Gunne J Hegglid
Heistad
3941 Porsgrunn
20.09.2018
Klima og Miljødepartementet Miljødirektoratet
OM KONSEKVENSUTREDNING FOR DEPONI FOR FARLIG AVFALL I BREVIK. SKANDALØS SAKSBEHANDLING OG KATASTROFE FOR BREVIK OG GRENLAND. HØRINGSUTTALELSE I FORBINDELSE MED OFFENTLIGGJØRINGEN AV UTREDNINGEN 5.9.2018.
Jeg viser her til offentliggjøringen av «Konsekvensutredning av et mulig deponi for nøytralisert og stabilisert uorganisk avfall i Brevik.» Rapporten er laget på oppdrag fra NOAH. Mine kommentarer til denne utredningen har følgende overskrifter:
• KU står ikke til troende når det gjelder konsekvensene av deponeringen når videre bruk av prosesseringsanlegget på Langøya og videre gruvedrift i Dalen gruver, ikke er avklart.
• KU står ikke til troende når det gjelder utredning av trafikkforhold.
• KU står ikke til troende når det gjelder utredning av støy.
• KU står ikke til troende når det gjelder forhold til overordnede planer og mål.
• NOAH står ikke til troende når det gjelder behandlingen av høringsuttalelsene ved programhøringen pr. 31. januar 2018.
• NOAH står ikke til troende overfor folk i Grenland når det gjelder bruk av hovedkonsulent for KU.
• Føre-var-prinsippet i miljøsaker. Dersom NOAH får tillatelse til oppstart av et deponi i Brevik basert på KU-ens usikre anslag for gassfare og forurensning fra deponiet, vil dette være grov forskjellsbehandling hvis ikke føre-var-prinsippet blir lagt til grunn i videre behandling.
2
• Klima- og miljødepartementet (KMD) og Miljødirektoratet (MD) står ikke til troende når det gjelder nøytralitet i denne saken når de påstår at prosessen har vært og at den framover skal være åpen.
• KU og mulig videre prosess med den vil kunne bli en katastrofe for Brevik og Grenland dersom den medfører at NOAH får etablere deponiet for farlig uorganisk avfall i Dalen gruver.
Undertegnede bor i Porsgrunn kommune ca. 2 km fra gruveinngangene til Dalen gruve og Norcems anlegg i Brevik. Jeg var en av bidragsyterne til høringen av NOAHs forslag til utredningsprogram tidligere i år. Jeg har profesjonelt arbeidet i nærmere 40 år med planlegging blant annet av konsekvensutredninger og prosjektering for større industrietableringer så som metanolfabrikken på Tjeldbergodden og konsesjonssaker for og utbygging av vannkraft- og overføringsanlegg for elektrisk kraft. Min bakgrunn er 8 års
universitetsutdannelse i ingeniørfag og er nå tilknyttet Universitetet i Sørøst- Norge i Porsgrunn som professor. Dette skrivet er produsert fordi det nå er offentliggjort rapport med KU for deponi av nøytralisert og stabilisert uorganisk avfall i Dalen gruver i Brevik, et tiltak jeg er svært opptatt av at ikke blir
realisert.
Disse kommentarene er skrevet som privatperson.
I dette brevet blir det kommentert direkte på argumentasjon og konklusjoner i den presenterte KU samtidig som det også kommenteres på den måten NOAH har håndtert høringsuttalelsene for utredningsprogrammet til KU (31.1.2018).
Grunngiving fra NOAHs side for å utelate mange innspill til programmet synes svært så overfladisk og unyansert og dette har medført at spesielt mange i og omkring Brevik har reagert sterkt. På grunn av disse forhold hadde vi forventet at departement og direktorat hadde reagert og stilt krav i retning viktige
høringsinnspill til det utredningsprogrammet som ble fastsatt i sommer. Dette skjedde altså ikke. Videre mener jeg at viktige deler av utredningsprogrammet ikke er behandlet i selve utredningen. Pga. dette og at det foreslåtte
utredningsprogrammet fra NOAH ikke er hørt i offentligheten, tillater jeg å kommentere også på NOAHs og miljømyndighetenes behandling av høringen i januar. Jeg vil understreke at jeg ikke har noen tilknytning til Norcem ut over at jeg ser pipene på sementfabrikken i Brevik ut av kjøkkenglaset.
3 Den viktigste inkonsistens i den nå offentliggjorte KU er at det beskrevne alternativ 1 – Etablering av deponi for farlig uorganisk avfall i Dalen gruve – ikke omhandler at Norcem har trukket seg fra prosessen med deponiet i gruvene i Brevik og har revidert de økonomiske forhold og vil fortsette kalkdrift i
gruvene. Utredningen beskriver ikke sameksistens mellom Norcem og NOAH i gruvene, ei heller de sikkerhetsmessige utfordringer slik sameksistens vil
medføre. Dette er også kommentert på nedenfor.
Om manglede avklaringer.
I KU-rapportens sammendrag er Alternativ 1 med deponering beskrevet: «I alternativ 1 bygges ny kai ved Kongkleiv i Frierfjorden og ny tunnel fra Kongkleiv til Dalen gruve. Det legges opp til transport av nøytralisert og
stabilisert uorganisk farlig avfall fra ny kai til gruven for deponering under kote 0.» Vi må her legge merke til at dette er skrevet etter at Norcem helt klart har gitt uttrykk for at gruvedrifta vil fortsette i 20 år og med mulighet for forlengelse. I NOAHs beskrivelse av alternativet med deponi i Dalen gruver nevnes altså ikke dette.
