Visning av Rase og folk i lys av Bibelen

(1)

RASE OG F O L K I LYS AV B I B E L E N

av

lVAR P. S E I E R S T A D

Menneskeslekten e r differensiert i raser og folkeslag. Det er denne virkelighet som skal stilles inn i Bibelens lys. Men det er best i holde de to begrepene litt u t f r a hinannen, for de refererer seg ti1 to forskjellige grnnnlag for inndeling.

Rase e r et antropologisk begrep. Det harer hjemme i den naturvitenskapelige l ~ r e om mennesket. Det refererer seg ti1 ufformningen av den menneskelige fysiognomi. En finner star- re eller mindre grnpper som skiller seg u t f r a andre ved en rekke felles eiendommeligheter av konstant, arvelig art. For eksempel formen p i hodet, fargen p i aynene, h i r e t og huden, kroppens starrelse rned mere. P i grunnlag av slike kjennetegn kan en da dele inn arten menneske i forskjellige raser, akkurat som en gjar rned andre biologiske arter. Det er antropologiens sak % granske de forskjellige legemlige serpreg hos menneskene og gruppere dem under synspunkt av raser. Det er e t overmite vanskelig arbeide, for kombinasjonen av kjennetegn varierer, s i det ofte blir en glidende overgang mellom grnp- pene.

De rasemessige forskjeller er noe som harer hjemme i det rent skapelsesmessige plan. De er frembrakt av Skaperen p i samme vis som han frembringer alt annet i naturen.

Men Gud er ogsi historiens Gud. Han skaper ogsi p i historiens mark. Og det gjar han like suverent som over alt ellers.

Men p i historiens mark skaper han i et fornnderlig samspill rned menneskene selv. Det henger sammen rned menneskets vesen. Gud har utstyrt det rned bevissthet om seg selv og rned evne ti1 personlig aksjon og reaksjon overfor den virkelighet som mennesket er stillet inn i.

(2)

Hvordan dette samspillet mellom Guds vilje i historien og menneskets selvbevissthet og selvbestemmelse foregir, kan intet menneske se inn i. Vi ser bare resultatet: Menneskever- denen trer oss i mete i en rekke organiske stmkturer av sosial og politisk art. Det er det vi kaller folk. Og vi skimter noen av de faktorer som er virksomme ved folkenes tilblivelse.

Det som binder en gmppe mennesker sammen ti1 et folk, er det fellesskap de har opplevet og stadig feler seg imellom. Det kan bero p i en rekke forskjellige faktorer: Felles avstamning, felles hjemstavn, felles vandringer, felles erfaringer av vesent- lig betydning for gruppens eksistens, felles anstrengelser ti1 vern eller ti1 angrep, fellesskap i sprik, fellesskap i tradisjon og praksis p i det rettslige og religiese omrhde, felles delaktighet i en mere eller mindre f a s t sosial-politisk organisasjon, og liknende.

Men i det kompleks av faktorer som konstituerer e t folk, kan Bn eller flere av de nevnte mangle. Jedene var uten eget land i nier to tusen ir, men bevarte dog bevisstheten om % viere e t eget folk. Det sveitsiske folk bestir av fire forskjellige spr%k- grupper (tysk, fransk, italiensk og rhaetoromansk). Men det er seg sterkt bevisst som e t selvstendig folkesamfunn.

Det som binder en bestemt gruppe mennesker sammen ti1 et folk er nemlig fremfor alt den indelige arv som de e r felles om.

Jo mere bevisst en gruppe mennesker opplever sin historie, og jo dypere den tilegner seg de indelige verdier som e r skjenket dem, desto sterkere vil den nasjonale bevissthet bli, desto sterre pikjenninger vil den kunne tile, og desto mere markert vil det folkelige srerpreg tre frem.

Det foreligger a l t s i en differensiering av dobbelt a r t : Det vi kaller rase herer hjemme i det biogenetiske livsplan. Det vi kaller folk herer hjemme i det historiske, sosial-politiske livsplan.

Men disse forskjelligartede variasjons-gruppene kan skjsere hverandres grenser p i forskjellig vis. E t t og samme folk kan best% av e t konglomerat av raser. Og omvendt kan flere folk med et historisk betinget folkelig srerpreg, tilhere en og samme

(3)

rase. Den etnologiske virkelighet utviser p i den miten e t temmelig broket monster.

Men her er det ikke sparsmil etter linjene og rutene i det horisontale plan. N i r vi sper etter lyset f r a Bibelen, er det for

A

se hvordan tingene t a r seg ut i det perpendikulsere plan. Men- neskeslektens differensiering i raser og folk stiller oss overfor en utfordring. Bare Guds egen ipenbaring kan lsere oss i svare rett p i den

-

i tro og benn og tjenende kjaerlighet.

Rase og folk i heve t2l Gud som Skaperen.

Bibelens tale om mennesket e r bestemt av troen p i den Bne, oververdslige Gud. Det er en og samme guddommelige skaper- vilje som har frembrakt alle mennesker, gitt dem deres vesen og bestemt deres stilling og oppgave i Guds verdensplan. I dette radikalt teosentriske perspektiv blir tanken p i menneskeslektens enhet den store, bserende bakgrunn for alt hva vi ellers herer om ulikheter og forskjeller.

Helt f r a begynnelsen av blir livstypen menneske fremstillet som noe der alltid og over alt er ens av vesen. Den bibelske beretning om skapelsen danner innledningen ti1 hele den fel- gende fremstilling av den spesielle frelseshistorie som fant sted i Israel. Men det er ikke det israelittiske menneskes skapelse, eller det israelittiske folks skapelse Bibelens ferste blad forteller om. Vi f i r here om frembringelsen av livstypen menneske som sidan. Det e r en helt egenartet kategori av levende vesener. I 1. Mos. 1,26-27 e r det brukt entallsformen adam.

Det er en almenbetegnelse som gir uttrykk for foreteelsen, fremtoningen menneske. Og dette e r Det gamle testamentes vanlige uttrykk for denne skapningen, hva enten den e r repre- sentert ved ett eller flere (mannlige og kvinnelige) eksemplarer. De individuelle trekk trer helt tilbake for forestillingen om det felles vesen og den felles art. <Gud sa: L a oss gjere adam i v i r t bilde, s i det likner oss..

.

^Og^Gud^skapte^adam

i sitt bilde, i Guds bilde skapte han det, som mann og kvinne skapte han dem.x Likesom mannen helt u t representerer livs- 84

(4)

typen menneske som mann, s i representerer ogsB kvinnen helt ut livstypen menneske sorn kvinne. P i samme miten er det rned alle andre differensieringer av denne egenartede skapning. De mange variasjoner i stsrrelse, form og farge kommer ikke i noen sorn helst betraktning nHr det gjelder det B v e r e menneske. Det som Bibelen sier om denne hsyeste av alle skapninger, gjelder uten forbehold f o r alle eksemplarer ti1 alle tider. For det e r en genealogisk sammenheng mellom det fsrste menneskepar og alle menneskelige individer pk jorden. Det er blant annet dette sette-tavlene i 1. Mos. 5 og 11,lO ff, samt folketavlen i 1. Mos.

