LOKALT LÆREPLANARBEID OG SKOLEBASERT VURDERINGEIDEKOMMUNE –EIDE BARNESKOLE TILSYNSRAPPORT

Eide kommune

v/skolefaglig ansvarlig og rektor ved Eide barneskole

TILSYNSRAPPORT

LOKALT LÆREPLANARBEID OG SKOLEBASERT VURDERING

EIDE KOMMUNE – EIDE BARNESKOLE

Tilsynsgruppe: Jorunn Øen Nesje, Annhild Merete Lorentzen og Jørn Anders Thomassen

Innhold

1. Tema for tilsynet ... 3

1.1 Innledning... 3

1.2 Kommunen sitt ansvar... 3

1.3 Overordnet formål med tilsynet ... 3

1.4 Lokalt arbeid med læreplanar... 4

1.5 Skolebasert vurdering... 5

1.6 Individuelle opplæringsplaner... 5

1.7 Avgrensning av tilsynet... 5

2. Gjennomføring av tilsynet... 5

2.1 Rettslig grunnlag for tilsynet... 5

2.2 Tilsynsmetoden ... 6

2.3 Gangen i tilsynet... 6

3. Hva er kontrollert i tilsynet ... 6

3.1 Skoleeiers plikter i forbindelse med læreplanarbeidet ... 6

3.1.1 Skoleeiers system for å sikre forsvarlige lokale læreplaner... 7

3.1.2 Skoleeiers rutiner for å påse at skolebasert vurdering blir gjennomført ... 9

3.1.3 Kvalitetssikre den planlagte fag- og timefordelingen ... 11

3.2 Skolens plikter i forbindelse med læreplanarbeidet ... 12

3.2.1 Planlagt fag- og timetallsfordeling... 12

3.2.2 Rektors organisering av det lokale planarbeidet ... 12

3.2.3 Innholdet i lokale planer (årsplaner) ... 14

3.2.4 Skolebasert vurdering... 16

3.3 Arbeid med individuelle opplæringsplaner ... 18

3.3.1 Skolens plikter vedrørende enkeltvedtak om spesialundervisning... 18

3.3.2 Retten til individuell opplæringsplan ... 20

3.3.3 Særlig om klassens plan ... 20

3.3.4 Innholdet i de individuelle opplæringsplanene ... 22

3.3.5 Sammenheng mellom IOP og halvårsvurdering ... 23

4. Pålegg om endring... 24

5. Kartlegging... 24

6. Anbefalinger... 25

Skolebasert vurdering... 25

7. Oppfølging av tilsynsresultat – krav om eigenerklæring om at lovbrota er retta... 26

8. Klageadgang... 26

Vedlegg: ... 27

Dokumentasjon fra kommunenivå ... 27

Dokumentasjon fra Eide barneskole ... 27

Navn på de intervjuede på Eide barneskole ... 30

1. Tema for tilsynet

1.1 Innledning

Tilsynsvirksomheten skal bidra til at barn og unge får oppfylt sine rettigheter til en likeverdig opplæring. Utdanningsdirektoratet er gitt i oppdrag fra Kunnskapsdepartementet å forberede og organisere gjennomføringen av tilsyn med offentlig grunnopplæring i Norge.

Tilsynet skal kontrollere at lovgivers vilje realiseres slik denne er uttrykt i lov eller i medhold av lov. Dersom pliktene ikke overholdes, skal tilsynsmyndigheten pålegge endringer i

praksisen hos skoleeier og/eller hos skoleledelsen.

Tema for dette tilsynet er læreplanverket, nærmere bestemt det lokale arbeidet med læreplan.

Temaet reguleres i opplæringsloven av 17. juli 1998 nr. 61(oppll.) § 2-2 om omfanget av grunnskoleopplæringen i tid, § 2-3 om innhold og vurdering i opplæringen, § 5-5 om individuell opplæringsplan, forskrift til opplæringsloven av 23. juni 2006 nr. 724 § 2-1 om skolebasert vurdering, § 3-1 fjerde og femte ledd om rett til vurdering og i Læreplanverket for Kunnskapsløftet (LK06).

1.2 Kommunen sitt ansvar

Selv om opplæringsloven legger ansvaret på skoleledelsen og det pedagogiske personalet for den daglige gjennomføringen og etterlevelsen av de kontrollerte reglene, vil det være

kommunen som har det overordnede ansvaret. Dette påpekes også ved at opplæringsloven § 13-10 om forsvarlig system for oppfølging av lovkravene utgjør en del av de rettslige kravene som er gjenstand for gransking i tilsynet. Det er kommunen som skoleeier som må sørge for at skoleledelsen ved de kontrollerte skolene etterlever kravene og pliktene i loven, og at de tilbyr de tjenestene og aktivitetene som beskrives i loven. Selv om skolen har det daglige ansvaret for at lovkravene relatert til lokalt arbeid med læreplaner blir etterlevd og oppfylt, er det kommunen som er ansvarlig for at elevers rettigheter blir oppfylt og som derfor er adressat for eventuelle pålegg om endring i samsvar med opplæringsloven § 14-1 tredje ledd.

1.3 Overordnet formål med tilsynet

Lovreguleringer ett av statens virkemidler for å styre samfunnet i en ønsket retning. Tilsynet skal kontrollere at lovgivers vilje realiseres slik denne er uttrykt i lov eller i medhold av lov.

Dersom pliktene ikke overholdes, skal tilsynsmyndigheten pålegge endringer i praksisen hos skoleeier og/eller ved skolen.

Læreplanener det styringsdokumentet som kanskje har størst betydning for skolens praksis, og som henvender seg direkte mot kjernen i skolens oppgave, det vil si mot skolens mål og innhold. Et tilsyn med det lokale arbeidet med læreplanen er således et sentralt virkemiddel for å få innsyn i og kontrollere hvordan lokale instanser ivaretar sine oppgaver og plikter i arbeidet med å planlegge, organisere, undervise og evaluere ut i fra læreplanen som

referanseramme, med en likeverdig opplæring for alle som siktemål. At det kan få alvorlige konsekvenser om det lokale arbeidet med læreplaner ikke skjøttes etter forventningene, påpekes for eksempel gjennom følgende formulering i St.meld. nr. 31 (2007-2008)¹:

”… Det er imidlertid utfordringer knyttet til måten Kunnskapsløftet er utformet på.

Læreplanene i Kunnskapsløftet har klare mål, men overlater mye av arbeidet med å legge opp undervisningen i tråd med målene til det lokale nivået. Dette kan føre til store variasjoner mellom kommuner og skoler i kvaliteten på de lokale planene, og dermed også innholdet i opplæringen.”

Hovedformålet med tilsynet er å sikre at elevene får en likeverdig og tilfredsstillende

opplæring i tråd med formålsparagrafens og læreplanens intensjoner uavhengig av hvor en bor i landet.

Hovedformålet med tilsynet innbefatter følgende delmål:

- at skoleeiere og skolene driver systematisk planleggingsarbeid som bygger på, videreutvikler og konkretiserer LK06

- at skolebasert vurdering kan virke som et grunnlag for utviklings- og planleggings- og undervisningsarbeid i skolen

- at skoleeiere og skolene sørger for at elever med rett til spesialundervisning får planlagt og vurdert sin opplæring med utgangspunkt i en vurdering av og avveining mellom læreplanverkets mål og intensjoner og elevens forutsetninger.

1.4 Lokalt arbeid med læreplanar

Læreplanverket, som er hjemlet opplæringsloven med tilhørende forskrifter, utfyller skolens plikter til innholdet i undervisningen i det enkelte fag og på de ulike klassetrinn (kvalitet), samt hvor mange undervisningstimer de forskjellige fagene skal ha (kvantitet). Skolene skal drive undervisning i tråd med de nasjonale læreplaner. Læreplanen er således et sentralt virkemiddel for at elevene skal få en tilfredsstillende opplæring og nå målene i

opplæringslovens formålsparagraf.

Samtidig som Læreplanverket for Kunnskapsløftet (LK06) er et regulerende og forpliktende dokument for skolen, er intensjonen at læreplanverket skal tilpasses, konkretiseres og anvendes skjønnsmessig. Skolen har derfor stor betydning for hvordan læreplaner blir omformet og videreutviklet lokalt. Læreplanen er ikke utformet som et ferdig dokument som kan implementeres i praksis, men må videreutvikles, omformes, operasjonaliseres og

forankres lokalt.

