1 Fiskerimyndighetene forbereder

l AEDAIEUMI:

a v - -

^{-;:*.. ::=- . :- .< :}

! !

kr. 1.m.- F. wp

3 msbl b. Il.=,- (ctuyi)

sis&

tYI b. 12.I.- m i n r. 7 H .

AKTUELT

1 Fiskerimyndighetene forbereder

1 innfgring av satelittsporing av norske fiskefart~y

I Fiskerimyndighetene aheider i disse dager med d forberede innforing av posisjonsrapportering via satellittsporing for en surre gruppe av den norske fiskefldten. Kravet om slik satel-

I littsporing av fiskefartøy har blant annet sin bakgrunn i fiskeri- avtalen med €U, og sporingen skal formelt tre i kraft fra 1.

januar 2000. Allerede kommende juni iverksettes imidlertid et prøveprosjekt som skal vare ut aret, der et utvalgt antall fartøy- er vil bli underlagt satellittbasert overvdkning av fiskeriaktivite- ten.

Prøveprosjektet vil omfatte et utvalg fartøy som allerede har installert utstyr som kan benyttes til sporing ved hjelp av sate- littsystemet Inmarsat-C eller Argos. Denne gruppen omfatter totalt omlag 150 fartøy. Av disse tar en i forste omgang sikte på d innlemme autolinefartøy som skal fiske i EU-sonen, dvs omlag 40 fa* Etter planen skal halvparten - altsd omlag 20

- av disse fartøyene underlegges sporing fra ca 1. juni, og resten fra ca 1. juli.

Gjennomfaringstidspunkt og nærmere vilkdr for deltakelsen vil fremga av særskilt brev til hvert enkelt fartøy som er valgt ut

til proveprosjektet. Fiskeridirektoratet har lagt opp til d kunne

bistd fartøyene i forbindelse med inn foring av satellittsporing.

De opplysninger som samles inn ved hjelp av sporingspro- grammet skal registreres og lagres i en egen database som vil bli opprettet i Fiskeridirektoratet sentralt. Nærmere vilkdr knyt- tet til opprettelsen av en slik database er gitt i egen forskrift.

Det er imidlertid klart at opplysninger som samles inn i prøve- perioden ikke skal kunne benyttes slik at de fdr rettsiige konse- kvenser for de deltakende fartøy.

Det er formrig planlagt et møte mellom Fiskeridirektoratet og

€U i Bergen i begynnelsen av mai, der partene skal diskutere det videre samarbeidet i forbindelse med inn foringen av satel- littsporingsprogrammet.

FG Dag Paulsen

INNHOLD - CONTENTS

Fiskerimyndighetene forbereder innfering av satelittsporing av norske fiskefarm

2

Banebrytende avtale gir Norge adgang til russisk arveselv!

4

Bruk av det russiske datamaterialet i forskning og forvaltning

7

Sildas kamp for tilværelsen

Silderogneksport til Japan frister fortsatt

13

Peter Angelsen:

-

^Bergen og Melbu skal ha nasjonalt ansvar for fiskerihistorien!

17

-

^Viktigste som har skjedd pB mange hr!

18

- ^{P P-} - P-

iT basert nettverk for pelagisk fisk

-

Nye muligheter

19

aKveisio i konsumpakka produkt av sild og makrell

21

Norsk Laks pB kinesisk vis

-

^{i Paris}

22

Sjemateksporten opp kraftig i mars

23

Pris tildelt Odd Karsten Østervold i Hordafor AS

25

NR. 4

1 ¹⁹⁹⁹

Foto:

I

AKTUELT

Banebrytende avtale gir

Norge adgang til russisk arves~lv!

Norske havforskere har fått tilgang til enorme mengder russiske rådata ira tokt helt tilbake til 1945. Dette er resuitatet av en samarbeidsavtale der det norske Uten- riksdepartementet er inne i bildet med finansiell M t e . -Vi er glade og ydmyke for at russerne vil imitere

oss

til

i

arbeide p i dette datatilianget, sier havforsker Sigurd lelmeland. Det er ikke mindre enn det russiske anesrilvet fra uthllige kost- bare tokt Havforskningsinstituttet n i har fitt i fanget for en svært billig penge.

-

Ridata representerer jo selve verdien av et t a , sier Tjelmeland

NA er ikke samarbeidet med det tussiske havfors- kningsinstihittet PINRO i Murmansk av ny data.

Blant annet har det siden 1985 vært steikt gjel- dende i forbindelse med flerbestandsforskningen, der man i fellesskap har bygget opp en mageda- tabase som etterhvert gir en god oversikt over

q-

^{.- .}

^.

^{- - r . - .. - . . -}

?.-+e- --y . . . .

,*c--=

-,E.?.$ :

c = -

*

::+G.--,+< 'E;. . ::;

*;

^,=- _{. --}

.;

^{T., -}

-. ;*%i

-., - .

Det er viktig 8 bruke disse rådataene med ydmykhet og i fellesskap, mener Sigurd velmeland.

Visedirelder Valerij Shleinik ved PIWRO ( til v.) og forskningsdirelder h u n d Bjordal ved Havforskningsinstiet under signeringen av avtalen i Murmansk.

AKTUELT

NR. 4 1999

skosystemet. Ett eksempel er toktet i september de siste Arene der de to fiskerinasjonene kjnrrer fire farby i en integrert operasjon i hele Barents- havet under felles kommando

-

Forskningsmes- sig er vi selvsagt glad for gevinsten ved at vi slir kreftene i hop, men det er

og&

av avgjerende betydning at vi forskere er enige om hva som er den faktiske ressurssituasjonen. sier Tjelme- land.

oppfatning av n& man tenker pi3 hva 100 tokt med over 12.000 stasjoner ville ha kostet i dag. I fsrste omgang er det perioden 1971 til 1974 som rd er plottet inn.

-

Russerne har i alle &r hatt

en

meget stor feltinn- sats, pi3 -alle hav=. Men dataene er samlet pB papir og stuet vekk pi% et fjernaikiv. V& bekym- ring er at v& egen tidsperiode er for kort og begrenset til 1984 for magedata og 1972 for akus- tikk

n&

vi skal @re vAre anbefalinger. sier Tjd- meland.

-

^En lang tidsperiode er viktig og det i ta i bruk

gamle

data er like viktig for nisserne

som

for

oss,

mener han.

God

n t e ~ l i t i k k

Han mener det er god utenrikspolitikk at UD n i har @ti inn med penger til prosjektet som en del av sitt handlingsprogram for Øst-Europa. Russer- ne sitter al& pA &&ta i store mengder, men &- lig skonomi har gjort det vanskelig for dem i fA bearbeidet disse. Det er n i satt i gang en opera- sjon for punsjing av gamle russiske data. Russer- ne selv besarger denne delen. 400.000 kroner har man nA brukt pA registrering av 1 W russiske tokt Og hvor billig dette er kan man ha en viss

@m*

Etter det Fiskets Gang kjenner til har det vært flere skjær i sjeen fer samarbeidsprosjektet n&

Videreutdanninci AKTUELT

blematisk for norske forskere å vinne gehsr for sine synspunkter hos sine kolleger i øst. Blant annet er det tradisjon hos russerne for at for-

Nytt tilbud om videreutdanning

^{skeme ikke} bearbeider dmaterialet selv men

KY515ONEPLANLEGGING

sender sine snsker om aggregeringsnivå etc. til en sentral dataavdeling som lager de tabellene

