1 CAMPUS ÅS
SAMLOKALISERING AV NORGES VETERINÆRHØGSKOLE OG VETERINÆRINSTITUTTET VED UNIVERSITET FOR MILJØ OG BIOVITENSKAP UTVIKLINGSPLAN, VERSJON 3, 20. november 2009
s 30
0 FORORD s 5
1 SAMMENDRAG OG STATUS s 6
2 OPPDRAGET s 7
3 BEGREPER s 9
4. DET NYE UNIVERSITETET s 10 4.1 FELLES VISJON FOR DET NYE UNIVERSITETET PÅ ÅS s 10 4.2 ORGANISERING AV DET NYE UNIVERSITETET s 11 4.3 UNDERVISNINGSPLATTFORM OG PEDAGOGIKK s 11 4.4 SPESIELT OM UNDERVISNINGSPLATTFORM
FOR PROFESJONSSTUDIET I VETERINÆRMEDISIN (Cand. Met.Vet) s 13 4.5 DET NYE UNIVERSITETET: NÆRMILJØ OG NÆRINGSLIV s 14
5. VETERINÆRINSTITUTTET s 15
5.1 SAMFUNNSOPPDRAGET s 15
5.2 VISJON OG MÅL s 15
5.3 SÆRPREG s 15
5.4 SATSINGSOMRÅDER s 16
5.5 UTVIKLINGSBEHOV s 16
5.6 ORGANISERING AV VETERINÆRINTITUTTET s 17 5.7 VETERINÆRINTITUTTET: NÆRINGSLIV OG NÆRMILJØ s 18
6 SYNERGIER s 19
6.1 GENERELT s 19
6.2 FAGLIGE SYNERGIER MELLOM DAGENS UMB OG NVH s 20 6.3 FAGLIGE SYNERGIER MELLOM VETERINÆRINSTITUTTET OG VHF s 20
6.4 EKSTERNE SYNERGIER s 22
6.5 ANNET SYNERGIPOTENSIAL s 22 7 FØRINGER FRA STATSBYGG s 23
8 MEDVIRKNINGSPROSESS s 24
3
9 SMITTEFORHOLD s 26
9.1 GENERELT s 26
9.2 OPPSUMMERING SMITTEWORKSHOP s 27
10 PROGRAM s 30
10.1 PROGRAMMERINGSPROSESS s 30 10.2 GRUNNLAGSTALL OG STUDIEPROGRAM s 30 10.3 ROMPROGRAM CAMPUS ÅS s 31 10.4 STATUS PROGRAMARBEID s 46
10.5 NÆRHETSDIAGRAM s 46
11. VURDERING AV TOMTEALTERNATIVER s 48
11.1 EVALUERINGSKRITERIER s 48 11.2 PLANSTATUS OG TIDLIGERE UTREDNINGER s 49
11.3 EKSISTERENDE BYGG s 52
11.4 UNIVERSITETSUTVIKLING s 56 11.5 LOKALISERINGSALTERNATIVER I UTVIKLINGSPLANPROSESSEN s 59 11.6 TOMTEALTERNATIVER E OG F s 61
11.7 ALTERNATIV F s 63
11.8 ALTERNATIV E s 66
12 ENERGI OG MILJØ s 69
12.1 MILJØVENNLIG CAMPUSUTVIKLING s 69 12.2 VIDERE ARBEID MILJØMESSIGE FØRINGER s 70
13 UNIVERSELL UTFORMING s 71 14 FREMDRIFT OG UTBYGGINGSTRINN s 72
14.1 FREMDRIFT s 72
14.2 TRINNVIS UTBYGGING s 72
15 FUNKSJONSPLANER s 73
16 KOSTNADER s 73
TRYKTE VEDLEGG
A Nærhetsdiagram med romprogram (stort format) B 3D-illustrasjoner
C Fysisk 1:2000-modell
D Egnethetsanalyse, eksisterende bygg
IKKE TRYKTE VEDLEGG
I T a Oppdragsbrevet fra Kunnskapsdepartementet til Statsbygg I T b Statsbyggs brev til Interimsstyret av 16.11.2009
I T c Protokoll fra interimstyremøte 18 nov.
I T d Utredninger til kommunedelplanen av 2006 (Rambøll) I T e Landskapsanalyse for Utviklingsplanen (Gullik Gulliksen) I T f Institusjonenes funksjonsbeskrivelser og romprogram I T g Smitterapport
I T h Veritasrapport
I T i Kostnader for alt E og F (unntatt offentlighet)
5 0 FORORD
Statsbygg har i henhold til oppdragsbrevet nå gjennomført arbeidet med utviklingsplanen for samlokalisering av Veterinærinstituttet og Norges veterinærhøgskole med Universitet for miljø og biovitenskap på Ås. Arbeidet med utviklingsplanen har vist seg å være en vesentlig mer tidkrevende prosess enn hva Statsbygg la til grunn i sin opprinnelige plan. Økt tidsbehov kan i hovedsak tillegges følgende to hovedforhold;
en faglig kompleks byggesak med strenge krav knyttet til smittevern samt institusjonenes behov for forankring av beslutninger hos ledelse, ansatte og studenter. Fremdriften påvirkes naturlig nok også av at omorganiseringsprosessen for det nye fusjonerte universitetet pågår parallelt med vårt arbeid med å tilrettelegge for nødvendige byggetiltak.
Den største utfordringen har vært å komme fram til et omforent tomtealternativ, som i størst mulig grad ivaretar institusjonenes behov og samtidig er i samsvar med St.prp. nr. 30 (2007-2008) og oppdragsbrevet fra Kunnskapsdepartementet til Statsbygg datert 18. desember 2008.
Oversiktsbilde over Campus Ås sett fra syd
1 SAMMENDRAG OG STATUS
Arbeidet med utviklingsplanen ble startet opp i februar 2009. Arkitektarbeidene er utført av Narud Stokke Wiig as. Hovedhensikten med forarbeidet for å tilrettelegging for beredskaps-,forsknings- og undervisningsmiljøer av høyeste kvalitet har vært tredelt:
• å utrede aktuelle tomtealternativer for samlokalisering av Universitetet for Miljø og Biovitenskap og Norges Veterinær Høyskole til ett nytt universitet samt fl ytting av
Veterinærinstituttet som underlag for lokaliseringsvalg
• å kvalitetssikre og videreutvikle program for de tilfl yttende institusjonene sett i sammenheng med stortingsvedtaket fra 2005 og oppdragsbrevet fra kunnskapsdepartementet av 2008
• på bakgrunn av tomtevalg og program kvalitetssikre et kostnadsestimat
Sammen med brukerorganisasjonene har det vært utviklet og vurdert 7 ulike tomtealternativer; 5 nord for og 2 syd for Drøbakveien. Det er utviklet et sett av kriterier som har vært vurdert tilfredstilt i ulik grad i alternativene. Alternativene E og F ble vurdert som de beste, og det ble i samråd med Interimsstyret derfor besluttet at E og F skulle inngå i utviklingsplanen som de to aktuelle alternativene for tomtevalg.
Tomtealternativ E strekker seg langs sydsiden av Drøbakveien med forslag til tyngdepunkt for bebyggelse rett sydøst for UMBs
kjerneområde. Tomten gir fi ne muligheter for
etablering av de nye veterinærmiljøene i gode funksjonelle sammenhenger og med god nærhet til eksisterende bebyggelse på campus.
Bebyggelsen vil binde studentboligene i syd sammen med øvrig campus på en god måte.
Grepet innebærer imidlertid omlegging av Drøbakveien som foreslås reetablert rett syd for utbyggingsområdet. Alternativ E vil også kreve bruk av kulturlandskap/ jordbruksområder og derfor endring av kommunedelplanen. Dette vil medføre en ytterligere behandlingstid og antatt tilsvarende forskyving av prosjektets fremdrift på 2-3 år.
Tomtealternativ F er lokalisert i sin helhet nord for Drøbakveien med forslag til tyngdepunkt for bebyggelse rett nord for UMBs kjerneområde. I likhet med alternativ E ligger det her til rette for etablering av de nye veterinærmiljøene i gode funksjonelle sammenhenger og god nærhet til eksisterende bebyggelse på campus. Alternativet er i hovedsak innenfor regulert område, og antas derfor å gi en forutsigbar planprosess.
Det har i prosessen vært kontakt med myndigheter i Ås kommune, Riksantikvaren, Fylkesmannen og Statens Vegvesen som har gitt signaler til prosjektet gjennom møter og skriftlige tilbakemeldinger. De formelle tilbakemeldingene fra instansene vil imidlertid ikke komme før planprosessen etter Plan- og bygningsloven er i gangsatt. Statsbygg planlegger å gjøre dette så snart tomtevalg er foretatt.
Arbeidet med programmet har hatt stort fokus i utviklingsplanen. Som grunnlag for stortingsvedtaket forelå et program fra 2005 på 61.500 m2 for NVH og VI samlet. Dette hadde en
del mangler i forhold til å oppfylle forutsetningene i oppdragsbrevet, og brukermiljøene hadde derfor selv utarbeidet egne programmer før oppstart av arbeidet med utviklingsplanen i mars 2009.
Programarbeidet i utviklingsplanen har gått ut på sammen med brukerne og Statsbygg å kvalitetssikre brukernes program med fokus på fremtidsrettethet, mulige synergier/sambruk og arealreduksjoner.
Ved ferdigstillelse av utviklingsplanen er
programarealene for VI 19.220 og for NVH 51.333 m2 BTA.