Drifta på Langøya forutsettes forlenget på ubestemt tid - her forstått som
prosesseringsanlegget. Helt fram til at den kombinerte løsningen med Langøya + Brevik ble lansert var NOAHs planer å avslutte virksomheten, dvs. det selvsagte med deponeringen, men også prosesseringsanlegget på Langøya, og dette var godt annonsert og offentliggjort. Det nå foreslåtte deponialternativet medfører at mesteparten av transporten av forurenset masse av ulik slag som har vært
transportert til Langøya på lastebil til Holmestrand og ferje til Langøya vil bare fortsette. Jeg vil derfor tru at det vil være en kamp også omkring fortsatt drift av Langøya-anlegget inkludert transporten av svovelsyre, flyveaske og annet avfall inn dit. Jeg vil ikke kommentere på disse forholdene videre, men sterkt poengtere at det må foreligge klare forutsetninger og vedtak på at slik drift kan fortsette før alternativet med bare deponi i Dalen gruve er til troende. Dersom NOAH ikke kan fortsette prosessering på Langøya vil en måtte gjøre denne jobben annet sted og da er det vel ikke vanskelig å forestille seg at forslag om prosessanlegg i dagbruddet midt i Brevik by kommer opp igjen. Et slikt forslag vil være fullstendig uakseptabelt.
4 Det er derfor viktig at forholdene omkring videre drift på Langøya også blir klargjort før videre behandling av saken fortsetter.
I høringen om utredningsprogram for deponi i Dalen gruver kommenterer
Norcem at de grunnet økonomiske forhold vil fortsette drift i gruva med uttak av kalkstein også framover, gruva vil således fra Norcems side ikke legges ned.
Norcems konsesjon varer fram til 2040 og kan søkes ytterlig forlenget. De skriver videre at det er viktig at eierforhold til fjellrommene m.m. og evt. deponering i gruva samtidig med kalksteinsdrift må utredes med hensyn på helse og sikkerhet for gruvedrifta og for Norcems industriområde og for omgivelsene.
NOAH skriver i sine kommentarer til Norcems høringsuttalelse at eierforhold og rettighetsspørsmål belyses i en separat prosess uavhengig av
konsekvensutredningen. Det er da viktig at eierforhold og øvrige
rettighetsspørsmål i denne sammenheng er klargjort før arbeidet med KU ferdigstilles. Jeg er ikke jurist så jeg vil ikke kommentere på følger av evt.
ekspropriasjon av rom for deponiet.
Til høringen av planprogrammet skrives det som kommentar til Norcems krav om at det «Som del av kapittel 7.4 skal det gjøres en vurdering om helse- og sikkerhetsforhold for gruven for øvrig, påvirkning av Norcems industriområde og omgivelsene.»
I KU-avsnitt 8.2.3 ROS-analyse for driftsfasen er det identifisert et større antall hendelser som utfordrer sikkerheten i gruva under drift av deponivirksomhet, men ingen av disse omhandler tilfellet at det også foregår fortsatt kalkdrift i gruva – kun hendelser forårsaket av deponivirksomheten. Dette synes som eneste sted i KU-rapporten at forhold omkring helse og sikkerhet er beskrevet.
NOAH har altså ikke beskrevet de sikkerhetsmessige forhold som gjelder
samdrift med både kalkdrift og deponering av farlig avfall i Dalen gruver slik de har skrevet i sitt utredningsprogram og som Norcem krever at blir gjort.
Jeg mener derfor at det er av største betydning at NOAH også klargjør for de helse og sikkerhetsforhold som vil herske i Dalen gruve dersom en skal drifte både kalkuttak og deponering av farlig avfall.
En kan heller ikke la være å nevne den beskrivelsen av bakgrunn for utredningen som er gitt i KU-rapportens avsnitt 1.1 Bakgrunn. Her står det i 2. avsnitt: «På
5 bakgrunn av dette arbeidet NOAH og Norcem AS i 2014 en planprosess for regulering av Norcems eiendom og Dalen gruve.» Men i den videre beskrivelse i avsnittet angir NOAH ikke at Norcem trakk seg ut av dette forholdet i 2016-17 og heller ikke at Norcem attpåtil har gitt klar beskjed om at de av økonomiske
grunner vil fortsette kalkdriften i Dalen gruver i minst 20 år til. Litt tendensiøst?
Om utredning av trafikkforhold.
I KU-rapportens Tabell 4.1 – 4.4 er det angitt hvilke avfallstyper og giftinnhold som blir behandlet og / eller bare deponert på Langøya. Store deler av dette er flyveaske (ca. 350.000 tonn) som benyttes for nøytralisering av ca. 23 %
svovelsyre (65.000 tonn 100 % syre), annen syre, lut og div. andre flytende og faste stoffer, bl.a. ca. 50.000 tonn brukte anode- og katode-avfall fra
aluminiumsindustrien. Dette avfallet blir behandlet og en får ut avfallsgips hvor tungmetallene er bundet. Jeg går ikke inn på balansen i denne prosessen, ei heller hvordan dette materialet vil fungere når det evt. deponeres i ei vannfylt Dalen gruve. Dette har kjemikere skrevet bindsterke verk om.
Men det blir også vel fraktet diverse andre avfallstyper til Langøya – herunder blant annet ca. 5000 tonn forurenset gravemasse og rivingsmasser, kanskje også ca. 1000 tonn fast farlig avfall så som prosessutstyr, blåsesand, batterier,
filterposer m.m – som sannsynligvis blir deponert direkte. Disse
avfallsmengdene blir i dag med stor sannsynlighet fraktet til Langøya med lastebiler på vei til Holmestrand og så med ferge. Det er ikke vanskelig å forestille seg at denne transporten ønskes kjørt direkte til et evt. deponi i Dalen gruver og ikke gjennom Holmestrand, ferje til Langøya for der å bli lastet til skip og videre til Kongklev. Dette avfallet vil hverken være behandlet eller stabilisert.
Disse avfallstypene er også beskrevet på NOAHs nettsider om Langøya.
NOAH har totalt utelatt denne muligheten for transport av forurenset masse på vei til Brevik i sin trafikkanalyse i KU-rapporten. Det er bare beskrevet
persontrafikk for drift og vedlikehold av deponiet med maskinelt utstyr og ikke noe avfallstransport på veg eller på Norcems områder.
Jeg tillater meg i tillegg å nevne et eksempel på at det ikke er bare gips fra nøytraliseringen av svovelsyra som er deponert på Langøya. Jeg var for noen år tilbake engasjert i et byggeprosjekt på det gamle industriområdet på Notodden.
