Utviklingstrekk og nøkkeltall for

(1)

Utviklingstrekk og nøkkeltall for

Sykkylven, Nordal, Stordal og

Stranda kommune

(2)

Demografi

I Norge har antall eldre over 80 år har hatt en relativ høy vekst siden 1950.

Økning i andel eldre for kommunene de siste åtte år:

-19,4

-13,3

-16,0 -8,2 -7,6

0,7

-11,5

-3,3

1,0 2,6

9,7

3,3 28,0

13,5

1,9

37,7

-6,2

13,3 16,7

-7,6 -17,1

9,8

40,0

0,0

-30,0 -20,0 -10,0 0,0 10,0 20,0 30,0 40,0 50,0

Norddal Stranda Stordal Sykkylven

Folkevekst siden 2010

0-17 år 18-49 år 50-66 år

(3)

I dag

20,7 18,9 22,1 22,2

57,6 60,8 59,4 61,4

14,3 12,8 11,3 11,6

5,4 2,0 5,9 1,5 5,8 1,4 3,8 1,0

0,0 10,0 20,0 30,0 40,0 50,0 60,0 70,0

1524 Norddal 1525 Stranda 1526 Stordal 1528 Sykkylven

Befolkning gruppert etter alder i prosent av total innbyggertall

0-17 år 18-66 år 67-79 år 80-89 år 90 år og eldre

(4)

Flytte og bosettingsmønster

Bosettingsmønstre har vist seg å ha en viss effekt på ressursbruk innen helse- og omsorgstjenester.

Kommunene varierer i forhold til bosettingsmønster.

Kommuner med stor grad av bosetting i spredtbebygd strøk kan oppleve merkostnader pga tidsbruk og reisekostnader for tjenesteyterne.

Tab ark 3 diaark 4

Nettoinnflytting

2015 2016 2017

Norddal -3 17 7

Stranda -8 18 -28

Stordal -19 -10 -27

Sykkylven -57 10 5

0

3227

623

5660

1661 1354

349

2014

0 1000 2000 3000 4000 5000 6000

Bosettingsmønster

Tettbygd strøk 2018

• Alderssammensetning i kommunene i Norge forsterkes av økt sentralisering av

befolkning.

• Sentralisering eller flytting fra distriktene har vært økende siden 2010

• Det er spesielt de yngre som flytter mens de eldre blir igjen.

(5)

Fremskrevet folkemengde

-23,6 -18,0

8,4

18,8

-7,5 -5,5

3,4

23,3

-30,0

-10,6

26,1

1,4

-18,4

-9,7

22,8

55,2

-11,7

-23,6

-8,5

28,9

-1,8

-11,1

13,5 12,5

4,3

-23,6

14,3

47,2

-11,3 -13,7

0,9

41,8

-40,0 -30,0 -20,0 -10,0 0,0 10,0 20,0 30,0 40,0 50,0 60,0

0 500 1000 1500 2000 2500 3000 3500 4000 4500 5000

0-19 år 20-67 år 68-79 år 80 år + 0-19 år 20-67 år 68-79 år 80 år + 0-19 år 20-67 år 68-79 år 80 år + 0-19 år 20-67 år 68-79 år 80 år +

2020 2030 2040 Prosentvis endring 2020-2030 Prosentvis endring 2030-2040

• De neste ti årene vil man kunne oppleve noe reduksjon av innbygger 80 +.

• Den sterkeste veksten forventes å komme i perioden 2020-2035

(6)

Omsorgsevne

Ark 2 0,01,0

2,03,0 4,0

2020 2,3 2,9 2,8 3,3

2030 1,7 2,4 2,1 2,3

2040 1,2 1,9 1,3 1,7

Aldersbæreevne 2020-2040

0,01,0 2,03,0 4,0

2020 2,1 2,0 2,5 3,1

2030 1,6 1,7 2,3 2,1

2040 0,9 1,3 1,0 1,3

Omsorgskoeffisient 2020-2040

• Endringer i alderssammensetningen i kommunene vil også ha betydning for hvor mange

familieomsorgsgivere de aller eldste kan støtte seg på.

• Omfanget av den uformelle omsorgen er anslått til å være av samme størrelsesorden som de offentlige helse- og omsorgstjenestene

• En reduksjon i omsorgsbæreevnen kan føre til en alvorlig utfordring for den offentlige omsorgen.

Stortingsmelding nr 15 (2017-2018)

• Fremskrevet demografi kan by på utfordringer i å rekruttere nok arbeidskraft til helse- og omsorgssektoren

• Selv om økt helse og mestring blant eldre skulle resultere økt selvstendighet vil prognosen by på utfordringer for mange kommuner

SSB

(7)

Helse og levekår

28,5 28,2 30,4 31,4

45,4 46,9 47,1 40,8

2,7 2,5 2,4

3,4

18,7 17,9 16,4 20,7

4,7 4,5 3,8 3,6

0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 %

Universitets- og høgskolenivå lang Universitets- og høgskolenivå kort Fagskolenivå

Videregående skole-nivå Grunnskolenivå

Utdanning i prosent

Utvikling av antall personer i den eldste delen av befolkningen er viktig når man skal antyde behov fremover, men vel så viktig kan faktoren om helsetilstand og levekår i befolkningen være en viktig indikator.