UMB sitt program har ikke blitt detaljgjennomgått i sin helhet, men det har vært fokus på elementer i grensesnittet mot veterinærmiljøet; SHF og IHA samt på felles undervisningsfunksjoner som kan være aktuelle å legge i sentralområdet.
Det har vært utarbeidet en egnethetsanalyse som omfatter alle bygg og som vil ligge som grunnlagsdokument for en evt. videre fl ytte kabal når organiseringen av det nye universitetet er etablert.
Urbygningen sett fra parken
7 2 OPPDRAGET
Flyttingen av Veterinærinstituttet og
samlokalisering og sammenslåingen av Norges veterinærhøgskole og Universitetet for miljø og biovitenskap på Ås gir en unik mulighet for å utvikle et fremragende miljø for utdanning og forskning innenfor Life Sciences i Norge.
Fusjonen mellom fakultetene til ett nytt universitet og nærheten til Veterinærinstituttet skal legge til rette for et spisset faglig miljø der faglige synergier, et identitetsskapende og fremtidsrettet og bredt faglig fellesskap står i fokus.
Oppdraget er basert på stortingsvedtak av 07.04.08 om fl ytting av Veterinærinstituttet og Norges veterinærhøgskole (NVH) til Ås.
I foreløpig oppdragsbrev fra
kunnskapsdepartementet den 01.07.08 legges det vekt på at forberedelsene skal ta utgangspunkt i de faglige føringene for samorganisering og samlokalisering som det er enighet om i uttalelsen fra NVH, UMB og VI, jf. Punkt 7 i brev av
30.05.08.
Stortingsvedtaket, som består av to deler, blir fulgt opp av Kunnskapsdepartementets
(KD) oppdragsbrev til Statsbygg 18.12.08:
1. Flytting av NVH og etablering av et nytt, fusjonert universitet på Ås.
2. Flytting og samlokalisering av Veterinærinstituttet med de øvrige institusjonene på Ås.
Oppdragsbrevet inneholder følgende føringer for det videre arbeidet (nummerert i henhold til kronologi i oppdragsbrevet, her presisert av Statsbygg og bruker sammen):
1. Det legges vekt på å oppnå et faglig, bygningsmessig og arealmessig samspill med instituttene som i dag er på Ås.
2. Profesjonsutdanningen ved
Veterinærhøgskolen skal økes til opptak av 90 studenter pr.år (fra 70 i dag). Dette har konsekvens for dimensjonering av
fellesfunksjoner, undervisningsarealer og antall ansatte. Forøvrig dimensjoneres det etter studenttall for 2008 (dbh oktober 2008) både for UMB og NVH. Evt
økning utover dette vil kreve at Interimsstyrets avklaring med departementet.
3. For Veterinærinstituttet gjelder at dagens arealer blir erstattet med nye som ivaretar behovet ut fra samfunnsoppdraget.
Fremtidige behov skal baseres på en arealgjennomgang der også muligheter for synergi og kostnadseffektive løsninger mellom institusjonene inkluderes.
Det skal legges til rette for at
Veterinærinstituttet kan videreføres som selvstendig institusjon, og at VI kan
videreutvikle sin kompetanse og sin viktige oppgaveportefølje på Ås.
4. Statsbygg skal bistå Interimsstyret med å utvikle en funksjonsanalyse som identifi serer mulige synergieffekter mellom fagmiljøene.
Planleggingen skal spesielt ivareta behovene for veterinærmedisinsk utdanning og
forskning. Fagmiljøer som naturlig bør ses i sammenheng, lokaliseres på en slik måte at det legges til rette for samarbeid og utvikling av større og mer robuste miljøer,
samtidig som det må legges vekt på å ivareta de spesialiserte fagenes egenart og behov.
Dette kan ikke løses uten et betydelig bidrag fra nybygg. Ut fra analysen må det vurderes hvordan funksjonene kan innpasses i eksisterende bygningsmasse og hvilke funksjoner som må plasseres i egne bygg.
5. Det skal utarbeides konkrete romprogram og forslag til nybygg og ombygninger av
eksisterende bygningsmasse.
6. Statsbygg må vurdere mulig
utbyggingspotensial innenfor gjeldende reguleringsbestemmelser. Dersom dette ikke skulle være mulig, bes Statsbygg om å avklare mulighetene for endringer i de gjeldende arealdisponeringsplaner/reguleringsplaner.
7. Det forberedende arbeidet som Interimsstyret, Veterinærinstituttet og departementene vil utføre, vil legge grunnlaget for videre konkretisering av byggetiltakene.
8. Interimstyret skal vurdere muligheten for en trinnvis fl ytting, forutsatt at det foreligger
en helhetsplan før byggingen av enkeltbygg starter.
9. Deler av Veterinærinstituttet og
veterinærmedisinske funksjoner stiller spesielle krav til sikkerhet pga smittefare og må skilles fra andre funksjoner på campus.
10. De spesielle krav som må stilles til et klinikkbygg med dyrestall og funksjoner som innebærer smittefare krever utredning, funksjonelt og plasseringsmessig.
11. Det skal utarbeides en fremdriftsplan med rapporteringstidspunkter overfor
departementet.
Campus Ås, gammelt fl yfoto
9 3 BEGREPER
Norwegian University of Life Sciences er etablert ved sammenslåing av Norges veterinærhøyskole og Universitetet for miljø- og biovitenskap. Det overtar ansvaret for den forskning og utdanning som har vært disse
institusjonenes kjernevirksomhet, men er samtidig et nytt universitet som vil samle krefter for å bygge opp større og sterkere fagmiljøer. Disse fagmiljøene vil være i stand til å løse forsknings- og utdanningsoppgaver som ingen av de to institusjonene kunne ta hånd om alene. Inntil det er fastsatt navn, brukes betegnelsen Det nye universitetet for resultatet av fusjonen mellom NVH og UMB.
Et nytt universitet: Det nye universitetet representerer et nytt, fremtidsrettet tiltak i norsk høyere utdanning og forskning. Samorganisering og samlokalisering utdanning, forskning og innovasjon på områdene veterinærmedisin, bipoproduksjon og matvitenskap, er det lagt et spennende grunnlag for å skape noe nytt og kreativt gjennom videreføring av de beste elementer fra begge institusjoner, og ut i fra dette utvikle ny faglig synergi og institusjonell identitet.
Et integrert universitet: Et universitet som består av mange enkeltkomponenter som til sammen utgjør en helhet. Helheten må bestå av faktorer som visjon, faglig profi l, identitet og kultur. Med integrert forstås utvikling av robuste fagmiljøer som har muligheter for å skape ny synergi gjennom samorganisering og samlokalisering på tvers av de to nåværende institusjoner. Det legges til rette for en gradvis integrasjon frem til samlokalisering av de to institusjonene.
Campus Ås: Betegnelsen Campus Ås viser til et geografi sk område med utdannings- og forskningsvirksomhet i Ås kommune, Akershus (40 km fra Oslo). Begrepet brukes også som en samlebetegnelse for institusjonene som nå er samlokalisert på dette geografi ske område:
UMB, Nofi ma Mat, Nofi ma Marin, Bioforsk og Norsk institutt for skog og landskap. Det framtidige Campus Ås vil også omfatte Det nye universitetet og Veterinærinstituttet. Institusjonene på Campus Ås eies av Kunnskapsdepartementet (UMB/det nye universitetet) og Landbruks- og matdepartementet og Fiskeri- og
kystdepartementet (de øvrige institusjonene).
Fakultet: Administrativ og faglig avdeling ved et universitet. Styret for det nye universitetet skal organisere den faglige virksomheten i fakulteter. Ett av fakultetene er planlagt å omfatte nåværende NVH og UMBs Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap; VH-Fakultetet/VHF. Det vil i tillegg bli opprettet andre fakulteter som omfatter den øvrige virksomheten ved dagens UMB. Det er ikke fastsatt endelig organisatorisk modell for det nye universitetet.
VHF/ Veterinær- og husdyrfakultetet:
fellesbetegnelse for det nye planlagte fakultetet etter fusjon mellom dagens NVH og IHA, UMB.
Faglig synergi: Samhandling som oppstår når faggrupper virker sammen og utnytter hverandres felles ressurser til felles fordel. Begrepet synergi innebærer at resultatet blir bedre enn om
faggruppene arbeider hver for seg (1 + 1 > 2), det vil si at samarbeidet er gjensidig forsterkende.
Ved samlokaliseringen vil beslektede fagmiljøer ved NVH og UMB oppnå slik synergi.
Fagområder: Betegnelse på NVHs og UMBs nåværende faglige inndeling. Det ble enighet i 2008 at institusjonene skulle legge til grunn nåværende inndeling i fagområder.
I utdanningssammenheng er fagområde betegnelse for profesjonsutdanninger
(veterinærmedisin, sivilingeniør, siviløkonom og landskapsarkitekt) og disiplinorienterte utdanninger (bachelor og masterstudier). I utviklingsplanen er det spesielt lagt vekt på fagområdene som ivaretas av NVH og IHA.
Pedagogisk plattform:
Særpreg og spesielle behov for
utdanningsdisiplinene ved det nye universitetet.
4 DET NYE UNIVERSITETET 4.1 FELLES VISJON FOR DET NYE
UNIVERSITETET PÅ ÅS
Interimsstyret skal i desember 2009 vedta rammene for visjon og samfunnsoppdrag for det nye universitetet. Beslutningsgrunnlaget vil bygge på det følgende forslaget som vil bli omformulert.
Utgangspunkt for visjon: Forskning og utdanning for bærekraftig livsgrunnlag.