LK06 representerer en endring sammenliknet med tidligere læreplaner. Den legger færre betingelser for hvordan undervisningen skal gjennomføres. Den tradisjonelle beskrivelsen av hvilket lærestoff en skal arbeide med på de ulike trinnene i de ulike fagene, samt omtale av arbeidsmetoder, er i LK06 erstattet med kompetansemål for fagene som elevene skal ha nådd ved utgangen av hovedtrinnene. Sammenliknet med tidligere læreplaner styrer LK06 dermed ved å formulere forventninger til resultat og i mindre grad ved å foreskrive hvordan

undervisningen skal utformes. Hensikten er at skolen i høyere grad skal kunne tilpasse innhold, arbeids- og organiseringsformer til lokale og individuelle hensyn, med høyere

1S. 69

måloppnåelse som resultat. Dette uttrykkes slik i St.meld. nr. 31 (2007-2008): ”Intensjonene i Kunnskapsløftet er at lokal dekomponering av målene i de nasjonale læreplanene og valg av lærestoff til disse målene skal bidra til tilpasset opplæring i tråd med lokale forhold og prioriteringer.”(s. 71)

1.5 Skolebasert vurdering

Hensikten med det lokale læreplanarbeidet er å gi læreplanen en lokal forankring gjennom videreutvikling og tilpasning. Dette krever at planleggingen kan gjøres på grunnlag av

systematisk kunnskap om skolen. Det økte handlingsrommet i utformingen av undervisningen er derfor fulgt av et økt ansvar for vurdering og rapportering. Gjennom systematisk vurdering av eget arbeid, skal skoleeier og skoler kunne stake ut kurs og finne strategier for videre planleggings- og undervisningsarbeid. Det lokale planarbeidet må derfor knyttes tett til skolens ansvar for å gjennomføre skolebasert vurdering, samt skoleeiers ansvar for å se til at dette blir gjennomført, jf. opplæringsloven § 2-1.

1.6 Individuelle opplæringsplaner

I utgangspunktet gjelder læreplanene for de respektive skoleslagene også for

spesialundervisning. Den individuelle opplæringsplanen skal bidra til å sikre at elever med spesialundervisning får et likeverdig og tilpasset opplæringstilbud (jf. § 5-5). Samtidig er det et avgjørende prinsipp at det spesialpedagogiske tilbudet blir gjennomført som en integrert del av det årlige arbeidet som ellers pågår i skolen når det gjelder planlegging, iverksetting, gjennomføring og vurdering av opplæringstilbudet til den enkelte.

1.7 Avgrensning av tilsynet

Tilsynsrapporten gir ikke en helhetsvurdering av skoleeier og skolen. Rapporten omhandler bare resultat fra tilsynet på det temaet som her er valgt og gjennomført. Tilsynsmetoden er ikke designet for å vurdere den totale kvaliteten på dette området. Tilsynet avgrenser seg derfor til å vurdere regeletterlevelsen på det oppgitte området. Det er opp til den enkelte kommune og skole å bestemme hvordan opplæringen skal utformes, så lenge det er innenfor rammen av lov og forskrift.

2. Gjennomføring av tilsynet

2.1 Rettslig grunnlag for tilsynet

Etter opplæringsloven § 14-1 andre ledd har departementet hjemmel til å føre tilsyn med offentlige skoler. Denne retten er delegert til Fylkesmannen. Tilsynsmakten skal ha tilgang til skoleanlegg og dokumentasjon.

2.2 Tilsynsmetoden

Tilsynet består av to hovedaktiviteter:

i) Undersøkelse av praksis (hos tilsynsobjektene), og ii) Pålegg om korreksjon av lovstridige forhold.

Fylkesmannen utarbeider en tilsynsrapport for hver skole som er gjenstand for undersøkelser i tilsynet.

Tilsynet har vært gjennomført ved å hente inn og vurdere dokumentasjon, skriftlige redegjørelser og muntlige opplysninger.

Fylkesmannens konklusjoner er omtalt som lovbrudd og blir fulgt opp av pålegg. I tillegg opererer fylkesmannen med anbefalinger.

- Pålegg er rettslig bindende krav til skoleeier om å gjøre visse endringer for å

gjenopprette lovlig praksis. Hjemmel for pålegg om retting er opplæringsloven § 14-1 tredje ledd.

- Anbefalinger er råd fra fylkesmannen som skoleeier ikke er rettslig forpliktet til å følge. Fylkesmannens anbefalinger gjelder endringer som etter vår vurdering vil styrke elevenes rettssikkerhet.

2.3 Gangen i tilsynet

 Varsel om tilsyn med pålegg om å sende inn redegjørelse og dokumentasjon til kommunen og skolene datert 29.08.2011

 Mottak av dokumentasjon og utredning fra kommunen og skolene 14.10.2011

 Åpningsmøte og intervju i kommunens lokaler 01.12.2011

 Varsel om vedtak og foreløpig rapport datert 24.01.2012

 Sluttmøte i skolens lokaler 27.01.2012

 Frist for tilbakemelding på varsel om vedtak og foreløpig rapport 10.02.2012

 Utsending av endelig rapport/ vedtak 17.02.2012

3. Hva er kontrollert i tilsynet

3.1 Skoleeiers plikter i forbindelse med læreplanarbeidet

Kommunen skal, etter oppll. § 13-10 andre ledd, etablere et forsvarlig system som sikrer at alle lovens krav oppfylles. I forarbeidene²legges følgende føringer for skoleeiers system:

 Systemet skal være egnet til å avdekke eventuelle forhold som er i strid med lov og forskrift.

 Det forutsetter jevnlig resultatoppfølging og vurdering av om lovverket etterleves.

 Systemet skal sikre at det blir satt i verk adekvate tiltak for å gjenopprette lovlig tilstand dersom lovbrudd avdekkes.

 Skoleeierne står fritt til å utforme deres egne system som er tilpasset lokale forhold.

Disse minimumskravene skal knyttes til det lokale arbeidet med læreplanene. Dette innebærer at:

 det lokale arbeidet med læreplaner skal kvalitetssikres

 skolebasert vurdering blir jevnlig gjennomført

 den planlagte fag- og timefordelingen kvalitetssikres.

Innholdet i minimumskravene blir beskrevet nedenfor.

3.1.1 Skoleeiers system for å sikre forsvarlige lokale læreplaner

Skoleeier har ansvar for at skolene lager og jobber etter lokale planer som ivaretar LK06.

Skoleeier må derfor ha et system som sikrer at det utvikles lokale planer for opplæringen og at disse er i tråd med mål og prinsipper i LK06³, jf. oppll. § 13-10 annet ledd, smh. § 2-3 og forskriften § 1-1.

Videre må skoleeier påse at de lokale planene ivaretar elevens rett til å kjenne målene for opplæringen, hva som blir vektlagt i vurderingen av kompetansen og hva som er grunnlaget for vurdering, jf. forskriften § 3-1 fjerde og femte ledd⁴.

Rettslige krav

2Ot.prp.nr. 55 (2003-2004)

3Innledning til trykket utgave av LK06, s. 10: ”Skoleeier (kommune, fylkeskommune eller annen skoleeier) er ansvarlig for at opplæringen er i samsvar med lov og forskrift, herunder læreplaner. Læreplanene i fagene forutsetter at det konkrete innholdet i opplæringen, hvordan opplæringen skal organiseres og hvilke

arbeidsmåter som skal brukes i opplæringen, bestemmes på lokalt nivå. For grunnskolen vil det i tillegg være en oppgave å fordele innhold mellom årstrinn. Generell del, læringsplakaten og læreplanene for fag er grunnlaget for skolens planlegging av opplæringen. Skoleeier kan fastsette lokale læreplaner i fagene som ramme for den enkelte skoles videre arbeid med planer for opplæringen. Skoler og bedrifter må selv vurdere hvilken organisering og hvilke arbeidsmåter og metoder som er best egnet til å realisere innholdet i læreplanen for den enkelte elev, lærling og lærekandidat”.

4”Det skal vere kjent for eleven, lærlingen og lærekandidaten kva som er måla for opplæringa og kva som blir vektlagt i vurderinga av hennar eller hans kompetanse. Det skal og vere kjent for eleven kva som er grunnlaget for vurdering og kva som blir vektlagt i vurdering i orden og åtferd. Skoleeigar har ansvaret for at eleven, lærlingen og lærekandidaten sin rett til vurdering blir oppfylt, jf. opplæringslova § 13-10 første ledd.”

Skoleeier skal kunne dokumentere et system som sikrer at skolene utvikler eller har tilgang til lokale læreplaner for opplæringen som ivaretar mål og prinsipp i LK06.

Skoleeier skal innhente dokumentasjon fra skolen som gjør skoleeier i stand til å bedømme om de lokale læreplanene tilfredsstiller kravene i læreplanverket og forskriften § 3-1, samt at skolene anvender planene i praksis.

Dokumentasjon

Det er ikke utarbeidet en redegjørelse fra skoleeier med en særskilt beskrivelse av hvilken kompetanseutvikling som er gjennomført/ gjennomføres knyttet til lokalt læreplanarbeid eller hvordan det arbeides med lokale læreplaner i kommunen, slik vi bad om i varslingsbrevet fra fylkesmannen.

Skoleeier har sendt inn et omfattende skriftlig materiale med ulike dokumenter som er utarbeidet til styringsformål i kommunen. I det innsendte materiale finner en lokalt læreplanarbeid omtalt direkte noen steder. Dokumentet «Skolebasert vurdering –

dokumentasjonskrav»inneholder et skjema ( «Formidlingsskjema - skolebasert vurdering») som blant annet har lokalt læreplanarbeid som vurderingstema som del av skolebasert

vurdering. Det er ikke innsedt eksempler på utfylte skjemaer eller dokumentasjon på hvordan dette er fulgt opp. Om dette systemet er tatt i bruk framkommer således ikke av

dokumentasjonen.

