Eide kommune
v/skolefaglig ansvarlig og rektor ved Eide ungdomsskole
TILSYNSRAPPORT
LOKALT ARBEID MED LÆREPLANER EIDE KOMMUNE –
EIDE UNGDOMSSKOLE
Tilsynsteam: Jorunn Øen Nesje, Annhild Merete Lorentzen og Jørn Anders Thomassen
Innhold
1. Tema for tilsynet ... 3
1.1 Innledning... 3
1.2 Kommunen sitt ansvar ... 3
1.3 Overordnet formål med tilsynet... 3
1.4 Lokalt arbeid med læreplanar ... 4
1.5 Skolebasert vurdering ... 5
1.6 Individuelle opplæringsplaner ... 5
1.7 Avgrensning av tilsynet ... 5
2. Gjennomføring av tilsynet... 5
2.1 Rettslig grunnlag for tilsynet ... 5
2.2 Tilsynsmetoden... 6
2.3 Gangen i tilsynet ... 6
3. Hva er kontrollert i tilsynet ... 7
3.1 Skoleeiers plikter i forbindelse med læreplanarbeidet ... 7
3.1.1 Skoleeiers system for å sikre forsvarlige lokale læreplaner ... 7
3.1.2 Skoleeiers rutiner for å påse at skolebasert vurdering blir gjennomført ... 10
3.1.3 Kvalitetssikre den planlagte fag- og timefordelingen ... 11
3.2 Skolens plikter i forbindelse med læreplanarbeidet ... 12
3.2.1 Planlagt fag- og timetallsfordeling... 12
3.2.2 Rektors organisering av det lokale planarbeidet ... 13
3.2.2 Innholdet i lokale planer (årsplaner) ... 14
3.2.3 Skolebasert vurdering... 16
3.3 Arbeid med individuelle opplæringsplaner ... 19
3.3.1 Skolens plikter vedrørende enkeltvedtak om spesialundervisning... 19
3.3.2 Retten til individuell opplæringsplan ... 20
3.3.3 Særlig om klassens plan ... 20
3.3.4 Innholdet i de individuelle opplæringsplanene ... 22
3.3.5 Sammenheng mellom IOP og halvårsvurdering ... 23
4. Pålegg om endring... 24
5. Kartlegging... 25
6. Anbefalinger... 26
7. Oppfølging av tilsynsresultat – krav om eigenerklæring om at lovbrota er retta... 27
8. Klageadgang... 27
Vedlegg ... 28
Dokumentasjon fra kommunenivå ... 28
Dokumentasjon fra Eide ungdomsskole... 28
Navn på de intervjuede på Eide ungdomsskole... 29
1. Tema for tilsynet
1.1 Innledning
Tilsynsvirksomheten skal bidra til at barn og unge får oppfylt sine rettigheter til en likeverdig opplæring. Utdanningsdirektoratet er gitt i oppdrag fra Kunnskapsdepartementet å forberede og organisere gjennomføringen av tilsyn med offentlig grunnopplæring i Norge.
Tilsynet skal kontrollere at lovgivers vilje realiseres slik denne er uttrykt i lov eller i medhold av lov. Dersom pliktene ikke overholdes, skal tilsynsmyndigheten pålegge endringer i
praksisen hos skoleeier og/eller hos skoleledelsen.
Tema for dette tilsynet er læreplanverket, nærmere bestemt det lokale arbeidet med læreplan.
Temaet reguleres i opplæringsloven av 17. juli 1998 nr. 61(oppll.) § 2-2 om omfanget av grunnskoleopplæringen i tid, § 2-3 om innhold og vurdering i opplæringen, § 5-5 om individuell opplæringsplan, forskrift til opplæringsloven av 23. juni 2006 nr. 724 § 2-1 om skolebasert vurdering, § 3-1 fjerde og femte ledd om rett til vurdering og i Læreplanverket for Kunnskapsløftet (LK06).
1.2 Kommunen sitt ansvar
Selv om opplæringsloven legger ansvaret på skoleledelsen og det pedagogiske personalet for den daglige gjennomføringen og etterlevelsen av de kontrollerte reglene, vil det være
kommunen som har det overordnede ansvaret. Dette påpekes også ved at opplæringsloven § 13-10 om forsvarlig system for oppfølging av lovkravene utgjør en del av de rettslige kravene som er gjenstand for gransking i tilsynet. Det er kommunen som skoleeier som må sørge for at skoleledelsen ved de kontrollerte skolene etterlever kravene og pliktene i loven, og at de tilbyr de tjenestene og aktivitetene som beskrives i loven. Selv om skolen har det daglige ansvaret for at lovkravene relatert til lokalt arbeid med læreplaner blir etterlevd og oppfylt, er det kommunen som er ansvarlig for at elevers rettigheter blir oppfylt og som derfor er adressat for eventuelle pålegg om endring i samsvar med opplæringsloven § 14-1 tredje ledd.
1.3 Overordnet formål med tilsynet
Lovreguleringer ett av statens virkemidler for å styre samfunnet i en ønsket retning. Tilsynet skal kontrollere at lovgivers vilje realiseres slik denne er uttrykt i lov eller i medhold av lov.
Dersom pliktene ikke overholdes, skal tilsynsmyndigheten pålegge endringer i praksisen hos skoleeier og/eller ved skolen.
Læreplanener det styringsdokumentet som kanskje har størst betydning for skolens praksis, og som henvender seg direkte mot kjernen i skolens oppgave, det vil si mot skolens mål og innhold. Et tilsyn med det lokale arbeidet med læreplanen er således et sentralt virkemiddel for å få innsyn i og kontrollere hvordan lokale instanser ivaretar sine oppgaver og plikter i arbeidet med å planlegge, organisere, undervise og evaluere ut i fra læreplanen som
referanseramme, med en likeverdig opplæring for alle som siktemål. At det kan få alvorlige konsekvenser om det lokale arbeidet med læreplaner ikke skjøttes etter forventningene, påpekes for eksempel gjennom følgende formulering i St.meld. nr. 31 (2007-2008)1:
”… Det er imidlertid utfordringer knyttet til måten Kunnskapsløftet er utformet på.
Læreplanene i Kunnskapsløftet har klare mål, men overlater mye av arbeidet med å legge opp undervisningen i tråd med målene til det lokale nivået. Dette kan føre til store variasjoner mellom kommuner og skoler i kvaliteten på de lokale planene, og dermed også innholdet i opplæringen.”
Hovedformålet med tilsynet er å sikre at elevene får en likeverdig og tilfredsstillende
opplæring i tråd med formålsparagrafens og læreplanens intensjoner uavhengig av hvor en bor i landet.
Hovedformålet med tilsynet innbefatter følgende delmål:
- at skoleeiere og skolene driver systematisk planleggingsarbeid som bygger på, videreutvikler og konkretiserer LK06
- at skolebasert vurdering kan virke som et grunnlag for utviklings- og planleggings- og undervisningsarbeid i skolen
- at skoleeiere og skolene sørger for at elever med rett til spesialundervisning får planlagt og vurdert sin opplæring med utgangspunkt i en vurdering av og avveining mellom læreplanverkets mål og intensjoner og elevens forutsetninger.
1.4 Lokalt arbeid med læreplanar
Læreplanverket, som er hjemlet opplæringsloven med tilhørende forskrifter, utfyller skolens plikter til innholdet i undervisningen i det enkelte fag og på de ulike klassetrinn (kvalitet), samt hvor mange undervisningstimer de forskjellige fagene skal ha (kvantitet). Skolene skal drive undervisning i tråd med de nasjonale læreplaner. Læreplanen er således et sentralt virkemiddel for at elevene skal få en tilfredsstillende opplæring og nå målene i
opplæringslovens formålsparagraf.
Samtidig som Læreplanverket for Kunnskapsløftet (LK06) er et regulerende og forpliktende dokument for skolen, er intensjonen at læreplanverket skal tilpasses, konkretiseres og anvendes skjønnsmessig. Skolen har derfor stor betydning for hvordan læreplaner blir omformet og videreutviklet lokalt. Læreplanen er ikke utformet som et ferdig dokument som kan implementeres i praksis, men må videreutvikles, omformes, operasjonaliseres og
forankres lokalt.
LK06 representerer en endring sammenliknet med tidligere læreplaner. Den legger færre betingelser for hvordan undervisningen skal gjennomføres. Den tradisjonelle beskrivelsen av hvilket lærestoff en skal arbeide med på de ulike trinnene i de ulike fagene, samt omtale av arbeidsmetoder, er i LK06 erstattet med kompetansemål for fagene som elevene skal ha nådd ved utgangen av hovedtrinnene. Sammenliknet med tidligere læreplaner styrer LK06 dermed ved å formulere forventninger til resultat og i mindre grad ved å foreskrive hvordan
undervisningen skal utformes. Hensikten er at skolen i høyere grad skal kunne tilpasse innhold, arbeids- og organiseringsformer til lokale og individuelle hensyn, med høyere
1S. 69
måloppnåelse som resultat. Dette uttrykkes slik i St.meld. nr. 31 (2007-2008): ”Intensjonene i Kunnskapsløftet er at lokal dekomponering av målene i de nasjonale læreplanene og valg av lærestoff til disse målene skal bidra til tilpasset opplæring i tråd med lokale forhold og prioriteringer.”(s. 71)
1.5 Skolebasert vurdering
Hensikten med det lokale læreplanarbeidet er å gi læreplanen en lokal forankring gjennom videreutvikling og tilpasning. Dette krever at planleggingen kan gjøres på grunnlag av
systematisk kunnskap om skolen. Det økte handlingsrommet i utformingen av undervisningen er derfor fulgt av et økt ansvar for vurdering og rapportering. Gjennom systematisk vurdering av eget arbeid, skal skoleeier og skoler kunne stake ut kurs og finne strategier for videre planleggings- og undervisningsarbeid. Det lokale planarbeidet må derfor knyttes tett til skolens ansvar for å gjennomføre skolebasert vurdering, samt skoleeiers ansvar for å se til at dette blir gjennomført, jf. opplæringsloven § 2-1.
