Energeia AS er blit t enig med grunneier Gjøvik kommune om å nydyrke ca. 1 000 daa. av eiendommen Seval Skog for et ablering av dyrket mark i form av gressproduksjon og innmarksbeit e. Nydyrkingen er i ut gangspunkt et overflat edyrking for et ablering av såbed for gressproduksjon. Formålet med t ilt aket er å t ilret t elegge eiendommen for en mer verdiskapende landbruksvirksomhet enn dagens skogsdrift samt oppret t holde arealet s regulering som LNF-område. Nydyrking av areal st ørre enn 50 daa. skal konsekvensut redes ihht . forskrift. Tillat else for t iltaket gis av Stat sforvalt eren da Gjøvik kommune selv er grunneier og ikke kan behandle søknad på eget areal.
Nasjonal jordvernstrat egi og nydyrking
Nasjonal jordvernst rategi
Norge har begrenset areal til matproduksjon.
Norge har derfor en politisk målsetning om å minimere omdisponering av dyrket mark til andre formål, samt en målsetning om å øke arealet av dyrket mark årlig gjennom nydyrking.
Kilde: Landbruksdirektoratet rapport 26/2021
Frem til 2015 hadde Norge som målsetning å maksimalt omdisponere 6 000 daa. dyrket mark årlig. I revisjon av nasjonal jordvernstrategi i 2015 ble målsettingen redusert til en maksimal årlig omdisponering på 4 000 daa.. I 2021 ble det i revidert nasjonal jordvernstrategi fastsatt at man skulle reduserer maksimal omdisponering
4Landbruksdirektoratet, KOSTRA Landbruk, rapport nr. 26/2021
ytterligere til 3 000 daa. årlig og at denne målsettingen skal nås innen 20254.
Nydyrking i Norge
Siste revisjon av nasjonal jordvernstrategi (Stortings Proposisjon 200S, mai 2021) viderefører Norges målsetningen om å øke arealet av dyrket mark. Siden 2005 har årlig nydyrkingsareal økt fra et nivå på 10 000 daa. til ca. 25 000 daa. årlig (se figur under).
Kilde: Landbruksdirektoratet rapport 26/2021
De siste 5 år har årlig netto nydyrking vært ca.
18 000 daa.
Gjøvik kommune har etablert stimuleringsordning for nydyrking, og i perioden 2009 til 2020 ble det søkt og godkjent totalt 2 145 daa. areal for nydyrking i kommunen, hvorav 316 daa. i 2020.
Nydyrking til gressproduksjon og innmarksbeite
Landbruksvirksomheten på Seval skog er planlagt gjennomført ved etablering av ca. 1 000 daa. for gressproduksjon. Landbruksvirksomheten på Seval Skog innebefatter bl.a. etablering av innmarksbeite for sau samt et forsøksprosjekt for innmarksbeite for storfe i kombinasjon med solkraftverk på deler av området. I tillegg til beite vil muligheten for birøkting på området også bli vurdert.
Nydyrking av skog til landbruksjord reguleres av Forskrift om Nydyrking5. Nydyrking deles inn i tre hovedkategorier:
1. Opparbeidelse av udyrket areal til fulldyrket jord.
2. Opparbeidelse av udyrket areal til overflatedyrket jord.
3. Opparbeidelse av jordbruksareal som har vært uutnyttet i over 30 år til overflatedyrket eller fulldyrket jord.
Udyrket areal er areal som ikke tilfredsstiller kravene til fulldyrket eller overflatedyrket jord.
Overflatedyrket jord kan ha dypt jordlag i likhet med fulldyrket jord (30 – 40 cm plogdybde), men kun være dyrket i overflaten.
Overflatedyrking gjøres hvis jordlaget er for grunt til å pløyes eller at stein og blokk ikke er fjernet ned til vanlig pløyedybde. Overflatedyrket areal kan også være oppstykket av steinhauger, blokker, treklynger og lignende. Overflatedyrking
5 Forskrift om Nydyrking, FOR-1997-05-02-423, https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/1997-05-02-423.
kan også gjennomføres hvis formålet er etablering av gressproduksjon og innmarksbeite.