• Fremtidens eldre

• vil møte alderdommen med helt andre ressurser enn tidligere generasjoner.

• vil være mer selvstendig

• bedre i stand til å håndtere enkelte utfordringer i hverdagen.

• Dersom utdanning er en god indikator hvor ressurssterk de eldre kan være, kan en forvente en mer ressurssterk eldre befolkning.

Stortingsmelding nr 15 (2017-2018)

(8)

Helsetilstand

^Diabetes Hjerte og kar Muskel og skjelett

KOLS

Psykiske lidelser Selv om flere eldre rapporterer god funksjonsevne er

det også mange som lever lenge med kroniske sykdommer og funksjonssvikt.

Fordi levealderen har steget, vil vi få flere personer med demens.

Forebyggende helsearbeid vil kunne bidra til å opprettholde befolkningens helse og bidra til flere leveår med god helse i hele befolkningen.

En velfungerende helsetjeneste er en viktig forutsetning for å møte utfordringsbildet med en aldrende befolkning og flere med kroniske

sykdommer.

(Stortingsmelding nr 15 (2017-2018).

(9)

Omsorgstjenesten

34,0

28,7 30,8 30,0 30 33,7

35,1 34,1 32,8 30,8 30

34,7

0,0 10,0 20,0 30,0 40,0

Norddal Stranda Stordal Sykkylven Landet Møre og Romsdal

Netto driftsutgifter til omsorgstjenester i prosent av kommunens samlede netto drifts (prosent)

2015 2017

(10)

Enhetskostnad

Ark 39 22599

42482

25573

38624

21186

25360 24800

42984

29866

44943

23217

28165

0 10000 20000 30000 40000 50000

Landet Norddal Stranda Stordal Sykkylven Møre og Romsdal

Utgifter kommunale helse- og omsorgstjenester per innbygger (kr)

2015 2017

Hvis man ser bort fra vanlig lønns- og prisjusteringer kan enhetskostnaden påvirkes av:

• Bosettingsmønster –reiseavstander

• Andel brukere med omfattende bistandsbehov

• Andel av brukere med psykisk utviklingshemming

(SØF-rapport nr 04/13)

• Andre forhold?

(11)

34,2

56,2 54,5

32,9

38,5 40,5

59

55,3

32,0

25,9

16,9

42,2 33,6

27,4

17,1

31,5

0,0 10,0 20,0 30,0 40,0 50,0 60,0 70,0

Andel av brukere (prosent) med noe/avgrenset bistandsbehov 2010 Andel av brukere (prosent) med noe/avgrenset bistandsbehov 2017 Andel av alle brukere som har omfattende bistandsbehov 2010 Andel av alle brukere som har omfattende bistandsbehov 2017

Bistandsbehov

• Brukere med omfattende bistandsbehov i hjemmetjenesten øker –økningen er størst blant yngre brukere men det er de eldste eldre som har det største bistandsbehovet

(Helsedirektoratet)

(12)

Ark 28

50,4 47,6

68,7

21,3 53,0

38,8

58,0

23,1 48,3

55,1

27,4

71,7

46,2

62,1

32,9

71,3

1,2

-2,7

3,9 7,0

0,7

-0,9

9,2 5,6

-10,0 0,0 10,0 20,0 30,0 40,0 50,0 60,0 70,0 80,0

Andel til institusjoner 2010 Andel til institusjoner 2017 Andel til aktivisering og støttetjeneste 2010 Andel til aktivisering og støttetjeneste 2017 Andel til hjemmetjeneste 2010 Andel til hjemmetjeneste 2017

Ulik prioriteringer i forhold til prioriteringer av institusjon, hjemmetjeneste og aktivisering noe ulikt.

(13)

Tildelte timer

12,8

3,7

10,7

3,6 11,2

2,3

20,8

4,7 6,4

13,6

2,0

9,3 3,4

9,9

1,5 13,1 12,6

15,2

7,5

13,8

9,7 10,3 9,4

15,9

0,0 5,0 10,0 15,0 20,0 25,0

Praktisk bistand 2010 Praktisk bistand 2017 Hjemmesykepleie 2010

Hjemmesykepleie 2017 Brukere utenfor institusjon 2010 Brukere utenfor institusjon 2017

Landsgjennomsnittet viser:

Økning i de fleste tjenestetyper i hjemmet

Helsetjenester øker mest mens praktisk bistand går ned

Helsetjenester, praktisk hjelp til daglige gjøremål, matombringing og trygghetsalarm gis til eldre.

