EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV (EU) 2019/904 av 5. juni 2019
om reduksjon av miljøkonsekvensene av visse plastprodukter
EUROPAPARLAMENTET OG RÅDET FOR DEN EUROPEISKE UNION HAR
under henvisning til traktaten om Den europeiske unions virkemåte, særlig artikkel 192 nr. 1,
under henvisning til forslag fra Europakommisjonen,
etter oversending av utkast til regelverksakt til de nasjonale parlamentene,
under henvisning til uttalelse fra Den europeiske økonomiske og sosiale komité(1),
under henvisning til uttalelse fra Regionkomiteen(2),
etter den ordinære regelverksprosedyren(3) og
ut fra følgende betraktninger:
1) Plast er et svært funksjonelt og relativt rimelig materiale, noe som gjør at det blir mer og mer allestedsnærværende i hverdagen. Selv om plast spiller en nyttig rolle i økonomien og brukes til mange viktige formål i en rekke sektorer, inne- bærer den økende bruken av plast til kortlivede produkter som verken er utformet for ombruk eller kostnadseffektiv ma- terialgjenvinning, at de relaterte produksjons- eller forbruksmønstrene er blitt stadig mer ineffektive og lineære. I forbindelse med handlingsplanen for den sirkulære økonomien fastsatt i kommisjonsmeldingen av 2. desember 2015 med tittelen «Closing the loop – An EU action plan for the Circular Economy» fastslo Kommisjonen i den europeiske strategien for plast fastsatt i kommisjonsmeldingen av 16. januar 2018 med tittelen «A European Strategy for Plastics in a Circular Economy» at det må treffes tiltak mot den vedvarende økningen av mengden plastavfall og spredningen av plastavfall til miljøet, særlig til havmiljøet, for å oppnå et sirkulært livsløp for plast. Den europeiske strategien for plast er et skritt i retning av å etablere en sirkulær økonomi, der det i utformingen og produksjonen av plast og plastprodukter fullt ut tas hensyn til behovet for ombruk, reparasjon og materialgjenvinning, og der det utvikles og fremmes mer bærekraftige ma- terialer. Visse plastprodukters betydelige negative miljømessige, helsemessige og økonomiske virkning krever at det opp- rettes en spesifikk rettslig ramme for effektivt å redusere disse negative virkningene.
2) Dette direktivet fremmer sirkulære strategier der bærekraftige og ikke-giftige ombrukbare produkter og ombrukssystemer prioriteres framfor engangsprodukter, med en reduksjon av mengden avfall som produseres, som det fremste målet. En slik forebygging av avfall står øverst i avfallshåndteringshierarkiet fastsatt i europaparlaments- og rådsdirektiv 2008/98/EF(4). Dette direktivet vil bidra til å nå FNs bærekraftsmål nr. 12 for å sikre bærekraftige forbruks- og produk- sjonsmønstre som
(1) EUT C 62 av 15.2.2019, s. 207.
(2) EUT C 461 av 21.12.2018, s. 210.
(3) Europaparlamentets holdning av 27. mars 2019 (ennå ikke offentliggjort i EUT) og rådsbeslutning av 21. mai 2019.
(4) Europaparlaments- og rådsdirektiv 2008/98/EF av 19. november 2008 om avfall og om oppheving av visse direktiver (EUT L 312 av 22.11.2008, s. 3).
er en del av 2030-agendaen for bærekraftig utvikling vedtatt av FNs generalforsamling 25. september 2015. Ved å bevare produkters og materialers verdi så lenge som mulig og produsere mindre avfall kan Unionens økonomi bli mer konkur- ransedyktig og mer robust, samtidig som presset på dyrebare ressurser og miljøet reduseres.
3) Marin forsøpling er grenseoverskridende og er anerkjent som et økende globalt problem. En reduksjon av marin forsøpling er et viktig tiltak for å nå FNs bærekraftsmål nr. 14, som oppfordrer til bevaring og bruk av havet og de marine ressursene på en måte som fremmer en bærekraftig utvikling. Unionen må spille sin rolle når det gjelder å forebygge og bekjempe marin forsøpling, og ha som mål å sette standarden for hele verden. I denne forbindelse samarbeider Unionen med partnere i en rekke internasjonale fora, bl.a. G20, G7 og FN, for å fremme en samordnet innsats, og dette direktivet er en del av Unionens innsats på dette området. For at denne innsatsen skal være effektiv, er det også viktig at eksport av plastavfall fra Unionen ikke fører til økt marin forsøpling andre steder.
4) I samsvar med De forente nasjoners havrettskonvensjon av 10. desember 1982 («UNCLOS»)(5), konvensjonen om be- kjempelse av havforurensning ved dumping av avfall og annet materiale av 29. desember 1972 («London-konvensjonen») og dens protokoll fra 1996 («London-protokollen»), vedlegg V til Den internasjonale konvensjon om hindring av for- urensning fra skip fra 1973 («MARPOL»), endret ved protokollen fra 1978, Basel-konvensjonen om kontroll av grense- kryssende transport av farlig avfall og dets disponering av 22. mars 1989(6) og Unionens avfallsregelverk, nærmere bestemt europaparlaments- og rådsdirektiv 2008/98/EF og europaparlaments- og rådsdirektiv 2000/59/EF(7), skal med- lemsstatene sikre miljømessig forsvarlig håndtering av avfall for å hindre og redusere marin forsøpling som stammer fra kilder både til havs og på land. I samsvar med Unionens vannregelverk, nærmere bestemt europaparlaments- og rådsdi- rektiv 2000/60/EF(8) og europaparlaments- og rådsdirektiv 2008/56/EF(9), plikter medlemsstatene også å treffe tiltak mot marin forsøpling når dette hindrer oppnåelse av god miljøtilstand for medlemsstatenes havområder, herunder som et bi- drag for å nå FNs bærekraftsmål nr. 14.
5) I Unionen utgjør plast 80–85 % av alt marint søppel, målt ved telling av søppel på strender, av dette utgjør engangspro- dukter av plast 50 % og fiskerirelaterte produkter 27 %. Engangsprodukter av plast omfatter et bredt utvalg av vanlig brukte og kortlivede forbruksvarer som kastes etter å ha vært brukt én gang til det tiltenkte formålet, de gjenvinnes sjelden og forårsaker ofte forsøpling. En betydelig andel av fiskeredskapene som bringes i omsetning, samles ikke inn med tanke på behandling. Engangsprodukter av plast og fiskeredskaper som inneholder plast, er derfor et spesielt alvorlig problem i forbindelse med marin forsøpling, de utgjør en alvorlig risiko for økosystemer i havet, det biologiske mangfold og for menneskers helse, i tillegg til at de har negative konsekvenser for aktiviteter som turisme, fiskeri og skipsfart.
6) Riktig avfallshåndtering er fremdeles avgjørende for å forebygge alle former for forsøpling, herunder marin forsøpling.
Eksisterende unionsregelverk, nærmere bestemt direktiv 2008/98/EF, 2000/59/EF, 2000/60/EF og 2008/56/EF og råds- forordning (EF) nr. 1224/2009(10), og politiske instrumenter inneholder visse regulatoriske virkemidler for å bekjempe marin forsøpling. Plastavfall er underlagt Unionens overordnede tiltak og mål for avfallshåndtering, f.eks. målet for ma- terialgjenvinning av plastemballasje fastsatt i europaparlaments- og rådsdirektiv 94/62/EF(11) og målet i den europeiske strategien for plast, for å sikre at all plastemballasje som bringes i omsetning i Unionen, innen 2030 kan brukes om igjen eller enkelt kan materialgjenvinnes. Den virkningen disse tiltakene har på marin forsøpling, er imidlertid ikke tilstrekkelig, og de nasjonale tiltakene for å forebygge og redusere slik forsøpling varierer i omfang og ambisjonsnivå. I tillegg kan noen av disse tiltakene, særlig markedsføringsbegrensninger for engangsprodukter av plast, skape handelshindringer og vri konkurransen i Unionen.
(5) EFT L 179 av 23.6.1998, s. 3.
(6) EFT L 39 av 16.2.1993, s. 3.
(7) Europaparlaments- og rådsdirektiv 2000/59/EF av 27. november 2000 om mottaksanlegg i havner for avfall og lasterester fra skip (EFT L 332 av 28.12.2000, s. 81).
(8) Europaparlaments- og rådsdirektiv 2000/60/EF av 23. oktober 2000 om fastsettelse av en ramme for fellesskapstiltak på området vannpolitikk (EFT L 327 av 22.12.2000, s. 1).
(9) Europaparlaments- og rådsdirektiv 2008/56/EF av 17. juni 2008 om fastsettelse av en ramme for fellesskapstiltak på området havmiljøpoli- tikk (havstrategirammedirektivet) (EUT L 164 av 25.6.2008, s. 19).
(10) Rådsforordning (EF) nr. 1224/2009 av 20. november 2009 om innføring av en kontrollordning i Fellesskapet for å sikre overholdelse av den felles fiskeripolitikk og om endring av forordning (EF) nr. 847/96, (EF) nr. 2371/2002, (EF) nr. 811/2004, (EF) nr. 768/2005, (EF) nr.
2115/2005, (EF) nr. 2166/2005, (EF) nr. 388/2006, (EF) nr. 509/2007, (EF) nr. 676/2007, (EF) nr. 1098/2007, (EF) nr. 1300/2008 og (EF) nr. 1342/2008 og oppheving av forordning (EØF) nr. 2847/93, (EF) nr. 1627/94 og (EF) nr. 1966/2006 (EUT L 343 av 22.12.2009, s. 1).
