fra utdannings- og forskningskomiteen Meld. St. 4 (2018–2019)

(1)

Innst. 164 S

(2018–2019) Innstilling til Stortinget

fra utdannings- og forskningskomiteen Meld. St. 4 (2018–2019)

Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Langtidsplan for forskning og høyere utdan- ning 2019–2028

Til Stortinget

1. Sammendrag

1.1 Regjeringens politikk for forskning og høyere utdanning

Regjeringen legger i meldingen frem en revidert Langtidsplan for forskning og høyere utdanning 2019–

2028.

Regjeringen har høye ambisjoner for norsk forskning og høyere utdanning. Forskning og høyere utdanning står sentralt i utviklingen av et bærekraftig samfunn – miljømessig, sosialt, kulturelt, økonomisk og politisk. Høy kvalitet i utdanning og forskning er viktig for et velfungerende arbeids- og næringsliv og for en fortsatt stabil utvikling av det norske velferdssamfunnet. Å utvikle kunnskap tar tid; derfor mener regjeringen man må ha et langsiktig perspektiv og vilje til å bruke de ressursene som er nødvendige.

Klimaendringene er vår tids store utfordring. Priori- teringene i langtidsplanen reflekterer dette. Dette er et område som krever internasjonalt samarbeid mot felles mål. Bærekraftsmålene som ble vedtatt av FNs medlemsland i 2015, gir retning for arbeidet og danner en viktig ramme for langtidsplanen.

I tråd med Jeløya-plattformen vil regjeringen øke investeringene i høyere utdanning og forskning og legge til rette for at kunnskapen tas i bruk. Regjeringen vil satse på hele bredden av forsknings- og utdanningsinstitu-

sjoner og stimulere til økt samspill og samarbeid mellom offentlige og private forskningsaktører. Norge trenger en kombinasjon av mangfold og kvalitet: Alle skal ikke være gode til det samme, men alle skal være gode.

1.2 Formålet med langtidsplanen

Regjeringens første langtidsplan ble lagt frem samtidig med statsbudsjettet for 2015, i Meld. St. 7 (2014–

2015). Langtidsplanen har tiårige mål og prioriteringer og mer konkrete mål for innsatsen i den kommende fi- reårsperioden. Planen skal revideres hvert fjerde år for å ta hensyn til politiske og samfunnsmessige endringer.

Siden den første langtidsplanen ble lagt frem, har verden endret seg på grunnleggende måter. Det gjelder både politiske vedtak, for eksempel tilslutningen til Pa- ris-avtalen og FNs Agenda 2030, og generelle utviklingstrekk som teknologiske endringer og økt digitalisering.

Langsiktige, prioriterte satsinger gir forutsigbarhet for forsknings- og utdanningsmiljøene og bidrar til en bedre koordinert politikk. I langtidsplanen gir regjeringen uttrykk for hva den fra et nasjonalt perspektiv mener det er særlig viktig å prioritere de kommende årene.

1.3 Videre opptrapping av innsatsen

For kommende langtidsplanperiode lanserer regjeringen tre nye opptrappingsplaner:

– Et teknologiløft på 800 mill. kroner

– FoU for fornyelse og omstilling i næringslivet på 450 mill. kroner

– Kvalitet i høyere utdanning på 250 mill. kroner – Opptrappingsplanene vil gå til tiltak på flere depar-

tementers budsjetter.

(2)

1.4 Plan for utvikling, forvaltning og prioritering av universitets- og høyskolebygg

I langtidsplanen legger regjeringen også frem en helhetlig politikk for utvikling, forvaltning og prioritering av universitets- og høyskolebygg. Regjeringen forventer at universitets- og høyskolesektoren anser bygg som en innsatsfaktor på lik linje med andre ressurser i forskning og høyere utdanning og vurderer behov for utvikling og vedlikehold. Videre forventer regjeringen at investeringene i universitets- og høyskolebygg skal være kostnadseffektive, men samtidig bidra til innovasjon og klima- og miljøvennlige løsninger. Regjeringen forventer at universitetsmuseene, med unike samlinger for historie, kultur og identitet, skal sikres.

1.5 Mål og prioriteringer

Regjeringen viser til at den i tråd med Jeløya-erklæ- ringen vil styrke bevilgningene til forskning og høyere utdanning. Til grunn for regjeringens prioriteringer ligger langtidsplanens tre overordnede mål og fem langsiktige prioriteringer. De overordnede målene gjelder norsk forskning og høyere utdanning som helhet, mens de langsiktige prioriteringene reflekterer områder der Norge har særlige kunnskapsbehov eller konkurransefortrinn

De tre overordnede målene er:

– styrket konkurransekraft og innovasjonsevne – møte store samfunnsutfordringer

– utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet De langsiktige prioriteringene er:

– Hav

– Klima, miljø og miljøvennlig energi

– Fornyelse i offentlig sektor og bedre offentlige tjenester

– Muliggjørende og industrielle teknologier

– Samfunnssikkerhet og samhørighet i en globalisert verden

Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

Evne og vilje til å ta i bruk ny teknologi er avgjøren- de for økt produktivitet og verdiskaping. Det forutsetter et høyt kunnskaps- og kompetansenivå i arbeidsstyrken og god kunnskapsflyt mellom akademia og arbeids- og næringslivet. Investeringer i kunnskap og kompetanse blir derfor enda viktigere for å kunne utnytte verdiska- pingspotensialet i ny teknologi, legge til rette for en grønn omstilling av næringslivet og for å hindre at tek- nologiendringene skaper og forsterker sosial ulikhet.

Regjeringen vil:

– stimulere til økt forskning og utvikling i næringsli- vet og offentlig sektor som grunnlag for grønn omstilling, konkurransekraft og økt innovasjonsevne

– legge til rette for nytt forskningsbasert næringsliv og bedre samspill mellom akademia, næringslivet og offentlig sektor

– legge til rette for økt digitalisering og bruk av ny teknologi

Møte store samfunnsutfordringer

I neste planperiode mener regjeringen det er særlig viktig å rette innsatsen mot å gjennomføre det grønne skiftet og å sikre et bærekraftig velferdssamfunn.

Regjeringen vil:

– satse på utdanning, forskning og teknologiutvikling som bidrar til å nå klima- og miljømålene og fremmer det grønne skiftet

– legge til rette for forskning og innovasjon for økt kvalitet og effektivisering i offentlig sektor

– øke kunnskapen om hva som kan bidra til at færre faller utenfor arbeidslivet og at flere står lenger i arbeid, samt belyse utfordringer knyttet til migra- sjon og en aldrende befolkning

Utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet

Regjeringen varsler at den vil fortsette innsatsen for å styrke kvaliteten i høyere utdanning og forskning og legge til rette for at vi utvikler flere verdensledende fag- miljøer i Norge.

Regjeringen vil:

– satse på unge talenter for å bygge fremtidens fremragende fagmiljøer

– legge til rette for at norske fagmiljøer samarbeider med og er del av de beste miljøene internasjonalt – bidra til at studenter, undervisere og forskere har til-

gang til vitenskapelig utstyr og infrastruktur i ver- densklasse

– legge til rette for økt mangfold, større åpenhet og høy etisk standard i forskning og utdanning Hav

En langsiktig satsing på kunnskap og kompetanse knyttet til bærekraftig bruk av havet og de havbaserte næringene vil gjøre oss i stand til å utnytte ressursene i havet og på kontinentalsokkelen på en bedre og bære- kraftig måte. Det vil bidra til å bevare et sunt og produk- tivt hav også for kommende generasjoner.

Regjeringen vil:

– legge til rette for økte verdier fra næringene i hav- og kystområdene og på kontinentalsokkelen gjennom satsing på forskning og høyere utdanning og utvikling av ny teknologi

– prioritere forskning som grunnlag for god forvaltning av økosystemer og ressurser i hav- og kystom- rådene

– prioritere forskning for rene og rike hav og sunn og trygg sjømat

(3)

Klima, miljø og miljøvennlig energi

Regjeringen har som mål at Norge skal være en på- driver i det internasjonale klimaarbeidet og fortsatt være et foregangsland innenfor fornybar energi.

Forskning og utdanning står sentralt i arbeidet for å nå klimamålene. Norge har mange gode fagmiljøer på om- rådet, og regjeringen vil opprettholde og forsterke satsingen på forskning, utdanning og innovasjon som grunnlag for utvikling av klima- og energiteknologi.

Regjeringen vil:

– styrke forskningsinnsatsen for omstilling til lavutslippssamfunnet

– prioritere utvikling av teknologi og løsninger for det grønne skiftet

– styrke forskning og høyere utdanning som bidrar til bedre forståelse av klimaendringene og legger grunnlag for vellykket klimatilpasning

– styrke forskning og høyere utdanning for å videreutvikle en helhetlig og kunnskapsbasert forvaltning som ivaretar hensynet til miljø og klima

Fornyelse i offentlig sektor og bedre offentlige tjenester Regjeringen varsler at den vil trappe opp bevilgningene til forskning og høyere utdanning som fornyer, forbedrer og effektiviserer offentlig sektor, og som kan bidra til bedre og mer effektive tjenester og tiltak for be- folkningen.