10 vekttall det er behov for. For norske forskere har det

vært vanskelig å forsta at man ikke kan ha Studiet kan fnilges ved siden av jobb og er delt inn i tre moduler (3+3+4

vekttall). En eller flere moduler kan fnilges. Eksamen etter hver modul. samme forholdet til dem. Men det er ikke bare forskjellig forskningskultur som ligger bak, men Samlinger

og&

det faktum at det er selve det russiske 1. Tromse (juni l999 - 5 dager) anresslvet vi snakker om. Trolig har og& Mos- 2. Bergen (oktober 1999 - 5 dager) kva vært inne i bildet før den banebrytende

3. Oslo ^(februar 2000 - 5 dager) avtalen kom i havn.

%knadsfnst: 7. mai 1999

Kursavgift: 10 000,- ekskl. bokerlhefier (kr. 3 500,- pr. modul) Fagansvarlig: professor A. Hallensivedt

Kontakt ose for nærmere informasjon,

Vitenskapelig konsensos

fagplan og egknadeskjema

-

^Dette er data som Mir brukt i felleskap for 4 =r- ge for vitenskapelig konsensus, noe som er en Norges fiskerihgskde, Universitetet I Troms0 ~dvendighet for bli enig om beskatningspditik- Seksjon for etter- og videreutdanning, 9037 f m ken i Barentshavet Vi kan bare oppn4 det der- Telefon i 7 64 55 64 Marihinsen 77 64 60 00 eksp.

E-mail: [email protected].(MtpJIwww.nfhRuit.no) som vi kan jobbe sammen med de samme datas ne. For tiden skjer det dessuten en eksplosjon datasiden med nye kraftiqere maskiner og statis- tiske metoder gir godt hAp om

B

kunne dra god nytte av disse dataene i f o ~ i n g s s a m m e n - heng. Vi er interessert i bestandsinteralcsjoner i er blitt realisert. Det har vært en betingelse at Barentshavet og da er det behw for lange tidsse- dataene som skal brukes i fellesprosjekt mel- rier. Spesielt f& vi

nA

nye muligheter til å se veks- lom Norge

og

Russland matte være tilgjengelig lingene mellom torsk og loddelsild,

sier

en for- for forskere p4 Havforskningsinstituttet som nrayd Tjelmeland.

radata. Dette er et nrmt8lig cpmrrsmU fordi rus-

I

seme natur@ nok er svært forsiktige med å gi fra seg &data. Dessuten dreier det seg om for- skjellig forskningskultur som kan gjrare det pro-

å ~ n e t

1

for Norsk Lak

Den indiske regjering har åpnet for import av laks. Tollsatsen er satt til 21 prosent. Det er ambassadør Ame Walther ved ambassaden i New Dehli som melder dette i en innrapporte- ring til Eksportutvalget for fisk.

Det er Norge som har vært pådriver for å få de indiske myndigheter til å lette på impor- trestriksjonene. Norsk laksenæring har sam- men med ambassaden gjennomført arrange- menter hvor norsk laks er profilert i New Deh- li høsten 1997 og i Mumbai (Bombay) i janu- ar i år.

Den skonomiske utviklingen i India har vært god i mange år med en årlig vekst i BNP i årene 1995-1997 på omlag 7 pro-

sent. Dette har fart til at nærmere 150 milli- oner indere har tilnærmet samme kjspe- kraft som den gjennomsnittlige vest-euro- peer. Utsiktene for videre økonomisk vekst India er gode. Det er også på denne grunn at India nå kan lette på importre sjonene og åpne sin skonomi i større grad en tidligere.

- Vårt håp er at de indiske myndighetene vil åpne opp for import av andre fiskeslag

og&. De markedsframsbt som Eksportut-

valget for fisk og Den norske ambassaden i New Dehli har gjennomfart i India, har gitt svært god tilbakemelding, sier adm. dir. Dag Eivind Opstad i Eksportutvalget for fisk.

AKTUELT

I Bruk av det russiske datamaterialet i forskning og forvaltning

I Den potensielle nytteverdien av disse dataene er stor på mange områder. De kan kaste lys over torskens kannibalisme før 1984, som er det fsrste året med en viss mengde data i den felles norsk- russiske kvantitative magedatabasen. De kan gi informasjon om utviklingen av det biologiske mangfoldet i Barentshavet i perioder der det er dårlig med data ellers. De kan kaste iys over inter- aksjonen mellom torsk, lodde og sild i perioden før 1984. Problemer knyttet til dette er tidligere omtalt i Fiskets Gang 1011 998.

Figurene viser innslaget av lodde i torskemagene fra det russiske datamaterialet i januar-mars i perioden 1971 -1 974 og i perioden 1984-1 998 basert på data fra den felles norsk-russiske mage- databasen. I begge tilfellene er det antall torskemager der det forekommer lodde i fotbold til det totale antallet torskemager som er brukt. Innslaget av lodde i forhold til mengden lodde i Barents- havet hasten far er på samme nivå i de to tilfellene, men antallet tomme mager er langt stnrrre i den tidligere perioden. Havforskningsintiiet er inne i en svært tidlig fase med hensyn til bruk av dis- se dataene, så det må tas alle mulige forbehold når det gjelder metodikk og muligheter for feil. men dataene illustrerer et viktig poeng: Det kan være systematiske forskjeller mellom tiden far og tiden etter 1984, som gjør at man kan gjøre store feil ved bare

B

basere seg på magedata fra perioden etter 1984. Dersom den høye forekomsten av tomme mager i 1971-1974 er reell, må det bety at det er mindre annen mat i denne perioden, som igjen betyr at beitepresset på lodde er stnrrre for en giit menade torsk. Dette har betydnina for hvor stor gytebestand av lodde som beregnes. Dette

p.--

igjen har en direkte betydning for den kvoten som blir fastsatt i framtida, fordi kvoten i stor grad er basert på det historiske forholdet mellom gytebe- stand og rekruttering.

Disse dataene skal ana- lyseres videre i samarbeid med russiske forskere, som kjenner de russiske toktene best. Forskerne MI se hvorledes innsla- get av lodde varierer geo- grafisk og i tid.

Man vil satse pil å få utvidet denne tidsserien SA mye som mulig.

Den relative andelen av lodde i torskemagene januar-man, fra den fellet no&- nutidre maoedatabarsn.

I Den relative andelen av lodde i torskemagene i januar-man. fra de M i g regirherte f~stkke dataene.

NR. 4

1999

Sildas kamp for tilværelsen

I K T U E L T

m

MR. 4

l

1999

Spelckhoggeren m& ha minst 100 kg med sild pr. dag. Selv om dette harres mye ut d r den Det falnemnda samspillet mellom spekk- ^{for en} ubetydelig del av dsdeligheten til silda hogger og sild

ar

nb iestet på film av d fordi det finnes

d

mye mer sild enn spekkhog- fransk fjenisyiitteam. *The Striiggle for ^gen.

Lifem tar utgangspunkt i sildas

forsvars-

strategier m r f o r farlige Render som

spekkhoggem. Sentralt i filmprosjeldet sdir

topppredator

Leif Maitestad ved Havforskningsindibittst

I som nylig tok doktorgraden p i nettopp til- Spekkhoggeren er jegem

og

silda byttet. Fsrst- pasninger og o v e r l m l ~ t e g i s i h w nevnte har ingen naturlige fiender

og

er dermed

l sild. topppredator

mens

silda lever et yttem farlig liv

I og er utsatt for en mengde nuder det være seg

fm mennesker

andre

fisk-

,

s)spattedyr og fugler. Spekkhoggeren m& ha middagsmat fw

B ouerbve,

silda mA remme for

B

berge livet. Og Sikl og speldrhogger har M i det samme skosy-

stemet i Norskehavet i tusener av &r. Fiskerne

I

I

l

Silda lever el ytiant iarlip li. ^l l

Beredskap

- N&

silda mrater spekkhoggeren er katastrofea-

larmen i beredskap. Det tar ufattelig kort tid å o h r e informasjon fra en sild til nabosilda. Vi kan trygt si at reaksjonsevnen er formidabel, sier Leif Nmrttestad.