Rammen for beskrivelse av samfunnsoppdrag:
Norges veterinærhøgskole (NVH) og Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) skal sammen etablere et nytt universitet med ansvar for forsknings- og utdanningsområder av stor betydning for det norske og det internasjonale samfunnet. Universitetet har gjennom Stortingets vedtak i 2008 fått et særlig faglig mandat innenfor den norske universitetsfamilien.
Mandatet tar utgangspunkt i biovitenskapene, med tyngdepunkter innenfor bioproduksjon og veterinær- og matvitenskap. Regjeringen og Stortinget la i sin behandling vekt på at UMB og NVH skal utvikle ny kunnskap på sentrale biologiske og veterinærmedisinske områder, og utnytte felles ressurser til å gi fremtidsrettede utdanningstilbud og utføre forskning av høy kvalitet innenfor disse områdene av ”Life
Sciences”. Det nye universitetet har som ambisjon å være den fremste leverandør av forskning og utdanning innenfor disse fagområdene i Norge, og vil ta nasjonalt ansvar for å sikre det norske samfunn tilgang til den beste fagkunnskap som utvikles internasjonalt.
Det nye universitetet har også som
ambisjon å være en aktiv bidragsyter til den globale kunnskapsutviklingen. Det fordrer forskningsmiljøer og utdanningstilbud på høyt internasjonalt nivå innenfor utvalgte områder av biovitenskap, veterinærmedisin, mat, miljø og fornybar energi.
Det nye universitetet overtar samtidig ansvaret for den bredere porteføljen av forskning og utdanning som NVH og UMB i dag driver, herunder både teknologiske, økonomiske, samfunnsvitenskaplige og estetiske fagområder. Dette ansvaret
vil universitetet skjøtte ved å gi de aktuelle
fagmiljøene gode utviklingsmuligheter på fagenes egne premisser.
Det nye universitetet vil utnytte de muligheter sammenslåingen gir for å bygge opp slagkraftige og robuste forskergrupper som kan stå frem som attraktive samarbeidspartnere for ledende utenlandske forskningsmiljøer og aktivt bidra til den internasjonale fagutviklingen. Universitetet vil på samme måte gjøre god bruk av de
muligheter sammenslåingen gir for å utvikle nye utdanningstilbud og ny forskningsvirksomhet på områder der universitetet har gode forutsetninger for å møte viktige samfunnsbehov.
Utdanningen ved det nye universitetet skal gjennomgående bygge på et verdigrunnlag som inkluderer:
• Bærekraft, globalt så vel som lokalt
• Livskvalitet og respekt for både dyr og mennesker
Universitetet skal i all sin virksomhet være forpliktet av dette verdigrunnlaget. Det nye
universitetet skal utmerke seg ved:
• Høy faglig kompetanse og integritet i all virksomhet.
• Slagkraftige og robuste forskergrupper som deltar i og bidrar til internasjonal kunnskapsutvikling.
• Utdanninger som er solid forankret i forskning og som formidler kunnskap og utvikler
ferdigheter som gjør kandidatene godt rustet til å møte yrkeslivets utfordringer.
• Nært og tillitsfullt samarbeid med næringsliv, forvaltning og andre samfunnsaktører som har interesse av det nye universitetets fagkompetanse.
• Nært samarbeid med forskningsinstituttene på Campus Ås og med universiteter og forsknings og høyere utdanningsinstitusjoner i inn- og utland for å løse krevende forskningsoppgaver og styrke utdanningstilbudet.
• Målrettet arbeid for å formidle
forskningsresultater til det norske og det internasjonale samfunn.
• Et arbeids- og læringsmiljø som er inkluderende, raust og inspirerende.
• Godt naboskap; det nye universitetet vil samarbeide nært med lokale myndigheter, og i sitt daglige virke bidra til et godt nærmiljø.
Det nye universitetet inviterer studenter og medarbeidere fra hele verden til å ta del i dette spennende og viktige arbeidet!
11 4.2 ORGANISERING AV DET NYE
UNIVERSITET
NVH og UMB skriver i sin felles tilbakemelding til KD 1. juni 2008 følgende:
”Partene er videre enige om at det nye universitetet bør ha fakulteter som
utgangspunkt for organiseringen av den faglige virksomheten. Det kan tenkes ulike modeller for fakultetsorganiseringen og øvrig oppbygging av det nye universitetet. Utredningen av dette spørsmålet må overlates til interimsstyret, og må involvere de ansatte og studentene. Spørsmålet om størrelsen på fakulteter og underliggende enheter som for eksempel institutter, seksjoner og sentre må også overlates til interimsstyret. Det samme gjelder hvilken ledelsesmodell som skal velges, innen de rammer universitetsloven setter.”
Forslag til organisasjonsmodell blir oversendt fra Interimsstyret til Kunnskapsdepartementet innen utgangen av februar 2010. Det nye universitetet vil få en modell som følger den samme
organisatoriske oppbygging som er vanlig ved universiteter i inn- og utland.
Interimsstyret vil legge spesiell vekt på å organisere og lokalisere fakultetene slik at det kan skapes ny synergi i grensefl atene mellom fagområdene. Dette gjelder spesielt forholdet mellom et fakultet for veterinærmedisin og husdyrfag på den ene siden og fakultet som omfatter matvitenskap, miljø og bioproduksjon på den annen side.
Det er allerede fastslått at ett av fakultetene på
det nye universitetet skal være et Veterinær- og husdyrfakultet. Den interne strukturering og organiseringen av dette fakultetet har stor betydning for den bygningsmessige utformingen av fakultetet, som i svært stor grad vil bestå av nye bygg. Det er også viktig at dette fakultetet har nærhet til Veterinærinstituttet.
Interimsstyret vil i tillegg søke å avklare funksjons- og ansvarsfordelingen mellom det sentrale nivå og fakultetsnivået. Interimsstyret tar til etterretning at UMB setter i gang et eget utredningsarbeid om organiseringen av den faglige virksomheten som ikke ligger i grensefl aten mot
veterinærmedisin, og at NVH vil bli invitert til å delta i arbeidsgruppen. Dette arbeidet vil ikke bli avsluttet før Interimsstyrets funksjonstid utløper, og det vil derfor være opp til et felles styre og trekke konklusjoner for disse fagområdene.
4.3 UNDERVISNINGSPLATTFORM OG PEDAGOGIKK
Det nye universitetet har i likhet med de øvrige universitetene i Norge fl ere former for utdanning som krever spesielle pedagogiske hensyn.
Veterinærmedisinsk utdanning (cand,med,vet) er et profesjonsstudium som har en pedagogisk plattform bestående av klinisk, eksperimentell og teoretisk deler som er integrert. Denne pedagogiske plattformen krever tilgang til klinikker, laboratorier, øvingsrom og generelle pedagogiske tilbud i form av lesesaler, bibliotek, grupperom og lignende. Dette studiet har i 2009 ca 500 studenter.
Andre profesjonsutdanninger i teknologi
(sivilingeniør), landskapsarkitektur og økonomi (siviløkonom) er, sammen med utdanningen som avløser det tidligere profesjonsstudiet i landbruk (cand.agric), i varierende grad eksperimentelle fag som krever tilgang på laboratorier og tilrettelagte øvingsrom i tillegg til generelle pedagogiske tilbud. I 2009 er det 2041 studenter på disse studiene.
Allmennfaglig utdanning er natur- og
samfunnsvitenskapelig utdanning som i første rekke er teoretisk orientert, men har i varierende grad betydelige deler som krever praksis og praktisk tilrettelegging av undervisningen utenfor universitetet. I 2009 er det 1203 studenter i denne kategorien.
Forskerutdanning ( PhD-studiet) vil kreve bruk av alle de ovennevnte pedagogiske plattformene.
I tillegg til PhD-studentene også måtte ha tilgang til avansert vitenskapelig utstyr. I 2009 har de to institusjonene tilsammen ca 400 doktorgradsstudenter/stipendiater.
I tillegg vil det nye universitetet ha et bredt tilbud i etter- og videreutdanning som bygger på en egen pedagogisk plattform.
Det nye universitetet vil ha et spesielt ansvar for å gi utdanningstilbud av høy kvalitet innenfor sin fagportefølje. Det er i mange tilfeller fastsatt internasjonale og nasjonale kvalitetskrav til disse utdanningsprogrammene.
Det nye universitetet har en felles pedagogisk plattform som skal være gjennomsyret av det nye universitetets verdier, uttrykt i akronymet
RAUS. Det innebærer at undervisningsaktiviteter skal skje innen en ramme som kjennetegnes av verdier som i kortform benevnes som respektfull, ambisiøs, uavhengig og samarbeidende.
Plattformen må ta hensyn til de særpreg og spesielle behov de ulike utdanningsdisiplinene krever. Kvalitetsreformen har medført nye måter å undervise på gjennom gruppearbeid, problembasert læring, presentasjoner og diskusjoner.
Det nye universitetets pedagogiske styrke er nærheten mellom undervisere og studenter. Dette videreføres ved å legge de fysiske forholdene til rette for bedre samhandling mellom forelesere og studenter, og samhandling innen disse gruppene, på tvers av fagområder. Det må planlegges mingleplasser og møteplasser som gjør det attraktivt å være i fagmiljøene i en større del av døgnet enn i dag.
Det må lages fl eksible løsninger som gjør at rommene kan benyttes til ulike formål og der innredningen kan tilpasses ulike type pedagogisk aktivitet; undervisningsrom, seminarrom,
eksamensrom, grupperom, arbeidsplasser osv.
Det som er viktig er å sikre fl eksibiliteten også for fremtidens pedagogikk med mange typer størrelse på rommene og fl eksible innredninger.