(11) Europaparlaments- og rådsdirektiv 94/62/EF av 20. desember 1994 om emballasje og emballasjeavfall (EFT L 365 av 31.12.1994, s. 10).
7) For å konsentrere innsatsen der den er mest nødvendig, bør dette direktivet bare omfatte de engangsproduktene av plast som oftest blir funnet på strendene i Unionen, samt fiskeredskaper som inneholder plast, og produkter framstilt av okso- nedbrytbar plast. Engangsproduktene av plast som omfattes av tiltakene fastsatt i dette direktivet, anslås å utgjøre rundt 86 % av slike engangsprodukter som ifølge opptellinger blir funnet på strendene i Unionen. Drikkebeholdere av glass og metall bør ikke omfattes av dette direktivet, ettersom de ikke er blant de engangsproduktene av plast som oftest blir funnet på strendene i Unionen.
8) Mikroplast omfattes ikke direkte av dette direktivets virkeområde, men bidrar likevel til marin forsøpling, og Unionen bør derfor vedta en samlet strategi for dette problemet. Unionen bør oppmuntre alle produsenter til strengt å begrense bruken av mikroplast i de produktene de produserer.
9) Forurensning av landjorden og kontaminering av jordbunnen med større plastgjenstander og fragmenter av disse eller mikroplast kan være betydelig, og slik plast kan spres til havmiljøet.
10) Dette direktivet er en lex specialis i forhold til direktiv 94/62/EF og 2008/98/EF. Ved konflikt mellom disse direktivene og dette direktivet bør dette direktivet ha forrang på sitt virkeområde. Dette er tilfellet når det gjelder begrensninger for å bringe produkter i omsetning. Med hensyn til tiltak for å redusere forbruket, produktkrav, krav til merking og utvidet produsentansvar utfyller dette direktivet europaparlaments- og rådsdirektiv 94/62/EF, 2008/98/EF og 2014/40/EU(12).
11) Engangsprodukter av plast kan framstilles av en rekke forskjellige typer plast. Plast defineres vanligvis som polymerma- terialer med eller uten tilsetningsstoffer. Denne definisjonen vil imidlertid også kunne omfatte visse naturlige polymerer.
Umodifiserte naturlige polymerer som omfattes av definisjonen «stoff som ikke er kjemisk modifisert» i artikkel 3 nr. 40 i europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1907/2006(13), bør ikke omfattes av dette direktivet, ettersom de forekom- mer naturlig i miljøet. Med henblikk på dette direktivet bør definisjonen av «polymer» i artikkel 3 nr. 5 i forordning (EF) nr. 1907/2006 derfor tilpasses, og en separat definisjon bør innføres. Plast framstilt av modifiserte naturlige polymerer eller plast framstilt av biobaserte, fossile eller syntetiske utgangsstoffer forekommer ikke naturlig og bør derfor omfattes av dette direktivet. Den tilpassede definisjonen av plast bør derfor omfatte polymerbaserte gummiprodukter og biobaserte og biologisk nedbrytbare plasttyper, uansett om de er framstilt av biomasse eller er beregnet på å være biologisk nedbryt- bare over tid. Maling, trykkfarger og klebemidler bør ikke omfattes av dette direktivet, og definisjonen bør derfor ikke omfatte disse polymermaterialene.
12) For tydelig å fastsette dette direktivets virkeområde bør termen «engangsprodukt av plast» defineres. Definisjonen bør ikke omfatte plastprodukter som er utformet, konstruert og brakt i omsetning for i løpet av sin levetid å bli brukt om igjen flere ganger ved å bli etterfylt eller brukt om igjen for samme formål som de ble utformet for. Engangsprodukter av plast er vanligvis beregnet på å bli brukt bare én gang eller i et kort tidsrom før de kasseres. Våtservietter til personlig pleie og husholdningsbruk bør omfattes av dette direktivets virkeområde, mens industrielle våtservietter ikke bør omfattes. For ytterligere å klargjøre om et produkt skal anses som et engangsprodukt av plast i henhold til dette direktivet, bør Kommi- sjonen utarbeide retningslinjer for engangsprodukter av plast. Når det gjelder kriteriene fastsatt i dette direktivet, er ek- sempler på næringsmiddelbeholdere som skal anses som engangsprodukter av plast i henhold til dette direktivet, hurtigmatbeholdere eller bokser/begre til måltider, sandwicher, wraps og salater til kald eller varm mat eller næringsmid- delbeholdere med ferske eller bearbeidede næringsmidler som ikke trenger ytterligere tilberedning, f.eks. frukt, grønnsa- ker eller desserter. Eksempler på næringsmiddelbeholdere som ikke skal anses som engangsprodukter av plast i henhold til dette direktivet, er næringsmiddelbeholdere med tørkede næringsmidler eller næringsmidler som selges kalde, og som krever ytterligere tilberedning, beholdere til næringsmidler i mengder som er større enn én porsjon, eller enporsjonsbe- holdere som selges i mer enn én enhet.
(12) Europaparlaments- og rådsdirektiv 2014/40/EU av 3. april 2014 om tilnærming av medlemsstatenes lover og forskrifter om framstilling, presentasjon og salg av tobakksvarer og tilhørende produkter og om oppheving av direktiv 2001/37/EF (EUT L 127 av 29.4.2014, s. 1).
(13) Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1907/2006 av 18. desember 2006 om registrering, vurdering og godkjenning av samt begrens- ninger for kjemikalier (REACH), om opprettelse av et europeisk kjemikaliebyrå, om endring av direktiv 1999/45/EF og om oppheving av rådsforordning (EØF) nr. 793/93 og kommisjonsforordning (EF) nr. 1488/94 samt rådsdirektiv 76/769/EØF og kommisjonsdirektiv 91/155/EØF, 93/67/EØF, 93/105/EF og 2000/21/EF (EUT L 396 av 30.12.2006, s. 1).
Eksempler på drikkebeholdere som skal anses som engangsprodukter av plast, er drikkeflasker eller drikkeemballasje av komposittmateriale som brukes til øl, vin, vann, flytende forfriskninger, juice og nektarer, pulverdrikker eller melk, men ikke drikkebegre, ettersom de i dette direktivet utgjør en separat kategori av engangsprodukter av plast. Ettersom drikke- beholdere av glass og metall ikke er blant de engangsproduktene av plast som oftest blir funnet på strendene i Unionen, bør de ikke omfattes av dette direktivet. Ved gjennomgåelsen av dette direktivet bør Kommisjonen imidlertid bl.a. vurdere korker og lokk av plast som brukes til drikkebeholdere av glass og metall.
13) Engangsprodukter av plast som omfattes av dette direktivet, bør være gjenstand for et eller flere tiltak, avhengig av for- skjellige faktorer, f.eks. om det finnes egnede og mer bærekraftige alternativer, muligheten for å endre forbruksmønstre og i hvilken grad de allerede omfattes av Unionens eksisterende regelverk.
14) For visse engangsprodukter av plast finnes det ennå ikke egnede og mer bærekraftige alternativer, og forbruket av de fleste slike engangsprodukter forventes å øke. For å snu denne utviklingen og fremme innsatsen for å komme fram til mer bærekraftige løsninger bør det kreves at medlemsstatene treffer nødvendige tiltak, f.eks. ved å fastsette nasjonale mål for forbruksreduksjon, for å oppnå en ambisiøs og vedvarende reduksjon i forbruket av slike produkter, uten at det går ut over næringsmiddelhygienen, næringsmiddeltryggheten, god hygienepraksis, god framstillingspraksis, forbrukeropplysning el- ler sporbarhetskravene fastsatt i europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 178/2002(14), (EF) nr. 852/2004(15) og (EF) nr. 1935/2004(16) og annet relevant regelverk knyttet til næringsmiddeltrygghet, -hygiene og -merking. Medlems- statene bør ha et høyest mulig ambisjonsnivå når det gjelder disse tiltakene, noe som bør føre til at tendensen til økt forbruk i vesentlig grad snus, og til en målbar kvantitativ reduksjon. I disse tiltakene bør det tas hensyn til produktenes miljøvirk- ning gjennom hele deres levetid, herunder når de forekommer i havmiljøet, og de bør være i samsvar med avfallshåndte- ringshierarkiet.
Dersom medlemsstatene beslutter å gjennomføre denne forpliktelsen ved hjelp av markedsføringsbegrensninger, bør de sikre at slike begrensninger er forholdsmessige og ikke-diskriminerende. Medlemsstatene bør oppmuntre til bruk av pro- dukter som er egnet til flergangsbruk, og som etter å ha blitt avfall, kan forberedes til ombruk og materialgjenvinning.
15) For andre engangsprodukter av plast finnes det allerede egnede, mer bærekraftige, rimelige og lett tilgjengelige alternati- ver. For å redusere den negative virkningen slike engangsprodukter av plast har på miljøet, bør det kreves at medlemssta- tene forbyr at slike produkter bringes i omsetning. Dette vil fremme bruken av de lett tilgjengelige og mer bærekraftige alternativene samt nyskapende løsninger for mer bærekraftige forretningsmodeller, alternativer for ombruk og erstatnings- materialer. Begrensningene på bringing i omsetning som innføres i dette direktivet, bør også omfatte produkter framstilt av okso-nedbrytbar plast, ettersom denne typen plast ikke er fullstendig biologisk nedbrytbar og dermed bidrar til for- urensning av miljøet med mikroplast, ikke er komposterbar, har negativ innvirkning på materialgjenvinningen av konven- sjonell plast og ikke gir noen dokumentert miljømessig gevinst. I lys av den omfattende forsøplingen av havmiljøet med ekspandert polystyren og ettersom det finnes tilgjengelige alternativer, bør engangsbeholdere til næringsmidler og drikker og drikkebegre framstilt av ekspandert polystyren også begrenses.
