Seval Skog Solkraft verk og Innmarksbeit e
Melding til NVE med foreløpig forslag til konsekvensutredningsprogram
16. september 2021
Innholdsfortegnelse
SEVAL SKOG SOLKRAFTVERK OG INNMARKSBEITE ... 1
MELDING TIL NVE MED FORELØPIG FORSLAG TIL KONSEKVENSUTREDNINGSPROGRAM ... 1
8. SEPTEMBER 2021 ... 1
INNHOLDSFORTEGNELSE ... 2
LOVGRUNNLAG FOR MELDING ... 3
SAMMENDRAG ... 4
1. BESKRIVELSE AV PROSJEKTET SEVAL SKOG ... 5
SOLKRAFTVERKET PÅ SEVAL SKOG ... 7
LANDBRUKSVIRKSOMHETEN PÅ SEVAL SKOG ... 9
EIENDOMMEN SEVAL SKOG OG SAMARBEID MED GJØVIK KOMMUNE ... 12
GJØVIK KOMMUNE ... 15
2. TILTAK 1: ETABLERING AV GRESSPRODUKSJON OG INNMARKSBEITE ... 16
NASJONAL JORDVERNSTRATEGI OG NYDYRKING ... 16
SLÅTTEMARK OG INNVIRKNING AV NYDYRKINGSTILTAK ... 18
3. TILTAK 2: ETABLERING AV SOLKRAFTVERK ... 21
MARKEDSMESSIGE VILKÅR FOR ETABLERING AV SOLKRAFTVERK I NORGE ... 21
SEVAL SKOG SOLKRAFTVERK ... 22
SOLENERGI BLE KONKURRANSEDYKTIG I NORGE I 2020 ... 24
4. NETTILKNYTNING ... 27
5. PLANLAGT PROSESS OG GJENNOMFØRING ... 30
6. FORELØPIG FORSLAG TIL UTREDNINGSPROGRAM ... 31
EIENDOMMEN SEVAL SKOG, GRN.1 BNR.9 FRA 1965 TIL 2019 ... 33
REFERANSER OG KONTAKTPERSONER ... 35
Bilde på forsiden er fra solkraftverket «Drachtsterweg» tatt i mai 2021. Kraftverket ligger i Leeuwarden kommune, Fryslân, Nederland. Solkraftverket ble bygget av Energeia AS i 2020, som også eier og driver kraftverket.
Lovgrunnlag for melding
Prosjektet «Seval Skog Solkraftverk og Innmarksbeite» består av to separate tiltak som begge krever konsekvensutredning ihht. Forskrift om Konsekvensutredninger. De planlagte tiltakene er:
1) Nydyrking av ca. 1 000 daa. skog til gressproduksjon og innmarksbeite. Tiltaket er regulert av forskrift om konsekvensutredning
§8.b., og
2) Bygging og drift av et solkraftverk på ca. 100 MW, som kan produsere ca. 130 GWh elektrisitet årlig. Tiltaket er regulert av forskrift om konsekvensutredning §7.a.
Tiltak 1 og 2 er i utgangspunktet hver seg unntatt plikt om melding. Energeia ønsker imidlertid å sende melding til NVE med grunnlag i prosjektets omfang, samt at det samlede tiltaket ikke er gjennomført i Norge tidligere. Dette gjøres for å sikre en best mulig forvaltningsmessig behandling av prosjektet Seval Skog.
Energeia AS ønsker i tilknytning til konsesjonssøknaden for solkraftverket også å søke konsesjon for anlegg for midlertidig lagring av elektrisk energi. Slik konsesjonsbehandling er p.t. ikke beskrevet i lovverk eller forskrift og krever derfor tett dialog mellom Energeia AS og NVE.
Anleggskonsesjon for transformator og nettanlegg er også konsesjonspliktig ihht.
Energiloven. Konsesjonssøknaden for Seval Skog Solkraftverk vil også inkluderer søknad om
anleggskonsesjon for transformator og nettilknytning da dette er å anse som en integrert del av solkraftverket.
Tiltak 1 er regulert gjennom Forskrift om Nydyrking hvor kommunen er godkjennende myndighet. Når nydyrkingstiltak berører et område større enn 50 daa. krever Forskrift om Konsekvensutredning §8.b. at tiltaket skal konsekvensutredes. Kommunens vedtak om godkjennelse av nydyrking er regulert av bl.a.
Jordloven og Naturmangfoldsloven.
Det er i utgangspunktet grunneier som skal søke kommunen om nydyrkingstiltak, men en leietaker som også leier landbruksrettighetene kan søke om nydyrkingstiltak gitt grunneiers tillatelse. I prosjektet Seval Skog er Gjøvik Kommune grunneier. Det vil derfor gjøres en vurdering ifbm.
konsekvensutredningen i hvilken grad Forvaltningslovens Kapittel II. kommer til anvendelse mht. et vedtak om nydyrking. Det er forventet at det vil være Statsforvalteren som gir tillatelse til grunneier om nydyrking.
Tiltak 2 er konsesjonspliktig ihht. energiloven §3-1 og krav om konsekvensutredning er regulert av Forskrift om Konsekvensutredninger §7.a.
Solkraftverk er i utgangspunktet unntatt krav om melding, men ihht. ovenstående velger Energeia AS å sende inn forhåndsmelding.
Sammendrag
Energeia AS melder med dette om planlegging av Seval Skog Solkraftverk og Innmarksbeite (Seval Skog).
Prosjektet Seval Skog innebærer etablering av kombinasjonsdrift av solkraftverk og landbruksvirksomhet på samme landareal.
Nydyrking ved overflatedyrking av skog til gressproduksjon for etablering av beite og annen tilknyttet landbruksvirksomhet er en forutsetning for å opprettholde tomtens regulering som LNF- område. Det vil ikke bli søkt om omregulering.
Prosjektet Seval Skog representerer to separate tiltak som begge hver seg krever konsekvensutredning ihht. forskrift1 og gjeldene lovverk. Dette er 1) nydyrking og 2) etablering av anlegg for produksjon av elektrisk energi.
Seval Skog solkraftverk og beite/gressproduksjon vil kunne produsere 130 GWh fornybar energi årlig i over 30 år, samt etablere grunnlag for bærekraftig beite og forproduksjon for et betydelig antall sauer.
Samlet kostnad for produksjon av elektrisitet basert på 30 års drift og før rentekostnader vil være under 20 øre kWh og representerer dermed en konkurransedyktig produksjon av fornybar energi i Norge.
Investeringsrammen for Seval Skog er ca. NOK 500 millioner og prosjektet vil bl.a. bidra til samarbeid med lokale utdanningsinstitusjoner for kompetanseutvikling innen solenergi og samlokalisering av landbruksvirksomhet og produksjon av fornybar energi.
1Forskrift om konsekvensutredninger, FOR-2017-06-21- 854.
1. Beskrivelse av prosjekt et Seval Skog
Prosjektet «Seval Skog Solkraftverk og Innmarksbeite» er kombinasjonsdrift av landbruksvirksomhet og solkraftverk for produksjon av elektrisitet på samme landareal (heretter kalt «Seval Skog»). Kombinasjonsbruk av samme areal for landbruksvirksomhet og produksjon av solenergi er internasjonalt omtalt som «Agrivoltaics2».
Eiendommen Seval Skog er regulert som LNF- område i kommunens arealplan og vil fortsette å være regulert som LNF-område med grunnlag i den planlagte landbruksvirksomheten.
Eiendommen har siden 1965 blitt drevet som produktiv skog gjennom flatehogst og består i følge arealressurskartet i kommunen
2Fraunhofer ISE rapport; “ Agrivoltaics: Opportunities for agriculture and the energy transition», 2020.
hovedsakelig av områder med skog av middels bonitet, men også lav og høy bonitet forekommer.
I tillegg til konsesjonssøknad om produksjon av elektrisitet fra solkraftverk ønsker tiltakshaver også å få vurdert etablering av kortsiktig mellomlagring av elektrisitet ved bruk av batteri som en del av konsesjonssøknaden.
Solkraftverket Seval Skog representerer i norsk målestokk et stort kraftverk med en kapasitet på ca. 100MW og med en årsproduksjon av elektrisitet på ca. 130 GWh.
Solkraftverket er ikke en varig installasjon men kan fjernes i sin helhet etter endt landleieperiode.
Prosjektet Seval Skog er etablert i samarbeid med Gjøvik Kommune, som også er grunneier av eiendommen som skal benyttes til prosjektet.
Landleieavtalen mellom Gjøvik Kommune og Energeia AS ble vedtatt av Gjøvik Formannskapet og Kommunestyret den 28. og 29. april 2021. 3 Det er også inngått en samarbeidsavtale mellom Gjøvik Kommune og Energeia. Samarbeidsavtalen innebærer bl.a. samarbeid med lokale utdannings- og forskningsinstitusjoner på Gjøvik.
Dette arbeidet er allerede igangsatt.
Tiltakshaver Energeia AS
Tiltakshaver for Seval Skog er Energeia AS.