Klassifiseringskriteriet for overflatedyrket jord er at det kan høstes med tohjulstraktor. Rydding av skogteig til rent beiteareal som ikke lar seg høste maskinelt faller ikke inn under forskriften om nydyrking. På Seval Skog er nydyrkingsaktiviteten planlagt ved overflatedyrking av arealet.
Tidspunktet for beslutning om nydyrking på Seval Skog er tenkt gjennomført når konsesjon for etablering av solkraftverk og investerings-beslutning er tatt, under forutsetning at tillatelse til nydyrking er gitt. Ved beslutning om nydyrking vil grunneier rydde skog på området og avsette midler til skogfond for evt. fremtidig planting av ny skog etter endt landleieperiode. Etter fjerning av skog vil området bli frest og såbed for å dyrke gress etablert.
Det er i utgangspunktet planlagt at arealet benyttes for produksjon av fôr og røktes gjennom bærekraftig beite. Bærekraftig beite innebærer at vegetasjonen ikke beites helt ned, men at beitetrykket ikke er høyere enn at adekvat formengde etableres gjennom året.
Søknad om nydyrking skal i utgangspunktet behandles av kommunen men i dette tilfellet vil det være Statsforvalteren som gir tillatelse i og med at kommunen selv er grunneier. Søknaden skal inneholde dokumentasjon som belyser:
§ Kart over nydyrkingsarealet, eiendommen det skal nydyrkes på, området rundt og atkomsten til nydyrkingsfeltet.
§ Plan for drenering.
§ Plan for drift av nydyrkingsarealet.
§ Redegjørelse for økonomiske og driftsmessige fordeler ved nydyrkingen.
§ En vurdering av tiltakets virkning for landskapsbildet, naturmangfold og kulturminner.
§ Vurdering av om tiltaket bør konsekvensutredes.
§ Nødvendige tillatelser etter annet regelverk.
§ Informasjon om dyrkingsmetode.
I utgangspunktet er det grunneier som skal søke om tillatelse til nydyrking. På Seval Skog er Gjøvik
kommune både grunneier og forvaltnings-myndighet for nydyrkingstiltak. Energeia vil i samarbeid med Gjøvik kommune utarbeide søknaden om nydyrking, samt avklare de nødvendige regulatoriske og lovmessige forhold for at tillatelse til nydyrkingstiltaket fattes i riktig forvaltningsorgan som er forventet å være Statsforvalteren i Innlandet.
Slåttemark og innvirkning av nydyrkingstiltak
Slåttemark
I den grad arealet viser seg å være egnet for etablering av slåttemark vil Energeia vurdere dette på deler av arealet.
Slåttemark (også kalt slåtteeng) har tradisjonelt blitt slått for å skaffe vinterfôr til husdyr og slås regelmessig for ikke å gro igjen. Slåttemarker blir også beitet av husdyr og blir ikke gjødslet bortsett fra husdyrgjødsel fra beiting.
Store arealer i Norge var i mange hundre år slåttemark, men i dag er mesteparten av de opprinnelige slåttemarkene borte. Naturtypen er
6 https://artsdatabanken.no/Pages/259153
derfor oppført som kritisk truet i Norsk rødliste for naturtyper fra 20186.
Ifølge Miljødirektoratet og NIBIO er grunnlaget for at slåttemark er blitt vurdert som kritisk truet naturtype er at mange sjeldne og truede arter trenger slåttemark som biotop for å kunne trives.
Flere sjeldne arter som lever i slåttemark, har vanskelig for å leve andre steder.
En kvadratmeter slåttemark kan ha så mye som 50 plantearter. I tillegg til å være smakfullt dyrefôr, finnes flere av de eldste og mest velkjente medisin- og krydderplantene i slåttemarkene.
Prestekrage, rødknapp, gulmaure, perikum, knoppurt og blåklokke er noen av artene.