Regjeringen vil:

– legge til rette for en mer kunnskapsbasert offentlig sektor og tjenesteproduksjon gjennom høyere kvalitet og relevans i utdanningene og forskningen – løfte omfanget av og kvaliteten på forskningen på

områder av strategisk betydning for offentlig sektor – legge til rette for mer forsknings- og behovsdrevet

innovasjon i offentlig sektor

– stimulere til økt samarbeid mellom offentlig sektor, næringslivet og forskningsinstituttene

– gjennom bruk av innovative offentlige anskaffelser – legge til rette for bedre utnyttelse av offentlige data

til forskning og innovasjon

Muliggjørende og industrielle teknologier

Regjeringens teknologisatsing bygger opp under langtidsplanens overordnede mål og øvrige langsiktige prioriteringer.

Regjeringen vil:

– styrke de grunnleggende forutsetningene for å utvikle og ta i bruk de muliggjørende og industrielle teknologiene gjennom kapasitetsbygging, kompe- tanseutvikling og utbygging av forskningsinfra- struktur

– innrette satsingen på de muliggjørende og industrielle teknologiene slik at den støtter opp om verdiskaping, omstilling og avansert produksjon i næringslivet

– innrette satsingen på de muliggjørende og industrielle teknologiene slik at den tar utgangspunkt i konkrete samfunnsbehov, særlig med tanke på digitalisering, grønt skifte og fornyelse og bedre tjenester i offentlig sektor

– legge til rette for økt konvergens mellom teknologi- områdene og samspill med andre fagdisipliner som humanistiske og samfunnsvitenskapelige fag Samfunnssikkerhet og samhørighet i en globalisert verden

Regjeringen har som ambisjon å skape et trygt Nor- ge der alle er inkludert. For å lykkes med det trenger vi kunnskap om hva som skaper trygge og velfungerende samfunn.

Regjeringen vil:

– bidra til å sikre et godt og oppdatert kunnskaps- grunnlag om forhold av betydning for sosial samhø- righet og stabilitet og et trygt og sikkert samfunn – styrke forskningsinnsatsen og oppmerksomheten i

relevante utdanninger om potensielt negative effekter og sårbarhet som følge av bruk av teknologi og digitalisering

– prioritere forskning om hvordan vi skal sikre oss mot både menneskeskapte og ikke-menneskeskapte trusler

– styrke forskning om de sosiale og kulturelle endringene som følger av den raske teknologiske utviklingen

2. Komiteens merknader

K o m i t e e n , m e d l e m m e n e f r a A r b e i d e r - p a r t i e t , J o r o d d A s p h j e l l , M a r t i n H e n r i k s e n , N i n a S a n d b e r g o g To r s t e i n Tv e d t S o l b e r g , f r a H ø y r e , R e g i n a A l e x a n d r o v a , Tu r i d K r i s t e n s e n , M a r i a n n e S y n n e s o g M a t h i l d e Ty b r i n g - G j e d d e , f r a F r e m s k r i t t s p a r t i e t , C a r l I . H a g e n o g l e d e r e n R o y S t e f f e n s e n , f r a S e n t e r p a r t i e t , M a r i t A r n s t a d o g M a r i t K n u t s d a t t e r S t r a n d , f r a S o s i a l i s t i s k Ve n s t r e p a r t i , M o n a F a g e r å s , f r a Ve n s t r e , G u r i M e l b y, o g f r a K r i s t e l i g F o l k e p a r t i , H a n s F r e d r i k G r ø v a n , viser til meldingen.

K o m i t e e n avholdt åpen høring i saken 16. januar 2019.

K o m i t e e n merker seg at sektoren har vært for- nøyd med Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning som instrument for langsiktig prioritering og styring. Den reviderte langtidsplanen har fortsatt et ti- årig perspektiv (2019–2028), med en konkretisering av mål og innsatsområder for den kommende fireårsperio- den. Langtidsplanen skal sette kursen for politikkutvik- lingen og investeringene i forskning og høyere utdan-

(4)

ning, gi forutsigbarhet for forsknings- og utdannings- miljøene og bidra til en bedre koordinert politikk.

K o m i t e e n merker seg regjeringens forventning om at universiteter, høyskoler, helseforetak og forskningsinstitutter som mottar statlige grunn- eller basisbevilgninger, skal legge langtidsplanen til grunn for sine egne strategiske prioriteringer innenfor sitt handlingsrom. Det samme gjelder Norges forsknings- råd og andre deler av virkemiddelapparatet.

K o m i t e e n er enig i at målene og de langsiktige prioriteringene i hovedsak bør ligge fast i den reviderte langtidsplanen for å beholde forutsigbarheten, og merker seg at de tre overordnede målene er videreført. Disse er:

– styrket konkurransekraft og innovasjonsevne – møte store samfunnsutfordringer

– utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet

K o m i t e e n merker seg at flere av de langsiktige prioriteringene videreføres:

– Hav

– Klima, miljø og miljøvennlig energi – Fornyelse i offentlig sektor

– Muliggjørende teknologier

K o m i t e e n merker seg at den reviderte langtidsplanen også inneholder en ny langsiktig prioritering:

Samfunnssikkerhet og samhørighet i en globalisert verden, og mener det er en viktig prioritering.

K o m i t e e n merker seg at det i den reviderte langtidsplanen lanseres tre nye opptrappingsplaner, som utgjør totalt 1,5 mrd. kroner over fire år. De tre opptrappingsplanene er:

– Teknologiløft

– FoU for fornyelse og omstilling i næringslivet – Kvalitet i høyere utdanning

K o m i t e e n understreker at en tydelig satsing på forskning for fornyelse og omstilling i næringslivet er viktig samt satsinger som forskerutdanning for næ- ringslivet samt tiltak for økt kommersialisering, næ- ringsrettet forskning og forskningsbasert innovasjon er gode tiltak i så måte. Et fremoverlent næringsliv kan være endringsdriveren som bidrar til at norsk forskning og innovasjon lykkes enda bedre. Ikke minst er det viktig for å få til fornyelsen av offentlig sektor.

K o m i t e e n understreker videre instituttsektorens rolle som aktør i næringsrettet forskning, men registre- rer at sektoren selv mener at omstillingsevnen begren- ses av varierende og svak basisfinansiering, sammenlignet med andre europeiske land. Dersom Norge ønsker å beholde en levedyktig instituttsektor som konkurrerer om forskningsmidler internasjonalt, bør rammevilkå- rene være på linje med tilsvarende institutter i Europa.

K o m i t e e n bifaller derfor økt basisbevilgning til teknisk-industrielle forskningsinstitutter.

K o m i t e e n vil vise til at Norges viktigste formue er humankapitalen. Å investere i forskning, utdanning og kunnskap er den viktigste måten Norge kan forvalte denne formuen på. Lik rett til høyere utdanning er viktig for å sikre at ulike mennesker har like muligheter.

Norsk økonomi må omstilles fra tung oljeavhengighet til nye næringer som gjør oss konkurransedyktige i en verden som når klimamålene. Et velutviklet velferdssamfunn må stadig fornye seg, og norsk næringsliv trenger flere kunnskapsbaserte og bærekraftige næringer.

Samtidig har Norge ansvar for å bidra til å løse verdens klimaproblemer og å bidra til den globale kunnskaps- opprustningen.

K o m i t e e n imøteser satsingen på kvalitet i høyere utdanning og understreker viktigheten av at utdan- ningsperspektivet løftes opp i langtidsplanen, i like stor grad som forskningsperspektivet. Sterke forskningsmil- jøer er viktig, men universitets- og høyskolesektorens fulle potensial blir ikke utnyttet om ikke utdanningenes kvalitet løftes tilsvarende.

K o m i t e e n mener at en satsing på grunnforskning og bredde i akademia også handler om «kunnskapsbe- redskap», om å bidra til å få frem ideer og resultater man ennå ikke vet om samfunnet vil få behov for eller nytte av. Et godt forskningssystem er sentralt for at myndighe- tene skal kunne føre en kunnskapsbasert politikk, og for at politikerne skal være trygge på følgene av valgene som tas. Det er behov for å sikre langsiktig grunnleggende forskning – både som kunnskapsbase for omstilling og for næringsutvikling og nytt arbeidsliv.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r a H ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t , Ve n s t r e o g K r i s - t e l i g F o l k e p a r t i , konstaterer at regjeringen har høye ambisjoner for norsk forskning og høyere utdanning, som synliggjøres blant annet gjennom langtidsplanen. Satsing på kunnskap er grunnlaget for å skape fremtidens nye, grønne og lønnsomme arbeidsplasser og en bedre og mer effektiv offentlig sektor. Høy kvalitet i utdanning og forskning er en forutsetning for et velfungerende arbeids- og næringsliv, og for en fortsatt stabil utvikling av det norske velferdssamfunnet.

