Bakgrunn for utredningsprogram
Seval Skog solkraftverk
Gjøvik kommune i Innlandet fylke
E-post: [email protected], Postboks 5091, Majorstuen, 0301 OSLO, Telefon: 22 95 95 95, Internett: www.nve.no Org.nr.: NO 970 205 039 MVA Bankkonto: 7694 05 08971
Hovedkontor Region Midt-Norge Region Nord Region Sør Region Vest Region Øst
Middelthunsgate 29 Abels gate 9 Kongens gate 52-54 Anton Jenssensgate 7 Naustdalsvegen. 1B Vangsveien 73
Postboks 5091, Majorstuen Capitolgården Postboks 2124 Postboks 4223
0301 OSLO 7030 TRONDHEIM 8514 NARVIK 3103 TØNSBERG 6800 FØRDE 2307 HAMAR
Tiltakshaver Energeia AS
Referanse 202114931-15
Dato 07.03.2022
Ansvarlig Erlend Bjerkestrand
Saksbehandler Jørgen Kocbach Bølling
Dokumentet sendes uten underskrift. Det er godkjent i henhold til interne rutiner.
Innhold
INNHOLD ... 1
1 INNLEDNING ... 1
1.1 TILTAKET ... 1
2 NVES BEHANDLING AV MELDINGEN ... 2
2.1 HØRING ... 2
2.2 MØTE ... 2
2.3 INNKOMNE MERKNADER ... 2
3 NVES VURDERING AV KRAV TIL UTREDNINGER ... 2
3.1 INNLEDNING ... 2
3.2 PROSESS OG METODE ... 3
3.3 BESKRIVELSE AV ANLEGGET ... 3
3.4 TILTAKETS VIRKNING FOR MILJØ OG SAMFUNN ... 4
3.4.1 Landskap og visualiseringer ... 4
3.4.2 Kulturminner og kulturmiljøer ... 4
3.4.3 Friluftsliv og ferdsel ... 5
3.4.4 Naturmangfold ... 5
3.4.5 Nærings- og samfunnsinteresser ... 6
4 OPPSUMMERING ... 9
Vedlegg A: Innkomne merknader til meldingen.
1 Innledning
I dette notatet sammenfattes og diskuteres høringsuttalelsene som har kommet inn i forbindelse med høring av Energeia AS (Energeia) sitt forslag til konsekvensutredningsprogram (KU-program) for Seval Skog solkraftverk. På grunnlag av innkomne uttalelser og NVEs egne vurderinger, oversender NVE et utredningsprogram for tiltaket. Utredningsprogrammet er utformet som et eget brev av i dag, NVE ref. 202114931-16, og bør leses i sammenheng med dette notatet.
Per i dag er det ikke fastsatt krav til fremlegging av melding for solkraftverk i medhold av forskrift om konsekvensutredninger; https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2017-06-21-854
Uten et formelt krav til melding har NVE ikke juridisk grunnlag for å fastsette utredningsprogram for solkraftverk. Dette er formidlet Energeia AS, som frivillig har fremlagt en melding med utkast til KU- program, for å legge et best mulig grunnlag for konsekvensutredninger i saken.
NVE har i denne saken fått innspill til utredningsprogrammet fra Miljødirektoratet.
1.1 Tiltaket
Energeia har i brev av 16.09.2021 fremlagt en melding for det planlagte solkraftverket. En melding er et tidlig varsel om et mulig energiprosjekt, i dette tilfellet et solkraftverk. Formålet med meldingen er både en tidlig varsling og å legge grunnlaget for hvilke virkninger som bør utredes før Energeia søker konsesjon i medhold av energiloven for prosjektet. Meldingen inneholder en beskrivelse av prosjektet
og et forslag til hva som skal utredes. Seval Skog solkraftverk er planlagt med installert effekt på 100 MW. Planområdet er på ca. 1000 daa. Tiltaket er meldt med flere alternativer for nettilknytning.
Meldingen inneholder også en tidlig varsling om nydyrking av de samme 1000 daa. Det aktuelle området er i dag i hovedsak et skogsområde, og det planlegges å endre dette til grasproduksjon og innmarksbeite. I denne saken er Gjøvik kommune myndighet. Når nydyrkingstiltak berører et område større enn 50 daa. krever forskrift om konsekvensutredning §8.b. at tiltaket skal konsekvensutredes.
Meldingen med forslag til KU-program er tilgjengelig på NVEs nettsted for denne konkrete saken;
https://www.nve.no/7598/A.
2 NVEs behandling av meldingen
2.1 Høring
NVE sendte meldingen på høring i brev av 23.09.2021, med frist for merknader satt til 08.11.2021.
Gjøvik kommune fikk utvidet frist til 24.11.2021. Høringen av meldingen ble kunngjort med to innrykk i to lokale aviser og i Norsk Lysingsblad.
2.2 Møte
NVE hadde møte med kommunale og regionale myndigheter 11.10.2021.
2.3 Innkomne merknader
NVE mottok totalt 14 høringsuttalelser til meldingen. Uttalelsene er sammenfattet i vedlegg A.
De viktigste innspillene til KU-programmet knyttes til utredning av virkninger for naturmangfold, visuelle virkninger, friluftslivs- og jaktinteresser, virkninger av omlegging fra skog til beiteland, karbonlagring og klimaregnskap, og verdien av arealet som landbruksmessig produksjonsgrunnlag.
3 NVEs vurdering av krav til utredninger
Utredningsprogrammet er spesifisert i et eget brev av i dag (NVE ref. 202114931-16.), og er en arbeidsbeskrivelse på det NVE mener må utredes før det kan søkes om konsesjon etter energiloven.