6 Det ble påvist at det var tungmetaller og PAH over tillatte grenseverdier i de massene som måtte fjernes for å få plass til bygningen. (Ut fra hva som var synlig i graveskråningene kunne det ha vært brukt spillolje eller lignende for å binde støv.) Byggherren fikk ikke tillatelse til å deponere massene fritt, men måtte transportere disse til Langøya. I dette tilfelle som da sannsynlig bare er ett av mange, ble det transportert med bil ca. 1000 m3 / 2000 tonn løsmasse til Langøya og ble deponert der.
Om utredning av støy. Eksempel.
I KU kapittel 6.3 Støy – Støy i driftsfasen kan en lese: «Ettersom
bakgrunnsstøynivået i området i dag vurderes å være minst 10 dB høyere enn beregnet støynivå fra anlegget, er økningen i støybelastning i området som følge av deponiet svært liten. (Red: Her er det sannsynlig vist til gjennomsnitts-
målinger / beregninger.) Det vil likevel tidvis være hørbar støy fra anlegget.
Vurdert ut fra størrelsen på de eksisterende industrianleggene i nærområdet forventes det at hver av disse avgir betydelig mer støy enn framtidig skipstrafikk og lossing til deponiet vil gjøre.»
Ja vel, en vurderer støynivået, men jeg trur ikke de ærede herrer konsulentene har gått seg tur langs Frierstien – en fredelig plass på jord hvor en går for
eksempel en fredelig ettermiddag. En hører industri og trafikk, men bare en svak sus. Når det går et skip innunder Flauene hører en hovedmotor med lav
hastighet, jfr. 5 knops fartsgrense – det er nesten en trivelig lyd. Men når en får et kaianlegg med hyppige skipsanløp, lossing med gravemaskiner og transport med dumpere med skraping metall mot metall og hissige dieselmotorer, vil lydbildet bli svært så påvirket. Denne virksomheten vil etter beskrivelsen være tilstede mesteparten av den lyse del av døgnet. Frierstien over Flauene er et viktig friområde midt mellom industrianleggene som blir benyttet av mange av befolkningen i alle fall i nærområdet, f.eks. Brevik, Heistad og Stathelle.
NOAH benytter vage vurderinger og maskerer de lokale støypåvirkningen fra kaianlegget med gjennomsnitts støyprognoser og at det er en mengde industri i
‘nærområdet’ som kan forstås å være inkludert Norcem, Skjerkøya, Rafnes – Rønningen og Herøya og at disse avgir mye støy til områdene nært opp til fabrikkene, men denne er knapt hørbar over Flauene ved Kongklev.
7 Herfra kan en derfor påstå at vurderingene til liten påvirkning oppfattes ufullstendig.
Om forholdet til overordnede planer og mål.
NOAH viser i sin beskrivelse av utredningsprogrammet til en ambisjon om at 25
% av avfallet skal gjenvinnes innen 2025. Disse ambisjonene nevnes overhodet ikke i KU når en viser til utvikling av deponerte avfallsmengder og for forventet varighet av deponeringen på 25 år. Denne ambisjonen om at NOAH skal bidra til en reduksjon av avfallsmengden gjennom blant annet gjenvinning / rensing synes således å være helt uforpliktende og at det heller ikke vil arbeides videre med dette fra NOAHs side. Fra høringen av utredningsprogrammet (31.1.2018) fra Kronos Titans side synes det som at dette selskapet ‘heier’ på NOAH for at de skal fortsette deponeringen og at Dalen gruver er det perfekte sted for fortsettelse fordi denne metoden og lokaliseringen gir de lavest mulige leveringskostnadene for avfallssyra fra produksjonen i Fredrikstad.
Jeg nevner også bare ‘ryktene’ om at Kronos Titans søsterbedrift i Tyskland vurderer å stoppe rensing av avfallssyra fra sin produksjon av iliminitt og gå over til deponering slik det skjer her i Norge. Dette for å redusere sine
produksjonskostnader. Kanskje de håper på / regner med at når NOAH får nytt stort deponi i Brevik så er det plass for avfall også fra deres bedrift – Fredrikstad har lavere kostnader. Jeg kjenner ikke til annet enn ryktet og går ikke videre med dette.
I lokal presse i Grenland har det også vært drøftet at det tidligere høye antallet arbeidsplasser (ca. 160) et evt. deponi og prosessanlegg i Brevik / Dalen gruver ville skaffe distriktet har blitt sterkt redusert idet prosessanlegget forblir på Langøya. I denne diskusjonen har det framkommet kommentarer fra NOAH om at de «skal se på om en kan få på plass en stab» f.eks. på Herøya som skal arbeide med gjenvinning av avfall. Slike uttalelser bidrar til å forsterke mistanken om at 25 %-ambisjonen er uforpliktet. Hvordan skal en oppnå grader av gjenvinning dersom ingen i det ansvarlige selskapet arbeider med disse vanskelige sakene.
8
Jeg og flere med meg mener at tiltakshaver uavhengig av om det blir NOAH og uavhengig av en framtidig plassering av et deponi for farlig uorganisk avfall, må pålegges en forpliktende utviklingsplan for gjenvinning av mest mulig av
avfallet. En hører om at tilsvarende bedrifter som Kronos Titan har gjenvunnet svovelsyra over år og at Sveits har lovbestemt at (tilnærmet) alt avfall med tungmetaller m.m. skal gjenvinnes. Klima- og miljødepartementet går inn for å
‘starte’ et utviklingsprogram for rense- og gjenvinningsteknologi for å redusere deponerte mengder avfall. Men det finnes i dag betydelig kunnskap og teknologi i de ulike miljøene f.eks. omkring prosessindustrien i Grenland og i
forskningsmiljøene som bør sjekkes inn i prosessen. Dette for å starte den helt nødvendige reduksjonen av avfallsmengdene så raskt som mulig.
Her nevnes også at Bergmesteren Rausand, som har Nesset kommune bak seg for å motta deponiet, har sammen med sine eiere, Stena og Veidekke, med bl.a.