F l e r t a l l e t bifaller derfor en fortsatt innsats for å styrke kvaliteten i høyere utdanning og forskning, og for å legge til rette for at vi utvikler flere verdensledende fag- miljøer i Norge. Det tar tid å utvikle kunnskap, derfor er det avgjørende å ha et langsiktig perspektiv og vilje til å bruke de ressursene som er nødvendige.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r - p a r t i e t , S e n t e r p a r t i e t o g S o s i a l i s t i s k Ve n - s t r e p a r t i viser til at det er viktig å skape en god helhet i kunnskapspolitikken og et bedre samarbeid mellom departementene innen forskning, utvikling og innovasjon for å sikre at alle departementer har tilstrekkelig

(5)

forskningsinnsats på alle sine områder, og d i s s e m e d l e m m e r mener denne koordineringen på tvers er lite behandlet i forslaget til langtidsplan.

Selv om det tilsynelatende er bred enighet om behovet for en langtidsplan for forskning og høyere utdanning, er det ikke bred enighet om hva planen skal inne- holde. D i s s e m e d l e m m e r ønsker en mer tydelig, forpliktende plan som tar inn over seg hele samfunnsoppdraget til institusjonene, hegner om den frie, uav- hengige forskningen og prioriterer rekrutteringer av menneskene vi trenger innen forskning, utdanning og innovasjon i fremtidens arbeidsliv.

D i s s e m e d l e m m e r vil vise Meld. St. 18 (2012–

2013), «Lange linjer – kunnskap gir muligheter», der den rød-grønne regjeringen fremmet forslag om, og fikk vedtatt, at det skulle etableres en nasjonal langtidsplan for forskning og høyere utdanning. Hensikten var å sikre forutsigbarhet for sektoren og styrke kvaliteten for bedre å kunne møte framtidens kunnskapsbehov innenfor de viktigste samfunnsområdene. D i s s e m e d l e m m e r er derfor fornøyd med at dette arbeidet er videreført og har dannet grunnlaget for en tverrpoli- tisk enighet om å se innsatsen for forskning og høyere utdanning i et langsiktig perspektiv, men d i s s e m e d - l e m m e r er samtidig skuffet over at regjeringens forslag til revidert langtidsplan er lite konkret. D i s s e m e d l e m m e r er enig med Unio når de i sitt hø- ringsinnspill påpeker at de reelle prioriteringene i reali- teten skyves til de årlige budsjettene, stikk i strid med det som var formålet med en flerårig plan.

D i s s e m e d l e m m e r mener stortingsmeldingens vektlegging av økt samarbeid med arbeidslivet og en styrking av arbeidslivsrelevansen i utdanning og forskning er svært viktig. Likevel vil d i s s e m e d l e m - m e r minne om at dette ikke må gå på bekostning av dannelsesoppdraget til høyere utdanning eller den frie forskningen. All fremragende forskning vil kunne bli re- levant før eller siden. Derfor er det viktig å ha grunnforskning av høy kvalitet. D i s s e m e d l e m m e r vil påpeke at kvalitet og relevans er forhold i forskningspolitikken som både er gjensidig avhengig av hverandre, men som også kan komme i motstrid til hverandre hvis det ene forholdet får for dominerende fokus. Universitetenes og høyskolenes rolle som utdannings- og dannelsesinstitu- sjoner er en viktig forutsetning for å ivareta og videreutvikle et velfungerende demokrati som kan møte framtidens kompetansebehov i samfunn og arbeidsliv samt gi den enkelte innsikt, modning og refleksjon.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at meldingen omta- ler utfordringen knyttet til demokratisk utvikling og offentlig debatt, men savner en bredere omtale av dannelsesoppdraget og konkrete tiltak for hvordan dette kan ivaretas og styrkes. Etter d i s s e m e d l e m m e r s syn er det viktig å sikre akademisk frihet og et utdanningssys- tem der alle skal ha lik rett til utdanning. Institusjonene

og studentene må gis rammebetingelser som gjør det mulig å oppnå høy forsknings- og utdanningskvalitet.

D i s s e m e d l e m m e r mener gode rammebetingelser for både ansatte og studenter er viktig for å kunne ivareta og videreutvikle faglig sterke forsknings- og utdan- ningsinstitusjoner med høy kvalitet.

D i s s e m e d l e m m e r mener også at god, tilrette- lagt og oppdatert infrastruktur er en helt sentral betingelse for god forskning. Vedlikeholdsetterslepet og behovet for nybygg og oppgradering i universitets- og høy- skolesektoren er stort, men regjeringen Solberg har alli- kevel ikke ivaretatt behovet for økte rammebetingelser i planen, noe blant annet Forskerforbundet, Norsk stu- dentorganisasjon og Universitets- og høgskolerådet har påpekt at skaper problemer for studenter, ansatte og institusjonene.

Stortinget vedtok etter forslag fra opposisjonen at regjeringen må legge fram en investeringsplan med køordning for større bygg- og vedlikeholdsprosjekter, og d i s s e m e d l e m m e r forventer at dette tas inn som en del av revideringen av langtidsplanen. Det vil bidra til mer forutsigbarhet for universitets- og høyskolesek- toren, og mer åpenhet om politiske beslutninger.

D i s s e m e d l e m m e r merker seg at regjeringen, både i Granavolden-plattformen og i den forutgående Jeløya-plattformen, ville øke forskningsinnsatsen og øke antall studieplasser i tråd med arbeidsmarkedets behov og studentenes ønsker. D i s s e m e d l e m m e r vil bemerke at det var en realnedgang i bevilgningene til forskning i 2018, samt at regjeringen heller ikke i statsbudsjettet for 2019 har sørget for noen betydelig økning av forskningsbevilgningene. D i s s e m e d l e m m e r mener videre det er bekymringsfullt at de samlede norske FoU-investeringene ligger under OECD-gjennom- snittet, og lavest i Norden. Statsbudsjettet for 2019 har ingen nevneverdig satsing på nye studieplasser, til tross for at rekordmange kvalifiserte søkere stod uten studie- plass ved opptaket til høyere utdanning sist høst. Flere studieplasser ville gitt muligheter både for søkere og for samfunnet, og vært en investering i framtidens næringer og teknologiutvikling. D i s s e m e d l e m m e r understreker at kunnskap og forskning er en forutsetning for utvikling og vekst, og for å møte de store utfordringene Norge og verdenssamfunnet står overfor. Omstilling og fornyelse vil kreve at regjeringen faktisk følger opp sine uttalte intensjoner om økte kunnskapsinvesteringer med reelle budsjettprioriteringer.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r a H ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t , Ve n s t r e o g K r i s - t e l i g F o l k e p a r t i , viser til at regjeringen har som mål å øke antall studieplasser i tråd med arbeidslivets behov og studentenes ønsker og har over flere år bevilget bety- delige midler til dette. F l e r t a l l e t understreker at regjeringen i perioden fra 2014 til og med budsjettforliket

(6)

for 2019 har tildelt midler til nye studieplasser slik at år- lig opptak er økt med 4 545 plasser. De fleste av disse studieplassene er øremerket helsefag, lærerutdanning og realfag og teknologi, fagområder det er stort behov for i samfunnet. F l e r t a l l e t viser til at studieplasser innenfor teknologi er løftet frem som en av prioriteringene i kommende år i opptrappingsplanen for teknolo- giløftet. F l e r t a l l e t vil samtidig understreke at for stor og rask økning i studieplasser kan gå utover kvaliteten i høyere utdanning. Institusjonene må ha lærekrefter, lo- kaler og studieopplegg av høy kvalitet ved en økning av opptakskapasiteten, og det tar tid å få på plass.

F l e r t a l l e t viser til at i den første langtidsplanen ble det slått fast at de offentlige bevilgningene til FoU skulle tilsvare én pst. av BNP innen 2019–2020.

Dette målet, som deles med EU og flere tidligere norske regjeringer, ble første gang innfridd i statsbudsjettet for 2016. F l e r t a l l e t understreker at FoU-utgiftene over statsbudsjettet dermed er høye sammenlignet med andre land. Norge har de høyeste offentlig finansi- erte FoU-utgiftene per innbygger av alle de nordiske landene, med over dobbelt så mye som gjennomsnitte- ne i OECD og EU. F l e r t a l l e t viser til at regjeringen over tid vil øke den offentlige innsatsen til FoU ut over 1 pst. av BNP i en omstillingsfase, og særlig prioritere mu- liggjørende teknologier og forskning som bidrar til økt verdiskaping.