Fiskeobduksjon. Illustrasjonsfoto fra NVH.
13 4.4 Spesielt om undervisningsplattformen
for profesjonsstudiet i
veterinærmedisin (cand.med.vet.) Den norske veterinærutdanningen er akkreditert gjennom European Association of Establishments for Veterinary Education (EAEVE) som er regulert av EU (EU-directive 2005/36). Dette setter
klare føringer til curriculum. Akkrediteringen er kvalitetskriterier, men gir også mulighet for et internasjonalt arbeidsmarked for veterinærer utdannet i Norge.
Et sentralt kjennetegn for veterinærutdanning er den tette koblingen mellom teori og praksis, mellom pre- og parakliniske fag og kliniske fag. Utdanningene består av en rekke fag og emner som har sine røtter i selvstendig vitenskap og en grundig praktisk utdanning hvor disse ulike kunnskapene brukes i praktisk, profesjonell problemløsning og yrkesutøvelse.
Den veterinærmedisinske utdanningen går lenger enn kunnskap innen den enkelte fagdisiplinen.
Den forutsetter at studentene tilegner seg veterinærmedisinske grunnprinsipper hvor kunnskap, ferdigheter og holdninger inngår i en integrert sammenheng. Undervisningen må tilrettelegges slik at studentene både tilegner seg kunnskap og ferdigheter i de enkelte fag og om sammenhengen mellom fagene og det helhetlige veterinærmedisinske byggverket disse fagene inngår i. Dette stiller særlige krav til organisering av undervisningen, nærhet mellom fagområdene og til undervisningslokaler.
Sentralt lærestoff, særlig innen de pre-kliniske deler av studiene, er av en slik karakter at forelesningspreget virksomhet framstår som den mest velegnede undervisningsmetoden
– dvs studentenes læringsarbeid skjer med utgangspunkt i felles gjennomgang for store grupper i store auditorier. I noen sammenhenger er det aktuelt å bruke levende dyr som undervisningsmedium i auditoriene.
Undervisning i prekliniske fag som anatomi og fysiologi krever imidlertid også spesialrom som f. eks. disseksjonssal. Dette krever et visst antall auditorier med plass til hele kull, inkludert undervisningsrom som må være særlig tilpasset denne spesielle undervisningsvirksomheten.
En større del av undervisningsaktivitetene foregår imidlertid i mindre grupper. Dette gjelder innen ulike læringsarenaer og omfatter eksempelvis bearbeiding av/refl eksjon
over presentert lærestoff, gjennomgang og innlæring av nytt lærestoff, problemløsning, informasjonsbearbeiding m.m.
En vesentlig del av undervisningsarbeidet foregår i spesialrom som klinikker, disseksjonssaler, laboratorier og kurssaler med spesialutstyr.
Klinikkene er undervisningslokaler som må utformes slik at de både ivaretar alle krav til en moderne klinikk og krav til å fungere som tjenlige undervisningslokaler. I klinikkene foregår opplæring i diagnostiske og praktiske ferdigheter i stor grad i mindre grupper basert på innkommet pasientmateriale. Undersøkelsesrom, behandlingsrom og spesialrom for ulik diagnostisk virksomhet må dimensjoneres utfra dette,
samtidig som det må være tilgang til seminarrom i umiddelbar tilknytning til klinikkene med mulighet for gjennomganger og gruppearbeid.
Integrering og vekselvirkning mellom pre-kliniske fag og kliniske fag forutsetter fysisk nærhet. Det
innebærer at en lettvint og raskt kan bevege seg mellom ulike undervisningslokaliteter – at de ulike undervisningslokalitetene ligger i fysisk nærhet til hverandre. Det er av avgjørende betydning at det er seminarrom/grupperom i umiddelbar tilknytning til klinikkene, og likeledes er det av avgjørende betydning at det kan tas dyr inn i auditoriene – noe som også forutsetter nærhet til klinikkene.
Med tanke på tett kontakt og samarbeid mellom lærere på ulike deler av studiene, er også prinsippet om nærhet viktig.
Det er videre et poeng at de nye
undervisningslokalene må gi muligheter for fl eksible arbeids- og undervisningsformer, muligheter for fl eksible løsninger. Selv om dagens undervisning og dagens
undervisningsmetoder stiller bestemte krav til utforming av undervisningslokaler, kan det tenkes at morgendagens undervisning vil stille dette i et noe annet lys. Ved å sørge for fl eksibilitet og ikke fullt ut binde seg til en bestemt pedagogisk tilnærming som premiss for valg og utforming av rom, vil en være bedre forberedt på tilpasning til eventuelle nye krav og betingelser.
Gris under narkose, illustrasjon fra NVH
4.5 DET NYE UNIVERSITETET:
NÆRMILJØ OG NÆRINGSLIV 4.5.1 Nærmiljø
Campus Ås, inkludert det nye universitetet, vil være en av de største biovitenskapelige forskningsmiljøene i Norge og det enerådende veterinærmedisinske miljøet. Nærmere 3000 ansatte og 5000 studenter vil ha sitt arbeidssted på Campus Ås når VI og NVH er fl yttet til Ås.
Det nye universitetet bør utvikle en enda større grad av åpenhet overfor lokalbefolkningen og allmennheten generelt. Det gjelder både gjennom utvikling av bedre web-portaler, arrangering av åpne dager, gjennomføring av Forskningsdagene, UngForsk, Unge forskere, Nysgjerrigper, besøk fra næringsliv og offentlig forvaltning samt besøk fra skoleklasser og elever. Videreutviklingen av et godt apparat for å ta imot og legge til rette for gjester er et viktig element i styrkingen av den nye universitetets omdømme.
Arbeidet med etableringen av et forsknings- og opplevelsesbasert formidlingssenter – et kombinert vitensenter og vitenskapsmuseum (” Liv levende”) knyttet til det nye universitetet på Ås blir et viktig element og redskap i denne sammenhengen.
Et levende universitet fordrer åpenhet ikke bare ut mot omverdenen, men også innad mellom forskere og andre ansatte fra ulike deler av det nye universitetet. Det samme gjelder mellom forskere ved det nye universitetet og de frittstående forskningsinstituttene. Flyttingen av NVH og VI til Campus Ås stiller krav til at slike felles arenaer eller åpne møteplasser
etableres for å få til forventede faglige synergier.
Det er behov for et sentralt samlingspunkt som på Campus kan fungere som en møteplass kombinert med et spisested. En slik sentral møteplass vil også være utmerket for gjester fra både innland og utland.
Et fellesbygg eller ”hjerte” med mulig bibliotek og felles kantine er derfor tatt inn i utviklingsplanen som en viktig del av universitetsutviklingen.
Det er også planer om å utvikle et vitensenter på Ås. Dette bør også koordineres
(lokaliseringsmessig, fasiliteter og åpningstider) mot intensjonen om et levende og vitalt campus over døgnet og året.
Ås blir et veterinærmedisinsk senter. Det nyetablerte dyrehospitalet har imidlertid en utfordring i å få tilstrekkelig tilgang på smådyrpasienter
Deler av det nye universitetet vil ikke ha samme åpenhet som de øvrige delene på grunn av smittehensyn. Det vil bli adgangsbegrensninger til utvalgte områder på Campus Ås. Det er viktig for det nye universitetet og VI å kommunisere til befolkningen i kommunen at det er av faglige sikkerhetsmessige årsaker at dette er påkrevet.
Informasjon om adgangsbegrensninger må gis i planleggingen og i prosessen frem til fl ytting.
4.5.2 Næringsliv
Det nye universitetet vil samarbeide med de andre instituttene på Campus Ås (VI, Nofi ma Mat, Nofi ma Marin, Bioforsk og Norsk institutt for skog og landskap) om å tilby vitenskapelig spisskompetanse til norsk og internasjonalt næringsliv. Universitetet vil videreføre samarbeidet med norsk landbruk
og akvakulturnæring (jordbruk, husdyrbruk, hagebruk, husdyrbruk, skogbruk og akvakultur).
Målet er at kontakten med denne delen av norsk næringsliv og forvaltning skal styrkes gjennom fusjonen med NVH og lokalisering av VI på Campus Ås.
Det nye universitetet vil imidlertid også ha en rekke fagmiljøer med et næringsmessig
nedslagsfelt utenfor de tradisjonelle landbruks- og akvakulturnæringen. Dette gjelder bedrifter som arbeider med fornybar energi, miljøteknologi, arealplanlegging- og landskapsarkitektur, bioteknologi, design, reiseliv mv.
Det er et mål at det nye universitetet skal utvikle fl ere FoU-prosjekter og bedre relasjoner med bedrifter som arbeider innenfor disse områdene.
Det nye universitetet skal videreutvikle sitt kontaktnett og samarbeid gjennom en mer utadrettet virksomhet og bedre tilgjengelighet til fagmiljøene på det nye universitetet.
Fokus på veterinærmedisin og biomedisin vil gjøre det nye universitetet og Campus Ås til et kraftsenter innen Life sciences. Dette gir nye muligheter for økt samarbeid med
oppdrettsnæringen, meieri- og kjøttindustrien og andre matproduserende bedrifter.
15 5 VETERINÆRINSTITUTTET
5.1 SAMFUNNSOPPDRAGET Veterinærinstituttet er et biomedisinsk
beredskaps- og forskningsinstitutt med fi skehelse, dyrehelse, dyrevelferd, mattrygghet og fôrtrygghet som kjerneområder. Veterinærinstituttet er
myndighetenes viktigste rådgiver ved forebygging, risikovurdering, oppklaring og håndtering av alvorlige smittsomme sykdommer og zoonoser.