-

Dette ser vi ikke minst d r vi observerer sild med undervannsvideokarnera , ekkolodd og sonar. Vi blir stadig imponert over den synkroniserte og samstemte reaksjonen silda utf;srer, og det er lett å si seg enig i det siste. Ndr stimen lynhurtig skifter til de mest utrolige forma- sjoner er det et fantastisk skue. I falge Nattestad blir avgjarelsen tatt av hver eneste sild i stimen.

Det er ingen lederfisk i stimen, som vi finner i andre flokker. - Dersom

en

sild svommer feil og kommer vekk fra de andre, er den et lett bytte for f.eks spelddioggere og andre predatorer. S4 lenge stimen greier å holde seg godt samlet pd dypere vann er det nemlig svært vanskelig for spekkhoggeren d fange silda. Manavreringsev- nen

og

forvimngseffekten er stor hos silda i slike situasjoner.

Synkront

Alle ser jo denn like ut

.

De svamrner heit syn- kront og koordinert

og

i falge forskerne er det vanskelig for spekkhuggeren d velge ut et indiid i mylderet. Skjellene til silda virker dessuten som en refiektor

som

fonrimr den til enhver tid truende iiende. Nattestad mener at man heller ikke mA glemme at siidas kroppsform har utvildet seg gjennom millioner av

Ar

til d svamme langt. I Iapet av et

b

tid kan den vandre over store avstander

-

gjeme over 5000 kilometer. Fargekombinasje nene er utviklet for

A

gi best mulig kamuflasje.

Men alt dette hindrer al& ikke spekkhoggeren fra å forsyne seg av asildefatet*. Den har og& utvik- let sin egen taktikk. Ved hjelp av lydbalger den sender ut lokaliserer den silda. Strategien er å isolere

en

liien del av stimen som deretter tvinges opp mot overflaten. I ftalge Nattestad er det i den-

NR. .

1999

NR. 4 1999

I

^En viktig del av sirategien for s p e k k h i ~ ~ e n n a i )tyte opp ytierkaNn av sildestimen ved i SIA n e d halen.

AKTUELT I

Doktorgraden:

Tilpasninger og

overlevelsess tra tegier hos sild

g& ulike l i i t a d i e r hos sild. Som gyting

.

langs norskekysten, beiing over store hav- ornrA&r i Norskehavet, samt o v e ~ n t d n g i Lofoten. Dynamikken hos sildestimer ble obseivert med akustikk. PA gytefeitet uten- for K a m y ble l y m i g e r fra ekkolodd og sonar sendt ned i sjeen

og

moitatt av avan- sert teknologi. I tillegg har man studert hvordan sikla formarer seg mot spekldiog gere i Lofoten om b s t e n

og

vinteren. Og endelig er det utviklet

en

individbasert modell

som

viser hvordan sild

utfra

enkle

I-

^- beslutninger g j ~ f i av- enkeltindivider kan

-

gjere

de

mest halsbrekkende

og

fasineren-

i

^& manevre som pA stimnivA igjen gir de

mest komplekse menstre. De simulerte mønstrene i modellen har vist seg A stem- me godt overens med de faktiske observa- sjonene. I tillegg til dette har man studert langdiitansevandring hos sild, kolmule, makrell

og

lodde. Basert pA toktdata for Re- re Ar har man blant annet funnet at lengre, tyngre

og

eldre fisk vandrer betydelig leng- re enn mindre fisk Ett eksempel er voksen Leff Nettestad (biklet) har og& tatt for seg _{sild som} kan swmme mer enn 5000 kilo- norsk vArgytende sild, som en av vAre aller meter i Aret.

viktigste fiskebestander, i sin doktorav-

handling ved Universitetet i Bergen. Den PML

ne fasen viktig at fiere spekkhoggere deltar i et samordnet angrep. De benytter den hvite buken til

i

presse silda sammen i en tett ball. De swm- mer deretter rett gjennom stimen for

i

splitte den opp i mindre stimer. Den ene spekkhoggeren sur med sporen og dreper eller svimeslår sild i nær- heten. De andre spekkhoggeme arbeider hele tiden med å holde stimen samlet. Det er her viktig at silda ikke f r sjansen til å bygge opp en stiprne

stim og dykke ned pA det mnrrke og tryggere dypet. Hovedtyngden av silda overvintrer i Ofot- fjorden, Vestfjorden og Tysfjorden. I denne perio- den da den ikke spiser svnrmmer den dypt og i sti- mer

som

kan være flere kilometer lange og 300 meter tykke. Til mindre stimen er og desto hnryere i vannmassene den beveger seg, til mer drbar blir den.

Utrdig bra

Den ferske franske naturfilmen som vi nevnte innledningsvis tar for seg dette fenomenet og viser overlevelsesstrategier hos sild i overvin- tringsperioden. Man har lagt hovedvekten pA hvordan silda forsvarer seg mot spekkhoggere.

Filmen ble tatt opp i november 1998 og resul- tatet er blitt utrolig bra. Etter all sannsynlighet vil den ogsa snart bli vist på norske fjemsyns- skjermer.

m

Per-Marius Larsen

NR. 4

1999

m R 0 SEAFOOD SALES AS Boatelabo 2 - H)03 Bageo

TE55 547200-Fm: 55 3241 41 B0MLO CON!XRUCTION SERVICES AR3 h S t b k s 4 4 - ~ ~ 0 S t e l h a W l

NORWAY ROYAL SALMON AIS TE53426302-Fax:53426508

~ . .

Merder og neter

I

^{Bank og} forsikring

CHRISTIANIA BANK OG KREDITKASSE

E i

=l Alemnd

TE70 11 2600-Fax:70 120063 DEN NORSKE BANK

Fiskeriseksjaaem

Lars Hillesgatc 30 - ⁵⁰²⁰ Bergen

m 5 5 2 1 1000-5521 1892-Fa~:5521 1640

INTERYET NORBIO

limrmhiensgate 55 - M08 Bergen TE5554375O-Fax:55%0135

TRIO ENLDE AS

..h&ok~ 3382 - 9003 T n > W aP.77658727-Fax:n658728 MABITECH SYSTEMS AIS

6533 K h f i J j

TE71517300-Fa~:71517399 KristiPnsimdN: TE71 584300

w

~ l f : n o 0 1 2 3 0

Bode: Tlf. 75 50 95 25 Troms~: TE77678580

m:

TE55369171

Siranda: TE70269400

1

Dieseimdorer og rep.veksted

BIA M m 0 AlS 5328 Henlia

Tlf:56146840-Fa~:56146868 DYNOPLwr-Dgaermu 9350 Sjeivegan

TE 77 17 27 ~o-F=:

n

i7 27 80 srRANDvIKPLASFAR3 Vko&CoAS

S

- 218 B - 5500 Tlf: 52 7240 1 1 - M 5 2 7 2 4 8 6 1 NOGVA MOTORFABRiKK AS 6280 _Sevik

TE7021 2400-Fax: 7021 2666

TE6684595o-Fa:66847981 BRAMASKMAIS

PosibeLs 143- 1360Nesbni TE66845350-Fax:66847981 H-MATRADINGAIS 6523 Frei

TE71523462-Fa~:71523555 Bkbo

-

^mekanisk

MOLTECE NORGE A S B~hoimgt. 8.6004 Alesund TE70121945-Fa~:70126040

NOR-CARGO -GEIT AS Postboks 65 - K1324 Lysaker

Tlf:6753 1720-Fax:67533480/67533973 AL NAVY

Vollsvn. 13

-

1324 Lysaker Tlf: 67 12 53 03 - F a : 67 12 53 53 FURUNO NORGE AS

Posdmks 1066 Senbum -6001 h a n d TE70 125642-Fax:70 127021

A W A ASA

Postboks 271 - 4341 Bryne TIE51 778500-Fa~:51?78501

ADMINISTRASJON OG LEDEISE I FISKERINIERINGEN AS. (ALF) Kongensgt. l l - 6002 Ålesund Tlf:70130330-Fax:70130340