F l e r t a l l e t merker seg at målet om at den samlede FoU-innsatsen i Norge opprettholdes, og skal utgjøre 3 pst. av bruttonasjonalproduktet (BNP) innen 2030. Den samlede FoU-innsatsen i Norge gikk for første gang over 2 pst. av BNP i 2016. For å nå treprosentmålet må næ- ringslivet øke sine investeringer i FoU, og f l e r t a l l e t viser til at én av tre opptrappingsplaner knyttet til Lang- tidsplanen for forskning og høyere utdanning er øre- merket nettopp for å bidra til dette. Gjennomgangen av virkemiddelapparatet som Nærings- og fiskerideparte- mentet har satt i gang, vil også være et viktig grunnlag for mer forskning og innovasjon i næringslivet.

F l e r t a l l e t merker seg spesielt at finansieringen av langtidsplanen er fordelt på mange departementer.

Det er svært positivt at flere departementer nå bidrar og forplikter seg til forskning gjennom langtidsplanen.

Dette hever helheten i Norges strategiske forskningsinnsats.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r - p a r t i e t , S e n t e r p a r t i e t o g S o s i a l i s t i s k Ve n - s t r e p a r t i har merket seg forskjellene i de ulike departementenes forskningsinnsats, og at OECD har et- terlyst bedre koordinering av forskningspolitikken for at Norge skal kunne møte de større samfunnsutfordringene. D i s s e m e d l e m m e r mener at regjeringen bør sørge for å øke forskningsinnsatsen til de departementene som har kunnskapskrevende utfordringer, men

ligger lavt på investeringer til forskning, som synes å gjelde Justis- og beredskapsdepartementet, Barne- og li- kestillingsdepartementet, Kulturdepartementet med flere.

D i s s e m e d l e m m e r fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stor- tinget med en behovsvurdering og forslag til økning av departementenes forskningsinnsats.»

D i s s e m e d l e m m e r mener at langtidsplanen også kan bli et enda bedre verktøy for å sette ambisjonene og gi bedre styringssignaler for høyere utdanning og forskning.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r - p a r t i e t mener at kunnskapsorganisasjoner bør styres basert på tillit, og at langtidsplanen har et underutnyt- tet potensial for å oppnå en god balanse mellom overordnet styring og institusjonell autonomi. Stortinget bør identifisere nasjonale behov og prioriteringer og peke ut hvilke områder som bør styrkes, og innen gitte, forutsigbare rammer bør sektoren ta flere avgjørelser selv.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at OECD har under- streket at land med velutviklede systemer for forskning og innovasjon kjennetegnes av at de investerer langsiktig i menneskelige ressurser gjennom utdanning, rek- ruttering og kapasitetsbygging og i infrastruktur/utstyr.

Videre styrker typisk disse landene egen konkurranse- evne gjennom prioriterte satsinger, jf. OECD Science, Technology and Industry Outlook 2014. D i s s e m e d - l e m m e r s forslag om tydeligere langsiktige prioriteringer følger samme logikk, og er mer en betingelse enn en begrensning for sektorens mulighet til å fylle sin funk- sjon og møte framtidige utfordringer.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r a H ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t , Ve n s t r e o g K r i s - t e l i g F o l k e p a r t i , understreker viktigheten av langtidsplanens rolle som et instrument for langsiktig prioritering og styring, og anerkjenner utfordringen i å skulle trekke tydelige, lange linjer for tiårsårsperioden, samtidig som planen forblir dynamisk nok til å kunne tilpasse satsingene best mulig innenfor de prioriterte områdene i løpet av perioden.

K o m i t e e n viser til at Norge har fantastisk gode muligheter til å føre en fremtidsrettet politikk for fordeling og miljø. Norge er et land som har de beste forutsetninger for å vise vei i utviklingen mot nullutslippssamfunnet. Høy kompetanse, høy produktivitet og tillit mellom folk er viktige ressurser i den omstillingen samfunnet må gjennom i årene som kommer.

(7)

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r - p a r t i e t , S e n t e r p a r t i e t o g S o s i a l i s t i s k Ve n - s t r e p a r t i viser til at fordeling og miljø henger tett sammen. Når forskjellene øker, svekkes limet i samfunnet som trenges for å omstille samfunnet raskt. Når fat- tigdommen øker, vil flere mennesker ha mer enn nok med å finne ut hvordan de skal få endene til å møtes.

Derfor er det helt avgjørende at gevinstene av verdiskapingen i samfunnet kommer alle til gode, ikke bare en økonomisk elite på toppen. D i s s e m e d l e m m e r viser til at forskjellene i Norge øker, og at det klimavenn- lige samfunnet ikke kommer nærmere med denne regjeringens politikk. En politikk for fordeling av gode- ne er derfor helt grunnleggende for å kunne føre en god miljøpolitikk.

D i s s e m e d l e m m e r mener at Norge skal være en drivkraft i den internasjonale kunnskapsutviklingen og ha verdensledende kompetanse innenfor områder som er viktige for nasjonen og der Norge har særlige fortrinn, og som er viktige for oss.

D i s s e m e d l e m m e r er særlig opptatt av bredde i forskning og utdanning, både for å sikre grunnlaget for gode utdanninger, sikre og utvikle velferdssamfunnet og legge til rette for en kunnskapsbasert samfunnsutvik- ling. Men da trengs det en langt mer offensiv prioritering av forskning for fornyelse og videreutvikling av velferdsstaten og offentlig sektor.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r - p a r t i e t viser til at Arbeiderpartiet i sine alternative budsjetter har prioritert dette høyt, blant annet med forslag om nye programmer for forskning på IKT og datasikkerhet, samfunnssikkerhet og beredskap og utviklingen av og forskningen på profesjonene, samt langt flere stipendiatstillinger og studieplasser innen sentrale samfunnsområder.

K o m i t e e n viser til at utdanning og formidling er sentrale deler av samfunnsoppdraget til institusjonene, sammen med forskning og innovasjon. Men god utdanning kommer ikke nødvendigvis som en ren konse- kvens av satsing på forskning. Fremragende forskere er ikke nødvendigvis gode pedagoger eller fremragende til å planlegge, gjennomføre og evaluere undervisning og veiledning. Derfor må det være en tett kobling mellom forskning og høyere utdanning, og utdanningene bør kobles til forskning på alle nivåer.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r - p a r t i e t o g S o s i a l i s t i s k Ve n s t r e p a r t i mener at å gi studentene forskningsbasert utdanning er noe av det viktigste for å sikre at de tar med seg kunnskap over til samfunns- og næringslivet, men denne koblingen er svak i forslaget til revidert langtidsplan.

D i s s e m e d l e m m e r mener at det er nødvendig å ta inn over seg at Norge er et lite land, og at det aller mes-

te av forskning skjer i andre land. Norges store utfordring er å ta i bruk kunnskapen som utvikles; i utdanningene, i næringslivet, i kommunene, i fylkene og i staten.

Elever og studenter skal bli møtt med oppdatert kunnskap. Universiteter og høyskoler bør dessuten få en mye sterkere rolle i å videreutdanne den voksne befolknin- gen, og d i s s e m e d l e m m e r mener at alle må lære mer, hele livet. Likevel er dette ikke en del av regjeringens langtidsplan for høyere utdanning og forskning.

2.1 De overordnede målene

Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r a H ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t , Ve n s t r e o g K r i s - t e l i g F o l k e p a r t i , deler regjeringens ambisjon om at Norge skal være et av de mest innovative landene i Euro- pa. Utdanning, forskning og innovasjon – og samspillet mellom disse – er avgjørende for å lykkes. Da må det sti- muleres til økt forskning og utvikling i næringslivet og offentlig sektor som grunnlag for grønn omstilling, konkurransekraft og økt innovasjonsevne.

F l e r t a l l e t støtter at regjeringen lanserer en opp- trappingsplan på totalt 450 mill. kroner for fornyelse og omstilling i næringslivet, og at dette kan benyttes til basisbevilgninger til de teknisk-industrielle instituttene, forskerutdanning for et omstillingsdyktig næringsliv, og tiltak for økt kommersialisering, næringsrettet forskning og forskningsbasert innovasjon.

F l e r t a l l e t viser til regjeringens mål om at innen 2030 skal 3 pst. av BNP gå til forskning og utvikling. Det- te er i tråd med EUs målsetning for FoU-investeringer.

Den raske teknologiske utviklingen byr på både muligheter og utfordringer. Samfunnets evne til å ta i bruk ny teknologi vil være avgjørende for økt produktivitet og verdiskaping. Det er viktig at hele bredden i norsk næ- ringsliv bidrar til en mer bærekraftig utvikling og styrket grønn konkurransekraft. For at Norge skal nå trepro- sentmålet, må næringslivet øker sin FoU-innsats betydelig i forhold til dagens nivå. Det fordrer et mer forskningsbasert næringsliv og bedre samspill mellom akademia, næringslivet og offentlig sektor.

