Vollebekk - Norge
S t e n s i 1 t r y k k •
L.nr.
58/~8
Serie ASkurtreskingens problemer av
avdelingsleder G. ,·'eseth.
Ved høs terne t od en skurtresking strever vi etter å oppnå like god kvalitet på kornet som ved de eldre høstemetoder. Det er nå over 4000 skur-t.r es ker e i l1 orge. Dessverre viser det seg at alt for mange pZ'aktikere ikke har tatt konsekvensen av overgangen til denne høstemetoden. Selve korndyrkingen drives nemlig som før, til tross for at høstemetoden skurtresking stiller større krav til jevn modning, til ugrasrein åker, og til minst mulig legde. Jeg vil der- for gjerne her ha presisert, at mye av den ujevne kornkvaliteten vGd skurtresking i~drn bare må tillegges sjølve høstemetoden, men også i høy grad skyldes at korndyrkeren legger for li ten vekt på å få fram en høstemoden åker med jevnest rmlig karakter.
Jeg skal kort nevne noen av de viktigste punkter, som en bør være oppmerksom på og som mange korndyrkere må ta mere al varlig enn før.
Det or fremdeles traktorkjørere som ikke kan pløye tilfreds- stillende. De må vise nøyaktighet med innstillingen, ved opplegget av teigryggene, ved rnEtrkering av vendcteigene og ved avslutningen i sluttfåren. Det bør slåddes grundig over alle forhøyninger og for- senkninger. Harvingen må 6jøres mere nøyaktig enn før 06 legges opp mere metodisk. Vi har nå gode norske harver for de forskjellige jord- arter. Det syndes fremdeles sterkt under spredningen av kunstgjødsla.
I stedet for nøyaktig kjøring, som gir jevn spredning ovGr hele fel- tet, lages det ofte ugjødslede striper mellom sådragene eller det blir dobbel tsåing.
- 2 -
Bruk gi ttorspred::)r el ler skålspreder. De nye s entrifugalsprcderne, som nå fanger manges interesse, passer svært d&rlig for gjødsling på kornåker. Typen er ømtålig for avdrift av lru.nstgjødsla i vind
og i fuktig vær i'orandres kastevidden lett,
I sidehellin6 er det vanskelign fu jevn såbredde. Ved denne typen er det derfor i det hele tatt små muligheter for å få en jevn spredning av kunstgjødsla. Sentrifugalspredere har bare begrenset berettigelse i frukthager oe til radkulturer.
Korns åmaskinene er nå jevnt over av god kva l.L tet, men dessverre brukes de så alt for ofte galt. Som ved kunstgjødsel- såing slurves det med nøyaktigheten av kjøringen og de kjøres ofte for fort, slik at såapparatene Lkke gir ut den rj_ktige så- mengden og e ål abbcne holder ikke konstant s ådybde , Det vises alt for li ti::;n p åpas s c Lt gho t med. såingens jevnhet mot vende teigene
og på denne. Besultatct er felter med dobbcltsåing eller uten korn i det hele tatt. Umodent korn og ugras blir resultatet for slru.rtreskingcn,
Det må v Ls c.s større omhu med trr omlLng cn e t t c r s åi.nccn , slik at det kan bli j evne r c oppap i r-i ng . Dotte er av særlig be- tydning på 'tø r rc j ordo.rter og på jord med mye kl omp. De moderne Cambridgctromlcr for tr.J.ktortrc.::kk gjør u trnerkct arbeide og har stor kapasitet. Ved god tromling vil <.:n ogs å uring å å få stein i tr~skeapparQt~t.
Jevn modn i.ng ,;r også betingot av ugrasfri åkc:r , Sprøytin- gen må d e rf or Gjennomføres i rett tid og gjøres nøyaktig. Dl;
moderne traktorsprøytt;r Gr effektive, men de m; stelles
oe;
bru- kes på riktig måte. Væsken må siles, så til tettinger i dysene mcs t mulig unngås og under kjøringen må d i.s s e kontrolleres ofte for å unngå at en kjørGr med enkel te dy s o r ute av funksjon. Under s prøy ta.ngen kjøz-e s d e t ofte me d for stor has t i ghe t , Det kan da lett bli unøyaktig kjøring og strip0r m0cl ugras blir følgen,11 år dE)t gjel eler bestemmelsen av tidspunktet for skurtres- ki ngcn vil jeg gjerne si at brukerne; av akur-t rus ker-ne i de s i s te årene har blitt c.;anske: f Li.nke til å v cn t e til kornet blir skur- treskermodent og mcs t mulig tørt. Vannbcstcrnm2lscsapparatcr tas me r og m"ff i bruk. Utbyggingen av tørkckapasi te-Len, både v cd
statens anls..Jsg og som gårdstørkGanlegg, v i.r'k.rr også he r i gunstir;
retning. Pcr-s on.l i.g herr j 2g inntrykk av at det hver høst likevel viser seg at nl\r det .c;jcldt:;r v~:;1.lg av kornarter og sorter har ikke sku.r tr-es ke.rb cuko rno tatt konsekvensen av den nye hø s t.e me t o- den. De dyrker som før av h2nsyn til avlingsmengden forholdsvis
seine ar tc r og s c.r t.e.r . '-'n 1c,ndring mot stråsti vcre og noe tidligere sorter med om rnu.Li.s; tiJfr:::dsstillende avlinger s e r ut til å vær c nødvendig.