Kvalitetsutviklingsplan for grunnskolen i Eide for 2011 er vedlagt. Det framkommer ikke planer om skolering i lokalt læreplanarbeid i denne. Det er i planen satt opp en intensjon om etterutdanning av lærere i nye læreplaner og vurdering i en del navngitte fag for perioden 2011-2014. Dette er ikke nærmere konkretisert i planen.

Gjennom intervjuer har en fått avklart at arbeidet med lokale læreplaner etter LK 06 startet med studieturer i 2007 der de faglige temaene var lokalt læreplanarbeid og skolebasert vurdering. Dette har blitt fulgt opp med kursdager. Det lokale læreplanarbeidet er av både lærere, skoleledelse og kommuneledd blitt oppfattet som omfattende og krevende.

Det opplyses at det fra kommunenivå er satt krav til planene i form av at felles maler er utarbeidet og det var lagt føringer på at kjernefagene skulle prioriteres først i dette arbeidet.

Det vises til at Eide er en to-nivåkommune og at mange oppgaver er delegert til rektor.

Kommunenivåets arbeid med skoleutvikling, og også hvordan det lokale læreplanarbeidet skal drives, sies i intervju med flere å foregå i tett dialog med rektorene i rektormøter. Vi har gjennom intervju fått informasjon om hvordan det lokale læreplanarbeidet har utviklet seg.

Det kom fram at skolene etter innføringsfasen har jobbet med dette mye på egen hånd og at en i den senere tid har avdekket for store forskjeller i hvordan det jobbes med dette. Det er opplyst at en nå har satt i gang en prosess med å få til mer enhetlig praksis på området og få utviklet felles og bedre vurderingskriterier. Dette skjer gjennom igangsatt

kompetanseutvikling med hjelp av eksternt kompetansemiljø (BroAchehoug).

Det framkommer av dokumentasjonen hvilke arenaer som finnes for kommunikasjon/ kontakt mellom skolene og kommunenivået, som for eksempel ledersamtaler mellom rektor og

rådmannsnivå, rektormøter og dialogmøter mellom enhetene og politikere i kommunen. Det framkommer av intervjuer at oppfølging av det lokale læreplanarbeidet på skolene er tema på noen av disse arenaene. Det framkommer også at eksempler på læreplaner blir sendt inn til kommunenivå.

Det er lagt fram eksempel på en lokal læreplan i IKT som konkretiserer kompetansemål for elever på de ulike årstrinn, og som også uttrykker kompetansekrav til lærerne på området.

Vurdering

Oppll. § 13-10 stiller et generelt krav til at kommunen skal ha et system som er egnet til å avdekke regelbrudd og videre egnet til å få iverksatt tiltak for å rette på ureglementære forhold. I forbindelse med det lokale læreplanarbeidet på skolene skal et slikt system være med på å sikre at dette arbeidet gir et avgjørende bidrag til å få omsatt føringene i

læreplanverket til praktisk undervisning i klasserom og på andre opplæringsarenaer.

Kommunen har ikke hatt et skriftlig system for å skaffe seg informasjon om skolenes læreplanarbeid.

Ut fra intervju får tilsynsmyndigheten inntrykk av at kommunenivå har nok innsikt i det lokale læreplanarbeidet til å kunne vurdere kvalitetsforskjeller i arbeidet. Blant annet viser igangsatt videre kompetanseutvikling og utviklingsarbeid på området at de avdekkede manglene i arbeidet har medført tiltak for å bedre kvaliteten på arbeidet. Det har således framkommet eksempel på at skoleeier har satt i gang tiltak for å rette opp mangler ved det lokale læreplanarbeidet.

Skoleeier har ikke egne rutiner for å kvalitetssikre innholdet i læreplanene, men det er altså avdekket en praksis som synes å tjene formålet. Et spørsmålet blir om kvalitetssikringen blir for personavhengig, og således for lite robust. Tilsynsmyndigheten har imidlertid registrert at det i systemet for skolebasert vurdering som er under implementering (se neste kapittel), inngår skolebasert vurdering som eget vurderingtema.

Konklusjon

Vi viser til oppll.§ 2-3 fjerde ledd som pålegger undervisningspersonalet å tilrettelegge og gjennomføre opplæringa i samsvar med gjeldende læreplaner, og pålegger rektor å organisere skolen slik at dette skjer. Et viktig redskap for å få dette til er lokalt læreplanarbeid.

Opplæringslovens § 13-10 pålegger kommunen å ha et forsvarlig system som sikrer at også denne bestemmelsen blir oppfylt. Selv om praksis viser at Eide kommune har jobbet

systematisk med temaet, har det manglet et system som fullt ut oppfyller lovens krav på dette området, men et slikt system er nå under etablering/ implementering. En legger således ikke opp til å gi pålegg på dette området, siden utbedring av svakheter ved systemet er iverksatt.

3.1.2 Skoleeiers rutiner for å påse at skolebasert vurdering blir gjennomført

Skoleeier skal påse at skolene vurderer måloppnåelse i henhold til læreplanverket. Skoleeier er ansvarlig for at skolene jevnlig vurderer i hvilken grad organiseringen, tilretteleggingen og gjennomføringen av opplæringen medvirker til å nå målene som er fastsatt i LK06, jf. oppll. § 13-10 annet ledd, smh. forskrift til oppll. § 2-1⁵.

5Forskrift § 2-1: ”Skolen skal jamleg vurdere i kva grad organiseringa, tilrettelegginga og gjennomføringa av opplæringa medverkar til å nå dei måla som er fastsette i Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Skoleeigaren har ansvar for å sjå til at vurderinga blir gjennomført etter føresetnadene.”

Rettslige krav

1. Kommunen skal ha en skriftlig systembeskrivelse hvor følgende rutiner for gjennomføring av skolebasert vurdering inngår:

a. Skoleeier skal innhente skriftlig dokumentasjon fra skolen for å bedømme om vurderingen innholdsmessig tilfredsstiller kravene i regelverket.

b. Kommunen skal ha rutiner for oppfølging av arbeidet med skolebasert vurdering, det vil si sette i verk nødvendige tiltak

2. Skoleeier skal påse at vurderingen gjennomføres jevnlig, i det minste årlig.

Dokumentasjon og vurdering.

Innsendt dokumentasjon i form av styringsdokumenter inneholder elementer av et system for skolebasert vurdering. Som nevnt er det innsendt et omfattende antall dokumenter, men en nøyer seg her med å omtale det som anses relevant for å dokumentere hvordan skoleeier følger opp skolene. Det er dokumentert vurderinger av skolenes aktiviteter og resultater gjennom årsrapporter fra skolene som er en del av kommunens årsmelding. Her blir det bl.a.

redegjort for måloppnåelse og en beskrivelse av hvilke utfordringer skolene ser framover.

Detaljeringsgraden er noe ulik fra skole til skole. Eksempelvis finner en bare ved en av skolene at måloppnåelsen er relatert til mål satt i forrige års virksomhetsplaner, hva som er gjennomført og hva som ikke er gjennomført.

Budsjettrapportene underveis i året har stort fokus på økonomirapportering, men inneholder også temaene «positiv utvikling av enheten» og «utfordringer». Her finner en også forhold beskrevet som har med gjennomføring av og innholdet i opplæringen å gjøre.

Det er vedlagt eksempel på grunnlagsdokumenter til et dialogseminar. Dette antas å være et møtepunkt mellom politikere, kommuneadministrasjon og enhetsledere i kommunen, også rektorer. Dokumentet inneholder mye informasjon om kommunens tjenesteproduksjon.

Relevant for temaet skolebasert vurdering, er resultater på kommunenivå, fra

foreldreundersøkelsen og elevundersøkelsen. Det inneholder også informasjon om skolene i form av nøkkeltall, men også om satsingsområder og hva skolene prioriterer.

Alle skolene har virksomhetsplaner utarbeidet etter felles mal. Disse inneholder visjon, verdier og hovedmål for perioden. Videre består strukturen i planen av 7 arbeidsområder som beskriver tiltak/ aktivitet, ansvar og gjennomføring for hvert område. Områdene er: 1)

tjenestetilbud og brukermedvirkning, 2) medarbeidere, 3) kompetanseutvikling, 4) utvikling av enheten, 5) økonomi, 6) spesielle prosjekt og 7) bruk av økonomiske midler.

Som nevnt over er det også vedlagt et dokument kalt «Skolebasert vurdering –

dokumentasjonskrav». Dette dokumentet beskriver lovgrunnlaget for skolebasert vurdering og gir en beskrivelse av hva en legger i skolebasert vurdering og hvilke elementer og aktiviteter denne vurderingen bør inneholde.

Det er vedlagt et skjematisk oppsett over et kvalitetsvurderingssystem. Det framkommer gjennom intervju at dette er under oppbygging og at en er i ferd med å legge inn elementene i systemet inn i læringsplattformen MLG (Micrisoft learning gateway). Systemet har tre overskrifter: «System for kvalitetsvurdering», «Skolebasert vurdering» og «Lokalt læreplanarbeid». Tilsynsmyndigheten fikk under tilsynsbesøket en rask presentasjon av hvordan systemet framstod på en PC, og oppbygging og hensikt med systemet ble forklart.