BERKEL SCANVEKT A/S b u f a r e t 1B

-

^{0580 Oslo}

TE2263 11 66-Fax:2263 11 26 Salgskont.: Narvik Tlf: 76 92 22 08

&esund.tif:70 149390

~ c ? I S Y ! n ' E M ! 3 A I S 6533 KHrvAg.

lif.71517300-Fax:71517399 Kristiansad lX71584300 Harstad: TM:77001400 Bode: m 7 5 5 0 9 5 8 5 T m w : T E n 6 7 2 6 3 0 BR0DR SUNDE AIS

Postboks 81 15 - Spjeikmik 6 0 2 2 A l d

T E 70 142900-Ek 70 1434 10 DYNOPLAST-Dpwmr 9350 Sj6vegai

NoRPAPP$B~~STRI Poatdrs93-=*Anla

TK55240592-l%~552412 19

AKVAPLAN-NIVA AIS Postboks 735 - 9001 Troms0 TE77685280-Fax:77680509

NORGES FKKERIH0GSKOLE Univedet& i TmmW - 9M7 Troms0

m n 6 4 4 o o o - F ~ n a a m Verneutstyr CENTER-PLAST AIS 8056 Saltsnaumen

TIE755870 10-Fax:75587000 HALLVARD LERØY A/S

Bontelabo 2 - M03 Bergen TE5521 3650-Fax:55213632

AKTUELT

Rognprodulder p i del japanske maited.

NR. 4 1999

ved hjelp av sine stedlige representanter

ute

i

markedene.

Kazunoko-kombu -tareblad dekkei med befniktet silderogn -er

en

b y t betalt senno- niell

matrett

i Japan. Nomkprodusert Kazunoko- kombu er

mark-

ⁱ Japan og M i betalt med 31 5 kroner kiloen for den beste kvaliien.

Helt nytt aspretQ produkt AKTUELT

P - P P

To gytetokt i regi av HavforskningsinstituW er gjennomfart i februar og mars i Br utenfor Wre og Kammy med ringmWten *Nybo-

og

det er denne rognen

som

n& er pA vei til Japan. Dette er rogn i forskjellige modningsstad'ier

-

^{og& a 5 ~}

^og

41.- som er spesidt etterspurt i

Japan.

Utgytt rogn vil

dessuten

Mi et hett nytt produkt pA ver- dmsmakedet og vil bli mahddart av Lemy PI flere land i Europa

og

_Asia. Den er spne

og

_acris- W" i konsistensen og man mener Norge her har en gyllen mulighet til A lansere et heit nytt marint produkt. Produksjonsteknologien er tiistede da det i mindre &da er

Mi

produsert i

merder,

men

uten

at det er mrkedsf~rt eller soigt til potemielle utenlandske markeder. Eksempelvis ble det i fjor

tatt ut

6-7 tonn siM med rogn

av

meget god kvalii

tet

av

en

pose med 70 tonn siid. Et annet moment er imidlertid at det gjemt&

en

del adferds -og Ssiologistudier av silda under gyteperioden for B

styrke

kunnskapen rundt

det

v i i gyW&punk- tet, rognstarrelse og M i e t i fornold til~fullskala kommersiell produksjon av silderognprodukter.

Denne kunnskapen vil danne basis for den

delen

som skal utvilde metodikken for B finne det riktige tidspunktet for fangst

Akseptert l

Konsistensen pA utgytt

og

befruktet rogn fra norsk vargytende sild er

og&

i aller hsyeste grad akseptert av det japanske markedet. Fra tidligere har norskprodusert Kazunoko-kombu vært hsyt verdsatt i Japan. NB snsker man B til- by utgytt rogn pB flere internasjonale markeder og mulighetene er SA absolutt tilstede for A skaffe lukrative markeder for utgytt rogn til f.eks snacks og ulike smBretter. Romania er blant flere land som har vist interesse for det sist- nevnte.

Kazunoko er et annet produkt

som

Mir stadig mer interessant. Dette er ugytl rogn i

sekk

like far gyting i det rogna sveller ut

og

f&r

den

ettertrakte- de qr~rnni* konsistensen. Tidligere har imidlertid ugyite og ubefruktede rognseldcer fra

norsk

vArgy- tende sild vært

ansett

for A være lii verdt p& de japanske markedet. fordi rognkorna er for blete og for li spm i konsistensen sammenlignet med Stillehavssild. Men nyere forskning har vist at dette ikke stemmer. Forklaringen kan være at , rognsekkene tidligere ble tatt opp pA et for tidlig

i

tidspunkt, noe som gikk

ut

over sprsheten pA rogna. PA den mdten ble den ufortjent forkastet ^' som nærmest ubrukelig, noe som igjen har gjort at man mistet interessen for eksport. NB ser man nye og gode muligheter for B konkurrere ^. internasjonalt med et godt og næringsrikt pro- dukt.

AKTUELT

NR. 4 1999

-

RingnotWten *Nybom ble bmld p i silderogntoktene 1 fsbmar

w

man.

Ktumnoko-kombu

^{siklerogn og la ned en} pionerinnsats pA feitet.

Og& eksperter fra Japan

og

Kanada har bidratt Ntir det gjelder Kazunoko-kombu har man produ- med eksperase

fi

^kvalitet og produksjon av slike sert denne varianten i Norge siden 1994, men tareblad som er dekket med et forholdsvis

tykt

lag eksporten har vært minimal. Det var i sin tid AM^ befruktet rogn pA begge sider. I .Fiskets Gang*

Beitestad ved Havforskningsinstituttet som f ~ r s t har vi tidligere skissert Kazunoko-kombus poten- fattet forskningsmig interesse for dette med siale for den norske kystnotfltiten. Etter noen ars

Fangst og produksjon av befruktet silderogn

2. Lbssetting og gyting. 3. Pa#ring/logring av b&ukM &iderogn.

NR. 4 1999

produktet har Norge nnskapen og ekspertisen.

net seive fangsten av sikl, av Kazundco-kombu, salg. H a v f o r s k n i n g s i ~ e t rt en god oversikt over utbre- n, samt tarens skdogi langs nor- n,

som

vil være til stor hjelp i det videre

ssisiden. Forskerne har felgelig at akaviten skal strekke seg fra Roga-

til hw-adene utenfor Msre.

Lenrisomt nisjeprodukt

-

Vi vil bidra til 6 øke næringsutbytte av silda Det dreier seg om et Irannsomt nisjeprodukt

som

er helt avhengig av hva markedet snsker, sier Leif Nsttestad ved Havforskningsinstihittet. Han med- gir at disse produktene i kvantitet bare vil utgjøre en liten andel av de totale fangstene på norsk var- gytende sikl

-

fangster som i 1998 er anslatt til ca 1,3 millioner tonn.

-

Men fangst og hiasting av sikl til d i rognproduktene vil involvere moderate kvanta sild og denned være mindre avhengig av de naturlige svingningene i sildebestandene og av b y t fiskepress. Derfor tror vi at man kan opp- n6 en robust næringsvei wer tid og siarge for sta- bile leveranser til utlandet.