10 vil lsere oss. Gud clot alle folkeslag av ett blod bo over hele jorderike,. Ap. gj. 17,26. Det foreligger heller ingen kjens- gjerninger sorn kan rokke ved dette bibelske syn. Selv de for- lengst utdsdde menneskeraser horer biologisk sett ti1 samme a r t sorn alle de nklevende rasene. Det er en og samme livstype sorn kan f i e t varierende fremtoningspreg under innvirkning av forskjellige faktorer.

I sporsmilet om natur og vesen kjenner Bibelen ingen som helst forskjell. Det gis bare e t t slags mennesker: Mennesker skapt i Guds bilde! Mennesket er skapt med Gud selv sorn monster. Med sin bevissthet om seg selv og sin evne ti1 personlig selvbestemmelse s t b mennesket der sorn noe absolutt enestiende innenfor skaperverket. Dets vesen e r en avglans av Guds personlige vesen. Gud er et jeg, og mennesket er et jeg.

Det kan gi e t personlig svar p i Guds personlige tiltale. Det kan ta imot oppdrag f r a Gud og virkeliggjsre det ved en bevisst, viljemessig innsats. Det kan svare p i Guds personlige kjserlighet med % gi seg hen ti1 ham i personlig tillit og lydighet.

Mennesket er den eneste skapning i verden som Gud kan f i utsst hele sin kjierlighet p i , for det e r hans personlige motstykke, det e r hans bilde pk jorden. Hvert eneste menneske e r skapt slik.

Dette gir mennesket en absolutt enestiende stilling bide i forhold ti1 Gud og i forhold ti1 naturen. Det har i sannhet noe ved seg B b e r e den guddommelige allherskers bilde! Jesus tok engang en mynt i hinden og sa: ~ H v i s bilde og piskrift e r

(5)

dette?, De svarte: xKeiserenso. Da s a Jesus: iGi da keiseren hva keiserens er, og Gud hva Guds er!> Mt. 22,20 f. Det som bserer keiserens bilde, harer keiseren ti1 og bserer bud om hans herrerett. Alt som heter menneske, bserer den allmektige Guds bilde og piskrift. Det e r Guds eiendom og representerer hans ukrenkelige autoritet innenfor skaperverket. Den som forgriper seg p i Guds bilde, f i r m e d den veldige Gud selv % gjare. (1. Mos.

9, 5 f. Jak. 3, 9.).

N i r vi ser de forskjellige raser p% jorden i dette lys, blir det klart hvor uberettiget det e r 3, gjare rasemessige forskjeller ti1 gmnnlag for en forskjellig vurdering og behandling av mennesker. Ja, hva mere er: Hvor provoserende det m i virke p i ham som er alle menneskers Skaper og Herre!

Som skapt i Guds bilde er alle mennesker likeverdige overfor Gud og likeverdige overfor hverandre, hva enten de er sorte eller hvite, gule eller rade. De e r alle skapt for i t a imot det fulle m i l av Guds kjserlighet. De har alle krav p i samme aktelse og samme haflighet, samme m i l av menneskelig og borgerlig frihet, samme adgang ti1 i erverve akonomiske og juridiske rettigheter, samme omsorg og hjelp i nad, samme positive kjserlighet. Enhver ringeakt og ethvert selvherlig overgrep er en utfordring ti1 den levende Gud.

Dette betyr ikke at forskjellen mellom de forskjellige raser skal oversees' og viskes ut. Ogsi forskjellene e r Skaperens verk.

Det er her som med den fplrste grunnleggende differensiering av menneskene i mann og kvinne. Det harer ti1 menneskets vesen i eksistere enten som mann eller som kvinne. Kvinnen skal realisere mennesketa vesen som kvinne, og mannen skal realisere menneskets vesen som mann. Jo mere umiddelbart hver av dem aksepterer sitt gudgivne sserpreg, og jo mere bevisst de t a r opp de timelige og %ndelige oppgaver som e r forbundet med dette, desto rikere og lykkeligere vil livet kunne folde seg ut for den enkelte og for helheten.

Slik ogsi med de forskjellige utformninger av menneskeslekten i raser og folk. Han staper dem ikke i samme form. Gud gleder seg i sine gjerninger, lserer v k Bibel (Ps. 104,31). Men 86

(6)

han gleder seg ipenbart ikke i det ensformige. Alt hva han skaper, utviser en rikdom av individuelle variasjoner. Forskjellene behager Gud, for de svarer ti1 hans hensikt. De skal tjene helheten og det store samspill som m i ti1 forat Guds skaperplan skal komme ti1 full utfoldelse.

Ogsi de enkelte folk er e t verk av den skapende Gud. Det blir f m s t og fremst sagt om det utvalgte folk (5. Mos. 32,6;

Jes. 43,1, 44,2; Mal. 2,10). Men det gjelder ogsi for de andre folks vedkommende (sml. Esek. 21,30).

1. Mos. 10 gir en skjematisk oversikt over de folkeslag som befant seg innenfor Israels synskrets. De har alle grenet seg ut f r a menneskeslektens annen stamfar Noa, gjennom tre av wnnene hans, Sem, Kam og Jafet. Derfor har de alle del i Noa- pakten: De stir under Guds oppholdende og vernende makt.

Gud lovet i bere over med den alminnelige syndighet i menneskeverdenen, han ville ikke mere sende noen vannflom over jorden. S i lenge jorden s t i r , skal alt i naturen g% sin regel- bundne gang. Den allmektige Skapers fredsvilje garanterer menneskets stilling i kosmos (1. Mos. 8,21-22; 9,8-17). Og hele menneskeverdenen har del i den velsignelse som Gud uttalte over stamfedrene etter syndfloden, og del i det herrevelde som Gud tilkjente mennesket i forhold ti1 alle andre skapninger (1. Mos. 9,1-3). Og forat ikke den iboende syndighet skulle fi utfolde seg slik a t det ble umulig ?I nyte Skaperens goder og gaver i mellommenneskelig fred og sikkerhet, instituerte han en rettsordning som finner uttrykk i den samfunnsmessige hevdelse av gjengjeldeLsesprinsippet. Den maktbirne, samfunnsmessige hindhevelse av retten, som tilsist finner uttrykk i statsmakten, e r et uttrykk for Guds vern om sitt bilde p i jorden. Menneskelivet er over alt ukrenkelig, for hvert menneske er skapt i Guds bilde (1. Mos. 9,5-6. Sml. Rom. l 3 , l - 6 ) . Og hvert folk e r ansvarlig overfor Skaperen for sitt forhold ti1 almenmenneskelig rett og rettferdighet (1. Mos. 18,20-19,25;

Amos 1,3-2,3; Jer. 18,7-10).

