Hege Nilssen

Skole- og barnehagesamling Oppland Gjøvik 10. mars 2016

Hege Nilssen

Min presentasjon

• Hva vet vi om tilstanden i barnehage og skole?

• Hva gjør vi i Utdanningsdirektoratet?

• Virkemidler – hvilke og hvordan?

• Hva mener dere – hva trenger dere?

Sektormål - grunnopplæring

Grunnopplæringen

• Elever skal mestre grunnleggende ferdigheter og ha god faglig kompetanse

• Elever skal ha et godt og inkluderende læringsmiljø

• Flere elever og lærlinger skal gjennomføre videregående opplæring

Hva vet vi - grunnopplæringen

• Skolens mål for elevenes kompetanse er bredere enn det som fanges opp av måleverktøyene

• Vi vet en del om elevenes læring på områder som grunnleggende ferdigheter og enkelte fag samt

demokratisk kompetanse

• Gjennom Elevundersøkelsen og internasjonale

undersøkelser har vi informasjon om elevenes læringsmiljø inkludert motivasjon for læring

• Mangler måling av f eks elevenes samarbeidskompetanse og andre sosiale og emosjonelle kompetanser, elevenes

bruk av læringsstrategier og lære-å-lære kompetanse

Hvor står vi?

• Hovedbilde: stabilitet

• Presterer fortsatt omtrent som gjennomsnittet i OECD

• Elevene mer positive til læringsmiljøet og samhandlingen med lærerne

• Hjemmebakgrunn og hvilken skole du går på, betyr mindre enn i de fleste andre land

-5

6

25

-1

-16 -7

-3

44

-23

-16 7

0

28

-14 -13

-40 -20 0 20 40 60

Norge Danmark Finland Island Sverige

Matematikk Naturfag Lesing

Antall poeng over eller under OECD-gjennomsnittet

Utvikling i læringsmiljø

• Bedre arbeidsro enn før, men fremdeles mener hver fjerde elev at det er mye uro i timene

• Positiv utvikling i forholdet mellom lærer og elev

• Mindre rapportering om problematferd

• Tilpasset opplæring en utfordring

• Svake på strukturert undervisning

• Elevundersøkelsen indikerer positiv utvikling

Funn fra andre studier

• PIRLS (lesing 4. trinn) og TIMSS (matematikk og naturfag 4. og 8. trinn) viser bedring i resultatene

• PIRLS og TIMSS bekrefter positiv utvikling når det gjelder læringsmiljø

• Oppfølging av lekser og tilbakemeldinger til elevene styrket

TALIS:

• Positive og fornøyde lærere, lærere med god relasjon til elevene

• Positiv utvikling fra 2008: tilbakemeldingskultur, aktive arbeidsformer i undervisning, veiledning av nyutdannede

• Svakere på pedagogisk ledelse, profesjonelt samarbeid mellom lærere og på kompetanseutvikling

En likeverdig skole

• Hvilken skole du går på, har mindre betydning i Norge enn i andre land

• Mindre sammenheng mellom elevenes

hjemmebakgrunn og læringsresultater enn før (målt ved PISA)

• Sammenhengen er svakere enn i de fleste OECD land

• Forskjellen mellom majoritets- og minoritetselever er mindre i Norge enn i de andre nordiske landene

Gjennomføring og frafall

• Stabile frafallstall

• Årsaken til frafall oppstår ikke i videregående opplæring

• Statistikk og forskning viser at elevenes motivasjon for læring er lavest på ungdomstrinnet

• Mange elever opplever at skolehverdagen er kjedelig og

monoton. Dette fører til at elever sakker akterut i læringen og at en del av dem aldri fullfører videregående opplæring

• Årsakene er sammensatte, men vi vet nå mer om hvem de er

0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100

mindre enn 25 (N=1729)

25 - 29 (N=3023)

30 - 34 (N=6015)

35 - 39 (N=8828)

40 - 44 (N=11148)

45 - 49 (N=11982)

50 - 54 (N=11665)

55 - 66 (N=6471)

Betydningen av grunnskolepoeng på fullføringen av ulike nivå

Fullført og bestått

Funn fra tilsyn: Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen

Områder der over 40 % av skolene bryter regelverket (69 skoler)

• Skolens arbeid med opplæring i fag /IOP

• Rektor sikrer at alle målene er med i opplæringen (43 %)