Utredningsprogrammet dekker utredningskravene som normalt kreves i medhold av forskrift om konsekvensutredninger og energiloven.
NVE har gjennom høring av forslaget til utredningsprogram mottatt innspill til utredninger som ønskes gjennomført, i tillegg til de Energeia har foreslått. Vi har vurdert innspillene nedenfor tematisk, sammen med våre egne vurderinger.
3.1 Innledning
Innledningsvis i utredningsprogrammet spesifiserer NVE hva som bør legges til grunn for
konsekvensutredningen. Formuleringene gjelder for alle deler av tiltaket og alle utredningstemaene nevnt i utredningsprogrammet.
3.2 Prosess og metode
Gjøvik kommune mener Energeias forslag til utredningsprogram er mangelfullt når det gjelder tydelig beskrivelse og vektlegging av viktige problemstillinger for miljø og samfunn. De mener også at utredningsprogrammet må være tydeligere på når det er behov for innhenting av ny kunnskap, og hvilken metodikk som skal benyttes for å skaffe denne kunnskapen. Andre høringsinstanser er opptatt av at utredninger og feltundersøkelser skal følge anerkjent metodikk og utføres av personer med relevant faglig kompetanse. Det kreves at dette kommer tydelig fram i utredningsprogrammet, slik at det forplikter tiltakshaver for gjennomføring av konsekvensutredningen.
I utredningsprogrammet legger NVE til grunn at det brukes standard metodikk, som Miljødirektoratet veileder M-1941/2020 Konsekvensutredninger for klima og miljø. Vi viser også til oversikt i
Miljødirektoratets veileder M-1324/2019 Konsekvensutredninger: anerkjent metodikk og databaser for innlegging av data. NVEs veileder for utforming av søknader om konsesjon for nettanlegg kan brukes som hjelpemiddel for å få nærmere veiledning om omfanget av utredninger og krav knyttet til kartkvalitet.
Energeia bør kort redegjøre for metoder og datagrunnlag som er benyttet i utredningene. De bør også opplyse om eventuelle problemer i innsamlingen av data, eller ved metoder som er brukt i
utredningsarbeidet. Bakgrunnen for dette er å sikre at utredningene er av tilfredsstillende kvalitet og mest mulig etterprøvbare. Vi forutsetter at Energeia samordner fagutredninger som utfyller hverandre, eller som må sees i sammenheng for å kunne belyse konsekvensene, eksempelvis landskap og
friluftsliv. NVE legger til grunn at utredningene skal gjennomføres av personer med relevant faglig kompetanse
NVE ber Energeia i nødvendig grad å kontakte regionale myndigheter, Gjøvik kommune og interesseorganisasjoner i utredningsarbeidet.
NVE har satt et generelt krav om at avbøtende tiltak skal vurderes for alle relevante tema. Enkelte avbøtende tiltak kan ha positive virkninger for ett tema, men negative virkninger for et annet tema.
Kamuflerende tiltak kan for eksempel redusere de visuelle virkningene av kraftledninger, men samtidig gjøre ledningen mindre synlig for luftfart og fugl. Vurderingen av avbøtende tiltak skal derfor inngå under de temaene som påvirkes.
3.3 Beskrivelse av anlegget
NVE har mottatt flere merknader om solkraftverkets produksjonskapasitet og tilknytning til nettet.
Elvia AS skriver at Seval Skog ligger i et område med mye kraftproduksjon. I en utredningsfase vil det derfor være viktig å se på tekniske løsninger for nettilknytning, utforming av solkraftverket og
avklaringer rundt tilgjengelig nettkapasitet. NVE forutsetter at Elvia involveres i utredningene.
Statnett gir i sin uttalelse en overordnet oversikt over ledig nettkapasitet og et grovt anslag på hvilke nettanlegg som eventuelt vil være nødvendig å bygge og mulige tilknytningspunkter. Statnett påpeker at Energeia skriver at de ønsker å søke konsesjon for anlegg for midlertidig lagring av elektrisk energi, ved bruk av batteri. Hvilken betydning dette har for tilknytningen og behov for tiltak må vurderes i en driftsmessig forsvarlig analyse iht. prosessen for tilknytning. Statnetts foreløpige kommentar er at kraftverket kan vurderes tilknyttet nettet med vilkår om produksjonsbegrensning, dersom det skulle være mulig, og minner om at anleggenes funksjonsegenskaper er gjenstand for offentligrettslig vedtak av systemansvarlig iht. forskrift om systemansvaret §14.
Hans Andreas H. Lien stiller spørsmål ved nytteverdien av foreslåtte omlegging til beitet som er en premiss for solkraftverket, og mener det er stor sannsynlighet for at den helhetlige kvaliteten blir for dårlig. Videre mener han at solforholdene ikke er god nok og at solkraftverk ikke bør bygges på bekostning av skog som velfungerende klima- og miljøressurser.
NVE har satt krav om begrunnelse for tiltakene, der både tekniske og økonomiske vurderinger skal inngå. Energeia skal beskrive hele tiltaket slik det er planlagt bygget, inkludert nødvendige bianlegg som batterier, nettilknytning, transformator, veier osv. Virkninger for kraftsystemet skal også beskrives, blant annet i henhold til Statnetts merknader. Hele tiltaket skal vises på kart.