Vi h0rer meget om motsetninger og kriger mellom folkene i G. T., men aldri h ~ r e r vi a t noen av dem som var Guds tjenere

(7)

og talsmenn, ringeaktet noen fordi de var annerledes av ytre eller tilharte et fremrned folk. Innbilskhet og hovmot p i rasens og nasjonalitetens vegne viser seg ofte p i den miten a t man tillegger sin egen rase og sitt eget folk den starste reren for kulturfremskritt og oppfinnelser. Israels hellige skrifter gir tydelig uttrykk for a t det var andre stammer og folkeslag som hadde reren for de gmnnleggende trinn i kultumtviklingen (1. Mos. 4,20-22. 1. Sam. 13,19-21. Dom. 4,3). xNinive var en stor stad for Gud, tre dagsreiser lang, (Jona 3,3). Ogsi andre folk hadde vise menn og hayverdig visdomsdiktning (1. Kg. 4, 30-31; Ordspr. kap. 30-31). Det kunne finnes gudsfrykt og rett- skaffenhet o g d blant de folk hvor den utvalgte retten oppholdt seg. Kongen i Salem var den hoyeste Guds prest. Selv Abraham stillet seg inn under hans velsignelse (1. Mos. 14,18 f f ) . Og Job

-

en mann i landet Us

-

blir fremstillet sorn representant for den mest oppriktige og omhyggelige gudsfrykt og rettferdighet. <Det er ingen p i jorden sorn h a m (Job 1 , s ; 2,3).

Bibelen legger ikke skjul p i svakhetene og det onde som kan forekomme hos dem som er fremmede og annerledes, men den laser dette totalt f r a sparsmilet om rase og nasjonalitet. Ingen blir uglesett, ingen diskriminert fordi han har f i t t farge under Afrikas brennende sol, eller fordi han er fadt i et fremmed folk og brerer preg av det. Noen f i eksempler kan vise dette:

Etioperne var e t av de fjerneste folk israelittene kjente. Men profeten Jesaja taler om dem p i en m i t e som raper likefrem beundring for dette hayreiste, kraftige folket: aGi avsted, I raske sendebud ti1 det ranke folk med den glinsende hud, ti1 det folk sorn e r fryktet viden om.

. .

^!n (Jes. 18,2). Den menneskelige likestilling kommer klart ti1 uttrykk i rettsprinsip- pet 3. Mos. 24,22: <(En og samme rett skal gjelde for dere; den skal gjelde for den fremmede sorn for den innfadte; for jeg e r Herren, eders G u d ~

Dette bibelske prinsipp gir ikke rom for noen <apartheid>- politikk p i rasemessig gmnnlag. Det tillater ikke a t man ut- nytter en annen rases kulturelle underlegenhet ti1

A

sikre seg selv en overlegen okonomisk og politisk posisjon, ved fortsatt

(8)

i holde den annen rase nede. Bibelen tillater ikke a t noen blir stengt ute f r a de almenmenneskelige muligheter og rettigheter under henvisning ti1 rase og nasjonalitet.

Det folk som Gud skapte ti1 i t a imot hans spesielle frelses- ipenbaring, ble ikke frembrakt etter prinsippet om raserenhet og menneskelig-nasjonal avgrensning. En meget streng religies avgrensning m i t t e ti1 i den gamle pakts tid. Men det er noe helt annet enn det vi her taler om. Det gamle testamente legger ikke skjul p& a t mennesker av fremmed blod ble t a t t opp i det israelittiske slektssamfunn og folkefellesskap. Den store skare av tjenere og treller som Israels astamfarx forfoyde over, horte med ti1 aAbrahams hum. Det var folk av h ~ y s t forskjellig geo- grafisk og nasjonal herkomst. (Sml. 1. Mos. 15,2; 1 6 , l ) . De gikk inn i familie- og stammesamfunnet. De mannlige medlem- mer ble omskiret og dermed t a t t opp i det religi~se livsfellw- skap. De fikk deli paktenmed Abrahams Gud (1. Mos. 17,9-13).

Den samme fordomsfrihet gjor seg gjeldende ogsi med henblikk p i de mest betydningsfulle slektslinjer i Israel. E n kana'anittisk kvinne ble stammor ti1 den gren av Juda-retten som David gikk frem av (1. Mos. 38,6 ff.). Stamfaren ti1 den mektigste stammen i Nord-riket, Josef, giftet seg med en egyp- tisk prestedatter (1. Mos. 41,451. Moses var gift med en mid- janittisk kvinne (2. Mos. 2,21). Senere herer vi om en etiopisk hustru (4. Mos. 1 2 , l ) . Davids tippoldemor var en kana'anittisk kvinne f r a Jeriko (Jos. 2, I ) , og hans oldemor var f r a Moab

(Ruth 1 , 4 ) . Ved utgangen av Egypt dro det ogsi en stor meng- de av alle slags ikke-israelittiske folk med dem (2. Mos. 12,381.

Og flere ikke-israelittiske slekter sluttet seg ti1 dem under 0r- kenvandringen (4. Mos. 10,29 ff. Dom. 1 , 1 3 , 1 6 ; 4,111. Det var ikke blodets bind som forente dem, men den innstilling som moa- bitterkvinnen Ruth ga uttrykk formed disse ord: uDitt folk skal vsere mitt folk, og din Gud skal vaere min Gud!, Viljen ti1 troskap mot den felles Gud og mot folkefellesskapet var det avgj~rende.

Reaksjonen mot ekteskap med fremmede kvinner skyldtes ikke hensyn ti1 blodets renhet, men utelukkende hensyn ti1 guds- troens og gudsdyrkelsens renhet (5. Mos. 7,3-4; Dom. 3,5-7).

(9)

Israelittene skulle skille seg ut f r a de omkringboende folk % p i grunn av de vederstyggelige skikkene som ridet blant dem,

(Esra 9,l).

Det nye testamente stadfester dette syn p& den almenmenneskelige likeverdighet. Alle mennesker er skapt i Guds bilde 1 . K O 7 Jak. 3 , 9 ) . Og tre-fire folke-fremmede kvinner har f i t t sin plass i Jesu stamtre, de kana'anittiske kvinnene Thamar og Rahab, moabitteriuuen Ruth og (den hettitiske ( 1 ) ) Bathseba.