16) Tobakksvarefiltre som inneholder plast, er den nest vanligste typen engangsprodukter av plast som blir funnet på strendene i Unionen. Den enorme miljøvirkningen forårsaket av avfall etter forbruk av tobakksvarer med filtre som inneholder plast, og som kastes direkte i miljøet, må reduseres. Innovasjon og produktutvikling forventes å gi bærekraftige alternativer til filtre som inneholder plast, og må fremskyndes. Ordninger for utvidet produsentansvar for tobakksvarer med filtre som inneholder plast, bør også fremme innovasjon som fører til utvikling av bærekraftige alternativer til tobakksvarefiltre som inneholder plast. Medlemsstatene bør fremme et bredt spekter av tiltak for å redusere forsøpling som følge av avfall etter forbruk av tobakksvarer med filtre som inneholder plast.
(14) Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr.178/2002 av 28. januar 2002 om fastsettelse av allmenne prinsipper og krav i næringsmiddel- regelverket, om opprettelse av Den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet og om fastsettelse av framgangsmåter i forbindelse med næringsmiddeltrygghet (EFT L 31 av 1.2.2002, s. 1).
(15) Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 852/2004 av 29. april 2004 om næringsmiddelhygiene (EUT L 139 av 30.4.2004, s. 1).
(16) Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1935/2004 av 27. oktober 2004 om materialer og gjenstander beregnet på å komme i kontakt med næringsmidler og om oppheving av direktiv 80/590/EØF og 89/109/EØF (EUT L 338 av 13.11.2004, s. 4).
17) Korker og lokk av plast som brukes til drikkebeholdere, er blant de engangsproduktene av plast som oftest blir funnet på strendene i Unionen. Drikkebeholdere som er engangsprodukter av plast, bør derfor bare kunne bringes i omsetning der- som de oppfyller spesifikke krav til produktutforming som i betydelig grad reduserer spredningen til miljøet av korker og lokk av plast fra slike drikkebeholdere. For drikkebeholdere som både er engangsprodukter av plast og emballasje, kom- mer dette kravet i tillegg til de vesentlige kravene til emballasjers sammensetning og mulighetene for ombruk og gjenvin- ning, herunder materialgjenvinning, av emballasje fastsatt i vedlegg II til direktiv 94/62/EF.
For å fremme samsvar med kravene til produktutforming og sikre et velfungerende indre marked må en harmonisert standard utarbeides og vedtas i samsvar med europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 1025/2012(17), og dersom denne standarden overholdes, bør det antas at disse kravene er oppfylt. En rettidig utarbeiding av en harmonisert standard har derfor høyeste prioritet for å sikre en effektiv gjennomføring av dette direktivet. Det bør avsettes tilstrekkelig tid til å utarbeide en harmonisert standard og til å gi produsentene mulighet til å tilpasse sine produksjonslinjer i forbindelse med gjennomføringen av kravene til produktutforming. For å sikre en sirkulær bruk av plast er det nødvendig å fremme utbre- delsen av gjenvunne materialer på markedet. Det bør derfor innføres krav om at drikkeflasker skal ha et obligatorisk minsteinnhold av gjenvunnet plast.
18) Ved framstilling av plastprodukter bør det tas hensyn til hele levetiden til produktene. I utformingen av plastprodukter bør det alltid tas hensyn til produksjons- og bruksfasen og muligheten for ombruk og gjenvinning av produktet. I gjennomgå- elsen som skal gjennomføres i henhold til artikkel 9 nr. 5 i direktiv 94/62/EF, bør Kommisjonen ta hensyn til forskjellige emballasjematerialers, herunder komposittmaterialers, relative egenskaper på grunnlag av livsløpsvurderinger, idet det særlig legges vekt på avfallsforebygging og sirkularitet.
19) Farlige kjemiske stoffer i sanitetsbind, tamponger og innføringshylser for tamponger bør unngås av hensyn til kvinners helse. Kommisjonen bør innenfor rammen av begrensningsprosessen i henhold til forordning (EF) nr. 1907/2006 vurdere ytterligere begrensninger for slike stoffer.
20) Visse engangsprodukter av plast ender opp i miljøet fordi de kasseres via avløpssystemet eller slippes ut i miljøet på annen uegnet måte. Når de kasseres via avløpssystemet, kan det også forårsake betydelig økonomisk skade på avløpsnettet ved at pumper tilstoppes og rør blokkeres. For disse produktene er det ofte en betydelig mangel på informasjon om produktenes materialegenskaper, eller om hvordan avfallet bør kasseres. Engangsprodukter av plast som ofte kasseres via avløpssys- temet eller på en annen uegnet måte, bør derfor omfattes av krav til merking. Merkingen bør informere forbrukerne om egnede måter å kassere produktet på, eller om hvordan det ikke skal kasseres, i henhold til avfallshierarkiet, og om fore- komsten av plast i produktet og de negative virkningene som forsøpling og feil kassering av produktet har på miljøet.
Merkingen bør være plassert enten på produktets emballasje eller direkte på selve produktet, alt etter hva som er relevant.
Kommisjonen bør gis myndighet til å utarbeide harmoniserte spesifikasjoner for merkingen og ved behov teste hvordan representative forbrukergrupper oppfatter den foreslåtte merkingen, for å sikre at den er effektiv og lett å forstå. Det foreligger allerede merkingskrav for fiskeredskaper i henhold til forordning (EF) nr. 1224/2009.
21) Når det gjelder engangsprodukter av plast som det ikke finnes egnede og mer bærekraftige alternativer lett tilgjengelig for, bør medlemsstatene i henhold til prinsippet om at forurenser betaler, også innføre ordninger for utvidet produsentan- svar for å dekke de nødvendige kostnadene for avfallshåndtering og rydding av søppel samt kostnadene for bevisstgjø- ringstiltak for å forebygge og redusere slikt søppel. Disse kostnadene bør ikke være høyere enn det som er nødvendig for å kunne levere disse tjenestene på en kostnadseffektiv måte, og de bør fastsettes på en åpen måte mellom de berørte aktørene.
(17) Europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 1025/2012 av 25. oktober 2012 om europeisk standardisering og om endring av rådsdirektiv 89/686/EØF og 93/15/EØF samt europaparlaments- og rådsdirektiv 94/9/EF, 94/25/EF, 95/16/EF, 97/23/EF, 98/34/EF, 2004/22/EF, 2007/23/EF, 2009/23/EF og 2009/105/EF og om oppheving av rådsvedtak 87/95/EØF og europaparlaments- og rådsbeslutning nr. 1673/2006/EF (EUT L 316 av 14.11.2012, s. 12).
22) I direktiv 2008/98/EF er det fastsatt generelle minstekrav til ordninger for utvidet produsentansvar. Disse kravene bør få anvendelse på ordningene for utvidet produsentansvar som fastsettes i dette direktivet, uavhengig av om de gjennomføres ved hjelp av en rettsakt eller ved avtaler i henhold til dette direktivet. Hvorvidt visse av kravene er relevante, avhenger av produktets egenskaper. For tobakksvarer med filtre som inneholder plast, våtservietter og ballonger kreves det ikke separat innsamling for å sikre riktig behandling i samsvar med avfallshierarkiet. Det bør derfor ikke være obligatorisk å innføre separat innsamling for disse produktene. I dette direktivet bør det fastsettes krav om utvidet produsentansvar i tillegg til de som er fastsatt i direktiv 2008/98/EF, f.eks. krav om at produsenter av visse engangsprodukter av plast skal dekke kostnadene for rydding av søppel. Det bør også være mulig å dekke kostnadene for innføring av spesifikk infrastruktur for innsamling av avfall etter forbruk av tobakksvarer, f.eks. egnede avfallsbeholdere på steder der det ofte kastes avfall.
I metoden for beregning av kostnadene for rydding av søppel bør det tas hensyn til aspekter knyttet til forholdsmessighet.
For å minimere de administrative kostnadene bør medlemsstatene kunne fastsette finansielle bidrag til kostnadene for rydding av søppel ved å fastsette egnede flerårige faste beløp.
23) Den store prosentdelen av plast som stammer fra kasserte fiskeredskaper, herunder forlatte og tapte fiskeredskaper, i marint avfall tyder på at de eksisterende rettslige kravene fastsatt i forordning (EF) nr. 1224/2009, direktiv 2000/59/EF og direktiv 2008/98/EF ikke gir tilstrekkelige insentiver til å bringe slike fiskeredskaper i land med henblikk på innsamling og behandling. Ordningen med indirekte avgifter som ble opprettet ved europaparlaments- og rådsdirektiv (EU) 2019/883(18), innfører et system som fjerner insentivet for skip til å dumpe sitt avfall til sjøs, og sikrer en rett til levering.
Dette systemet bør imidlertid utfylles av ytterligere økonomiske insentiver for å få fiskere til å bringe sine uttjente fiske- redskaper i land for å unngå en potensiell økning i den indirekte avfallsavgiften som skal betales. Ettersom potensialet for materialgjenvinning av plastkomponenter i fiskeredskaper er høyt, bør medlemsstatene i tråd med prinsippet om at for- urenser betaler, innføre et utvidet produsentansvar for fiskeredskaper og komponenter i fiskeredskaper som inneholder plast, for å sikre separat innsamling av uttjente fiskeredskaper samt finansiere miljømessig forsvarlig avfallshåndtering for uttjente fiskeredskaper, særlig materialgjenvinning.
