Utviklingstrekk og nøkkeltall

(1)

Utviklingstrekk og nøkkeltall

Vikna, Nærøy Leka

Thea Hennie Kveinå Seniorrådgiver Fylkesmannen i Trøndelag

(2)

Utviklingstrekk landsgjennomsnitt

Flere reformer de siste tiår har medført et større press på

kommunale helse- og omsorgstjenester

(3)

Nasjonal trend

➢ Flere har behov for helse- og omsorgstjenester

➢ Flere yngre og færre eldre mottar

kommunale helse- og omsorgstjenester

➢ Mer sammensatte behov pr bruker

➢ Helsetjenester til brukere med

omfattende bistandsbehov prioriteres

➢ Tjenesten preges av mer spesialisering

➢ Nedgang i andelen mottakere som får praktisk bistand

➢ Dekningsgraden av tjenester for aldersgruppen 67+ går ned

➢ Mer satsning på bolig – flere hjemme

➢ Høyere terskel for å få langtidsplass i institusjon

➢ Flere årsverk og høyere kompetanse – ansatte uten fagutdanning går ned

➢ Økning i andel spesialiserte sykepleiere – en mer spennende faglig arbeidsplass

(4)

Nøkkeltall

➢ Vikna

➢ Nærøy

➢ Leka

(5)

Demografi

I Norge har antall eldre over 80 år har hatt en relativ høy vekst siden 1950.

Økning i andel eldre for kommunene de siste åtte år:

5,4 4,9 7,7 13,2 19,0

65,0

7,2

-6,2

3,9 4,4

25,3

-17,4

23,7

3,0

-15,9

-0,5 -5,5

21,1

-15,0

100,0

-1,5

-40,0 -20,0 0,0 20,0 40,0 60,0 80,0 100,0 120,0

0-17 18-49 50-66 67-79 80-89 90+ Totalt 0-17 18-49 50-66 67-79 80-89 90+ Totalt 0-17 18-49 50-66 67-79 80-89 90+ Totalt

Vikna Nærøy Leka

Folkevekst siden 2010

(6)

I dag

23,6

20,9

14,8

61,3 61,4

58,4

10,3 12,8

18,9

4,1 4,1 6,4

0,8 0,8 1,5

0,0 10,0 20,0 30,0 40,0 50,0 60,0 70,0

Vikna Nærøy Leka

Befolkning gruppert etter alder i prosent av total innbyggertall

0-17 år 18-66 år 67-79 år 80-89 år 90 år og eldre

(7)

Flytte og bosettingsmønster

• Alderssammensetning i kommunene i Norge forsterkes av økt sentralisering av befolkning.

• Sentralisering eller flytting fra

distriktene har vært økende siden 2010

• Det er spesielt de yngre som flytter mens de eldre blir igjen.

• Bosettingsmønstre har en effekt på ressursbruk innen helse- og omsorgstjenester.

• Kommuner med spredtbygd strøk kan bety noe merkostnader pga tidsbruk og reisekostnader.

-12

-32

-13 13

-11

12

-1

-21

-6

-33

-7

21 30

-61

0

-80 -60 -40 -20 0 20 40

Vikna Nærøy Leka

Netto innflytting 2013-2017

3098

1966

0 1313

3166

584

0 500 1000 1500 2000 2500 3000 3500

Vikna Nærøy Leka

Bosettingsmønster

Tettbygd strøk Spredtbygd strøk

(8)

Fremskrevet folkemengde

• De neste ti årene vil man kunne oppleve noe reduksjon av innbygger 80 +.

• Den sterkeste veksten forventes å komme i perioden 2020-2035

-12,8 -13,0

-1,9

29,1

1,3 -1,1

7,5

53,2

-0,8

9,1 13,6

35,0

-8,5 -11,4

-20,8

15,5

-3,6

22,4 21,6

4,9 3,8

17,5

35,5

-30,0 -20,0 -10,0 0,0 10,0 20,0 30,0 40,0 50,0 60,0

0 500 1000 1500 2000 2500 3000 3500

0-19 år 20-67år 67-79 år 80 år + 0-19 år 20-67år 67-79 år 80 år + 0-19 år 20-67år 67-79 år 80 år +

Leka Nærøy Vikna

2020 2030 2040 Prosentvis endring 2020-2030 Prosentvis endring 2030-2040

(9)

Omsorgsevne

• Fremskrevet demografi kan by på utfordringer i å rekruttere nok arbeidskraft til helse- og omsorgssektoren

• Selv om økt helse og mestring blant eldre skulle resultere økt selvstendighet vil prognosen by på utfordringer for mange kommuner

SSB

• Endringer i alderssammensetningen i kommunene vil også ha

betydning for hvor mange familieomsorgsgivere de aller eldste kan støtte seg på.