Halosep-prosessen har planer om å kunne redusere avfallsmengdene dersom de får hånd om avfallet som NOAH planlegger å plassere i Brevik.
Om behandling av høringsuttalelser fra høringen 31.1.2018.
Med fare for å bli vurdert å være useriøs vil jeg gjøre en sammenligning av to tenkte alternativer for deponering av farlig uorganisk avfall:
• Dalen gruve
• Hullet til Olemic i Stortingsgata.
Dersom forutsetning for deponering teknisk sett var likeverdige for disse to alternativene ut fra egnethet, ville en kunne vurdere Stortingsgata som det beste dersom en trekker inn f.eks. avstanden til Kronos Titan i Fredrikstad slik
begrunnelsen gis for forslaget om Dalen gruve. Dersom det virkelig hadde stått om disse to valgene er jeg 125 % sikker på at omdømme og nærhet til folk og spesielt til beslutningstagerne i KMD og MD, ville bli utredet og deretter være bestemmende for utfallet. I den videre behandlingen av saken deponi i Dalen gruver må det stables på beina reelle alternativer slik at forhold til Brevik og Grenland med 100.000 mennesker kan tas hensyn til.
I brev til NOAH fra KMD om at foreslått utredningsprogram for deponi i Brevik 13.6.2018, siterer jeg: «Flere ber om at omdømme tas inn som en temautredning i
9 planprogrammet. Disse innspillene synes å bygge på en forutsetning om at et deponi vil få alvorlige negative konsekvenser i regionen.» (Dette er vel også et sitat direkte fra NOAHs kommentarer til høringsuttalelser til 31.1.18.)
Her må en stille seg alvorlig spørsmål om NOAH, deres konsulent Multiconsult og KMD / MD kan lese norsk eller om de i det hele tatt har lest
høringsuttalelsene fra kommuner, fylker, organisasjoner, bedrifter og
enkeltpersoner. Det er ikke bare ‘flere’, men nærmest alle 200 bidragsytere til høringsprosessen som hevder at det foreslåtte tiltaket om deponi for farlig avfall i Dalen gruve, vil medføre negative konsekvenser for omdømme i mange fasetter – se rapporten med en sammenstilling av og kopi av samtlige høringsuttalelser;
dokumentkode 20170010-00-Plan-Pbl-000 – Sammenstilling av kommentarer til innkomne høringsuttalelser (31.1.2018). Dette er nærmest de viktigste innspillene fra kommuner, fylker, organisasjoner, bedrifter, fagforeninger og enkeltpersoner, til myndighetenes åpne prosess for å klarlegge konsekvensene også for
samfunnet hvor det bor ca. 100.000 mennesker. Alle er avvist for irrelevans!!! Er det åpenhet og med respekt for fylke, kommuner og mange av de 100.000 innbyggerne i Grenland? Det må være lov å spørre!!
Forholdene for omdømmet er i bearbeidelsen for utredningsprogrammet bare
‘feid under teppet’ for alle fasetter av omdømmepåvirkning og er i den videre behandling av høringsuttalelsene og i KU bare neglisjert. Underliggende begrunnelse for dette er at når en bare har ett alternativ er utredning av omdømmepåvirkning ikke nødvendig, ei heller når myndighetene synes å ha bestemt lokaliseringen på forhånd. Og både NOAH og myndighetene har også svært dårlig tid, slik at 0-alternativet som ikke omfatter deponi i Brevik, egentlig ikke er noe alternativ – myndighetene må bestemme seg – ikke bare samle
kunnskap om gruvene i Brevik er egnet til formålet å deponere uorganisk avfall – og det er de nok. Dette var formuleringen fra KMD / MD før KU-prosessen ble igangsatt. Men dersom flere alternativer for lokalisering hadde vært med i utredningen kunne faktisk resultatet være annerledes enn det alternativ som nå synes selvfølgelig. Jfr. sammenligningen over. Pga. tidspresset må myndighetene komme ut med et sted for deponiet – ikke bare at en ikke kan plassere deponi for farlig uorganisk avfall i Dalen gruver.
For å kunne gjennomføre en åpen prosess i deponisaken vil tiltakshaverne for de ulike lokaliseringer sammen eller parallelt måtte utføre likeverdige utredninger
10
på de samme åpne premisser. I disse utredningene må det legges riktig vekt på omdømme og på de negative virkningene av at et deponi legges midt i et bymessig område med 100.000 mennesker. Her ikke bare at prognosen for noen målbare parametre for mulig forurensning i sigevann eller lignende holder seg under visse grenseverdier.
Det er NOAH som er oppdragsgiver for det konsulentoppdraget som har gitt en Konsekvensutredning basert på det programmet som KMD har fastsatt – dvs. 100
% NOAS forslag uten korreksjoner og presiseringer. Dersom denne utredningen skulle være i en åpen prosess hvor flere alternative lokaliseringer var aktuelle ville det være naturlig at myndighetene sto for styringen av en slik åpen
utredning. Slik situasjonen er nå med kun Brevik-alternativet, er det kun NOAH som har interesse i lokaliseringen av deponiet. Viser her til de 4 alternativene som Miljødirektoratet selv har anbefalt for videre utredning og at disse blir tatt inn i videre arbeid; Brevik og Dalen gruver, Lervika i Kvinesdal, Rekefjord i Sokndal og Rausand gruver i Nesset. Myndighetene tok ikke her mot til seg i fastsettelsen av KU-programmet med hensyn på MDs anbefaling, og de har heller ikke ennå flagget hvordan deres saksgang videre vil være.
For å gi eksempel på hvordan NOAH som forslagsstiller har nøytralisert argumentasjon i høringsuttalelsene til 31.1.2018, jfr. argumentasjon om omdømme, benytter jeg her mitt bidrag til høringsrunden (56 / 7.1.2018).