Energeia AS er et norsk selskap med hovedkontor i Oslo, etablert i 2010 med norske eiere. Selskapets forretningsadresse er Bryggetorget 7, 0250 Oslo, org.nr. 995 807 866 under næringskode 35.119 (produksjon av elektrisitet ellers).
Landbruksvirksomhet og solkraftverket på Seval Skog er planlagt eid av selskapet Energeia Seval Skog AS, org.nr. 922 275 076 under næringskodene 35.119 (produksjon av elektrisitet ellers) og 01.190 (dyrking av ettårige vekster ellers), etter oppnådd konsesjon.
Energeiagruppens virksomhet er etablering, drift og eierskap av solkraftverk. Energeia har ansatte, aktivitet og kontorer i Norge, Nederland og Italia.
Selskapet har siden 2011 utført teknisk og administrativ drift av solkraftverk i Italia og Nederland.
Endelig konsesjonssøknad for solkraftverket vil bli innsendt av Energeia AS på vegne av Energeia Seval Skog AS.
Prosjektet Seval Skog består av to separate tiltak som begge krever konsekvensutredning, dette er;
1) Nydyrking av skog til gressproduksjon og beite der Statsforvalteren gir tillatelse.
2) Etablering av Solkraftverk der NVE gir konsesjon.
Begge tiltak vil bli omfattet av konsekvensutredninger utført av Energeia AS ihht.
Forskrift om Konsekvensutredninger. Mange av de samme temaene vil inngå i begge KU-programmer og således kan samme rapport fra en uavhengig konsulent inngå i begge søknader.
3 Link til vedtak:
https://www.gjovik.kommune.no/innsyn.aspx?respons e=mote&moteid=670&scripturi=/innsyn.aspx&skin=inf olink&Mid1=1570�
Solkraft verket på Seval Skog
Teknisk anleggsløsning
Seval Skog solkraftverk er planlagt med en en- akses rotasjonsinstallasjon der installasjonen består av strukturer som står på ca. 2 1/2 meter høye påler.
Strukturene er stilt i en nord-syd-retning og roterer fra øst til vest og følger solens gang gjennom dagen. Seval skog er en sydhelling som går fra 550 moh. til 480 moh. Dette bidrar til å forbedre solcellepanelenes vinkel mot solen gjennom året.
Endelig teknisk design mht. høyde på hovedstrukturene (pålene) vil avhenge av snødybdevurderingene.
Det er planlagt at deler av solkraftverket skal drive forsøksdrift i kombinasjon med storfe.
Støttestrukturene for solcellepanelene på denne delen vil være mer solide enn for den hoveddelen av anlegget som blir tilrettelagt for beite for sau.
Solcellepaneler og «Bifaciality»
Solcellepanelene som er planlagt benyttet på Seval Skog er såkalte «bifacial» glass-glass moduler. Dette betyr at de mottar refleksjon fra sollys også på baksiden av panelet og produserer elektrisitet fra refleksjonslyset i tillegg til sollyset som mottas på forsiden.
Utnyttelse av refleksjon til baksiden av solcellepanelene kan øke årlig kraftproduksjon med 5% til 15% avhengig av refleksjonsevnen til bakken solcellepanelene står på (albedo).
Teknisk levetid og degradering
Vi vil benytte monokrystallinske n-type silisiumbaserte moduler. Disse har en erfart gjennomsnittlig årlig degradering på ca. 0,15%.
Det meste av utstyret (solcellepaneler, stålstrukturer o.l.) har teknisk garantitid på 30 år.
Utstyret vil sannsynligvis kunne produsere elektrisitet vesentlig lenger med adekvat effektivitet.
Landleieavtalen for eiendommen Seval skog er på 35 + 10 år, men prosjektets lønnsomhetsvurdering er basert på 30 års driftstid.
St rukt ur og kraftproduksjon
Foreløpig prosjektplan for Seval Skog solkraftverk er installasjon av ca. 167 000 solcellepaneler i rotasjonsstrukturer langs en øst-vest akse tilsvarende en total installert kapasitet på ca.
100MW.
Rotasjonsstrukturen muliggjør at kraftverket kan produsere ca. 130 GWh årlig, noe som representerer en 30% høyere produksjon enn hvor strukturen er fastmontert i best mulig vinkel.
0 50 100 150 200 250
Jan Feb Mar Apr May Jun Jul Aug Sep Oct No v Dec
Monthly irradiation (kWh/m2)
Horizontal irradiat ion (0º) Fixed tilt (46º) Single-axis tracking
Den økte investeringen i struktur mer enn oppveies av inntekten fra økt kraftproduksjon.
I tillegg til rotasjonsstruktur er det også planlagt å benytte såkalte «tosidige» solcellepaneler som også kan produsere elektrisitet fra refleksjon mot baksiden av solcellepanelene. Da det er snødekke på Seval Skog fra slutten av oktober til begynnelsen av april er det forventet at tilleggsproduksjon av elektrisitet som følge av refleksjonseffekten kan bli så høy som 20 GWh årlig.
De enkeltstående strukturene har en avstand mellom hver enkelt struktur på 4 til 7 meter, samt at de vil stå på ca. 2 ½ meter høye påler. Dette muliggjør lysrefleksjon, samt åpner for maskinell høsting av gresset som solkraftverket skal stå på.
Dette skaper også gode vekstforhold for gressproduksjonen og beiteforhold for sauer.
Kraftproduksjonen fra anlegget følger sesongvariasjonen med sollyset. Norske kraftpriser har historisk også fulgt en sesongvariasjon med høyere kraftpris om vinteren enn om sommeren. Denne sesongvariasjonen er hensyntatt i investeringsanalysen av solkraftverket.
Hist orisk snødybde
På Seval Skog er det snø fra midten av oktober til slutten av april. Historisk snødybde målt på Vest Torpa II målestasjon (SN21680) , som ligger på 540 moh. og ca. 22 km nord-øst for eiendommen har de samme klimatiske forhold som Seval Skog.
Historisk snødybdemålinger de siste 35 år på Vest Torpa har en gjennomsnittlig historisk topp for snødybde på ca. 73 cm i midten av mars. Høyeste målte snødybde var 141 cm i april 1988.
Snø vil bidra til at den positive refleksjonseffekten fra tosidige solcellepaneler kan bli svært høy i perioder. Erfaringstall tilsier at man i perioder med nysnø og lave temperaturer kan oppnå opptil 30% høyere kraftproduksjon.
Solkraft verket som nat urinngrep
En grunnleggende forutsetning for lønnsom etablering av solkraftverk i Norge er at kostnaden for landleie ikke er for høy. Vår tilnærming er etablering av kombinasjonsdrift av landbruk og elektrisitetsproduksjon. Dette gjør det mulig å benytte LNF-områder til energiproduksjon.
Solkraftverket avgir ingen støy og strukturene vil, når solcellepanelene ligger i horisontal posisjon ha en høyde over bakken på ca. 2,5 meter.
Når solcelle panelene står i maksimal vinkel på 60º tidlig om morgenen eller sent på kvelden så er toppen av strukturen ca. 4,2 meter over bakken.
Det er planlagt en buffersone mellom solkraftverket og eiendomsgrensen. Buffersonen vil ha vegetasjon som er høyere enn 5 meter. Dette vil bidra til at innmarksbeite og solkraftverket vil være mindre synlig på «bakkenivå».
Foreløpig vurdering, før tekniske simuleringer er gjennomført, er at Seval Skog Solkraftverk ikke vil ha betydelig visuell innvirkning på områder utover de nærmeste eiendommene.
Det er flere husstander og gårdsbruk på høyden ovenfor Seval Skog langs Sevalvegen som vil få innsyn til solkraftverket og innmarksbeitet ovenfra, noe som vil endret det visuelle inntrykket av nærområdet for disse husstandene. Selskapet har startet med å innhente tilbud for å en 3D- simulering av området slik at det er mulig å danne seg et bilde av hvordan inngrepet ser ut fra forskjellige vinkler.
0 20 40 60 80 100 120 140 160
01 j ul 22 jul12 aug 02 sep 23 sep 14 ok t 04 nov 25 nov 16 des 06 j an 27 j an 17 feb 09 mar 30 mar 20 apr 11 mai 01 j un 22 j un
Målt snødybde Vest Torpa 1986 - 2021 (500 moh.)
Mak s im u m Mi ni m u m Gj en n o m sn i t t
Som nevnt tidligere er solkraftverket å anse som en midlertidig installasjon, dvs. at eiendommen kan tilbakestilles til skogbruk eller videreføres som beite eller gressproduksjon etter endt leieperiode.
Seval Skog solkraftverk er ikke en permanent installasjon og representerer dermed ikke et varig naturinngrep. Arealet som solkraftverket settes på kan tilbakestilles til opprinnelig stand gjennom planting av ny skog eller videreføring som dyrket mark etter endt leieperiode. Det er derfor viktig å opprettholde arealreguleringen av eiendommen som LNF-område også i solkraftverkets funksjonstid.