24) Innenfor rammen av et utvidet produsentansvar for fiskeredskaper som inneholder plast, bør medlemsstatene i samsvar med rapporteringsforpliktelsene fastsatt i dette direktivet overvåke og vurdere fiskeredskaper som inneholder plast.
25) Alt marint avfall som inneholder plast, utgjør en risiko for miljøet og for menneskers helse og bør bekjempes, men det bør tas hensyn til prinsippet om forholdsmessighet. Fiskerne selv og småskalaprodusenter av fiskeredskaper som innehol- der plast, bør derfor ikke anses som produsenter og bør ikke være ansvarlige for å oppfylle en produsents forpliktelser i forbindelse med til det utvidede produsentansvaret.
26) Økonomiske og andre insentiver for å støtte bærekraftige forbrukervalg og fremme ansvarlig forbrukeratferd kan være effektive verktøy for å nå målene i dette direktivet.
27) Drikkeflasker som er engangsprodukter av plast, er blant de vanligste gjenstandene i det marine avfallet som blir funnet på de fleste strendene i Unionen. Dette skyldes ineffektive systemer for separat innsamling og lav forbrukerdeltakelse i disse systemene. Det må fremmes mer effektive systemer for separat innsamling. Det bør derfor fastsettes et minstemål for separat innsamling av drikkeflasker som er engangsprodukter av plast. Forpliktelsen om separat innsamling av avfall krever at avfallet holdes atskilt etter type og art, men det bør være mulig å samle inn visse typer avfall sammen, forutsatt at dette ikke hindrer en materialgjenvinning av høy kvalitet i henhold til avfallshierarkiet i samsvar med artikkel 10 nr. 2 og artikkel 10 nr. 3 bokstav a) i direktiv 2008/98/EF. Fastsettelsen av målet for separat innsamling bør baseres på mengden engangsdrikkeflasker av plast som bringes i omsetning i en medlemsstat, eller alternativt på mengden engangsdrikkeflas- ker av plast i form av avfall som produseres i en medlemsstat. I beregningen av mengden avfall som produseres i en medlemsstat, bør det tas behørig hensyn til mengden engangsdrikkeflasker av plast i form av avfall som produseres, også slike som fører til forsøpling i stedet for å bli samlet inn i avfallsinnsamlingssystemer. Medlemsstatene bør kunne nå dette minstemålet ved å fastsette mål for separat innsamling av drikkeflasker som er engangsprodukter av plast, innenfor ram- men av ordningene for utvidet produsentansvar, ved å innføre panteordninger eller andre tiltak som de
(18) Europaparlaments- og rådsdirektiv (EU) 2019/883 av 17. april 2019 om mottaksanlegg i havner for levering av avfall fra skip, om endring av direktiv 2010/65/EU og om oppheving av direktiv 2000/59/EF (EUT L 151 av 7.6.2019, s. 116).
anser som egnet. Dette vil ha en direkte positiv innvirkning på innsamlingsgraden og kvaliteten på det innsamlede og gjenvunne materialet, noe som vil skape muligheter for materialgjenvinningssektoren og markedet for gjenvunnet mate- riale. Det vil støtte oppnåelsen av målene for materialgjenvinning av emballasjeavfall fastsatt i direktiv 94/62/EF.
28) For å hindre forsøpling og andre uegnede former for avfallsdisponering som fører til marint avfall som inneholder plast, må forbrukere av engangsprodukter av plast og brukere av fiskeredskaper som inneholder plast, behørig informeres om de tilgjengelige alternativene for ombruk og ombrukssystemene, de mest egnede tilgjengelige alternativene for avfalls- håndtering og/eller hvilke disponeringsmåter som bør unngås, om beste praksis med hensyn til forsvarlig avfallshåndtering og miljøvirkningen av uegnet disponering samt om plastinnholdet i visse engangsprodukter av plast og fiskeredskaper og konsekvensene som uegnet avfallsdisponering har for avløpsnettet. Medlemsstatene bør derfor pålegges å treffe bevisst- gjøringstiltak for å sikre at slik informasjon gis til disse forbrukerne og brukerne. Denne informasjonen bør ikke inneholde salgsfremmende materiale som oppfordrer til bruk av engangsprodukter av plast. Medlemsstatene bør kunne velge hvilke tiltak som er best egnet basert på produktets art eller bruken av det. Produsenter av engangsprodukter av plast og fiske- redskaper som inneholder plast, bør dekke kostnadene for bevisstgjøringstiltakene som en del av sine forpliktelser i hen- hold til det utvidede produsentansvaret.
29) Målet med dette direktivet er å verne miljøet og menneskers helse. Som Domstolen ved en rekke anledninger har påpekt, vil det være uforenlig med den bindende karakter som et direktiv i henhold til artikkel 288 tredje ledd i traktaten om Den europeiske unions virkemåte har, i prinsippet å utelukke at en forpliktelse som pålegges ved et direktiv, kan påberopes av berørte personer. Dette gjelder særlig et direktiv som har som mål å hindre og redusere visse plastprodukters virkning på vannmiljøet.
30) Det er viktig å overvåke nivået av marint avfall i Unionen for å kunne vurdere gjennomføringen av dette direktivet. I samsvar med direktiv 2008/56/EF kreves det at medlemsstatene regelmessig overvåker det marine avfallets egenskaper og mengden av det, herunder marint plastavfall. Disse overvåkingsdataene skal også sendes til Kommisjonen.
31) Medlemsstatene bør fastsette regler for sanksjoner som får anvendelse ved overtredelse av nasjonale bestemmelser vedtatt i henhold til dette direktivet, og bør treffe alle nødvendige tiltak for å sikre at de gjennomføres. De fastsatte sanksjonene bør være virkningsfulle, stå i forhold til overtredelsen og virke avskrekkende.
32) I henhold til nr. 22 i den tverrinstitusjonelle avtalen av 13. april 2016 om bedre regelverksutforming(19) bør Kommisjonen foreta en evaluering av dette direktivet. Denne evalueringen skal være basert på erfaring som er innhentet og data som er samlet inn under gjennomføringen av dette direktivet, samt data som er samlet inn i henhold til direktiv 2008/56/EF og 2008/98/EF. Evalueringen skal danne grunnlaget for en vurdering av mulige ytterligere tiltak, herunder fastsettelse av reduksjonsmål for hele Unionen for 2030 og deretter, og en vurdering på bakgrunn av overvåkingen av den marine for- søplingen i Unionen av om det er behov for å revidere vedlegget med listen over engangsprodukter av plast, og om dette direktivets virkeområde kan utvides til å omfatte andre engangsprodukter.
33) For å sikre ensartede vilkår for gjennomføring av dette direktivet bør Kommisjonen gis gjennomføringsmyndighet når det gjelder metoden for beregning og kontroll av det årlige forbruket av engangsprodukter av plast som det er fastsatt for- bruksreduksjonsmål for, reglene for beregning og kontroll av oppfyllelsen av målene for et minsteinnhold av gjenvunnet materiale i engangsdrikkeflasker av plast, spesifikasjonene for merkingen som visse engangsprodukter av plast skal ut- styres med, metoden for beregning og kontroll av innsamlingsmålene for engangsprodukter av plast som det er fastsatt mål for separat innsamling for, og formatet for rapporteringen av data og informasjon om gjennomføring av dette direk- tivet. Denne myndigheten bør utøves i samsvar med europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 182/2011(20).
34) Medlemsstatene bør kunne velge å gjennomføre visse bestemmelser i dette direktivet ved avtaler mellom vedkommende myndigheter og de berørte økonomiske sektorene, forutsatt at særlige krav er oppfylt.
35) Kampen mot forsøpling er en felles oppgave for vedkommende myndigheter, produsenter og forbrukere. Offentlige myn- digheter, herunder Unionens institusjoner, bør gå foran med et godt eksempel.
(19) EUT L 123 av 12.5.2016, s. 1.
(20) Europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 182/2011 av 16. februar 2011 om fastsettelse av allmenne regler og prinsipper for medlems- statenes kontroll med Kommisjonens utøvelse av sin gjennomføringsmyndighet (EUT L 55 av 28.2.2011, s. 13).
36) Ettersom målene med dette direktivet, som er å forebygge den virkningen visse engangsprodukter av plast, produkter framstilt av okso-nedbrytbar plast og fiskeredskaper som inneholder plast, har på miljøet og på menneskers helse, og å fremme overgangen til en sirkulær økonomi, herunder fremme nyskapende og bærekraftige forretningsmodeller, produk- ter og materialer og på den måten også bidra til et velfungerende indre marked, ikke kan nås i tilstrekkelig grad av med- lemsstatene og derfor på grunn av tiltakets omfang og virkninger bedre kan nås på unionsplan, kan Unionen treffe tiltak i samsvar med nærhetsprinsippet som fastsatt i artikkel 5 i traktaten om Den europeiske union. I samsvar med forholds- messighetsprinsippet fastsatt i nevnte artikkel går dette direktivet ikke lenger enn det som er nødvendig for å nå disse målene.
VEDTATT DETTE DIREKTIVET:
Artikkel 1 Mål
Målene for dette direktivet er å forebygge og redusere visse plastprodukters virkning på miljøet, særlig på vannmiljøet, og på menneskers helse samt å fremme overgangen til en sirkulær økonomi med nyskapende og bærekraftige forretningsmodeller, produkter og materialer og dermed også bidra til et velfungerende indre marked.
Artikkel 2 Virkeområde
1. Dette direktivet får anvendelse på engangsproduktene av plast oppført i vedlegget, på produkter framstilt av okso-nedbrytbar plast og på fiskeredskaper som inneholder plast.