I systemet inngår blant annet hva skolene skal rapportere til skoleeier.

Konklusjon

Skoleeier har fremvist en skriftlig systembeskrivelse hvor det inngår rutiner for

gjennomføring av skolebasert vurdering. Det er i systemet rutiner for å innhente skriftlig dokumentasjon fra den skolebaserte vurderingen.

Det at kommunens system for skolebasert vurdering nå er revidert og at et bedre system er under implementering, viser at skoleeier har gjennomført tiltak for å få den skolebaserte vurderingen mer i tråd med kravene i regelverket.

Skoleeier påser at vurderingene blir gjennomført årlig gjennom krav om årlige tilstandsrapporter fra skolene.

Skoleeier oppfyller ansvaret de har for at skolene jevnlig vurderer i hvilken grad

organiseringen, tilretteleggingen og gjennomføringen av opplæringen medvirker til å nå målene som er fastsatt i LK06, jf. oppll. § 13-10 annet ledd, smh. forskrift til oppll. § 2-1.

3.1.3 Kvalitetssikre den planlagte fag- og timefordelingen

Skoleeier skal sikre at fag- og timefordelingen blir planlagt i henhold til forskriften. Dette kan gjøres enten ved at det utarbeides en fag- og timefordelingsplan på kommunenivå eller ved at skoleeier påser at dette gjennomføres som forutsatt på skolenivå gjennom jevnlig kontroll eller rapportering, for eksempel gjennom innhenting av fag- og timefordelingsplaner, jf.

oppll.§ 2-2 smh. forskriften § 1-1⁶.

Rettslige krav

Skoleeier skal ha et system for å sikre at fag- og timetallsfordelingen blir iverksatt i tråd med regelverket,

- ved oppdatering av obligatoriske fag- og timefordelingsplan på kommunenivå - gjennom jevnlig rapportering av skolens fag- og timefordelingsplaner

Dokumentasjon og vurdering.

Det er ikke vedlagt fag- og timefordelingsplaner utarbeidet på kommunenivå. Det er heller ikke innsendt dokumentasjon på hvordan kommunen sikrer at undervisningen blir

gjennomført i samsvar med sentrale rammer for omfanget av undervisningen i de ulike fagene i grunnskolen.

Det framkommer imidlertid av intervjuene at når endringer skjer, gjennomgås nye rundskriv med rektorene og de blir minnet om sin delegerte oppgave om å følge opp. Rektorene er gitt en viss frihet til å fordele timer mellom årstrinn, men etter avtale med kommunenivå. Fag- og timefordelingsplaner utarbeidet ved skolene, blir sendt kommunenivå for kontroll.

Kommunenivå og rektorene gav likelydende beskrivelser av praksis på området.

6Forskrift til oppll. § 1-1: ”I grunnskolen skal opplæringa vere i samsvar med Læreplanverket for

Kunnskapsløftet. Læreplanverket for Kunnskapsløftet omfattar den generelle delen av læreplanen, prinsipp for opplæringa, læreplanane for faga og fag og timefordelinga.”

Konklusjon

Det er godtgjort at skoleeier, gjennom innhenting av fag- og timefordelingsplaner, påser at sentrale fag- og timefordelingsplaner gjennomføres som forutsatt på skolenivå , jf. oppll.§ 2-2 smh. forskriften § 1-1.

3.2 Skolens plikter i forbindelse med læreplanarbeidet

Skolen er pålagt en rekke oppgaver i forbindelse med det lokale læreplanarbeidet. Skoleeier har et overordnet ansvar for at skolene utfører sine lovpålagte plikter, jf. oppll. § 13-10 første ledd.

3.2.1 Planlagt fag- og timetallsfordeling

Skolene skal ha planlagt undervisning i de fag og med det timetall som fremgår av LK06, jf.

oppll. §§ 2-2 og forskriften § 1-1.

Rettslige krav

Det totale timetallet for hvert hovedtrinn skal samsvare med timetallet som er satt for hvert fag i læreplanen.

Det er ikke tillat å flytte timer i norsk/engelsk/matematikk mellom hovedtrinnene.

Dokumentasjon og vurdering

Det er fra skolen innsendt fag og timefordelingsplan for Eide barneskole. Timene for de ulike fagene er fordelt på årstrinn.

Det er gjennom intervju oppgitt at rektor og inspektør etter delegasjon fastsetter fag- og timefordelingen, og at dette holdes opp mot rammer for timefordeling i rundskriv fra Udir.

Planen oversendes skolefaglig ansvarlig i kommunen.

Ved kontroll av innsendt plan finner tilsynsmyndigheten at planen tilfredstiller kravene i sentralt gitt timefordeling.

Konklusjon

Skolen har fag- og timefordelingsplaner som for hvert hovedtrinn samsvarer med timetallet som er satt for hvert fag i læreplanen.

3.2.2 Rektors organisering av det lokale planarbeidet

Rektor skal ha rutiner for å kvalitetssikre at skolens arbeid er i tråd med gjeldende læreplaner, jf. oppll. § 2-3 fjerde ledd, jf. oppll. § 2-3 fjerde ledd⁷.

7 Se fotnote 24

Rettslige krav

Rektor skal ha rutiner for å kvalitetssikre skolens arbeid med læreplaner gjennom:

- entenfelles maler for årsplaner og/eller tilsvarende periodeplaner ellerkontroll av årsplaner og/eller tilsvarende periodeplaner

- å sikre at alle kompetansemålene på trinnet og hovedtrinnet blir dekket, entenved at alle kompetansemålene for trinnet dekkes i løpet av året, ellerved at det samordnes mellom kolleger på høyere/lavere trinn om fordeling av kompetansemål.

Dokumentasjon

Det er innsendt lokale læreplaner for fagene norsk og matematikk for 3. årstrinn, og naturfag og kunst og håndverk for 7. årstrinn. Disse planene er utarbeidet etter samme mal. Malen er satt opp som en tabell med kolonner med følgende overskrifter: hovedområde,

kompetansemål, innhold, arbeidsmåte, vurdering og de fem grunnleggende ferdigheter.

Utover dette er det innsendt noen mer detaljerte planer. I matematikk for 3. årstrinn finner en halvårsplaner for høst og vår. Disse viser hvilket lærestoff som skal gjennomgås uke for uke gjennom henvisninger til kapitler og sider i et læreverk. De inneholder også en kolonne for å beskrive arbeidsmåter, oppgaver, tips etc., og videre en kolonne som angir konkrete

læringsmål.

For tredje klasse er det også lagt ved et eksempel på ukeplan som viser aktiviteter i de ulike fagene gjennom en uke. Denne inneholder også «ukas mål» samt beskjeder til hjemmet. Også for 7. klasse er det innsendt eksempel på ukeplan med omtrent samme type innhold som for 3.

klasse.

Det er også dokumentert et system bygget rundt et skjema med overskriften

«Utviklingssamtale for .. klasse, høst/vår …..». Dette skjemaet ble under intervjuene kalt

«målark» av skolens personale. Det inneholder konkrete og detaljerte læringsmål for fagene og også detaljerte mål for orden og oppførsel. Det er for hvert mål avsatt plass for å krysse av i hvilken grad eleven har nådd målene. Avkryssingsvalgene er «kan», «kan noe» og «kan ikke», og i tillegg er det avsatt plass til kommentarer og utfyllende informasjon om prøveresultater etc.

Ut fra intervjuene framkommer det at de overordnede lokale læreplanene skal danne

bindeleddet mellom sentral læreplan LK06, og de såkalte målarkene. Det blir opplyst at etter hvert som disse målarkene er tatt i bruk, er de mer detaljerte årsplanene i mindre grad blitt brukt som redskap for å operasjonalisere kompetansemålene til læringsmål.

Gjennom intervjuene blir det videre fremholdt at utviklingsskjemaene/ målarkene bygger på kompetansemålene i LK06 og årsplanene. De skal inneholde de lokale læringsmålene og er ment å sikre elevens måloppnåelse i forhold til om kompetansemålene i LK06 er dekt innenfor trinn og hovedtrinn. Skjemaet brukes også som utgangspunkt for elevens

egenvurdering og lærers underveisvurdering, og i tillegg som samtalegrunnlag i elevsamtaler og foreldresamtaler. Foreldre kan kontrollere skjemaet til sin elev. Personalet mener at skjemaet skaper sammenheng, og fungerer som en sikring av progresjonen, også i tilfeller med bytte av lærer. Det oppgis at kvalitetssikring i forhold til om en får med seg alle kompetansemålene oppleves som vanskelig i en del fag. Lærerne oppgir at bruken av dette

skjemaet er et godt hjelpemiddel i arbeidet med å fordele kompetansemålene på årstrinnene.

Dette arbeidet oppgis å foregå i fellesskap på trinnmøter.

Det sies at det foregår en kontinuerlig evaluering av planene, men at enkeltlærere ikke kan gå inn og endre. Gruppering av mål og konkretisering oppgis å være tema jevnt.

Det opplyses at kontrollen av om alle kompetansemålene blir dekket skjer ved en

kombinasjon av at ledelsen ser gjennom planene, og at disse gjennomgås på teamene. Alle lokale planer ligger tilgjengelig digitalt på plattformen MLG.