Veterinærinstituttet bistår også i forebygging og håndtering av kriser forårsaket av helseskadelige forbindelser og smittestoffer i mat og fôr.
Veterinærinstituttet yter tjenester og formidler kunnskap til næring, fagpersonell og dyreeiere.
5.2 VISJON OG MÅL
Veterinærinstituttets visjon er ”Sunne dyr, frisk fi sk og trygg mat”.
Hovedmålet er at Veterinærinstituttet
• skal sikre god beredskap gjennom forskning, diagnostikk og rådgivning innen helse og velferd hos fi sk og dyr, og innen
fôr- og mattrygghet. og
• bidra til en bærekraftig og etisk forsvarlig bioproduksjon
Veterinærinstituttet skal gjennom aktiv
samhandling med Mattilsynet sikre god beredskap mot alvorlige sykdommer hos fi sk og dyr, og sikre trygg mat. Gjennom en landsdekkende diagnostikk, helseovervåking og rådgivning skal Veterinærinstituttet bidra til å forebygge, oppklare og håndtere sykdommer hos fi sk og dyr samt avdekke helseskadelige forbindelser og smittestoffer i mat og fôr.
Forskning og kunnskapsutvikling skal fokusere på kjerneområdene og være relevant for forvaltning og næring, og av særlig betydning for beredskap Veterinærinstituttet skal drive aktiv
kommunikasjon og målrettet informasjon og tilby tjenester som medvirker til en bærekraftig næringsvirksomhet, og som støtter opp om samfunnsoppdraget.
I tillegg skal Veterinærinstituttet ha en effektiv organisasjon, kompetente medarbeidere og være en attraktiv arbeidsplass.
Flytteprosjektet ”Veterinærinstituttet 2018”
Veterinærinstituttet har hatt en egen prosess for selve fl ytteprosjektet ”Veterinærinstituttet 2018”.
Mål:
Etablere og bygge et fremtidsrettet
Veterinærinstitutt slik at samfunnsoppdraget kan utføres på en effektiv, trygg og faglig god måte.
Veterinærinstituttet forventer at etableringen på Campus Ås skal gi medarbeiderne forutsetning for å være fremst i forskning og samlet best på beredskap. Ansatte skal kunne si at ”vi - sammen med universitetet og instituttsektoren på Ås - skal bygge på teknologiske plattformer som gjør oss i stand til å videreutvikle oss hver for oss og sammen og dermed posisjonere oss og bli attraktive samarbeidspartnere nasjonalt og internasjonalt”
Det er viktig at bygningsløsningene på Ås blir funksjonelle, framtidsrettede og ikke minst fl eksible.
5.3 SÆRPREG
Håndtering av helse- og sykdomsproblemer hos dyr og menneske har stått sentralt i
samfunnsutviklingen for Norge som selvstendig nasjon. Veterinærinstituttet ble således etablert allerede i 1891 og fl yttet inn i nye lokaler på Adamstua i 1914.
Den første og største utfordringen for laboratoriet var smittsom husdyrtuberkulose, altså en zoonose (sykdom som går både på dyr og mennesker).
Samtidig var sykdommer som smittsom
kalvekasting, harepest og reinpest alvorlige trusler både for dyre- og folkehelsa. Andre sykdommer og nye metoder for overvåking og kontroll av sykdommene kom i fokus etter hvert og dette krevde større plass og ressurser.
Illustrasjon VI
Etableringen av Mattilsynet i 2004, med ansvar for tilsyn i hele næringskjeden fra jord og fjord til bord, medførte en tydeligere rolledeling mellom forvaltnings- og forvaltningsstøtteinstitusjonene på matområdet. For Veterinærinstituttet har en slik utvikling gått gradvis, og i dag er dette tydeliggjort gjennom Veterinærinstituttets styringsdokumenter.
I de årlige budsjettproposisjonene fra
regjeringen til Stortinget er Veterinærinstituttets samfunnsoppdrag grundig omtalt. Herav framgår at Veterinærinstituttet skal være myndighetenes uavhengig biomedisinske beredskaps- og forskningsinstitutt med mattrygghet, dyrehelse, dyrevelferd, fi skehelse og fôrtrygghet som kjerneområder. Veterinærinstituttet er den eneste forskningsinstitusjon i Norge som har dette samfunnsoppdraget. Veterinærinstituttet er lokalisert med hovedbase i Oslo og 5 regionale laboratorier langs kysten. På denne måte har Veterinærinstituttet god kontakt med brukerne og førstehånds kontakt med sykdomsproblemer i næringskjeden.
Den biomedisinske innrettingen av Veterinærinstituttet vil i noen grad stå i kontrast til virksomheten ved de øvrige forskningsinstitusjonene på Ås som har hovedinnretting mot bioproduksjon.
Beredskapsoppgaven forutsetter at instituttet har bred kunnskapsbase og noen utvalgte områder med spisskompetanse. Organisasjonen må være fl eksibel. Over natten må personale være innstilt på å skifte arbeidsoppgaver fra kunnskapsutvikling til beredskapsrelaterte oppgaver når det oppstår beredskapssituasjon
med sykdomsutbrudd eller påvisning av skadelige agens/stoffer i fôr eller mat. Hendelser sist vinter med utbrudd av blåtunge, salmonella, fotråte og E.coli er meget illustrerende i så måte.
Samfunnsoppdraget med beredskap og kunnskapsutvikling medfører også stadig nye oppgaver bl.a. grunnet internasjonalisering, nedbygging av tollbarrierer, nye krav til kvalitetssikring og akkreditering, nasjonale og internasjonale referansefunksjoner, mulige
klimaendringer med nye eller ”gamle” sykdommer, strukturendringer i primærnæringene, GMO, økte forbrukerkrav til matkontroll, muligheter for bioterrorisme mm.
Spesielt har internasjonaliseringen av handel med dyr og dyreprodukter ført til
overvåkingsprogrammer med store prøvetall, nye metoder og forskning som krevde ny teknologi.
Som ledd i Veterinærinstituttets beredskap for alvorlige smittsomme sykdommer ble spesiallaboratorier for handtering av høyrisiko smittemateriale innredet. Infrastruktur og sikker drift av laboratoriene, spesielt for å sikre mot utslipp av smittestoffer, er blitt stadig mer komplisert.
Siden slutten av 1960 tallet og fram til i dag har det pågått en sammenhengende modernisering og utvidelse av bygningsmassen på Veterinærinstituttet. Lokalene for obduksjon ble også utvidet for å gi plass til et nytt
stort fagområde, fi skesykdommer, som oppsto i kjølvannet av den sterkt voksende oppdrettsnæringen i Norge. Halvparten av de arealer som instituttet disponerer i dag er kommet til de siste 20 årene.
Veterinærinstituttets bygningsmasse framstår i dag som velholdt og har så langt vært
hensiktsmessig for å dekke samfunnsoppdraget.
En viss plassmangel for noen funksjoner med dagens areal og innretting av arbeidet har de siste år imidlertid blitt tydelig.
5.4 SATSNINGSOMRÅDER
Med Veterinærinstituttets klare samfunnsoppdrag, vil satsingsområdene for instituttet alltid være forskningsbasert beredskap, kunnskapsutvikling og kunnskapsformidling innenfor fôr- og
mattrygghet, fi ske- og dyrehelse og dyrevelferd.
Satsingsområder vil være systematisk kompetanseheving hos alle medarbeiderne i instituttet og etablering og bruk av nye metoder og teknologi på alle relevante områder slik at instituttet fremstår som et moderne og på utvalgte områder ledende forskningsinstitutt i Europa når VI fl ytter inn og er etablert i nye bygninger på Ås campus.
5.5 UTVIKLINGSBEHOV
Utviklingen de senere år har vist at det dukker opp nye sykdommer her i landet (eller ”gamle”
sykdommer som man mente var utryddet) hos dyr og fi sk eller fremmede stoffer/agens i fôr og mat, hyppigere og hyppigere.
For å nå sine mål innen beredskap, må Veterinærinstituttet utvikle og implementere nye diagnostiske og analytiske metoder som bidrar til å sikre raskere, mer kostnadseffektive og sikrere diagnoser og prøvesvar, utvikle og tilby IKT-løsninger og -service som tilfredsstiller Mattilsynets og næringenes behov for rask og sikker kommunikasjon av data, resultater
17 og rapporter etc. samt etablere og utvikle
systemer som legger til rette for effektiv bruk av telemedisin.
Det internasjonale nettverket må videreutvikles slik at Veterinærinstituttet til en hver tid
er oppdatert på utviklingen av dyre- og fi skesykdommer verden over.
Videre må Veterinærinstituttet bla videreutvikle kompetanse og teknologi i sine regionale laboratorier innen fi ske- og dyrehelse, utvikle kostnadseffektive og brukervennlige teknologiske løsninger for bruk av PJS (Veterinærinstituttets elektroniske prøvejournalsystem) og Helsedata på web etc.
For å kunne ha en effektiv beredskap, må
overvåkingsarbeidet utvikles og forbedres bla ved å utvikle modeller for sykdomsspredning, utvikle IKT baserte verktøy for sykdomsovervåking samt utvikle risikobaserte overvåkingsprogrammer for villfi sk og viltlevende landdyr.
Av stor betydning for beredskapen er også at Veterinærinstituttet videreutvikler rollen som nasjonalt referanselaboratorium (NRL) for
sykommer hos landdyr, fi sk, skjell, helseskadelige agens og GMO i fôr samt for patogene bakterier, virus, biotoksiner og GMO i mat.