• Omfanget av den uformelle omsorgen er anslått til å være av samme størrelsesorden som de offentlige helse- og omsorgstjenestene

• En reduksjon i omsorgsbæreevnen kan føre til en alvorlig utfordring for den offentlige omsorgen.

Stortingsmelding nr 15 (2017-2018) 0,0 1,0 2,0 3,0 4,0

Vikna Nærøy Leka

Aldersbæreevne 2020 3,7 3,2 1,8

Aldersbæreevne

0,0 1,0 2,0 3,0

Vikn a

Nær øy

Leka

Omsorgskoeffisient 2020 2,8 2,9 2,0

Omsorgskoeffisient

(10)

Helse og levekår

Utvikling av antall personer i den eldste delen av befolkningen er viktig når man skal antyde behov fremover, men vel så viktig kan faktoren om helsetilstand og levekår i befolkningen være en viktig indikator.

• Fremtidens eldre

• vil møte alderdommen med helt andre ressurser enn tidligere generasjoner.

• vil være mer selvstendig

• bedre i stand til å håndtere enkelte utfordringer i hverdagen.

• Dersom utdanning er en god indikator hvor ressurssterk de eldre kan være, kan en forvente en mer ressurssterk eldre befolkning.

Stortingsmelding nr 15 (2017-2018)

0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 %

Vikna Nærøy Leka

Universitets- og høgskolenivå lang Universitets- og høgskolenivå kort Fagskolenivå

Videregående skole-nivå Grunnskolenivå

Utdanningi prosent

(11)

Helsetilstand

Diabetes

Hjerte - kar

Muskel - skjelett

KOLS

Psykiske lidelser

Selv om flere eldre rapporterer god funksjonsevne er det også mange som lever lenge med kroniske

sykdommer og funksjonssvikt.

Fordi levealderen har steget, vil vi få flere personer med demens.

Forebyggende helsearbeid vil kunne bidra til å opprettholde befolkningens helse og bidra til flere leveår med god helse i hele befolkningen.

En velfungerende helsetjeneste er en viktig

forutsetning for å møte utfordringsbildet med en aldrende befolkning og flere med kroniske

sykdommer.

(Stortingsmelding nr 15 (2017-2018).

Diabetes

(12)

Utgifter til tjenesten

• En stor del av kommunens

tjenesteproduksjon er helse- og omsorg

• Ikke bare eldreomsorg

• Mye av variasjon kan blant annet forklares i demografi og geografi

(SSB) 29,1

33,6

35,5

28,3 29,8 30

28,1

33,9

36,5

28,1 26,8

30

0 5 10 15 20 25 30 35 40

Vikna Nærøy Leka Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Landet

Netto driftsutgifter til omsorgstjenester i prosent av kommunens samlede netto driftsutgifter (prosent) 2015

Netto driftsutgifter til omsorgstjenester i prosent av kommunens samlede netto driftsutgifter (prosent) 2017

(13)

Enhetskostnad

Hvis man ser bort fra vanlig lønns- og

prisjusteringer kan enhetskostnaden påvirkes av:

• Bosettingsmønster – reiseavstander

• Andel brukere med omfattende bistandsbehov

• Andel av brukere med psykisk utviklingshemming

(SØF-rapport nr 04/13)

• Andre forhold?

27011 27543

47407

20920 24052 22599

30184 30786

49229

22562 26509 24800

0 10000 20000 30000 40000 50000 60000

Vikna Nærøy Leka Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Landet

Utgifter kommunale helse- og omsorgstjenester per innbygger (kr) 2015 Utgifter kommunale helse- og omsorgstjenester per innbygger (kr) 2017

Netto driftsutgifter, pleie og omsorg pr. innbygger 80 år og over, konsern

2010 2014 2017

Vikna ₃₇₁₄₈₀ ₃₈₃₇₀₃ ₃₄₆₉₂₃

Nærøy ₂₅₆₄₁₉ ₃₂₄₆₀₄ ₃₉₆₈₈₂

Leka ₃₀₈₈₃₇ ₄₂₅₀₉₈ ₄₀₈₀₄₃

(14)

Kommunene prioriterer institusjon, hjemmetjeneste og aktivisering noe ulikt.