Vurdering

Fylkesmannen mener på grunnlag av informasjonen en har fått gjennom dokumentasjon og intervju at skolen i stor grad har etablert en felles systematikk rundt det lokale arbeidet med læreplanen. En finner felles maler for mer overordnede lokale læreplaner og også et system for å operasjonalisere kompetansemålene til mål for læring.

Fylkesmannen har ikke gjennom tilsynet kontrollert læringsmålene i de såkalte målskjemaene opp mot kompetansemålene i læreplanen. En slik spesifikk kontroll er heller ikke en intensjon ved tilsynet. En har gjennom intervju fått sannsynliggjort at skolen har en praksis for å kvalitetssikre at læringsmålene som ligger til grunn for det daglige undervisningsarbeidet bygger på kompetansemålene i læreplanen, og at det er fokus på at alle kompetansemålene blir dekket i løpet av de årene de gjelder for. At det foregår et slikt systematisk og

kontinuerlig arbeid, anser fylkesmannen som det mest sentrale kravet til det lokale arbeidet med læreplanen.

Konklusjon

Det er dokumentert at Eide barneskole har felles maler for lokale læreplaner, og at det også arbeides med og vektlegges å ha kontroll med innholdet i de lokale planene sett opp mot sentrale læreplaner.

Det er sannsynliggjort at rektor ser til at lærerne sikrer at alle kompetansemålene blir dekket, ved at det samordnes mellom kolleger på høyere/lavere trinn om fordeling av kompetansemål.

3.2.3 Innholdet i lokale planer (årsplaner)

Skolene skal utarbeide lokale læreplaner (årsplaner eller tilsvarende periodeplaner) som tilrettelegger for undervisning i henhold til prinsipper og mål i LK06, jf. oppll. § 2-3 fjerde ledd og forskriften §§ 1-1 og 3-1 fjerde ledd⁸. Kunnskapsløftet stiller store krav til det lokale læreplanarbeidet. Skolen har tradisjonelt både hatt frihet til å tolke og omforme planene etter lokale og individuelle hensyn. Regionalt og lokalt planleggings- og utviklingsarbeid er heller ikke noe nytt, på 1980-tallet ble lokalt planleggingsarbeid for alvor satt på dagsorden ved at innføringen av målstyring krevde nye desentraliseringsstrategier. Det arbeidet som

Kunnskapsløftet pålegger lokale nivå er likevel langt mer omfattende og grunnleggende enn tidligere. Årsaken er at Kunnskapsløftet ikke angir betingelsene for undervisningen, men mål på elevenes kompetanse og ferdigheter. Kompetansemålene kan være generelle og vage, og

8§ 2-3 fjerde ledd: ”Undervisningspersonalet skal tilretteleggje og gjennomføre opplæringa i samsvar med læreplanar gitt etter lova her. Rektor skal organisere skolen i samsvar med første leddet og forskrifter etter tredje leddet og i samsvar med § 1-1 og forskrifter etter § 1-5.”

Forskriften § 1-1: ”I grunnskolen skal opplæringa vere i samsvar med Læreplanverket for Kunnskapsløftet.

Læreplanverket for Kunnskapsløftet omfattar den generelle delen av læreplanen, prinsipp for opplæringa, læreplanane for faga og fag og timefordelinga.”

Forskriften § 3-1 fjerde ledd: ”Det skal vere kjent for eleven, lærlingen og lærekandidaten kva som er måla for opplæringa og kva som blir vektlagt i vurderinga av hennar eller hans kompetanse. Det skal og vere kjent for eleven kva som er grunnlaget for vurdering og kva som blir vektlagt i vurdering i orden og atferd”.

må operasjonaliseres. Kompetansemålene gir mål forlæring, ikke mål pålæring.⁹Skolen skal lage den struktur for opplæringen som LK06 ikke gir. Denne strukturen skapes gjennom å knytte resultatmål til et innhold, det vil si hva skal en lære når. Målet med strukturen i undervisningen er å danne en progresjon, en rød tråd, i lærestoffet. Denne skal skolen selv utforme gjennom det lokale arbeidet med læreplaner.

Rettslige krav

Skolen skal ha årsplaner eller tilsvarende periodeplaner for fagene hvor:

- kompetansemålene er brutt ned/operasjonalisert i læringsmål eller tilsvarende beskrivelser av hva elevene skal kunne eller mestre, det vil si mål forlæring,

- læringsmålene er knyttet til et undervisningsinnhold

- kjennetegn på ulik grad av måloppnåelse er beskrevet, det vil si mål pålæring, ikke nødvendigvis for alle kompetansemål, men i alle fall for grupper av kompetansemål.

Dokumentasjon og vurdering

Det vises i dette underkapittelet også til det som er redegjort for i forrige hva gjelder beskrivelse av innsendte planer. I denne delen fokuserer en mest på innholdet i planene.

Ved å foreta en enkel analyse av innsendte planer, ser en at de ulike læreplankategoriene som er benyttet (hovedområde, kompetansemål, innhold, arbeidsmåte, vurdering og grunnleggende ferdigheter), er noe ulikt tolket fra fag til fag. Eksempelvis kan en under «kompetansemål»

finne både nøyaktig gjengitte kompetansemål fra LK06 og mål som er utledet av kompetansemål fra sentral læreplan. Innholdsmomenter er i noen lokale fagplaner mer ufullstendig beskrevet enn i andre, og det samme finner en for kategorien «arbeidsmåter».

Under kategorien vurdering finner en eksempelvis i en plan eksempler på hvilke

vurderingsmetoder (skriftlige prøver, muntlig, egenvurdering etc.) som kan brukes, men ikke hva som skal vurderes eller eksempler på vurderingskriterier. Dette finner en imidlertid spor av i andre lokale fagplaner.

Med andre ord synest læreplankategoriene som er benyttet uklart definert. Dette bekreftes gjennom intervjuene ved at det informeres om at det langt på veg har vært opp til de ulike faggruppene å tolke innholdet i brukte begreper. Det framkommer at dette blir sett på som en svakhet og at det skal være tatt initiativ for å bedre dette.

Det framkommer at det har vært mange diskusjoner på hvordan en skal beskrive kjennetegn på måloppnåelse. Skolen har valgt å bruke det nevnte systemet med målskjema, der

måloppnåelse graderes med begrepene «kan», «kan noe» og «kan ikke». Det framkommer at denne måten å løse det på er under diskusjon.

Det er videre framlagt en lokal læreplan for IKT-opplæringen som er gjennomgåenede fra 1.

til 7. årstrinn. Denne beskriver innhold og progresjonen for ulike deltema. Det er opplyst at planen ikke er ferdig.

Det er på samme måten utarbeidet en plan for leseopplæringen, gjennomgående for alle årstrinn. Denne inneholder mål for utgangen av hvert årstrinn samt en beskivelse av tiltak både hjemme og på skolen. Det er stikkordsvis gitt føringer for hvordan læringsutbytte skal evalueres og hva slags undervisningsmateriell som skal brukes.

9Sivesind, K. et.al. (2011). Kunnskap og læringsambisjoner for ungdom i seks land. Utdanningsdirektoratet.

Fylkesmannen nevner at relevante minimumskrav som kan settes til lokalt læreplanarbeid ikke innebærer at det må foreligge «ferdige» læreplaner i alle fag til enhver tid, men heller et krav om at det foregår et systematisk og kontinuerlig pågående arbeid med å omsette den sentrale læreplanens mål til praktisk undervisning. Dette stiller krav til en stor grad av enhetlig praksis ved skolen og etter et system som legger til rette for at kompetansemålene blir brutt ned til læringsmål, at undervisningen har et relevant innhold og at skolen etablerer en enhetlig vurderingspraksis som er egnet til å avklare i hvilken grad eleven oppnår

kompetanse etter målene.

Konklusjon

Det er dokumetert at skolen har former for årsplaner i fagene.

Det er videre dokumentert et system og en praksis for å bryte ned kompetansemålene i mer konkrete læringsmål eller tilsvarende beskrivelser av hva elevene skal kunne eller mestre.

Det er gjennom innsendte planer i varierende grad synliggjort hvordan læringsmål er knyttet til et undervisningsinnhold.

Det foreligger planer (målskjema) som beskriver ulike grader av måloppnåelse, og det er dokumentert at dette systemet er i aktiv bruk.

Det foregår med andre ord et systematisk arbeid ved skolen som har som siktemål å omforme kompetansemålene i LK 06 til undervisning etter læreplanen.

3.2.4 Skolebasert vurdering

Skolene skal gjennomføre skolebasert vurdering hvor måloppnåelse i henhold til læreplanfestede mål blir vurdert, jf. forskriften § 2-1.

Rettslige krav

- Det skal være en skriftlig vurdering.

- Det skal gjennomføres jevnlige vurderinger, minimum hvert år.

- Vurderingen skal omhandle skolens arbeid når det gjelder organisering, tilrettelegging og gjennomføring av undervisning.