Når det gjelder transport og hvordan anleggsarbeidet skal gjennomføres, forutsetter NVE at det redegjøres for hovedtrekkene, og at det gis en generell vurdering av anleggsarbeidet i
konsekvensutredningen. Dette gjelder for eksempel behovet for motorisert transport i utmark, nybygging av veier m.m. Permanent og midlertidig arealbruk skal beskrives i søknaden og vises på kart av god kvalitet. NVE forutsetter at arealbruk i forbindelse med anleggene, herunder
anleggsarbeider og drift, i all hovedsak skal være avklart gjennom konsesjonsprosessen.
3.4 Tiltakets virkning for miljø og samfunn
NVE vil i de følgende kapitlene vurdere forslagene som er spilt inn som utredningskrav.
3.4.1 Landskap og visualiseringer
Flere høringsinstanser er opptatt av tiltakets visuelle virkninger, og av at det er viktig å vektlegge virkninger for landskap. Det påpekes at Norge har ratifisert den europeiske landskapskonvensjonen.
Statsforvalteren og Gjøvik kommune forventer at det settes krav om visualiseringer som viser nær- og fjernvirkning av planlagt utbygging i konsekvensutredningen.
NVE har satt krav om at Energeia skal beskrive de visuelle virkningene av tiltaket. Med tiltakene menes solkraftverket, kraftledning, batterier, bygg, transformatorstasjoner, veier, og eventuelle riggplasser, areal for mellomlagring av komponenter eller masser og andre permanente bianlegg, som er nødvendig for gjennomføring av tiltaket. Det skal også visualiseres dersom tiltaket vil medføre innstrålingssoner rundt selve planområdet. Med innstrålingssoner menes skog som hugges eller andre arealmessige inngrep, som må gjennomføres som følge av tiltaket, rundt arealet som det skal søkes konsesjon for plassering av solceller.
Hvordan solkraftverket med kraftledningen og andre bianlegg vil påvirke landskapet og hvor synlig den vil være fra ulike områder, er et viktig tema i konsesjonsbehandlingen. NVE ber i
utredningsprogrammet Energeia om å beskrive landskapet i det berørte området og hvordan anlegget kan påvirke landskapsverdiene. Vurderingen skal ta hensyn til eksisterende inngrep som
kraftledninger.
Bruk av visualisering er en viktig del av vurderingen av de visuelle virkningene.. Valg av visualiseringsståsted og viktige tema skal drøftes med Gjøvik kommune før løsning bestemmes.
3.4.2 Kulturminner og kulturmiljøer
Flere høringsinstanser har påpekt kjente kulturminner i området, og fylkeskommunen har satt krav om at det gjennomføres en kulturminneregistrering iht. kulturminnelovens § 9. De skriver følgende;
I eiendomsdelet mellom gbnr 1/8 og gbnr 1/9 ligger trolig restene etter den gamle Lærdalsvegen som ble etablert en gang i første halvdel av 1800-tallet. Vegen er en forbindelsesveg mellom den
Trondhjemske Kongeveg langs vestsiden av Mjøsa og den Bergenske Kongeveg langs Randsfjorden og videre over til Valdres. Fra skriftlige kilder vet vi at biskop Jens Nilssøn dro over Seval skog under sin visitasreise i Innlandet i 1594. Således har trolig vegen fungert som en hovedforbindelse mellom Mjøsa og Randsfjorden lenge før den anlegges som såkalt Kongeveg etter kongelig forordning på begynnelsen av 1800-tallet. Fylkeskommunen har ingen presis opptegnelse på vegens beskaffenhet slik den ligger i dag. Vegen har nok i seinere tid vært benyttet som driftsveg i forhold til skogsdrift. Gamle veger og vegfar bør imidlertid ivaretas og holdes i hevd så langt som mulig. Vegens autentisitet er viktig i forhold til opplevelsesverdien av denne type kulturminner, og det er følgelig viktig at vegens opprinnelige utforming søkes ivaretatt så langt det lar seg gjøre. Det bør derfor ikke legges opp til en
storstilt oppgradering av vegen dersom denne viser seg å utgjøre en relativt autentisk kongeveg fra 1800-tallet. For å sikre opplevelsesverdien langs vegen bør tilstrekkelig med arealer tilstøtende vegen settes av som vegetasjonsskjerm/inngrepsfrie grøntareal. Tiltakets konsekvenser på den historiske vegen bør belyses i konsekvensutredningen.
Ut over den nevnte Kongevegen har ikke fylkeskommunen kjennskap til at forelagte tiltak vil komme i berøring med automatisk fredete kulturminner. I LIDAR-data (flybåren laserdata av markoverflaten) kan det imidlertid se ut til at det ligger en mulig kullgrop/fangstgrop fra jernalder og/eller middelalder i den nordlige delen av tiltaksområdet. Hans Andreas H. Lien opplyser at det nord for eiendommen er registrert kulturminner fra Jern- og middelalderen. Dette er et gravminne og en rydningsrøyslokalitet. I tillegg er det under befaring med arkeolog fra Kulturarvenheten Innlandet i 2021 merket av tre nye gravhauger og en mengde rydningsrøyser. Disse skal ifølge innkomne merknader legges inn som automatisk fredede kulturminner hos Riksantikvaren i løpet av 2021.
NVE ber i utredningsprogrammet om at både kulturminner og kulturmiljøer beskrives, vurderes og vises på kart. NVE legger til grunn at Energeia beskriver kjente automatisk fredede kulturminner, vedtaksfredede kulturminner, nyere tids kulturminner og kulturmiljøer.
3.4.3 Friluftsliv og ferdsel
Flere høringsinstanser er opptatt av virkninger for jakt og friluftsliv. Spesielt fremheves virkninger for jakt. Det opplyses at det er det er et viktig vilttrekk i området der solkraftverket skal etablerers. Flere ber om at det utredes hvordan tiltaket vil påvirke friluftsinteressene i byggeperioden og driftsperioden.