• Innholdet i IOP er i samsvar med vedtaket (58 %)

• Rutine for å samordne IOP og ordinær opplæring (54%)

• Underveisvurdering: Økt utbytte og tilrettelegge

• Lærene involverer elevene i egenvurdering av læring (48 %)

• Rutine som sikrer at halvårsvurderingen har frem og tilbakemelding (47%)

• Lærerne vurderer og melder behov for spesialundervisning (45 %)

• Vurdering av behov for særskilt språkopplæring

• Rutine for kartlegge elevens norskferdigheter (45 %)

• Rutine vurdere behov morsmålsoppl. / tospråklig fagoppl. (64%)

Funn fra tilsyn: forvaltningskompetanse og skolebasert vurdering

Områder der over 40 % av skolene bryter regelverket Forvaltningskompetanse (42 skoler)

• Forhåndsvarsling – informasjon og innhold (55-69 %)

• Enkeltvedtak: redegjørelse bakgrunn vedtaket (58 %)

• Enkeltvedtak: se sakens dokumenter (58 %)

• Spesialundervisning:

• Innhente samtykke før utredning (75 %)

• Elev/foreldre uttale seg om innhold utredningen (75 %)

• Begrunne avvik utredning (58 %)

• Vedtak opplysning om omfang, innhold, organisering, kompetansekrav (52

%)

• Skolebasert vurdering (10 skoler)

• Vurdere virksomheten basert kunnskap måloppnåelse (50 %)

• Iverksetter endringer når vurdering viser behov for dette (50 %)

• Bred og representativ medvirkning (40 %)

• Rutiner som dekker hele arbeidet med vurderingen (70 %)

Utfordringer

• Læringsresultater er ikke gode nok

• Frafall og svake grunnleggende ferdigheter hos for mange

• Sosial reproduksjon og store ulikheter i prestasjoner mellom skoler og innenfor skoler

• Utfordringer med læringsmiljø som ikke understøtter læring og trivsel for alle

Sektormål - barnehage

Barnehagen

• Barnehager med høy kvalitet som fremmer trivsel, lek og læring

• Et tilgjengelig barnehagetilbud for alle barn

• Forutsigbare rammevilkår som medvirker til mangfold og likeverd i barnehagesektoren

Hva vet vi om barnehagen?

• Vi har etter hvert ganske mye kunnskap om strukturkvaliteten i barnehagen, som f.eks. barnehagens organisering, personalets kompetanse og utdanning

• Vi har igangsatt årlig spørringer til Barnehage-Norge

(kommunemyndighet, eier og styrer), med ulike temaer avhengig av kunnskapsbehov

• Vi vet noe om foreldrenes tilfredshet med barnehagetilbudet fra før. Fra høsten 2016 vil alle barnehager få mulighet til å ta i bruk foreldreundersøkelsen for barnehager. Gitt høy deltakelse, vil vi etter hvert også få årlig kunnskap om foreldretilfredsheten på nasjonalt nivå

Hva vet vi – forts.

• Det er behov for mer kunnskap om prosesskvaliteten i barnehagene og betydningen barnehagetilbudet har for barns trivsel, utvikling og læring

• Det er igangsatt mange store og flere longitudinelle

forskningsprosjekter gjennom Norges forskningsråd som gir oss mer kunnskap om kvaliteten i barnehagene, om

prosesskvalitet, og om betydningen av barnehagetilbudet for barnets trivsel, utvikling og læring, hvordan det klarer seg i skolen og videre i samfunnet

• F.eks. prosjektene Gode barnehager i Norge, Blikk for barn, Barns sosiale utvikling (BONDS) m.fl.

Funn fra tilsyn med kommunen som barnehagemyndighet

• Kommunen som barnehagemyndighet

• oversikt egne plikter etter loven

• virkemiddelbruk (veiledning og tilsyn)

• forvaltningskompetanse: enkeltvedtak

• Godkjenning av barnehager

• vurdering av uteområder: lek og utvikling ut fra alder

• forsvarlig pedagogisk bemanning

• forvaltningskompetanse: rettssikkerhet tilsynsobjektene

• Tildeling tilskudd «private» barnehager - enkeltvedtak

• mangler i redegjørelsen om de faktiske forhold vedtakene bygger på

• klageregler

• Tilsynssatsing 2015-17

• øke kommunens kompetanse og bevissthet som barnehagemyndighet

• økt likebehandling mellom fylkesmannsembetene

Utfordringer

• Det er for store kvalitetsforskjeller mellom barnehagene i Norge

• Det er en stor andel ansatte uten relevant utdanning i barnehagene, og det er ikke tilstrekkelig med barnehagelærere overalt til å fylle

pedagognormen

• Økningen i andelen barn under 3 år i barnehagen, gjør at det er et behov for mer kunnskap om småbarns utvikling og læring, og økt kompetanse blant de ansatte overfor denne gruppen