- Vurderingen skal omhandle hvorvidt skolens arbeid medvirker til å nå målene i LK06, det vil i det minste si en vurdering av måloppnåelse (nasjonale prøver/kartlegginger/eksamen o.l.), sett i sammenheng med analyser av skolens undervisnings- og læringsarbeid.

- Involverte parter ved skolen skal delta i analyse- og konklusjonsarbeidet, det vil si at ikke bare skoleledelsen, men også lærerne eller representanter for lærerne må delta gjennom å analysere resultater og utforme tiltak.

- Alle konklusjoner skal skriftliggjøres og kommuniseres til involverte parter og til skoleeier som grunnlag for beslutninger om oppfølgings- og utviklingstiltak.

Dokumentasjon og vurdering

Av innsendt dokumentasjon lister en her opp dokumenter som i større eller mindre grad kan være relevante for å avklare hvordans skolen driver aktiviteter som kan ha karakter av skolebasert vurdering:

 Skolens virksomhetsplan

 Budsjettrapport og årsrapport for skolen

 Styrings-/ årshjul

 Ståstedsanalyse for skolen

 Skjema «Skolebasert vurdering»

 Skjema for evaluering av høst- og vårhalvåret

 Skjema for medarbeidersamtale

 Aktivitetsplaner

 Skolens tiltaksplan mot vold og mobbing med spørreskjema til bruk ved trivselsundersøkelser Det er i tillegg innlevert en del dokumentasjon som anses mindre relevant i forbindelse med skolebasert vurdring.

Virksomhetsplanen inneholder en opplisting av planlagte tiltak og aktiviteter innen syv forskjellige arbeidsområder, og med tidsfrister og angivelse av hvem som er ansvarlig for aktiviteten. Arbeidsområdene er: tjenestetilbud og brukermedvikning, medarbeidere,

kompetanseutvikling, utvikling av enheten, økonomi, spesielle prosjekt og bruk av overskudd/

inndekking av underskudd. Skolebasert vurdering er nevnt som en av aktivitetene under arbeidsområdet «utvikling av enheten». Undervisningsinspektør er oppsatt som ansvarlig.

Budsjettrapport og årsrapport som blir sendt kommunenivå og går videre til politisk

behandling, formulerer punktvis hva skolen vurderer som positiv utvikling i egen virksomhet og hva den vurderer som utfordringer ved driften. Her inngår også punkter som har med det direkte arbeidet med elevene å gjøre, som eksempelvis leseopplæringa, arbeidet med

klasseledelse, samarbeidet med PPT etc.

Innsendt eksempel på ståstedsanalyse viser at verktøyet utarbeidet av utdanningsdirektoratet er benyttet. Her finner en imidlertid bare datainnsamlingsdelen, mens den delen skolen skal bruke til å vurdere egen virksomhet mangler.

Skjemaet «Skolebasert vurdering» inneholder en skjematisk oversikt over når ulike kartleggingsaktiviteter skal gjennomføres og når videre oppfølging av disse skal gjennomføres. Kartleggingstema som er med her er elev-, foreldre- og

medarbeiderundersøkelser, kartlegging av skolemiljøet (kap. 9a), ulike kartleggingsprøver i lesing, regning og engelsk, samt nasjonale prøver.

Skjemaene for evaluering av høst- og vårhalvåret legger opp til at lærerne sier hva de mener er bra og hva de mener kan forbedres når det gjelder et stort antall ulike aktiviteter som pågår på skolen. Vurderingstemaene er relevante for skolens kjernevirksomhet.

Gjennom intervju framkommer det at begrepet skolebasert vurdering ikke nødvendigvis er entydig definert, men når en spør om hvilke vurderingsaktiviteter som foregår med sikte på å vurdere hvordan skolen arbeider med elevenes læring, framkommer rimelig like svar fra ulike lærergrupper og skolens ledelse.

Det uttrykkes generelt at skolen har en «evalueringkultur» i og med at det hyppig diskuteres hvordan ulike aktiviteter i det daglige tjener skolens formål. Fylkesmannen vil understreke at skolebasert vurdering i forskriftens forstand er noe mer enn den daglige

underveisvurderingen, og fordrer skriftlighet og en systematikk i vurderingstemaene.

En systematikk gjenfinnes i den skriftlige dokumentasjonen sammenholdt med intervjuene.

Det opplyses i intervjuer at det etter at eksempelvis resultater fra elevundersøkelser og nasjonale prøver foreligger, diskuteres disse i lærerkollegiet og ledelse.

Forskriftens § 2-1 beskriver skolebasert vurdering som prosesser der skolen jevnlig vurderer i hvilken grad organisering, tilrettelegging og gjennomføring av opplæringen medvirker til å nå de målene som er fastsatt i LK 06.

Gjennom intervju er det informert om at slike vurderingsprosesser følger sykluser gjennom året. Oppfølging av nasjonale prøver skjer når resultater fra disse er klare, og tilsvarende for andre undersøkelser/ kartlegginger. Gjennom dokumentasjonen finner en at planer for disse vurderingsprosessene foreligger, men en har ikke mottatt skriftlige konklusjoner. Det

opplyses gjennom intervju at konklusjoner etter slike vurderinger nedfelles i referater fra for eksempel teammøter.

Personalet mener at LK 06 blir brukt som referanse i disse vurderingene, i alle fall indirekte.

Dette begrunnes med at lokale planer som er utgangspunktet for vurderingene er utarbeidet med utgangspunkt i LK 06.

Et tydelig eksempel på iverksatt tiltak på grunnlag av skolebasert vurdering er satsingen på leseopplæring. Utgangspunktet for denne satsingen har vært svake resultater ved NP i lesing.

Konklusjon

Det er avklart at det gjennomføres aktiviteter som kan betegnes som skolebasert vurdering gjennom sykluser i løpet av året. Det framkommer av dokumentasjon og intervju at vurderinger gjennomføres jevnlig.

Det framkommer at vurderingene blant annet omhandler skolens opplæringsarbeid, og at vurderingene settes opp mot måloppnåelse.

Lærerkollegiet eller representanter for kollegiet sammen med skolens ledelse deltar i analyse- og oppsummeringsarbeid.

En har sparsom dokumentasjon på skriftlige konklusjoner, men det oppgis at dette finnes mer utførlig i møtereferater.

Det er på dette punktet ikke avdekket praksis som vurderes som lovstridig, men fylkesmannen ser likevel et forbedringspotensiale på dette området. Det vises til kap. 6 med anbefalinger.

3.3 Arbeid med individuelle opplæringsplaner

3.3.1 Skolens plikter vedrørende enkeltvedtak om spesialundervisning Elever som ikke kan få tilfresstillende utbytte av den ordinære undervisningen, har rett til spesialundervisning, jf § 5-1. Beslutningen om spesialundervisning skal fattes i enkeltvedtaks form, jf. oppll. § 5-3 første ledd smh. fvl. 2 første ledd litra b.

Enkeltvedtaket skal avgjøre om eleven har rett til spesialundervisning etter § 5-1 første ledd.

Dersom eleven innvilges spesialundervisning, skal enkeltvedtaket ta stilling til hva som er et forsvarlig tilbud for den aktuelle eleven, jf. § 5-1 andre ledd. Enkeltvedtaket må for øvrig oppfylle de krav som stilles etter forvaltningsloven kap. III om saksbehandling ved enkeltvedtak.

Rettslige krav

Enkeltvedtaket må være skriftlig og inneholde:

- Begrunnelse for hvorfor eleven skal ha spesialundervisning - Hvilket omfang spesialundervisningen skal ha, i form av tid

- Hvilket opplæringstilbud elevene skal ha, i form av prinsippene for innholdet i

opplæringen (hvilke fag, om det åpnes for avvik fra LK06 i større eller mindre grad, mål), den organisatoriske gjennomføringen og eventuelle støttetiltak

- Informasjon om klageadgang.

Dokumentasjon og vurdering

Vi har mottatt de etterspurte dokumentene fra elever med spesialundervisning. At vi har fått riktig antall er sjekket mot GSI-data for 2011/12. GSI-data viser at det ved skolen er gjort enkeltvedtak om spesialundervisningn for alle elever som har fått tilråding om slik undervisning.

Ut fra dokumentasjonen og informasjonen fra intervjuene er det sannsynliggjort at det utarbeides enkeltvedtak for elever som ikke får tilfredsstillende utbytte av det ordinære opplæringstilbudet. De innsendte enkeltvedtakene er begrunnet og angir omfanget av spesialundervisningen i tid, i form av uketimer. Det framkommer ikke om uketimene er oppgitt i enheter på 45 eller 60 minutter.

(Anbefaling: Vi minner om at anbefalingene i veileder om spesialundervisning er å oppgi omfanget av spesialundervisning i årstimer med 60 minutters enheter. For bedre å synliggjøre hva dette innebærer per uke, er det selvsagt mulig i tillegg å oppgi omfanget i

gjennomsnittlige uketimer.)

Enkeltvedtakene inneholder angivelse av hva spesialundervisningen innebærer under overskriftene «Avvik fra ordinær læreplan», «Særlige tiltak» og «Omfang».

Det kommer fram informasjon om hvordan rammene for organiseringen av spesialundervisningen skal være.