Solkraftverket er en elektrisk installasjon og må følgelig gjerdes inn. Gjerdet må ha en høyde som sørger for at vilt ikke forviller seg inn på kraftverket og beskadiger kraftverket eller viltet selv. Dette skaper grunnlag for etablering av et meget trygt innmarksbeite for sau og evt. storfe hvor det er tilrettelagt for det.
Etablering av beite og gressproduksjon er en grunnleggende forutsetning for etableringen av prosjektet Seval Skog i den form det har i dag.
Landbruksvirksomheten på Seval Skog
Et solkraftverk er en elektrisk installasjon som må gjerdes inn. Arealet som skal benyttes til kombinasjonsdriften ryddes for skog og det gjennomføres overflatedyrkning.
Etter at overflatedyrking er gjennomført monteres bærestrukturer og solcellepaneler, samt øvrige elektriske installasjoner, som i all hovedsak utgjør selve solkraftverket.
Arealet tilrettelegges så det kan anvendes til landbruksvirksomhet, både mens solkraftverket produserer strøm og i ettertid. På den måten øker bruksverdien av arealene. Verdien av selve arealet som produksjonsgrunnlag øker når det kan gi grasavling hvert år i motsetning til tømmer bare hvert 50. år.
Gjøvik kommunes vurdering av tiltaket Kommunens vurdering av tiltaket slik det er beskrevet i vedtaket til formannskapet og kommunestyret kan oppsummeres som følger:
«Oppføring av solkraftverket er å anse som et tiltak etter plan- og bygningsloven. Det vil si at det for oppføring av kraftverket vil være nødvendig med
byggetillatelse fra kommunen. Et tiltak kan ikke være i strid med gjeldende kommuneplan eller reguleringsplan. Det gjelder ikke krav om reguleringsplan for anlegg som er konsesjonspliktige etter energiloven.
Tiltaket kan ikke være i strid med kommuneplanens arealdel uten eventuell dispensasjon. Seval skog er avsatt til LNF-formål. Idet området skal benyttes til sauebeite, i tillegg til solkraftverk, antas at bruken er forenlig med arealplanen.»
Kommunen er reguleringsmyndighet etter konsesjonsloven, jordloven og skogloven.
Leiekontrakt med varighet på mer enn ti år krever i utgangspunktet konsesjon etter konsesjonsloven.
Energeia har i forbindelse med prosjektet også etablert en dialog med Innlandet Fylkeskommune og Statsforvalteren for Innlandet. Regionalt planforum vil bli benyttet som plattform for dialog med regionale myndigheter og statlige fagetater i planleggingen av prosjektet Seval Skog.
Landbruksvirksomheten
Eiendommen er regulert som LNF-område i kommunens areal plan og skal etter nydyrkingstiltaket fortsatt være regulert som LNF- område med grunnlag i landbruksvirksomheten som er planlagt etablert på Seval Skog.
Ifølge landleieavtalen overtar Energeia grunneiers rettigheter til å drive landbruksvirksomhet på eiendommen i leieperioden, og skal tilrettelegge for at deler av eiendommen omdannes til innmarksbeite for sau og annen landbruksvirksomhet som skal foregå parallelt driften av Seval Skog Solkraftverk.
Landbruksvirksomheten på Seval skog er foreløpig planlagt gjennom etablering av ca. 1000 daa. kombinasjon av gressproduksjon og innmarksbeite.
Den delen av eiendommen som ikke nydyrkes vil fortsatt kunne benyttes som utmarksbeite etter gjennomføring av tiltaket.
Landleieavtalen gir grunneier (Gjøvik Kommune) rett til å benytte det etablerte inngjerdete innmarksbeite som breredskapsbeite for landbruksforvaltningen i Gjøvik Kommune.
I tillegg til grunneiers beiterett på eiendommen eksisterer det også beiterett for utmarksbeite for tre nærliggende gårder. Energeia planlegger å opprettholde denne beiteretten ved å tilby adgang til innmarksbeite.
Kombinasjonsbruk av innmarksbeite sammen og produksjon av solenergi på samme landområde er etter hvert blitt en veletablert praksis i bl.a. USA, England og Nederland. Det utføres også forsøksprosjekter med innmarksbeite for storfe i USA og Australia.
Det første større prosjektet med sau og sol i Australia startet i 2015 og ved utgangen av 2020 er det ca. 15 anlegg i slik drift som til sammen representerer mer enn 1 000 MW installert kapasitet.
Forskningsresultater fra bl.a. Australia, USA og Tyskland de senere år viser at kombinasjonsdrift av landbruksvirksomhet og energiproduksjon fra solcellepaneler på samme landareal har positive effekter på landbruksvirksomheten.
Erfaringene fra kombinasjonsbruk av beite og solkraftverk er positive mht. dyrevelferd, økt biologisk mangfold, forbedring av jordkvalitet, samt reduserte driftskostnader for vegetasjonskontroll på et solkraftverk.
Energeia er allerede aktive med kombinasjonsbruk og har inngått avtale med en lokal sauebonde som benytter vårt 140 mål store solkraftverk i Leeuwarden til innmarksbeite.
Bildet på forsiden av meldingen ble tatt i mai i år på Energeias solkraftverk i Drachtsterweg.
I tillegg til drift av gressproduksjon og innmarksbeite vil det også bli vurdert tilrettelegging for birøkting på området.
Beitemuligheter på Seval Skog
Hvert år blir det sluppet ut ca. 2 millioner sauer på utmarksbeite i Norge. I 2020 hadde medlemmene av Oppland sau & geit ca. 220 000 dyr på utmarksbeite. Tapsprosenten i Oppland er relativt lav på ca. 4% med ca. 9 000 dyr tapt.
Erfaringene fra kombinasjonsbruk av inngjerdet innmarksbeite og solkraftverk i andre land er bl.a.
forbedring i dyrenes helse, de drikker mindre (mindre varme-stress pga. skygge under solcellepanelene), høyere vektøkning, samt at tap av dyr reduseres betydelig. En reduksjon i tap av dyr på beite medfører en samfunnsøkonomisk gevinst og forbedret dyrevelferd.
Basert på rapport nr. 56-2020 fra Norsk Institutt for Bioøkonomi (NIBIO) så vil omdanning fra skog til innmarksbeite på Seval Skog øke den bærekraftige beitebestand for området fra dagens nivå på 50 til 100 sauer til et nivå på 800 til 1 300 sauer.
Økningen i beiteressurser øker også verdien på landområdet for grunneier, noe som er reflektert i leiekostnaden Energeia AS skal betale.
Leieinntektene for utmarksbeite for 1 000 daa.
basert på høyest pris for Innlandet i 2020 er ca.
NOK 14 000 i året. Energeia betaler grunneier en årlig landleie som medfører en økning i grunneieres landinntekter ca. 25 ganger.
Driften av innmarksbeite er planlagt gjennomført i nært samarbeid med Gjøvik kommune og lokale jordbrukere og lokale beitelag.
Seval Skog som kombinasjonsbruk for innmarksbeite og solenergi vil også bli benyttet til forsøksprosjekt med beite av andre dyrearter, fortrinnsvis storfe.
Forsøksprosjektet vil bli gjennomført med relevante lokale og nasjonale samarbeidspartnere, og følger også som en del av samarbeidsavtalen mellom Gjøvik Kommune og Energeia AS.
Dersom det oppstår en kritisk situasjon for sauebesetningers bruk av utmarksbeite i område forvaltet av Gjøvik kommune, skal arealene som er omdannet til inngjerdet innmarksbeite kunne benyttes som beredskapsbeiter på kommunens anmodning. Utleier (Gjøvik Kommune) tar da
kontakt med Leietaker for å avtale praktiske måter dette kan gjennomføres på. Kritisk situasjon kan være risiko for skader påført beitedyr som følge av streifdyr av fredet rovvilt, tørkekrise, sykdom eller annet. Om ønskelig kan man vurdere om Mattilsynet skal ha uttalt seg før man iverksetter slike tiltak.
Bildet over viser sauer på innmarksbeite på Energeias kraftverk i Nederland sommeren 2021.
I forbindelse med den planlagte driftsformen med kombinasjon av beite for sau og kraftproduksjon så vil sauene ha fri adgang til beite også under solcellepanelene. Dette er bl.a. grunnlaget for de positive erfaringene fra slik kombinasjonsdrift mht. dyrevelferd.
Det vil være 4 og 7 meter avstand mellom hver rad.
Dette gjør det mulig å høste fôr maskinelt fra gressproduksjonen.
Eiendommen Seval Skog og samarbeid med Gjøvik Kommune
Eiendommen
Eiendommen Seval Skog (gnr.1 bnr.9) ligger i Gjøvik kommune ca. 17 km vest for Gjøvik sentrum langs Fagernesveien (fylkesvei 33).
Eiendommen er plassert på 60°47' nord og 10°23' øst, og er en sørhelling som i nord ligger på 550 moh. og i sørvest på ca. 480 moh.