F l e r t a l l e t mener kunnskap er Norges viktigste konkurransefortrinn. F l e r t a l l e t viser til Indikator- rapporten som ble lagt frem november 2018, hvor det fremkommer at utgiftene til forskning i Norge totalt sett aldri har vært høyere. I 2017 antas de samlede FoU-utgiftene å utgjøre nærmere 70 mrd. kroner. Det tilsvarer 2,11 pst. av BNP og gir en samlet realvekst på 8,5 pst. siden 2016.

F l e r t a l l e t viser til at det har vært sterk FoU-vekst i næringslivet, og at næringslivets FoU nå utgjør rundt 1 pst. av BNP. Tall fra SSB viser at særlig små og mellomstore bedrifter har hatt en vesentlig vekst i forskningsinnsatsen. F l e r t a l l e t viser eksempelvis til at 130 ulike bedrifter i 2018 til sammen fikk over 1 mrd. kroner til

(8)

forskning for å utvikle ny kunnskap og nye produkter.

F l e r t a l l e t viser til at det totalt er delt ut 1 074 mill.

kroner. Disse midlene var et spleiselag mellom flere departementer, og Forskningsrådet sørger for at prosjek- tene holder god kvalitet. F l e r t a l l e t vil understreke betydningen av at regjeringen fortsetter å satse på virkemidler som utløser næringslivets egen forskningsinnsats, deriblant Skattefunn-ordningen og Brukerstyrt innovasjonsarena.

Statsbudsjettet for 2019 innebærer en tydelig satsing på muliggjørende og industrielle teknologier hvor bevilgningene til forskning på dette området har økt med 90 mill. kroner.

F l e r t a l l e t viser til at norske bedrifter gis skatte- fradrag på 4,5 mrd. kroner for 2018, for at de skal satse på forskning og utvikling gjennom Skattefunn-ordningen.

Norske bedrifter har aldri forsket mer, og f l e r t a l l e t understreker at flere bedrifter får mulighet til å forske på grunn av Skattefunn. F l e r t a l l e t viser til at ordningen har økt kraftig, og at det var 81 pst. flere søknader til Skattefunn i 2018 enn i 2013. F l e r t a l l e t viser også til Samfunnsøkonomisk analyses ferske evaluering av Skattefunn-ordningen, som viser at Skattefunn øker investeringene i forskning og utvikling i næringslivet og er spesielt velegnet for små og mellomstore bedrifter. Av 3 316 nye godkjente prosjekter i 2018 hadde 2 602 bedrifter færre enn 100 ansatte.

F l e r t a l l e t viser til at en fortsatt vekst i næringsli- vets FoU er nødvendig for at vi skal ha et bærekraftig velferdssamfunn også i fremtiden, og er tilfreds med at regjeringen har besluttet å foreta en helhetlig gjennom- gang av virkemidlene for forskning og innovasjon i næ- ringslivet i 2019 hvor målet er å gjøre tilbudet mer over- siktlig, brukervennlig og effektivt. F l e r t a l l e t viser til at hvert år bruker 9 000 bedrifter innovasjonsvirkemid- lene, og det gis årlig langt over 10 mrd. kroner til forsknings- og innovasjonsprosjekter i næringslivet.

F l e r t a l l e t ser frem til regjeringens helhetlige gjen- nomgang av alle ordninger og aktører i det næringsret- tede virkemiddelapparatet når den foreligger.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r - p a r t i e t , S e n t e r p a r t i e t o g S o s i a l i s t i s k Ve n - s t r e p a r t i viser til den overordnede målsetningen om styrket konkurransekraft og innovasjonsevne og vil understreke at dette må inkludere hele næringslivet. Et kunnskapsbasert næringsliv forutsetter tett samarbeid mellom universiteter, høgskoler, forskningsinstitusjo- ner og næringslivet. Veien fram til kommersialisering av forskningsresultater må understøttes bedre slik at forskningen kan danne grunnlaget for innovasjon og gründervirksomhet. For å øke næringslivets andel av forskningen opp til 2 pst. av BNP innen 2030 vil d i s s e m e d l e m m e r påpeke behovet for å styrke virkemidler som utløser forskning i og for næringslivet. Gitt næ-

ringsstrukturen i Norge er det avgjørende at virkemidlene ivaretar behovene i små og mellomstore bedrifter, og at dette inkluderes i oppfølgingen av langtidsplanen.

På denne bakgrunn fremmer d i s s e m e d l e m - m e r følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i større grad inkludere behovene i små og mellomstore bedrifter i prioriteringene innen forskning og høyere utdanning. Forsknings- rådet, Innovasjon Norge og øvrige tildelingsorgan skal legge til rette for økt aktivitet i alle deler av næringsli- vet.»

D i s s e m e d l e m m e r viser til at handelsnæringen er en stor sysselsetter, og at næringen står foran store omstillinger. D i s s e m e d l e m m e r mener det bør vur- deres å etablere en sektorsatsing på forskning og innovasjon innen varehandelen.

K o m i t e e n viser til at samfunnet står overfor en teknologisk utvikling som endrer måten mennesker ar- beider, lever og samhandler på. Norge har et godt utgangspunkt for å utnytte mulighetene som ligger i digitalisering og bruk av ny teknologi. Men skal Norge få mest mulig ut av potensialet i digitaliseringen, er vi avhengig av at akademia og næringslivet samarbeider godt.

K o m i t e e n viser videre til at økende digitalisering endrer samfunnets behov for kunnskap og kompetanse, og til at dette derfor er et sentralt og gjennomgående tema i den reviderte langtidsplanen for forskning og høyere utdanning.

Automatisering av arbeidsprosesser fører til at ruti- nepregede oppgaver forsvinner, og det vil ha konse- kvenser for hva slags kompetanse som etterspørres på arbeidsmarkedet, og for strukturen i økonomien. Det er etter k o m i t e e n s mening derfor viktig at Norge har tilstrekkelig spesialisert, variert og oppdatert digital kompetanse både innenfor grunnutdanningen og etter- og videreutdanningstilbudet.

K o m i t e e n viser til at kunstig intelligens er en viktig driver i digitaliseringen. Utviklingen innenfor kunstig intelligens skjer raskt og gir store muligheter i mange sektorer. Det betyr også at kompetansebehovet innenfor kunstig intelligens og maskinlæring øker. Det blir økt behov for både IKT-spesialister og tverrfaglig IKT- kompetanse i næringslivet og for å løse samfunnsutfordringer knyttet til sikkerhet, helse og omsorg og innovasjon i offentlig sektor.

K o m i t e e n understreker at juridiske, humanistiske og samfunnsmessige problemstillinger må, sammen med teknologiske perspektiver, være med på å definere utfordringene og finne de gode løsningene. Teknologi- en skal tas i bruk – ikke i seg selv definere veien videre for det norske samfunnet.

(9)

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r a H ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t , Ve n s t r e o g K r i s - t e l i g F o l k e p a r t i , merker seg at regjeringen foreslår et «teknologiløft» og vil forplikte seg til en opptrap- pingsplan som til sammen skal følges opp med 800 mill.

kroner i fireårsperioden.

Møte store samfunnsutfordringer

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r a A r - b e i d e r p a r t i e t , H ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t , Ve n s t r e o g K r i s t e l i g F o l k e p a r t i , viser til at regjeringen i langtidsplanen trekker frem to samfunnsutfordringer som det er særlig viktig å rette innsatsen mot i kommende planperiode: grønn omstilling og bære- kraftig velferd. En fellesnevner for store samfunnsutfordringer er at de er komplekse og overskrider fag-, sektor- og landegrenser. F l e r t a l l e t understreker at løsninge- ne også må være grenseløse, og at de beste hodene, uavhengig av disiplin, sektor eller nasjonal bakgrunn, må forene krefter for å frembringe den kunnskapen vi trenger.

F l e r t a l l e t understreker at klima- og miljøutfor- dringene også skaper nye markeder, og at Norge har gode muligheter til å lykkes med næringsutvikling innenfor rammene for grønn konkurransekraft. Norge har høy industri-, teknologi- og miljøkompetanse på mange områder. Dette danner et godt grunnlag for å satse på utvikling av nye bærekraftige lavutslippsløsninger og biobaserte produkter og industri.

F l e r t a l l e t understreker videre at det er mange mulige løsninger på utfordringene knyttet til aldrende befolkning, utenforskap og mindre økonomisk handlingsrom i det offentlige. Økt innovasjon i offentlige virksomheter kan legge grunnlag for en mer effektiv sektor med bedre forutsetninger for å kunne møte de store samfunnsutfordringene.

Utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r a H ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t , Ve n s t r e o g K r i s - t e l i g F o l k e p a r t i , minner om at målene og de langsiktige prioriteringene i hovedsak ligger fast i den reviderte langtidsplanen, og blant disse målet om å utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet. Målene er løftet tydeligere fram i den reviderte langtidsplanen. F l e r t a l - l e t legger til grunn at det er en styrking av satsingen på verdensledende fagmiljøer at dette nå framheves som mål for hele forskningssektoren, og ikke kun som en te- matisk prioritering.