For å nå sine mål innen forskning og
kunnskapsutvikling må Veterinærinstituttet bl.a.
videreutvikle og øke forskningsandelen med defi nert tid avsatt til forskning, videreutvikle nettverksbygging (konsortietenkning) internt og eksternt og identifi sere og utvikle et antall faglige tyngdepunkt gjennom langsiktige målrettede satsinger. Veterinærinstituttet må videreutvikle sin unike fagkompetanse innen patologi og gi
denne særlig oppmerksomhet i planleggingen av Veterinærinstituttet 2018.
Av særlig betydning for etablering og bygging av det nye Veterinærinstituttet på Ås, er videreutvikling av forskningssamarbeidet med det nye universitetet og forskningsinstituttene på Ås samtidig som forskningssamarbeidet med fi skeforskningsmiljøene i Bergen og Tromsø, og samarbeidet med Folkehelseinstituttet og Universitetet i Oslo opprettholdes og videreutvikles.
For at beredskapen og kunnskapsutviklingen ved Veterinærinstituttet skal bli slik
myndigheter og næringer ønsker det, må også kunnskapsformidlingen videreutvikles bla ved å målrette innsatsen for å bli en viktig kilde til kunnskap om trygg mat, dyre- og fi skehelse for alle brukerne av Veterinærinstituttet
5.6 ORGANISERING AV
VETERINÆRINSTITUTTET
Veterinærinstituttet er siden 1997 organisert som
”Forvaltningsorgan med særlige fullmakter”.
Dette innebærer at instituttet har eget styre med representanter fra eiere, brukere og ansatte og med styreleder utpekt av eierdepartementene.
De særlige fullmaktene innebærer bla at regnskapsloven skal gjelde og at det er mulig å bygge opp en egenkapital for instituttet. Styret ansetter administrerende direktør i åremål på 6 år ad gangen.
Veterinærinstituttet ledes av administrerende direktør som til støtte i ledelsen av instituttet har opprettet en ledergruppe bestående av lederne for fagavdelingene, administrasjonsavdelingen og forsknings- og kommunikasjonsstaben.
Det er for tiden fi re fagavdelinger, Fôr- og
mattrygghet, Dyrehelse, Fisk- og skjellhelse og Helseovervåking. De 5 regionale laboratoriene i Sandnes, Bergen, Trondheim, Harstad og Tromsø er organisert inn i avdeling for Fisk- og skjellhelse.
For tiden skjer den daglige administrering av avdeling for Fiske- og skjellhelse (med de
regionale laboratoriene) med avdelingsdirektøren til daglig plassert ved Veterinærinstituttet Bergen.
Under hver avdeling er det fagseksjoner som ledes av en avdelingsleder. Det er for tiden mer enn 20 fagseksjoner i Veterinærinstituttet.
De regionale laboratoriene ledes av laboratoriestyrere.
I tillegg til representasjon i styret, deltar de ansatte også i ledelsen av instituttet ved at ledelsen regelmessig avholder informasjons-, drøftings- og forhandlingsmøter med de tillitsvalgte i institusjonen.
Fra workshop “3-dimensjonalt nærhetsdiagram”, modell: Vetrinærinstituttet høsten 2009
5.7 VETERINÆRINSTITUTTET:
NÆRMILJØ OG NÆRINGSLIV 5.7.1 Nærmiljø
Ås kommune er en typisk landbrukskommune og fra ca midten av 1800-tallet også en høyskole- og senere universitetskommune. Nærheten til hovedstaden preger også kommunen ved at mange av innbyggerne har sin arbeidsplass i Oslo.
Nærhet til Det nye universitetet og forskningsinstituttene på Ås vil prege Veterinærinstituttets fremtidige utvikling.
Veterinærinstituttet har fra etableringen i 1891 vært et biomedisinsk forskningsinstitutt.
Forskningsmiljøene på Ås har hovedfokus på bioproduksjon. Veterinærinstituttets strategi vil fortsatt være å utvikle seg i biomedisinsk retning med nær kontakt med de øvrige biomedisinske forskningsmiljøene i Norge, men den nye
beliggenheten på Ås vil trolig over tid med de nye samarbeidsrelasjonene, gi Veterinærinstituttet større innslag av virksomhet knyttet til
bioproduksjon.
Det nye universitetet vil dessuten trolig bli en hovedleverandør av stipendiater, forskere og annet personell til Veterinærinstituttet. Vi må også forvente øket utveksling av personell mellom Veterinærinsituttet og de andre forskningsinstitusjonene på Ås.
Ved fl ytting til Ås må det for Veterinærinstituttet forventes at noen medarbeidere velger å slutte og vil fi nne seg en ny arbeidsplass i Osloområdet, andre vil på midlertidig eller permanent basis pendle mellom nåværende bopel i Osloområdet og Ås, atter andre vil fl ytte til Ås. Over noe tid vil trolig fl ere ende i siste kategori.
Veterinærinstituttet er et nasjonalt
forskningsinstitutt, men det er også viktig med
lokal forankring, også utenom forskningsmiljøene.
Veterinærinstituttet ønsker at det er transparente forhold om virksomheten og at Veterinærinstituttet blir en institusjon som hele lokalmiljøet er stolt av å ha i sin midte.
At Veterinærinstituttet bla pga regler og prosedyrer for kvalitetssikring og akkreditering må ha adgangsbegrensning til lokalene, noe av virksomheten vil også være inngjerdet, vil lett kunne resultere i at virksomheten oppfattes som ”mystisk” og spesiell. Veterinærinstituttets virksomhet vil stå i kontrast til det publikumsåpne universitetet. Besøk av skoleklasser og grupper av mennesker har alltid vært vanskelig å forene med virksomheten i instituttet. Trolig vil dette forhold kunne være av større negativ betydning i et lite samfunn som Ås sammenliknet med situasjonen i en storby som Oslo.
Ved planleggingen og byggingen av det nye Veterinærinstituttet kan åpenhet i noen grad ivaretas med innsyn til spesielle aktiviteter gjennom innsynsvinduer fra områder der publikum kan ferdes. Utformingen av det nye Veterinærinstituttet der virksomhet
(administrasjon, ledelse, større møterom mm) som ikke er knyttet til laboratorier kan tenkes samlet i en egen del av bygningsmassen med særlig åpen og imøtekommende funksjoner. Dette kan bli en utfordring bla for arkitektene.
De ansatte kan stimuleres til å delta aktivt i nærmiljøaktiviteter både på campusområdet og utenfor campusområdet. Det kan tenkes mange tiltak i denne sammenheng slik som ”åpne dager”
til utvalgte områder i det nye Veterinærinstituttet.
Det kan bli nødvendig med større vektlegging av populærvitenskapelig informasjonsvirksomhet av virksomheten i Veterinærinstituttet spesielt beregnet til mer lokal bruk.
Det kan være nødvendig å ha fokus på disse forhold i planleggingen og prosessen fram til fl ytting slik at ”lukketheten” for Veterinærinstituttet ikke fører til isolasjon og fremmedgjøring i
nærmiljøet.
5.7.2 Næringsliv
Veterinærinstituttets tjenester er særlig rettet mot myndigheter og forvaltning.
Gjennom prosessen med etablering av NOFIMA har skille mellom tjenesteyting for næring og forvaltning blitt forsterket.
Imidlertid innehar Veterinærinstituttet kompetanse som NOFIMA ikke har, og det synes klart at i oppdrag og forskningsprosjekter for næringene bør Veterinærinstituttets kompetanse utnyttes på en rasjonell måte. Dette vil hindre oppbygging av dobbelkompetanse på campus.
Forskningsinstitusjonene på Ås har i større grad enn Veterinærinstituttet, lange tradisjoner i tett samarbeid med næringene, både når det gjelder å komme fram til relevante forskningsproblemstillinger og fi nansiering av forskning. I samarbeid med forskningsinstitusjonene på Ås, vil Veterinærinstituttets kompetanse kunne bli utnyttet på en bedre måte enn tidligere til beste for norsk landbruk, havbruk og matproduksjon for øvrig. Dette vil kreve en tilpassing av de retningslinjene som er utarbeidet for fordeling av arbeidsoppgaver mellom forvaltningsstøtteinstitusjonene og oppdragsinstituttene ved etablering av
NOFIMA. Bioparken i Ås ble opprettet for å bistå forskningsinstitusjonene med oppdragsvirksomhet av ulik slag. Nærhet til Bioparken vil kunne bidra til profesjonalisering av oppdragsvirksomheten i Veterinærinstituttet.
19 6 SYNERGIER
6.1 GENERELT
Det har vært et hovedmål i arbeidet med synergier å se mulighetene for å koordinere funksjoner slik at faglige miljøer med betydelige felleselementer synliggjøres, samlokaliseres og samorganiseres dersom det er faglig hensiktsmessig og mulig innenfor planforutsetningene. Dette vil kunne bidra til større faglig fellesskap, bedre beredskap og økt kvalitet på forskning og undervisning.
En annen positiv konsekvens av dette, er at man også kan oppnå sambruk og derigjennom redusere arealbehov og investeringskostnader.
Faglige synergier omfatter synergier knyttet til både forskning og til undervisning. Hva som bidrar til synergier innen forskning og undervisning er ikke nødvendigvis likt. I tillegg er det nødvendig å skille mellom rent bruksmessige synergier (for eksempel at bygningsmassen gir muligheter for sambruk av laboratorier, utstyr eller læringsmiljø) og synergier som oppstår gjennom samlokalisering av fagpersoner.