De siste høstesesons2r m2d dårlig vær har lært våre korndyr- kere at disponibel skurtresker til rett tid 8r i2n nødvendig sikring for riktig berging av kornet. Mange mindre korndyrk8re med korn- areal~r fra ca 75 til 200 da. som tidlig2r8 hdr vært avhengig av leid s ku.r t rus kc r går dcrf or nå til anskaffelses av egen skurtresker.
I mange tilfelle er den sel vg åend e 6 fots typen valgt, men den
koster for flere fabrikaters vedkommende ikke langt fra det dobbel- te av hva en vanlig
5
fots slepetresker koster og det er meget tvilsomt om typen ennå byr på slike bruksmessige fordeler at de små kornarealene kan betale mJrprisen.V åre prøver or, kontroll i praktisk drift viser at den sel vgå- ende typen gir en gunstig plasering av k jø.re kar-cn for regulering av skjærea.pparat OL hus pe L, Det rr-on tmon t.cr t.e skjæreapparatet eli- minerer t.ape t ved første sk åro rundt fel te::t og forutsatt tilstrok- kelig dimcns j onl'rt:..: drivhjul k an k jø'r e cvrie.n være god i blaut .sker
og j_ bakkcr .
Desvcrre v i s e r d e t seg, at d2 fleste fabrikata har en e.l Le r flere av disse f e i.L: I{ekanisk løft pL skjæreapparatet som ~r st seint å betj c;n'"' i 10,gde og i b I au t åkc r at kjør8ha..stighc;ten og dermed ka pas i teten må nedsettes. ::/or li ten ris ter- og s oldkapasi- tet slik at ma.s k i nens kapasitet som regel Lkkc 0r større; enn for vanlig 5 fots sl2pctresker. Jor små drivhjul og dekk med for små gripere slik at kjøreevnen under vanskelige forhold ikke er så god som typen tilsier. Dertil for ofte svikt ell0r brekasj8r somredu- serer driftssikLcrheten i den travle brukssesongen. lVlye tyder på at de små selvgående skurtreskere ennå er Lnne i en sterk utvik- lingsperiode og dt de i løpet av 1 - 2 år vil være betraktelig
bedre for norske forhold. Dvrsom typen da har fått en tilfredsstil- lende kapasitet i forhold til skjærebr2dden 8r det mulig at det kan være økonomisk forsvarlig &. ans kaf f'e den til s aml e t kornareal ovc;r ca 300 da.
.Pris ene varierer idag fra ca kr. 2 4000 til 32000.
Po.r ko:cndyrkere med saml et kor-na.rca.l under ca. 200 da. vil det neppe s var o seg å ta me ru t.g i.f tene ve d ansl:mfclsG av en s,31 v- gb.t.;nde s kur t.r eako.r . ::;;n 5 fots s l cpe tir c s ke.r med hy dz-au.l i s k løft av s1':jærs3apparat
o:..
med ugrasskiller koster mellom 16 og 17000 kr.Den vil høste ar cal et i Løj.a t av noen få dager og sikre b2rgin0on
- 4- -
hvis ikke været t;Y he.l. t u rnz.l i.g . De u.l emp.rr som følgl,;r med typen som litt ne dk jø r i nr, o ~ tap o.v korn på første s k år e og binding av gårdens traktor und o.r tikurtr(;skingcn er ikke større enn at de bør kunne tbl.1..:s 3.v b.rukc ron . Den kapital som han sparer ved dette type- valget av skurtresker kommc.r sikkert godt me d til andr e clri:t'tsmid- J.er på g år'd cn ,
Po r Le Lek jør en som for det me s t;e skal skurtreske på s må
i' e L t.e r s t i L'l c.r s akeri seg and er-Lcdcs . Kravene t.i I lettvint flytting f'ra fcl t til felt, til minst mulig nedk jø.r i.ng ved omkringsskjæringen
og til manø vr er-Lngcn p å små felter tilsier ofte selvgående skur- tresker selv om t.o tal.ar-e ale t blir mindre enn ca 300 dekar pr. år.
Om detaljer ved skurtreskerne kan følgende sies. Slepetr(::ske- re kan nå leveres med hyd r.au Li s k løft av skjæreapparatet og også med hydraulisk betj cn i ng av haspelen. Denne hydrauliske b e t j ening er av stor b e tydrri ng , når det nyttes akurtr-cake.r og traktor som g i r uguns t i.g manøvrering av vanlig s pak , DGt e r særlig tilf e Ll.e på høgbygde tra.ktorer.
