• No results found

Kulturarven i lokalmiljøet

N/A
N/A
Protected

Academic year: 2022

Share "Kulturarven i lokalmiljøet"

Copied!
2
0
0

Laster.... (Se fulltekst nå)

Fulltekst

(1)

Kulturarven i lokalmiljøet

TREBYER I NORDEN

– ved to av dem; Risør og Lillesand

Risør kommune: Informasjonsfolder til huseiere

Risør kommune har gjennom en årrekke arbeidet for å øke kunnskapen om den eldre trehusbebyggelsen gjennom ulike informasjonstiltak. Kommunen mener at den mest effektive måten å oppnå et godt og effektivt bygningsvern på, er gjennom kunnskap. Kommunen valgte derfor som sitt pilotprosjekt å lage en informasjonsfolder rettet mot huseiere for å skape forståelse for de his- toriske, antikvariske og arkitektoniske verdier som den eldre trehusbebyg- gelsen representerer. Folderen skulle ta utgangspunkt i det bestående byg- ningsmiljøet, gjeldende plan og bestemmelser, veiledning, huseiers ansvar, osv..

En viktig forutsetning for arbeidet med informasjonsfolderen har vært å få til gode prosesser og god forank- ring lokalt. Lokale aktører har derfor deltatt aktivt under utarbeidelsen.

Kommunen har over tid samarbei- det med lokale håndverkere, lokale trelastleverandører, Risør Handelstands- forening, Verneforeningen for gamle Søndeled og Risør, fylkeskommu- nens kulturvernseksjon og hovedut- valget for plan, miljø og tekniske tjenester. Kommunen har bl.a. holdt møter der kommunens arkitektvei- leder, fylkeskommunens kulturvern-

På begynnelsen av 1970-tallet gjorde ICOMOS en registering av trehus- miljøene i en rekke norske byer og tettsteder i forbindelse med prosjektet

”Trebyer i Norden”. Formålet var å kartlegge tilstanden til de opprinnelige trehusmiljøene. Pilotprosjektene Riksantikvaren inviterte til var å se på fire av byene som var med i registreringen: Risør, Lillesand, Brevik og Levanger.

Byene har i dag områder som er regulert til spesialområde bevaring etter pbl.

§ 25 nr. 6. Hva ønsker kommunene å gjøre av tiltak for å øke bevisstheten om verdien av trehusbebyggelsen? Kommunene har valgt ulike vinklinger på arbeidet sitt, men de har lagt hovedvekten på å øke kunnskapen om bygnings- arven gjennom informasjonstiltak.

Pilotprosjektene er en del av Riksantikvarens satsing i årene 2002-04 for å få eksempler på godt kulturminnearbeid i kommunene. Målene med prosjektene har vært:

å utvikle et godt samarbeid mellom ulike aktører lokalt for å få mer kunnskap om kulturminner og kulturmiljø, og forvaltning av disse og

å bruke samarbeidsmodellene til å bygge opp kunnskapsmiljø som er mest mulig

robuste på lang sikt.

KONTAKTPERSONER HOS RIKSANTIKVAREN:

Sissel Carlstrøm og Kari Vartdal Opsvik Tlf.: 22 94 04 00 www.riksantikvaren.no

FORMIDLING MEDVIRKNING STEDSUTVIKLING PLANLEGGING

Foto: Arild Mathisen, Risør kommune

Lillesand 07-12-05 10:30 Side 1

(2)

seksjon og lokale håndverkere med kompetanse på fagområdet har bidratt aktivt til en konstruktiv debatt om løsninger, detaljer og materialvalg.

Informasjonsfolderen ”Trehusbyen Risør: Reparasjon, vedlikehold og beva- ring” er levert til alle hustander i kommunen. Folderen vil bli benyttet i bygge- saker, den vil bli sendt til nye eiere innenfor verneområdet og til eiendomsme- glere som selger bygninger i området. Brosjyren er lagt ut på kommunens hjem- meside.