(Sitatene her er hentet fra NOAHs rapport (Multiconsult) med sammendrag av høringsutkastene):
• Metode for KU. Alternative lokaliteter. Min argumentasjon:
Konsekvensutredningen må ha mer enn ett alternativ. Programmets alternativ 0 – Ikke deponi i Dalen gruve - er ‘dødt’ ut fra tidspresset i prosessen. Bare andre lokaliteter inne i samme utredningen vil kunne tilfredsstille kravet om reelle alternativer. «Forslagstillers (NOAH) kommentar: Når det gjelder planprogrammets metode, vises til kapittel 1.23 i foreliggende notat.» I notatets kapittel 1.23 står følgende:
«Forslagstiller mener at metoden for de ulike temautredningene beskrevet i kapittel 7 er godt beskrevet i planprogrammet.» Dette er ikke relevant for min innvending til at reelle alternativer til lokalisering i Dalen gruve mangler. Dvs. innvendingen fra undertegnede sammen med kravet fra
11
nesten alle høringsuttalelser om vurdering av omdømme i mange fasetter er totalt neglisjert.
• Avhengighet av at drifta på Langøya kan fortsette. Min argumentasjon:
Drifta på Langøya forutsettes forlenget på ubestemt tid (her forstått som prosesseringsanlegget). Forslagstillers kommentar: «Når det gjelder forhold knyttet til Langøya, vises til kapittel 1.22 i foreliggende notat.» I kapittel 1.22 er det kommentert på at deponiet her er fullt og må erstattes.
En gjentar at utredningen er om egnethet av Dalen gruve og at «Forhold knyttet til Langøya håndteres gjennom separate prosesser.» Min
vurdering: Jeg vil derfor tru at det også vil være en kamp omkring fortsatt drift av Langøya-anlegget inkludert transporten av svovelsyre, flyveaske og annet avfall inn dit. Jeg vil ikke kommentere på disse forholdene, men sterkt poengtere at det må foreligge klare vedtak på at slik drift kan fortsette før alternativet med bare deponi i Dalen gruve er til troende.
Dersom det ikke kan fortsette prosessering på Langøya vil en måtte gjøre denne jobben annet sted og da er det vel ikke vanskelig å forestille seg at forslaget om prosessanlegg i dagbruddet midt i Brevik by kommer opp igjen. Avhengighetene av at Langøya prosessanlegg kan driftes videre er avgjørende i denna KU.
• Deponi for farlig uorganisk avfall vil ‘bombe’ Grenlands
miljøomdømme tilbake til 70-åra. Min argumentasjon: Henvisning til de store miljøproblemene Grenland hadde tidligere, men som industri og myndigheter har brukt enorme ressurser på å rydde opp i og regionens rykte og omdømme med hensyn på miljø er sterkt bedret. Forslagstillers kommentar: «Når det gjelder Grenlands omdømme, tilgang av blant annet miljøbevisst og høyt kvalifiserte personer og tidligere forurensning, vises til kapittel 1.13 og 1.14.» Forslagsstiller argumenterer her (1.13 og 1.14) mot å utføre analyser av omdømme – jeg har ovenfor kommentert på at når den samme forslagstiller har bestemt seg for Brevik er dette
unødvendig. Jeg viser til mine kommentarer over at omdømme for Grenland (samfunnet) med hensyn blant annet miljø og den historie vi har, er nødvendig for å kunne evaluere alle reelle alternativer til Dalen gruve opp mot hverandre. KMD benytter helt tilsvarende argumentasjon som NOAH i sitt brev til NOAH (13.6.18) for å unnlate utredning av virkning på omdømme. En må altså hvis en åpen prosess med reelle alternativer skal gjennomføres, også ta inn omdømme i evalueringen og at
12
det faktisk bor 100.000 mennesker i det bymessige området som Brevik er en del av.
• Flytting av Langøya-anlegget? «Produksjon av avfallsgips kan bli aktuelt andre steder enn på Langøya.» (Sitat fra forslaget til utredningsprogram som forelå ved høringsfristen pr. 31.1.18). Dette punktet hører sammen med kulepunkt 2 over om fortsatt drift på Langøya. Forslagstiller kommenterer ikke dette punktet spesielt. Se mine kommentarer under kulepunkt 2 over.
En gjør bestemt oppmerksom på at det absolutt ikke bare er mine innvendinger fra høringen av KU-programmet som er neglisjert på samme måten.
Om utredningen og konsulentbruken.
Jeg viser til tittelsiden på den viktige KU-rapporten. Rapporten er utarbeidet og godkjent av ANDEA og kontrollert av GUNNB. En kan herfra undre seg at et seriøst rådgiverselskap som Multiconsult, i en så viktig sak som denne og som helt klart vil bli behandlet i en omfattende offentlig debatt, kan sette forfatter av rapporten til også å være selskapets ansvarlig for godkjenningen. Tittelsida er heller ikke signert.
Det er også kommet innspill i høringsrunden (31.1.2018) om at det bør gjennomføres en 3. parts verifikasjon av utredningen. Dette argumentet er i drøftingen av utredningsprogrammet ‘nøytralisert’ ved å påpeke at konsulentens kompetanse er fullt ut tilstrekkelig for oppdraget. Jeg betviler hverken
konsulentens kompetanse, ei heller den enkelte rådgivers integritet i denne saken (men se også nedenfor), men det er tross alt NOAH som styrer
konsulentoppdraget og som blant annet har fjernet en utredning av virkning av deponiplanene på omdømme for Brevik og Grenland. Her også forholdene til Norcems videre kalkdrift i gruva. Derfor er det riktig og viktig å få en tredjeparts verifikasjon av både behandlingen av høringsinnspillene fra til 31.1.2018 og av den endelige KU-rapporten.
Uten at følgende henvisninger trenger å ha påvirkning på denne utredning direkte, så har allikevel Multiconsults omdømme blitt sterkt svekket gjennom en del aktuelle saker det siste året. Her kan en ikke unngå å nevne Multiconsults engasjement i store budsjettoverskridelser og feilprosjektering på prosjektet i
13 Stortingsgata og at myndighetene nå har saksøkt Multiconsult for over 100
millioner kroner i denne saken. Videre nevnes også Multiconsults planlegging av den fangdammen i Bergen som brøt sammen etter kraftig regnvær på
ettersommeren. Dette fordi dammen ikke var planlagt med innretning for
nødtapping i tilfelle kraftig nedbør. Det er også en sak her i Grenland som setter Multiconsults omdømme i et merkelig lys. Det gjelder selskapets deltagelse i planlegging av parsellen på Fv32 i Porsgrunn inklusive Lilleelvkrysset. Her synes det som om ufullstendige grunnundersøkelser og kartlegging av infrastruktur i området har gitt store overskridelser som det nå er omfattende diskusjoner om hvem som skal betale – myndighetene eller trafikkantene gjennom
bompengeboxen.
