• No results found

trapp_1989_9.1-26.1.pdf (758.8Kb)

N/A
N/A
Protected

Academic year: 2022

Share "trapp_1989_9.1-26.1.pdf (758.8Kb)"

Copied!
7
0
0

Laster.... (Se fulltekst nå)

Fulltekst

(1)

HAVFORSKNINGSINSTITUTT

Ny_versjon med figurer

FARTØY AVGANG ANKOMST PERSONELL

INSTRUMENTPERSONELL FORMÅL

GJENNOMFØRING

INTERN TOKTRAPPORT

F/F "G.O. Sars"

Tromsø,

9.

januar

1989

Hammerfest, 26. januar

1989

V. Anthonypillai, J. Hamre, V. Melle, S. Oliversen, H.R. Skjoldal, B. Røttingen, J. Strømstad

R. Johannessen. A. Totland

Kartlegge utbredelse og måle mengde av over- vintrende lodde langs iskanten og eventuell gytelodde i den sentrale del av Barentshavet.

Utbredelse av dyreplankton, miljøundersøkelser i eggakanten Vesterålen- Troms og i Barents- havet.

Hydrografiske snitt: Fugløya - Bjørnøya Vardø - Nord

Kurser og stasjonsnett er vist i Figur 1. Toktet startet med snitt Fugløya - Bjørnøya og fortsatte med undersøkelser av området foran iskanten østover til 36° Ø. Det ble tatt planktontrekk med vertikal håv og med Mocness. For identifisering og biologisk prøvetaking ble det brukt Harstadtrål

(16

x

16

fv.) og reketrål (Super

1800}.

Hydro- grafiske sta~joner ble tatt med CTD-sonde.

(2)

Standard innstilling og kontrollmålinger av instrumentene er gitt nedenfor.

Ekkolodd Svinger Sendeeffekt

Puls lengde/båndbredde Område

TVF/forsterkning

EK 400/38B

5x5.5 grader, nikkel Høy

1.0 ms/3.3 kHz

0-250 m + faseskriver 20 log R - 10 dB

Toktet ble gjennomført under gunstige værforhold årstiden tatt i betraktning.

MILJØ- OG PLANKTONUNDERSØKELSER

Kartlegging av dyreplankton i området mellom Norskehavet og Barentshavet lot seg vanskelig forene med kartlegging av lodde p.g.a.

tilgjengelig tokttid, og denne delen av undersøkelsene ble ikke gjennomført.

Vertikalfordeling av næringssalter ble bestemt på 53 stasjoner.

Analysene ble foretatt med autoanalysator på ferske prøver ombord for å få gode vinterverdier av næringssalter i Barentshavet. På enkelte stasjoner ble det også filtrert vann for senere analyser av klorofyll, karbon, nitrogen og silicium.

Prøver av dyreplankton biomasse og artssammensetning ble innsamlet med vertikale trekk med WP-2 håv og med MOCNESS flerposehåv. WP-2 håv ble brukt med 2 trekk (bunn-Om og 100-0m) på 27 stasjoner. Bruk av MOCNESS ble begrenset p.g.a. værforhold, men vertikale profiler ble tatt på 6 stasjoner i ulike deler av undersøkelsesområdet.

Metabolsk aktivitet (respirasjon og ekskresjon av ammonium og fosfat) ble undersøkt på levende materiale av 9 forskjellige arter av dyreplankton (Calanus finmarchicus, C. glacialis, C. hyperboreus, Metridia longa, Euchaeta sp., Thysanoessa inermis, Meganyctiphanes norvegica, Parathemisto libellula, Sagitta elegans). Disse målingene ble utført for å få informasjon om hastigheten av stoffskifte og i hvilken grad de ulike artene inntar føde om vinteren.