I v i r tid er det jo e t utstrakt samkvem mellom folk av forskjellig rase. I territorier med blandet befolkning kan sparsmilet om samgifte bli reist p i prinsipiell basis. Det finnes ikke noe i Bibelen sorn prinsipielt utelukker slikt samgifte. Meg be- kjent finnes det heller ikke biologiske faktorer som skulle kunne gjare det utilrgdelig. En bibelsk orientert betraktning vil allikevel mitte anse ekteskap mellom mennesker av forskjellig rase bare sorn fullt forsvarlig og berettiget i enkelttilfeller, ikke sorn noe onskelig i sin alminnelighet. Mennesker kan vaere helt ut likeverdige for Gud og likeverdige partnere i det almenmenneskelige livsplan, uten a t de derfor hover sammen i e t ekteskap. Gjennemgiende forholder det seg ogsi slik a t indi- videne av en saerpreget rase intuitivt faler a t det ikke passer med ekteskap mellom mann og kvinne av forskjellige raser.

Dertil kommer de store vanskeligheter som felger med forskjellen i nedarvet sed og skikk og vanligvis ogs% i kulturelt nivi. Skilsmisse-statistikken hos vestens folk viser a t tilpas- ningen mellom ektefeller kan falle vanskelig nok, selv om ekte- skapene ikke belastes p i den m%ten. Men mest teller hensynet ti1 barna: Erfaringen viser a t de blir rotlase, uten vern og feste i et bestemt rasemessig og kulturelt livsmilja.

Men denne reservasjon overfor raseblanding har ingen ting med menneskeverd og menneskerett % gjare. Det har A gjare med Guds skaperplan. Han sorn har frembrakt de antropo- logiske variasjonsgruppene vi kaller raser, har hatt en mening med disse. Det sorn Skaperen har differensiert, det bar vi mennesker ikke ensrette og rare sammen.

(10)

Rase og folk i have ti1 Cud som hktoriens Herre.

Det er en lang vei mellom de to farste mennesker i paradiset (1. Mos. 2 og 3) og den store skaren av alle setter og stammer og folk og tungemil i Johs. Bpenbaring 7. 1. Mos. 3 forteller om det skjebnesvangre brudd med Gud. Menneskelivet ble skue- plassen for den store strid mellom den fristende og adeleggende opprarsmakten p i den ene siden og den guddommelige vilje ti1 frelse, samfunn og signing p i den andre siden. Det var da historiens hjul begynte i rulle.

OgsB her er menneskeslektens enhet og fellesskap det alt overgripende synspunkt. Alle kommer f r a en felles lykkelig ur- tilstand. Alle har del i den samme syndige slektskarakter. Alle er kommet inn i skyggen av de domsord som er uttalt over kvinnen og mannen. Striden for i berge den biologiske eksistens f i r den samme utgang for alle: daden. Alle har B gjare med en og samme guddommelige Herre. Alle folks historie be- veger seg mot ett og samme guddommelige frelsesma.

Men det var Guds vilje a t menneskeslekten skulle forgrene seg over hele jorden og legge den under seg. Mose-sangen min- ner om den gang uden hayeste ga folkene arv, da han skilte menneskenes barns (5. Mos. 32,8). Det var Guds vilje a t folkene skulle ha hvert sitt land og hver sin del av denne rike jord. Det var e t ledd i hans program for den falne menneskeslekt. Det kulturoppdrag som Gud hadde gitt menneskene ved skapelsen, sto fremdeles fast. Med sitt indelige og tekniske herredamme over naturen skulle de gjenspeile Skaperens herlighet.

Men i 1. Mos. 11 harer vi a t menneskeslekten fattet en egen- mektig plan. De ville organisere seg som en kosrnopolitisk enhet, og de satte seg e t himmelhayt m%l: De ville ikke bare bygge en jordisk metropol, men endog skape e t forbindelses- ledd og e t enhetsbind mellom himmel og jord: <(Kom, la oss bygge oss en by med e t t i r n som nBr opp ti1 himmelen!,, E t be- tagende bilde av en enig, fredelig, samvirkende, religiprst rettet menneskehet, rned en alt omfattende harmoni sommil! Men bak det hele 1B mistilliten ti1 Skaperen og en demonisk inspirasjon

(11)

ti1 selvforlosning og selvherlighet. Trappetirnet skulle ikke bare formidle guddomskrefter ti1 sikring av menneskeslekten~

bestien, den skulle ogsi bli e t overbevisende uttrykk for dens egen storhet, makt og visdom. For bak det hele lurte angsten for maktene: uog la oss gjere oss et navn, s i vi ikke aka1 spres over hele jordenz.

Denne angstbetonte trang ti1 selvforlosning og selvforher- ligelse har fort ti1 mange samlingstiltak med universalt sikte ned gjennom tidene. Store verdensriker e r blitt dannet. Man har sokt i slette ut grensene mellom folkeslagene og blande dem sammen (Sml. Jes. 10,13-14). Men stadig piny har Gud s l i t t slike dannelser i stykker. Fra Babel av er den politiske, kulturelle og religiose hybris belagt med den dom a t atunge- milene forvirres2. Gud beholder herredommet over den falne slekt. Han leder den etter sin plan. Han vil fore folkene enkelt- vis frem mot det store mi1 han har satt for menneskeslekten, den enhet hvori Gud er alt i alle (1. Kor. 15,28). Det blir som Gud vil, for han e r

-

som profeten Jeremia sier

-

efolkenes kongez (Jer. 10, I ) . gHan omskiter tider og stunder, avsetter konger og innsetter kongerz (Dan. 2,21. Sml. Dan. 4,25). Fol- kene f i r sitt mil av tid og rom fra hans hind: aHan satte dem faste tider og faste grenseskjell mellom deres bosteder~ (Ap.

gj. 17,261. De er underlagt hans personlig-dynamiske verdensregimente: gHan lar folkene bli store, og han lar dem g% ti1 grunne; han gir folkene vidt rom, og han forer dem bortz (Job 12,231.

Det er ikke vilkirlighet og lune. Her og der skimter vi det guddommelige hjertelag: Gud onsker i gjore vel mot alle jordens folk. Den velgjerning han gjorde mot Israel ved i fore det ut fra Egypt og gi det eget land, har sitt sidestykke i liknende velgjerninger som han har gjort mot filisterne og arameerne (Am. 9,7). Selv om han forelopig lot alle hedningefolkene vandre sine egne veier, lot han seg aikke uten vitnesbyrd, idet han gjorde godt, ga eder regn og fruktbare tider f r a himmelen og mettet eders hjerter med fnde og glede),, forkynner Paulus for hedningene i Lystra (Ap. gj. 14,171. Ogsi mot hedningefolkene 92

(12)

er Guds miskunnelige hjertelag vendt. Det blir n i srerlig tydelig i forbindelse med frelsesplanen og frelsesverket i Jesus Kristus. Men ogsi her, hvor vi ser folkene i lys av Bibelens vitnesbyrd om Guds alminnelige herrevelde i historien, er det tydelig nok a t alle folkene ligger Gud p i hjerte.