Jeg mener derfor at i ei så viktig sak som denne må det gjennomføres en
omfattende kvalitetssikring av foreliggende materiale før det benyttes videre. På bakgrunn av konsulentens svekkede omdømme i offentligheten bør KMD / MD og NOAH sørge for at både emnene for og konklusjonene i utredningen blir bygget på et fullt ut truverdig grunnlag (fra høringen av KU-programmet) med likeverdig behandling av alternative lokaliseringer av deponi utenfor et bymessig område med ca. 100.000 innbyggere.
Om forskjellsbehandling av NOAH i forhold til miljøet. Føre-var-prinsippet.
I andre land enn Norge har myndighetene bestemt at ved etablering av nye tiltak som kan være til fare og ulempe for folk skal det være minimum avstand fra nærmeste beboer til yttergrensene for det aktuelle nye tiltaket. EU har fastsatt slike grenser – de er føre var. Norge har ikke villet innføre slike
minimumsgrenser – en ønsker å vurdere risiko i hvert tilfelle med følge at nye tiltak kan etableres uavhengig av avstandsgrenser – og denne metodikken er ekstra godt tilpasset tilfelle deponi i Brevik. Norge vil bare være føre var når det passer seg slik! KUen konkluderer med minimum avstand på 0 m – folk skal bo direkte over de forurensede massene.
NOAH har i sin KU kommet fram til at risiko for gassutslipp og annen forurensning fra transport og deponering av det farlige avfallet er så liten og prognoserte måleverdier av denne forurensningen er KU konkludert å være svært lave. Disse lave verdiene skal så være grunn god nok for å benytte Dalen
14 gruver og at denne lokaliteten er svært godt egnet til formålet å deponere ca. 1 mill. tonn farlig uorganisk avfall i året i de kommende 25 – 30 årene. Dette uten å ta føre-var-prinsippet inn over seg.
I mange saker som behandles av miljømyndighetene hevdes det at lovverket pålegger å benytte et ‘føre-var-prinsipp’. Det er i slike tilfeller myndighetene som forvalter dette prinsippet og pålegger sikkerhetsmarginer. Skal en også gjøre det i tilfellet Deponi av farlig uorganisk avfall i Dalen gruver eller er KMD / MD så enig med NOAH og deres KU at de fraviker føre-var og ‘tror’ på de usikre vurderingene som det vises til i konsulentutredningen? Vi mener at når det er teoretisk mulig at det kan dannes hydrogengass i avfallshaugene går det rett og slett ikke an å bare neglisjere dette ved å si at denne gassen sikkert tas opp i kalksteinsberget. Videre at utslipp til sjø er neglisjerbart. Dersom KMD og MD hadde hatt større avstand til denne saken enn det saksbehandling og uttalelser synes å vise (ref. bl.a. folkemøtet i Skjærgårdshallen i 2015 og brev til NOAH om KU-programmet) ville en nok kunne sett mer av føre-var-prinsippet. De samme myndighetene har heller ikke sagt hvordan saken om deponi i Brevik vil bli behandlet videre etter at nå KU Brevik foreligger. En kan frykte at NOAH skal
‘slippe unna med’ sine svært usikre uttalelser om gassfare og prognoser for
utslipp. Dersom så skjer vi jeg påstå at da slipper NOAH gjennom med sin sak og blir med det forskjellsbehandlet i forhold til hva tiltakshavere i andre
sammenhenger ofte møter hos myndigheter som forvalter miljøpolitikk i Norge.
I andre sammenhenger, f.eks. i saker om vassdragsutbygging får en ofte strenge pålegg fordi myndighetene ønsker å være på sikker side – de hevder altså ‘føre- var- prinsippet’. Med fare for å framstille et litt vanskelig eksempel vil jeg allikevel framføre følgende:
I et vassdrag i Sør-Norge ble det i 50-åra bygget ut et kraftverk som i dag forsyner 25.000 husstander med elektrisk energi. Utbyggingen skjedde i den delen av vassdraget som var gunstigst økonomisk. Det gjensto imidlertid en del av vassdraget hvor en kunne bygge ut kraftverk tilsvarende ytterligere 10.000 husstander. I den elve-strekningen som ikke ble bygget ut på 50-tallet er det elvemusling som er en organisme som lever i opptil 200 år. De muslingene som lever i elva i dag overlevde også i tida før den første reguleringen i 50-åra. Da kunne nok minimum vannføring på kald vinter og tørr sommer være 5 % og lavere av gjennomsnittlig vannføring i elva. Utbygger av det nye kraftverket
15 forventet at myndighetspålegg om minstevannføring – vannføring i utbygget elvestrekning som ikke skal underskrides – på grunn av at fisk og spesielt elvemusling skulle bli i størrelse 5 % av gjennomsnitt av vannføringen før første regulering. Denne 5 % andelen kalles ofte påregnelig lavvannføring.
Elvemuslingen i elva hadde jo overlevd både kalde vintre og tørre somre før utbyggingen. Men på grunn av ‘føre-var prinsippet’ ble denne
minstevannføringen satt til vel 40 % av elvas gjennomsnittlige vannføring før den første reguleringen. Dette tilsvarer altså minst 8 – 10 ganger den minste
vannføring muslingen og annet liv i elva beviselig har overlevd på. Og dette
‘føre-var-prinsippet’ hvor mye større mengde vann en forventet ble krevd tappet forbi kraftverket og som slik reduserte forventet kraftproduksjon med henimot 10 %, er en av de aller viktigste grunner til at denne samfunnsøkonomiske utbyggingen neppe blir realisert.
