• No results found

fokus på barn og unges

N/A
N/A
Protected

Academic year: 2022

Share "fokus på barn og unges"

Copied!
38
0
0

Laster.... (Se fulltekst nå)

Fulltekst

(1)

Hvorfor skal vi ha stort fokus på barn og unges

psykiske helse?

Fylkesmannens høstkonferanse, 20.11.17

Politikk, føringer og Program for folkehelsearbeid i

kommunene

(2)

Hva jeg vil si noe om

1. Kort om psykisk helse for barn og unge

2. «Psykisk helse i

folkehelsearbeidet»- hva er det?

3. Politikk og føringer

4. Program for folkehelsearbeid 5. Hvorfor bør vi ha fokus på

barn og unges psykiske helse?

2

(3)

1. Barn og unges psykisk helse som nasjonal

folkehelseutfordring

(4)
(5)
(6)

15.04.2016

Ole Trygve Stigen

(7)
(8)

Hva mener vi med ”psykisk helse”?

8

WHO: «En tilstand av velvære (well-being) der individet kan

realisere sine muligheter, kan håndtere normale stressituasjoner i livet, kan arbeide på en fruktbar og produktiv måte og har

mulighet til å bidra overfor andre og i samfunnet.”

(9)

Hva gjør at mennesker har det bra og fungerer godt?

Hedonisk tradisjon: (å ha det bra)

positive følelser

nytelse

tilfredshet

belønning

Eudaimonisk tradisjon: (å fungere godt)

selvrealisering

personlig vekst

utvikle ferdigheter

mening

autonomi

styrker

positive relasjoner

delte mål Å ha det bra og fungere godt= livskvalitet

(10)

20.11.2017 10

Hva påvirker psykisk helse?

(11)
(12)

12

Kari Individuell oppfølging (klinisk)

Bolig Arbeid Skole/ Familie økonomi

barneh.

Fritid/

miljø

Økonomi - egenand

eler

Innsats mot Karis levekår Innsats mot

samfunn Individ/tjenesteSamfunn/folkehels e

Familie/

Barnehage -pris -kvalitet -personell Innsats i

skolen:

-drop-out -miljø

fysak Arbeids-

miljø arbeidsliv Off.ansatt

e Bolig-

politikk - Bærekraft Fortetting Kultur og

fritid i kommunen -møteplass

- Tilbud -pris

Individrettet eller system- og samfunnsrettet?

(13)

«Psykisk helse i et folkehelseperspektiv»

1. Livskvalitet, er et hensiktsmessig fokus

2. Fokus på psykososiale faktorene og mekanismene i menneskers liv og rammene for hverdagslivet.

3. Tiltak i folkehelsearbeidet som retter seg mot betingelsene for et godt hverdagsliv.

4. Betingelsene kan påvirkes i

samfunnsplanlegging og utvikling i sektorer som arbeidsliv, nærmiljø, kulturliv, barnehage og skole.

(14)

Hvordan kan forståelsen av psykisk helse i et folkehelseperspektiv (livskvalitet)

komme til nytte i din arbeidshverdag med barn og unge?

20.11.2017 14

(15)

Politikk og føringer

Folkehelsearbeid: samfunnets innsats for å påvirke faktorer som direkte eller indirekte fremmer

befolkningens helse og trivsel, forebygger psykisk og somatisk sykdom, skade og lidelse, og som beskytter mot helsetrusler, samt arbeid for en jevnere fordeling av faktorer som direkte eller indirekte påvirker helsen.

(16)

« All ny politikk må

måles opp mot dette – om det styrker eller svekker den enkeltes mestring og kontroll over eget liv»

16

(17)

Stortingsmelding 34 (2012-2013)

Regjeringen vil legge mer vekt på

betydningen av sosial kapital, sosial støtte og medvirkning i folkehelsearbeidet.

Det skal legges mer vekt på å forebygge

ensomhet og isolasjon i folkehelsearbeidet.

Flere enkeltmennesker skal oppleve å være en del av fellesskapet og få støtte til å

håndtere hverdagslivets utfordringer.

(18)

Meld. St. 19 (2014-2015)

Psykisk helse ett av tre prioriterte områder!

• Regjeringen vil inkludere psykisk helse som en likeverdig del av folkehelsearbeidet.

• Flere skal oppleve god psykisk helse og sosiale forskjeller i psykisk helse skal reduseres

20.11.2017

møte med IMDi, 9.mars 2016 18

(19)

Ny strategi fra regjeringen

Mestre hele livet

Regjeringens strategi for god

psykisk helse (2017-2022)

(20)

Hva er spesielt med denne strategien?