F l e r t a l l e t understreker at toppforskning fremde- les er prioritert, og at målet er å utvikle flere verdensledende fagmiljøer. I 2019 økes bevilgningene til verdensledende fagmiljøer med 40 mill. kroner, blant annet til Sentre for fremragende forskning (SFF). F l e r t a l l e t understreker at det først og fremst er institusjonenes an-

svar å sikre langsiktig og forutsigbar grunnfinansiering for sine fremste forskningsmiljøer, men at regjeringen også har et ansvar for rammevilkårene for våre fremste forskere. Derfor videreutvikles også SFF-ordningen og tilpasses bedre de aller fremste miljøene, ved at man fjerner grensen for hvor mange ganger et senter kan søke om fornyet SFF-status. Det gjøres nettopp for å ivareta de beste forskningsmiljøene.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r - p a r t i e t , S e n t e r p a r t i e t o g S o s i a l i s t i s k Ve n - s t r e p a r t i mener at fremragende forskning skal ha en rettmessig plass blant de viktigste målene i langtidsplanen. D i s s e m e d l e m m e r mener at Norge skal være en drivkraft i den internasjonale kunnskapsutviklingen og ha verdensledende kompetanse innenfor områder der Norge har særlige fortrinn, og som er viktige nasjonalt. Derfor er det foruroligende at OECDs landrapport viser at norsk forskning er god, men ikke fremragende.

Innovasjonen i den norske økonomien er moderat og ujevn. OECD konkluderer med at den forskningspolitikken som føres, ikke ruster oss godt nok for å håndtere omstillingene Norge må gjennom. D i s s e m e d l e m - m e r etterlyser kraftigere innsats og mer effektive tiltak for å styrke grunnforskningen og utvikle varige topp- forskningsmiljøer. Verdensledende forskning krever langsiktige horisonter og stabil finansiering, vekstmu- ligheter og handlefrihet. Regjeringens svake oppfølging av dette målet i langtidsplanen vanskeliggjør langsiktig planlegging, gjør kompetansemiljøene sårbare og tap- per energi som kunne vært konsentrert om å oppnå forskningsmessige nyvinninger.

D i s s e m e d l e m m e r mener at det bør tenkes enda lengre innen forskningspolitikken enn det tidligere har vært gjort. Det er mange dyktige forskere i Norge, og noen av dem er verdensledende. Derfor trengs det SFF-ordninger som går over mer enn 10 år, slik blant andre forskerne Edvard Moser og Nils Christian Stenseth har påpekt, samt blant andre Kyrre Lekve ved Simula.

En av utfordringene nå er å finne finansieringsmodeller som kan videreføre de beste av sentrene for fremragende forskning. Langsiktighet er viktig når det skal bygges verdensledende miljøer av høy kvalitet, og da blir selv ikke 10 år lenge nok. I tillegg er det viktige temaer som Alzheimer innen helse, IKT-sikkerhet innen realfag og forskning på trygdeordninger og velferdsforskning som utpeker seg som områder det bør satses mer og enda mer langsiktig på, og d i s s e m e d l e m m e r savner en mer offensiv langtidsplan som også tar inn over seg behovet for flere solide FoU-miljøer på disse og andre om- råder.

(10)

2.2 De langsiktige prioriteringene Hav

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r a A r - b e i d e r p a r t i e t , H ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t , S e n t e r p a r t i e t , Ve n s t r e o g K r i s t e l i g F o l k e - p a r t i , understreker at fremtidig verdiskaping basert på bruk av marine ressurser er avhengig av god miljøtil- stand og et rikt naturmangfold i havet. Norge trenger mer kunnskap om og forståelse av økosystemenes funk- sjon og hvordan de påvirkes av faktorer som klimaendringer, havforsuring, forurensning og plastavfall og mikroplast. Denne forståelsen er grunnleggende for bæ- rekraftig utnyttelse av ressurser, innovasjon og nærings- utvikling.

F l e r t a l l e t legger til grunn at en langsiktig kunn- skapssatsing som skal bidra til rent og rikt hav og sunn og trygg sjømat, gir bedre kunnskap om hva som påvir- ker livet i havet, og hvilke følger dette får for fiskehelse og folkehelse. Denne typen kunnskap er viktig for å kunne utvikle sjømatproduksjonen videre og samtidig sikre bærekraftige fiskestammer i norske havområder. Norge er allerede en pådriver for å utvikle kunnskapen og er internasjonalt ledende innenfor flere forskningsområder.

Denne rollen bør styrkes gjennom et nasjonalt senter for hav, og f l e r t a l l e t er positive til en slik satsing.

F l e r t a l l e t merker seg at en stor del av norsk verdiskaping kommer fra havet og kontinentalsokkelen.

Verdiskapingen i havnæringene var om lag 500 mrd.

kroner i 2016, og sysselsettingen omfattet 214 000 per- soner. Flertallet merker seg videre at Forskningsrådets budsjettinnsats innenfor havforskning var 890 mill.

kroner i 2015 og 1 019 mill. kroner i 2017, og viser til at det i statsbudsjettet for 2019 er vedtatt en rekke satsinger med relevans for havprioriteringen i langtidsplanen, på om lag 100 mill. kroner.

F l e r t a l l e t viser til at Norge i 2018 tok initiativ til å opprette et internasjonalt havpanel for bærekraftig havøkonomi (High-Level Panel for a Sustainable Ocean Economy). Formålet med panelet er å skape internasjo- nal forståelse for at bærekraftig bruk av havets ressurser og det å sikre god miljøtilstand fører til økt verdiskaping. Panelet ledes av den norske statsministeren.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r - p a r t i e t o g S e n t e r p a r t i e t viser til den store verdiskapingen som havnæringene bidrar med, og den særlig viktige rollen til olje- og gassnæringen for inntekter, kompetanse, innovasjon og omstilling.

D i s s e m e d l e m m e r vil gjennomføre en stor satsing på næringsutvikling knyttet til havet. D i s s e m e d - l e m m e r foreslår et verdiskapingsprogram for havet som skal bidra til å gjøre veien fra kunnskap til verdiskaping kortere. D i s s e m e d l e m m e r vil opprette forskningssentre for havrommet som legger til rette for langsiktig samarbeid mellom næringsliv og forskning

innen områder som autonom og miljøvennlig skipsfart, bærekraftig fôrproduksjon, økt foredling av fisk i Norge, oppdrett av nye arter og høsting lenger ned i nærings- kjeden.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at 80 pst. av havom- rådene Norge forvalter, er nord for polarsirkelen, og at en aktiv nordområdepolitikk er avgjørende for å lykkes med vekst i havnæringene. Nødvendig infrastruktur og kunnskapsinstitusjoner må også bygges ut om Norge skal nå de store ambisjonene for verdiskaping basert på havet. Norge må også sikre forskning og kunnskapsbyg- ging knyttet til ressursene i havet, langs kysten og i fjor- dene for å sikre bærekraftig forvaltning.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r - p a r t i e t viser til at Arbeiderpartiet i sine alternative budsjetter viderefører satsingen på forskningsprogram- mene på Olje- og energidepartementets budsjett.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r a A r - b e i d e r p a r t i e t , H ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t , S e n t e r p a r t i e t , Ve n s t r e o g K r i s t e l i g F o l k e - p a r t i , vil understreke den store betydningen verdiskapingen i havet og langs kysten har for det norske samfunnet. F l e r t a l l e t vil minne om at petroleums- næringen har gitt oss høy velstand og vil være en viktig næring for Norge også i de kommende årene. Det er fortsatt behov for ny kunnskap og teknologi for å utnytte gjenværende petroleumsressurser på norsk sokkel.

F l e r t a l l e t vil videre påpeke at forskning og teknologi i og fra petroleumsnæringen også bidrar til utvikling, verdiskaping og omstilling i en rekke ulike sektorer.