1.6 Individuelle opplæringsplaner
I utgangspunktet gjelder læreplanene for de respektive skoleslagene også for
spesialundervisning. Den individuelle opplæringsplanen skal bidra til å sikre at elever med spesialundervisning får et likeverdig og tilpasset opplæringstilbud (jf. § 5-5). Samtidig er det et avgjørende prinsipp at det spesialpedagogiske tilbudet blir gjennomført som en integrert del av det årlige arbeidet som ellers pågår i skolen når det gjelder planlegging, iverksetting, gjennomføring og vurdering av opplæringstilbudet til den enkelte.
1.7 Avgrensning av tilsynet
Tilsynsrapporten gir ikke en helhetsvurdering av skoleeier og skolen. Rapporten omhandler bare resultat fra tilsynet på det temaet som her er valgt og gjennomført. Tilsynsmetoden er ikke designet for å vurdere den totale kvaliteten på dette området. Tilsynet avgrenser seg derfor til å vurdere regeletterlevelsen på det oppgitte området. Det er opp til den enkelte kommune og skole å bestemme hvordan opplæringen skal utformes, så lenge det er innenfor rammen av lov og forskrift.
2. Gjennomføring av tilsynet
2.1 Rettslig grunnlag for tilsynet
Etter opplæringsloven § 14-1 andre ledd har departementet hjemmel til å føre tilsyn med offentlige skoler. Denne retten er delegert til Fylkesmannen. Tilsynsmakten skal ha tilgang til skoleanlegg og dokumentasjon.
2.2 Tilsynsmetoden
Tilsynet består av to hovedaktiviteter:
i) Undersøkelse av praksis (hos tilsynsobjektene), og ii) Pålegg om korreksjon av lovstridige forhold.
Fylkesmannen utarbeider en tilsynsrapport for hver skole som er gjenstand for undersøkelser i tilsynet.
Tilsynet har vært gjennomført ved å hente inn og vurdere dokumentasjon, skriftlige redegjørelser og muntlige opplysninger.
Fylkesmannens konklusjoner er omtalt som lovbrudd og blir fulgt opp av pålegg. I tillegg opererer fylkesmannen med anbefalinger.
- Pålegg er rettslig bindende krav til skoleeier om å gjøre visse endringer for å
gjenopprette lovlig praksis. Hjemmel for pålegg om retting er opplæringsloven § 14-1 tredje ledd.
- Anbefalinger er råd fra fylkesmannen som skoleeier ikke er rettslig forpliktet til å følge. Fylkesmannens anbefalinger gjelder endringer som etter vår vurdering vil styrke elevenes rettssikkerhet.
2.3 Gangen i tilsynet
Varsel om tilsyn med pålegg om å sende inn redegjørelse og dokumentasjon til kommunen og skolene datert 29.08.2011
Mottak av dokumentasjon og utredning fra kommunen og skolene 14.10.2011
Åpningsmøte og intervju i kommunens lokaler 01.12.2011
Varsel om vedtak og foreløpig rapport datert 24.01.2012
Sluttmøte i skolens lokaler 27.01.2012
Frist for tilbakemelding på varsel om vedtak og foreløpig rapport 10.02.2012
Utsending av endelig rapport/ vedtak 17.02.2012
3. Hva er kontrollert i tilsynet
3.1 Skoleeiers plikter i forbindelse med læreplanarbeidet
Kommunen skal, etter oppll. § 13-10 andre ledd, etablere et forsvarlig system som sikrer at alle lovens krav oppfylles. I forarbeidene2legges følgende føringer for skoleeiers system:
Systemet skal være egnet til å avdekke eventuelle forhold som er i strid med lov og forskrift.
Det forutsetter jevnlig resultatoppfølging og vurdering av om lovverket etterleves.
Systemet skal sikre at det blir satt i verk adekvate tiltak for å gjenopprette lovlig tilstand dersom lovbrudd avdekkes.
Skoleeierne står fritt til å utforme deres egne system som er tilpasset lokale forhold.
Disse minimumskravene skal knyttes til det lokale arbeidet med læreplanene. Dette innebærer at:
det lokale arbeidet med læreplaner skal kvalitetssikres
skolebasert vurdering blir jevnlig gjennomført
den planlagte fag- og timefordelingen kvalitetssikres.
Innholdet i minimumskravene blir beskrevet nedenfor.
3.1.1 Skoleeiers system for å sikre forsvarlige lokale læreplaner Skoleeier har ansvar for at skolene lager og jobber etter lokale planer som ivaretar LK06.
Skoleeier må derfor ha et system som sikrer at det utvikles lokale planer for opplæringen og at disse er i tråd med mål og prinsipper i LK063, jf. oppll. § 13-10 annet ledd, smh. § 2-3 og forskriften § 1-1.
Videre må skoleeier påse at de lokale planene ivaretar elevens rett til å kjenne målene for opplæringen, hva som blir vektlagt i vurderingen av kompetansen og hva som er grunnlaget for vurdering, jf. forskriften § 3-1 fjerde og femte ledd4.
2Ot.prp.nr. 55 (2003-2004)
3Innledning til trykket utgave av LK06, s. 10: ”Skoleeier (kommune, fylkeskommune eller annen skoleeier) er ansvarlig for at opplæringen er i samsvar med lov og forskrift, herunder læreplaner. Læreplanene i fagene forutsetter at det konkrete innholdet i opplæringen, hvordan opplæringen skal organiseres og hvilke
arbeidsmåter som skal brukes i opplæringen, bestemmes på lokalt nivå. For grunnskolen vil det i tillegg være en oppgave å fordele innhold mellom årstrinn. Generell del, læringsplakaten og læreplanene for fag er grunnlaget for skolens planlegging av opplæringen. Skoleeier kan fastsette lokale læreplaner i fagene som ramme for den enkelte skoles videre arbeid med planer for opplæringen. Skoler og bedrifter må selv vurdere hvilken organisering og hvilke arbeidsmåter og metoder som er best egnet til å realisere innholdet i læreplanen for den enkelte elev, lærling og lærekandidat”.
4”Det skal vere kjent for eleven, lærlingen og lærekandidaten kva som er måla for opplæringa og kva som blir vektlagt i vurderinga av hennar eller hans kompetanse. Det skal og vere kjent for eleven kva som er grunnlaget
Rettslige krav
Skoleeier skal kunne dokumentere et system som sikrer at skolene utvikler eller har tilgang til lokale læreplaner for opplæringen som ivaretar mål og prinsipp i LK06.
Skoleeier skal innhente dokumentasjon fra skolen som gjør skoleeier i stand til å bedømme om de lokale læreplanene tilfredsstiller kravene i læreplanverket og forskriften § 3-1, samt at skolene anvender planene i praksis.
Dokumentasjon
Det er ikke utarbeidet en redegjørelse fra skoleeier med en særskilt beskrivelse av hvilken kompetanseutvikling som er gjennomført/ gjennomføres knyttet til lokalt læreplanarbeid eller hvordan det arbeides med lokale læreplaner i kommunen, slik vi bad om i varslingsbrevet fra fylkesmannen.
Skoleeier har sendt inn et omfattende skriftlig materiale med ulike dokumenter som er utarbeidet til styringsformål i kommunen. I det innsendte materiale finner en lokalt læreplanarbeid omtalt direkte noen steder. Dokumentet «Skolebasert vurdering –
dokumentasjonskrav»inneholder et skjema ( «Formidlingsskjema - skolebasert vurdering») som blant annet har lokalt læreplanarbeid som vurderingstema som del av skolebasert
vurdering. Det er ikke innsedt eksempler på utfylte skjemaer eller dokumentasjon på hvordan dette er fulgt opp. Om dette systemet er tatt i bruk framkommer således ikke av
dokumentasjonen.
Kvalitetsutviklingsplan for grunnskolen i Eide for 2011 er vedlagt. Det framkommer ikke planer om skolering i lokalt læreplanarbeid i denne. Det er i planen satt opp en intensjon om etterutdanning av lærere i nye læreplaner og vurdering i en del navngitte fag for perioden 2011-2014. Dette er ikke nærmere konkretisert i planen.
Gjennom intervjuer har en fått avklart at arbeidet med lokale læreplaner etter LK 06 startet med studieturer i 2007 der de faglige temaene var lokalt læreplanarbeid og skolebasert vurdering. Dette har blitt fulgt opp med kursdager. Det lokale læreplanarbeidet er av både lærere, skoleledelse og kommuneledd blitt oppfattet som omfattende og krevende.
Det opplyses at det fra kommunenivå er satt krav til planene i form av at felles maler er utarbeidet og det var lagt føringer på at kjernefagene skulle prioriteres først i dette arbeidet.