For å oppnå godt faglig samarbeid og synergi vil det i mange tilfeller ikke være nødvendig med fysisk samlokalisering i samme bygg. Det kan legges til rette for faglig samarbeid og synergier gjennom å skape felles fagmiljøer. ”Eksterne”
faglige synergier som gir tverrfaglighet og styrke vil være svært viktig, og slike samarbeidspartnere kan være lokalisert i inn- og utland eller andre steder på Campus Ås. Det er viktig å være spesifi kk i diskusjon av synergier, slik at faktiske synergier kan tas ut på en best mulig måte.
Forskningsinstitusjonene på Ås har lange tradisjoner i tett samarbeid med næringene, både når det gjelder å komme fram til relevante forskningsproblemstillinger og fi nansiering av forskning.
Det nye universitetet vil spesielt oppnå synergi når husdyrvitenskap, akvavitenskap og
veterinærmedisin blir samlokalisert. Synergi vil kunne oppnås innen fagfelt som fysiologi, ernæring, dyrevelferd, husdyrfag, forebyggende helsearbeid hos produksjonsdyr, genetikk og akvakultur/medisin. Det er forventet betydelig synergi på matområdet.
6.2 FAGLIGE SYNERGIER MELLOM DAGENS UMB OG NVH
6.2.1 Faglige synergier mellom dagens NVH og UMB innenfor veterinær- og husdyrfag.
Faglige synergi og nærhet mellom de ulike veterinærmedisinske fagene har høyeste prioritet og er tett vevet sammen. Det er i hovedtrekk følgende:
Produksjonsdyrmedisin (landdyr og akvatiske dyr) hører sammen med mattrygghetsfagene.
Produksjonsdyrmedisin/akvamedisin/mattrygghet støtter seg på ”laboratoriefag” (patologi,
immunologi, bakteriologi, mykologi, virologi, parasittologi, toksikologi etc.) på samme måte som sports- og familiedyrmedisin gjør det.
Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap (IHA) er det instituttet ved dagens UMB hvor Veterinærfakultetet har størst faglig samarbeid og synergipotensial. Synergier vil kunne oppnås innen fagfelt som fysiologi, ernæring, dyrevelferd, husdyrfag, genetikk og akvakultur/medisin.
Det er derfor et behov for nærhet mellom VHF og dagens IHA samt til enkelte forskningsgrupper ved IKBM. Betydningen av nærhet til eksisterende lokaler for IHA og IKBM reduseres dersom en samlokalisering / fl ytting av hele eller deler av
IHA og IKBM koordineres med bygging av nye lokaler for NVH/Veterinærinstituttet. En samtidig fi nansiering og bygging av nye lokaler for IHA og deler av IKBM vært gunstig for å oppnå best mulig faglig synergi.
6.3 FAGLIGE SYNERGIER MELLOM VETERINNÆRINSITUTTET OG VHF 6.3.1 BSL3 lokaler
Det er enighet om at lokaler med BSL-nivå (forskningslaboratorium, forsøksdyrrom gnagere/
fl erbruksrom BSL3 og obduksjonsfasiliteter) kun bygges av Veterinærinstituttet. For disse lokalene foreligger ekstern synergi med NVH og UMB, men Veterinærinstituttet understreker at bruken må ta hensyn til beredskapsmessige behov som alltid må ha prioritet. Arbeidet i disse lokalene innebærer strenge rutiner for inn- og utslusing av personell, prøver og utstyr. Oppgavene legger ofte beslag på en halv dag eller mer. Avstanden til eksterne brukere blir ikke kritisk for å oppnå tilsiktet sambruk om disse lokalene. Det vil være omfattende adgangsprosedyrer for personer som skal arbeide i BSL3 lokalene.
6.3.2 Utstyr
Kostbart utstyr krever spesialkompetanse og utnyttelsesgraden vil øke i et framtidig samarbeid.
Sambruk eller eventuelt samdrift er ønskelig.
Det er vanskelig å se for seg alle framtidige muligheter og satsingsområder.
Bygningsmessig nærhet mellom laboratorier er en fordel for sambruk på utstyrsområdet.
Praktiske og tidsbesparende løsninger vil bli vektlagt av brukerne. Dette vil innebære nærhet mellom Veterinærinstituttets laboratoriebygg
(BSL2) og NVHs laboratoriebygg for parakliniske fagdisipliner.
6.3.3 Forsøksdyr
Sambruk av forsøksdyrlokaler vil gi bruks- og rasjonaliseringsgevinster i forhold til separate løsninger ved hver enkelt institusjon. Sikring, alarm- og overvåkingssystemer av lokalene vil bli ivaretatt på en bedre måte ved en
samlokalisering. Dette forutsetter at eierskap og driftsansvar er klarlagt. Forsøksdyr (landdyr og akvatiske dyr) er foreslått tillagt NVH med ekstern synergi både til VI og UMB. Det er imidlertid viktig at VI har nærhet til dette laboratoriebygget og spesielt obduksjonsfasiliteter, avfallshåndtering, ulike støttefunksjoner som vil gi driftsfordeler.
6.3.4 Medieproduksjon og glassvaskeri Medieproduksjon og glassvaskeri er ført opp under Veterinærinstituttet som ekstern synergi med NVH og eventuelt UMB. Tilfredsstillende løsninger for varetransport er en forutsetning, og da er avstand mellom produksjonslaboratorium og rekvirent innen campus ikke avgjørende for et slikt samarbeid.
6.3.5 Biobank fjernlager
Konsept og løsninger for biobank fjernlager må utredes for de tre institusjonene (og eventuelt Nofi ma og Bioforsk) med sikte på samlokalisering.
Det vil være en fordel om dette fjernlageret ble lokalisert på campus, men alternativer utenfor kan også være aktuelle. Areal for biobank nærlager må tas med og beregnes for hver fagdisiplin innen hver institusjon.
21 6.3.6 Inntransport av dyr til obduksjon, avfallshåndtering og tekniske støttefunksjoner VI og NVH har felles interesse av et samarbeid om inntransport av døde (eller levende) dyr til obduksjon og opplegget for avfallshåndtering og destruksjonsanlegg innen patologi. Det er nødvendig med egen ”smittevei” for transport av døde dyr til obduksjon. Det er ikke tatt endelig standpunkt til valg av metode for destruksjon av kadaver. I dag behandles biologisk avfall innenfor kategori 2 eksternt med bortkjøring i containere mens kategori 3 avfall kun
håndteres av Veterinærinstituttet i egen separat forbrenningsovn.
Det er imidlertid svært viktig å tilrettelegge for sikker intern håndtering og avhending av avfall fra hele virksomheten. Det omfatter både normalavfall og spesialavfall og er svært variert (løsemidler, kjemikalier, diverse spesialavfall fra drift, glass, matavfall, papir, kadaver, mikroorganismer, forurenset avløpsvann osv.) med krav om ulike behandlingsmåter for destruksjon og uskadeliggjøring.
Det er en stor fordel om patologienhetene ved Veterinærinstituttet og NVH lå i nærheten av hverandre.
Operasjon, NVH
6.4 EKSTERNE SYNERGIER
6.4.1 Andre institutter på campusområdet Med campus forstås hele området som er bebygget med institusjoner tilhørende UMB og instituttene Nofi ma Mat, Nofi ma Marin, Bioforsk og Skog og landskap. Når det gjelder faglige og driftsmessige synergier, vil ikke minst Veterinærinstituttets lokalisering på campus i forhold til de fi re sistnevnte instituttene være interessant. Samarbeidsmuligheter i forhold til disse er under utredning.
6.4.2 Lokaler for forsøk med akvatiske dyr Diagnostikk og forskning knyttet til sykdommer hos fi sk er høyt prioritert ved Veterinærinstituttet.
Akvakultur i sin fulle bredde er et strategisk viktig fagfelt for Norges veterinærhøgskole og UMB og dessuten for Nofi ma Marin. Det er behov for tidsmessige forsøksfasiliteter for gjennomføring av sykdomsrelatert og produksjonsbiologisk forskning ved alle institusjonene. Forsøksdyrenhet for fi sk på Campus Ås bør designes for pilot- og småskalaforsøk i ferskvannsakvarier.
Saltvannsakvarier kan bygges kystnært og i rimelig avstand fra Campus Ås. NIVAs anlegg på Solbergstrand kan være et godt alternativ og bør utredes.
6.5 ANNET SYNERGIPOTENSIAL
Det er i prosessen fremkommet et potensial for sambruk av arealer knyttet til felles
undervisningsfasiliteter, administrasjon, drift mv.
Dette er gjennom brukermedvirkningsprosessene fanget opp i romprogrammet, og videre utvikling av dette må ses i sammenheng med fremtidig organisering av det nye universitetet.
Generelt er det et stort potensial i å kunne lage felles laboratoriearealer i sambruk (laboratorielandskap) der man kan oppnå faglige synergieffekter mellom både forskere, teknikere/ingeniører, samt masterstudenter og videregående veterinærstudenter. En slik løsning vil legge godt til rette for sambruk av instrumenter og generelle laboratoriearealer, og muliggjør kostnadsbesparelse på driftsmidler.
Et felles konferansesenter er et behov som er signalisert, men som ikke er medtatt i UMBs program foreløpig. Dette anbefales vurdert når visjonene for det nye universitetet er klarere etablert og romprogrammet kan gjennomgås med et dypere fokus på ytterligere fellesfunksjoner.
Med en sentral plassering i campusområdet, vil et felles læringssenter eller ”hjerte” bidra til et vitalt utdannings og forskningsmiljø over døgnet og året.