Eiendommens areal er ca. 1 215 daa. og Gjøvik kommune har vært grunneier siden 1931.
Eiendommen består i hovedsak av skog med noen myrområder mot vestsiden. Eiendommen er
klassifisert som LNF-område og benyttes til tømmerproduksjon gjennom flatehogst.
Det meste av nærområdet er skog med noe spredt bebyggelse i form av tilstøtende gårdsbruk og bolighus.
Samarbeid med Gjøvik kommune
Med utgangspunkt i en vurdering av solkraftverk som konkurransedyktig i det norske kraftmarkedet tok Energeia kontakt med kommuneadministrasjonen på Gjøvik for å innledende en dialog om muligheten for
etablering av solkraftverk i kombinasjon med landbruksvirksomhet i Gjøvik kommune.
Et møte ble gjennomført med representanter for Gjøvik kommune i september 2020. Konklusjonen fra møtet ble at landbruksavdelingen skulle undersøke kommunalt eide arealer som kunne være aktuelle for slik kombinasjonsdrift.
I oktober 2020 gjennomførte Gjøvik Kommune og Energeia en felles befaring av skogseiendommen Seval Skog. Etter befaring ble det konkludert med det var grunnlag for samarbeid og at en intensjonsavtale burde utarbeides for deretter å bli politisk behandlet. Politisk ledelse i Gjøvik kommune ble orientert i slutten av oktober 2020.
I november 2020 utarbeidet Gjøvik kommune og Energeia et utkast til intensjonsavtale som omfattet samarbeid, utleie av landbruksareal, og utvikling, eierskap og drift av et solkraftverk.
Intensjonsavtalen ble lagt fram som egen sak i Gjøvik Formannskap den 9. desember 2020, og enstemmig vedtatt.
Med grunnlag i vedtaket i Gjøvik Formannskap ble det i første kvartal 2021 utarbeidet to avtaler mellom Gjøvik Kommune og Energeia. En landleieavtale og en samarbeidsavtale. Avtalene sikrer grunneier et rimelig vederlag og
hensiktsmessige betingelser for leieforholdet, i tillegg til å ivareta lokalsamfunnets interesser i forbindelse med utbyggingen og driften av kraftverket.
Landleieavtalen og Samarbeidsavtalen mellom Gjøvik Kommune og Energeia ble vedtatt i Formannskapet den 28 april og i Kommunestyret den 29 april 2021. I forbindelse med vedtaket i formannskap og kommunestyret konkluderte kommunen med at leieavtalen av Seval skog gir kommunen et bedre inntektsgrunnlag enn dagens ordinære skogsdrift.
Landleieavtale
Landleieavtale omhandler leie av eiendommen Seval Skog, med det formål å etablere kombinasjonsdrift av landbruksvirksomhet og solkraftverk. Avtalen regulerer også bruken av arealene som ikke blir benyttet til kombinasjon av innmarksbeite og solkraftverk.
Som leietaker skal Energeia utarbeide en forvaltningsplan for området som skal godkjennes av kommunen før arealet kan tas i bruk.
Avtalen innebærer en forpliktelse for leietaker til å drive landbruksvirksomhet på eiendommen i hele leieperioden.
Leietaker er ansvarlig for å sette eiendommen i stand til utleiers overtakelse etter endt leieperiode, eventuelt overføre anlegget til utleier mot avtalt vederlag. Leietaker skal også utarbeide en plan for fjerning av Solkraftverket og som inngår som en del av konsesjonsbehandlingen.
Fra år 15-25 etter ferdigstillelsen av Solkraftverket skal det bygges opp et fond for dekning av nødvendig fjerningskostnader på Eiendommen.
Allmennheten vil ikke kunne ferdes innenfor selve solkraftverket som er inngjerdet, men allmennheten skal ha rett til fri ferdsel på den delen av eiendommen som ikke er omfattet av solkraftverket/innmarksbeite. Innskrenkinger skal angis og begrunnes i den forvaltningsplan som skal godkjennes av kommunen før arealet tas i bruk.
Gjøvik kommune har iflg. landleieavtalen rett til å delta som medeier i eierselskapet for solkraftverket på like vilkår med de øvrige eierne.
Kommunens eierskap er imidlertid begrenset til maksimalt 49 %.
Samarbeidsavtale
I tillegg til landleieavtalen har Gjøvik Kommune og Energeia inngått en samarbeidsavtale. Formålet med samarbeidsavtalen er å involvere lokale bedrifter i bygging, drift og til slutt avvikling av solkraftverket, samt utvikle et samarbeid med aktuelle kompetansemiljøer i tilknytning til solkraftverk og fornybar energi.
Ihht. samarbeidsavtalen skal Energeia bidra til å finansiere tiltak for å sikre lokalsamfunnet positive ringvirkninger og kompensasjon for negativer virkninger på nærmiljøet. Energeia skal betale kommunen et engangsbeløp på 2 millioner kroner som «kompensasjon for den ulempe solkraftverket kan ha på nærmiljøet». I tillegg skal Energeia etter 20 år innbetale ytterligere 1 million kroner.
Energeia har forpliktet seg til å samarbeide med lokale utdannings- og kompetansemiljøer og lokalt næringsliv. Innenfor utdanning er NTNU Gjøvik med egen bachelorutdanning for fornybar energi en særlig relevant samarbeidspartner.
Fagskolen innlandet og NIBIO er også meget relevante samarbeidspartnere mht. forskning knyttet til samdriften mellom landbruk og solkraftverk.
Solkraftverket vil ikke skape mange arbeidsplasser i driftsfasen, men det er i avtalen lagt til rette for at lokalt næringsliv kan ta del i utbyggingen av anlegget. Gjøvik kommune og Energeia skal i samarbeid arbeide med mobilisering og informasjon til lokalt næringsliv, slik at dette er forberedt og best mulig rustet til å posisjonere seg for tjenesteleveranser i forbindelse med utbygging og drift. Dette skal gjøres gjennom leverandørkonferanser lokalt i Gjøvik kommune
Gjøvik kommune
Gjøvik kommune ligger i Innlandet fylke og har ca.
30 400 innbyggere, hvorav ca. 20 500 bor i byen Gjøvik. Kommunens areal er 672 km², hvorav 490 km² (73%) er skogareal, 68 km² (10%) er dyrket jord. Av skogsarealet er det ca. 430 km2 som forvaltes aktivt. Gjøvik Kommune er kommunens største grunneier og skogseier.
Kommunen har 11 190 husstander (8 606 eneboliger og 2 584 leiligheter) med i gjennomsnitt 2,04 personer per husstand, og 982 hytter.
Fordeling av energiforbruk Gjøvik kommune
Elektrisitetsforbruket i Gjøvik er ca. 600 GWh årlig, hvorav ca. 40% (240 GWh) er forbrukt i private husholdninger (ca. 21 500 kWh/år per husstand).
Gjøvik er hjemsted for noen større energiintensive industribedrifter (Hunton Fiber, Mustad fabrikker, HOFF Norske Potetindustrier og Øveraasen AS).
Kommuneplanen
Den 29. oktober 2020 vedtok Kommunestyret på Gjøvik kommuneplanens arealdel for perioden 2020 til 2032. Visjonen for kommuneplanen er at Gjøvik skal være:
«Universitetsbyen Gjøvik – ledende i bærekraftig vekst og utvikling».
Målene for kommunens samfunnsutvikling i planperioden er;
§ Gjøvik skal bli mer by et urbant og attraktivt regionssenter ved Mjøsa.
§ Gjøvik skal være attraktiv universitetsby med teknologikompetanse og innovasjons- kraft.
§ Gjøvik skal drive offensiv næringsutvikling for bedriftsetableringer og arbeidsplass- vekst.
§ Gjøvik skal være ledende miljø- og klimakommune kjent for bærekraftige prioriteringer.
§ Gjøvik skal ha velferd, trygghet og livskvalitet med gode kommunale tjenester og tilbud.
Gjøvik har som målsetting å være foregangskommune innenfor miljøvennlig og bærekraftig utbygging og øke bruken av fornybar energi.
2. Tilt ak 1: Et ablering av gressproduksjon og innmarksbeit e
Energeia AS er blit t enig med grunneier Gjøvik kommune om å nydyrke ca. 1 000 daa. av eiendommen Seval Skog for et ablering av dyrket mark i form av gressproduksjon og innmarksbeit e. Nydyrkingen er i ut gangspunkt et overflat edyrking for et ablering av såbed for gressproduksjon. Formålet med t ilt aket er å t ilret t elegge eiendommen for en mer verdiskapende landbruksvirksomhet enn dagens skogsdrift samt oppret t holde arealet s regulering som LNF-område. Nydyrking av areal st ørre enn 50 daa. skal konsekvensut redes ihht . forskrift. Tillat else for t iltaket gis av Stat sforvalt eren da Gjøvik kommune selv er grunneier og ikke kan behandle søknad på eget areal.