2. Ved konflikt mellom dette direktivet og direktiv 94/62/EF eller 2008/98/EF skal dette direktivet ha forrang.
Artikkel 3 Definisjoner
I dette direktivet menes med
1) «plast» et materiale som består av en polymer som definert i artikkel 3 nr. 5 i forordning (EF) nr. 1907/2006, som kan være tilsatt tilsetningsstoffer eller andre stoffer, og som kan fungere som strukturell hovedbestanddel i sluttprodukter, unntatt naturlige polymerer som ikke er kjemisk modifiserte,
2) «engangsprodukt av plast» et produkt som er helt eller delvis er framstilt av plast, og som ikke er utformet, konstruert eller brakt i omsetning for i løpet av sin levetid å bli brukt om igjen flere ganger ved å bli sendt tilbake til en produsent for etterfylling eller ombruk for samme formål som det ble utformet for,
3) «okso-nedbrytbar plast» plastmaterialer som inneholder tilsetningsstoffer som gjennom oksidasjon fører til fragmentering av plastmaterialet til mikrofragmenter eller til kjemisk nedbryting,
4) «fiskeredskap» enhver gjenstand eller utstyrsdel som brukes innen fiskeri eller akvakultur for å lokalisere, fange eller opp- drette marine biologiske ressurser, eller som flyter på havoverflaten og brukes for å tiltrekke og fange eller oppdrette slike marine biologiske ressurser,
5) «uttjente fiskeredskaper» ethvert fiskeredskap som omfattes av definisjonen av avfall i artikkel 3 nr. 1 i direktiv 2008/98/EF, herunder alle separate komponenter, stoffer eller materialer som var en del av eller var festet til slike fiskeredskaper da de ble kassert, herunder da de ble forlatt eller mistet,
6) «bringe i omsetning» den første tilgjengeliggjøringen av et produkt på markedet i en medlemsstat,
7) «gjøre tilgjengelig på markedet» enhver levering av et produkt for distribusjon, forbruk eller bruk på markedet i en med- lemsstat i forbindelse med kommersiell virksomhet, mot betaling eller vederlagsfritt,
8) «harmonisert standard» en harmonisert standard som definert i artikkel 2 nr. 1 bokstav c) i forordning (EU) nr. 1025/2012, 9) «avfall» avfall som definert i artikkel 3 nr. 1 i direktiv 2008/98/EF,
10) «ordning for utvidet produsentansvar» en ordning for utvidet produsentansvar som definert i artikkel 3 nr. 21 i direktiv 2008/98/EF,
11) «produsent»
a) enhver fysisk eller juridisk person som er etablert i en medlemsstat, og som, uavhengig av salgsteknikken som brukes, herunder via fjernsalgsavtaler som definert i artikkel 2 nr. 7 i europaparlaments- og rådsdirektiv 2011/83/EU(21), i den aktuelle medlemsstaten driver profesjonell produksjon, fylling, salg eller import av og bringer i omsetning engangspro- dukter av plast, fylte engangsprodukter av plast eller fiskeredskaper som inneholder plast, bortsett fra personer som driver fiskerivirksomhet som definert i artikkel 4 nr. 28 i europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 1380/2013(22), eller
b) enhver fysisk eller juridisk person som er etablert i en medlemsstat eller i et tredjeland, og som via fjernsalgsavtaler som definert i artikkel 2 nr. 7 i direktiv 2011/83/EU driver profesjonelt salg av fylte engangsprodukter av plast eller fiske- redskaper som inneholder plast, direkte til privathusholdninger eller til andre brukere enn privathusholdninger i en annen medlemsstat, bortsett fra personer som driver fiskerivirksomhet som definert i artikkel 4 nr. 28 i forordning (EU) nr.
1380/2013,
12) «innsamling» «avfallsinnsamling» slik det er definert i artikkel 3 nr. 10 i direktiv 2008/98/EF, 13) «separat innsamling» separat innsamling slik det er definert i artikkel 3 nr. 11 i direktiv 2008/98/EF, 14) «behandling» behandling slik det er definert i artikkel 3 nr. 14 i direktiv 2008/98/EF,
15) «emballasje» emballasje slik det er definert i artikkel 3 nr. 1 i direktiv 94/62/EF,
16) «biologisk nedbrytbar plast» plast som kan gjennomgå fysisk eller biologisk nedbryting, slik at den til slutt nedbrytes til karbondioksid (CO2), biomasse og vann, og som i samsvar med europeiske standarder for emballasje kan gjenvinnes gjen- nom kompostering og anaerob nedbryting,
17) «mottaksanlegg i havner» mottaksanlegg i havner som definert i artikkel 2 bokstav e) i direktiv 2000/59/EF, 18) «tobakksvarer» tobakksvarer som definert i artikkel 2 nr. 4 i direktiv 2014/40/EU.
Artikkel 4 Forbruksreduksjon
1. Medlemsstatene skal treffe de nødvendige tiltakene for å oppnå en ambisiøs og vedvarende reduksjon i forbruket av eng- angsproduktene av plast oppført i del A i vedlegget i samsvar med de overordnede målene for Unionens avfallspolitikk, særlig avfallsforebygging, som vil føre til at tendensen til økt forbruk i vesentlig grad snus. Disse tiltakene skal føre til en målbar kvantitativ reduksjon i forbruket av engangsproduktene av plast oppført i del A i vedlegget på medlemsstatens territorium innen 2026 sammenlignet med 2022.
(21) Europaparlaments- og rådsdirektiv 2011/83/EU av 25. oktober 2011 om forbrukerrettigheter, om endring av rådsdirektiv 93/13/EØF og europaparlaments- og rådsdirektiv 1999/44/EF og om oppheving av rådsdirektiv 85/577/EØF og europaparlaments- og rådsdirektiv 97/7/EF (EUT L 304 av 22.11.2011, s. 64).
(22) Europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 1380/2013 av 11. desember 2013 om den felles fiskeripolitikk, om endring av rådsforordning (EF) nr. 1954/2003 og (EF) nr. 1224/2009 og om oppheving av rådsforordning (EF) nr. 2371/2002 og (EF) nr. 639/2004 samt rådsbeslutning 2004/585/EF (EUT L 354 av 28.12.2013, s. 22)
Senest 3. juli 2021 skal medlemsstatene utarbeide en beskrivelse av de tiltakene de har vedtatt i henhold til første ledd, oversende den til Kommisjonen og gjøre den offentlig tilgjengelig. Medlemsstatene skal innarbeide tiltakene fastsatt i beskrivelsen i planene eller programmene nevnt i artikkel 11 i forbindelse med den første etterfølgende oppdateringen av disse planene eller program- mene i samsvar med de relevante unionsrettsaktene som får anvendelse på disse planene eller programmene, eller i eventuelle andre programmer som opprettes spesifikt for dette formålet.
Tiltakene kan omfatte nasjonale mål for forbruksreduksjon, tiltak som sikrer at ombrukbare alternativer til engangsproduktene av plast oppført i del A i vedlegget gjøres tilgjengelig for sluttforbrukeren på salgsstedet, økonomiske instrumenter, f.eks. instru- menter som sikrer at disse engangsproduktene av plast ikke utleveres vederlagsfritt til sluttforbrukeren på salgsstedet, og avtaler som nevnt i artikkel 17 nr. 3. Medlemsstatene kan innføre markedsføringsbegrensninger som unntak fra artikkel 18 i direktiv 94/62/EF for å hindre at slike produkter fører til forsøpling, for å sikre at de erstattes med alternativer som kan brukes om igjen, og som ikke inneholder plast. Tiltakene kan variere alt etter den virkningen disse engangsproduktene av plast har på miljøet gjennom produktenes livssyklus, herunder når de fører til forsøpling.
Tiltak som treffes i henhold til dette nummeret, skal være forholdsmessige og ikke-diskriminerende. Medlemsstatene skal under- rette Kommisjonen om disse tiltakene i samsvar med europaparlaments- og rådsdirektiv (EU) 2015/1535(23) dersom det kreves i henhold til det direktivet.
For å oppfylle kravene i første ledd i dette nummeret skal hver medlemsstat overvåke engangsproduktene av plast oppført i del A i vedlegget som er brakt i omsetning, og reduksjonstiltakene som er truffet, og rapportere om framgangen som gjøres, til Kommisjonen i samsvar med nr. 2 i denne artikkelen og artikkel 13 nr. 1 for å fastsette bindende kvantitative mål for forbruksre- duksjon på unionsplan.
2. Senest 3. januar 2021 skal Kommisjonen vedta en gjennomføringsrettsakt der metoden for å beregne og kontrollere den ambisiøse og vedvarende reduksjonen i forbruket av engangsprodukter av plast oppført i del A i vedlegget fastsettes. Nevnte gjennomføringsrettsakt skal vedtas etter undersøkelsesprosedyren nevnt i artikkel 16 nr. 2.
Artikkel 5
Begrensninger på omsetning av produkter
Medlemsstatene skal forby at engangsproduktene av plast oppført i del B i vedlegget og produkter framstilt av okso-nedbrytbar plast bringes i omsetning.
Artikkel 6 Produktkrav
1. Medlemsstatene skal sikre at engangsprodukter av plast oppført i del C i vedlegget som har korker og lokk av plast, kan bringes i omsetning bare dersom korkene og lokkene forblir festet til beholderne i produktenes planlagte bruksfase.
2. Med henblikk på denne artikkelen skal metallkorker eller -lokk med plastforsegling ikke anses for å være framstilt av plast.