RESULTATER

Utbredelsen av loddebestanden er vist i Figur 2. Det ble funnet et tynt slør av umoden lodde sør for iskanten fra Bjørnøya og østover mot Sentralbanken. Den modnende lodda ble funnet i et område mellom

N 71°00' og N 73°00', Ø 31°00' og Ø 36°00'. De tetteste forekomstene ble registrert i østkanten av Tiddlybanken. Lodda gikk for det meste i tette slør, men også vandrestimer ble registrert.

Målt bestand i antall og vekt fordelt på alder er vist i Tabell 1.

Total lengdefordeling av 3- og 4 år gammel lodde er vist i Figur 6 (halvstreket kurve). Tilsvarende lengdefordeling i loddebestanden målt høsten 1988 er tatt med i figuren for sammenligning (helstreket

kurve). Den modnende bestand er målt til 250 000 tonn, som er i god overensstemmelse med hva en skulle forvente utfra høstens målinger.

Lengdefordelingene (Figur 6) indikerer en individuell tilvekst siden i høst på 0.5-1.0 cm. Forskyves lengdefordelingen i 1989 til venstre med 0.5 cm viser Figur 6 at all lodde over 14.5 cm i høst er blitt kjønns-

(3)

moden i vinter og at modningskurvens halv-verdi er ca. 1 cm mindre.

Dette er i overensstemmelse med de modningsparametre som ble observert før sammenbruddet i loddebestanden i

1986.

Bestand i antall over

13.5

cm ble i høst målt til cm i vinterens estimat er

1667 1428

x

10

x 7

10

individer. Bestand i antall over 7 som indikerer en dødelighet i

14

størrelsesorden

15%.

(4)

Tabell

1.

Akustisk estimat av lodde,januar

1989 . 6 -1.91

C-verdi:

2.00

x

10

X L

Alder

Totalt Gj.

Lengde l

2 3 4

antall Biomasse vekt

4.0- 4.4 45 45 .o .9

4.5- 4.9 795 795 .8 1.0

5.0- 5.4 1426 1426 1.4 1.0

5.5- 5.9 2899 2899 2.9 1.0

6.0- 6.4 4310 4310 4.3 1.0

6.5- 6.9 5508 580 6088 6.1 1.1

7.0- 7.4 4688 966 5654 5.7 1.0

7-5- 7.9 2259 937 3196 3.8 1.2

8.0- 8.4 124 482 606 1.0 1.7

8.5- 8.9 1164 34 1198 2.1 1.7

9.0- 9.4 896 72 968 2.4 2.4

9.5- 9.9 1696 1696 5.0 2.9

10.0-10.4 1714 53 1767 6.3 3.5

10.5-10.9 1444 40 1484 6.1 4.1

11.0-11.4 1296 76 1372 6.5 4.7

11.5-11.9 701 105 3 809 4.4 5.5

12.0-12.4 365 67 3 435 2.8 6.5

12.5-12.9 . 157 104 8 269 2.0 7.4

13.0-13.4 39 355 5 399 3.6 9.1

13.5-13.9 22 1152 63 1237 13.1 10.6

14.0-14.4 79 2024 33 2136 26.9 12.6

14.5-14.9 14 2586 121 2721 38.8 14.3

15.0-15.4 2877 30 2907 45.6 15.7

15.5-15.9 1832 97 1920 33.9 17.7

16.0-16.4 1431 83 1514 30.0 19.8

16.5-16.9 1263 32 1295 29.3 22.6

17.0-17.4 661 46 707 18.0 25.5

17.5-17.9 646 646 17.4 27.0

18.0-18.4 276 276 8.5 30.7

18.5-18.9 116 116 3.8 32.4

19.0-19.4 40 40 1.6 39.0

-6

22054 12552 15801 524 50931

Antall x

10 :

Biomasse x

10-J

t.:

22.8 39.6 262.9 8.8 334.0

Gj. lengd (cm):

6.56 9.70 15.29 15.31 10.13

Gj. volum (ml):

1.0 3.2 16.6 16.9 6.6

Kondisjon:

4.0 3.1 4.5 4.6 3-9

(5)

. ,.

eo·

79"

7t"

17"

'lfl"

7!."