Kommunen skriver at området ved etablering av solkraftanlegg vil bli inngjerdet, og dermed utgå som areal for utøvelse av friluftsliv. De mener derfor at det må utredes hvordan friluftsinteresser blir berørt av tiltaket, også sett opp mot folkehelseperspektivet. I andre innkomne merknader påpekes det at det går en sti på vestsiden av Sevalselva. Virkninger for friluftsliv og rekreasjon her bes utredet.
NVE fastsetter i utredningsprogrammet at virkninger for friluftsliv og ferdsel skal vurderes.
Utredningen bør redegjøre både hvordan området i dag brukes til jakt og annet friluftsliv, herunder tilknyttet stien langs Sevalselva, og hvordan tiltaket kan påvirke bruken av området.
3.4.4 Naturmangfold
Det er innkommet en rekke høringsuttalelser tilknyttet utredning av virkninger for naturmangfold.
Gjøvik kommune og andre høringsinstanser forventer at vurderinger etter naturmangfoldloven §§ 8-12 legges til grunn i konsekvensutredningen, og at utbygging ikke skal skje på bekostning av viktige naturverdier. Området beskrives som skog med noen myrområder. Gjøvik kommune forutsetter at myrområder i størst mulig grad skjermes fra inngrep. De påpeker videre at inngjerding av et så stort areal skaper en barriere for vilt og smådyr, og kommunen forventer at evt. avbøtende tiltak vurderes.
Statsforvalteren i Innlandet skriver at de ikke er kjent med at det er naturverdier innenfor tenkt utbyggingsområde som vil være til hinder for en tenkt utbygging. Det må likevel tas hensyn til de verdier som finnes.
Fylkeskommunen påpeker at det etter § 5 i forskrift om nydyrking skal legges særlig vekt på hvordan naturverdiene blir berørt. Videre skriver de at oppdyrking vil ha stor påvirkning på eksisterende vegetasjon og øvrig biologisk mangfold. Negative virkninger kan være at landskapskorridorer blir delt opp og leveområder blir tapt. Påvirkningen vil være ulik for ulike arter. Dersom arealene er egnet for etablering av slåttemark, vil dette være svært positivt for naturmangfoldet som helhet. Tiltaket kan allikevel ha negativ innvirkning på enkeltarter.
Fylkeskommunen er ansvarlig for forvaltningen av høstbare, ikke-truede bestander av innlandsfisk, og for oppfølgingen av de regionale vannforvaltningsplanene. Alle planforslag og tiltak som berører overflatevann og grunnvann skal vurderes etter miljømålene som er fastsatt i regional
vannforvaltningsplan, og det må i konsekvensutredningen vurderes om det planlagte tiltaket vil
påvirke miljøtilstand og oppnåelsen av miljømålet for berørte vannforekomster. Fylkeskommunen skriver at det er bra at påvirkning på bekker og grunnvann skal vurderes i konsekvensutredningen.
Naturvernforbundet påpeker at det er MiS-registreringer (miljøregistreringer i skog) i nåværende skog, herunder rik bakkevegetasjon samt stående og liggende død ved. Deler av området er også registrert som myr. Videre er det observert sivspurv ved Sevaltjernet. Denne arten er risikovurdert som NT (nær truet), og er av stor forvaltningsmessig interesse. Inngjerdingen av området kan påvirke hvor elgen kan trekke. Det er ikke nevnt hvordan myrområdene kan skjermes fra nydyrking eller andre inngrep.
Naturvernforbundet tar det for gitt at myrområdene vil forbli uberørte og intakte både i anleggsfasen og etter utbygging. Videre skriver de at Seval Skog er et stort skogsareal. En del av
konsekvensutredningen bør ifølge Naturvernforbundet se på om avvirkning av dette arealet vil legge press på andre skogsareal, særlig skog som har eller i framtida kan få vernestatus.
Mattilsynet opplyser at lov om plantehelse stiller krav om at det må tas hensyn til plantehelse og spredning av planteskadegjørere. Dette gjelder særlig i forbindelse med anleggsarbeid og flytting av masser. Om fiskehelse og fiskevelferd skriver de at det må kartlegges om det er vann eller vassdrag i området som ved endringer kan føre til spredning av fiskesykdommer, eks krepsepest.
Hans Andreas H. Lien skriver at det står en del gammel granskog med spesielle kvaliteter i Seval skog som står sjeldent godt tilgjengelig. Mjøsmuseet har tidligere vært i dialog med Gjøvik kommune angående det å kunne plukkhogge kvalitetsgran fra spesielt en bestand. Dette er tenkt som et lager på rot for fremtidig vedlikehold og istandsetting av museet og kommunens antikvariske bygningsmasse.
NVE ber i utredningsprogrammet om tematiske utredninger for naturtyper og vegetasjon, fugl, dyr, fisk og andre arter og store sammenhengende naturområder. Utredningene skal gi beslutningsrelevant informasjon, og det skal fokuseres på truede og sårbare arter, som forventes å bli påvirket av denne type anlegg. Utredningen bør også redegjøre for om tiltaket sammen med andre tiltak kan påvirke forvaltningsmålene for en eller flere truede eller prioriterte arter og/eller verdifulle, truede eller utvalgte naturtyper, jf. naturmangfoldloven § 10 om samlet belastning. NVE vil stille krav om at viktige områder og lokaliteter for naturmangfold vises i kart.