Den vanlige vingehaspel er ganske effektiv på skurtreskere.
Nlen i legde vil likevel den moderne kamhaspelen være å foretrekke.
Ved riktig innstilling av denne og særlig s anmcn med Legd e Løf t.e.r-e er den effektiv, S8lv i den værste legde.
For å få dn tilfredsstillende uttr~sking og unngå traskeska- de er det viktig at skurtr0sk1,;rcn har de nødvcndi13e innstillingsmu- ligheter av treskuapparatet. Det er ennå betydelig forskjGll blandt de ymse fabrikata på c1Gtte punkt. ,t;nkcl te fabrikata har også kommet med detaljeforbedringer når det gjelder innstillingsrmlighatene
på soldene og av luftmengden. Konstruksjon0n av soldene har også blitt endr~t noe, slik at tapen.::: ved kjøring i sidGhelling redusd- res. Disse detaljene bør undersøk~s nøye før kjøp.
En viktig detalj utenom kamhaspelen og hydraulisk bct,iening av skjæreapparatet er også ugrasutskilleren som nå kan leveres til de fleste fabrikdta også av traktordrevne skurtreskere. Det viser seg dessv8rrG at selv om åkrene er ugrassprøytet vil det bli en del ugras. I tid8n før skurtresking .:::r mye av dette ugraset ikke modent. Grønne plantedol~r og fuktig ugrasfrø vil derfor bli b Land e t med kor-ne t og i løpet av noen timer øk.i fuktighetsgraden på d e ete b c tyd .. :dj_g, l11aren :for varmgang i de enke I t"' sekker eller i store ru.rticr blir b(_;trc1kt\jlig større enn om kornet er ugrasreint.
De første ugrasutskillcrne som kom for n oc n år siden på selvgående skurtreskt::ro v.i st e seg li tG ef f ek t l ve und e.r ugunstige treskefor- hold. Appar'at.e t har blitt f cr'b cd.re t ctt0r hvert og må nå sies
f - 5 -
•
å være effektivt selv om fuktighotsinnholdGt i korn og strå er for- holdsvis høgt. Selv om arrs kaf f e Ls r, av ugrasutskill.:;r betyr en t:i.1- leggskostnad på over 1000 kr. vil det ett~r mitt skjønn være en god Lnves t er-a.ng å utstyr e skurtrGsker..::n med on sådan.
'I'r ans po.r t.cn av kornsekkene fra åkeren Gr et spesial t problem.
Det drivos nå prøver med lesseanordninger for kor-ns ekker. Ingen av disse har ennå vist seg helt tilfredsstillende, D2rirnot er det
oppnådd gode resultater med transport av sekker på transportgaffel med pall tilkoplet traktorens hydrauliske løfteanordning. En person med traktor kan d3. alene makte innkjøringen av kornet etter en skur- tresker. Pålessingen er l~ttvinn da lasteplanet kan senkes helt
på bakken. Under avlcssingen kan planet stilles i den ønsk~lige høgde.
OppsdmlingGn av halmen etter skurtresking byr fremdeles ikkG på noe særlig nytt. På s e I vg åe nd e s lcurtr""skere kan en på ugrasfri
åker med f ordcl ny trt e d.i r-ok temon te r t ha.l mbun te.r . r'or forhold hvor e t t.e.r tø'rk.Lng av h.xl me n på stubben er nødvendig vil jeg gjerne nevne Pickup-bunter,3n ::,om lo.ger forholdsvis små og løst press0do bunter.
Disse har Lo tte.r c fnr & kunne o t tur tø.rkcs på låven enn ballene som lages i pickup-pr~ss0.
Nou helt effG~tivt 11tstyr ved nedpløying av halm er enda ikke f'u nnc t , Etter de »røvc.r som er foretatt ser det ut til at det enkl e-
ste hj c.l pc.rm dd ol Of; blandt de me s t ~ffekti ve er tannede .ru l Leak.jær , Ved riktig dybdl3stilling av dis se og når de holdes skarpe vec1 sli- ping, har d8 an ganakc god evne til å ho l d e på halmen, s kjæ.r e seg gjennom den og unngå subbing. Kombinas j ono n t.annc t ski vcr-is tel og halmmei f e s t.e t d i r ek t o på gaffelen for skiveristGlen er fordelaktig, dersom halmen Gr noenlunde jevnt spredd utovo2r åkeren,
Prøver med r~kehjul på plogen er igang. Hittil har det vist seg behov for bedre innstillingsmuligheter av rakehjulet.
rial mku t ter- for direkte morrter t ng på sh.-urtreskeren gir en effektiv oppdeling av halmen, men virker uheldig på skurtreskeren med sin store tyngda og sitt forholdsvis store effektbehov. På selvgående skurtre2skere er derimot disse ulc;mper lite merkbare.