Det er som nevnt ovenfor stor usikkerhet knyttet til de anbefalinger av gass- og eksplosjonsfare og forurensningsnivå fra et evt. deponi under Brevik by. Dersom en da skal følge samme praksis i saken med et evt. deponi i Dalen gruve som ved nevnte kraftverksutbygging, bør de store usikkerhetene omkring skader på mennesker, eiendom og omgivelsene sammen med føre-var-prinsippet være tilstrekkelig grunn til å avstå fra å legge deponiet i Dalen gruver. I andre land har de tatt disse forholdene inn over seg og satt minimumavstander mellom farlig virksomhet og bosetting. Her nevnes også at forholdet til Norcems videre kalkdrift vil ha stor betydning i forvaltning av et føre-var-prinsipp.
Om myndighetenes nøytralitet i forhold til NOAH.
KMD / MD sier i brevet til NOAH 13.6.2018 at det foreslåtte
utredningsprogrammet er et godt utgangspunkt for gjennomføringen av KU for et evt. deponi i Dalen gruver – egentlig bare omkring egnetheten av gruvene. Men som drøftet tidligere i dette notatet, kan ikke resultatet av denne KU være tilstrekkelig for å kunne sette i gang en reguleringsplan og senere deponering idet en masse forutsetninger i avhengighetene omkring Langøya og Norcems videre kalkdrift i gruvene ikke er avklart.
Når de samme myndighetene er enig med NOAH at det å utrede forhold omkring omdømme generelt for Brevik og Grenland ikke er tema for
16 utredningen, kan vel dette bare være tegn på at KMD / MD ikke ser andre alternative lokaliseringer av deponiet i Dalen gruver i Brevik. Her kjenner en jo til at forslaget om Norcem-gruver som fortsettelse av Langøya-deponiet var tema hos miljømyndighetene allerede på 90-tallet. Dette kom også til syne da MD holdt folkemøte i Skjærgårdshallen i Langesund i 2015 der MD og Bellona deltok aktivt i argumentasjonen for å starte en statlig reguleringsprosess for deponiet.
I en slik sak som denne hadde vi også her i området forventet at myndighetene forholdt seg nøytrale til valg av lokalisering for deponi og at de også hadde stilt sine absolutte krav til at mest mulig av avfallet skal gjenvinnes så raskt som mulig. Ikke bare ‘la humla suse’ og ‘la Gjelsten samle inn gevinsten’ av å fortsette samme praksis som før. Denne nøytraliteten var ikke tilstede da denne KU ble igangsatt og vi forventer at den kommer til syne i den videre saksbehandlingen.
Jeg vil også minne om at bare noen uker før utredningsprogrammet for KU Brevik ble igangsatt, gikk direktøren i Miljødirektoratet ut og kritiserte den konsekvensutredningen som er utført for et evt. deponi i Rausand gruver og at deres forslag ikke var bra for miljøet. Argumentasjonen fra direktoratet ble referert i NRK nyheter i beste sendetid. Minner enda en gang om lovd åpenhet i prosessene og at det må være nødvendig å vise nøytralitet og at videre saksgang blir klart kommunisert.
Om at utredningen vil (kunne) føre til katastrofe for Brevik og Grenland.
Katastrofe fordi: Når deponiet synes som sikkert lokalisert i Dalen gruver vil Grenlands miljømessige omdømme bli svekket til nivå området hadde på 1970 og 80-årene. Da vil en igjen kunne få spørsmål som: Bor du på toppen av det j…
giftdeponiet? Slike holdninger vil slå ut i svært mange sammenhenger som betyr mye for et stort boområde med ca. 100.000 mennesker og et viktig industrielt arbeidsmarked og for et nytt universitet som trenger dyktige og motiverte fagfolk og flinke studenter. Tilgangen av denne type mennesker vil påvirkes av nevnte omdømme som ‘farges’ av at deponiet for farlig avfall evt. plasseres under der folk bor, ikke bare i Brevik, men i hele Grenlands-området, eller også hele Telemark. Myndighetene vil med denne alt for ‘tynne’ utredningen, tynn i forståelse av antall riktige temaer, få en rapport med tittel ‘Konsekvensutredning
…..’. Denne rapporten vil ikke bare være en kunnskapsinnhenting som ordlyden fra myndighetene var da forslag til utredningsprogram ble lagt ut til høring. Den
17 vil ifølge regelverket om konsekvensutredninger kunne være et alvorlig skritt mot at det vedtas en statlig reguleringsplan for deponiet uten at andre
alternativer er vurdert på samme måte. Rapporten vil være det billige avlatet for å kunne føre et vedtak i pennen om å regulere for deponi i Dalen gruver. Og i så fall er katastrofen skjedd – og myndighetene med KMD / MD må håpe og vente på at ‘stormen legger seg.’
Hvorfor er saksgangen omkring deponiet i Brevik en skandale og vil lede til en katastrofe for Brevik og Grenland? Først en innledning referert forskrift om konsekvensutredning, så en kommentar til hva som foreligger.
I følge plan- og bygningslov skal en slik sak som evt. deponi i Dalen gruve eller andre lokaliteter medføre at det skal utførers en konsekvensanalyse hvor
utredningsprogrammet skal sendes ut på høring og dersom myndighetene mener det er nødvendig skal en også avholde åpne møter om saken. Når så
utredningsprogrammet er fastsatt etter revisjon av dokumentet etter
høringsprosessen kan så planmyndighet (oftest berørte kommuner, i dette tilfelle Miljødirektoratet) fastsette endelig program og så få utredningen gjennomført.
Når så resultatet av utredningen foreligger skal resultatet offentliggjøres.
Deretter kan så nevnte planmyndighet gjøre vedtak om at reguleringsplan kan utarbeides og deretter når alle forhold er ivaretatt som er belyst blant annet i konsekvensutredningen kan så tiltakshaver starte etableringen av tiltaket.
En er altså på god gang i denne saksgangen. MD kan aldri så mye hevde at utredningen bare er et middel for å sanke kunnskap – om egnethet av Dalen gruve for deponi av farlig avfall.