Det vises til at Eide er en to-nivåkommune og at mange oppgaver er delegert til rektor.
Kommunenivåets arbeid med skoleutvikling, og også hvordan det lokale læreplanarbeidet skal drives, sies i intervju med flere å foregå i tett dialog med rektorene i rektormøter. Vi har gjennom intervju fått informasjon om hvordan det lokale læreplanarbeidet har utviklet seg.
Det kom fram at skolene etter innføringsfasen har jobbet med dette mye på egen hånd og at en i den senere tid har avdekket for store forskjeller i hvordan det jobbes med dette. Det er opplyst at en nå har satt i gang en prosess med å få til mer enhetlig praksis på området og få utviklet felles og bedre vurderingskriterier. Dette skjer gjennom igangsatt
kompetanseutvikling med hjelp av eksternt kompetansemiljø (BroAchehoug).
for vurdering og kva som blir vektlagt i vurdering i orden og åtferd. Skoleeigar har ansvaret for at eleven, lærlingen og lærekandidaten sin rett til vurdering blir oppfylt, jf. opplæringslova § 13-10 første ledd.”
Det framkommer av dokumentasjonen hvilke arenaer som finnes for kommunikasjon/ kontakt mellom skolene og kommunenivået, som for eksempel ledersamtaler mellom rektor og
rådmannsnivå, rektormøter og dialogmøter mellom enhetene og politikere i kommunen. Det framkommer av intervjuer at oppfølging av det lokale læreplanarbeidet på skolene er tema på noen av disse arenaene. Det framkommer også at eksempler på læreplaner blir sendt inn til kommunenivå.
Det er lagt fram eksempel på en lokal læreplan i IKT som konkretiserer kompetansemål for elever på de ulike årstrinn, og som også uttrykker kompetansekrav til lærerne på området.
Vurdering
Oppll. § 13-10 stiller et generelt krav til at kommunen skal ha et system som er egnet til å avdekke regelbrudd og videre egnet til å få iverksatt tiltak for å rette på ureglementære forhold. I forbindelse med det lokale læreplanarbeidet på skolene skal et slikt system være med på å sikre at dette arbeidet gir et avgjørende bidrag til å få omsatt føringene i
læreplanverket til praktisk undervisning i klasserom og på andre opplæringsarenaer.
Kommunen har ikke hatt et skriftlig system for å skaffe seg informasjon om skolenes læreplanarbeid.
Ut fra intervju får tilsynsmyndigheten inntrykk av at kommunenivå har nok innsikt i det lokale læreplanarbeidet til å kunne vurdere kvalitetsforskjeller i arbeidet. Blant annet viser igangsatt videre kompetanseutvikling og utviklingsarbeid på området at de avdekkede manglene i arbeidet har medført tiltak for å bedre kvaliteten på arbeidet. Det har således framkommet eksempel på at skoleeier har satt i gang tiltak for å rette opp mangler ved det lokale læreplanarbeidet.
Skoleeier har ikke egne rutiner for å kvalitetssikre innholdet i læreplanene, men det er altså avdekket en praksis som synes å tjene formålet. Et spørsmålet blir om kvalitetssikringen blir for personavhengig, og således for lite robust. Tilsynsmyndigheten har imidlertid registrert at det i systemet for skolebasert vurdering som er under implementering (se neste kapittel), inngår skolebasert vurdering som eget vurderingtema.
Konklusjon
Vi viser til oppll.§ 2-3 fjerde ledd som pålegger undervisningspersonalet å tilrettelegge og gjennomføre opplæringa i samsvar med gjeldende læreplaner, og pålegger rektor å organisere skolen slik at dette skjer. Et viktig redskap for å få dette til er lokalt læreplanarbeid.
Opplæringslovens § 13-10 pålegger kommunen å ha et forsvarlig system som sikrer at også denne bestemmelsen blir oppfylt. Selv om praksis viser at Eide kommune har jobbet
systematisk med temaet, har det manglet et system som fullt ut oppfyller lovens krav på dette området, men et slikt system er nå under etablering/ implementering. En legger således ikke opp til å gi pålegg på dette området, siden utbedring av svakheter ved systemet er iverksatt.
3.1.2 Skoleeiers rutiner for å påse at skolebasert vurdering blir gjennomført
Skoleeier skal påse at skolene vurderer måloppnåelse i henhold til læreplanverket. Skoleeier er ansvarlig for at skolene jevnlig vurderer i hvilken grad organiseringen, tilretteleggingen og gjennomføringen av opplæringen medvirker til å nå målene som er fastsatt i LK06, jf. oppll. § 13-10 annet ledd, smh. forskrift til oppll. § 2-15.
Rettslige krav
1. Kommunen skal ha en skriftlig systembeskrivelse hvor følgende rutiner for gjennomføring av skolebasert vurdering inngår:
a. Skoleeier skal innhente skriftlig dokumentasjon fra skolen for å bedømme om vurderingen innholdsmessig tilfredsstiller kravene i regelverket.
b. Kommunen skal ha rutiner for oppfølging av arbeidet med skolebasert vurdering, det vil si sette i verk nødvendige tiltak
2. Skoleeier skal påse at vurderingen gjennomføres jevnlig, i det minste årlig.
Dokumentasjon og vurdering.
Innsendt dokumentasjon i form av styringsdokumenter inneholder elementer av et system for skolebasert vurdering. Som nevnt er det innsendt et omfattende antall dokumenter, men en nøyer seg her med å omtale det som anses relevant for å dokumentere hvordan skoleeier følger opp skolene. Det er dokumentert vurderinger av skolenes aktiviteter og resultater gjennom årsrapporter fra skolene som er en del av kommunens årsmelding. Her blir det bl.a.
redegjort for måloppnåelse og en beskrivelse av hvilke utfordringer skolene ser framover.
Detaljeringsgraden er noe ulik fra skole til skole. Eksempelvis finner en bare ved en av skolene at måloppnåelsen er relatert til mål satt i forrige års virksomhetsplaner, hva som er gjennomført og hva som ikke er gjennomført.
Budsjettrapportene underveis i året har stort fokus på økonomirapportering, men inneholder også temaene «positiv utvikling av enheten» og «utfordringer». Her finner en også forhold beskrevet som har med gjennomføring av og innholdet i opplæringen å gjøre.
Det er vedlagt eksempel på grunnlagsdokumenter til et dialogseminar. Dette antas å være et møtepunkt mellom politikere, kommuneadministrasjon og enhetsledere i kommunen, også rektorer. Dokumentet inneholder mye informasjon om kommunens tjenesteproduksjon.
Relevant for temaet skolebasert vurdering, er resultater på kommunenivå, fra
foreldreundersøkelsen og elevundersøkelsen. Det inneholder også informasjon om skolene i form av nøkkeltall, men også om satsingsområder og hva skolene prioriterer.
Alle skolene har virksomhetsplaner utarbeidet etter felles mal. Disse inneholder visjon, verdier og hovedmål for perioden. Videre består strukturen i planen av 7 arbeidsområder som beskriver tiltak/ aktivitet, ansvar og gjennomføring for hvert område. Områdene er: 1)
tjenestetilbud og brukermedvirkning, 2) medarbeidere, 3) kompetanseutvikling, 4) utvikling av enheten, 5) økonomi, 6) spesielle prosjekt og 7) bruk av økonomiske midler.
5Forskrift § 2-1: ”Skolen skal jamleg vurdere i kva grad organiseringa, tilrettelegginga og gjennomføringa av opplæringa medverkar til å nå dei måla som er fastsette i Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Skoleeigaren har ansvar for å sjå til at vurderinga blir gjennomført etter føresetnadene.”
Som nevnt over er det også vedlagt et dokument kalt«Skolebasert vurdering –
dokumentasjonskrav». Dette dokumentet beskriver lovgrunnlaget for skolebasert vurdering og gir en beskrivelse av hva en legger i skolebasert vurdering og hvilke elementer og aktiviteter denne vurderingen bør inneholde.
Det er vedlagt et skjematisk oppsett over et kvalitetsvurderingssystem. Det framkommer gjennom intervju at dette er under oppbygging og at en er i ferd med å legge inn elementene i systemet inn i læringsplattformen MLG (Micrisoft learning gateway). Systemet har tre overskrifter: «System for kvalitetsvurdering», «Skolebasert vurdering» og «Lokalt læreplanarbeid». Tilsynsmyndigheten fikk under tilsynsbesøket en rask presentasjon av hvordan systemet framstod på en PC, og oppbygging og hensikt med systemet ble forklart.
I systemet inngår blant annet hva skolene skal rapportere til skoleeier.
Konklusjon
Skoleeier har fremvist en skriftlig systembeskrivelse hvor det inngår rutiner for
gjennomføring av skolebasert vurdering. Det er i systemet rutiner for å innhente skriftlig dokumentasjon fra den skolebaserte vurderingen.
Det at kommunens system for skolebasert vurdering nå er revidert og at et bedre system er under implementering, viser at skoleeier har gjennomført tiltak for å få den skolebaserte vurderingen mer i tråd med kravene i regelverket.
Skoleeier påser at vurderingene blir gjennomført årlig gjennom krav om årlige tilstandsrapporter fra skolene.