Nasjonal jordvernstrat egi og nydyrking
Nasjonal jordvernst rategi
Norge har begrenset areal til matproduksjon.
Norge har derfor en politisk målsetning om å minimere omdisponering av dyrket mark til andre formål, samt en målsetning om å øke arealet av dyrket mark årlig gjennom nydyrking.
Kilde: Landbruksdirektoratet rapport 26/2021
Frem til 2015 hadde Norge som målsetning å maksimalt omdisponere 6 000 daa. dyrket mark årlig. I revisjon av nasjonal jordvernstrategi i 2015 ble målsettingen redusert til en maksimal årlig omdisponering på 4 000 daa.. I 2021 ble det i revidert nasjonal jordvernstrategi fastsatt at man skulle reduserer maksimal omdisponering
4Landbruksdirektoratet, KOSTRA Landbruk, rapport nr. 26/2021
ytterligere til 3 000 daa. årlig og at denne målsettingen skal nås innen 20254.
Nydyrking i Norge
Siste revisjon av nasjonal jordvernstrategi (Stortings Proposisjon 200S, mai 2021) viderefører Norges målsetningen om å øke arealet av dyrket mark. Siden 2005 har årlig nydyrkingsareal økt fra et nivå på 10 000 daa. til ca. 25 000 daa. årlig (se figur under).
Kilde: Landbruksdirektoratet rapport 26/2021
De siste 5 år har årlig netto nydyrking vært ca.
18 000 daa.
Gjøvik kommune har etablert stimuleringsordning for nydyrking, og i perioden 2009 til 2020 ble det søkt og godkjent totalt 2 145 daa. areal for nydyrking i kommunen, hvorav 316 daa. i 2020.
Nydyrking til gressproduksjon og innmarksbeite
Landbruksvirksomheten på Seval skog er planlagt gjennomført ved etablering av ca. 1 000 daa. for gressproduksjon. Landbruksvirksomheten på Seval Skog innebefatter bl.a. etablering av innmarksbeite for sau samt et forsøksprosjekt for innmarksbeite for storfe i kombinasjon med solkraftverk på deler av området. I tillegg til beite vil muligheten for birøkting på området også bli vurdert.
Nydyrking av skog til landbruksjord reguleres av Forskrift om Nydyrking5. Nydyrking deles inn i tre hovedkategorier:
1. Opparbeidelse av udyrket areal til fulldyrket jord.
2. Opparbeidelse av udyrket areal til overflatedyrket jord.
3. Opparbeidelse av jordbruksareal som har vært uutnyttet i over 30 år til overflatedyrket eller fulldyrket jord.
Udyrket areal er areal som ikke tilfredsstiller kravene til fulldyrket eller overflatedyrket jord.
Overflatedyrket jord kan ha dypt jordlag i likhet med fulldyrket jord (30 – 40 cm plogdybde), men kun være dyrket i overflaten.
Overflatedyrking gjøres hvis jordlaget er for grunt til å pløyes eller at stein og blokk ikke er fjernet ned til vanlig pløyedybde. Overflatedyrket areal kan også være oppstykket av steinhauger, blokker, treklynger og lignende. Overflatedyrking
5 Forskrift om Nydyrking, FOR-1997-05-02-423, https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/1997-05-02- 423.
kan også gjennomføres hvis formålet er etablering av gressproduksjon og innmarksbeite.
Klassifiseringskriteriet for overflatedyrket jord er at det kan høstes med tohjulstraktor. Rydding av skogteig til rent beiteareal som ikke lar seg høste maskinelt faller ikke inn under forskriften om nydyrking. På Seval Skog er nydyrkingsaktiviteten planlagt ved overflatedyrking av arealet.
Tidspunktet for beslutning om nydyrking på Seval Skog er tenkt gjennomført når konsesjon for etablering av solkraftverk og investerings- beslutning er tatt, under forutsetning at tillatelse til nydyrking er gitt. Ved beslutning om nydyrking vil grunneier rydde skog på området og avsette midler til skogfond for evt. fremtidig planting av ny skog etter endt landleieperiode. Etter fjerning av skog vil området bli frest og såbed for å dyrke gress etablert.
Det er i utgangspunktet planlagt at arealet benyttes for produksjon av fôr og røktes gjennom bærekraftig beite. Bærekraftig beite innebærer at vegetasjonen ikke beites helt ned, men at beitetrykket ikke er høyere enn at adekvat formengde etableres gjennom året.
Søknad om nydyrking skal i utgangspunktet behandles av kommunen men i dette tilfellet vil det være Statsforvalteren som gir tillatelse i og med at kommunen selv er grunneier. Søknaden skal inneholde dokumentasjon som belyser:
§ Kart over nydyrkingsarealet, eiendommen det skal nydyrkes på, området rundt og atkomsten til nydyrkingsfeltet.
§ Plan for drenering.
§ Plan for drift av nydyrkingsarealet.
§ Redegjørelse for økonomiske og driftsmessige fordeler ved nydyrkingen.
§ En vurdering av tiltakets virkning for landskapsbildet, naturmangfold og kulturminner.
§ Vurdering av om tiltaket bør konsekvensutredes.
§ Nødvendige tillatelser etter annet regelverk.
§ Informasjon om dyrkingsmetode.
I utgangspunktet er det grunneier som skal søke om tillatelse til nydyrking. På Seval Skog er Gjøvik
kommune både grunneier og forvaltnings- myndighet for nydyrkingstiltak. Energeia vil i samarbeid med Gjøvik kommune utarbeide søknaden om nydyrking, samt avklare de nødvendige regulatoriske og lovmessige forhold for at tillatelse til nydyrkingstiltaket fattes i riktig forvaltningsorgan som er forventet å være Statsforvalteren i Innlandet.
Slåttemark og innvirkning av nydyrkingstiltak
Slåttemark
I den grad arealet viser seg å være egnet for etablering av slåttemark vil Energeia vurdere dette på deler av arealet.
Slåttemark (også kalt slåtteeng) har tradisjonelt blitt slått for å skaffe vinterfôr til husdyr og slås regelmessig for ikke å gro igjen. Slåttemarker blir også beitet av husdyr og blir ikke gjødslet bortsett fra husdyrgjødsel fra beiting.
Store arealer i Norge var i mange hundre år slåttemark, men i dag er mesteparten av de opprinnelige slåttemarkene borte. Naturtypen er
6 https://artsdatabanken.no/Pages/259153
derfor oppført som kritisk truet i Norsk rødliste for naturtyper fra 20186.
Ifølge Miljødirektoratet og NIBIO er grunnlaget for at slåttemark er blitt vurdert som kritisk truet naturtype er at mange sjeldne og truede arter trenger slåttemark som biotop for å kunne trives.
Flere sjeldne arter som lever i slåttemark, har vanskelig for å leve andre steder.
En kvadratmeter slåttemark kan ha så mye som 50 plantearter. I tillegg til å være smakfullt dyrefôr, finnes flere av de eldste og mest velkjente medisin- og krydderplantene i slåttemarkene.
Prestekrage, rødknapp, gulmaure, perikum, knoppurt og blåklokke er noen av artene.
Med plantemangfoldet følger også et stort antall insekter som mange arter av humler, bier og sommerfugler. I tillegg finnes det mange sjeldne sopper i naturtypen slåttemark.
Etableringen av slåttemarken etter at såbed er etablert vil være en utfordring. Det vil bl.a. være en utfordring å skaffe tilveie tilstrekkelig mengde med riktig plantefrø. Her vil det som en del av forvaltningsplanen for området bl.a. bli vurdert å benytte lokalt fôr som så-materiale for etablering av slåttemarken.
Miljømessig innvirkning av nydyrking Nydyrking av skog til gress eller slåttemark har en rekke konsekvenser. Disse kan kort oppsummeres som følger;
Biomangfold
NIBIO omtaler natureng og slåttemark på følgende måte:
«Typisk for slåttemarkene er at de har et høyt artsmangfold av blomstrende planter jevnt fordelt i enga, og de kalles derfor også for blomsterenger. I dag er slåttemarkene en kritisk trua (CR) naturtype og følges opp gjennom en egen handlingsplan».
Planlagt driftsform for slåttemarken på Seval Skog er at det ikke skal utføres jordbearbeiding på området i løpet av leieperioden.
Beiting skal foregå på en slik måte at den er bærekraftig, dvs. ikke fullstendig nedbeiting, men at slåttemarken kan bygge seg opp år for år.
7Riksantikvaren, Direktoratet for
kulturminneforvaltning, Kulturminne ID nr. 11967 og nr. 11968.
Naturinngrepet på Seval Skog skal konsekvensutredes ihht. forskriften om konsekvensutredning.
Dette arbeidet innebærer bl.a. en studie av biomangfold og påvirkning av området ihht.
Naturmangfoldsloven.
Etableringen av slåttemark og solkraftverk på Seval Skog blir en vesentlig endring i biotop fra granskog og vil antagelig øke artsmangfoldet i området betydelig over tid.