Næringsrettet bioteknologi -

nasjonal strategi

Bieknologi ventes A f4 0kt betydning i

&ene fremover for oss

- ^Mde

^{som privat-}

personer som for vtlrt næringsliv

og sam-

funnet i sin alminnelighet. Eksemplene på moderne bioteknologis anvendelser er mange og ulike. Innen medisin frembringer bioteknologien nye tester og diagnoseme- toder, medisiner og behandlingsfonner, også for sykdommer og lidelser som van- skelig kan helbredes med andre av dagens kjente metoder og produkter. Biteknologi vil og& være et viktig verktey i A oppnå en bedre utnyttelse av vare store manne res- surser. Annen anvendelse kan være innen- for mer tradisjonell industriproduksjon som kjemisk industri, treforedling, tekstil og lær,

næringsmidler, metaller, mineraler og ener- ^Rakikk

-

et bioteknologisk pmdulrt.

gi, hvor internasjonale studier viser at bio-

telaidogin er egnet til A gi b&de mer miljø- samt Nærings- og handelsdepartementet vennlig produksjon og renere produkter. som ledet dette arbeidet, utarbeidet en Derfor har en interdepartemental gruppe nasjonal strategi for næringsrettet bio- bestsiende av Fiskeridepartementet, Kirke-, teknologi. Den nasjonale strategien fore- utdannings-

og

forsldngsdepartementet, slar en rekke oppfølgingsoppgaver for å Landsbruksdqmtementet, Miljøvemdepar- utvikle den næringsrettede bioteknologien tementet, Sosial- og helsedepartementet i Norge.

AKTUELT

Peter Angelsen :

- Bergen og Melbu

skal ha nasjonalt ansvar for fiskerihistorien!

Norges Fiskerimuseum i Bergen og Norsk Fiskeindustrimuseum p& Melbu skal i fellesskap ha et nasjonal ansvar for -ri- og havbruksnæringen. Det var fiskeriminister Peter Angelsen som d o fasi detIe under siti gpningsforedrag under Lofotbhing- 99 i Kabelvåg.

Fiskeriministeren tok utgangspunkt i at fiskeri og kystkultur henger så nært sammen at en vanske- lig kan nevne det ene elementet uten at det andre følger naturlig med.

-

^{Dette blir jeg minnet om}

uansett hvilken landsdel eller region jeg besøker, sa Angelsen som satte fokus på denne landsde- lens historiske bånd til Bergen.

-

De mange laster med fisk herfra til Vestlandets hovedstad har skapt rmer som for alltid vil prege var historie. En skal og& være seg bevisst at Norge er en kyst- og fiskerinasjon hvor kystkuttu- ren faktisk er Norges viktigste bidrag til den euro- peiske kultunitviklingen. sa Angelsen som viste til at det SA langt n4 dessverre ikke har vært noe museum som har vært villig til å ta et nasjonalt ansvar for fiskeri- og havbruksnæringens historie.

Firiminisier Peter Anpeisea.

keindustrimuseum pA Melbu. - D ito museene skal i felleskap ha et nasjonalt museumsfaglig ansvar for fiskeri

-

og havbruksnæringen. Hoved- ansvaret for historien om bioproduksjonen i havet og ressursforvattningen vil ligge i Bergen, mens hovedansvaret for historien knyttet til viderefored- lingen av rdstoff fra havet vil ligge p& Melbu, sa fiskeriminister Peter Angelsen.

!hmrbeidsavtale

Peter Angelsen hadde gleden av å kunne fortelle at det na er inngått en samarbeidsavtale mellom Norges Fiskerimuseum i Bergen og Norsk Fis-

ABONNER PÅ _{FISKETS GANG}

NR. 4 1999

, -

- e 7 - + . ..p -

, .. . , . % - , r - , L..

. . - ~ T . - ^{. -} - . ^{- . .}

- Viktigste som har skjedd på mange år!

-

Uttalelsen fra fiskeriminister Peter Angelsen er det vikiigste som har skjedd pdl mange, mange dlr for dl få på plass el nasjo- nalt Menmuseum i Norge. Det er siyre- formann i Norges Fiskerimuseum i Bergen ,Sigbjern Lomelde, som sier detle. Han mener det er Mde gledelig og betryggende ai Norge har en fislrsriminkter som er genuint interessert i iiskeri- og kyrtlailnir og vil g j m en aldiv innsats for ai en av Norges viktigste næringer skal f i sine nasjonale museumsmilju.

-

^Fis-

k e r i m w w m i B e r g e n o g N o r s k F ~

seum

p4 Meibu, sier Lomde. Han viser Ul

et det

HantolkwuttaletsenefrafwWhWWWslikat d e t ~ f i s k a F i A l u s e 0 t i N o r g e s l c e l ~ fl&-mellom-iBergen

0 g M e l b u o g a t ~ ~ v i l s a ~

fl&

icystkultur

ag

^historie.

- ^For

v& egen

da31

betyr det at vi trenger

en tWQgdmt

sentralt i Bergen havn. Vi

m&

^ha muilgheten å

Q

i e s g e @ ~ i f c i r k a n t s i i k 9 t v i h vise nordmenn

og

utlendinger hva

ringen

er.

DetLisrog&lvaWenIgW@&Ikriiiplass f~ve&ran--~ Hansierh8perdetW ia s e g g S e r e 4 ~ a I e n o r c h i i n g ~ B e r g e n

unlkemiilllgheter

^-

- D e $ ~ k t m e d N o r s k ~ ~ e r a t v i h a r d e n ~ ~ s t e ~ s a m l i n g e n a v -

iiskecilitEeratur i Norge.

samt sEore

mengder

arlriv-

maiwhb

om

norsk fiskedneering. Dette @r unika muliglieterfordemmmvilforskefl&norskfiskeri- hbde, sier Sigbjaim Lomeids.

I i

Kjetil Eiane (31) har disputert for dr. Scient. spekter strukturerer den marine næringskje- Graden ved Universitetet i Bergen med den. Han argumenterer blant annet for at fis- avhandlingen aPelagic food webs-stnicturing kepopulasjoner ikke etablerer seg i vann-

i

effects of different environment forcingn I masser med hey lyssvekking.

vhandlingen viser Eiane hvordan miljea- PML

AKTUELT

IT basert nettverk for

pelagisk fisk - Nye r-fgheter

Henrik Hauch Nielsen, Danmarks Fiskeriunderssgelser og Torstein Skåra, NORCONSERV

I d r a k lor P b O r L e ha W c iibleda Yrrmd hlana €dois amded b YSN C

L'

Danmarks Firkerimkmqpkr

l ^Netværk for Pelagiske fisk - Nye muligheder

FOordZeknetvaerksproJekt s&tW af Nordisk Indus$itond.

-!j-

Kontaktpersoner

PA Intemett finnes et nytt mtested *Pelagisk fisk

-

Nye muligheter* (www.dfu.min.dWpfisk/), som er et nordisk nettverk stnittet av Nordisk Industri- fond. Nettverket er et forum, hvor deitagere

fra

industri

og

forskning vil kunne utveksle viten om relevante emner

og

grunnleggende problemer relateri til utnyttelsen av pelagisk fisk Ved

A

utnytte mulighetene i Intemett, vil nettverket styr- ke kommunikasjonen mellom industri

og

forsk- ning

og

forbedre grunnlaget for nye samarbeids-

og

forskningsprosjekter. Mglet er at detie skal resultere i en bedre utnyttelse av pelagisk fisk og denned øke industriens inntjeningsmuligheter.