3.4.5 Nærings- og samfunnsinteresser Landbruk
Energeia har i meldingen fremlagt to prosjekter som skal konsekvensutredes. Det ene er
solkraftverket, det andre er en omlegging av området, fra dagens skogbruk til grasproduksjon og innmarksbeite.
I NVEs høring av solkraftverket er det fremlagt en rekke merknader tilknyttet arealbruksvirkninger ved omleggingen fra skog til grasproduksjon og innmarksbeite. Planområdet ligger i skog, men er et dyrkbart areal. Det er Gjøvik kommune som eier arealet. Det er imidlertid flere som har beiterett på området. Noen av disse har storfe på beite. Flere ber på dette grunnlag om at virkninger for beiterett blir vurdert nærmere.
Gjøvik kommune ber om at det utredes hvordan tiltaket vil kunne påvirke drift og status for tilliggende skogareal. Videre ber de om at produksjonsgrunnlaget for arealet som skog kontra innmarksbeite må utredes nærmere. Kommunen mener at meldingen gir en for enkel framstilling. De skriver at
jordsmonnet er avgjørende for produksjonen, og må kartlegges, og det bør vurderes om det er behov for andre tiltak for å oppnå tilfredsstillende produksjon som innmarksbeite. Både kommunen, Vardal Bondelag og andre mener at virkninger for innehavere av beiterettigheter må utredes og at erstatning må avklares i prosessen. Bondelaget stiller spørsmål ved hvordan beiteressursene skal prioriteres mellom husdyrbrukere som i dag ikke har beiterett i området. Er det tenkt at husdyrbrukere uten beiterett skal betale leie? De opplyser at det per i dag ikke nok sau i nærområdet til å kunne vedlikeholde et så stort innmarksbeite og de ser det da som hensiktsmessig at et større område blir
tilrettelagt for storfe, da flere bønder i Vardal-området i dag sliter med å finne nok beite til spesielt kviger. Videre spør de om det er tenkt på sankekveer for samling og sortering av dyr, om det er sikre vannkilder i området slik at det er tilgang på vann til beitedyr og om hvem som har ansvar for vedlikehold av gjerder.
Statsforvalteren kan ikke uten videre se at formålet kan betraktes som et rent LNF-formål. De skriver at dersom det blir gitt konsesjon må det vurderes om arealbruken er i tråd med LNF-formålet.
Statsforvalteren ser det ikke som unaturlig at det må vurderes å gi dispensasjon eller gjøres
planbehandling etter PBL. Når området først er nydyrket, vil en etablering av solkraftverk i så fall skje på dyrket mark. Dette skriver Statsforvalteren at vil være problematisk og at det må vurderes om dette er i tråd med Norges jordvernpolitikk.
Flere høringsinstanser påpeker at det for å beskytte kraftverket mot storvilt og storfe og generell sikkerhet er tenkt at hele området skal inngjerdes. På dette grunnlag bes det om en utredning av hvor reelt en samdrift mellom kraftverk og grasproduksjon/beite egentlig er. Vil det være mulig å kunne slå arealet med konvensjonelle landbruksmaskiner og vil det være mulig å pløye arealet? Det må også vurderes hvor store arealer som går bort til tekniske installasjoner, fundamenter, vegetasjonsskjermer, veier og lignende. Naturvernforbundet krever at det lokale behovet for slik beite- og slåttemark blir grundig utredet i samarbeid med lokale bønder og beitebrukere. Bøndene bør også få uttale seg om områdets verdi som landbruksareal og beite både under og etter driftsperioden. Naturvernforbundet ber om at arealets jordsmonn og spørsmålet om hvordan arealet skal gjødsles utredes.
Hans Andreas H. Lien mener at det vil være liten nytteverdi av beitet, og at det er stor sannsynlighet for at den helhetlige kvaliteten på beitet blir for dårlig. Lien ber om at det utredes for verdien av selve arealet som produksjonsgrunnlag når det kan gi grasavling hvert år som alternativ til å gi tømmer bare hvert 50. år. Lien opplyser videre at det rett sør for Seval Skog ligger et fellesbeite som ble etablert i 1975. Dette ble delt ut fra den aktuelle eiendommen og området ble valgt på grunn av at det var best forutsetninger for nydyrking der. Ifølge de som var med på å nydyrkingen og de som driver jorda i dag har det vært store utfordringer med grunnforhold og fruktbarhet. Ut ifra disse erfaringene blir det antatt at man må kalke og gjødsle med enorme mengder i Seval Skog for å kunne oppnå en
tilstrekkelig grasproduksjon. I tillegg så er det i Seval skog mer ulendt, masse bløte områder og mer berg og stein. Så spørsmålet blir om det i produksjonssammenheng kan forsvares å nydyrke dette området. Lien anbefaler at det blir innhentet erfaringer fra fellesbeitet i syd før man kom for langt i planleggingen av de aktuelle tiltakene.
Klimavirkninger ved omlegging fra skog til grasproduksjon og innmarksbeite
Skog og myr har et langsiktig karbonlagringspotensial, sammenlignet med grasmark/beite hvor effekten er mer kortsiktig. På den andre siden kan solkraft som erstatning for fossile energikilder være et klimatiltak. På dette grunnlag ber en rekke høringsinstanser om at det utredes for klimavirkninger av solkraftverket og den planlagte omleggingen fra skogbruk til grasproduksjon og innmarksbeite.