Tiltaket bør derfor kunne ansees som positivt i nasjonal sammenheng mht. målsetning om å opprettholde og styrke naturtypen slåttemark.
Kulturminner
Nord for eiendommen er det registrert kulturminner fra Jern- og middelalderen. Dette er et gravminne og en rydningsrøyslokalitet7.
Det er ikke registret noen kulturminner på eiendommen Seval Skog (grn.1 bnr.9) hos Riksantikvaren.
Det vil imidlertid i forbindelse med planlegging og kartlegging av eiendommen bli gjennomført søk etter slike kulturminner i tråd med Kulturminnelovens §9.
Karbonregnskap
Omdanning av skog til dyrket mark oppfattes som oftest å ha en negativ karbonbalanse, dvs. at det frigjøres mer karbon til atmosfæren ved hugging av skog enn den dyrkede marken kan fange over tid.
Ved tilfelle av etablering av gressproduksjon og beite i den driftsformen for landbruksvirksomhet som er planlagt på Seval Skog kan imidlertid karbonbalansen bli positiv. Årsaken til dette er at gress som røktes og ikke pløyes tilsynelatende er
en av de naturformene som fanger mest karbon per daa. årlig.8
Ihht. studien laget av Norsk Institutt for Naturforskning i 2020 («Karbonlagring i norske økosystemer») fanger norsk skog i gjennomsnitt 0,381 kg CO2 per m2 per år og natureng 0,433 kg CO2 per m2 per år.
Omdanning av 1 000 000 m2 skog til slåttemark/eng/gressproduksjon med planlagt driftsform på Seval Skog vil i løpet av 45 år kunne medføre at området berørt av nydyrking kan fange ca. 2 340 tonn CO2 mer enn dagens skog basert på ovenstående nøkkeltall fra NINA9. Vurderingen av biomangfold etter tiltaket, samt beregningen av karbonregnskapet vil være sentrale elementer i konsekvensutredningen for nydyrkingstiltaket.
8 Norsøk rapport nr.9, 2018 9 1 000 000 m2 skog vil fange ca. 17 150 tonn CO2 over 45 år mens slåttemark vil fange ca. 19 500 tonn CO2 over samme periode.
3. Tiltak 2: Etablering av solkraftverk
Energeia AS er blitt enig med grunneier Gjøvik kommune om å søke konsesjon for å etablere et solkraftverk i kombinasjon med gressproduksjon og innmarksbeite på eiendommen Seval Skog. Med en årlig produksjon av elektrisitet på ca. 130 GWh vil Seval Skog Solkraftverk kunne produsere ca. 50%
av det totale årlig elektrisitetsbehovet for private husholdninger i Gjøvik kommune.
Markedsmessige vilkår for etablering av solkraftverk i Norge
Grunnlaget for etablering av et solkraftverk i Norge vil være at det er konkurransedyktig mht.
kostnad for produksjon av elektrisitet levert inn i det norske markedet.
Vurdering av konkurransedyktighet er basert på følgende hovedparametere:
• Forventet fremtidig balanse mellom produksjon og etterspørsel i kraftmarkedet.
• Produksjonskostnad relativt til alternative produksjonsteknologier.
I tillegg til forventet markedsbalanse vil også andre forhold knyttet til bl.a. miljømessige forhold kunne innvirke på konkurransedyktigheten til solkraftverk i Norge.
Elektrisitetsforbruk i Norge frem til 2040 I NVEs siste langsiktige kraftmarkedsanalyse anslår NVE at elektrisitetsforbruket skal øke med 26 TWh i Norge og med 82 TWh10 i Norden frem til 2040.
Norsk elektrisitetsforbruk anslås å gå fra 137 TWh i 2020 til 163 TWh i 2040 og kraftproduksjonen antas å øke fra 156 TWh i 2020 til 182 TWh i 2040.
Den forventede netto økningen produksjons- kapasitet på 26 TWh antas møtt med 10 TWh økning fra vannkraft, 11 TWh økt vindkraft på land og til havs, og 7 TWh økt solkraft.
10 NVE, Langsiktig kraftmarkedsanalyse 2020 – 2040, oktober 2020.
Samlet elektrisitetsforbruket i Norden anslås å øke fra 402 TWh i 2020 til 484 TWh i 2040, og netto økning i kraftproduksjon antas å bli 79 TWh, fra 435 TWh i 2020 til 514TWh i 2040.
Utfasing av kjernekraft i Sverige forventes å redusere Nordisk kraftproduksjon med 27 TWh frem til 2040.
Antatt netto økning i Nordisk kraftproduksjon på 79 TWh forventes møtt med økt kapasitet fra vindkraft på 93 TWh, fra 71 TWh til 164 TWh, og fra solkraftverk fra dagens nivå på ca. 2 TWh til 24 TWh i 2040. Andelen elektrisitet fra vind- og solkraftverk forventes å øke fra ca. 20% i dag til ca.
40% i 2040 i det nordiske kraftsystemet.
Forventet kraftprisutvikling frem til 2040 NVE forventer at gjennomsnittlig kraftpris i Norge i perioden 2021 til 2040 vil ligge mellom NOK 0,38 og NOK 0,42 per kWh.
I foreløpig prosjektvurdering av Seval Skog har vi lagt til grunn en noe lavere langsiktig kraftpris enn NVEs prognose og benytter en kraftpris på NOK 0,33 per kWh.
Grunnlaget for å benytte lavere kraftpris er at prosjektvurderingen tar hensyn til at kraftverkets produksjon er høyere om sommeren enn vinteren, og at kraftprisen historisk har sesongvariasjon
med lavere kraftpris om sommeren og høyere kraftpris om vinteren.
Økt variabilitet i kraftforsyningen
Et resultat av økt andel ikke-regulerbar kraft fra vind- og solkraftverk inn i kraftforsyningssystemet er økt variabilitet i kraftforsyningen. Dette får konsekvenser for forsyningssikkerheten, frekvensstyringen og prisdannelsen i kraftmarkedet.
Historisk medfører økt innslag av ikke-regulerbar kraft økt volatilitet i kraftprisene. I perioder med høy kraftproduksjon fra vind og sol er erfaringen i de europeiske kraftmarkedene at det oppstår perioder med negative priser på elektrisitet. Dette er en utvikling som forventes å bli forsterket i det Nordiske kraftmarkedet med økt innslag av ikke- regulerbar kraft.
Kortsikt ig lagring av elektrisit et
Økt variabilitet i kraftsystemet med økt volatilitet i markedspriser for elektrisitet åpner muligheten for introduksjon av kortsiktig mellomlagring av elektrisitet som forretningsmodell.
Energeia vurdere derfor som del av prosjektutviklingen av Seval Skog å inkludere investering i kortsiktig mellomlagring av elektrisitet i form av batterier.
Da det per i dag ikke eksistere retningslinjer eller regelverk for denne type elektriske anlegg i Norge, vil Energeia i samråd med NVE drøfte muligheten for inkludering av kortsiktig mellomlagring av elektrisitet som en integrert del av solkraftverket i forbindelse med konsesjonssøknaden for Seval Skog.
Seval Skog Solkraft verk
Ressursgrunnlag i Norge
Seval Skog Solkraftverk ligger på 60°47' nord og 10°23' øst i en sørhelling som går fra 550 moh. i nord til ca. 480 moh. i sørvest.
Norge ligger langt nord og har få soltimer. Teknisk design av solkraftverket vil imidlertid påvirke ressursgrunnlaget (antall soltimer) betydelig.
Den foreløpige ressursberegningen for Seval Skog basert per 1kW nominell installert kapasitet kan kort oppsummeres som følger:
Årlig innstråling i horisontalplanet er ca. 911 kWh/m2, tilsvarende forventet kraftproduksjon per 1kW kapasitet på ca. 755 kWh årlig.
En fast installasjon («fixed tilt») med best mulig vinkel på 46° og asimut -3° har en årlig innstråling på ca. 1 146 kWh/m2, tilsvarende forventet kraftproduksjon per 1kW kapasitet på ca. 978 kWh årlig.
En rotasjonsinstallasjon («tracker») som og følger solens gang langs en akse gjennom dagen fra øst til vest har en årlig innstråling på ca. ca. 1 492 kWh/m2, tilsvarende forventet kraftproduksjon per 1kW kapasitet på ca. 1 292 kWh årlig. Dette representerer en økning i kraftproduksjonen på ca. 30% sammenlignet med en fast installasjon.
0 50 100 150 200 250
Jan Feb Mar Apr May Jun Jul Aug Sep Oct No v Dec
Monthly irradiation (kWh/m2)
Horizontal irradiat ion (0º) Fixed tilt (46º) Single-axis tracking
Operasjonelle og finansielle nøkkeltall Investeringskostnad
Etablering av et solkraftverk på 100MW samt nydyrking av 1 000 daa til gressproduksjon og innmarksbeite på Seval Skog er foreløpig vurdert til å ha en investeringsramme på ca. NOK 500 millioner.