• Hvordan skape et godt læringsmiljø som understøtter trivsel og læring for alle barn

• Hvordan sikre et godt språkstimuleringsmiljø for barn med et annet morsmål enn norsk?

• Hvordan sikre god sammenheng og overgang fra barnehage til skole?

Fire spørsmål.

1) Er problembeskrivelsene relevante?

2) Konsentrerer vi oss om de viktigste områdene?

3) Bruker vi de riktige virkemidlene på riktig måte?

4) Er det grunn til optimisme?

• Hva kjennetegner de som lykkes?

Utdanningsdirektoratet har ansvar for:

1. Felles nasjonalt rammeverk

2. Styre og utøve myndighet

3. Støtte og utvikle sektor

4. Innhente, produsere og formidle kunnskap

Strategiske mål for direktoratets virkemidler og tiltak:

• Erfarings- og

kunnskapsbaserte. Inngår i en helhetlig portefølje

• Tilpasset brukernes behov.

Forankret hos

barnehage- og skoleeier

• Fremmer læring

• Bruker og utvikler handlingsrommet

KD

UDIR FM FK/

KOMMUNE

Barnehager og skoler

Statens bidrag - en enkel modell for hvordan vi vil arbeide

Innholdssiden:

⁻ Sette mål (målestokk, norm) (Standards)

⁻ Vurdere og gi

tilbakemeldinger (Assessment)

⁻ Bygge og mobilisere kraft (Capacity building)

Organisatorisk tenkning:

⁻ Partnerskap,

samarbeid, forankring, mobilisering av alle

ressurser, involvere alle nivåer. Skoleeier viktig

⁻ Konsentrasjon om det viktigste

⁻ Langsiktighet

Vi leter alle etter den optimale sammensetning av virkemidler…

Bygge

kapasitet Sette mål Måle

fremgang

Det statlige virkemiddelapparatet

Ambisjon:

Helhetlig virkemiddelbruk som sammen bidrar til at alle barn og unge får en trygg og likeverdig opplæring av høy kvalitet.

• Regelverk

• Det faste system

• Støtte

• Punktinnsatser ift ulike satsingsområder og

problemstillinger

Støtte Støtte Støtte

Styring

Robust kunnskap fra forskning

• Tidlig innsats er lurt

• Et godt læringsmiljø gir mer læring

• Riktig vurderingspraksis fører til læring

• Lærernes kompetanse har stor betydning

• Ledelse er viktig for endring

Statlige satsinger på tilbudssiden

• Kunnskapsgrunnlag

• Verktøy for utvikling

• Nettressurser

• Kompetanseutvikling

Barnehagefakta

Barnehagefakta

Kvalitetssystemet – Kvalitet i barnehagen

Kunnskap og formidling

Forskning

Statistikk - BASIL Tilstandsrapport - Barnehagespeilet Vetuva

Barnehagefakta - foreldreportal Nasjonalt

barnehageregister Statistikkportalen

Kvalitetsverktøy

Ståstedsanalysen

Foreldreundersøkelse Ekstern

barnehagevurdering Pedagogisk

dokumentasjon Andre refleksjons- verktøy/

Støtteressurser Verktøy for lokal myndighet RefLex

Kvalitetshjulet

Kunnskapsgrunnlag for tydelige tilbakemeldinger

• Må vite om det vi gjør bringer oss nærmere målene

• Satse på vurderingskompetanse blant lærere, skoleledere og skoleeiere

• Prøvefeltet og statistikk kraftig utbygget

• Skoleporten og Statistikkportalen. Nettjenester med relevante og pålitelige data. Både åpen og pålogget del

• Lærerundersøkelsen og Foreldreundersøkelsen er revidert. Speiler spørsmål fra den reviderte

Elevundersøkelsen

• Videreutvikle nasjonale prøver og pedagogisk støttemateriell rundt disse

• Nye karakterstøttende og læringsstøttende prøver

Verktøy for utvikling

• Ståstedsanalysen. Refleksjons- og prosessverktøy for virksomhetsbasert vurdering