Med plantemangfoldet følger også et stort antall insekter som mange arter av humler, bier og sommerfugler. I tillegg finnes det mange sjeldne sopper i naturtypen slåttemark.
Etableringen av slåttemarken etter at såbed er etablert vil være en utfordring. Det vil bl.a. være en utfordring å skaffe tilveie tilstrekkelig mengde med riktig plantefrø. Her vil det som en del av forvaltningsplanen for området bl.a. bli vurdert å benytte lokalt fôr som så-materiale for etablering av slåttemarken.
Miljømessig innvirkning av nydyrking Nydyrking av skog til gress eller slåttemark har en rekke konsekvenser. Disse kan kort oppsummeres som følger;
Biomangfold
NIBIO omtaler natureng og slåttemark på følgende måte:
«Typisk for slåttemarkene er at de har et høyt artsmangfold av blomstrende planter jevnt fordelt i enga, og de kalles derfor også for blomsterenger. I dag er slåttemarkene en kritisk trua (CR) naturtype og følges opp gjennom en egen handlingsplan».
Planlagt driftsform for slåttemarken på Seval Skog er at det ikke skal utføres jordbearbeiding på området i løpet av leieperioden.
Beiting skal foregå på en slik måte at den er bærekraftig, dvs. ikke fullstendig nedbeiting, men at slåttemarken kan bygge seg opp år for år.
7Riksantikvaren, Direktoratet for
kulturminneforvaltning, Kulturminne ID nr. 11967 og nr. 11968.
Naturinngrepet på Seval Skog skal konsekvensutredes ihht. forskriften om konsekvensutredning.
Dette arbeidet innebærer bl.a. en studie av biomangfold og påvirkning av området ihht.
Naturmangfoldsloven.
Etableringen av slåttemark og solkraftverk på Seval Skog blir en vesentlig endring i biotop fra granskog og vil antagelig øke artsmangfoldet i området betydelig over tid.
Tiltaket bør derfor kunne ansees som positivt i nasjonal sammenheng mht. målsetning om å opprettholde og styrke naturtypen slåttemark.
Kulturminner
Nord for eiendommen er det registrert kulturminner fra Jern- og middelalderen. Dette er et gravminne og en rydningsrøyslokalitet7.
Det er ikke registret noen kulturminner på eiendommen Seval Skog (grn.1 bnr.9) hos Riksantikvaren.
Det vil imidlertid i forbindelse med planlegging og kartlegging av eiendommen bli gjennomført søk etter slike kulturminner i tråd med Kulturminnelovens §9.
Karbonregnskap
Omdanning av skog til dyrket mark oppfattes som oftest å ha en negativ karbonbalanse, dvs. at det frigjøres mer karbon til atmosfæren ved hugging av skog enn den dyrkede marken kan fange over tid.
Ved tilfelle av etablering av gressproduksjon og beite i den driftsformen for landbruksvirksomhet som er planlagt på Seval Skog kan imidlertid karbonbalansen bli positiv. Årsaken til dette er at gress som røktes og ikke pløyes tilsynelatende er
en av de naturformene som fanger mest karbon per daa. årlig.8
Ihht. studien laget av Norsk Institutt for Naturforskning i 2020 («Karbonlagring i norske økosystemer») fanger norsk skog i gjennomsnitt 0,381 kg CO2 per m2 per år og natureng 0,433 kg CO2 per m2 per år.
Omdanning av 1 000 000 m2 skog til slåttemark/eng/gressproduksjon med planlagt driftsform på Seval Skog vil i løpet av 45 år kunne medføre at området berørt av nydyrking kan fange ca. 2 340 tonn CO2 mer enn dagens skog basert på ovenstående nøkkeltall fra NINA9. Vurderingen av biomangfold etter tiltaket, samt beregningen av karbonregnskapet vil være sentrale elementer i konsekvensutredningen for nydyrkingstiltaket.
8 Norsøk rapport nr.9, 2018 9 1 000 000 m2 skog vil fange ca. 17 150 tonn CO2 over 45 år mens slåttemark vil fange ca. 19 500 tonn CO2 over samme periode.