• No results found

Akademikerne reagerer på pensjonsforslag

N/A
N/A
Protected

Academic year: 2022

Share "Akademikerne reagerer på pensjonsforslag"

Copied!
2
0
0

Laster.... (Se fulltekst nå)

Fulltekst

(1)

Akademikerne reagerer på pensjonsforslag

FRA FORENINGEN

Informasjonsavdelingen

Akademikerne har engasjert seg sterkt i forslaget til lov om innskuddspensjon i arbeidsforhold, som nå ligger til behandling i Stortinget.

Akademikerne hadde høringsmøte med Stortingets finanskomité 28.8. 2000 om saken.

Organisasjonen går imot forslaget om å gjøre tjenestepensjonen innskuddsbasert fordi det vil kunne undergrave ordningen med foretakspensjon som nå er vedta . Den viktigste innvendingen Akademikerne har mot forslaget er at det ikke gir den enkelte nødvendig sikkerhet og forutsigbarhet med hensyn til fremtidige pensjonsytelser.

– Vi ser det som svært viktig at en pensjonsordningsytelse fortsa skal være fastsa i en pensjonsplan og at pensjonen fastse es e er forholdsmessighetsprinsippet uten begrensninger i pensjonsytelsen. De e vil sikre ordninger som er enkle å praktisere og gi ytelser som står i forhold til det man har ha som yrkesaktiv, opplyser informasjonssjef i Akademikerne, Gunnstein Insteord.

I motsetning til de ytelsesbaserte pensjonsordningene som gir de ansa e et gi

pensjonsnivå, tar de innskuddsbaserte ordn- ingene eller tilskuddsordningene sikte på å gi bedriftene et sikkert estimat på kostnadene til den pensjonsordning som de har for sine ansa e.

– Akademikerne kan ikke akseptere at en bedrift ersta er en pensjonsordning hvor pensjonsytelsen er kjent, med en ordning som går ut på at bedriftene betaler en gi

pensjonspremie, og hvor det først ved pensjonsavgang vil vise seg hvor stor pensjonen blir, sier Insteord.

For de ansa e vil pensjonsordningen være en del av den økonomiske kompensasjon for y arbeidsinnsats. Det er verken i lovteksten eller kommentarene til denne presisert hvilken alderspensjon man kan forventes å få fra en innskuddspensjonsordning. Akademikerne mener det ikke bør etableres ordninger hvor arbeidstakerne må leve i usikkerhet om hvilken pensjon man får hvis man blir i bedriften til pensjonsalderen, og om hvilken pensjon man får ved fylte 67 år hvis man slu er i bedriften i dag.

Kvinnediskriminerende

Akademikerne reagerer på pensjonsforslag | Tidsskrift for Den norske legeforening

E L L E N J UU L A N D E R S E N

(2)

En annen innvending fra Akademikerne er at ordningen vil gi uheldige konsekvenser i likestillingssammenheng. De e skyldes forskjell i levealder og forskjell i antall yrkesaktive år mellom kvinner og menn. Denne forskjellen er betydelig når antall leveår e er fylte 67 år legges til grunn (en yrkesaktiv kvinne vil i gjennomsni trenge pensjon i 14 år, en mann i ni år). Beregninger som er gjort viser at en innskuddsbasert ordning vil gi kvinner en pensjonsytelse på 60 % av det menn får. Alternativt må premien for kvinner bli 35 % høyere.

De e er e er Akademikernes oppfatning høyst urimelig: – Vi er bekymret for at bedrifter kan ta de e med i betraktningen ved anse elser, og prioritere menn, sier Insteord.

Ordningen inneholder heller ikke obligatoriske ytelser til uføre og e erla e.

Akademikerne mener at loven ikke bør vedtas før ovennevnte problemstillinger er y erligere vurdert. Lov om innskuddspensjon bør heller ikke gjøres gjeldende før lov om foretakspensjon har virket i noen år og overgangsperioden for lineær innbetalingsprofil er avslu et.

Publisert: 30. september 2000. Tidsskr Nor Legeforen.

© Tidsskrift for Den norske legeforening 2022. Lastet ned fra tidsskriftet.no 26. juli 2022.

 

Akademikerne reagerer på pensjonsforslag | Tidsskrift for Den norske legeforening

Referanser

RELATERTE DOKUMENTER

Om skikken har vært alminnelig utbredt skal være usagt, det var nemlig ikke anledning til å skille seg eller forstøte den annen part uten at nesen satt der den skulle.. I

Metodevurderinger (HTA) bidrar til å synliggjøre konsekvenser for samfunnet, økonomiske, etiske, juridiske eller organisatoriske, og kan med dette bidra til mer åpenhet om

Disse vurderinger blir ikke alltid sam- menfallende fordi en metodisk bra HTA kan være irrelevant for beslutnin- gen, og fordi ikke alltid gode og relevante HTAer blir implementert i

Det lokale initiativ: Sykepleie som mer enn klinisk assistanse Det var ikke bare innenfor sykehuset at norske leger gjorde behovet for kva- lifisert sykepleie gjeldende, og

Norges geologiske undersøkelse er landets sentrale institusjon for kunnskap om berggrunn, løsmasser, mineralressurser og grunnvann.. Vår kunnskap sikrer kloke og helhetlige

I denne replikken til Nikolai Hegertuns essay En stille revolusjon av utviklingspolitikken, argumenterer jeg for at det er liten grunn til å være strengt normativ i dette

Vi er ikke kjent med retningslinjer som tilrår bruk av kvetiapin (eller andre antipsykotika) for behandling av insomni.. Norske nasjonale anbefalinger u rykker bekymring og er

I studier hvor ulike etniske grupper slås sammen og kategoriseres som én, kan infor- masjon om ulikhet mellom gruppene når det gjelder helsestatus og risikofaktorer bli