«Det foreliggende dokument er godt egnet for å utrede at Dalen gruve er
velegnet for formålet.» Men det er bare for dem som allerede før utredningen har bestemt seg for at Dalen gruve er det eneste og beste sted et deponi for farlig uorganisk avfall kan plasseres. I denne kategori kommer selvsagt NOAH AS som har vært ansvarlig for KU-programmet, selve KUen og som også ønsker å drive sin Langøya-virksomhet videre i Brevik med god fortjeneste, Bellona – de hevder kanskje at det var dem som fant plasseringen for det nye deponiet, men også MD. Sistnevnte har hevdet over flere år, basert på relativt overfladiske studier / vurderinger at Brevik er best egnet. Og det er her skandalen ligger –
myndighetene har også hevdet at de skal gjennomføre prosessen med å lokalisere
18
nytt deponi for farlig avfall som en åpen prosess. En kjøper seg ‘avlat’ i form av en nødvendig konsekvensutredning av ett enkelt alternativ for å kunne gå videre med vedtaksprosessen. Hvor er åpenheten og nøytraliteten.
Med en slik innstilling – å være åpen i saksbehandlingen – bør vel myndighetene være noe mer forsiktig med å hevde sine preferanser på vegne av en privat tiltakshaver, før de lovmessige utredninger er utført m.m. Og endatil anbefale at konsekvensutredning av kun ett alternativ skal gjennomføres når det har vært god tid for å kunne utføre tilsvarende forberedelser for øvrige alternative plasseringer. Nå vil en vel hevde at en ikke har denne tida og at en går rett på mål – gjennomfører en ‘farse’ av en utredning som er planlagt ferdig innen utgangen av august etter en offentliggjøring av programmet for denne midt i fellesferien.
Avslutning.
For oss her i Grenland som sitter nært på det eventuelle ‘problem-deponiet = giftdeponiet’ føler at myndighetene bare ‘dilter etter’ NOAH og ikke tar saken slik en burde forvente; åpenhet og at flere alternativer ble vurdert og at
myndighetene forholdt seg nøytrale og ikke hadde direkte meninger om lokalisering av deponi før alt nødvendig materiale i den åpne prosessen
foreligger. Jeg forventer derfor at det også blir satt i gang utredninger av andre alternativer og at helheten blir vurdert når disse rapportene foreligger og at myndighetene gjennom dette får bedret troverdighet. Likeledes at det i den videre prosess blir stilt krav til den aktør som etablerer nytt deponi at det skal arbeides fram til gjenvinning av mest mulig av avfallet.
• Avhengigheter. Det mangler svar på om, hvordan og hvor lenge
prosesseringsanlegget på Langøya skal / kan driftes videre. Det mangler også svar på hvordan NOAH kan drive deponering i Dalen gruve
samtidig som Norcem skal fortsette bryting av kalkstein i samme gruve.
• Økt trafikk. Det er tilsynelatende andre typer avfall enn stabilisert og nøytralisert svovelsyre / flyveaske m.m. som skal deponeres. Skal f.eks.
forurenset grave- og rivningsmasser også fraktes via Langøya eller vil transporten av disse skje på vei inn til Brevik? Her mangler detaljering i KU.
19
• Støybetraktninger. Det synes som støypåvirkning på friluftsliv / turterreng fra lossevirksomheten fra Kongklev er maskert bort i gjennomsnittsbetraktninger etc. Har disse støyvurderinger ønsket nøyaktighet?
• Forhold til overordnede planer. I forbindelse med en opprettelse av nytt deponi for farlig uorganisk avfall uavhengig av lokalisering må aktørene som forestår avfallshåndteringen pålegges mål for å redusere deponerte avfallsmengder gjennom å foreta gjenvinning / rensing av mest mulig avfall.
• Om behandling av høringsuttalelsene for KU-programmet. Min påstand er at NOAH gjennom behandlingen av høringsinnspillene til KU-
programmet har nøytralisert og bortforklart forhold som absolutt må utredes i forbindelse med lokalisering av nytt avfallsdeponi. Her spesielt å utrede flere alternativer og at KU må omfatte vurdering av omdømme i full bredde. Dette er i januar-høringen lagt stor vekt på av fylket,
kommuner, organisasjoner og enkeltpersoner.
• Om forskjellsbehandling. I de fleste tilfeller der myndighet behandler forhold omkring naturinngrep eller bebyggelse m.m. benyttes ‘føre-var- prinsippet’. Ut fra foreliggende KU ser en at det er stor usikkerhet
omkring gass- og eksplosjonsfare i og forurensningsfare fra deponiet. Det vil også være nødvendig for miljømyndighetene i deponisaken i Brevik å legge dette nevnte prinsippet til grunn og at resultatet av dette må klart være at Dalen gruver i Brevik er uegnet som deponi for farlig uorganisk avfall.
Jeg ser fram til at KMD og MD tar inn over seg argumentasjon av denne type og kommer fram til at Brevik og Dalen gruver absolutt ikke kan være den beste plasseringen av deponiet. Og uansett lokalisering av et deponi for farlig
uorganisk avfall det må være et absolutt krav om at mest mulig av avfallet skal gjenvinnes / renses. Myndighetene / beslutningstagerne må ta hensyn til at det bor folk rett over et evt. deponi og at omdømmet for Brevik og hele Grenland med hensyn på miljø vil bli sterkt svekket ned mot slik det var i tidligere tider.
Det er viktig for Grenland og Telemark at omdømme ikke svekkes, slik at det kan tiltrekkes attraktiv arbeidskraft og studenter til området og at området fortsatt skal være et trygt bosted også for den oppvoksende slekt.
20
På bakgrunn av de svakheter som er avdekket i forhold til NOAHs behandling av høringsuttalelsene til KU-programmet i januar, forventes det at behandlingen av høringsuttalelsene i denne omgangen blir håndtert av en uavhengig instans som ikke er eller er styrt av NOAH og heller ikke er Multiconsult.
Gunne J Hegglid