Kraftproduksjon
Solkraftverket vil ha en årsproduksjon på ca. 130 GWh, og basert på solcellepanelenes tekniske levetidsgaranti på 30 år vil solkraftverket kunne produsere ca. 3,8 TWh i garantitiden.
Landleieavtalen med Gjøvik Kommune har i utgangspunktet en varighet på 35 år, men kan forlenges med 10 år til totalt 45 år. Rent teknisk kan solkraftverket produsere elektrisitet i hele landleieperioden og kan ila. 45 år kunne produsere ca. 5,7 TWh i avtalens løpetid.
Investeringskostnad per kWh
Basert på ovenstående vil investeringskostnaden per kWh produsert elektrisitet for prosjektet Seval Skog være på mellom 9 øre og 13 øre per kWh gitt elektrisitetsproduksjon over hhv. 45 år og 30 år.
Investeringsbeslutning for Seval Skog er basert på en 30 års levetid.
Driftskostnad per kWh
De årlige driftsutgiftene for Seval skog solkraftverk er mellom NOK 6,5 og 7,5 millioner.
Dette tilsvarer løpende driftskostnader på mellom 5 øre og 6 øre per kWh. De største driftskostnadene er nettleie/innmatingstariff med
ca. 2,5 øre per kWh og løpende vedlikeholds- kostnader for utskiftbart materiell på ca. 1,5 øre per kWh.
Solkraftverket er konkurransedyktig
Med en total årlig kapital- og driftskostnad på mellom ca. 19 øre per kWh over en levetid på 30 år (ned mot 14 øre per kWh for 45 år), fremstår solkraftverk som et konkurransedyktig alternativ til annen ny fornybar elektrisitetsproduksjon i Norge.
Energiregnskap for solkraft verket
Fraunhofer ISE gjennomfører hvert år en oppdatert vurdering av energieffektiviteten for solenergi med grunnlag i detaljerte vurderinger av produksjonsprosess og produksjonssted for hver enkelt komponent i et solkraftverk.
Fraunhofer ISEs arbeid er basert på resultatene fra arbeidsprogram 12 («Task 12») i IEA Photovoltaic Power Systems Programme. Task 12 omhandler
«bærekraft-perspektiver» for solenergi og definerer og utfører livssyklusanalyser for bl.a.
netto energibalanser og netto utslipp av klimagasser ifbm. produksjon, drift og resirkulering av solenergisystemer.
I rapporten for 2020 er anslaget fra Fraunhofer ISE at et solkraftverk bruker fra 6 måneder til 1 ½ år på å produsere samme mengde energi som gikk med til å produsere solkraftverket, avhengig av solressursen der solkraftverket plasseres.
Estimatet for energiforbruk som benyttes av IEA PVPS og Fraunhofer ligger i dag på ca. 1 500 kWh per kW installert kapasitet.
Dette medfører at solkraftverket på Seval Skog er forventet å ha en «energi-tilbakebetalingstid» på ca. 14 måneder. Seval Skog solkraftverk vil mao.
kunne produsere ca. 25 ganger mer energi i løpet av den tekniske garantitiden enn energien som ble brukt til å produsere solkraftverket og dets enkelte komponenter.
0 5 000 10 000 15 000 20 000 25 000
Jan Feb Mar Apr May Jun Jul Aug Sep Oct Nov De c
Monthly power production (MWh)
Klimaeffekt av solenergi i Norge
Seval Skog solkraftverk slipper ikke ut drivhusgasser når det er i drift.
Ifølge SSB hadde Norge et netto energiforbruk på ca. 324 TWh i 2019. Med fradrag av anslaget for svinn, energitap og energi brukt som råstoff var Norges netto energiforbruk i 2019 ca. 214 TWh, hvorav ca. 140 TWh var i form av elektrisitet.
Norges utslipp av klimagasser er fastslått til mellom 50 og 70 millioner tonn årlig iflg. SSB, og avhengig av hva man tar med i beregningen. SSB statistikk nr. 09288, angir et utslipp til luft på 70,82 millioner tonn CO2eq for 2019.
Med utgangspunkt i SSBs anslag for energiforbruk og utslipp av CO2eq hadde Norge mao. et utslipp av drivhusgasser på mellom 0,216 kg og 0,234 kg per kWh netto energiforbruk i 2019.
I 2019 anslo Statnett at elektrisitetsforbruket som følge av elektrifisering av personbilflåten i Norge vil medføre et økt elektrisitetsforbruk på ca. 6,5 TWh. Utslipp av klimagasser fra personbiler i 2019 er av SSB estimert til ca. 4,32 millioner tonn CO2eq, noe som tilsvarer en reduksjon på 0,665 kg CO2eq
per kWh konsumert hvis alle personbiler gjøres elektriske.
Hvis elektrisiteten produsert av Seval Skog benyttes til å lade elektriske biler så kan det basert på ovenstående teoretisk redusere Norges CO2eq. utslipp med 2,5 millioner tonn i løpet av prosjektets tekniske levetid på 30 år.
Legger vi det lavere anslaget for utslipp fra norsk energiforbruk til grunn tilsvarende 0,216 kg CO2eq
per kWh vil Seval skog kunne «redusere» utslipp av klimagasser med ca. 820 000 tonn CO2eq i teknisk levetid.
Utslipp av klimagasser ifbm. produksjon av utstyr og konstruksjon av solkraftverket er avhengig av hvor utstyret som installeres på solkraftverket er produsert. Gjennomsnittlig utslipp av CO2eq per kWh elektrisitet konsumert er ca. 0,223 kg i EU27 og ca. 0,555 kg i Kina.
Hvis alt utstyr er produsert i EU vil utslipp av klimagasser for utstyret være ca. 33 000 tonn CO2eq
og i Kina ca. 83 000 tonn CO2eq.
Ovenstående indikerer at Seval Skog solkraftverk kan ha en positiv klimaeffekt ved å fortrenge mellom 750 000 og 2,4 millioner tonn CO2eq utslipp fra transport og annet energiforbruk i Norge.
Solenergi ble konkurransedyktig i Norge i 2020
Siden etableringen i 2010 har Energeia utført teknisk og administrativ drift av solkraftverk i Italia og Nederland samt bygget solkraftverk i Nederland.
I forbindelse med bygging og igangsettelse av solkraftverket «Drachtsterweg» i Leeuwarden, Nederland, i 2020, hvor Energeia AS både var hovedentreprenør, og er 100% eier, samt gjennom deltakelse i anbudskonkurranse for solkraftverk i Asia, ble det sommeren 2020 avklart at
investeringskostnaden for større solkraftverk er kommet på et nivå som gjør solkraftverk konkurransedyktig på pris for leveranser av elektrisitet til det norske kraftmarkedet.
Før sommeren 2020 har det norske markedet ikke blitt vurdert som forretningsmessig interessant.
En investering i et større solkraftverk i Norge må ta utgangspunkt at prosjektet bærer seg økonomisk uten subsidier i det norske kraftmarkedet innenfor en investeringshorisont som er dekket av
utstyrsgarantier og relevant teknisk levetid for et solkraftverk.
Sommeren 2020 forandret imidlertid dette bildet seg. Årsaken er at byggekostnaden for et solkraftverk i adekvat størrelse har blitt redusert med ca. 30% fra NOK 7500 per kWp installert kapasitet i 2019 til NOK 5000 per kWp i 2020.
Solkraftverket Energeia bygget og satt i drift i Nederland i 2020 hadde en investeringskostnad på ca. EUR 740 per kWp installert kapasitet.
I tillegg til en generell reduksjon av byggekostnadene for et solkraftverk, har også teknologisk utvikling av solcellepaneler gjennom forbedret absorpsjonseffektivitet, redusert byggekostnad for rotasjonsinstallasjon samt bruk av «tosidige» solcellepaneler («bifacial») bidratt til å redusere kostnadene per kWh elektrisitet produsert.
Konkurransedyktighet på pris betinger imidlertid også at det er tilgjengelige landarealer samt at ressursgrunnlag ifht. solinnstråling er adekvat.
Solressurser i Norge og teknisk løsning Norge har i utgangspunktet mindre solressurser tilgjengelig enn de flest land pga. sin geografiske plassering.
Seval skog prosjektet ligger på 60°47'44" nord og 10°23'3" øst, og har til sammenligning 8% lavere solinnstråling enn vårt prosjekt i Nederland med en innstråling på 911 kWh/m2/år mot 984 kWh/m2/år i Nederland målt i horisontalplanet.
Det er med andre ord ikke så stor forskjell på ressursgrunnlaget i Norge sammenlignet med Europa forøvrig hvor sol er kraftig utbygget.
Kilde: PVGIS, EU, 2019.
Med riktig teknisk løsning for solkraftverket kan imidlertid solressursen (årlig solinnstråling) på Seval skog økes med ca. 64% til 1 492 kWh/m2/år, noe som kan gi en årlig elektrisitets-produksjon på mellom 1 250 kWh og 1 300 kWh per kWp installert kapasitet.