• Landsstatistikken viser en betydelig økning av antall mottakere i hjemmetjenesten og en nedgang i andel mottakere med praktisk bistand (Stortingsmelding nr 15 (2017-2018).

Profil

42 44

68

43 45

63

1 0 0

8

1 0

57 56

33

50 54

37

0 10 20 30 40 50 60 70 80

Vikna Nærøy Leka

Andel til institusjoner 2010 Andel til institusjoner 2017

Andel til aktivisering og støttetjeneste 2010 Andel til aktivisering og støttetjeneste 2017 Andel til hjemmetjeneste 2010 Andel til hjemmetjeneste 2017

67 62

57

10 11

23 27 18 25

0 10 20 30 40 50 60 70 80

1750 Vikna 1751 Nærøy 1755 Leka

Fordeling brukere i %

Hjemmetjenester (prosent) Institusjonstjenester (prosent) Aktivisering og servicetjenester (prosent)

(15)

Bistandsbehov

• Brukere med omfattende bistandsbehov i hjemmetjenesten øker – økningen er størst blant yngre brukere men det er de eldste eldre som har det største bistandsbehovet

(Helsedirektoratet)

51 53

43 39

43 46

20 22

16

26 25

0 0

10 20 30 40 50 60

Vikna Nærøy Leka

Andel av brukere (prosent) med noe/avgrenset bistandsbehov 2010 Andel av brukere (prosent) med noe/avgrenset bistandsbehov 2017 Andel av alle brukere som har omfattende bistandsbehov 2010 Andel av alle brukere som har omfattende bistandsbehov 2017

(16)

Hjemmetjenesten

• Økning i antall hjemmetjenestemottakere

• Tross økning i andel mottakere under 80 år er de eldste eldre de største forbrukerne av hjemmetjenester.

Helsedirektoratet

2010 2017 2010 2017 2010 2017

Mottakere av hjemmetjenester, pr.

1000 innb. 0-66 år

1000 innb. 67-79 år

1000 innb. 80 år og over

Vikna 21 28 97 139 474 400

Nærøy 30 23 113 101 389 404

Leka 15 19 191 91 419 413

0 50 100 150 200 250 300 350 400 450 500

Mottakere av hjemmetjeneste etter alder

Vikna Nærøy Leka

(17)

Tildelte timer

Landsgjennomsnittet viser:

Økning i de fleste tjenestetyper i hjemmet

Helsetjenester øker mest mens praktisk bistand går ned

Helsetjenester, praktisk hjelp til daglige gjøremål, matombringing og trygghetsalarm gis til eldre.

Støttekontakt og omsorgslønn er stort sett forbeholdt de yngste mottakerne

Helsedirektoratet

• Støttekontakt til eldre kan bidra til at eldre kan delta i aktiviteter og sosiale sammenhenger og redusere ensomhet og isolasjon

8,8

4,8

2,6 8,6

7,8

1,5 2,2

5,9

3,4 2,6

8,7

3,5 9

8,2

4,2 7,7

12,3

4,2

0 2 4 6 8 10 12 14

Vikna Nærøy Leka

Praktisk bistand 2010 Praktisk bistand 2017 Hjemmesykepleie 2010

Hjemmesykepleie 2017 Brukere utenfor institusjon 2010 Brukere utenfor institusjon 2017

(18)

Institusjon eller bolig med bemanning

• Største andelen som får langtidsopphold sykehjem er over 80 år.

• Utviklingen går mot flere boliger med bemanning - større andel får tildelt bolig med bemanning i forhold til institusjonsplass

Helsedirektoratet

14,6 14,4

18,6

12,3 12,5

21,7

12

18

0 8

19

2 0,0

5,0 10,0 15,0 20,0 25,0

Vikna Nærøy Leka

Andel innb. 80 år og over som er beboere på institusjon 2010 Andel innb. 80 år og over som er beboere på institusjon 2017 Andel innb. 80 år og over i bolig med heldøgns bemanning 2010 Andel innb. 80 år og over i bolig med heldøgns bemanning 2017

(19)

Botilbud

Beleggsprosenten er ca 75-90 %

Eldres boligpreferanser varierer og faktorer som spiller inn er:

Tilstand på ens opprinnelig bolig Fysisk og psykisk helse

Tilgang på

uformell omsorg Sosiale nettverk og relasjoner

Munkejord, M C, Eggebø, H og Scønfelder, W.

Hjemme best?

• 4 av 5 mottakere av institusjonsplass har

omfattende bistandsbehov

• Andelen er økende noe som kan tyde på en høyere

terskel for å få institusjonsplass.