Prosjektet startet den 1-12-1998 og avsluttes

den

-1 1-2001.

fiskearter til humant konsum. Flere av de pelagis- ke fiskearter (karakterisert ved et relativt heyt fet- tinnhold: f.eks. sild, brisling,

ansjos

makrell, lod- de, tobis), er finnes i store kvanta og

anses

og&

for A vare blant de mest stabile ressurser i fremti- den. Mene er samtidig Mant de minst utnyttede til konsum. En stor andel av silderessursene g4r til fiskemel, samtidig med at EU/Norden importe- rer fisk til konsum fra andre land. I nordisk regi er en bedre utnyttelse av pelagiske fiskeressumr derfor et vesentlig omrade av stor økonomisk og regional betydning.

Behov for ~ k t vitenformidiing mellom industri og forskning

Bakgrunn for nettverket

^{Ved en workshop om sild og andre pelagiske}

fisk som ble avholdt i Gilleleje, Danmark i fjor Wde i de nordiske land og i EU er det

BM

interes- fremgikk det, at det allerede eksisterer betyde- se for M r r e utnyttelse av en rekke s m l pelagiske lige mengder av datahesultater hos de nordis-

4- 4

NR. 4

1999

NR. 4 1999

AKTUELT

ke fiskerilaboratorier og i industrien, omkring utnyttelse av fete pelagiske fiskeslag. Ved B gjare denne informasjonen tilgjengelig gjen- nom et nettverk vil man oppnil den best mulige vitenformidling mellom industri og forskning, og dermed kunne skape grunnlag for nye pro- duktmuligheter. PA mratet ble det og& presen- tert resultater fra markedsundersrakelser, som viser at det er store potensielle markeder i Øst- Europa og Russland. En lettere adgang til informasjon og resultater fra slike undersakel- ser omkring forbrukerpreferenser, vil kunne skape nye muligheter for den pelagiske fiskein- dustrien.

Hva får man igjen for å delta?

Deltagerne far via nyhetsbrev og hjemmeside pA Intemett, adgang til nettverkets mailinglister, databaser, artikler, informasjon

om

prosjektresul- tater, og nye prosjekter. Dessuten, gratis deliagel- se pA netiverkets faglige mater

og

seminarer om emner omkring pelagisk fisk.

Neitverkets farste møte avholdes den 27. mai PA dette

matet skal det avgjrares hvilke elementer hjemme- siden skal inneholde for at nettverket skal fungere optimalt samt prioriteringen av de faglige emner, som anses for mest viktige for nettverket. Dessu- ten vil &t bli presentert resultater fra et nordisk

,

prosjekt hvor tilgjengelige forskningsdata fra for- sak med salting av sild utfart ved institutter i Nor- ge, Danmark og Island er samlet i ett format og behandlet statistisk ved hjelp av multivariat analy- se. En del sammenhenger m ikke har vært

syn-

lige i e n k M e n d e forsøk er avdekket, og vil i noen grad bli sammenholdt med industrierfaring.

Hvordan kommer man med? l

Ytterligere informasjon hos Torstein Skara. NOR- CONSERV

-

Institutt for fiskeforedling og konser- veringsteknologi, Postboks 327, 4001 Stavanger.

TF 51844612, Fax: 51844650. E-mail:

Torstein.Skara8norconsenr.no

Eller hos prosjektleder Henrik Hauch Nielsen, Danmarks F&eriundersragelser

-

Avdeling for Fiskeindustriell Forskning, DTU, bygning 221, DK-2800 Lyngby, M.:

+

45 45 88 33 22,

Fax: +e45 88 4774.

Lars Aukrust ny direkt~r i Forskningsrådet

Tidligere administrerende direktur i MAT-

-

FORSK, Lars Aulcrust (52) blir ny direkter for ^{- b - c - - A}

-

området Biopmduksjon og foredling i Norges

'L

^{- -}

- ⁸ forslrningsråd. Auknist er i dag ansati i et

engasjement for Synnme Finden Meierier ASA for å bygge opp deres aktiviteter innenfor ferdigmaivirbomhet.

Lars Aukrust har bred forskningsmessig og administrativ ledererfaring fra b1.a. Hafs- lund Nycomed, Seragen Inc. (Boston, USA), MATFORSK og Fjordland Als.

Lars Aukrust har natuwitenskapelig utdannelse på dr.philos.-niva fra Universi- tetet i Oslo

og

Rikshospitalet, supplert med diverse forretningsmessig lederopplæring.

Lars Aukrust tiltrer stillingen i Forsknings- rådet i løpet av sommeren.

TiSlipsn IWArFORSKdinWrr Lars Ilrvrbiwt blir ny dimklnr Ibr omddet B i o pog foredliry( ~ i

I l l o r p e s - m

AKTUELT

«Kveis» i konsumpakka produkt av sild og m:lrrell

Av Bjsrn Tore Lunestad

Sentrallaboratoriet, Fiskeridirektoratet

I Fiskeridirektoratet sine kvaliiresegier 518-2, vetttihrerkarar

duk som skal etast r& dier nesten idp&g& Afiysainn

""""

i?hrarene pd ein slik

m& ^at r

t e t n p w a ~ inne i fisken er -20" C dler Iagare i minst 24 timarl). Denne bresegna gjdd sild, maladl, brislitig og villaks.Dessefiskeartanekan innehalda laivar av rundorm (~kvei~*)~). Slike latvar ^kan, dersomdei-erlevandbgja- leie infeksjonar i magen hoc menneske. Desse hnrane dw'=jfrycingsogf0reseg na er etablert for 4 sikre at kommmbnikkjeskaifili seg levande hnmr av rund- m- bresegna

w m

f o r t i h m r k a r s o m ~ ge producerer for innaniands

krnrcun,ogmderforikontrollsamanhangligghn under det kommunale næringsmiddeltilsynd

I eit samarbeid mellom Næringsmiddeltilsynel for Bergen og omland

og

Fekeridirektoratet er til saman 66 prprvar av sildeprodukt og 10 prøvar av makrell undewkte for slike parasittar. Prøvar til denne undewkinga vart kjspte inn hos detalistar i bergensomrAdet.

Produkt frå fralgjande tilverkarar har vom under- mkte: Denja, Delikat, Manger Fiskemat NS, Halvard Lersy, O. Kavli NS, Sildakongen Produk- sjon AIS, Nomena sild, Marta Offerdal, N S West- sild. Norgesgnippen N S

og

Salatmesteren N S .

Produkta har vore siM i ulik form, slike som tomat- sild, kremsild, sursiid, spekesild eller siidefiletar, dessutan kakk og varmmykt makrell. Alle

desse

produkta er Cltenki brukt utan vidare oppvarming.

For å lette anaiysen vart muskulaturen i ein- skildprwvar p4 75 g brotne ned i ei sur pepsinlsy-

sing. Larvar av denne sorten nindorm tdar tilbva

I

i mage-tarmsystemet VM

og

vert difor ikkje Hverka ved denne handsaminga. Vidare under-

I

crakingar vart utiørte for å fastslå om larvane va levande. Det vart her nytta metodar som

er omtale i faglitteraturen3).

I sildeprøvane vart det pilvist larvar av rundonn i seks pnevar, ingen av desse var levande. I dei positive prøvane var talet på rundormar i regelen ein til to. I prsvane av makrell kunne det ikkje fin- nast nokre larvar.

Med bakgrunn i denne avgrensa undersøkinga ser det ut til at produsentar for dei aktuelle p r e dukta er flinke til å fjerna synlege larvar, og at pabodet om innfrysing av råvarane vert etterievd.

Tilegare understakingar av tempareturtilhøva i fisk p4 norske innfrysingsantegg støttar desse

l). Kvaiiietsforskrift for fisk

og

fiskevarer, Fiskeridirektoratet, 10. juni 1998.

3.

E. Stmmnes (1997), Hvalkveis (Anisakk simpiex Rudolphi, og dybdeavhenging infeksjon hos marin fisk, Fauna 50,68-75.

9.