3. Senest 3. oktober 2019 skal Kommisjonen anmode de europeiske standardiseringsorganisasjonene om å utarbeide harmo- niserte standarder med tanke på kravene nevnt i nr. 1. I disse standardene skal det særlig tas hensyn til behovet for å sikre at lukkemekanismen på drikkebeholdere er tilstrekkelig solid, pålitelig og sikker, herunder på beholdere til karbondioksidholdige drikker.
(23) Europaparlaments- og rådsdirektiv (EU) 2015/1535 av 9. september 2015 om en informasjonsprosedyre for tekniske forskrifter og regler for informasjonssamfunnstjenester (EUT L 241 av 17.9.2015, s. 1).
4. Fra datoen for offentliggjøring i Den europeiske unions tidende av henvisningene til harmoniserte standarder nevnt i nr. 3 skal engangsproduktene av plast nevnt i nr. 1 som er i samsvar med disse standardene eller deler av dem, antas å være i samsvar med kravene fastsatt i nr. 1.
5. Når det gjelder drikkeflasker oppført i del F i vedlegget, skal hver medlemsstat sikre
a) at drikkeflasker oppført i del F i vedlegget som er framstilt av polyetylentereftalat som hovedbestanddel («PET-flasker»), fra 2025 inneholder minst 25 % gjenvunnet plast, beregnet som et gjennomsnitt for alle PET-flasker som bringes i omsetning på den aktuelle medlemsstatens territorium, og
b) at drikkeflasker oppført i del F i vedlegget fra 2030 inneholder minst 30 % gjenvunnet plast, beregnet som et gjennomsnitt for alle slike drikkeflasker som bringes i omsetning på den aktuelle medlemsstatens territorium.
Senest 1. januar 2022 skal Kommisjonen vedta gjennomføringsrettsakter der det fastsettes regler for beregning og kontroll av målene fastsatt i første ledd i dette nummeret. Disse gjennomføringsrettsaktene skal vedtas etter undersøkelsesprosedyren nevnt i artikkel 16 nr. 2.
Artikkel 7 Krav til merking
1. Medlemsstatene skal sikre at hvert engangsprodukt av plast oppført i del D i vedlegget som bringes i omsetning, har en synlig og lett leselig merking som ikke kan fjernes, på emballasjen eller på selve produktet som informerer forbrukerne om
a) egnede avfallshåndteringsalternativer for produktet eller måter å kassere det på som skal unngås, i tråd med avfallshåndte- ringshierarkiet, og
b) forekomsten av plast i produktet og den negative virkningen forsøpling eller andre uegnede former for kassering av produktet har på miljøet.
De harmoniserte spesifikasjonene for merking skal fastsettes av Kommisjonen i samsvar med nr. 2.
2. Senest 3. juli 2020 skal Kommisjonen vedta en gjennomføringsrettsakt der det fastsettes harmoniserte spesifikasjoner for merkingen nevnt i nr. 1, der
a) det fastsettes at merkingen av engangsproduktene av plast oppført i del D nr. 1, 2 og 3 i vedlegget skal plasseres på disse produktenes salgsemballasje og multiemballasje. Dersom flere salgsenheter er gruppert på kjøpsstedet, skal hver salgsenhet ha en merking på emballasjen. Det kreves ikke merking for emballasjer med en overflate på mindre enn 10 cm2,
b) det fastsettes at merkingen av engangsproduktene av plast oppført i del D nr. 4 i vedlegget skal plasseres på selve produktet, og
c) det tas høyde for eksisterende frivillige sektorspesifikke tilnærminger og særlig hensyn til behovet for å unngå informasjon som villeder forbrukerne.
Nevnte gjennomføringsrettsakt skal vedtas etter undersøkelsesprosedyren nevnt i artikkel 16 nr. 2.
3. Bestemmelsene i denne artikkelen som gjelder tobakksvarer, er i tillegg til de som er fastsatt i direktiv 2014/40/EU.
Artikkel 8 Utvidet produsentansvar
1. Medlemsstatene skal sikre at det opprettes ordninger for utvidet produsentansvar for alle engangsprodukter av plast oppført i del E i vedlegget som bringes i omsetning i medlemsstaten, i samsvar med artikkel 8 og artikkel 8a i direktiv 2008/98/EF.
2. Medlemsstatene skal sikre at produsenter av engangsprodukter av plast oppført i del E avsnitt I i vedlegget til dette direktivet dekker kostnadene i henhold til bestemmelsene om utvidet produsentansvar i direktiv 2008/98/EF og 94/62/EF, samt dekker følgende kostnader dersom de ikke allerede inngår:
a) Kostnadene for bevisstgjøringstiltakene forbundet med disse produktene nevnt i artikkel 10 i dette direktivet.
b) Kostnadene for innsamling av avfall fra disse produktene som kasseres i offentlige innsamlingssystemer, herunder infrastruk- turen og driften av den, og etterfølgende transport og behandling av dette avfallet.
c) Kostnadene for rydding og deretter transport og behandling av søppel fra disse produktene.
3. Medlemsstatene skal sikre at produsenter av engangsprodukter av plast oppført i del E avsnitt II og III i vedlegget minst dekker følgende kostnader:
a) Kostnadene for bevisstgjøringstiltakene forbundet med disse produktene nevnt i artikkel 10.
b) Kostnadene for rydding og deretter transport og behandling av søppel fra disse produktene.
c) Kostnadene for innsamling og rapportering av data i samsvar med artikkel 8a nr. 1 bokstav c) i direktiv 2008/98/EF.
Når det gjelder engangsproduktene av plast oppført i del E avsnitt III i vedlegget til dette direktivet, skal medlemsstatene sikre at produsentene i tillegg dekker kostnadene for innsamling av avfall fra disse produktene som kasseres i offentlige innsamlingssys- temer, herunder infrastrukturen og driften av den, og den etterfølgende transporten og behandlingen av dette avfallet. Kostnadene kan omfatte at det opprettes spesifikk infrastruktur for innsamling av avfall fra disse produktene, f.eks. egnede avfallsbeholdere på steder der det ofte kastes avfall.
4. Kostnadene som skal dekkes, og som er nevnt i nr. 2 og 3, skal ikke være høyere enn det som er nødvendig for å kunne levere tjenestene omhandlet i disse numrene på en kostnadseffektiv måte, og de bør fastsettes på en åpen måte mellom de berørte aktørene. Kostnadene for rydding av søppel skal begrenses til aktiviteter som gjennomføres av eller på vegne av offentlige myn- digheter. Beregningsmetoden skal utarbeides på en måte som gjør det mulig å fastsette kostnadene for rydding av søppel på en forholdsmessig måte. For å minimere de administrative kostnadene kan medlemsstatene fastsette finansielle bidrag til kostnadene for rydding av søppel ved å fastsette egnede flerårige faste beløp.
Kommisjonen skal i samråd med medlemsstatene offentliggjøre retningslinjer for kriterier for kostnadene for rydding av søppel nevnt i nr. 2 og 3.
5. Medlemsstatene skal på en tydelig måte definere rollene og ansvarsområdene til alle relevante aktører som er involvert.
Når det gjelder emballasje, skal disse rollene og ansvarsområdene defineres i samsvar med direktiv 94/62/EF.
6. Hver medlemsstat skal tillate at en produsent som er etablert i en annen medlemsstat, og som bringer produkter i omsetning i førstnevnte medlemsstat, kan utpeke en juridisk eller fysisk person som er etablert på dens territorium, som representant med henblikk på oppfyllelse av produsentens forpliktelser i henhold til ordningene for utvidet produsentansvar på dens territorium.
7. Hver medlemsstat skal sikre at en produsent som er etablert på dens territorium, og som selger engangsprodukter av plast oppført i del E i vedlegget og fiskeredskaper som inneholder plast, i en annen medlemsstat der vedkommende ikke er etablert, utpeker en representant i den andre medlemsstaten. Representanten skal ha ansvar for å oppfylle denne produsentens forpliktelser i henhold til dette direktivet på den andre medlemsstatens territorium.
8. Medlemsstatene skal sikre at det opprettes ordninger for utvidet produsentansvar for fiskeredskaper som inneholder plast, og som bringes i omsetning i medlemsstaten, i samsvar med artikkel 8 og artikkel 8a i direktiv 2008/98/EF.
Medlemsstater som har havområder som definert i artikkel 3 nr. 1 i direktiv 2008/56/EF, skal fastsette et nasjonalt minstemål for innsamling av uttjente fiskeredskaper som inneholder plast, til materialgjenvinning.
Medlemsstatene skal overvåke fiskeredskaper som inneholder plast, og som bringes i omsetning i medlemsstaten, samt innsam- lede uttjente fiskeredskaper som inneholder plast, og skal rapportere til Kommisjonen i samsvar med artikkel 13 nr. 1 i dette direktivet med henblikk på å fastsette bindende kvantitative mål for innsamling på unionsplan.
9. Når det gjelder ordningene for utvidet produsentansvar opprettet i henhold til nr. 8 i denne artikkelen, skal medlemsstatene sikre at produsenter av fiskeredskaper som inneholder plast, dekker kostnadene for separat innsamling av uttjente fiskeredskaper som inneholder plast, som er blitt levert til egnede mottaksanlegg i havner i samsvar med direktiv (EU) 2019/883, eller til andre tilsvarende innsamlingssystemer som ikke omfattes av nevnte direktiv, og kostnadene for etterfølgende transport og behandling av disse fiskeredskapene. Produsentene skal også dekke kostnadene for bevisstgjøringstiltakene forbundet med fiskeredskaper som inneholder plast, nevnt i artikkel 10.