Likesom han sokte etter forbedere for sitt eget folk, s i han kunne sk&ne det (Esek. 22,30), s i lot han ogsB Abraham be for Sodoma. Han kunne ikke bringe det over sitt hjerte i ode- legge byen, uten a t ogsi forbonnens vei var provet og forbonnens mulighet uttomt (1. Mos. 18,17-33). Han lar profeten Jeremia skrive ti1 de bortfmte a t de skal be for Babel! (Jer. 29, 7). Guds vilje ti1 % forbarme seg over syndere som g j ~ r bot, gjelder like meget hedningefolkene som Israels folk (Jer. 18,18;

Jona 3,lO). tSkulle jeg ikke ynkes over Ninive, den store stad, hvor det er mere enn tolv ganger ti tusen mennesker som ikke kjenner forskjell mellom hoyre og venstre

. . .,

(Jona 4,11).

De sosiale lovene som Gud ga Israel, viser det samme: Isra- elittene skulle ha det samme hjertelag overfor de fremmede som bodde hos dem, som det Gud hadde vist mot dem da de selv var fremmede i Egypten (2. Mos. 22, 21; 23,9). KDU skal elske ham som deg selv, for dere har selv vrert fremmed i Egyptena (3.

Mos. 19, 33-34). Gud aelsker de fremmede, s i han gir dem fode og klrer,. Hans hjerte banker like varmt for den folkefrem- mede innflytter som for de israelittiske enkene og de farlose barn i hans eget folk (5. Mos. 10,18-19). Den kjrerlighet som Gud har vist mot Israel skal gjenspeile seg i forholdet ti1 de fremmede. (Sml. og& 5. Mos. 24,17-19.) Slik vil Gud a t hjerte- laget skal vaere mellom folk av forskjellig herkomst og forskjellig stilling i den samfunnsmessige struktur.

Men likesom alle stir likt overfor Guds godhet, s i s t i r de ogsi likt overfor hans hellighet og strenghet. Det som utford- rer Guds hellighet og nedkaller hans dom over e t t folk, det fremkaller samme reaksjon over alt, hvilket folk det s i gjelder.

Det har riktignok vrert granskere som har hevdet a t Israels Gud Jahve var partisk ti1 fordel for sitt eget folk. Men var det noen forskjell p i Guds behandling av Israel og de andre folkene,

(13)

da var det heller slik a t Israel ble rammet desto hhrdere. (<Den sorn meget er gitt, av ham skal meget kreves), (Luk. 12,48), e r et prinsipp sorn kan spores ogsi i Guds verdensregimente. (Sml.

Am. 3,2.)

Det er en indre sammenheng mellom e t folks forhold ti1 de grunnleggende moralske normer og den skjebne sorn blir det ti1 del. Det gjelder i sserlig grad forholdet ti1 det 4. og 6. bud. eHed- re din f a r og din mor, forat du kan leve lenge i det landet Her- ren din Gud gir degv (2. Mos. 20,12). I 1. Mos. 9,20 ff herer vi a t Kam krenket aerefrykten for sin f a r Noa og viste en pebelaktig skamleshet likeoverfor hans nakenhet. Israelit- tene har funnet den samme respektleshet og tuktleshet hos de innfedte folkeslag i Kana'an (3. Mos. 18,24 ff ; 20,22-24).

I deres sosiale og politiske skjebne s i de en oppfyllelse av det forbannelsesord sorn Noa hadde uttalt over Kams senn Kana'an:

<Forbannet vsere Kana'an! Trellers trell skal han vaere for sine brodre!, (1. Mos. 9,251. Etterslekten er av samme a r t og vesen sorn stamfaren og forbannelsen manifesterer seg i den.

Forbannelsesordet over Kana'an e r stundom blitt anfert ti1 forklaring av afrikanske folks underlegenhet under de hvite, og sorn teologisk legitimasjon for en fortsatt deklassering av dem. Men etter den foreliggende kanoniske tekst har 1. Mos. 9, 25 utelukkende de folkeferd for eye sorn Det gamle testamente sammenfatter under betegnelsen kana'anitter. Se 1. Mos. 10, 15-19. De ovrige etterkommere av Kam ble ikke forbannet. Man har da ikke engang noe sMnn av rett ti1 % stille de fargede folk i Syd-Afrika inn under Noas forbannelsesord. Dertil kommer a t det overhode ikke dreier seg om en mekanisk skjebne- bestemmende faktor, men om e t domsord sorn utstrekker sin virkekraft s i langt sorn den tilsvarende provoserende virkelighet forefinnes i etterslekten. Etter gammeltestamentlig an- skuelse e r det alene Gud sorn kan effektuere de doms- og vel- signelsesord sorn mennesker uttaler, og det gjffr han i samsvar med sitt hellige og nhdige vesen. Med ordet ti1 Abraham, 1. Mos.

12,3, er alle folkeslag stillet inn under Guds lefte om velsig- nelse. Sml. Gal. 3,8. 13-14. Kristus tok all syndens forbannelse 94

(14)

inn over seg selv. Dermed ipnet han livsforbindelsen med Gud for alle folk, og dermed stillet han alle folkeslag likt under kjaerligbetens lov. Men det er bare i Kristus sammenhengen mellom synden og forbannelsen er brutt. Og ser en p i de hvite folks forhold ti1 det 4. og 6. bud idag, kan det v e r e a t Noas forbannelsesord er mere aktuelt for de hvite i Europa enn for de fargede i Afrika.

Da Gud ga Israel Kana'ans land, forsikret han a t det skulle g i israelittene akkurat som det gikk kana'anittene, dersom de gjorde seg skyldig i den samme ryggesl~shet (3. Mos. 18,24- 28; 5. Mos. 30,17-18; Jos. 23,15-16). Den hellige Gud gjnr ikke forskjell p i folkeslagene, men dnmmer alle rettferdig etter de muligheter og det m i l av lys de har f i t t .

Det er ogsi e t tredje punkt hvor folkene stir ganske likt for historiens herre: Gud bruker dem i sin tjeneste, aldeles sorn han vil, uten hensyn ti1 s p ~ r s m i l e t om menneskelige fortrinn.

Han kunne ha valgt e t hvilket sorn helst folk ti1 i tjene sin spesielle frelsesplan, for hele jorden h ~ r e r ham ti1 (2. Mos. 19, 5). N i r han valgte Israel, var det uten noen som helst grunn i folkets egen kvalitet. Det skyldtes alene hans egen nidige vilje.