Støttekontakt og omsorgslønn er stort sett forbeholdt de yngste mottakerne

Helsedirektoratet

•Støttekontakt til eldre kan bidra til at eldre kan delta i aktiviteter og sosiale sammenhenger og redusere ensomhet og isolasjon

(14)

Dia ark 8 Tab ark 8 25,7

16,7

24,4

9,1 22,4

12,4

27,1

7,9 28

36

27

38

20,8

11,8

15,7

6,8

0,0 5,0 10,0 15,0 20,0 25,0 30,0 35,0 40,0

Plasser i institusjon i prosent av mottakere av pleie- og omsorgstjenester 2017 Plasser i institusjon i prosent av innbyggere 80 år over 2017 Andel plasser i institusjon og heldøgnsbemannet bolig i prosent av bef. 80+ 2017 Andel innbyggere 80 år og over som er beboere på institusjon 2017

• Største andelen som får langtidsopphold sykehjem er over 80 år.

• Utviklingen går mot flere boliger med bemanning - større andel får tildelt bolig med bemanning i forhold til institusjonsplass

• 4 av 5 mottakere av institusjonsplass har omfattende bistandsbehov

• andelen er økende noe som kan tyde på en høyere terskel for å få institusjonsplass.

Helsedirektoratet

Institusjon eller bolig med bemanning

(15)

20,6

9,5 10,5

0,0 17,9

14,0

0,0 23,5 26,7

38,1

31,6

38,2 28,6

37,2

31,6

43,3

17,6

7,1

0,0 0,0

14,3 11,6

0

10,0

0,0 10,0 20,0 30,0 40,0 50,0

Andel plasser avsatt til tidsbegrenset opphold 2010 Andel plasser avsatt til tidsbegrenset opphold 2017

Medisinsk kapasitet og avsatte plasser

Langtidsopphold i institusjon ytes hovedsakelig til personer med demens som ofte har omfattende bistandsbehov og krever tilrettelagte plasser.

• Kommuner som har bygd opp god medisinsk kapasitet og korttidsplasser rapporterer at de kan gi forsvarlig behandling til de tilstander som før ble lagt inn i sykehus.

• Det er antatt en sammenheng mellom omfanget av legetjenester og kvaliteten på helsetjenesten til beboeren i sykehjem.

(16)

0,61

0,33 0,37 0,39

0,00

0,19

0,33

0,12

0,00 0,10 0,20 0,30 0,40 0,50 0,60 0,70

Legetimer pr. uke pr. beboer i sykehjem 2017 Fysioterapitimer pr. uke pr. beboer i sykehjem 2017

• Det er antatt en sammenheng mellom omfanget av legetjenester og kvaliteten på helsetjenesten til beboeren i sykehjem.

• Sykehjemsbeboere ofte flere og meget komplekse helseproblemer og tre firedeler av alle beboere har en demenssykdom.

• Kortere liggetid på sykehus, økt vektlegging av korttids- og rehabiliteringsopphold og styrking av palliativ behandling stiller større krav til medisinsk-faglig kompetanse i sykehjem.

I-4/2007 Nasjonal standard for legetjenester i sykehjem

• Rehabilitering nytter også i sykehjem - flere studier viser at også skrøpelige og hjelpetrengende pasienter bedret funksjonsevne ved rehabiliteringstiltak

Statens helsetilsyn

(17)

• God tannhelse bidrar til økt livskvaliteten og mulighet til god ernæring for sykehjemsbeboere.

• På landsbasis i 2017 var 38 prosent av sykehjemsbeboere vurdert av tannhelsepersonell siste 12 måneder.

Viktig med vurdering av ernæringsmessig risiko for underernæring.

På landsbasis i 2017 har 43,3 prosent av beboerne på sykehjem blitt vurdert for ernæringsmessig risiko.

• Det er en målsetning at alle

sykehjemsbeboere mottar legetjenester av god kvalitet.

• En indikasjon på om legetjenesten er av god kvalitet er om sykehjemsbeboeren jevnlig vurderes av lege.

• På landsbasis i 2017 ble 55 prosent av sykehjemsbeboere vurdert av lege siste 12 måneder.

6

27

0

19 8

22

0 27 19

44

12

19

0 10 20 30 40 50

Institusjon - langtidsbeboere 31.12 vurdert av lege siste år (antall) 2017

Institusjon - langtidsbeboere 31.12 vurdert av tannhelsepersonell siste år (antall) 2017 Institusjon - beboere på langtidsopphold (antall) 2017

(18)

Kompetanse og personell

D1 ark 22 D2 ark 14

Avtalte årsverk 2015 78,03 162,65 46,17 175,52

Avtalte årsverk 2016 79,52 166,00 47,62 191,01

Avtalte årsverk 2017 81,77 180,56 43,24 196,50

0,00 50,00 100,00 150,00 200,00 250,00

Avtalte årsverk omsorgstjenesten i alt

0,61 0,59 0,65 0,54 0,53 0,65 0,48 0,47 0,44 0,47

0,45 0,54

0,00 0,50 1,00

Årsverk ekskl. fravær i brukerrettede tjenester pr mottaker

2010 2014 2017

(19)

Fagutdanning

Morgendagens behov –kompetansesammensetting?

71 71

72 74

67

70

78

66 68 70 72 74 76 78 80

Andel årsverk i brukerrettede tjenester m/fagutdanning

2010 2017