Skoleeier oppfyller ansvaret de har for at skolene jevnlig vurderer i hvilken grad
organiseringen, tilretteleggingen og gjennomføringen av opplæringen medvirker til å nå målene som er fastsatt i LK06, jf. oppll. § 13-10 annet ledd, smh. forskrift til oppll. § 2-1.
3.1.3 Kvalitetssikre den planlagte fag- og timefordelingen
Skoleeier skal sikre at fag- og timefordelingen blir planlagt i henhold til forskriften. Dette kan gjøres enten ved at det utarbeides en fag- og timefordelingsplan på kommunenivå eller ved at skoleeier påser at dette gjennomføres som forutsatt på skolenivå gjennom jevnlig kontroll eller rapportering, for eksempel gjennom innhenting av fag- og timefordelingsplaner, jf.
oppll.§ 2-2 smh. forskriften § 1-16.
Rettslige krav
Skoleeier skal ha et system for å sikre at fag- og timetallsfordelingen blir iverksatt i tråd med regelverket,
- ved oppdatering av obligatoriske fag- og timefordelingsplan på kommunenivå - gjennom jevnlig rapportering av skolens fag- og timefordelingsplaner
6Forskrift til oppll. § 1-1: ”I grunnskolen skal opplæringa vere i samsvar med Læreplanverket for
Kunnskapsløftet. Læreplanverket for Kunnskapsløftet omfattar den generelle delen av læreplanen, prinsipp for opplæringa, læreplanane for faga og fag og timefordelinga.”
Dokumentasjon og vurdering.
Det er ikke vedlagt fag- og timefordelingsplaner utarbeidet på kommunenivå. Det er heller ikke innsendt dokumentasjon på hvordan kommunen sikrer at undervisningen blir
gjennomført i samsvar med sentrale rammer for omfanget av undervisningen i de ulike fagene i grunnskolen.
Det framkommer imidlertid av intervjuene at når endringer skjer, gjennomgås nye rundskriv med rektorene og de blir minnet om sin delegerte oppgave om å følge opp. Rektorene er gitt en viss frihet til å fordele timer mellom årstrinn, men etter avtale med kommunenivå. Fag- og timefordelingsplaner utarbeidet ved skolene, blir sendt kommunenivå for kontroll.
Kommunenivå og rektorene gav likelydende beskrivelser av praksis på området.
Konklusjon
Det er godtgjort at skoleeier, gjennom innhenting av fag- og timefordelingsplaner, påser at sentrale fag- og timefordelingsplaner gjennomføres som forutsatt på skolenivå , jf. oppll.§ 2-2 smh. forskriften § 1-1.
3.2 Skolens plikter i forbindelse med læreplanarbeidet
Skolen er pålagt en rekke oppgaver i forbindelse med det lokale læreplanarbeidet. Skoleeier har et overordnet ansvar for at skolene utfører sine lovpålagte plikter, jf. oppll. § 13-10 første ledd.
3.2.1 Planlagt fag- og timetallsfordeling
Skolene skal ha planlagt undervisning i de fag og med det timetall som fremgår av LK06, jf.
oppll. §§ 2-2 og forskriften § 1-1.
Rettslige krav
Det totale timetallet for hvert hovedtrinn skal samsvare med timetallet som er satt for hvert fag i læreplanen.
Det er ikke tillat å flytte timer i norsk/engelsk/matematikk mellom hovedtrinnene.
Dokumentasjon og vurdering
Fylkesmannen har kontrollert Veiledende timefordelingsplan for skolen vedlagt Eide ungdomsskoles innsendte dokumentasjon. Gjennom intervju fikk fylkesmannen i tillegg en redegjørelse for skolens praksis i dette arbeidet.
Gjennomgått fag og timefordelingsplan viser at Eide ungdomsskule stetter kravene i følge LK06.
Konklusjon
Eide ungdomsskole har et planlagt timetall for fagene som oppfyller kravene i oppll.§ 2-2 smh. forskriften § 1-1 .
3.2.2 Rektors organisering av det lokale planarbeidet
Rektor skal ha rutiner for å kvalitetssikre at skolens arbeid er i tråd med gjeldende læreplaner, jf. oppll. § 2-3 fjerde ledd, jf. oppll. § 2-3 fjerde ledd7.
Rettslige krav
Rektor skal ha rutiner for å kvalitetssikre skolens arbeid med læreplaner gjennom:
- entenfelles maler for årsplaner og/eller tilsvarende periodeplaner ellerkontroll av årsplaner og/eller tilsvarende periodeplaner
- å sikre at alle kompetansemålene på trinnet og hovedtrinnet blir dekket, entenved at alle kompetansemålene for trinnet dekkes i løpet av året, ellerved at det samordnes mellom kolleger på høyere/lavere trinn om fordeling av kompetansemål.
Dokumentasjon og vurdering
Utarbeiding av maler og planer kan foregå regionalt, kommunalt og/eller lokalt på skolen. I Eide kommune startet arbeidet med lokalt læreplanarbeid etter LK06 i 2007 med en felles kursing av lærerne i kommunen. Det kommer frem i intervju at som eneste ungdomsskole i kommunen, må Eide ungdomsskole i stor grad stå for den lokale operasjonaliseringen av LK06 på egen hånd, selv om det er noe samarbeid med eksamensregionen og Fræna. Dette samarbeidet har blant annet fokus på å arbeide frem en felles mal for årsplaner, som igjen kan danne grunnlag for en felles mal for fagrapporter til eksamen.
I intervju fremkommer det at Eide ungdomsskole utarbeider mange typer planer. Eksempel på slike planer er: årsplaner i fagene, planer for overganger, samarbeid med næringsliv i
utdanningsvalg og ukeplaner. Etterspurt dokumentasjonen fra skolen er årsplaner for
10.klasse i fagene matematikk, norsk og utdanningsvalg. Ut i fra disse planene ser det ut til at skolen har tatt i bruk en mal for årsplaner. Planene er delt inn i det LK06 omtaler som
læreplankategorier: kompetansemål, innhold, arbeidsmåter/redskap og vurdering. I intervju fremkommer det at dette er malen Eide kommune og eksamensregionen har utarbeidet, og at rektor ved Eide ungdomsskole har gitt faglærerne melding om at denne fra og med skoleåret 2011-2012 er gjeldende mal for årsplaner ved skolen.
I følge dokumentet Planlegging av undervisningenskal faglærer være ferdig med sine årsplaner i september. I intervju kommer det frem at planene deretter legges på skolens og kommunens felles læringsplattform, MLG. Der kan rektor se arbeidet som er gjort. Det kommer også frem at lærerne på Eide ungdomsskole er kurset i dette arbeidet gjennom en kommunalt initiert kursrekke i regi av BroAschehoug. I skjemaet Evaluering av høst -11,blir lærerene bedt om å komme med en skriftlig vurdering av arbeidet med kriterier for
måloppnåelse i fagene.
Fylkesmannen vil likevel påpeke at en på tross av felles mal kan se forskjeller i planene som ikke bare skyldes fagenes egenart. Analyse av innsendte årsplaner viser at det er ulikt hvordan
7 Se fotnote 24
faggruppene har forstått læreplankategoriene i malen, og hvor tydelige planene er i forhold til læringsmål/delmål. Under intervju kom det frem informasjon som kan tyde på at det kunne vært en fordel med en større grad av felles forståelse i kollegiet.
I intervju kommer det frem at kvalitetssikringen av om kompetansemålene i LK06 blir dekt innen hovedtrinnet, skjer ved at ledelsen tar opp fordeling og samordning av kompetansemål med hver enkelt faggruppe/faglærer. Etter hva som er fremkommet i intervju, er det i disse faggruppene samordningen av det enkelte fags kompetansemål skjer. Faglærerne tar blant annet utgangspunkt i detaljeringsnivået på kompetansemålene i LK06. Det fremkommer i intervju at skolen har en forståelse for at noen kompetansemål bør være gjennomgående for hele hovedtrinnet, mens andre mål med fordel kan fordeles på årstrinn.
Ut fra innsendt dokumentasjon kan det se ut som at rektor og ledelse har en systematikk i det lokale læreplanarbeidet. I dokumentet Planlegging av undervisningenblir dette skriftliggjort i form av at arbeidsoppgaver blir gitt frister og det kommer også frem hvem som er ansvarlig for arbeidet. I intervju fikk fylkesmannen informasjon om at det meste av
planleggingsressursen forrige år ble brukt til arbeid med fagplaner. Ressursen i år er noe mindre, men det er fortsatt trykk på planarbeidet. Det fremkommer også i intervju at lærerne opplever at planene «lever», og at de ikke er ferdige dokumenter. Som et eksempel på
kvalitetssikring av planene nevner lærerne at de har opplevd at de må ha full gjennomgang og omorganisering av fordelingen av kompetansemål på årstrinn/hovedtrinn ved innføring av nye læreverk.
Konklusjon
Rektor har tilfredsstillende rutiner for å organisere skolens arbeid med lokale læreplaner.