Den kjerlighet han viste Israel i utvelgelsen var fullkommen uforskyldt (5. Mos.7,6-8). Israelittene m%tte ikke tro det var for sin rettferdighets skyld eller for sitt oppriktige hjertes skyld Gud fnrte dem inn i Kana'an og ga dem dette landet ti1 eie. De hadde tvert imot utmerket seg ved sin hirdnakkethet og gjenstridighet (5. Mos. 9,4-7). Sterkest taler profeten Hosea om Guds paradoksale kjerlighet ti1 Israel. Gud blir ved & elske dette folket, skjont det er fullstendig uverdig ti1 det; han e r ikke i stand ti1 i prisgi det ti1 den fullstendige utslettelse sorn det har gjort seg fortjent til. P i tross av den skammeligste utroskap m% han igjen forbarme seg over det (Hos. l 1 , l - 4 . 8-9).

Men bide forhistorien ti1 Israels utvelgelse og utsynet mot milet for verdenshistorien viser oss a t denne kjaerlighet ikke er H forsti sorn vilkirlighet og partiskhet ti1 beste for et kjaele- barn mellom folkene. Den kjzrlighet sorn bryter igjennom i

(15)

utvelgelsen av Israel e r utslag av en kjaerlighet som omfatter alle folkeslag. Israel ble ikke utvalgt for sin egen skyld. Det var en utvelgelse ti1 i tjene, ti1 i lide, ti1 i baere kors for andre.

Gjennom Israel skulle Guds frelsende kjaerlighet strnmme u t ti1 alle jordens folk. Derfor heter det ikke e S i har Gud elsket Israel.. .x, men (<Si har Gud elsket verden a t han ga sin snnn den enbitme), (Johs. 3,16). Det gamle testamentes vitnesbyrd om Israels stilling i rammen av Guds suverene verdensregimente viser a t det er helheten Gud t a r sikte p i .

Alle jordens folk'stir under Guds kommando (Jes. 7,18; 17, 12-14; Ps. 46,7. 10-11). Han snrger for a t de alle m i bnye seg for hans guddommelige majestet og tjene virkeliggjnrelsen av hans vilje. Han kan bruke e t folk ti1 i vise sin vrede og fullbyrde sin dom over dem som glemmer a t de har en guddommelig Herre over seg. P i profeten Jesajas tid var stormakten Assur riset i Guds hind. sMot e t gudlnst folk sender jeg ham, mot et folk jeg er vred p i , byr jeg ham fare for i rove og plyndre og t r i det ned som skarn p i gatenex (Jes. 10,6).

Men redskapet f i r ikke innbille seg a t det f o r m k noe ved egen kraft og visdom. Selvforgudelse og egenmektighet blir s l i t t ned n i r Guds time kommer (Jes. 10,12 ff ; Hab. 1 , 5 ff

1.

Intet menneske og intet folk f i r innbille seg a t det kan opptre og handle med guddommelig suverenitet. Den sorn krenker de religinse og moralske grunnkrav, blir trukket ti1 regnskap av den absolutt allmektige, hellige og levende Gud. Og like s i litt som Gud tiler a t et folk tillegger seg selv guddommelig hny- het, makt og rett, like s& litt tiler han a t det gir seg hen ti1 den tro a t mennesket bare er e t dyr som kan fnlge sine lyster og drifter. E t folkeliv sorn synker ned i den lnsslupne sanse- lighet fnrer ti1 en religins og moralsk forritnelse som tilsist ikke kan bates (1. Mos. 19,5ff. 24 f ; 3. Mos. 18,24-30; Dom 19, 22 f f ) . Skal folkene bli bevart for evangeliet, m i Gud vise a t han er Herren. Det er alvor med hans hellige lov. Og det viser han blant annet ved i bruke det ene folkeslag ti1 i straffe det andre. Siden de gjerne er like tilbnyelige ti1 % glemme Gud, skjer hjemsnkelsen i tur og orden, eller ogsi samtidig, idet de gjen-

(16)

sidig pifmrer hverandre ulykker og lidelser. De f L se fmlgene av sin selvforgudelse og av sin krenkelse av gudsbildet i mennesket.

Gud farer sitt verdensregimente med streng og fast h&nd.

Men han har et kjrerlig mil. Han vil bevare folkene f r a for- herdelse og fordtnelse. Alt m i tjene Guds store frelseshensikt.

Paulus uttrykker det slik: c(Han satte dem faste tider og grenseskjell mellom deres boliger, for a t de skulle lete etter Gud

. . ..

(Ap. gj. 17,261.

Rase og folk % have ti1 frelsesplunen og frelsesverket i Jesus Kristus.

I kallelsesordet ti1 Abraham blir det frelseshistoriske program skissert. Gjennom en enkelt person og et enkelt folk skal alle jordens slekter komme inn under Guds velsignelse. Det par- tikulrere ipenbaringsforhold skal fore frem ti1 en universal frelse (1. Mos. 12,l-3).

Menneskeverdenen trer frem under synspunkt av en vidt forgrenet slektsorganisme. Den er runnet av Qn og samme rot, og Bn og samme velsignelse er tiltenkt alle forgreninger: x I deg skal alle jordens slekter velsignes>>. Dette laftet blir gjentatt flere ganger, ogs& med tanke p i a t menneskeslekten best&r av forskjellige folkeslag, hver med sitt historiske srerpreg: x I din rett skal alle jordens folk (gojim) velsignes, fordi du lad mitt ord>) (1. Mos. 22,18).

Men n L vi leser videre i Det gamle testamente og like frem ti1 evangeliene i Det nye, f L vi det inntrykk a t folkene trer sterkt i bakgrunnen. P i enkelte punkter kan det se ut som om Gud bare var Israels Gud, og som om det bare var i det utvalgte folk han ville virkeliggjme riket sitt. Endog i Jesu kjads dager het det: uGi ikke u t p i veien ti1 hedningene, og g& ikke inn i noen av samaritanernes byer, men g i heller ti1 de fortapte f8r av Israels hus, (Mt. 10,5-6). Og en annen gang lad det:

d e g er ikke utsendt ti1 andre enn de fortapte f i r av Israels hum (Mt. 15,24).

(17)

Det er ogsi meget i det utvalgte folks historie sorn kan g i inntrykk av a t de andre folkene blir stillet i skyggen og f i r en brutalt uretfferdig behandling. Mange bibellesere har vanskelig for i finne sammenheng mellom disse folks skjebne og den universale kjaerlighet sorn striler oss i mate i den nye pakt. En- kelte nekter i tro a t det virkelig var Gud

-

Jesu Kristi f a r

-

sorn farte israelittene under erobringen av Kana'an, og som ville a t de syv folkeaettene sorn bodde der, skulle utryddes. De tror det bare er en gjenspeiling av ufullkomne forestillinger sorn israelittene hadde om sin gud Jahve.