Et læringssenter eller ”hjerte” kan ideelt sett være en funksjonell tilrettelegging for god studiefaglig aktivitet gjennom funksjoner som bibliotek, læresaler/auditorier, grupperom/kollokvierom, individuelle studiefasiliteter (”lesesaler”), kantine,
bokhandel, Studentenes informasjonstjeneste (SiT), Samskipnadenetc. I tillegg kan man også se for seg funksjoner som etableres i samarbeid med Ås kommune, som f. eks. utvidet bibliotekfunksjoner inkludert Ås sentrum.
Det er ikke rom innenfor stortingsvedtakets rammer for en nyetablering av et slikt samorganisert fellesbygg på campus. Dette vurderes imidlertid av Statsbygg som et vesentlig element for å oppnå faglige og arealmessige synergier i hht. oppdragsbrevet krav. Det er derfor medtatt forslag til en samlokalisering av bl.a. felles kantine og bibliotek i et fellesbygg eller “hjerte” for UMB og VHF i programmet og kostnadsunderlag som ledd i fremtidsrettet universitetsutvikling, se punkt 11.4.3.
23 7 FØRINGER FRA STATSBYGG
Arbeidet med utviklingsplanen skal fokuseres mot å utvikle de beste fysiske rammene for et fremtidsrettet nytt universitet etter fusjonen mellom Norges Veterinærhøgskole og
Universitetet for Miljø og Biovitenskap på Ås, samt tilrettelegge for at Veterinærinstituttet får de beste fysiske forutsetningene for å utføre sitt samfunnsoppdrag.
Statsbygg skal som Statens fagorgan i bygge- og eiendomssaker ivareta en rekke samfunnsmessige forhold i sine byggeprosjekter.
I tillegg kommer føringer som er gitt av at dette samlokaliserings-prosjektet er knyttet til campusutvikling. Campusområder har tradisjonelt vært bygget som monofunksjonelle områder tilrettelagt for ensidig undervisning og forskning.
Endret forståelse av hva kunnskap er, hvordan forskning foregår, ny pedagogikk og ny teknologi bidrar til nye fysiske krav for hvordan slike bygg bør være. Økte krav til fysisk utforming og mer bevisste brukere vil føre til at attraktive lokaler og campusområder blir en konkurranseparameter mellom de ulike studiestedene.
Følgende er føringer fra Statsbygg for dette prosjektet:
• Skape god arkitektur, med funksjonelle, fl eksible løsninger, som ivaretar
smittehygieniske forhold. Etablere lukkede smittesoner med lavest mulig risiko for smittespredning, og tilrettelegge
for ekspansjonsmuligheter innenfor
disse. Skape fl eksible og robuste laboratorier og dyrefasiliteter.
• Stille krav til miljøvennlige løsninger gjennom
alle faser i prosjektet. Utvikle kostnadseffektive og bærekraftige løsninger med hensyn til arealeffektivitet og levetidsperspektiv. Tilstrebe 80% utnyttelse av areal åpningstiden og bedre utnyttelse av eksisterende bygg på UMB.
• Ivareta kulturminner, bygningsvern og av landsvernsplaner.
• Åpenhet og tilgjengelighet i bygningene. Sørge for universell utforming, innvendig og utvendig.
• Legge til rette for møter og samspill mellom mennesker med ulik erfaring og kunnskap i aktive læringsprosesser. Kantine og bibliotek plasseres sentralt med kort avstand til
generelle studiearealer. Planlegge for å ivareta samspillet mellom IKT, pedagogikk og fysisk utforming av læringslokaler.
• Planlegge fl eksible bygg med variasjon i typer møteplasser, læringsrom
og fellesarealer. Legge til rette for forskjellig pedagogikk og fremtidsrettet læring. Uteareal bør inngå som del av læringsarenaen.
• I planlegging og utviklingsplan for
Veterinærinstituttet ivareta en prosess som omfatter og inkluderer to eiere.
• Tilrettelegge for etablering av gode
arbeidsplasser for ansatte på institusjonene.
• Ivareta utviklingen av campusområdet som en del av lokalsamfunnet på Ås.
Campusutvikling i samspill med
instituttsektoren, øvrige næringsliv, nærmiljø og kultur er vesentlig i denne sammenhengen.
Avsluttende rotenonbehandling mot lakseparasitt, illustrasjon fra VI
8 MEDVIRKNINGSPROSESS
Kunnskapsdepartementets oppdragsbrev til Statsbygg av 18.12.08 gir føringer for arbeidet med utviklingen av et fremtidsrettet utdannings- og forskningssenter på Ås.
Arbeidene med utviklingsplanen ble igangsatt i februar 2009 med oppstartmøte med brukerne den 3. mars. Det har vært avholdt jevnlige møter med brukere i ulike grupperinger samt møter med myndigheter (antikvariske, veimyndigheter, planmyndigheter mv.).
Arkitekt og Statsbygg videre deltatt i
styremøter på alle tre institusjoner, allmøter, Interimsstyremøter, formannskapsmøte i Ås kommune, ledermøte og det har vært avholdt en to dagers smitteworkshop hos Veritas med brukere fra alle tre institusjoner i tillegg til Statsbygg og arkitekt til stede.
I tillegg har det vært arrangert felles befaringer.
Interimsstyret med Statsbygg og arkitekt har vært i Edinburgh samt i Ultuna ved Stockholm for SLU. Dette er veterinærrelaterte prosjekter relevante for sitt innhold og aktuelle som ferske byggeprosessreferanser. Gruppen høstet nyttige erfaringer fra ulike deler av fakultetenes prosesser, og det var mange gjenkjennelige aspekter der kunnskapen var direkte overførbar.
Tilsvarende har Sentral brukergruppe vært i Utrecht og sett nylig ferdigstilte veterinærfasiliteter der.
Sentral brukergruppe på befaring, hestefasiliteter i Utrecht
25 Arbeidet med utviklingsplanen har i perioden fra
februar 2009 primært vært organisert i følgende grupper:
• Interimsstyret
I stortingets vedtak lå at det skulle nedsettes et Interimsstyre som skulle lede prosessen med fusjonen mellom NVH og UMB og slik også styre arbeidet med utviklingsplanen.
Interimsstyret har bestått av 13 personer. Med unntak av Interimsstyrets leder, Arild Underdal, er alle medlemmene hentet fra styrene ved UMB og NVH. Prosessen skal forankres hos institusjonenes ledelse og nødvendige beslutninger tas i de nåværende institusjoners styrer. Interimsstyrets arbeid skal avsluttes senest 01.03.10.
• Veterinærinstituttets styre
Parallelt med Interimsstyret har VI sitt styre en tilsvarende rolle for VIs fl ytting til Ås.
• Sentral brukergruppe
Medlemmer fra alle tre institusjoner, Statsbygg og arkitekt har deltatt i sentral brukergruppe, til sammen 17 medlemmer. Møtene har vært avholdt vekselvis i Statsbygg og de tre institusjonene slik at alle skulle bli kjent med hverandres eksisterende lokaliteter. Mandatet har vært å kvalitetssikre arbeidet med utviklingsplanen i tråd med Interimsstyrets føringer samt å koordinere arbeidet videre mot øvrige arbeidsgrupper.
Ihht. vedtak i sentral brukergruppe nådde gruppens arbeid en foreløpig milepæl omkring ferdigstillelse av Versjon 2 i september 2009. Da var temagruppenes fordypningsarbeide i forhold til programarbeidet tilbakelagt, og fordi det var
forventet at det kun gjenstod fi njusteringer av tomteevalueringsarbeidet, ble arbeidet i sentral brukergruppe satt i bero, mens enkeltpersoner fra sentral brukergruppe har bidratt ved behov.
• Undergrupper/ temagrupper
For å gå i dybden i programarbeidet har det vært opprettet arbeidsgrupper innenfor ulike temaer.
Målet med dette har i tillegg til konkret input til hovedfunksjonsprogrammet også vært å gjøre institusjonene bedre kjent med hverandre og se på mulige synergier og samlokaliseringspotensial.
Arbeidet i de 7 undergruppene har vært ledet av arkitekt og delt inn etter fl g. temaer:
Gruppe 1 Felles studentareal Gruppe 2 Administrasjon
Gruppe 3 Faglige arealer Gruppe 4 Dyrefasiliteter Gruppe 5 Driftsarealer Gruppe 6 Utearealer
Gruppe 7 Kvalitetssikring smitte
• Fordypningsgrupper
Enkelte av temaene i undergruppene har vært av så komplisert natur til at det var hensiktsmessig å bearbeide dette i fellesskap i undergruppene. Det ble derfor opprettet arbeidsgrupper for deltemaer som
- fi skefasiliteter - landdyrfasiliteter - henvisningshospitalet
- kjemi og toxikologi - infeksjon og mikrobiologi
Både undergruppene og fordypningsgruppene avsluttet hoveddelen av sitt programmerings- arbeid ved innlevering av Versjon1 i juni 2009.
Dette arbeidet er nedfelt i hovedfunksjons- programmet og funksjonsdiagrammene.
• Ledergruppen
For overordnete og strategiske valg, har Statsbygg og arkitekt arbeidet sammen med de tre lederne på institusjonene; rektor Knut Hove ved UMB, rektor Lars Moe ved NVH og administrerende direktør Harald Gjein ved Veterinærinstituttet
• Koordineringsmøter Statsbygg/ arkitekt Det har vært avholdt ukentlige møter mellom Statsbygg og arkitekt for koordinering, strategiske valg og ulike faglige drøftinger.