3.2.2 Innholdet i lokale planer (årsplaner)
Skolene skal utarbeide lokale læreplaner (årsplaner eller tilsvarende periodeplaner) som tilrettelegger for undervisning i henhold til prinsipper og mål i LK06, jf. oppll. § 2-3 fjerde ledd og forskriften §§ 1-1 og 3-1 fjerde ledd8. Kunnskapsløftet stiller store krav til det lokale læreplanarbeidet. Skolen har tradisjonelt både hatt frihet til å tolke og omforme planene etter lokale og individuelle hensyn. Regionalt og lokalt planleggings- og utviklingsarbeid er heller ikke noe nytt, på 1980-tallet ble lokalt planleggingsarbeid for alvor satt på dagsorden ved at innføringen av målstyring krevde nye desentraliseringsstrategier. Det arbeidet som
Kunnskapsløftet pålegger lokale nivå er likevel langt mer omfattende og grunnleggende enn tidligere. Årsaken er at Kunnskapsløftet ikke angir betingelsene for undervisningen, men mål på elevenes kompetanse og ferdigheter. Kompetansemålene kan være generelle og vage, og må operasjonaliseres. Kompetansemålene gir mål forlæring, ikke mål pålæring.9Skolen skal lage den struktur for opplæringen som LK06 ikke gir. Denne strukturen skapes gjennom å knytte resultatmål til et innhold, det vil si hva skal en lære når. Målet med strukturen i
8§ 2-3 fjerde ledd: ”Undervisningspersonalet skal tilretteleggje og gjennomføre opplæringa i samsvar med læreplanar gitt etter lova her. Rektor skal organisere skolen i samsvar med første leddet og forskrifter etter tredje leddet og i samsvar med § 1-1 og forskrifter etter § 1-5.”
Forskriften § 1-1: ”I grunnskolen skal opplæringa vere i samsvar med Læreplanverket for Kunnskapsløftet.
Læreplanverket for Kunnskapsløftet omfattar den generelle delen av læreplanen, prinsipp for opplæringa, læreplanane for faga og fag og timefordelinga.”
Forskriften § 3-1 fjerde ledd: ”Det skal vere kjent for eleven, lærlingen og lærekandidaten kva som er måla for opplæringa og kva som blir vektlagt i vurderinga av hennar eller hans kompetanse. Det skal og vere kjent for eleven kva som er grunnlaget for vurdering og kva som blir vektlagt i vurdering i orden og atferd”.
9Sivesind, K. et.al. (2011). Kunnskap og læringsambisjoner for ungdom i seks land. Utdanningsdirektoratet.
undervisningen er å danne en progresjon, en rød tråd, i lærestoffet. Denne skal skolen selv utforme gjennom det lokale arbeidet med læreplaner.
Rettslige krav
Skolen skal ha årsplaner eller tilsvarende periodeplaner for fagene hvor:
- kompetansemålene er brutt ned/operasjonalisert i læringsmål eller tilsvarende beskrivelser av hva elevene skal kunne eller mestre, det vil si mål forlæring,
- læringsmålene er knyttet til et undervisningsinnhold
- kjennetegn på ulik grad av måloppnåelse er beskrevet, det vil si mål pålæring, ikke nødvendigvis for alle kompetansemål, men i alle fall for grupper av kompetansemål.
Dokumentasjon og vurdering
Eide ungdomsskole har i forbindelse med tilsynet fremlagt årsplaner i norsk, matematikk og utdanningsvalg. Disse er i tråd med oppll. § 2-3 fjerde ledd, men også i samsvar med Eide ungdomsskoles egen virksomhetsplan for 2011/12, der det under langsiktige mål fremkommer at skolen skal arbeide frem årsplaner og arbeidsplaner med læringsmål. I årsplanene for fagene norsk, matematikk og utdanningsvalg på 10. årstrinn ser man et tydelig fokus i arbeidet med å nå dette målet ved at det, som nevnt tidligere, er utarbeidet en felles mal.
Malen er delt inn i læreplankategoriene kompetansemål, innhold, arbeidsmåter/redskap og vurdering. Planene er også periodiserte da de viser til uke og/eller måned. I redegjørelsen fra Eide ungdomsskole blir det ellers gjort oppmerksom på at skolen har jobbet mye med kompetansemålene i alle fag, og at en i noen fag er kommet lengre enn i andre.
I forhold til det rettslige kravet om at årsplaner/periodeplaner i fagene skal være brutt ned/operasjonalisert i læringsmål eller tilsvarende beskrivelser over hva elevene skal lære:
mål forlæring, kan en utlede fra gjennomgangen av innsendte planer at Eide ungdomsskole er godt i gang. Det fremkommer at skolen er i en prosess med lokal operasjonalisering av kompetansemålene i årsplanene for 10. klasse.
Hvor langt arbeidet med de ulike fagene har kommet er ulikt. For matematikk er det
utarbeidet periodisert årsplan med utgangspunkt i kompetansemålene i LK06. Videre er det i matematikk utarbeidet kjennetegn på måloppnåelse der kompetansemålene fra årsplanen er brutt ned i læringsmål på klassetrinnsnivå. Sistnevnte dokument har også en misjon i elevens egenvurdering og lærerens underveisvurdering, da det blir brukt som målark/test på elevens grad av måloppnåelse innenfor ulike deltema.
I matematikk er årsplanen for 10. klasse og de utarbeidede kjennetegn på måloppnåelse gjennomarbeidet og detaljerte. I utdanningsvalg er planen godt konkretisert. Begge er målorienterte og knyttet til LK06. På den andre siden virket den innsendte årsplanen i norsk ufullstendig og lite knyttet til kompetansemålene. Det kunne også stilles spørsmål ved planen i forhold til kategorien innhold.
Under intervjuet ble det fremlagt mer dokumentasjon som viser at en også i norskfaget er godt i gang med å dekomponere kompetansemål til gode læringsmål og definere innholdet, dvs hvilket lærestoff og aktiviteter som anses nødvendig for at elevene lokalt skal kunne nå
målene etter læreplanen. Det ble videre dokumentert at skolen også har kjennetegn for måloppnåelse i norsk knyttet til kompetansemål/grupper av kompetansemål.
Fylkesmannen kan ikke se at det blir opplyst hvilket læreverk som blir benyttet i norsk, men i årsplanen for norsk ser man trolig et eksempel på en blanding av planer fra læreverket og lokalt utarbeidede planer. Dette er det ingen ting i veien for så lenge skolen ved rektor sikrer at en har en systematikk i arbeidet og at alle kompetansemål dekkes innen hovedtrinnet. Det blir ellers påpekt i intervju med ledelsen at nasjonale prøver og eksamen er mer styrende for innholdet i lokale læringsmål enn hva lærebøker er. Dette er fordi slike prøver er bygd opp for å kartlegge i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med LK06.
Når det gjelder mål pålæring og utarbeidelse av f.eks. kjennetegn på måloppnåelse kommer det frem at fokuset i dette arbeidet varierer fra fag til fag. En grunn til dette er det enkelte fags egenart. Et annet moment som kan virke inn på utformingen av lokale planer er typen
sluttvurdering faget skal ha. Sluttvurderingen i fag med mange og omfattende kompetansemål som f. eks. norsk og matematikk krever en annen tilnærming i det lokale læreplanarbeidet enn i utdanningsvalg der målene er færre og eleven skal ha vurderingen deltatt/ikke deltatt.
Konklusjon
Eide ungdomsskole er i en prosess når det gjelder utarbeiding av årsplaner som bryter ned kompetansemål i mer konkrete læringsmål, definerer innhold og kjennetegn på ulik grad av måloppnåelse. Vi ser et utviklingspotensiale, spesielt når det gjelder en felles forståelse for læreplankategoriene og gode kjennetegn på måloppnåelse. Vi ser at Eide ungdomsskole er i utvikling på dette området og konkluderer med at de tilfredsstiller minimumskravet for å ha lokale planer som tilrettelegger for undervisning i henhold til prinsipper og mål i LK06.
3.2.3 Skolebasert vurdering
Skolene skal gjennomføre skolebasert vurdering hvor måloppnåelse i henhold til læreplanfestede mål blir vurdert, jf. forskriften § 2-1.
Rettslige krav
- Det skal være en skriftlig vurdering.
- Det skal gjennomføres jevnlige vurderinger, minimum hvert år.
- Vurderingen skal omhandle skolens arbeid når det gjelder organisering, tilrettelegging og gjennomføring av undervisning.
- Vurderingen skal omhandle hvorvidt skolens arbeid medvirker til å nå målene i LK06, det vil i det minste si en vurdering av måloppnåelse (nasjonale prøver/kartlegginger/eksamen o.l.), sett i sammenheng med analyser av skolens undervisnings- og læringsarbeid.
- Involverte parter ved skolen skal delta i analyse- og konklusjonsarbeidet, det vil si at ikke bare skoleledelsen, men også lærerne eller representanter for lærerne må delta gjennom å analysere resultater og utforme tiltak.
- Alle konklusjoner skal skriftliggjøres og kommuniseres til involverte parter og til skoleeier som grunnlag for beslutninger om oppfølgings- og utviklingstiltak.
-
Dokumentasjon og vurdering
Skolens egenvurdering må bygge på mer enn en løpende og muntlig evaluering av daglig drift. I intervjuer med ansatte på Eide ungdomsskole kommer det frem at mer og mer tid blir brukt på denne typen aktivitet. Planer blir drøftet, evaluert og revidert kontinuerlig. Eksempel på planer som må skriftlig revideres med bakgrunn av resultater o.l. er halvårsvurderinger, årsplaner, vurderinger av skoleåret osv. Det kommer også frem i intervjuer at det blir skrevet referat fra ulike møter og fora, men også at noen saker blir tatt tak i underveis og er mindre skriftliggjorte.