Men det gjelder i f o r s t i de enkelte trekk i den gammeltesta- mentlige historie i den sammenheng sorn Det gamle testamente selv stiller dem. Gud tillot ikke israelittene i t a landet f r a de folk sorn bodde der, ferenn disse hadde fylt sine synders m i l (1. Mos. 15,161. I over 400 i r m i t t e slekten vente p i i f i det landet sorn Gud hadde lovet. Farst da de innfadtes ugude- lighet var blitt slik a t landet var ferdig ti1 i eutspy sine inn- innbyggere,, sorn det heter i 3. Mos. 18,25. 28, lot Gud israelittene komme og fullbyrde d o m e n . eDet er for deres ugudelig- hets skyld Herren driver disse hedninger ut for deg, og for 5 holde det ord Herren har svoret dine fedre, Abraham, Isak og Jakobn (5. Mos. 9 , 5 ) .

Gud handler sorn en kirurg. N i r han ser d e t e r kommet kold- brann i e t lem, t a r han kniven og skjaerer det vekk, forat ikke hele legemet skal d0 og ritne bort. Menneskeslekten er sorn e t legeme. De enkelte lemmers forfatning virker inn p i helheten.

Det var virkelig Gud sorn g a israelittene i oppdrag % fullbyrde bannet p i kana'anittene. Det var den hellige Gud sorn handlet gjennom dem.

Men alt det Gud gjar sorn dommens Gud her i tiden, e r p i fullkommen vis koordinert med det han gjar sorn frelsens Gud.

Alt m i tjene hans universale frelsesplan. Der hvor kana'anittene hadde forspilt sin livsrett, fikk israelittene bygge og bo.

Det ble det land hvor han bayde seg ned ti1 verden med sitt ord og sin i n d og tente det lys sorn en gang skulle skinne over hele verden.

98

(18)

Da Gud delte verden mellom folkene og satte bestemte skran- ker som de ikke fikk overskride, var det rned henblikk p i det han hadde fore rned det utvalgte folk: <Da den heyeste ga folkene am, da han skilte menneskenes barn, satte han folkenes landemerker etter tallet p i Israels barn,, (5. Mos. 32,8). Det saerlige forhold ti1 Israel var et ledd i den guddommelige frelses- akonomi. Med utgangspunkt i Israel ville Gud opprette sitt rike p i jorden og gi alle verdens folkeslag f r i adgang ti1 det. Men et enkelt folk mitte f m s t t a imot og formidle dets velsignelse.

I mellomtiden, sier Paulus, lot Gud folkeslagene vandre deres egne veier (Ap. gj. 14,161. Det betyr ikke a t han overlot dern ti1 seg selv. Han bevitnet seg for dern gjennom sine velgjerninger i naturen, og han handlet rned dern i deres historie slik a t de hele tiden sto under innvirkning av hans guddomelige virkelighet. Hans ferelser rned folkene tok sikte p i B holde den reli- gime og etiske bevissthet levende i dem, s i de ikke kom ti1 &

befinne seg p i djevelens eller dyrets standpunkt, n k han mat- te dern med evangeliet. Han ville bevare dern i den forfatning a t de kunne f i del i frelsen i Kristus.

I denue sammenheng m i vi ogsi forsti det merkelige ord i 5. Mos. 4,19. Israelittene blir der formant ti1 ikke i tilbe solen, minen og stjernene, hele himmelens hrer, ade som Herren din Gud har tildelt alle folkene under hele himmelen,). Hvis israelittene tilber dem, vil de bli utryddet. Men rned de andre folkene e r det annerledes. Gud baerer over rned deres vankundighet, ja han har likefrem hatt en hind rned i deres stjernedyrkelse.

De strzlende foreteelser p i himmelhvelvet baerer bud om Skaperens storhet, makt og visdom. Menneskene mvter i dern et gjenskinn av Guds herlighet. Det er tross alt bedre i dyrke stjerner som guder enn i miste all falelse av avhengighet av en guddommelig makt og dermed innrette sitt forhold ti1 med- mennesker som om en ikke hadde noen eller noe over seg.

Men den dagen skulle komme da det led ved alteret for den ukjente Gud i Athen: ~ E t t e r a t Gud da har biret over rned van- kundighetens tider, byr han n i menneskene a t de alle steds skal omvende s e g . . .n (Ap. gj. 17,30).

(19)

I dette lys forstir vi hva det betyr n i r de hvite folk med sin sekulariserte kultur bryter ned religionen hos de fargede folkeslag og leser opp deres gamle sosiale ordninger og etiske tradi- sjoner. Det er en himmelropende forbrytelse & bereve dem deres indelige feste, uten & gi dem del i evangeliet.

S i lenge Gud holdt p i med i forberede frelsen, m&tte han sette gjerde om Israel. Han ga strenge lover og bud som tok sikte p i i skille Israel u t f r a de andre folkene. Det var for % hindre a t de ble forfnrt ti1 avgudsdyrkelse og hedensk levesett.

Israel skulle vsere e t hellig folk for Herren (3. Mos. 1 9 , 2 ) . ((Det er e t folk som bor for seg selv, og blant hedningefolkene regner det seg ikke* (4. Mos. 23,9).

Men Bibelen viser klart a t dette bare var ment som e t gjen- nomgangsstadium. Den enhet tirnbyggerne i Babel hadde ment i kunne sikre ved sin egen kraft og visdom, skal bli virkelighet en gang. Men den kan bare bli det ved Guds eget verk og ti1 ham navns sere. Menneskeslekten skal engang virkelig f i sitt samlende midtpunkt i en <stad>). Men det blir ikke verdensstaden Babel, det blir gudsstaden Jerusalem. ((Om Sion skal det sies:

Hver og en er fedt der. Og han, den heyeste, gjsr det fast>.

Alle folkene skal f i borgerrett i den by som Gud selv har grunn- festet: <Herren skal telle n i r folkene blir oppskrevet, og si:

Denne er f0dt d e n (Ps. 87,5-6).

Profeten Jesaia hadde et herlig syn av folkeverdenen i de siste dager. Den skal stille seg inn under den guddommelige ipenbaring som g i r ut f r a Sion og trekker folkene ti1 seg. Alle hedningefolkene skal stremme ti1 Sions berg. aOg mange folkeslag skal g i avsted og si: Kom, la oss g i opp ti1 Herrens berg, ti1 Jakobs Guds hus, s& han kan laere oss sine veier, og vi ferdes p i hans stier! For f r a Sion skal lov utgi, og Herrens ord f r a Jerusalem,. Da skal det universale fredsrike, som mange har lengtet etter, bli ti1 virkelighet (Jes. 2,2-4). Det e r det lyse motstykke ti1 fortellingen om Babels tirn. N i er det ikke lenger sin egen kraft og visdom folkene setter sin lit til. Det er lyset f r a den guddommelige ipenbaring som ferer dem sammen og gjer dem ti1 ett i lydighet mot all verdens Herre.