E t a n n e t f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r a H ø y - r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t , Ve n s t r e o g K r i s t e l i g F o l k e p a r t i , påpeker at Norge er verdensledende innenfor teknologiutvikling knyttet til utvinning av olje og gass i havet. Dette gjelder både økt utvinningsgrad, redusert utslipp til hav og reduksjon av klimagassutslipp. Ny teknologi og utstyr som kan bidra til en mer miljøvennlig produksjon av olje og gass, øker konkur- ransekraften og kan ha overføringsverdi til andre ener- giområder. Flere bedrifter i olje- og gassektoren driver allerede med FoU-virksomhet og forretningsutvikling innenfor havbasert energiproduksjon.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a S o s i a l i s t i s k Ve n - s t r e p a r t i mener at langtidsplanen i for liten grad tar inn over seg hvilken enorm omstilling Norge står overfor når man vet at inntektene fra petroleumssektoren vil falle dramatisk, og at verden må omstille energibru- ken fra fossil til fornybar energi. D e t t e m e d l e m mener det vil være alvorlig for både nåværende og kommende generasjoner å ikke endre olje- og gasspoli- tikk framover når klimaendringene allerede er i gang og setter stadig større spor i hverdagen rundt oss. D e t t e

(11)

m e d l e m er derfor dypt uenig i regjeringens plan for å finne mer olje- og gassressurser, når vi vet at man allerede har funnet mer olje og gass enn man kan ta opp for å unngå global oppvarming over to grader. D e t t e m e d - l e m mener at virkemiddelbruken bør vris, slik at nye forskningsprosjekter handler om det vi trenger mer av, ikke det vi trenger mindre av. Det betyr at det er tid for å vri forskningsressursene fra petroleum og over på andre næringer, også for å utvikle nye arbeidsplasser og unngå stor arbeidsledighet når denne omstillingen kommer. D e t t e m e d l e m vil samtidig understreke at petroleumsnæringen i dag har høy kompetanse – en kompetanse som kan bidra til næringsutvikling i flere, mer miljøvennlige sektorer som maritim sektor, helse- sektoren og så videre. D e t t e m e d l e m mener det bør legges langt mer ressurser inn i tiltak som kan bidra til kompetanseoverføring fra oljesektoren til andre sektorer, og bygge på erfaringer fra prosjekter som Pumps &

Pipes og teknologioverføring fra petroleum til andre næringer. D e t t e m e d l e m mener det er bekymringsfullt dersom de store pengene fortsatt skal gå til en sterkt statlig subsidiert petroleumsforskning, ikke til den omstillingen vi alle vet vi skal gjennom i løpet av de kommende årene.

K o m i t e e n viser til at regjeringen fremhever viktigheten av utviklingen av ny fergeteknologi, og at dette er en næring med stort eksportpotensial. K o m i t e e n er enig med regjeringen i at dette er en svært viktig næ- ring for Norge, og støtter opp om den forskningsinnsatsen som gjøres på dette feltet.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r a H ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t , Ve n s t r e o g K r i s - t e l i g F o l k e p a r t i , vil vise til at grønn skipsfart er et satsingsområde i regjeringens klimapolitikk. Bruk av null- og lavutslippsløsninger i stor skala er avgjørende for å nå klimamålene. Bygging av nye klima- og miljø- vennlige skip gir mulighet for å styrke grønn konkurransekraft og skape nye arbeidsplasser i norsk verftsindustri og maritime næringer.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a S o s i a l i s t i s k Ve n - s t r e p a r t i er svært kritisk til at det i dag brukes store FoU-ressurser på å utvikle ulike tunnel- og bro-løsnin- ger langs E39 mellom Kristiansand og Trondheim, uten å forske på mulighetene for ny fergeteknologi som alter- nativ. D e t t e m e d l e m mener samferdselssektoren er avhengig av å prioritere miljøvennlige transportløsnin- ger i større grad enn i dag. Det bør også reflekteres i den statlig initierte forskningsinnsatsen på feltet.

D e t t e m e d l e m deler regjeringens vurdering av at det er store, nye muligheter for avansert industriell ut- nytting av marine råvarer og en mer sirkulær økonomi.

D e t t e m e d l e m mener spesielt havbruksnæringen har en lang vei å gå for å bli mer bærekraftig, både når

det gjelder å bruke avfallet fra matproduksjonen som en ressurs, for eksempel til biogass, og når det gjelder bære- kraften i fôret. D e t t e m e d l e m mener det er på høy tid å utvikle flere og mer bærekraftige fôrråvarer som blant annet kan erstatte dagens soyaimport, som har en rekke problematiske og usolidariske sider ved seg. D e t - t e m e d l e m oppfordrer regjeringen til å utvikle en helhetlig strategi for en slik utvikling, med en kombinasjon av forskningsinnsats og politisk regulering, for å legge til rette for at oppdrettsnæringen kan bli grønnere og mer bærekraftig.

Klima, miljø og miljøvennlig energi

K o m i t e e n understreker at klimaendringer er vår tids største utfordring. Hvis tiltakene ikke lykkes, kan gjennomsnittstemperaturen øke med 3–4 grader i løpet av dette århundret i forhold til førindustriell tid. Na- turmangfold og sårbare økosystemer er også truet.

Dette er utfordringer som etter k o m i t e e n s mening må løses både nasjonalt og globalt. Bærekraftsmå- lene som ble vedtatt av FNs medlemsland i 2015, gir retning for utviklingen og danner en ramme for langtidsplanen. K o m i t e e n viser til at Norge har som mål å oppfylle sine forpliktelser etter Paris-avtalen i samarbeid med EU. Omstilling til lavutslippssamfunnet krever forskningsbasert kunnskap.

K o m i t e e n viser til at det grønne skiftet er et gjen- nomgående perspektiv i langtidsplanen. Dette reflekteres i at bærekraftsmålene som ble vedtatt av FNs medlemsland i 2015, er en integrert del av planen. Bære- kraftsmålene er sentrale i møtet med vår tids store utfordringer.

K o m i t e e n konstaterer at hvis verden ikke lykkes i å kutte utslippene de nærmeste årene, er det svært stor risiko for at klimaendringene vil få alvorlige konsekven- ser. Samtidig betyr dette at det åpner seg et stort marked for teknologi som kan hjelpe til med å begrense utslippene, blant annet innenfor energi, transport, industri og landbruk. K o m i t e e n understreker at Norge har store muligheter til å bidra her.

K o m i t e e n understreker at forskning og høyere utdanning står svært sentralt i å møte miljøutfordringe- ne, og at vi trenger nye løsninger gjennom forskningsbasert innovasjon. Det grønne skiftet berører alle næ- ringer og sektorer. Samtidig er det slik at for å møte de store utfordringene på miljø- og klimaområdet så trenger vi å forstå dem.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r a A r - b e i d e r p a r t i e t , H ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t , S e n t e r p a r t i e t , Ve n s t r e o g K r i s t e l i g F o l k e - p a r t i , understreker at Norge er en energinasjon og vil være det også i fremtiden. Det skal utvinnes olje og gass på norsk sokkel lenge ennå. Vannkraften gjør at en stor del av Norges energiforbruk er miljøvennlig og er et

(12)

prioritert område for fortsatt forskningsinnsats. Samti- dig er Norge langt fremme innenfor andre miljøvennli- ge kraftformer, som vind- og solkraft. F l e r t a l l e t mener at det fortsatt er behov for en sterk forskningsinnsats for fornybar energi.

Sammen med petroleumsvirksomheten er transport en av de største kildene til klimagassutslipp i Nor- ge. F l e r t a l l e t viser til regjeringens mål om å halvere utslippene fra transportsektoren innen 2030. Andre sektorer som krever spesiell oppmerksomhet, er pro- sessindustri og landbruk.

F l e r t a l l e t viser til at den målrettede prosjektinn- satsen i Forskningsrådet i 2017 var på om lag 1 mrd. kroner. 65 pst. av innsatsen var knyttet til miljøvennlig energi og er en oppfølging av formålet i den langsiktige prioriteringen i langtidsplanen.

E t a n n e t f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r a H ø y - r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t , Ve n s t r e o g K r i s t e l i g F o l k e p a r t i , viser videre til at det i statsbudsjettet for 2019 er vedtatt å øke bevilgningene til klima, miljø og miljøvennlig energi med 65 mill. kroner.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a F r e m s k r i t t s p a r - t i e t , C a r l I . H a g e n , viser til at det er alminnelig kjent at han er klimarealist med den oppfatning at klimaendringer alltid har skjedd, og at det i all hovedsak er bestemt av naturen og kloden selv. D e t t e m e d l e m mener at det å bruke store beløp eller lovregler og på- legg for å redusere utslipp av den livgivende gassen CO₂ er meget uklokt.

D e t t e m e d l e m aksepterer imidlertid at grunnlaget for regjeringens politikk er Granavolden-plattformen, og vil derfor avstå fra å fremme alternative forslag og er derfor også med på merknadene til regjeringspar- tiene.

Fornyelse i offentlig sektor og bedre offentlige tjenester K o m i t e e n deler regjeringens mål om at Norge skal være et bærekraftig velferdssamfunn. Høy sysselset- ting og yrkesdeltakelse og en effektiv, omstillingsdyktig og innovativ offentlig sektor er forutsetninger for å sikre velferden i fremtiden. K o m i t e e n støtter derfor at fornyelse i offentlig sektor og bedre offentlige tjenester er en av fem langsiktige prioriteringer i den reviderte langtidsplanen for forskning og høyere utdanning.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r a H ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t , Ve n s t r e o g K r i s - t e l i g F o l k e p a r t i , mener det er viktig å prioritere forskning og høyere utdanning som fornyer, forbedrer og effektiviserer offentlig sektor, og som kan bidra til bedre og mer effektive tjenester og tiltak for befolknin- gen. Herunder er det sentralt at det legges til rette for mer forsknings- og behovsdrevet innovasjon i offentlig sektor. F l e r t a l l e t merker seg at regjeringen vil trappe

opp bevilgningene til dette. I perioden 2015–2018 ble denne prioriteringen fulgt opp med 213 mill. kroner i økte bevilgninger, fordelt på forskning og økte bevilgninger til studieplasser med relevans for prioriteringen.