18 16

26

15 18

29 25

19

35

20 22

33 43

51

35 35

59

35

15 14

19

12 13

22

0 10 20 30 40 50 60 70

Vikna Nærøy Leka

Plasser i institusjon i prosent av mottakere av pleie- og omsorgstjenester 2010 Plasser i institusjon i prosent av mottakere av pleie- og omsorgstjenester 2017 Plasser i institusjon i prosent av innbyggere 80 år over 2010 Plasser i institusjon i prosent av innbyggere 80 år over 2017

Andel plasser i institusjon og heldøgnsbemannet bolig i prosent av bef. 80+ 2010 Andel plasser i institusjon og heldøgnsbemannet bolig i prosent av bef. 80+ 2017 Andel innbyggere 80 år og over som er beboere på institusjon 2010 Andel innbyggere 80 år og over som er beboere på institusjon 2017

(20)

Medisinsk kapasitet og avsatte plasser

• Kommuner som har bygd opp god medisinsk kapasitet og korttidsplasser rapporterer at de kan gi forsvarlig behandling til de tilstander som før ble lagt inn i sykehus.

Nasjonale kvalitetsindikatorer

• Langtidsopphold i institusjon ytes hovedsakelig til personer med demens som ofte har omfattende bistandsbehov og krever tilrettelagte plasser.

0

11

13

0

29

19 20

29

0 19

29

0 0

7 7

0

14

7

0 5 10 15 20 25 30 35

Vikna Nærøy Leka

Andel plasser avsatt til tidsbegrenset opphold 2010 Andel plasser avsatt til tidsbegrenset opphold 2017

Andel plasser i skjermet enhet for personer med demens 2010 Andel plasser i skjermet enhet for personer med demens 2017 Andel plasser avsatt til rehabilitering/habilitering 2010 Andel plasser avsatt til rehabilitering/habilitering 2017

(21)

• Det er antatt en sammenheng mellom omfanget av legetjenester og kvaliteten på helsetjenesten til beboeren i sykehjem.

• Sykehjemsbeboere ofte flere og meget komplekse helseproblemer og tre firedeler av alle beboere har en demenssykdom.

• Kortere liggetid på sykehus, økt vektlegging av korttids- og rehabiliteringsopphold og styrking av palliativ behandling stiller større krav til medisinsk-faglig kompetanse i sykehjem.

I-4/2007 Nasjonal standard for legetjenester i sykehjem

• Rehabilitering nytter også i sykehjem - flere studier viser at også skrøpelige og hjelpetrengende pasienter bedret funksjonsevne ved rehabiliteringstiltak

Statens helsetilsyn

0,42

0,55

0,06 0,08

0,31

0,21

0,00 0,10 0,20 0,30 0,40 0,50 0,60

Vikna Nærøy Leka

Legetimer pr. uke pr. beboer i sykehjem Fysioterapitimer pr. uke pr. beboer i sykehjem

(22)

• God tannhelse bidrar til økt livskvaliteten og mulighet til god ernæring for sykehjemsbeboere.

• På landsbasis i 2017 var 38 prosent av sykehjemsbeboere vurdert av tannhelsepersonell siste 12 måneder.

• I tillegg er det viktig med vurdering av ernæringsmessig risiko for underernæring.

• På landsbasis i 2017 har 43,3 prosent av beboerne på sykehjem blitt vurdert for ernæringsmessig risiko.

• Det er en målsetning at alle

sykehjemsbeboere mottar legetjenester av god kvalitet.

• En indikasjon på om legetjenesten er av god kvalitet er om sykehjemsbeboeren jevnlig vurderes av lege.

• På landsbasis i 2017 ble 55 prosent av sykehjemsbeboere vurdert av lege siste 12 måneder.

29

34

0

27 25

0 0 5 10 15 20 25 30 35 40

Vikna Nærøy Leka

Institusjon - langtidsbeboere 31.12 vurdert av lege siste år (antall) 2017

Institusjon - langtidsbeboere 31.12 vurdert av tannhelsepersonell siste år (antall) 2017

(23)

Oppsummert

Demografi og bosettingsmønster:

➢ Størst vekst i gruppen 67-79 år og 90 + siste åtte år for Nærøy og Leka.