Med bruk av tosidige solcellepaneler ("bifacial"), adekvat avstand mellom panelene og høyde på installasjonen, kan produksjonen økes ytterligere med 5% til 15% årlig opp til et nivå på 1 320 kWh til 1 500 kWh per kWp installert kapasitet.
I den etterfølgende tekniske og finansielle vurderingen legger vi ikke til grunn tilleggs- produksjon av elektrisitet fra effekten av tosidige solcellepaneler.
Nøkkeltall for Seval Skog solkraftverk Investeringskostnad
Etablering av et solkraftverk på 100MW samt nydyrking av 1 000 daa til gressproduksjon og innmarksbeite på Seval Skog er foreløpig vurdert til å ha en investeringsramme på ca. NOK 500 millioner.
Kraftproduksjon
Solkraftverket vil ha en årsproduksjon på ca. 130 GWh. Basert på solcellepanelenes tekniske levetidsgaranti på 30 år vil solkraftverket kunne produsere ca. 3,8 TWh i garantitiden.
Landleieavtalen med Gjøvik Kommune har i utgangspunktet en varighet på 35 år, men kan forlenges med 10 år til totalt 45 år. Rent teknisk kan solkraftverket produsere elektrisitet i hele landleieperioden og kan ila. 45 år produsere ca.
5,7 TWh.
Investeringskostnad per kWh
Basert på ovenstående vil investeringskostnaden per kWh produsert elektrisitet for prosjektet Seval Skog være på mellom 9 øre og 13 øre per kWh gitt elektrisitetsproduksjon over hhv. 45 år og 30 år.
Investeringsbeslutning for Seval Skog er basert på en 30 års levetid.
Driftskostnad per kWh
De årlige driftsutgiftene for Seval skog solkraftverk er mellom NOK 6,5 og 7,5 millioner.
Dette tilsvarer løpende driftskostnader på mellom 5 øre og 6 øre per kWh. De største driftskostnadene er nettleie/innmatingstariff med ca. 2,5 øre per kWh og løpende vedlikeholds- kostnader for utskiftbart materiell på ca. 1,5 øre per kWh.
Solkraftverk er konkurransedyktige i Norge Med en total årlig kapital- og driftskostnad på ca.
19 øre per kWh over en levetid på 30 år (ned mot 14 øre per kWh for 45 år), fremstår solkraftverk som et konkurransedyktig alternativ til ny fornybar elektrisitetsproduksjon i Norge.
Med utgangspunkt i NVEs siste langsiktige kraftmarkedsanalyse, fremstår investeringen Seval Skog som konkurransedyktig. Energeia har også blitt kontaktet av flere markedsaktører i kraftmarkedet som har kunder som ønsker å inngå langsiktige avtaler for kjøp av strømmen fra Seval skog.
4. Net t ilknyt ning
I forbindelse med solkraftverket vil det også bli bygget transformatorstasjon for tilknytning til det relevante nettet for elektrisitet. Investering i nettilknytning og overføringsanlegg for elektrisitet frem nett er en integrert del av investeringsprogrammet for solkraftverket.
Søknad om anleggskonsesjon for transformator og nettilknytning er i utgangspunktet en egen konsesjonssak ihht. energiloven og forskrift, men vil bli inkludert i konsesjonssøknaden for Seval Skog Solkraftverk slik regelverket åpner for.
Det er flere regionalnett og sentralnett i nærheten av Seval Skog.
Som vist i kartutsnittet under er det tre aktuelle tilknytningspunkter;
1) 132 kV regionalnett eid av Elvia AS. Dette nettet følger vestsiden av eiendomsgrensen til Seval Skog.
2) 132 kV regionalnett eid av Skagerak Kraft AS som ligger ca. 3 km nord for eiendommen.
3) 300 kV sentralnett eid av Statnett som ligger ca. 3 km øst for eiendommen.
Energeia har vært i innledende kontakt med Elvia og Elvias eier (Eidsiva) og informert om det planlagte solkraftverket og dialog er etablert.
Energeia har fått gjennomført en foreløpig studie av nettkapasiteten i området, samt på nasjonal basis av eksterne konsulenter, for å etablere en
foreløpig forståelse for kapasitet og tilknytningsmuligheter for solkraftverk.
Elvia er områdekonsesjonær for de to alternative tilknytningene til 132 kV regionalnett.
1 2
3
Skjematisk t egning av mulig løsning
Alternativ 1 for nettilknytning er å splitte opp 132 kV-ledningen Dokka-Fall og etablere en ny 132/22 kV transformatorstasjon på eiendommen med kort overføringslinje til nåværende 132 kV regionalnett på vestsiden av eiendommen.
I skissen under er disse to alternative plasseringene av transformatorstasjonen markert som plassering B1 og B2. Både B1 og B2 vil ha adkomstvei helt frem til transformator stasjon. I begge tilfeller antas det at det settes opp overføringsmaster på eiendommen for tilknytning til Dokka-Fall linjen.
Basert på den foreløpige tekniske designen vil solkraftverket bestå av ca. 167 000 solcellepaneler. Solcellepanelene er koblet sammen i strenger, og strengene leverer likestrøm (DC) til sentrale vekselrettere (punkt A illustrerer 4,6MW vekselrettere plassert langs det interne veinettet på eiendommen).
Vekselretterne omformer likestrøm til 22 kV vekselstrøm som leveres via internt nett frem til
hovedtransformatoren for leveranse av 132 kV vekselstrøm inn i regionalnettlinjen Dokka-Fall.
Internt på kraftverksområdet er det planlagt at kabler legges i bakken. Det eneste luftspennet blir mellom hovedtransformator og 132 kV linje.
Det er planlagt en mindre tilknytning til det lokale 11 kV distribusjonsnettet (punkt C). Formålet med denne nettilknytningen er å sørge for strøm inn i
A
C B2
B1
DC connect ors AC connect ors
4,6MW cent ral invert ers Transformer st at ion
anlegget for UPS (Uninteruptible Power Supply) samt drift av andre interne systemer.
Ved bruk av kompaktanlegg vil en transformatorstasjon i regionalnettet av denne størrelsen kreve mellom 1000 og 1500 m2for de tekniske installasjonene.
Eventuelle flaskehalser og nødvendige forsterkninger i det regionale nettet på grunn av solparken vil bli vurdert i samarbeid med Elvia, og andre tilkoblingspunkter til det regionale nettet vil også bli vurdert.
Konsesjonssøknaden vil ha en detaljert beskrivelse av de elektriske systemer, tomteforhold knyttet til de elektriske anlegg og konsekvenser dette har for omgivelsene.
St yringssystem med internt batt eri for mellomlagring av elektrisit et
Som nevnt innledningsvis ønsker Energeia i forbindelse med konsesjonssøknaden for Seval Skog også å få vurdert etablering av batteri for mellomlagring av elektrisitet.
Løsningene hvor man kan omdanne uregulerbar kraftproduksjon til «delvis regulerbar»
kraftproduksjon er nå utviklet til et nivå hvor dette er teknisk tilgjengelig og muligens kommersielt relevant for Seval Skog Solkraftverk.
Illustrasjonen under viser SMA Solar Technology AGs overordnede tekniske løsning for et slikt system.
5. Planlagt prosess og gjennomføring
Erfaringsmessig tar konstruksjonsfasen for et solkraftverk kun 6 til 9 måneder fra start av anleggsperioden til kraftverket kan produsere elektrisitet.
Ferdigstillelse av Seval Skog Solkraftverk kan ta mindre enn 12 måneder fra det tidspunkt konsesjon for bygging av kraftverket er innvilget.
Dette avhenger imidlertid av nettilknytning og når på året en konsesjon gis.
Arbeidet med sentrale deler av konsekvensutredningen for tiltakene er allerede igangsatt, som f.eks. naturmangfolds- undersøkelsen.
Energeia har mottatt de første foreløpige anbudene for nydyrkingstiltaket av gressproduksjon samt fjerningskostnadene for solkraftverket.
Energeia er i dialog med offentlige og private tilbydere av delleveranser til arbeidet med konsekvensutredningen for begge tiltakene.
I tråd med samarbeidsavtalen med Gjøvik Kommune vil Energeia ila. høsten 2021 innkalle til og gjennomføre møter med lokale leverandører av tjenester og varer som er relevante for nydyrkingen og byggingen av solkraftverket.
I de foreløpige samtalene med Gjøvik Kommune, Innlandet Fylkeskommune og Statsforvalteren i Innlandet er det enighet om å benytte regionalt planform som arena for informasjonsutveksling og diskusjon om prosjektet Seval Skog.
Da det samlede tiltaket representerer nybrottsarbeid ønsker Energeia i samråd med NVE å fastsette tidsrammen for endelig gjennomføringsplan.
Det er mulig at en betinget søknad om nydyrking overleveres Gjøvik Kommune separat fra en evt.
ferdigstillelse av konsesjonssaken for solkraftverket hos NVE. Dette skal drøftes med Gjøvik Kommune ila. september 2021.