Enkeltvedtakene angir hvilke fag det skal gis spesialundervisning i, men angir ikke tydelig om det gis avvik fra kompetansemålene i LK 06. I ett vedtak nyttes formuleringen « NN skal ha IOP i fagene norsk, matematikk og engelsk», i et annet står det at «NN skal følge klassens plan».

Tilsynsmyndigheten vil presisere at det er enkeltvedtaket som setter rammene for den opplæringen eleven skal ha. Dersom det ikke er bestemt avvik fra LK 06 i enkeltvedtaket vil det f.eks være en formell feil å legge inn slike avvik i IOP. Der har en bare anledning til å gjøre tilpassinger innenfor kompetansemålenes rammer.

Begrepene brukt i enkeltvedtakene er «skal følge klassens plan», og «skal ha IOP i fagene

…». Om dette innebærer avvik fra kompetansemålene i læreplanen, og i så fall hvilke kompetansemål, kommer ikke klart fram.

Vedtakene gir informasjon om klageadgang.

Konklusjon

Innsendte eksempler på enkeltvedtak om spesialundervisning fra Eide barneskole tilfredsstiller lovkravene om innhold hva gjelder begrunnelse, fag det skal gis

spesialundervisning i, angivelse av omfang, informasjon om organisering og informasjon om klagerett.

Enkeltvedtakene tilfredstiller ikke regelverkets krav om at det tydelig skal opplyses om det gis avvik fra kompetansemål i sentral læreplan, og hvilke kompetansemål.

3.3.2 Retten til individuell opplæringsplan

Det skal utformes individuelle opplæringsplaner (IOP) for alle elever med enkeltvedtak om spesialundervisning etter § 5-1, jf. oppll. § 5-5 første ledd.

Rettslige krav

Det skal utarbeides en ny IOP hvert år for alle elever med enkeltvedtak om spesial- undervisning.

Dokumentasjon og vurdering

Det er framlagt enkeltvedtak for inneværende skoleår og halvårsrapport fra forrige år. Det framkommer både av dokumentasjonen og intervjuene at IOP-arbeidet er et aktivt

virkemiddel i arbeidet med spesialundervisning. I eksempel på IOP finner en eksempelvis under overskriften «Planlagt samarbeid med andre instanser» omtale av hvordan en har møter for å vurdere tiltakene i gjeldende IOP som forberedelse til revidering/ utarbeiding av ny.

Konklusjon

Framlagt dokumentasjon og informasjon fra intervju tyder på at det utarbeides en ny IOP hvert år for alle elever med enkeltvedtak om spesialundervisning.

3.3.3 Særlig om klassens plan

IOP og vurderingen må ses i sammenheng med klassens plan, jf. forarbeidene til oppll. § 5-5.

For å ivareta elevens helhetlige opplæringssituasjon, oppstilles krav om at IOP er samordnet med planen for den ordinære opplæringen, det vil si basisgruppens årsplan/halvårsplan. Det skal fremgå i hvilke fag og deler av et fag det skal gis spesialundervisning i, og i hvilke fag eller deler av et fag eleven skal følge planen for den ordinære undervisningen. Dette

innebærer en avveining mellom hensynet til individuell tilpasning og inkludering, det vil si å vurdere hvilke aktiviteter og arbeidsmåter som kan gjøres integrert med klassen/basisgruppen, og når og hvor det er behov for større tilpasninger som ikke kan gjennomføres integrert i klassens innhold, aktiviteter og arbeidsmåter.

Rettslige krav

Den individuelle opplæringsplanen skal være samordnet med klassens periodeplan. Det vil si at det i IOP må fremgå/spesifiseres:

- I hvilke fag og deler av et fag det skal gis spesialundervisning

- I hvilke deler av faget eleven skal følge planen for den ordinære undervisningen.

Dette innebærer at det ikke er nok å spesifisere i IOP hvilke fag det skal gis

spesialundervisning i. Jo større deler av den ordinære opplæringen i faget eleven kan inkluderes i, jo større vil behovet være for å spesifisere hvilke deler av faget det skal gis spesialundervisning i og i hvilke deler av faget eleven kan følge planen for den ordinære undervisningen. Dersom eleven skal ha all opplæring i et fag utenfor planen for den ordinære undervisningen, kan det være nok å spesifisere dette i IOP.

Dokumentasjon og vurdering

Framlagte IOP-er har følgende overskrifter:

 Bakgrunn for IOP

 Elevens sterke sider

 Elevens svake sider

 Forståelse (faglig og sosialt)

 Behov

 Mål

 Faglig

 Planlagt samarbeid med hjemmet

 Planlagt samarbeid med andre instanser

Under overskriften «faglig» finner en innledningsvis formuleringer om eleven skal ha samme plan som klassen, om progresjon og tempo.

Hva som skal vektlegges i fagene det gis spesialundervisning i er beskrevet i form av konkrete læringsmål. Det kommer forholdsvis tydelig fram hva som skal vektlegges.

I eksempelvis plan for matematikkopplæringen finner en i en IOP mål for alle hovedområdene i læreplanen (tall, geometri, målinger og statistikk), mens en for en annen IOP mangler mål for geometriområdet. For denne eleven står det innledningsvis at eleven «..skal følge den samme planen som klassen, men den skal forenkles, med mer øving og langsommere

progresjon ….». Det er ikke tydelig om læringsmålene satt for de ulike hovedområdene skal erstatte kompetansemål i LK 06 eller om læringsmålene er en tilpassing av noen av disse. Hva det betyr at hovedområdet geometri er utelatt i en IOP er også uklart. Om en for dette emnet skal undervise etter LK 06 fullt ut, eller om området faller ut er altså uklart.

De framlagte IOP-ene framstår som gode redskap for å vite hva spesialundervisningen skal inneholde, og målene for opplæringen, men hvordan dette henger sammen med den ordinære opplæringen elevene deltar i er utydelig.

Gjennom intervju kom det fram at det er praksis for å tilpasse dei såkalla målarkene som gjelder for alle elevene, for elever med spesialundervisning. Det blir opplyst at samordning av

IOP med målarkene/ klassens plan, foregår i eit samarbeid mellom kontaktlærer og faglærer/

spesialpedagog.

Tilsynsmyndigheten mener IOP-ene viser i hvilke fag og i hvilke deler av faget det skal gis spesialundervisning i. Det som er uklart er hvor eleven skal følge den ordninære læreplanen eller klassens plan. Det opplyses at denne samordningen skjer fortløpende. Sammenholdt med innholdet i enkeltvedtakene blir det likevel for utydelig hvilken opplæring

spesialundervisningselevene samlet sett skal få. Det vises til pålegget som gis i forhold til utformingen av enkeltvedtak. Tilsynsmyndigheten vurderer det slik at når spørsmålet om avvik fra læreplanen blir tydeliggjort i enkeltvedtaket, vil dette kunne følges opp i en IOP med noen justeringer i forhold til den disposisjonen en finner i dagens IOP-er.

Konklusjon

Det går frem av IOP i hvilke fag og i hvilke deler av et fag det skal gis spesialundervisning i.

Det er ut fra IOP uklart i hvilke deler av fag eleven skal følge planen for den ordinære

opplæringen, informasjon om dette er også uklart formulert i enkeltvedtakene. Fremlagte IOP- er tifredstiller ikke fullt ut kravene i regelverket på dette området.

3.3.4 Innholdet i de individuelle opplæringsplanene

De individuelle opplæringsplanene skal utarbeides i samsvar med LK06, på lik linje med kravene til tilrettelegging av ordinært tilpasset opplæring, jf. § 5-5. En IOP skal dermed for hvert fag som det etter vedtaket skal gis spesialundervisning i, angi mål og innhold for skoleåret og fordele innholdet utover året. Det fremgår av forarbeidene¹⁰at målene og innholdet skal være tydelig relatert til LK06. Målene og innholdet i undervisningen må derfor være tilstrekkelig konkretisert til å kunne vurderes i en halvårsrapport og tydeliggjøre avvik fra læreplanen.

Rettslige krav

- IOP må være utformet på bakgrunn av mål og hjelpetiltak i enkeltvedtaket. Det er ikke adgang til å fastsette andre mål og hjelpetiltak i IOP enn det som kan utledes av enkeltvedtaket. Dersom kompetansemålene i den individuelle opplæringsplanen fraviker fra målene i LK06, må dette for eksempel være begrunnet i enkeltvedtak.

- Den individuelle opplæringsplanen må omfatte samtlige fag det er vedtatt å gi spesialundervisning i.

- Den individuelle opplæringsplanen må inneholde: operasjonaliserte kompetansemål (læringsmål eller tilsvarende), innhold/lærestoff tilknyttet målene, kjenneteng på måloppnåelse (mål pålæring) og plan for organisering.

Dokumentasjon og vurdering.

Det framkommer av intervjuene at elever med spesialundervisning har det samme timetallet i fagene som andre elever.

I de dokumenterte spesialundervisningssakene finner en samsvar mellom de fag det er vedtatt spesialundervisning i og de fag det er laget IOP for.