• Fokus på psykisk helse i et folkehelseperspektiv

• Tverrsektorielt ansvar bringes frem

• Ønsker å fremme deltakelse, tilhørighet, mestring.

• Sterkt fokus på barn og unge

• Vektlegging av innovasjon og kommunerelevant kunnskapsstøtte

15.04.2016 20

(21)

Hva er spesielt med denne strategien?

• Fokus på psykisk helse i et folkehelseperspektiv

• Ønsker å fremme deltakelse, tilhørighet, mestring.

• Sterkt fokus på barn og unge

Innhold:

1. Psykisk helse skal være en likeverdig del av folkehelsearbeidet 2. Inkludering, tilhørighet og deltakelse i samfunnet for alle

3. Pasientens helse- og omsorgstjeneste

4. Styrket kunnskap, kvalitet, forskning og innovasjon i folkehelsearbeidet og i tjenestene

5. Fremme god psykisk helse hos barn og unge

(22)

Regjeringen vil…

• Arbeide for at psykisk helse, livskvalitet og mestring er forankret i alle

sektorer, og er gjennomgående i folkehelsepolitikken, kommunesektoren og staten

• Sikre at livskvalitet blir innarbeidet som mål på samfunnsutviklingen både nasjonalt, regionalt og lokalt

• Tilrettelegge for at barn og unges psykiske helse inkluderes i det systematiske folkehelsearbeidet gjennom kompetansebygging og veiledning

Videreutvikle Program for folkehelsearbeid i kommunene til å omfatte hele landet.

22

(23)

2. Barn og unges psykisk helse som tiltaksutfordring

(24)

Program for folkehelsearbeid i kommunene

• En tiårig satsing på kommunalt folkehelsearbeid.

• Formål: Fremme befolkningens psykiske helse og livskvalitet og godt rusmiddelforebyggende arbeid.

Barn og unge er prioritert målgruppe.

• Et løft for å få mer kunnskap om hva som er effektive tiltak.

• Kommunene skal være hovedaktør for utprøving av kunnskapsbaserte tiltak. Støtte fra fylkesvis/ regionale struktur.

24

(25)

Utgangspunkt

Regjeringsplattformen: «inkludere psykisk helse som en likeverdig del av folkehelsearbeidet».

Sentralstyret i KS: Forslag om program for folkehelsearbeid i kommunene i 2013.

Folkehelsemeldingen: «vurdere et program for folkehelsearbeid i

kommunene, vinklet inn på samfunnsrettede tiltak for å fremme barn og unges psykiske helse og livskvalitet, herunder rusforebygging».

Riksrevisjonen: Kommunene løfter opp barn og unges psykiske helse som

folkehelseutfordring. Etterlyser mer kunnskap om effektive tiltak

Implementering: KS, Helsedirektoratet, Folkehelseinstituttet og

Helse- og omsorgsdepartementet

(26)

Elementene i programmet

1. Kunnskapsbasert utvikling av tiltak i kommunene 2. Kompetansestøtte og erfaringsspredning på

tvers av kommuner og fylker

3. Videreutvikling og implementering av styringsdata 4. Styrket samarbeid mellom aktører

5. Samordning av statlige føringer og virkemidler rettet mot kommunene

26

(27)

Psykisk helse i et folkehelseperspektiv - livskvalitet

• Livskvalitet er å ha det bra og fungere godt

• Mennesket trives når det opplever sosial støtte, mestring, deltakelse og tilhørighet

• Fokus er på de sosiale og psykologiske rammene ved menneskers hverdag. Arbeidet innebærer å forbedre omgivelsene rundt

mennesker

(28)

Rusmiddelforebygging i et folkehelseperspektiv

• Arbeidet består i å påvirke forhold og faktorer som fører til

skader, uhelse og redusert livskvalitet knyttet til rusmiddelbruk

• Beskyttende for menneskers skadelige rusmiddelbruk: trygge oppvekstmiljøer, følelse av å være verdifull, god mestringsfølelse og meningsfulle aktiviteter

28

Tiltakene skal komme fra behovene hos barn og unge i kommunene - ut fra kommunens folkehelseoversikt og planforankring

(29)

Staten FHI, KS, Helsedir:

Tilskudd

Kompetansestøtte Erfaringsdeling

Styringsdata/verktøy

Kommunene:

Utvikle tiltak Søke tilskudd Prosjektledelse Fylkeskommunene

Regional struktur

Forvalte tilskudd

Foredle ideer

Koble på forskning Kompetanses

enter- gjennom- gangen Universitets- og

høyskolesektor

Frivillige

organisasjoner

(30)

Tilskudd 2018 – rammer for fordeling

Forslag i statsbudsjettet om totalt 71,3 mill. kroner til tilskuddsordningen i 2018, som skal fordeles på:

Eksisterende programfylker

Nye programfylker

Fylkeskommunene kan søke om midler i 3-5 år

• Kommunene skal være tiltakseier

Planlagt innfasing av alle fylker i perioden 2017-2019

• Utlysning av midler medio november, søknadsfrist medio februar

(31)

I nnvi lgelse av tilskudd i 2017

• Fylkeskommunene i Aust- og Vest-Agder (14 mill.)