Kravene fastsatt i dette nummeret utfyller kravene som gjelder for avfall fra fiskefartøyer i unionsretten om mottaksanlegg i havner.
Uten at det berører de tekniske tiltakene fastsatt i rådsforordning (EF) nr. 850/98(24), skal Kommisjonen anmode de europeiske standardiseringsorganisasjonene om å utarbeide harmoniserte standarder for sirkulær utforming av fiskeredskaper for å oppmun- tre til forberedelse til ombruk og lette materialgjenvinningen ved endt levetid.
Artikkel 9 Separat innsamling
1. Medlemsstatene skal treffe de nødvendige tiltakene for å sikre separat innsamling med henblikk på materialgjenvinning a) senest i 2025 av en mengde avfall i form av engangsprodukter av plast oppført i del F i vedlegget tilsvarende 77 % av slike
engangsprodukter av plast som bringes i omsetning i et gitt år, regnet etter vekt,
b) senest i 2029 av en mengde avfall i form av engangsprodukter av plast oppført i del F i vedlegget tilsvarende 90 % av slike engangsprodukter av plast som bringes i omsetning i et gitt år, regnet etter vekt.
Engangsprodukter av plast oppført i del F i vedlegget som bringes i omsetning i en medlemsstat, kan anses for å være lik mengden produsert avfall fra slike produkter, herunder i form av søppel, i det samme året i den aktuelle medlemsstaten.
For å nå dette målet kan medlemsstatene bl.a.
a) innføre panteordninger,
b) fastsette mål for separat innsamling for relevante ordninger for utvidet produsentansvar.
Første ledd får anvendelse uten at det berører artikkel 10 nr. 3 bokstav a) i direktiv 2008/98/EF.
2. Kommisjonen skal lette utvekslingen mellom medlemsstatene av informasjon og beste praksis om egnede tiltak for å opp- fylle målene fastsatt i nr. 1, bl.a. når det gjelder panteordninger. Kommisjonen skal gjøre resultatene av denne utvekslingen av informasjon og beste praksis offentlig tilgjengelig.
3. Senest 3. juli 2020 skal Kommisjonen vedta en gjennomføringsrettsakt der metoden for beregning og kontroll av målene for separat innsamling fastsatt i nr. 1 i denne artikkelen fastsettes. Nevnte gjennomføringsrettsakt skal vedtas etter undersøkel- sesprosedyren nevnt i artikkel 16 nr. 2.
Artikkel 10 Bevisstgjøringstiltak
Medlemsstatene skal treffe tiltak for å informere kunder og fremme ansvarlig forbrukeratferd for å redusere mengden søppel fra produkter som omfattes av dette direktivet, samt treffe tiltak for å informere kunder om engangsproduktene av plast oppført i del G i vedlegget og brukere av fiskeredskaper som inneholder plast, om følgende:
a) Tilgjengelige ombrukbare alternativer, ombrukssystemer og avfallshåndteringsalternativer for disse engangsproduktene av plast og for fiskeredskaper som inneholder plast, samt beste praksis for forsvarlig avfallshåndtering gjennomført i samsvar med artikkel 13 i direktiv 2008/98/EF.
b) Virkningen som forsøpling og annen uegnet kassering av slike engangsprodukter av plast og fiskeredskaper som inneholder plast, har på miljøet, særlig på havmiljøet.
(24) Rådsforordning (EF) nr. 850/98 av 30. mars 1998 om bevaring av fiskeressurser gjennom tekniske tiltak for vern av unge marine organismer (EFT L 125 av 27.4.1998, s. 1).
c) Hvilke konsekvenser uegnet kassering av disse engangsproduktene av plast har for avløpsnettet.
Artikkel 11 Koordinering av tiltak
Uten at det berører artikkel 4 nr. 1 første ledd i dette direktivet, skal hver medlemsstat sikre at tiltakene som treffes for å innarbeide og gjennomføre dette direktivet, utgjør en integrert del av og er i samsvar med medlemsstatens tiltaksprogrammer fastsatt i sam- svar med artikkel 13 i direktiv 2008/56/EF for de medlemsstatene som har havområder, tiltaksprogrammene fastsatt i samsvar med artikkel 11 i direktiv 2000/60/EF, avfallshåndteringsplaner og avfallsforebyggingsprogrammer fastsatt i samsvar med artik- kel 28 og artikkel 29 i direktiv 2008/98/EF og planene for mottak og håndtering av avfall fastsatt i henhold til direktiv (EU) 2019/883.
Tiltakene som medlemsstatene treffer for å innarbeide og gjennomføre artikkel 4–9 i dette direktivet, skal være i samsvar med Unionens næringsmiddelregelverk for å sikre at næringsmiddelhygienen og -tryggheten ikke påvirkes negativt. Medlemsstatene skal oppmuntre til bruk av bærekraftige alternativer til engangsplast så langt det er mulig, i materialer beregnet på å komme i kontakt med næringsmidler.
Artikkel 12
Spesifikasjoner og retningslinjer for engangsprodukter av plast
For å avgjøre om en næringsmiddelbeholder skal anses som et engangsprodukt av plast med henblikk på dette direktivet, spiller det, i tillegg til kriteriene som gjelder for næringsmiddelbeholdere angitt i vedlegget, en avgjørende rolle hvor sannsynlig det er at beholderen på grunn av sitt volum eller sin størrelse vil bli til søppel, særlig enporsjonsbeholdere.
Senest 3. juli 2020 skal Kommisjonen i samråd med medlemsstatene offentliggjøre retningslinjer, herunder eksempler på hva som skal anses som et engangsprodukt av plast med henblikk på dette direktivet, alt etter hva som er relevant.
Artikkel 13
Informasjonssystemer og rapportering 1. For hvert kalenderår skal medlemsstatene rapportere følgende til Kommisjonen:
a) Data om engangsprodukter av plast oppført i del A i vedlegget som er brakt i omsetning i medlemsstaten hvert år, for å dokumentere forbruksreduksjonen i samsvar med artikkel 4 nr. 1.
b) Informasjon om tiltakene som medlemsstatene har truffet med henblikk på artikkel 4 nr. 1.
c) Data om engangsprodukter av plast oppført i del F i vedlegget som er blitt separat innsamlet i medlemsstaten hvert år, for å vise at målene for separat innsamling i samsvar med artikkel 9 nr. 1 er oppfylt.
d) Data om fiskeredskaper som inneholder plast, som er brakt i omsetning, og om uttjente fiskeredskaper som er innsamlet i medlemsstaten hvert år.
e) Informasjon om gjenvunnet innhold i drikkeflasker oppført i del F i vedlegget for å vise at målene fastsatt i artikkel 6 nr. 5 er oppfylt.
f) Data om avfall etter forbruk av engangsprodukter av plast oppført i del E avsnitt III i vedlegget som er samlet inn i samsvar med artikkel 8 nr. 3.
Medlemsstatene skal rapportere dataene og informasjonen elektronisk senest 18 måneder etter utløpet av rapporteringsåret som dataene og informasjonen ble innsamlet for. Dataene og informasjonen skal rapporteres i formatet fastsatt av Kommisjonen i samsvar med nr. 4 i denne artikkelen.
Den første rapporteringsperioden skal være kalenderåret 2022, med unntak av første ledd bokstav e) og f), da skal rapporterings- perioden være kalenderåret 2023.
2. Dataene og informasjonen som rapporteres av medlemsstatene i samsvar med denne artikkelen, skal ledsages av en kvali- tetskontrollrapport. Dataene og informasjonen skal rapporteres i formatet fastsatt av Kommisjonen i samsvar med nr. 4.
3. Kommisjonen skal gjennomgå dataene og informasjonen som er rapportert i samsvar med denne artikkelen, og offentlig- gjøre en rapport om resultatene av denne gjennomgåelsen. Rapporten skal inneholde en vurdering av hvordan innsamlingen av data og informasjon er organisert, hvilke data- og informasjonskilder og hvilken metode som brukes i medlemsstatene, samt av dataenes og informasjonens fullstendighet, pålitelighet, aktualitet og sammenheng. Vurderingen kan inneholde særlige anbefa- linger om forbedringer. Rapporten skal utarbeides etter medlemsstatenes første rapportering av data og informasjon og deretter med intervallene angitt i artikkel 12 nr. 3c i direktiv 94/62/EF.
4. Kommisjonen skal senest 3. januar 2021 vedta gjennomføringsrettsakter om fastsettelse av formatet for rapportering av data og informasjon i samsvar med nr. 1 bokstav a) og b) og med nr. 2 i denne artikkelen.
Kommisjonen skal senest 3. juli 2020 vedta gjennomføringsrettsakter om fastsettelse av formatet for rapportering av data i sam- svar med nr. 1 bokstav c) og d) og med nr. 2 i denne artikkelen.
Kommisjonen skal senest 1. januar 2022 vedta gjennomføringsrettsakter om fastsettelse av formatet for rapportering av data og informasjon i samsvar med nr. 1 bokstav e) og f) og med nr. 2 i denne artikkelen.
Disse gjennomføringsrettsaktene skal vedtas etter undersøkelsesprosedyren nevnt i artikkel 16 nr. 2. Det skal tas hensyn til for- matet utarbeidet i henhold til artikkel 12 i direktiv 94/62/EF.
Artikkel 14 Sanksjoner
Medlemsstatene skal fastsette regler for sanksjoner som skal anvendes ved overtredelse av nasjonale bestemmelser vedtatt i hen- hold til dette direktivet, og skal treffe alle nødvendige tiltak for å sikre at de gjennomføres. De fastsatte sanksjonene skal være virkningsfulle, stå i forhold til overtredelsen og virke avskrekkende. Medlemsstatene skal senest 3. juli 2021 underrette Kommi- sjonen om disse reglene og tiltakene og om eventuelle senere endringer som påvirker dem.