^{H. Kari og M.} Leinemann (1 989), Uberlebensfahigkeit von Nematodenlarven (Anisakk sp.) in gefroste- ten Heringen. Archiv Mr Lebensmittelhygiene, 40, 1-24.

'). M. RB, B.T. Lunestad, B.R. Knudtsen og L. Lynum (1997), Anisakislarver i norsk dypfryst sild, pro- sjektrapport fra Fiskeridirektoratets kontrollverk i Trondheim og Sentrallaboratoriet i Bergen.

HR. 4

1999

Norsk Laks på

kinesisk vis - i Paris

Nå skal Norsk Laks på kinesisk vis ogsb presenteres utenfor Kina. Denne uken starter en kampanje for Nor& Lalrs rettet mot kinesisk og asiatidre restauranter i Paris. Mblet er Mer hvert

8 W

flere kinesiske restauranter owr hele verden til å sette Norsk Laks på menyen.

Norsk Laks er i ferd med A etablere seg i gastro- nomimiljsene Mde i Kina, Taiwan

og

Hong Kong.

NA skai den kinesiske tilberedningsmAten

og&

overfares til andre markeder. I v& starter

~ a I ~ r - i i s k - i ~ ~ - P l s L

Laks i kinesiswasiatiske restauranter i Paris.

-

Europa har de siste &rene opplevd en sterk etnisk mattrend, der vi henter inspirasjon

tdde fra

=r

og

ast. Frankrike, med sin relativt store ^kine- siske og asiatiske befolkning, er preget av dette. I tillegg regner

man med

at det i dag eksisterer nærmere 50.000 kinesiskefasiatiske restauranter i Frankrike, noe som representerer muligheter for laks fra Norge. Laks generelt, og Norsk Laks spe- sielt, er i dag lite benyttet i disse restaurantene, sier fiskeriutsending for Eksportutvalget for fisk i Frankrike, Eidis W. Biehler.

Gjennom å ake kjennskapen til Norsk Laks som rdvare i det tradisjonelle kinesiske/asiatiske kjakken slik vi ser den brukt i Kina skal restauran- ter i Frankrike introduseres for laks fra Norge.

W e t er over en to til tre Ars periode å P mini- mum 500 fransk-kinesiskefasiatiske restauranter til A sette Norsk Laks pA sin vanlige meny.

Som et ledd i kampanjen har Eksportutvalget for fisk denne

og

neste uke invitert den kinesiske kokke Li Zhuang til Frankrike for

A

lære fransk- kinesiske restauranter hvordan man tilbereder fis- ken pA ekte asiatisk vis. Li Zhuang er ingen ringe re enn vinneren av kokkekonkumsen med Norsk Laks som ble gjennomfart blant 320 kokker i Siiuan-provinsen i Kina sist hast. Vinnerreiten

hans

viste noe av den kreativiteten som eksiste-

- F e M R R o R - Q e t - ~ W ~ k k e n - q ~ holdt blant annet spriastekt lakseskinn.

-

I tillegg til det arbeidet som Li Zhuang skal bidra til vil det Mi gjennomfart kampanjer med Norsk Laks i en rekke kinesiskelasiatiske restau- ranter i Paris-regionen i hele mai m m , sier Eidii W. Biehler. Hun mener dette arbeidet inne bærer nye muligheter for Norsk Laks:

-

Norsk laks er i ferd med å bli innarbeidet i det kinesiswasiatiske kjakken tradisjonen, en tradic sjon

og

matkuitur som nå er utbredt og kjent wer hele verden. Dette kan bli en ny internasjonal nisje for Norsk Laks sier Biehler.

Bacalaokampanje i Norge

Sydlandsk temperament og uvante kombina- et hett tema med mye fokus som skaper sjoner, sammen med eksotiske krydder og til- nysgjerrighet. Dette gir Bacalao et stort behar, @r aBacalaoæ begrepet spennende potensiale som kan utnyttes ved

A

sette e

og nytt for mange nordmenn. Ordet Bacalao Bacalao p& menyen og være tilstede i butik- betyr torsk p& spansk og i de fleste latinske kene med motivasjon og inspirasjon!

landene benyttes betegnelsen om klippfisk Tradisjonelt er klippfisk å fA kjapt i hele

'

eller saiifisk. Denne &varen har en sterk stil- fiskeflak, men nå tilbys et spekter av grytekla- ling i matkulturen i d i landene. Selv om re klippfiskprodukter Mde til storhushdd- nordmenn ofte forbinder Bacalao med en ningssektoren

og

dagligvaremarkedet. Dette bestemt rett (Bacalao ala Vscaina) betegner skulle @re Bacalao tilgjengelig bade for dem dette et helt matomrdde med et tusentalls som ansker å gjare hele jobben selv, og for spennende og varierte retter verden wer. dem som ansker enklere bsninger.

Eksportutvalget for fisk har lansert en karn- Klippfisk er tilgjengelig Aret rundt

og

er &k+

:

panje rettet mot norske fiskeleveranderer, des ikke et sesongprodukt. N L vi likevel leg- restauranter og butikker som skal P bacalao ger opp til en bacalaokampanje reit far p&ke er dette ingen tilfeldighet. I Portugal, Italia, re katolske land som har sterke for k l i i o n s u m er

mars

og oneli store forbrukerperioder.

l I

AKTUELT

Sj~mateksporten opp kraftig i mars

I mars måned ble det eksportert Norek Sjamat for 2,8 milliarder kroner. Det er en dminfl pB 21 prosent sett i relasjon til samme måned i fjor. I volum ble det eltsportert 190 500 tonn. Det ar en almina på 17 prosent.

Eksporttallene for perioden januar-mars 1999 fra Eksplutvalget for fisk og Statistisk sentralbyd viser at det h i i l i år er eksportert sjømat fra Norge til en verdi av 7,3 milliarder kroner. Det er en ' økning h i i l i Ar på 5.6 prosent sammenlignet med

-

samme periode i fjor.

Økning

til EU

I mars måned ble det eksportert Norsk Sjømat til EU for 1,8 milliarder kroner. Det er en økning på hele 20 prosent sammenlignet med mars i fjor. I volum økte eksporten med 10 prosent til 96 600 tonn. Eksporten av sjømat fr Norge til Eu utgjor- de i mars måned 64 prosent av total eksportver- di.

Målt i verdi var Portugal det ctørste markedet i EU for Norsk Sjømat i mars. Denne milneden ble det eksportert sjømat fra Norge til Portugal for hele 400 millioner kroner. Det er en økning pb 225 pro- sent. Med dette så langt i år det stcarste markedet for Norsk Sjømat i EU og det nest stsrste totalt etter Japan.

I mars ble det eksportert sjømat fra Norge til Danmark til en verdi av 250 millioner kroner. Det er en reduksjon på 18 prosent fra mars i fjor. Til markedene Storbritannia, Frankrike og Tyskland er det registrert en moderat økning fra mars i fjor.

Blant de mindre markedene i EU viser Nederland den ctørste økningen. I rnars måned ble det eksportert Norsk Sjømat til dette markedet til en verdi av 71 millioner. Det er en økning på over 50 prosent fra mars i fjor.

Økning til Japan

og

USA

Japan var i mars det stcarste markedet for Norsk Sjømat målt i verdi. Denne måneden ble det notert en 'eksportverdi for sjømateksporten fra Norge til Japan pA nær 370 millioner kroner. Det er en skning på 130 prosent fra mars i fjor. Det er eksporten av laks fra Norge som bidrar mest til

økningen. Spesielt gjelder dette fryst laks og fryst laksefilet.