• Vestfold fylkeskommune (7 mill.)

• Oppland fylkeskommune (5 mill.)

• Østfold fylkeskommune (7 mill.)

• Oslo kommune (9,1 mill)

(32)

Eksempler på tiltaksområder

Trygge, tydelige, mestrende foreldre. Tilbud om universelt foreldrestøttende tiltak gjennom hele foreldreskapet fra 9 måneder til 24 år. Systematisk bruke primærarenaer i dette arbeidet. Helsestasjon, barnehage, skole.

Aktiviteter og rusfrie møteplasser. Fremme livskvalitet og psykisk helse blant ungdom og deres familier, og etablere aktiviteter som permanente tiltak.

Prosjektet skal fremme tilhørighet, deltakelse og mestring.

Bekjempe sosial ulikhet i barns psykiske helse. Familie-koordinatorer som koordinerer tiltak for familier i prosjektet og bruk av «familiens plan» for å

sikre tverrsektorielt samarbeid og støtte familiene til bedre økonomi og helse.

(33)

Ambisjonene i programmet

• Ytterligere integrere psykisk helse i folkehelsearbeidet

• Få mer kunnskap om hva som kan være nyttige tiltak

• Få mer forskning i, på og med kommunen

• Bringe sammen nye aktører i kommunen: på tvers av

sektorer, profesjoner, fag- og forskningsmiljøer, frivillighet

• Styrke det systematiske folkehelsearbeidet i kommunene

• Styrke, og bidra til, jevnere fordeling av helse og livskvalitet

33

(34)

Hvorfor fokus på barn og unges psykiske helse?

• Som nasjonal folkehelseutfordring

• Som kommunal tiltaksutfordring

• Som ressurs

Verdier

Perspektiver

Erfaringer

Kunnskap

34

(35)

Ungdommenes erfaringer og kunnskap

1. Sosiale medier er en todelt erfaring- vise fram, også sosialt liv 2. Vedvarende prestasjonspress knyttet til skolen

• Framtidsuro: ”Alt” kan bli ødelagt

• Foreldrene demper

• Ungdommen klandrer læreren

• – men mest seg selv

(36)

Hvorfor fokus på barn og unges psykiske helse?

For å forstå samfunnsendringer og påvirkningsfaktorer på helse og livskvalitet.

For å få kunnskap om løsninger fra dem som lever livene

For å gi mulighet for økt opplevelse av mestring, mening, gode relasjoner og tilfredshet.

36

(37)
(38)

Takk for meg!

38

Referanser

RELATERTE DOKUMENTER

• Lokalsamfunnet har stor betydning for barn og unges psykiske helse og livskvalitet; få ungdommen med på noe som har positiv verdi og hvor den opplever mestring.. •

– Sikre at barn og unge får mer sammenhengende tjenester på tvers av kommuner og foretak i hele Helse Vest.. – Ta samhandlingsforløp i bruk og videreutvikle dem sammen på tvers

Henriette Kyrrestad Strøm har en PhD i barn og unges psykiske helse og er ansatt som førsteamanuensis ved Regionalt kunn- skapssenter for barn og unge ved UiT Norges

• utvikling av kunnskapsbaserte lokale tiltak for å fremme barn og unges livskvalitet og psykiske helse og det rusforebyggende arbeid i kommunene. • å integrere barn og unges

Det er vurdert i hvilken grad deponifasen/anleggsfasen, og den nye situasjonen med tilbakeført landskap til LNF-areal påvirker tilgjengelighet, brukbarhet og attraktivitet av

Likevel er det samfunnsforhold i Norge som kan redusere barn og unges psykiske helse og livskvalitet: En høy andel barn og unge lever i familier med lav inntekt, mange unge

Utdanningen skal også gi kunnskap om nærmiljøets støttende funksjoner i forhold til barn og ungdoms psykiske helse og utvikle ferdigheter knyttet til å styrke barn og unges familie

Med opptrappingsplan for barn og unges psykiske helse vil regjeringen arbeide for at flere skal oppleve god psykisk helse og god livskvalitet, og at de som trenger det, skal få et