Naturvernforbundet viser til meldingen og stiller spørsmål om det er rett at gras er en mer effektiv karbonbinder enn skog. De mener at dette er en unøyaktig framstilling som bør begrunnes. Skog og myr lagrer karbon mer eller mindre permanent, mens grasmark pløyes, beites og/eller høstes relativt ofte. Derfor vil ikke langtidseffekten være den samme. Samspillet mellom alder av eng, driftsmåte (som hyppighet av pløying) og karbonbinding bør ifølge merknadene utredes, herunder virkninger av karbon og metan tilknyttet myrer. Naturvernforbundet foreslår at det utarbeides et klimaregnskap som viser klimagevinst- og tap ved ulike alternativer; produktiv skog, eng til beite, eng til slått og
solenergiens potensiale for å erstatte bruk av fossile brennstoffer.
Hans Andreas H. Lien skriver at grasproduksjon binder karbon, men at den ikke lagrer. Etter
høsting/beiting blir karbonet igjen frigjort gjennom fordøyelse hos husdyr. Granskog binder og lagrer karbon. Økosystemet i Seval Skog har ifølge Lien brukt over 10 000 år på å justere seg inn for å kunne fungere optimalt. Dette kan ikke gjenskapes på kort sikt. Videre mener han at utmarksbeite er bedre
for dyrevelferd og ressursbruk, og at som et verktøy i rovdyrberedskapen burde det heller tenkes at store inngjerdede innmarksbeiter kunne etableres i områder med stort rovdyrtrykk. Der har man bønder som allerede sliter med beitemuligheter.
NVEs vurdering av landbruk og klimavirkninger
NVE konstaterer at Gjøvik kommune er myndighet i saken om omlegging fra skogbruk til
grasproduksjon og innmarksbeite. Når nydyrkingstiltak berører et område større enn 50 daa. krever forskrift om konsekvensutredning § 8.b. at tiltaket skal konsekvensutredes. Det er tenkt at det inngjerde arealet skal brukes til beite for småfe og til grasproduksjon.
For å kunne etablere et solkraftverk i skog må skogen fjernes permanent. Hva som skal gjøres med arealet etter avvirkning av skogen, blir et spørsmål om hva som er det beste avbøtende tiltaket for å ivareta både jordbruks- og klimahensyn. Ett tiltak er enkel tilrettelegging for beite, et alternativ er å gå videre til full oppdyrking til jordbruksareal. Det må også vurderes om myrarealene skal beholdes mest mulig uberørt eller tilrettelegges for beite eller jordbruk. Gjøvik kommune er myndighet for
nydyrking, og må derfor ta stilling til disse spørsmålene. Konsekvensutredningen i solkraftsaken vil være en del av kommunens beslutningsgrunnlag knyttet til landbruk, og NVE har satt en rekke krav om utredning av landbruk og klimavirkninger i utredningsprogrammet.
Lokalt og regionalt næringsliv
Naturvernforbundet skriver at det ligger i avtalen mellom Energeia AS og Gjøvik kommune at
utbygger skal betale en engangssum til Gjøvik kommune på 2 millioner kroner + 1 million kroner etter 20 års drift. Kompensasjonen skal komme lokalsamfunn og nærmiljø til gode. De mener det bør defineres tydeligere hvem som er «lokalsamfunn» og «nærmiljø» i sammenheng med dette inngrepet, slik at kompensasjonen blir reell for de berørte parter.
NVE har satt krav i utredningsprogrammet om at det skal beskrives hvordan tiltaket kan påvirke økonomien i berørt kommune, herunder sysselsetting og verdiskaping lokalt og regionalt. Dette skal beskrives både for anleggs- og driftsfasen. Energeia bør omtale spørsmålet om eiendommer med rettigheter i dag vil få økonomiske tap som følge av tiltaket, og redegjøre for prinsipper og fremgangsmåte for erstatning av grunn og rettigheter.
Tekniske anlegg, luftfart, kommunikasjonssystemer og annen infrastruktur
I meldingen er det forslag til utredningstemaer både for etablering av solkraftverk og for nydyrking.
Det skal blant annet beskrives løsning for transport og logistikk og påvirkningen i byggeperioden og driftsperioden. Prosjektområdet grenser til fylkesveg 2388, Borgenvegen.
Innlandet fylkeskommune ønsker at det gjøres trafikale og trafikksikkerhetsmessige vurderinger knyttet til fylkesvegnettet. Det må også vurderes hvordan utbygging og omdisponering av arealer kan påvirke avrenning til fylkesvegen. De tillater ikke at eventuelt overvann fra tiltaket ledes inn i
fylkesvegens dreneringssystem, grøft eller kum, uten at det foreligger avtale med Innlandet fylkeskommune.
NVE har i utredningsprogrammet satt krav om at Energeia skal beskrive virkninger for eksisterende eller planlagt infrastruktur. Det er satt egne krav om Forsvarets anlegg og fylkesvegnettet.
NVE har et eget punkt om luftfart i utredningsprogrammet. Det skal vurderes om nettilknytningen utgjør hindringer for luftfarten som lavtflygende fly og helikopter. Behovet for merking av luftspenn skal redegjøres for jf. tidligere omtale av avbøtende tiltak.
Forurensing
Mattilsynet skriver at dersom det er drikkevannskilder i området må disse kartlegges og hensyntas.
Dersom området er nedslagsfelt til drikkevannskilder, må det foretas tiltak for å unngå forurensning av drikkevann.
NVE har i utredningsprogrammet satt krav om at kilder til forurensing fra anleggene skal vurderes.
Det skal vurderes om anlegget vil ha virkninger for drikkevanns- eller reservevannkilder. Dersom det er fare for at anlegget kommer i konflikt med drikkevanns- eller reservevannkilder, skal tiltak
beskrives.