Vikna har hatt vekst i alle aldersgrupper over 67+

➢ Bortsett fra Leka er alderssammensetning i kommunene i dag er sammenlignbart

➢ Sentraliseringstrenden gjør seg gjeldende for alle kommuner bortsett fra Leka

➢ Bortsett fra Vikna bor de fleste innbyggerne spredtbygd strøk

➢ Forventet vekst i den eldre befolkningen

➢ Forventet nedgang i andel innbyggere i yrkesaktiv alder og en reduksjon i omsorg bæreevne

Utgift:

➢ Andel av netto driftsbudsjett til helse- og omsorgssektoren er høyere enn landsgjennomsnittet for Nærøy og Leka

➢ Enhetskostnaden for innbyggere over 80 + er økende unntatt for Vikna

➢ Prioritering mellom hjemmebasert tjeneste og institusjonstjeneste er noe lik for Vikna og Nærøy

Mottakere:

➢ Andel mottakere med omfattende bistandsbehov er økende

Hjemmetjeneste:

➢ Timer tildelt til praktisk bistand har økt

➢ Helsetjenester, praktisk bistand til daglige gjøremål, matombringing og trygghetsalarm tildeles eldre men omsorgslønn og støttekontakt er forbeholdt de yngre Institusjon:

➢ Dekningsgrad i andel plasser i institusjon og heldøgns bemannet bolig er høyere en landsgjennomsnittet

➢ Differensiert bruk av institusjons plasser

➢ Høyere antall legetimer pr uke pr beboer bortsett fra Leka Kompetanse:

(24)

En tjeneste under press

Erfaringsvis er kommuner omstillingsdyktig og har løsningene

(25)

Meld. St. 15 (2017-2018) Leve hele livet –

En kvalitetsreform for eldre

(26)

Reformens bakgrunn og mål

Svikt på grunnleggende områder i tilbudet til eldre; mat – helsehjelp – aktivitet og

fellesskap og sammenheng og gjennomføring

Mål:

Reformen skal bidra til at eldre kan mestre livet lenger, ha trygghet for at de får god

hjelp når de har behov for det, at pårørende kan bidra uten at de blir utslitt og at ansatte kan bruke sin kompetanse i tjenestene.

Målgruppe:

Eldre over 65 år; hjemmeboende med og

uten tjenester og beboere i institusjon.

(27)

Reformens utgangspunkt

De gode løsningene finnes i kommunene.

Omfattende dialogprosess med brukere, ansatte og ledere i kommunene for å få innspill til gode eksempler og løsninger.

Kommunene pålegges ingen nye plikter og oppgaver i denne reformen.

Reformen løfter fram 25 løsninger basert på de gode eksemplene vi har funnet, som

kommunene kan iverksette gjennom lokale tilpasninger.

(28)

Reformen bygger på:

Fundamentet

Tidligere fremlagte meldinger, strategier, handlingsplaner osv

Dialogmøtene

Lokale eksempler Kunnskaps-

oppsummeringene

Velferdsteknologi

(29)

Reformens hovedområder

Et aldersvennlig Norge Aktivitet og fellesskap Mat og måltider

Helsehjelp

Sammenheng

5 løsninger på hvert områder- basert på lokale tiltak og eksempler - som kommunene kan gjennomføre gjennom lokale tilpasninger.

(30)

Et aldersvennlig samfunn

Planlegg din egen alderdom Eldrestyrt planlegging

Nasjonalt nettverk

Partnerskap på tvers av sektorer

seniorressursen

(31)

Oppsummert kunnskap løfter frem på hovedområder

Aktivitet og felleskap

Gode øyeblikk, tro og liv, generasjonsmøter, samfunnskontakt, sambruk og lokalisering

Mat og måltider

Det gode måltidet, måltidstider, valgfrihet og variasjon, systematisk ernæringsarbeid, kjøkken og kompetanse lokalt

Helsehjelp

Hverdagsmestring, proaktive tjenester, målrettet bruk av fysisk aktivitet, miljøbehandling, systematisk kartlegging og oppfølging

Sammenheng

Den enkeltes behov, avlastning og støtte til pårørende, færre og forholde seg til, mykere overgang mellom eget hjem og sykehjem, planlagte overganger mellom kommuner og sykehus

(32)

Virkemidler

Kommunestyrene inviteres til å ta stilling til forslagene i reformen og beskrive hvordan de vil utforme og gjennomføre dette lokalt.

Kommuner som omstiller seg i tråd med reformen vil prioriteres innenfor relevante eksisterende og eventuelle nye øremerkede ordninger.

Det skal etableres et nasjonalt og regionalt støtteapparat for reformperioden, som skal gi tilbud om støtte og bistand til kommunene i deres arbeid med å planlegge, utforme og

gjennomføre reformen lokalt. Alle kommunene vil bli invitert til å

delta i læringsnettverk.

(33)