Skoleeier, Eide kommune, har i forbindelse med tilsynet fremlagt et dokument som viser en oversikt over rutiner for skolebasert vurdering på alle Eide kommunes skoler. I dokumentet Rutiner for rapportering skoleeier(vedlegg fra Eide kommune) blir det klargjort hvilke oppgaver som ligger til den enkelte stillingsfunsjon på skolene, og hvem som skal involveres i vurderingsprosessene. Det fremkommer fem definerte områder knyttet til skolebasert
vurdering: Brukerundersøkelser, kartleggingsprøver, nasjonale prøver, karakterstatistikk og grunnskolepoeng. Det kommer lite frem i hvilken grad analysene er muntlige eller skriftlige, men ut i fra skoleeiers notat etter møte med rektorene av 13.11.2009 fremkommer det at vurderingen av resultater fra nasjonal prøve i engelsk har resultert i skriftlig nedfelte tiltak.
I dokumentasjonen og gjennom intervju fremkommer det at vurderingsarbeidet på Eide ungdomsskole foregår jevnlig og/eller følger faste intervaller. Rektor har utarbeidet
plandokumentet Planlegging av undervisningen(vedlegg 7 i skolens dokumentasjon), som er en periodisert oversikt over planarbeidet som ligger til grunn for skolens undervisning.
Skolebasert vurdering skal omhandle organisering, tilrettelegging og gjennomføring av undervisning. Det kommer frem i både dokumentasjonen og i intervju at rektor og skoleeier vurderer resultater fra kartlegginger og brukerundersøkelser, og at det blir satt fokus på områder der en ikke har tilstrekkelig måloppnåelse i forhold til LK06 eller i forhold til f.eks.
elevenes læringsmiljø. Ledelsen drøfter også resultat fra kartlegginger og prøver med det pedagogiske personalet. På bakgrunn av slike drøftinger blir det utarbeidet eventuelle handlingsplaner (vedlegg 5d i skolens dokumetasjon). Eksempel på iverksatte tiltak som går på skolens organisering og gjennomføring av undervisning er en satsing på klasseledelse, økt fokus på tilpasset undervisning og elevmedvirkning i forhold til arbeidsplaner.
I dokumentet Virksomhetsplan 2011/2012(vedlegg 1 i skolens dokumetasjon) blir det under langsiktige mål, punkt 1.3 listet opp en del tiltak som går på at Eide ungdomsskole skal gi elevene en god faglig opplæring i tråd med LK06. Lærerne sier at LK06 ligger der som en basis for alt pedagogisk arbeid på skolen, selv om den rent fysisk ikke er i daglig bruk. I intervju viste lærerne til virksomhetsplanen og ga uttrykk for at de er med å utforme denne og ser på den som «sin».
Det fremkommer gjennom tilsynet at Eide ungdomsskole gjør vurderinger der de ser på hvorvidt opplæringen medvirker til å nå målene i LK06. Et eksempel på at en har brukt læreplanen som referansepunkt, er at skoleeier/ledelsen med bakgrunn i dårlige resultater i
nasjonale prøver i 2009 satte i gang en satsing på å øke leseferdigheten. Dette var en felles satsning i samarbeid med resten av skolene i Eide kommune.
Parter involvert i undervisningen ved skolen skal delta i analyse- og oppsummeringsarbeidet.
Dette vil si at ikke bare skoleledelsen, men også lærerne eller representanter for lærerne må delta gjennom å analysere resultater og utforme tiltak. Det kan i dokument som Evaluering av høst -11 (vedlegg 5a i skolens dokumetasjon ) ogPlanlegging av undervisningen(vedlegg 7 i skolens dokumetasjon) se ut til at lærerkollegiet deltar sammen med skolens ledelse. I intervju blir dette verifisert og det kommer frem at lærerne gjennom arbeidet med å nå målene i LK06, har blitt mer bevisst egen vurderingspraksis. De peker også på at ansvaret for dette arbeidet i stor grad er overført team- og lærernivå, og at dette medfører mer deltakelse i analyse- og oppsummeringsarbeidet.
Et eksempel på analyse og oppsummeringsarbeid er bruken av skjemaet Evaluering høst -11.
Skjemaet er del av en halvårsbasert rutine der lærerne individuelt gir tilbakemelding på aktiviteter og tiltak på skolen. Tema for oppsummeringen er f.eks. virksomhetsplanen, tentamen, arbeidet med kriterier for måloppnåelse, lærebøker og læremidler. Sammen med årets resultater fra f.eks. nasjonale prøver og grunnskolepoeng danner denne
lærerevalueringen grunnlag for rektors halvårlige forbedringsdokument der man har et kritisk syn på virksomheten og hva som kan bli bedre. Videre blir disse forbedringsområdene sett i forhold til langtidsplanen Fokusområder 2009- 2012. Disse blir drøftet i personalet. Et annet eksempel på vurderinger som blir foretatt på skolen er at innen februar utarbeider
kontaktlærere og teamledere en plan som beskriver bemanning, organisering, arbeidsmåter, metoder og læremiddel for den enkelte klasse. Denne revideres i september og danner også utgangspunkt for vurdering av enkeltvedtak.
Det ble gjennom intervjuer med representanter fra skoleeier, skolens ledelse og lærere verifisert at det foregår arbeid med skolebasert vurdering på Eide ungdomsskole. I
rektormøter med skoleeier evalueres igangsatte tiltak. Det fremkommer av dokumentasjon og intervjuer at prosesser og konklusjoner fra skolebasert vurdering har blitt skriftliggjort og kommunisert til involverte parter og skoleeier som grunnlag for beslutninger om oppfølgings- og utviklingstiltak.
Konklusjon
På bakgrunn av gjennomgått dokumentasjon og intervju med ledelse og lærere, er konklusjonen fra tilsynsgruppen at Eide ungdomsskole har gjennomført jevnlige
egenvurderinger og at skolen har rutiner for dette arbeidet. Til tross for dette mangler det en del på at vurderingsarbeidet fremstår som godt skriftlig kommunisert til alle impliserte parter.
Fylkesmannen vurderer det skolebaserte vurderingsarbeidet som tilstrekkelig til å oppfylle minimumskravene etter forskriften § 2-1, men anbefaler at skolen systematiserer arbeidet med skriftliggjøring av rutiner for analyse- og konklusjonarbeid.
3.3 Arbeid med individuelle opplæringsplaner
3.3.1 Skolens plikter vedrørende enkeltvedtak om spesialundervisning
Elever som ikke kan få tilfresstillende utbytte av den ordinære undervisningen, har rett til spesialundervisning, jf § 5-1. Beslutningen om spesialundervisning skal fattes i enkeltvedtaks form, jf. oppll. § 5-3 første ledd smh. fvl. 2 første ledd litra b.
Enkeltvedtaket skal avgjøre om eleven har rett til spesialundervisning etter § 5-1 første ledd.
Dersom eleven innvilges spesialundervisning, skal enkeltvedtaket ta stilling til hva som er et forsvarlig tilbud for den aktuelle eleven, jf. § 5-1 andre ledd. Enkeltvedtaket må for øvrig oppfylle de krav som stilles etter forvaltningsloven kap. III om saksbehandling ved enkeltvedtak.
Rettslige krav
Enkeltvedtaket må være skriftlig og inneholde:
- Begrunnelse for hvorfor eleven skal ha spesialundervisning - Hvilket omfang spesialundervisningen skal ha, i form av tid
- Hvilket opplæringstilbud elevene skal ha, i form av prinsippene for innholdet i
opplæringen (hvilke fag, om det åpnes for avvik fra LK06 i større eller mindre grad, mål), den organisatoriske gjennomføringen og eventuelle støttetiltak
- Informasjon om klageadgang.
Dokumentasjon og vurdering
Eide ungdomsskole utarbeider enkeltvedtak for elever som ikke har utbytte av ordinær undervisning. Disse enkeltvedtakene begrunner hvorfor eleven skal ha spesialundervisning.
De innsendte enkeltvedtakene er fattet for hele hovedtrinnet, men inneholder en formulering om at partene kan ta vedtaket opp til ny vurdering om behovet endrer seg eller det
fremkommer nye opplysninger. Enkeltvedtakene angir spesialundervisningens omfang i årstimer og uketimer.
Det beskrives også hvilke fag det skal gis spesialundervisning i, og den organisatoriske gjennomføringen av spesialundervisningen. Når det gjelder hvorvidt det åpnes for avvik fra LK06, blir det i vedtakene gjort ved Eide ungdomsskole vist til de individuelle
opplæringsplanene. I det ene eksempelet på enkeltvedtak står det at detaljer og mål som skal fravikes fra ordinært opplæringsløp, vil bli klargjort i IOP. I det andre enkeltvedtaket står det at målene i læreplanen vil bli tilpasset gjennom egen IOP. Dette kan vi ikke se kommer frem i innsendte IOPer.
Begge enkeltvedtakene fra Eide ungdomsskole informerer om klageretten.
Konklusjon
Eide ungdomsskole utformer enkeltvedtak for elever som får spesialundervisning. Disse er begrunnede og angir omfanget i tid. Enkeltvedtakene angir også fag det skal gis
spesialundervisning i.