4 Oppsummering
På bakgrunn av melding med forslag til utredningsprogram fra Energeia, innkomne merknader og egne vurderinger, har NVE fastsatt et utredningsprogram for den planlagte byggingen av Seval Skog solkraftverk, se eget brev NVE ref. 202114931-16.
NVE mener at de ulike fagtemaene bør utredes med utgangspunkt i Energeia sitt foreslåtte utredningsprogram og de innspillene som NVE har mottatt gjennom høringen av meldingen.
NVE understreker at informasjonen som fremkommer i en søknad etter energiloven med tilhørende utredninger basert på dette utredningsprogrammet vil utgjøre beslutningsgrunnlaget for NVEs konsesjonsavgjørelse sammen med de høringsinnspill vi mottar gjennom den offentlige høringen.
Vedlegg A – Sammenfatning av høringsuttalelser
Meldingen med forslag til utredningsprogram ble sendt på høring 23.09.2021. Fristen for å komme med merknader ble satt til 08.11.2021. Gjøvik kommune fikk frist for merknader satt til 24.11.2021.
Den offentlige høringen av meldingen ble kunngjort i to lokale aviser og i Norsk lysingsblad.
Følgende fikk meldingen på høring direkte; Den Norske Turistforening, DSB, region Øst-Norge, Forsvarsbygg, Forsvarsbygg FTJ Hamar, Friluftslivets Fellesorganisasjon, Friluftsrådenes Landsforbund, Gjøvik kommune, Innlandet fylkeskommune, Luftfartstilsynet, Mattilsynet,
Meteorologisk institutt, Meteorologisk institutt – Klimaavdelingen, Miljøstiftelsen Bellona, Natur og Ungdom, Naturvernforbundet, Naturvernforbundet i Hedmark, NHO Reiseliv, Norges Jeger og
Fiskerforbund – Hedmark, Norges Miljøvernforbund, Norges Skogeierforbund, Norges Televisjon AS, Norsk Ornitologisk Forening, Norsk Ornitologisk Forening avd. Hedmark, Norsk Ornitologisk
Forening, Avd Oppland, Norskog, Skagerak Kraft AS, Skagerak Nett AS Avd Porsgrunn, Statens vegvesen, Statnett SF, Statsforvaltere i Innlandet og Zero Emission Resource Organisation AS.
Innkomne merknader
NVE mottok 14 høringsuttalelser til meldingen. Disse er sammenfattet under. Energeia har fått forelagt innkomne merknader, men har ikke ønsket å kommentere disse.
Statens vegvesen skriver i epost av 18.10.2021 at de ikke har merknader til saken.
Forsvarsbygg skriver i brev av 18.10.2021 at solkraftverket og plasseringen av dette ikke har virkninger for forsvarets virksomhet, og at de ikke har merknader til tiltaket.
Elvia AS skriver i epost av 05.11.2021 at Seval Skog ligger i et område med mye produksjon. I en utredningsfase vil det derfor være viktig å se på tekniske løsninger for nettilknytning, utforming av solkraftverket og avklaringer rundt tilgjengelig nettkapasitet. Elvia vil være en naturlig aktør inn i dette arbeidet som tilknyttende nettselskap og eier av regionalnettet i området hvor solkraftverket er planlagt.
Statnett SF skriver i brev av 06.11.2021 at de vil gi en overordnet oversikt over ledig nettkapasitet og et grovt anslag på hvilke nettanlegg som eventuelt vil være nødvendig å bygge og mulige
tilknytningspunkter.
Basert på lokasjon og de tre alternativene for nettilknytning som er nevnt i meldingen vil tilknytningen til transmisjonsnettet være via 300/132 kV transformatorene i Vardal, Vang og Minne stasjon, da regionalnettet driftes samlet mellom disse stasjonene i dag. Vardal stasjon er nærmest plassert, og ble bygd som et forenklet og midlertidig anlegg i 1966. Det er kun én gammel transformator i stasjonen med lav kapasitet. Det er liten, eller ingen ledig transformatorkapasitet for ny produksjon i dagens stasjon. Statnett planlegger å fornye Vardal stasjon og øke transformeringskapasiteten ved å bygge en ny stasjon. Etter planen skal ny stasjon settes i drift i 2026. Dette vil gi økt kapasitet og legge til rette for tilknytning av ny produksjon. Videre er de i gang med å planlegge oppgradering av den ene ledningen mellom Fåberg og Oslo. Tiltaket er utløst av dårlig tilstand på 300 kV Ulven - Fåberg, men vil også gi økt overføringskapasitet mellom Lillehammer og Oslo. Dagens Ulven – Fåberg vil da bli sanert. Dagens Vardal stasjon er tilknyttet den gamle Fåberg – Ulven. Ny stasjon koordineres med ny ledning. Ledningsprosjektet vil kunne ha ledetid på ti år, muligens mer.
Hvis kunden skal knytte seg til hos andre netteiere enn Statnett, skal den lokale netteieren henvende seg videre til Statnett på vegne av sluttkunden for å avklare kapasiteten i transmisjonsnettet. Statnett oppfordrer til å starte denne prosessen tidlig.
Det er foreløpig ikke vurdert hvor mye ny produksjon planlagte nettiltak legger til rette for. I den nye stasjonen vil det være mulig å sette inn flere transformatorer for å øke kapasiteten ytterliggere, hvis
ønsket uttak er større enn det som ny stasjon legger til rette for. Det som utløses av ny produksjon eller nytt forbruk må vurderes er gjenstand for anleggsbidrag.
