom tekstene, et sprik som har vokst frem i Latin-Amerika. Det er enkelt sprik, det er tilgjengelig for alle, ogsi for den enkelte. Det er de som sier at tekstene ikke blir utlagt vitenskapelige nok. Men da blander de sammen viten- skap med stortalenhet og med vanskelige uttrrykksmiter. Eller de fors0ker i d o r e det som alltid er gjort i v b e samfunn; de forseker i garantere sin egen makt ved hjelp av kunnskap som er begrenset ti1 en utvalgt gruppe av spesialister.

I dag m i vi si at akademiske kretser har bidratt meget ti1 en ny mite i lese Bibelen pi. De lytter ti1 sp0rsmilene som kommer fra folk, og de stiller sin kunnskap ti1 tjeneste. P i dette vis fortsetter folket i vrere de egentlige medarbeidere i fortolkningen av Skriften, selv for de aka- demiske kretser. Det 0vrige er tjeneste. Da er det ogsi interessant at denne bibelbevegelse i Latin-Amerika har frembragt en rekke akade- miske prosjekter. Deter fra disse gruppene at de fleste bibelske studie- prosjekter innen bibelfagene kommer i dag.

Vi, Bibelen og de fattige

Jeg er ogsi bedt om i berflre sp0rsmilet: Hva vil skje med oss dersom vi blir oss bevisst den bibelvekkelse som i dag foregir i Latin-Amerika.

Jeg forstir at dette sp0rsmilet kommer fra dere, fra dere som har gitt meg denne anledning ti1 i tale.

Dersom jeg ser p i meg selv, er jeg selv en del av den prosessen som jeg har beskrevet, og det er derfor ikke mye jeg kan f0ye til. Jeg har forsrikt i stille meg selv ti1 tjeneste for folket og for deres bibellesning.

Jeg opplever at jeg gj0r dette p i kritisk vis, med forslag om bide korreksjoner og forbedringer n b jeg ser lettvinte fortolkninger, en forhastet fundamentalisme eller en reduksjonisme av Skriften som er grunnet p i manglende kunnskap om hele Den Hellige Skrift. Jeg for- 146

(13)

s@ker i gj@re dette med kjierlighet og solidaritet, overbevisst om at det er fellesskapets og menighetens rett i fortolke Skriften. Med all min kapasitet onskerjeg at Bibelen skal vende tilbake ti1 de fattige, og dette gjdrjeg i tro. Deter viktig at de folkelige fellesskap og menigheter igjen vet i verdsette Skriftene, for det var ti1 dem Skriftene ble gitt.

Det er vanskelig for meg i si hva som b0r skje for dere. Jeg kan bare fortelle det som har skjedd, og hipe at det kan fremkalle reaksjoner.

Anden bliser dit den vil, og slik den vil. Den vil ogsi blise blant dere.

Den vil ogsi fremkalle respons og reaksjoner p i sitt vis.

Det jeg kan gjere, er i stille noen s p ~ r s m i l : For det f@rste, s i ber jeg om forstielse for det som skjer p i virt kontinent. Jeg ber om forstielse for problemene som mgter oss, sivel som for den tro som bringer oss sammen og som gjdr at vi s0ker l@sninger i Bibelen. Lytt ti1 oss med et vennlig @re. Skaff dere informasjon om oss ved i sporre ass.

For det andre, ber jeg om deres solidaritet. Vi er i sterk n@d og has behov for venner, fordi vi er omringet av s i mange fiender. Venner som ikke er patemalistiske og vil bestemme, men ogsi venner som ikke vil godta og bekrefte alt vi gj@r, men som vil viere kritiske. Kritiske venner.

Venner som forstir v i r lidelse og vil hjelpe oss og st@tte oss.

For det tredje, s i ber jeg om deres aktive s t ~ t t e . Ta oss med i deres benner. Se p i oss som deres br0dre og s0stre som er opptatt av i leve ut troen bide dypt og alvorlig, med kjaerlighet ti1 Guds eget ord. Og be sierlig for oss at de s i r som skapes av sult og hunger, sykdom og bamededelighet, arbeidsledighet og gdeleggende krefter, ikke blir for tunge i biere.

*

Opprinnelig holdt som Berggravforelesning ved Det norske bibel- selskapsrepresentantskapsm0te2.6.1992. OversettelsevedOleChris- tian Kvarme. Carlos A. Drehen er luthersk teolog fra Brasil, leder av CEBI (Centro de Estudos Biblicos - Senter for Bibelstudier).

The Bible t o the people: Impulses from the Bible Movement in Latin America

Delivered originally as the yearly Berggrav Lecture of the Norwegian Bible Society, the author first describes the history and background of the Bible Movement. Then he deals with such issues as the poor in the Bible, the poor people'sreadingof theBible, and finally applies theLatin Americanexperience to the situation in Europe.

Referanser

RELATERTE DOKUMENTER

De sosiale lovene som Gud ga Israel, viser det samme: Isra- elittene skulle ha det samme hjertelag overfor de fremmede som bodde hos dem, som det Gud hadde vist mot dem da

Aabel gleder seg like fullt til å komme hjem til Norge igjen for å ha praksis, det ungarske språket har bydd på utfordringer i møte med pasienter: – ungarsk er et veldig

Det er oversetterne som har makten til å definere hvilken Jesus som presenteres i Bibelen. Som bibellesere får vi presentert en bestemt versjon av Jesus. Det er denne versjonen som

Samler er Håkon Lutdal i hvert fall helt sikkert, og hensikten med denne boken beskriver han som «å samle flest mulig faste u rykk, ord og vendinger som brukes i billedlig eller

I en travel klinisk hverdag kan det være en hjelp med flytdiagrammer, men en forut- setning for å kunne anvende disse er at den enkelte må ha noe innsikt, kunnskap og erfaring.

Jesus viste seg for disiplene sine etter han hadde stått opp fra hulen og da forstod disiplene hva Jesus hadde ment «Om en liten stund ser dere meg ikke lenger, men om en liten

Skal den frie ordning som eksisterer i dag, bare fortsette å gJelde, eller regner man med å få tílfredsstillende for- skrifter før 1. Som det står Í denne

Aftenposten skrev høsten 1934, da Saenger fylte 50 år, at lisensen var bli innvilget «først og fremst på grunn av hans halvnorske avstamning, men også på grunn av hans fars og