100

(20)

Profeten Jesaja har ogsi sett a t de fylker seg om den full- komne representant for Guds kongevelde p i jorden, den mes- sianske hersker. UP% den tid skal hedningefolkene sake hen ti1 Isais rotskudd, som stir som et banner for folkeslags (Jes. 11, 10; sml. v. 1-9).

Tilknytningen ti1 det utvalgte folk, ti1 Sion og ti1 forbser- kongen av Davids aett er et vitnesbyrd om a t Guds ipenbaring ti1 frelse e r en enestiende, realhistorisk handling av Gud. Det dreier seg om en frelse av absolutt gyldighet for alle folk. De andre folkene kunne bare f$ del i den ved det utvalgte folks formidling. <Frelsen komrner f r a jedene,), sa Jesus (Johs. 4, 22; sml. bildet om roten og grenene, Rom. 11,17-18).

I sangene om Herrens tjener hos den annen Jesaja f i r vi hare om den person som helt ut skulle virkeliggjere Israels oppgave.

4Se min tjener, som jeg statter, min utvalgte, som min sjel har velbehag i! Jeg legger min And p i ham, han skal fare rett ut ti1 hedningefolkenea (Jes. 4 2 , l ff). Og s i tales det videre om det amme, miskunnelige hjertelag hvormed han skal gjare sin gjerning (v. 2-3). Og Herren som har dannet ham og gitt ham oppdraget, sier ti1 ham: <<Si vil jeg da gjere deg ti1 hedningenes lys, forat min frelse m i n% ti1 jordens endex (Jes. 49,6). Det var denne universale frelse gamle Simeon tenkte p i , d a han sto med Jesusbarnet p i armene og jublet ut: a.

. .

e t lys ti1 Hpen- barelse for hedningene og en herlighet for ditt folk Israel))

(Luk. 2,32).

Det er den samme frelser for alle folk. Og det e r den samme frelse som blir tilbudt dem alle. Nemlig den som e r skildret i Jes. 53 og i det apostoliske vitnesbyrd om den korsfestede og oppstandne Jesus Kristus. Profetene i den gamle pakt og apost- lene i den nye s l i r ring om ham og peker p i ham for alle verdens folkeslag: <<Se der Guds lam som brerer verdens synd!, Likesom de alle har vrert e t t under Guds dom, skal de ogsi f % bli ett under Guds nide i Kristus.

Folkene utenom Israel er med i den store fredspakt som Gud stiftet mellom seg og menneskeslekten ved Kristi blod. Alle ble forlikt med Gud ved Kristi kors. I denne fred ble fiendskapet

(21)

mellom jeder og hedninger opphevet. Kristus rev ned skille- veggen mellom dem, nidet han ved sitt kjed avskaffet den lov sorn kom med bud og forskrifter,. De sorn f e r sto utenfor Kristus, uten borgerrett i Guds rike, de er n i de helliges med- borgere og har den samme adgang ti1 Faderen (Efes. 2 , l l - 2 2 ) .

<Her er ikke jade eller greker, her er ikke trell eller fri, her e r ikke mann eller kvinne; for I e r alle Bn i Kristus Jesus, (Gal.

3,281.

Men like s i litt som enheten i Kristus opphever den menneskelige individualitet eller den skapelsesmessige forskjell mellom mann og kvinne, like s& litt opphever den folkenes individualitet. Disiplene fikk ordre om i g i ut i all verden, ikke for B gjere greker og barbarer ti1 lemmer av et udifferensiert gudsfolk, men for i gjere alle folkeslagene ti1 disipler. Han sorn hadde f i t t all makten i himmelen og p i jorden, ville a t alle mennesker skulle knyttes ti1 ham i det personlige livssamfunn som dipen formidler, og Isere % holde det sorn han hadde befalt sine disipler. Gjennom det individuelle disippelforhold ti1 Jesus skal folkeslagene laere i falge ham sorn disippelen felger sin mester.

Ti1 sist vil han samle alle folkeslag for sitt isyn. Da vil han skille de enkelte mennesker f r a hverandre likesom hyrden skiller firene f r a geitene. Da vil det bli ipenbart hvilke enkelt- mennesker det er innen hvert folk sorn virkelig har fulgt Jesus og laert noe av ham. Bare disse har nidd det m i l sorn Gud hadde med vedkommende folk.

Enheten og forskjellen i det fullendte Guds rike.

Bibelen laerer oss a t alle ting e r skapt i Kristus og ved Kristus og ti1 Kristus. Kristus er det store enhetsbind for hele den him- melske og jordiske skapning (Kol. 1,161.

Syndefallet hadde revet opp en forferdelig kleft. Men Gud hadde fattet et r i d hos seg selv om en husholdning i tidenes fylde. Han ville atter samle alt ti1 ett i Kristus, bide det sorn e r i himmelen og det som e r p i jorden (Ef. 1,lO). Sterkest trer enheten frem i den forleste menighet, hvis hode og Herre han

(22)

*

er. De enkelte lemmer i den er som en stor saskenflokk, hvori Jesus Kristus er den farstefedte. Gud har forut bestemt dem ntil i bli likedannet med hans Sanns bilde, forat han skulle vsere den farstefedte blant mange b r d r e , (Rom. 8,29). Han ferer dem frem ti1 ett og samme mil. De skal alle bli prester og konger for Gud (Johs. i p . 1, 6; 5,lO). De blir alle ett i til- bedelsen og lovsangen for Guds trone: <(Deretter si jeg, og se, en stor skare, som ingen kunne telle, av alle setter og stammer og folk og tunger som stod for tronen og for Lammet, kledd i lange hvite kjortler og med palmegrener i sine hender, og de ropte med hay rast og sa: Frelsen tilharer v i r Gud, han som sitter p i tronen, og Lammet!,, (Johs. i p . 7,9-10).

Alle tnnger s t i r det. Hver priser Gud p i sitt eget sprik. Men.

her er det som p i pinsedagen: Meningen er tindrende klar og forsaelig. Det er fullkommen enhet og fullkommen harmoni.

Men ikke ensformighet. Den forleste menneskeslekt trer frem i sin skapelsesmessige organisasjon

-

i setter og stammer og folk. Hver lovpriser Guds storhet og nide i samsvar med den klangbnnn deres guddommelige Skaper og Herre har fremkalt hos dem her i tiden.

Og s i heter det om det nye Jerusalem: nFolkeslagene skal vandre i dens lys, og kongene p i jorden bserer sin herlighet inn i den> (Johs. i p . 21,24). Da vil Guds rikdom gjenspeile seg i en fylde av variasjoner.

Mer herlig der enn Edens flor, hver spire foldes ut at hele h h l e n s hcer og kor kan p&e frelsens Cud.

-

- -