Estetisk veileder for Lillesand sentrum

Bevaringsplanen for Lillesand sentrum ble vedtatt i 1996. Formålet er å bevare og videreutvikle de historiske, antikvariske, arkitektoniske, kulturelle og miljø- messige verdier i Lillesand. I kommunedelplanen for sentrum, som er en helhetlig plan for sentrumsutviklingen i Lillesand, foreslås det bl.a. at gjeldende reguleringsplan fra 1996 videreføres.

Ved framtidig byutvikling i Lillesand, ser kommunen det som en stor utfor- dring å ta vare på kulturminnene. Verneaspektet og historiske stedskvaliteter må vektlegges samtidig som det må vises åpenhet for nye impulser og framtidsretta løsninger. Dette er utfordringer Lillesand tok tak i i sitt pilotprosjekt ved å utar- beide en ”Estetisk veileder for Lillesand sentrum”. Målgruppen er politikere, grunneiere, næringsdrivende, håndverkere, frivillige lag og andre interesserte.

Målet med veilederen er

• å skape økt bevissthet og positive holdninger i befolkningen om betydningen av å tenke estetikk i utformingen av det offentlige rom

• skape større forståelse for betydningen av å ta vare på kulturarven i byen

• å medvirke til kompetanseheving og nettverksbygging

For å få til god medvirkning fra ulike grupper er planen utarbeidet av en bredt sammensatt arbeidsgruppe. Den ble oppnevnt og ledet av formannskapet.

Andre deltagere har vært lokale arkitekter og kulturminnevernere, handelsstan- den, Husbanken og kommunens administrasjon.

”Estetisk veileder for Lillesand sentrum” er utarbeidet med bistand fra Asplan Viak. Den inneholder et kapittel om Lillesands historie og særpreg, den tar for seg fem utvalgte byrom og beskriver dagens situasjon. Videre presenteres en sjekkliste for utvikling av gode byrom og konkrete råd for hva som bør vektleg- ges i forvaltningen. Avslutningsvis anbefaler arbeidsgruppen oppfølging av den estetiske veilederen med flere konkrete prosjekter og tiltak.

KONTAKTPERSONER I KOMMUNENE:

Risør: Arild Mathisen, [email protected] Sveinung Jørundland, [email protected] Lillesand: Magne Haugen, [email protected]

LENKER:

www.lillesand.kommune.no www.risor.kommune.no

Foto: Med tillatelse fra Lillesand kommune

Lillesand 07-12-05 10:30 Side 2

Referanser

RELATERTE DOKUMENTER

• kursing av aktuelle aktører, eksempelvis byggmestre og entreprenører, for å bevisstgjøre dem på verdien av den bevaringsverdige bebyggelsen Det ble nedsatt en

I "nabobrygga" er det innredet et antikvarisk verksted og et moderne verksted, der man blant annet tar sikte på å restaurere vinduer, hvor publikum vil få anledning til å

Vefsn kommune ønsker derfor at parken så langt mulig tilbakeføres til tidligere storhet.. Kommunen har regulert

I Hattfjelldal kommune finnes lokale småskalaprodusenter og små serverings- steder som vil satse på lokale tradisjoner.. De er opptatt av å servere gode opp- levelser - og god mat

Ved Ramfjord skole har man i en årrekke gjennomført temadager og pro- sjekter rundt emnet samisk kultur og lokalhistorie, i samarbeid med fagmiljø og lokalbefolkning.. Dette

Ytre Forsøl er et område som er rikt på kulturminner, og som vil få økt trafikk av turgåere, fiskere, bærplukkere, skoleelever og andre.. Her finnes minner fra

Dei har eit godt samarbeid med kommunane og har eit godt fagleg og velfungerande nettverk som også omfattar fylkeskommunen/. forvaltinga sine folk på bygningsvern, i

Selv om man leser av besvarelsene av lagene har et bevisst forhold til at de har, eller benytter lokale tradisjonsbærere og at vernearbeidet er organisert gjennom dugnad, er