Ogsil eksporten til USA viser økning. I ma

1

måned ble det eksportert sjømat fra Norge til USA til en verdi av 165 millioner kroner. Det er en økning på hele 90 prosent sammenlignet med mars i fjor. Blant annet ble det eksportert fersk laksefilet fra Norge til USA til en verdi av nær 40 millioner kroner i mars. Det er

en

skning p4 600 prosent fra samme mhed i fjor.

1 ^{NR. 4 1999}

Laks for 1 mrd kroner A

I mars mbed ble det totalt eksportert Norsk for hele 1 milliard kroner. Det er en økning på prosent sammenlignet med mars i fjor. For perio- den januar-mars er &t totalt eksportert Norsk Laks til en verdi av 2.25 milliarder kroner. Det er en økning p& 18 prosent sammenlignet med sam- me periode i fjor.

I løpet av mars &ed ble det eksportert fersk laks alene fra Norge til en verdi av 646 millio kroner. Det er en økning på 27 prosent samrnen- lignet med mars i fjor. Akkumulert for januar-mars viser eksporten av fersk laks fra Norge en økning på 11 prosent sammenlignet med de tre første mhedene i fjor.

Eksportert av fryst laks fra Norge viste for mars en verdiøkning på 60 prosent sammenlig- net med samme måned i fjor. I verdi utgjorde

eksporten av fryst laks fra Norge i mars nær _.

. 8 ,

130 millioner kroner. Eksporten til Japan har med det kompensert for reduksjonen til Russ- land.

Tilsvarende er det eksportert fryst ørret i mars til en verdi av 113 millioner kroner. Det er en økning på 63 prosent sammenlignet med mars i fjor. Det Me i rnars eksportert fryst arret til Japan til en verdi av 98 millioner kroner. Det er en akning pA 160 prosent sammenlignet med Sam- me mbned i fjor.

Kraftig Økning for saltet torsk

Eksporten av saltet torsk fra Norge viste i mars sterk vekst. Sammenlignet med mars i fjor økte eksporhrerdien med 550 prosent til nær 300 milli- oner kroner. I volum var økning fra mars på 300 prosent. I rnars ble det eksportert klippfisk av torsk til for 145 millioner kroner. Det er en økning på 40 prosent sammenlignet med marsk i fjor.

Portugal er det viktigste markedet for begge pro- duktene.

A K T U E L T

For aile tabdlene Mder mengde i mm. ven# i 1000 NOK

Det g0res oppmerksom pa at pressemeidingen er basert p4 ukonigeti tallmatenale fra Statistisk sentralbyd.

Økt verdi

på

fryst torskemet Lodda tilbake

I løpet av mars måned ble det eksportert fryst tor- skefilet fra Norge til en verdi av 134 millioner kro- ner. Det er en økning på 13 millioner kroner. Det er en økning på 13 prosent fra mars i fjor. Det var liten forskjell på prisen per kg for fryste torskefile- ter i blokk og ellers i mars i fjor. I år var imidlertid prisen på blokk rundt 8 kroner lavere enn fryste torskefileter ellers.

I mars ble det registrert eksport av 3 000 tonn lodde fra Norge i mars. Dette utgjorde i verdi 28,5 millioner kroner. Lodda ble eksportert til Japan og Island. Mens 52 prosent av volumet gikk til Island utgjorde denne eksporten bare 33 prosent av den totale eksportverdien for lodde i mars.

AKTUELT k:

Pris tildelt

Odd Karstm Østervold i Hordafor AS

Adm. dir. Odd Karsten 0stemId i selskapet Hordafdr AS har mottatt forfrenestemeda@e i sølv fm Selska- pet for de Norske Fiskeriers Fremme.

Den tidligere ringnotrederen fra Aust- ewll i Hordaland mottar medaljen for sitt a d i d med d utnytte biprodukter og fiskeavfall - ^{i fgrste rekke} fm opp- drettsnæringen - i kommersiell sam- menheng.

- Odd Karsten 0stemld så kom- mersielle muligheter der andre bare så problemer, sa preses i Selskapet, Sigbjørn Lomelde, da han ovenakte diplom og medaJe under en tilstel- ning i Bergen.

Gjennom Hordafdr AS har Øster- w11 utv!utv!klet enkle og etfektive h- ninger for transport, konse~ering og

resirkulering av fiskeavfal og bipm- dukter, og derved funnet en positiv Imning pl det som i utgangspunktet ble betraktet som et stort pmblem og et viktig hinder for videre vekst i norsk oppdrettsnæring.

Odd Karsten ØstervoM har i dag bygget ut et nett av mottaksstasjoner og fabrikkanlegg langs store deler av norskekysten. De senere dr er virk- somheten utvidet til også å omktte utnytting av biprodukter i utlandet.

Hordafdr har i dag 65 ansatte, og

omsetter årlig for omlag

100

millioner

krone[

NR. 4 1999

J . W m

(J.49199 UTGAR)

Forskrift om factsetong av faktor ved vinterlod defisket i Barentshavet i 1999.

J.51199

(J.6199 UTGAR)

Forskrift om regulering av vinterloddefisket i Barentshavet i 1999.

5.52199

(J.200189 UTGAR)

Forskrift om inndragning av fangst og anven- delse av inndratte midler.

J.-

Forskrift

om

regulering av garnfiske etter torsk nord for 62" N i Påsken 1999.

J.61199

(5.55199 UTGAR)

Forskrift om fastsetting av faktor ved vinterlod- defisket i Barentshavet i 1999.

J.62P99

Forskrift om stopp i vinterloddefisket i Barents- havet i 1999.

Forskrift om fastsetting av faktor ved vinterlod-

I

defisket i Barentshavet i 1999.

Forskrift om fastking av maksimalkvote i fis- ket etter kolmule i EU-sonen, Færnry-sonen, internasjonalt farvann. norges ekonomiske

sone og fiskerisonen ved Jan Mayen for f a w ^Om med kdmuletrWllatelse i 1999.

- - - -C

J -

(5.26198 UTGAR)

Lisens for fiske i EU-sonen i 1999.

i fisket eiter sei for konven- ,r 28 meter støtste lengde

n

J-4

^{.i L}

(J. 1 61 198 UTG

AR

ift om stopp

I

fisket etter sei ser for 62"N J.55/99

(~.sa/99 UTGAR)

Forskrift om fastsetting av faktor ved vinterlod- defisket i Barentshavet i 1999

hval i 999.

J s 6 m

(J.53199 UTGAR)

soneogfiskerisonenvedJan med kolmuletr&tillatelse i 1999.

Forskrift om utpivelse av fangst av VAgehval i

5.57199 1999.

(J.37197 ~~GAR)~orskrift

om

oppheving av

forskrift om torskefiske med line, srmre, gam

J.67m

og snurrevad innenfor &mils grensen nord for (5.232187 UTGAR)

61" 45'N i den tid oppsynet er satt i Sogn og Norsk fiske i Fær~ysk sone i 1999.

Fjordane.

J.-

J.!j#W (J-59/99 UTGAR)

(J.39198 UTGAR) Forskrift om regulering av fisket med torsketdl

h ~ k r i f t om utpivelse av fisket etter b~mfisk i og snurrevadstenging av omdder i Barentsha- Gmnlands fiskerisoner i 1999. vet

og

pA kysten av Finnmark utenfor rlN.mil.

J.59P99

( J . w ~ U T ~ R )

Forskrift om regulering av fisket med torskeW og snurrevadstenging av omriider i Barentsha- vet og pA kysten av Finnmark utenfor 4 N.mil.

5 . m

(J.36199 UTGAR)

Forskriit om reketrAling

-

stenging av ornriider i Barentshavet, pA kysten og i fjordene i Finn- mark, Troms og Nordland.