Fylkesmannen finner at enkeltvedtakene er for utydelige i forhold til avvik fra ordinær læreplan. Det vises i vedtakene til IOP for utdyping av avvik eller tilpassing av mål. En ser ikke at dette er kommer klart nok frem i disse.
3.3.2 Retten til individuell opplæringsplan
Det skal utformes individuelle opplæringsplaner (IOP) for alle elever med enkeltvedtak om spesialundervisning etter § 5-1, jf. oppll. § 5-5 første ledd.
Rettslige krav
Det skal utarbeides en ny IOP hvert år for alle elever med enkeltvedtak om spesial- undervisning.
Dokumentasjon og vurdering
Gjennom dokumentasjon og intervju fremkommer det at Eide ungdomsskole utarbeider IOP hvert år for alle elever med enkeltvedtak om spesialundervisning.
Konklusjon
Eide ungdomsskole utarbeider IOP hvert år i henhold til kravene i oppll. § 5-5 første ledd.
3.3.3 Særlig om klassens plan
IOP og vurderingen må ses i sammenheng med klassens plan, jf. forarbeidene til oppll. § 5-5.
For å ivareta elevens helhetlige opplæringssituasjon, oppstilles krav om at IOP er samordnet med planen for den ordinære opplæringen, det vil si basisgruppens årsplan/halvårsplan. Det skal fremgå i hvilke fag og deler av et fag det skal gis spesialundervisning i, og i hvilke fag eller deler av et fag eleven skal følge planen for den ordinære undervisningen. Dette
innebærer en avveining mellom hensynet til individuell tilpasning og inkludering, det vil si å vurdere hvilke aktiviteter og arbeidsmåter som kan gjøres integrert med klassen/basisgruppen, og når og hvor det er behov for større tilpasninger som ikke kan gjennomføres integrert i klassens innhold, aktiviteter og arbeidsmåter.
Rettslige krav
Den individuelle opplæringsplanen skal være samordnet med klassens periodeplan. Det vil si at det i IOP må fremgå/spesifiseres:
- I hvilke fag og deler av et fag det skal gis spesialundervisning
- I hvilke deler av faget eleven skal følge planen for den ordinære undervisningen.
Dette innebærer at det ikke er nok å spesifisere i IOP hvilke fag det skal gis
spesialundervisning i. Jo større deler av den ordinære opplæringen i faget eleven kan inkluderes i, jo større vil behovet være for å spesifisere hvilke deler av faget det skal gis spesialundervisning i og i hvilke deler av faget eleven kan følge planen for den ordinære undervisningen. Dersom eleven skal ha all opplæring i et fag utenfor planen for den ordinære undervisningen, kan det være nok å spesifisere dette i IOP.
Dokumentasjon og vurdering
I de individuelle opplæringsplanene fra Eide ungdomsskole kommer det frem hvilke fag det skal gies spesialundervisning i. Det kommer ikke klart frem om spesialundervisningen gis for hele faget eller om eleven eventuelt kan følge den ordinære undervisningen og klassenes plan i deler av faget. I intervju kommer det frem at skolen retter seg etter sakkyndig vurdering fra PPT, og at det er denne som eventuelt anbefaler hvilke deler av et fag det bør gis
spesialundervisning i. Praksis ved skolen er at en elev som har enkeltvedtak i et fag, får spesialundervisning i hele faget. Dette skal komme frem av IOP.
Eide ungdomsskole har ikke eksempel på at elever har enkeltvedtak i deler av faget. Det fremkommer også at spesialundervisningen er organisert mest i klassen og i gruppe, og i mindre grad en til en. På den andre siden kommer det frem av en fagrapport i norsk at eleven har tre av fem timer spesialundervisning. Det er utydelig hvordan opplæringen legges opp.
Mangel på samordning med kompetansemål i LK06 og/eller for generelt utformede mål kan bidra til en manglende helhet i elevens opplæring.
Konklusjon
Eide ungdomsskole utarbeider individuelle opplæringsplaner, men det er uklart om eleven skal ha spesialundervisning i hele faget, eller eventuelt hvilke deler av faget eleven kan ha undervisning samordnet med klassens plan i henhold til kravene i oppll. § 5-5 første ledd.
3.3.4 Innholdet i de individuelle opplæringsplanene
De individuelle opplæringsplanene skal utarbeides i samsvar med LK06, på lik linje med kravene til tilrettelegging av ordinært tilpasset opplæring, jf. § 5-5. En IOP skal dermed for hvert fag som det etter vedtaket skal gis spesialundervisning i, angi mål og innhold for skoleåret og fordele innholdet utover året. Det fremgår av forarbeidene10at målene og innholdet skal være tydelig relatert til LK06. Målene og innholdet i undervisningen må derfor være tilstrekkelig konkretisert til å kunne vurderes i en halvårsrapport og tydeliggjøre avvik fra læreplanen.
Rettslige krav
- IOP må være utformet på bakgrunn av mål og hjelpetiltak i enkeltvedtaket. Det er ikke adgang til å fastsette andre mål og hjelpetiltak i IOP enn det som kan utledes av enkeltvedtaket. Dersom kompetansemålene i den individuelle opplæringsplanen fraviker fra målene i LK06, må dette for eksempel være begrunnet i enkeltvedtak.
- Den individuelle opplæringsplanen må omfatte samtlige fag det er vedtatt å gi spesialundervisning i.
- Den individuelle opplæringsplanen må inneholde: operasjonaliserte kompetansemål (læringsmål eller tilsvarende), innhold/lærestoff tilknyttet målene, kjenneteng på måloppnåelse (mål pålæring) og plan for organisering.
Dokumentasjon og vurdering
Paragraf 5-5 regulerer individuelle opplæringsplaner og skal sikre at eleven får et likeverdig og tilpasset opplæringstilbud. Dokumentasjonen fra Eide ungdomsskole viser at elever med IOP har det samme timetallet i fagene som andre elever. I de individuelle opplæringsplanene fylkesmannen har fått fra Eide ungdomsskole, fremgår det at mål og hjelpetiltak er utledet fra enkeltvedtakene. De omfatter samtlige fag det er vedtatt å gi spesialundervisning i.
En IOP er en individuell læreplan der det i likhet med klassens planer skal defineres læringsmål, innhold, arbeidsformer og plan for organisering. Målene i de individuelle opplæringsplanene må formuleres på en slik måte at de er målbare. Elevene skal kjenne til måla for opplæringen og hva som er grunnlaget for vurderingen av kompetanse. Dette vil si at en skal utarbeide kjennetegn på måloppnåelse/vurderingskriterier. Det fremkommer i intervju at det har vært fokusert på dette på Eide ungdomsskole. PPT har vært på skolen for å holde kurs i blant annet hvordan en lager konkrete og målbare mål i IOP. Fylkesmannen vurderer dette slik at det er igangsatt et arbeid med å sikre elever med individuelle opplæringsplaner et likeverdig og tilpasset opplæringstilbud.
Konklusjon
Eide ungdomsskole har individuelle opplæringsplaner som er tilstrekkelige til å oppfylle minimumskravene etter forskriften § 2-1. Fylkesmannen anbefaler at skolen fortsetter arbeidet med å utarbeide individuelle opplæringsplaner med mest mulig samsvar med
LK06, i forhold til kravene til tilrettelegging av ordinært tilpasset opplæring, jf. § 5-5.
10Ot.prp. nr. 46 (1997-98)
3.3.5 Sammenheng mellom IOP og halvårsvurdering
Skolen skal utarbeide halvårlige oversikter over opplæringen til elever med spesialundervisning, jf.
oppll. § 5-5. Vurderingen skal foretas med bakgrunn i IOP.11IOP skal dermed være tilstrekkelig konkret til at den lar seg vurdere.
Rettslige krav
- Det skal utarbeides en vurderingsrapport hvert halvår for alle elever som har vedtak om spesial- undervisning.
- Vurderingen skal henvise konkret til målene som er satt i opplæringsplanen og knyttes til de fastsatte kriteriene for måloppnåelse.
- Vurderingen skal gi retning til det videre arbeidet, det vil si gi konkrete innspill til hvilke tiltak en kan videreføre og hvilke som bør endres.
Dokumentasjon og vurdering
Av dokumentasjon og intervjuer fremkommer det at Eide ungdomsskole utarbeider halvårlige vurderingsrapporter for alle elever som har vedtak om spesialundervisning.
Fylkesmannen vil påpeke at det fremkommer kvalitative forskjeller i halvårsrapporteringen fra fagene. Med dette menes i hvilken grad halvårsrapportene konkret er knyttet til
målsettinger/læringsmål som er satt for elevenes opplæring i de individuelle
opplæringsplanene. I avsnittet «Kort resymé av lærestoffet som er tatt opp» vises det i enkelte fag punktvis til målsettinger i IOP og tiltak det er arbeidet med. Halvårsrapporten har også avsnittet «Vurderinger av elevenes utvikling og forslag til videre opplegg». Dette viser en systematisk oppbygging som legger opp til en helhet og sammenheng i elevens
opplæringstilbud. Vi finner at innholdet i innsendte eksempler på halvårsrapporter i varierende grad følger opp intensjonene i malene for IOP og halvårsrapport.