,,.

n•

71"

10"

6!1"

68.

71"

Sl

70" .

zs'

z CTO

.r CTO 09 ~n1«

<O f'1anktonntrv

V Hoc:twn

.6 Pvtøoid< tror

o eunntr61

JS'

Fig. l. Stasjonsnett for tokt

9.-26.

januar

1989 . F/F "G.O. Sars·"

ft

Fig.

l

p.."

\

to" u· u· 16" 1e" 20" zz" z,• 26" za• )O" 3'1. 3( l6. u: 4.0" u.· '6. , •• u· 5,· s6" S&" 6o' u· u·

2.

Utbredelse av lodde (integratorverdi/n.m.

9.-26.

januar

1989. 2)

(6)

71."

7'1.

70"

~---~~:..__ ... ----~---.;...,...,._...,L...,.l-.-~~::..__-... _ _ .._..l

,· 6. e· to" u· ,,. ,,.. ,,. :ro· 22" 26. 2e" JO. l2. Jl 16. Je· ,o· u· ,,· ,,.· u: sa· !Il" s,· s6· se· r.o· 62. ,.,·

Fig. 3. Over~latetemperatur.

et"

a o·

1'9

77"

76"

7S.

11..

n•

".

70"

, .. ...

Fig. 4. Ter:nperatur i 50 m dyp.

(7)

eo

79

78

.

' n·

76.

75.

7L"

71"

70.

6!1.

Ee·

6.

F~g. 5. Temperatur i 100 m dyp.

o

Lengdefordeling er

Barentshavet lodde

~ .---~

\ l ;

o X g

_c-::

-

~ ttJ

-<o ~ o o

~ ' ' \ \

\

\

',,\

' \ \

\

\

\ , ...

\

\

' \ ' .. ,

o ~~~-r~~~~~~-r~~~~-r~~~~~~~

.. ,~ ... ~~

l

6.C 7.0 8.0 9.0 10.0 11.0 12.0 :3.0 14.0 15.0 16.0 17.0 18.0 19.0 20.0

Lengde i cm

F.ig. 6.

År

A 1SB8: 2-3 ar

./'', 1S89, 3-4 år

Referanser

RELATERTE DOKUMENTER

• De aller fleste forstod skillet mellom spørsmål knyttet til virksomheten totalt og spørsmål knyttet til kunstnere, frilansere eller tilknyttede i skapende eller utøvende

Location Village / WardType of facilityDispensary Health Centre Hospital Number of births in the year 2000 Number of Caesarean Sections in the year 2000.. Ownership

Laksunger og ørret samt noe røye vandrer trolig opp fra Oksfjordvatnet på næringssøk og søk etter leveområder, men elva er stri og næringsfattig og bare noen hundre meter er

Tabell 10: Anbefalt normering for helsesøster, lege og fysioterapeut på barneskolen konvergert til 100 % stilling og per 1 000 elever. 1 429 elever 0,7 årsverk

Biologiske og klimastyrte relasjoner mellom sild, lodde og torsk i Norskehavet og Barentshavet (Hamre).. Figur 5.19 Bestandsinteraksjoner og konkurranse om ressursene

Sild og lodde er nøkkelbestander i biomasse produksjonen i Norskehavet- Barentshavet, mens forvaltningen av torskebestanden bestemmer langtids utbytte av de tre artene. Dette har

undersØkelser, Økologi. Barentshavet: O-gruppe fisk - kartlegging. Barentshavet: Lodde, utbredelse og mengde. Nedreaas Mengdemåling av sei og annen bunnfisk.

Krav til målestokk ved geologisk kartlegging og rapportering i ulike planfaser er gitt i håndbok N500. Det anbefales at godt kartgrunnlag med ekvidistanse 1 m er tilgjengelig