Artikkel 15
Evaluering og gjennomgåelse
1. Kommisjonen skal foreta en evaluering av dette direktivet senest 3. juli 2027. Evalueringen skal baseres på den informasjo- nen som er tilgjengelig i samsvar med artikkel 13. Medlemsstatene skal gi Kommisjonen eventuell ytterligere informasjon som er nødvendig i forbindelse med evalueringen og utarbeidingen av rapporten nevnt i nr. 2 i denne artikkelen.
2. Kommisjonen skal framlegge en rapport om de viktigste resultatene av evalueringen som er gjennomført i samsvar med nr.
1, for Europaparlamentet, Rådet og Den europeiske økonomiske og sosiale komité. Rapporten skal eventuelt ledsages av et forslag til regelverk. I forslaget skal det, dersom det er relevant, fastsettes bindende kvantitative mål for forbruksreduksjon og bindende innsamlingsgrader for uttjente fiskeredskaper.
3. Rapporten skal inneholde følgende:
a) En vurdering av behovet for å gjennomgå vedlegget med listen over engangsprodukter av plast, herunder når det gjelder korker og lokk av plast som brukes til drikkebeholdere av glass og metall.
b) En undersøkelse av om det er mulig å fastsette bindende innsamlingsgrader for uttjente fiskeredskaper og bindende kvantita- tive mål på unionsplan for redusert forbruk av særlig engangsprodukter av plast oppført i del A i vedlegget, idet det tas hensyn til forbruksnivåer og allerede oppnådde reduksjoner i medlemsstatene.
c) En vurdering av endringer av materialene som brukes i engangsproduktene av plast som omfattes av dette direktivet, samt av nye forbruksmønstre og forretningsmodeller basert på ombrukbare alternativer. Når det er mulig, skal dette omfatte en over- ordnet livssyklusanalyse for å vurdere miljøvirkningen av slike produkter og alternativene til dem.
d) En vurdering av den vitenskapelige og tekniske utviklingen som gjelder kriterier eller en standard for biologisk nedbrytbarhet i havmiljøet som får anvendelse på engangsprodukter av plast som omfattes av dette direktivet, og engangserstatningspro- dukter for disse, som sikrer fullstendig nedbryting til karbondioksid (CO2), biomasse og vann tilstrekkelig raskt til at plasten ikke rekker å forårsake skade på livet i havet eller fører til akkumulering av plast i miljøet.
4. Som en del av evalueringen som utføres i henhold til nr. 1, skal kommisjonen gjennomgå tiltakene som er truffet i henholdt til dette direktivet med hensyn til engangsprodukter av plast oppført i del E avsnitt III i vedlegget, og framlegge en rapport om de viktigste resultatene. Rapporten skal også inneholde en vurdering av alternativene for bindende tiltak for å redusere avfallet etter forbruk av engangsprodukter av plast oppført i del E avsnitt III i vedlegget, herunder muligheten for å fastsette bindende innsam- lingsgrader for slikt avfall. Rapporten skal eventuelt ledsages av et forslag til regelverk.
Artikkel 16 Komitéprosedyre
1. Kommisjonen skal bistås av komiteen nedsatt ved artikkel 39 i direktiv 2008/98/EF. Nevnte komité skal være en komité i henhold til forordning (EU) nr. 182/2011.
2. Når det vises til dette nummeret, får artikkel 5 i forordning (EU) nr. 182/2011 anvendelse.
Dersom komiteen ikke avgir uttalelse, skal Kommisjonen ikke vedta utkastet til gjennomføringsrettsakt, og artikkel 5 nr. 4 tredje ledd i forordning (EU) nr. 182/2011 får anvendelse.
Artikkel 17 Innarbeiding i nasjonal rett
1. Medlemsstatene skal innen 3. juli 2021 sette i kraft de lovene og forskriftene som er nødvendige for å etterkomme dette direktivet. De skal umiddelbart underrette Kommisjonen om dette.
Medlemsstatene skal imidlertid anvende de tiltakene som er nødvendige for å etterkomme
— artikkel 5 fra 3. juli 2021,
— artikkel 6 nr. 1 fra 3. juli 2024,
— artikkel 7 nr. 1 fra 3. juli 2021,
— artikkel 8 senest 31. desember 2024, men i forbindelse med ordninger for utvidet produsentansvar innført før 4. juli 2018 og i forbindelse med engangsprodukter av plast oppført i del E avsnitt III i vedlegget, senest 5. januar 2023.
Når tiltakene nevnt i dette nummeret vedtas av medlemsstatene, skal de inneholde en henvisning til dette direktivet, eller det skal vises til direktivet når de kunngjøres. Nærmere regler for henvisningen fastsettes av medlemsstatene.
2. Medlemsstatene skal oversende Kommisjonen teksten til de viktigste internrettslige bestemmelsene som de vedtar på det området dette direktivet omhandler.
3. Forutsatt at målene for avfallshåndtering og målene fastsatt i artikkel 4 og artikkel 8 er oppfylt, kan medlemsstatene innar- beide bestemmelsene fastsatt i artikkel 4 nr. 1 og artikkel 8 nr. 1 og 8, med unntak for engangsprodukter av plast oppført i del E avsnitt III i vedlegget, ved avtaler mellom vedkommende myndigheter og de berørte økonomiske sektorene.
Slike avtaler skal oppfylle følgende krav:
a) Avtalene skal kunne håndheves.
b) I avtalene skal mål med tilhørende frister angis.
c) Avtalene skal offentliggjøres i den berørte medlemsstatens nasjonale offisielle kunngjøringsblad eller i et offisielt dokument som er like tilgjengelig for offentligheten, og oversendes Kommisjonen.
d) Resultatene som oppnås i henhold til en avtale, skal overvåkes regelmessig, rapporteres til vedkommende myndigheter og Kommisjonen og gjøres tilgjengelige for offentligheten på de vilkårene som er fastsatt i avtalen.
e) Vedkommende myndigheter skal treffe tiltak for å undersøke hvilke fremskritt som gjøres i henhold til avtalen.
f) Dersom en avtale ikke overholdes, skal medlemsstatene gjennomføre de relevante bestemmelsene i dette direktivet gjennom lover og forskrifter.
Artikkel 18 Ikrafttredelse
Dette direktivet trer i kraft den 20. dagen etter at det er kunngjort i Den europeiske unions tidende.
Artikkel 19 Adressater Dette direktivet er rettet til medlemsstatene.
Utferdiget i Brussel 5. juni 2019.
For Europaparlamentet A. TAJANI
President
For Rådet G. CIAMBA
Formann _____
VEDLEGG
DEL A
Engangsprodukter av plast som omfattes av artikkel 4 om forbruksreduksjon
1) Drikkebegre, herunder lokk til disse.
2) Næringsmiddelbeholdere, dvs. beholdere som bokser, med eller uten lokk, som brukes til næringsmidler som a) er ment å bli inntatt umiddelbart, enten på salgsstedet eller på et annet sted (hentemat),
b) vanligvis inntas direkte fra beholderen, og
c) er klare til å bli inntatt uten ytterligere tilberedning, f.eks. steking, koking eller oppvarming,
herunder næringsmiddelbeholdere som brukes til hurtigmat eller andre retter som er ment å bli inntatt umiddelbart, unntatt drikkebeholdere, tallerkener og pakker og innpakninger som inneholder næringsmidler.
DEL B
Engangsprodukter av plast som omfattes av artikkel 5 om begrensninger på bringing i omsetning av produkter
1) Bomullspinner, unntatt dersom de omfattes av rådsdirektiv 90/385/EØF(1) eller rådsdirektiv 93/42/EØF(2).
2) Bestikk (gafler, kniver, skjeer, spisepinner).
3) Tallerkener.
4) Sugerør, unntatt dersom de omfattes av direktiv 90/385/EØF eller direktiv 93/42/EØF.
5) Rørepinner til drikker.
6) Pinner som skal festes til og støtte ballonger, unntatt ballonger til industriell eller annen yrkesmessig bruk og andre yrkes- messige bruksområder, som ikke distribueres til forbrukere, herunder mekanismene i slike pinner.
7) Næringsmiddelbeholdere framstilt av ekspandert polystyren, dvs. beholdere som bokser, med eller uten lokk, som brukes til næringsmidler som
a) er ment å bli inntatt umiddelbart, enten på salgsstedet eller på et annet sted (hentemat), b) vanligvis inntas direkte fra beholderen, og
c) er klare til å bli inntatt uten ytterligere tilberedning, f.eks. steking, koking eller oppvarming,
herunder næringsmiddelbeholdere som brukes til hurtigmat eller andre retter som er ment å bli inntatt umiddelbart, unntatt drikkebeholdere, tallerkener og pakker og innpakninger som inneholder næringsmidler.
8) Drikkebeholdere framstilt av ekspandert polystyren, herunder korker og lokk til disse.
9) Drikkebegre framstilt av ekspandert polystyren, herunder lokk til disse.
(1) Rådsdirektiv 90/385/EØF av 20. juni 1990 om tilnærming av medlemsstatenes lovgivning om aktivt implanterbart medisinsk utstyr (EFT L 189 av 20.7.1990, s. 17).
(2) Rådsdirektiv 93/42/EØF av 14. juni 1993 om medisinsk utstyr (EFT L 169 av 12.7.1993, s. 1)