I statsbudsjettet for 2019 er det vedtatt en rekke satsinger med relevans for fornyelse i offentlig sektor og bedre offentlige tjenester. Totalt følges dette opp med om lag 120 mill. kroner i 2019.

F l e r t a l l e t merker seg at det er oppnevnt en ny di- gitaliseringsminister i Kommunal- og moderniserings- departementet, og det knyttes forventninger til at det vil bidra til å løse digitaliseringsutfordringene i offentlig sektor.

F l e r t a l l e t merker seg samtidig at regjeringen øn- sker å videreføre ABE-reformen, men at regjeringen samtidig vil vurdere hvordan reformen kan målrettes bedre for å oppnå målene om avbyråkratisering og effektivisering.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r - p a r t i e t o g S o s i a l i s t i s k Ve n s t r e p a r t i viser til at endringer i universitets- og høgskolesektoren, blant annet grunnet strukturreformen som stortingsflertallet støttet, har gitt en ny dynamikk i sektoren og ført til et større sprik i forventningene til institusjonene. På den bakgrunn mener d i s s e m e d l e m m e r at Norge også må ha en politikk som tar hensyn til at lærestedene er forskjellige, og som sikrer utviklingsmuligheter for alle i tråd med institusjonenes faglige profil og ambisjoner.

Særlig viktig er det å legge til rette for en finansiering som fremmer kvalitet i bredden av sektoren og samtidig utvikler noen miljøer i verdenstoppen, og d i s s e m e d - l e m m e r savner koblingen til finansieringssystemet i langtidsplanen som grunnlag for å sikre høy kvalitet i forskning og utdanning.

D i s s e m e d l e m m e r mener at Stortinget burde ta en overordnet diskusjon om målet med og effekten av den såkalte avbyråkratiserings- og effektiviseringsrefor- men. D i s s e m e d l e m m e r mener at dette ikke er en gjennomtenkt plan for å effektivisere eller avbyråkra- tisere, men et flatt kutt – til institusjoner og institutter, uavhengig av effektiviseringspotensialet. Med dette får for eksempel universitets- og høyskolesektoren, som flere har påpekt, et oppsamlet kutt på over 1 milliard i regjeringsperioden, uten at effektene – eller målene – med denne måten å styre på er reflektert i kanskje det viktigste styringsdokumentet for forskning og høyere utdanning.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r - p a r t i e t har over flere år påpekt at regjeringen har ned- prioritert forskning for fornyelse og videreutvikling av velferdsstaten og offentlig sektor. D i s s e m e d l e m - m e r viser til Arbeiderpartiets langt mer offensive satsing i sitt alternative budsjett, både knyttet til

(13)

studieplasser, rekrutteringsstillinger og forskningsprogram innen IKT og datasikkerhet, samfunnssikkerhet og beredskap og velferdsstatens profesjoner. Dette ble urovekkende svakt fulgt opp i regjeringens forslag til statsbudsjett, og bør styrkes i årene fremover.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at Arbeiderpartiet har foreslått blant annet å etablere et eget forskingspro- gram for innovasjon og omstilling i offentlig sektor med spesielt fokus på hvordan gode kommunale tjenester skal organiseres og finansieres.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r - p a r t i e t , S e n t e r p a r t i e t o g S o s i a l i s t i s k Ve n - s t r e p a r t i fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen etablere et eget forskningsprogram for innovasjon og omstilling i offentlig sektor med spesielt fokus på hvordan vi organi- serer og finansierer gode kommunale tjenester.»

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r a H ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t , Ve n s t r e o g K r i s - t e l i g F o l k e p a r t i , viser til at Forskningsrådet har et helhetlig ansvar for å utvikle forsknings- og innova- sjonssystemet, slik at forskningsmiljøene kan spille en større rolle for å utvikle en mer kunnskapsbasert og innovativ offentlig sektor. F l e r t a l l e t viser videre til at Forskningsrådet har utviklet en strategi for innovasjon i offentlig sektor 2018–2023 som skal identifisere utfordringer og muligheter og legges til grunn for treffsikre virkemidler. Det lyses allerede ut midler til innovasjonsprosjekter under flere av Forskningsrådets programmer, og det er mange gode resultater å vise til.

F l e r t a l l e t mener Forskningsrådet er best egnet til å utvikle treffsikre virkemidler innen forskning, og stiller seg derfor uforstående til at Stortinget skal ta initiativ til oppretting av forskningsprogrammer, som foreslått av komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpar- tiet og Sosialistisk Venstreparti. F l e r t a l l e t viser også til Indikatorrapporten 2018, som rapporterer at 74 pst.

av norske kommuner oppgir at de er innovative. Under- søkelsen viser også at innovasjon i kommunene oftest oppstår etter initiativ fra egne ansatte og svar på krav og utfordringer utenfra, mens det sjeldnere er drevet av politikk og strategier «ovenfra».

E t a n n e t f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r a A r - b e i d e r p a r t i e t , H ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t , S o s i a l i s t i s k Ve n s t r e p a r t i , Ve n s t r e o g K r i s - t e l i g F o l k e p a r t i , vil vise til at regjeringen vil «legge til rette for bedre utnyttelse av offentlige data til forskning og innovasjon», og at de blant annet foreslår bedre utnyttelse av offentlige helsedata. D e t t e f l e r - t a l l e t vil understreke viktigheten av at en slik utnyttelse må ivareta alle personvernhensyn og hele tiden være underlagt offentlig kontroll.

Muliggjørende og industrielle teknologier

K o m i t e e n viser til at muliggjørende og industrielle teknologier gir grunnlag for nye og lønnsomme arbeidsplasser, verdiskaping i næringslivet, en mer effektiv offentlig sektor og bedre offentlige tjenester. Ikke minst er utvikling av ny teknologi helt sentralt for det grønne skiftet. Muliggjørende og industrielle teknologier vil kunne legge grunnlaget for grønn næringsvirk- somhet og kunnskapsbaserte arbeidsplasser i hele lan- det. K o m i t e e n understreker at Norge har gode forutsetninger for å ligge i front med utvikling av teknologi som bidrar til mer bærekraftige og miljøvennlige løs- ninger.

K o m i t e e n understreker at det spesielt innenfor IKT er behov for mer grunnleggende forskning. Evalue- ringen av grunnleggende IKT-forskning i 2012 påpekte at Norge satser altfor lite på denne typen forskning. K o - m i t e e n viser videre til at det fortsatt er stor etterspør- sel etter IKT-kompetanse både i forskningsmiljøene og i arbeidslivet.

K o m i t e e n mener at hvis Norge skal lykkes med å utnytte mulighetene som ligger i nye teknologier og samtidig sørge for ansvarlig teknologiutvikling, er det behov for tverrfaglige og tverrsektorielle tilnærminger.

Teknologisatsingen må ses i sammenheng med juridiske, humanistiske og samfunnsvitenskapelige perspektiver, og k o m i t e e n understreker at det er viktig at tek- nologiutviklingen også understøttes av forskning på etiske og samfunnsmessige problemstillinger og konse- kvenser.

K o m i t e e n merker seg at tittelen på den langsiktige prioriteringen «Muliggjørende teknologier» i revidert langtidsplan er endret til «Muliggjørende og industrielle teknologier» for å tydeliggjøre at prioriteringen også rommer avanserte produksjonsprosesser, i tråd med EUs programsatsing på det samme (Leading Ena- bling and Industrial Technologies).

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r a H ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t , Ve n s t r e o g K r i s - t e l i g F o l k e p a r t i , viser til at regjeringen særlig vil satse på muliggjørende teknologier, og at dette under- strekes av regjeringsplattformen. Satsing på teknologi står derfor helt sentralt i den reviderte langtidsplanen for forskning og høyere utdanning, og f l e r t a l l e t støt- ter dette.

F l e r t a l l e t merker seg at det i 2017 ble tildelt 1 135 mill. kroner gjennom programmer og aktiviteter som ut ifra sitt formål bidrar til oppfølging av prioriteringen

«muliggjørende teknologier» i langtidsplanen, samt at budsjettinnsatsen i Forskningsrådet til muliggjørende teknologier økte med 17 pst. fra 2015 til 2017. F l e r t a l - l e t viser til at satsingen på muliggjørende og industrielle teknologier er en del av opptrappingsplanen «Tekno- logiløftet», som til sammen skal følges opp med 800 mil-