I halvårsrapportene fra fagene er det som nevnt lagt opp til en vurdering av elevens utvikling og forslag til videre opplegg. Her framkommer det i varierende grad konkrete innspill til det videre arbeidet. Fylkesmannen påpeker at det er viktig at vurderingen sier noe om
måloppnåelse knyttet til læringsmål i tillegg til de mer generelle evalueringene av sosial utvikling, orden, oppførsel osv., og ikke minst forslag til nødvendige endringer i framtidig opplegg.
Fylkesmannens konklusjon
Fylkesmannen finner at Eide ungdomsskole oppfyller kravene etter forskriften og utarbeider halvårlige oversikter over opplæringen til elever med spesialundervisning, jf. oppll. § 5-5.
Vurderingen henviser i varierende grad til målene satt i IOP, men gir ikke retning til det videre arbeidet, i form av konkrete innspill til hvilke tiltak en kan videreføre og hvilke som bør endres i ny IOP.
11Ot.prp. nr. 46 (1997-98) merknad til § 5-5 annet ledd
4. Pålegg om endring
På bakgrunn av slik det går fram av kapittel 3 gir Fylkesmannen slikt pålegg:
Skolens arbeid med individuelle opplæringsplaner
Skolens plikter vedrørende enkeltvedtak om spesialundervisning
1. Eide kommune skal sørge for at Eide ungdomsskole fatter enkeltvedtak om rett til spesialundervisning i samsvar med forvaltningsloven. Eide kommune skal i denne forbindelse se til at Eide ungdomsskole:
a. utformer enkeltvedtak som er tydelige i forhold til hvorvidt de åpner for avvik fra ordinær læreplan i større eller mindre grad jamfør oppll. §§ 5-1 og 5-3 første ledd smh. fvl. § 2 første ledd bokstav b.
Særlig om klassens plan
2. Eide kommune skal sørge for at Eide ungdomsskole samordner IOP med klassens periodeplan. Eide kommune skal i denne forbindelse se til at Eide ungdomsskole lager rutiner for å utarbeide individuelle opplæringsplaner hvor det også fremgår i hvilke deler av et fag det skal gis spesialundervisning i og i hvilke deler av faget eleven skal følge planen for den ordinære undervisningen.
Sammenhengen mellom IOP og halvårsvurdering
3. Eide kommune skal sørge for at Eide ungdomsskole i sin utarbeiding av halvårlige vurderingsrapporter for alle elever som har vedtak om spesialundervisning sørger for at det også framkommer følgende:
a. En vurdering av retning til det videre arbeidet i form av konkrete innspill til hvilke tiltak en kan videreføre og hvilke som bør endres.
5. Kartlegging
Intervjuene innbefattet noen kartleggingsspørsmål. Disse inngår ikke som en del av
lovlighetskontrollen, men som et grunnlag for å få bredere informasjon og forståelsesgrunnlag for tematikken knyttet til lokalt arbeid med læreplanene. Følgende punkt oppsummerer
resultatene av kartleggingsdelen:
- Spørsmål om læreverkene, samsvar mellom læreverk og læreplan, og om læreverkene inneholder referanser til kompetansemåla:
Eide ungdomsskole: Det kom fram at det er generelt gode erfaringer med læreverkene, men noen har vanskelig språk og begreper. Læreverket refererer stort sett til kompetansemålene, men ikke i alle verk.
- Spørsmål om tiltak for å heve kompetansen i lokalt arbeid med læreplaner:
Eide ungdomsskole: Det er gjennomført kursdager og samlinger fra 2007 og framover.
Kommunen/skolene har nytta flere kompetansesentre. I tillegg er det satt av tid på skolen til å jobbe med lokale læreplaner.
- Spørsmål om læreplanen har endret måten en jobber på som lærer:
Eide ungdomsskole: Det kom fram en større bevissthet på å jobbe mot kompetansemålene ved å fokusere på konkrete læringsmål. Elevene skal også kjenne til både kompetansekrav og vurderingskriterier, samt delta i prosesser på en helt annen måte enn ved L-97.
- Spørsmål om læreplanens funksjon som arbeidsverktøy og om den har endret måten en jobber på:
Eide ungdomsskole: Det kom fram at arbeidsmåten er endret og den legger føringer for hvordan planer og undervisning planlegges med innhold og metoder. Arbeidet har vært både frustrerende og nyttig ved at alle kjenner planene på en annen og bedre måte.
- Spørsmål om læreplanens relevans, omfang og nivå:
Eide ungdomsskole: Læreplanen er relevant, men i det daglige er ofte læreboken «redskapet».
Læreplanen er altfor ambiøs i mange emner, derfor ikke tid til fordypning. Høye krav. Den er mest brukt i begynnelsen av året under utarbeiding av planer, av og til underveis, og i
etterkant for å se om elevene har nådd kompetansemålene.
- Spørsmål om kompetansemålene er egnet som grunnlag for vurdering i faget:
Eide ungdomsskole: Det kom fram både og. De lokale læreplanene og vurderingskriteriene er bedre redskaper underveis.
- Spørsmål om hva som er de konkrete utfordringene knyttet til læreplanen i faget nå:
- Eide ungdomsskole: Det er for mange og omfattende mål i forhold til tiden en har til disposisjon. Tid til fordyping og overlæring eksisterer ikke. Den lokale læreplanen er stadig i bruk og endres ved at en hele tiden ser hva som kan gjøres bedre.
6. Anbefalinger
Skolens plikter i forhold til læreplanarbeidet
Det kan ut fra innsendt dokumentasjon og intervjuer se ut til at det er lite «fellesgods» i Eideskolen. Tilsynsgruppen vil spesielt peke på fordelene med et større samarbeid mellom skolene i Eide kommune. Det er viktig å se opplæringsløpet i kommunen som en helhet da elever fra alle barneskolene til slutt samles på Eide ungdomsskole. For eksempel kan felles planmaler og kurs være med på å understøtte en større grad av enhetlig tenkning for
personalet og være en sikring i forhold til elevenes måloppnåelse etter LK06.
Det anbefales også at det blir foretatt en felles gjennomgang i kollegiet av hva som ligger i de ulike læreplankategoriene i malen for årsplaner. Dette burde kunne være med på å sikre en større grad av tydelighet i alle fag i forhold til læringsmål, innhold, arbeidsmåter og vurdering.
Skolebasert vurdering
En ser av enkeltdokumenter at det foregår en skriftliggjøring i arbeidet med den skolebaserte vurderingen ved Eide ungdomsskole. Eksempler på slikt arbeid finner en i dokumentet Fokusområder, og i en punktliste over ulike tiltak som er iverksatt på Eide ungdomsskole på bakgrunn av elevundersøkelser.
Det fulgte ikke fra Eide ungdomsskole en redegjørelse med oversikt over arenaer der det foregår skolebasert vurdering, f.eks. personalmøter, møter på teamnivå, faggrupper eller foreldremøter, men til tross for denne mangelen har fylkesmannen fått en forståelse gjennom enkeltdokumenter, men også i intervju, at ansatte som skal delta, deltar. Det er likevel mulighet for at det er avdekket en svakhet i systemet i og med det ikke er en helhetlig og skriftlig beskrivelse av systematikken i egenvurderingen ved Eide ungdomsskole. Det
kommer heller ikke frem hvordan analyser av resultat, tiltak og evalueringer blir formidlet til elever og foresatte.
Det er rom for forbedring, spesielt i forhold til krav om skriftlighet i analyser, tiltak og evalueringer som inngår i vurderingen. Det savnes en rød tråd som gjør greie for arenaer og involverte i den skolebaserte vurderingen. Denne burde vært en «bro» mellom ulike planer, evalueringsdokument, tiltak osv. men også tydeligere vist skriftlig sammenheng med skoleeiers rutiner for rapportering.
Skolens plikter i arbeidet med individuelle opplæringsplaner Innholdet i de individuelle opplæringsplanene
En IOP er en individuell læreplan der det i likhet med klassens planer skal defineres læringsmål, innhold, arbeidsformer og plan for organisering. Det anbefales at Eide ungdomsskole, gjerne i samarbeid med PPT, fortsatt har fokus på å utarbeide konkrete og målbare læringsmål for elever med IOP.
Sammenhen mellom IOP og halvårsvurdering
Det bør i større grad fremgå i halvårsrapporten en faglig vurdering i forhold til fagets læringsmål i følge IOP. Både måloppnåelse og manglende måloppnåelse i fag bør utløse en revisjon av IOP.
7. Oppfølging av tilsynsresultat – krav om eigenerklæring om at lovbrota er retta.
Tiltak for å rette lovbruddene skal iversettes umiddelbart.
Eide kommune skal gi en skriftlig erklæring på at lovbruddet er rettet og dokumentere hvordan dette er planlagt gjennomført, og hvordan en skal følge opp at praksis blir endret i tråd med pålegget.
Frist for innsending av slik erklæring er 16.05.2012.
8. Klageadgang
Tilsynsrapporten er et enkeltvedtak etter forvaltningsloven § 2 bokstav b, og kan påklages til Utdanningsdirektoratet. Eventuell klage skal sendes til Fylkesmannen innen tre uker fra det tidspunktet underretning om vedtaket er kommet fram til kommunen som skoleeier, jf.
forvaltningsloven §§ 28 og 29. Om utforming av klage, se forvaltningsloven § 32.
Med hilsen
Alv Walgermo Annhild Lorentzen
Utdanningsdirektør Rådgiver
Vedlegg:
Oversikt over innsendt dokumentasjon
Navn på de intervjuede på Eide ungdomsskole