10Ot.prp. nr. 46 (1997-98)

Som redegjort for over, inneholder IOP-ene læringsmål. Innhold og lærestoff framkommer indirekte gjennom de mål som er satt. Det framkommer ikke spesifikt hvilket innhold som skal legges til grunn for å nå målene, men tilsynsmyndigheten antar at det for de aktuelle eleven framlagt dokumentasjon gjelder for, skal nyttes samme undervisningsinnhold som for de andre elevene.

Hvordan spesialundervisningen skal organiseres og hvilke spesielle behov elevene har, gis det anvisninger om under overskriftene «forståelse» og «behov».

Konklusjon

Det framlagte IOP-ene tilfredsstiller de minimumskrav en kan sette hva gjelder innholdsmomentene: mål for spesialundervisningen, innhold og organisering.

3.3.5 Sammenheng mellom IOP og halvårsvurdering

Skolen skal utarbeide halvårlige oversikter over opplæringen til elever med spesialundervisning, jf.

oppll. § 5-5. Vurderingen skal foretas med bakgrunn i IOP.¹¹IOP skal dermed være tilstrekkelig konkret til at den lar seg vurdere.

Rettslige krav

- Det skal utarbeides en vurderingsrapport hvert halvår for alle elever som har vedtak om spesial- undervisning.

- Vurderingen skal henvise konkret til målene som er satt i opplæringsplanen og knyttes til de fastsatte kriteriene for måloppnåelse.

- Vurderingen skal gi retning til det videre arbeidet, det vil si gi konkrete innspill til hvilke tiltak en kan videreføre og hvilke som bør endres.

Dokumentasjon og vurdering

Det er framlagt eksempel på halvårsrapport. Denne inneholder opplysninger om eleven og om hvilken spesialundervisning som er gitt siste halvåret. Foruten informasjon om hvilke ekstraressuser som er satt inn, finner en følgende overskrifter:

 Målsettinger

 Vurderinger av tiltakene i forhold til målsettinger i IOP o A. Hvordan har eleven utvikling vært faglig og sosialt?

o B. Hva har fungert godt?

o C: Hva har fungert mindre bra?

o D: Hvilke endringer bør gjøres? Videre tiltak?

11Ot.prp. nr. 46 (1997-98) merknad til § 5-5 annet ledd

Halvårsrapporten gir en forholdsvis konkret og grei redegjørelse for elevens utvikling, og beskrivelsene er relatert til IOP og de fagene det er gitt spesialundervisning i.

Det gis ansvisninger om endringer som bør gjøres.

Konklusjon

Det framkommer at skolen utarbeider vurderingsrapport hvert halvår for alle elever som har vedtak om spesialundervisning.

Vurderingen henviser til målene som er satt i IOP, og omfatter de fagene det er vedtatt å gi spesialundervisning i.

Vurderingen gir retning til det videre arbeidet.

4. Pålegg om endring

På bakgrunn av slik det går fram av kapittel 3 gir Fylkesmannen slikt pålegg:

Skolens arbeid med individuelle opplæringsplaner

Skolens plikter vedrørende enkeltvedtak om spesialundervisning

1. Eide kommune skal sørge for at Eide barneskole fatter enkeltvedtak om rett til spesialundervisning i samsvar med forvaltningsloven. Eide kommune skal i denne forbindelse se til at Eide barneskole:

a. I enkeltvedtakene angir tydelig om det åpnes for avvik fra kompetansemålene i LK06 og i hvilken grad.

Særlig om klassens plan

2. Eide kommune skal sørge for at Eide barneskole samordner IOP med klassens plan.

Eide kommune skal i denne forbindelse se til at Eide barneskole lager rutiner for å utarbeide individuelle opplæringsplaner hvor det fremgår i hvilke deler av et fag det skal gis spesialundervisning i og hvilke deler av faget eleven skal følge planen for den ordinære undervisningen.

5. Kartlegging

Intervjuene innbefattet noen kartleggingsspørsmål. Disse inngår ikke som en del av

lovlighetskontrollen, men som et grunnlag for å få bredere informasjon og forståelsesgrunnlag for tematikken knyttet til lokalt arbeid med læreplanene. Følgende punkt oppsummerer

resultatene av kartleggingsdelen:

- Spørsmål om læreverkene, samsvar mellom læreverk og læreplan, og om læreverkene inneholder referanser til kompetansemåla:

Det kom fram at det stort sett er samsvar mellom læreverk og læreplan, noe mangelfullt i et norskverk, (selv om det er utarbeidet for LK06) og de må dekkes opp av andre verk. I matematikkverk savnes det tydeligere valg av metode, spesielt ved regneartene.

- Spørsmål om tiltak for å heve kompetansen i lokalt arbeid med læreplaner:

Det er gjennomført kursdager og personalseminar, kurs for adm ledelse, PPT- ansatte. Det kom også fram at det har vært satt av tid til planarbeid, drøftinger på team og personalmøter.

- Spørsmål om læreplanen har endret måten en jobber på som lærer:

Det kom fram en større bevissthet på kompetansemål og at læringsmål må være kjent for elevene på forhånd. Måloppnåelse for elevene vurderes nå fortløpende som

underveisvurdering.

- Spørsmål om læreplanens funksjon som arbeidsverktøy og om den har endret måten en jobber på:

En del lærere bruker LK06 hver gang en lager ukeplan. Det er blitt en daglig bevisstgjøring i forhold til kompetansemål både for lærere, elever og foreldre. Lærerne bruker også LK06 som utgangspunkt for «målark»/vurderingsark med konkrete læringsmål. Målarkene fungerer mer som arbeidsverktøy og lærerne er bevisst på dette i undervisning og underveisvurdering.

- Spørsmål om læreplanens relevans, omfang og nivå:

Læreplanen fungerer godt og gir en oversikt over hva som forventes. I enkelte fag er omfanget altfor omfattende og vanskelig å få til. Kompetansemålene er mange og krevende for de svakeste elevene, selv med tilpasset opplæring.

- Spørsmål om kompetansemålene er egnet som grunnlag for vurdering i faget:

Det kom fram at planene og målarkene som er utarbeidet ved skolen fungerer godt i de fleste fag. I de estetiske fagene er det vanskelig å vurdere alt som ligger i kompetansemålene.

- Spørsmål om hva som er de konkrete utfordringene knyttet til læreplanen i faget nå:

Det kom fram problemer med å nå alle målene i de ulike fag. Systemet er svært tidkrevende.

Krevende med all differensieringen og tilpasset opplæring til alle. Diskusjon pågår angående grad av måloppnåelse for elevene.

6. Anbefalinger

Skolebasert vurdering.

Skolen har flere elementer som kan betegnes som skolebasert vurdering i sine aktiviteter for å utvikle skolen. Det foretas kartlegginger etter et system, og det synes å foregå nyttige

diskusjoner rundt skolens praksis. Fylkesmannen har gjennom tilsynet imidlertid hatt

problemer med å se tydelig hva skolen mener er dens sterke og svake sider og hva de ønsker å

forbedre/ prioritere. Elementer av skolebasert vurdering finnes i ulike dokumenter og aktiviteter. Det anbefales at en går igjennom styringssystemet sitt og tydeliggjør hvor den skolebaserte vurderingen foregår (aktiviteter med siktemål å jevnlig vurderer i hvilken grad organisering, tilrettelegging og gjennomføring av opplæringen medvirker til å nå de målene som er fastsatt i LK 06.)

Videre anbefales det at skriftlige konklusjoner samles slik at det lettere lar seg gjøre å få oversikt og å prioritere. En tydeliggjøring av hva som skal tas opp med de ulike partene i skolesamfunnet og med skoleeier anbefales også.

En måte å gå frem på kan være å gå igjennom det en gjør på området skolebasert vurdering med vekt på hvor en er i «kunnskapskjeden». Med andre ord avklare når en henholdsvis:

samler inn data, analyserer data, drøfter hva dette betyr (avklare hvem som skal være med og drøfte hva), gjør vurderinger, bestemmer tiltak, fordeler ansvar og gjennomfører. En generell erfaring er at mange er gode og systematiske på å samle inn data, men at flere av de andre elementene i «kunnskapskjeden» bli mer tilfeldig behandlet.

7. Oppfølging av tilsynsresultat – krav om eigenerklæring om at lovbrota er retta.

Tiltak for å rette lovbruddene skal iversettes umiddelbart.

Eide kommune skal gi en skriftlig erklæring på at lovbruddet er rettet og dokumentere hvordan dette er planlagt gjennomført, og hvordan en skal følge opp at praksis blir endret i tråd med pålegget.

Frist for innsending av slik erklæring er 16.05.2012.

8. Klageadgang

Tilsynsrapporten er et enkeltvedtak etter forvaltningsloven § 2 bokstav b, og kan påklages til Utdanningsdirektoratet. Eventuell klage skal sendes til Fylkesmannen innen tre uker fra det tidspunktet underretning om vedtaket er kommet fram til kommunen som skoleeier, jf.

forvaltningsloven §§ 28 og 29. Om utforming av klage, se forvaltningsloven § 32.

Med hilsen

Alv Walgermo Jørn Thomassen

Utdanningsdirektør Assisterende utdanningsdirektør

Vedlegg:

Oversikt over innsendt dokumentasjon Navn på de intervjuede