• Lenke til 3 filmer om Ståstedsanalysen:

http://www.udir.no/Utvikling/Verktoy-for-

skoleutviklinganalyser/Stastedsanalyse-for- skoler/Stastedsanalysen_filmer/

• Mal for tilstandsrapport. Digital modell om Kvalitet i

barnehage og opplæring. http://www.udir.no/Utvikling/Kvalitet-i- opplaringen1/

• RefLex. Nettbasert verktøy som gir bhg/skole og bhg- /skoleeiere hjelp til å vurder egen praksis opp mot regelverket

Nettressurser -

Finnes mye på Udir.no

Noen prioriterte områder:

• Veiledninger til læreplaner, rammeplan

• Veiledning om regelverk

• Vurdering for læring

• Læringsmiljø

Nettressurs for praktisk utviklingsarbeid med læringsmiljø

www.udir.no/Laringsmiljo/Bedre-laringsmiljo/

VFL

Kompetanseutvikling

To ulike problemstillinger; 1) individuell kompetanse vs større skoleutviklingsprosjekter og 2) tiltak for alle vs kompensatoriske innsatser

• Videreutdanninger for lærere og PPT

• Yrkesretting av fellesfagene

• Veilederkorps og Læringsmiljøprosjektet

• Ungdomstrinnsatsing på lesing, regning, skriving og klasseledelse.

• Vurdering for læring

• Ledelse. Tilbud både til skole og barnehage

• Sterk vekst i kompetansemidler til barnehage i 2016. Tilbud, organisering og finansiering veldig snart avklart

Ungdomstrinn i utvikling 2013-2017

Mål • mer praktisk og variert

• mer motiverende, utfordrende og relevant for elevene

• opplæringen skal bedre elevenes grunnleggende ferdigheter i regning, lesing og skriving i alle fag

Kjernen i støttetiltakene er a) kompetanseutvikling, b) nettressurser og

c) tilrettelegging for arbeid i lærende nettverk

UH-sektoren, utviklingsveiledere og ressurslærere støtter skolene

Erfaringer

• Vi har utarbeidet rammer og strukturer, og gitt støtte til arbeidet med skolebasert kompetanseutvikling,

lærende nettverk og pedagogiske ressurser

• Lokale prioriteringer og ansvar for gjennomføring

• Måten å arbeide med skoleutvikling riktig?

• NIFU og NTNU undersøker

• «Lærerløftet»: Både faglig påfyll individuelt og kollektivt arbeid på skolene/lagarbeid/

profesjonsfellesskap viktig for elevenes læring

Videreutdanning for lærere

• Del av Lærerløftet, et varig, statlig system, 10 års strategi

• Mål om 10 000 lærere i videre utdanning i matematikk

• For 2015/2016 om lag 5050 lærere (3300 vikarordning og 1750 stipendordning

• Matematikk, norsk og engelsk skal prioriteres, samt samisk og norsk tegnspråk

• 180 tilbud utviklet for ordningen. Kan også søke på andre fag

• Følge lærerutdanning (1-7, 5-10 og 8-13).

• Prioritert å få opp mooc-tilbud og fjernundervisningstilbud

• Les mer på www.udir.no/videreutdannning

Veilederkorps

• Støtte til skoleeier/skoler for å styrke arbeidet med kontinuerlig utviklingsarbeid

– veilederteamet skal ikke ta over ansvaret for utviklingen.

• Veiledningsavtalen gjelder for inntil 2 ½ år – 1 ½ år med intensiv veiledning, gjenbesøk og avsluttende samlinger påfølgende år.

• Veiledningen vil ha fokus på skoleeier og skolene som lærende organisasjoner

• Skoleeier/skole velger eget utviklingsområde i samråd med veilederteamet

- får støtte til å identifisere virkemidler, ressurser og muligheter fra eventuelt andre kompetansemiljøer

• Dreies i mer kompensatorisk retning

• Eget tilbud: Læringsmiljøprosjektet for skoler og skoleeiere med vedvarende høye mobbetall

Fire spørsmål

Hva mener dere?

1) Er problembeskrivelsen relevant?

2) Konsentrerer vi oss om de viktigste områdene?

3) Bruker vi de riktige virkemidlene på riktig måte?

4) Er det grunn til optimisme?