Energeia AS beskriver i meldingen at de i tilknytning til konsesjonssøknaden for solkraftverket også ønsker å søke konsesjon for anlegg for midlertidig lagring av elektrisk energi, ved bruk av batteri.
Hvilken betydning dette har for tilknytningen og behov for tiltak må vurderes i en driftsmessig forsvarlig analyse iht. prosessen for tilknytning. En foreløpig kommentar er at det kan vurderes bli knyttet til med vilkår om produksjonsbegrensning dersom det skulle være mulig.
Anleggenes funksjonsegenskaper er gjenstand for offentlig rettslig vedtak av systemansvarlig iht.
forskrift om systemansvaret §14. Anleggene tillates ikke idriftsatt uten slikt vedtak, ref. veiledning gitt på Statnetts nettsider. Konsesjonær har ansvaret for å ivareta, og eventuelt avklare uklarheter mht.
funksjonskrav stilt av systemansvarlig, der dette kan påvirke den omsøkte tekniske løsningen.
Vardal Bondelag skriver i brev av 08.11.2021 at det er planlagt tilrettelegging for et betydelig antall sau i planområdet, og de stiller på dette grunnlag spørsmål ved hvordan beiteressursene skal prioriteres mellom husdyrbrukere som i dag ikke har beiterett i området? Er det tenkt at husdyrbrukere uten beiterett betale leie? Per i dag er det ikke nok sau i nærområdet til å kunne vedlikeholde et så stort innmarksbeite og de ser det da som hensiktsmessig at et større område blir tilrettelagt for storfe, da flere bønder i Vardal-området i dag sliter med å finne nok beite til spesielt kviger. Videre spør de om det er tenkt på sankekveer for samling og sortering av dyr, er der sikre vannkilder i området slik at der er tilgang på vann til beitedyr og hvem som har ansvar for vedlikehold av gjerder.
Hans Andreas H. Lien skriver i brev av 06.11.2021 at nydyrkingstiltaket kun er en tilretteleggelse for solcelleparken, ikke det å være et landbrukstjenlig formål. Lien mener at nytteverdien av beitet ikke er der, og det er stor sannsynlighet for at den helhetlige kvaliteten blir for dårlig. Videre mener han at solforholdene ikke er god nok og at solkraftverk ikke bør gjennomføres på bekostning av allerede velfungerende klima og miljøressurser. Lien ber om at følgende utredes før konsesjonsgivning vurderes.
1. Energeia AS viser til tall at grasproduksjon binder mer karbon enn gjennomsnittlig norsk skog, henholdsvis 0.433kg og 0,381kg CO2 per m2.
- Nyere og pågående forskning viser at gammel granskog med dens biologiske mangfold binder og lagrer langt mer karbon enn tidligere antatt. Seval skog har mye gammel granskog som innslagsvis er eldre enn det bestandkartene viser. Det aller meste er jomfruelig mark som aldri er vendt.
- Mengde karbonbinding og -lagring kan kun sammenlignes hvis man regner granskogen med hele sitt biologiske mangfold. Det må også tas høyde for karbonfrigjøringen som skjer ved hogst og nydyrking.
- Grasproduksjon binder karbon, den lagrer ikke. Etter høsting/beiting blir karbonet igjen frigjort gjennom fordøyelse hos husdyr. Granskog binder og lagrer karbon.
- Det står en del gammel granskog med spesielle kvaliteter i Seval skog som står sjeldent godt tilgjengelig. Mjøsmuseet har tidligere vært i dialog med Gjøvik kommune angående det å kunne plukkhogge kvalitetsgran fra spesielt en bestand. Dette er tenkt som et lager på rot for fremtidig vedlikehold og istandsetting av museet og kommunens antikvariske bygningsmasse.
2. Energeia påstår at prosjektet er et reversibelt tiltak, området kan plantes igjen etter endt driftsperiode og at naturen vil reversere seg selv.
- Økosystemet i Seval Skog har brukt over 10 000 år på å justere seg inn for å kunne fungere optimalt.
Dette kan ikke gjenskapes på kort sikt.
3. "Etablering av beite og grasproduksjon er en grunnleggende forutsetning for etableringen av prosjektet Seval Skog i den form det har i dag".
- Nytteverdien av innmarksbeite for sau er lav. Sauebesetningene i området beiter sommerstid gjennom beitelag med felles utmarksbeiter på Vardalsåsen.
- Det må være nok husdyr på arealet for å holde vegetasjonen nede. Tilstrekkelig beitepress stimulerer gressveksten i positiv retning. Med en slik mengde sau på et begrenset areal gjentakende sesonger vil det tidlig oppstå problemer med innvollsparasitter. Man må da lage ett sankesystem, og sanke inn sauene flere ganger gjennom beitesesongen for å behandle de. Dette er kritisk fordi man ser at parasitter blir stadig mer resistente mot de behandlingsmedikamentene vi har i dag. På utmarksbeite er ikke dette et problem på grunn av tilstrekkelig areal og nyttevekster i naturen som naturlig
forhindrer parasitter.
- Energeia mener at innmarksbeite i en solcellepark vil fremme dyrevelferden med tanke på
skyggemuligheter og mindre rovdyrtap. Norge er særstilt med tanke på gode beitemuligheter i utmark, og det blir for dumt å ikke nytte seg av denne understimulerte ressursen. Skygge finner man nok av i utmarksbeitene i våres distrikt. Utmarksbeite er unektelig det beste for dyrevelferd og ressursbruk.
- Som et verktøy i rovdyrberedskapen burde det heller tenkes at store inngjerdede innmarksbeiter kunne etableres i områder med stort rovdyrtrykk. Der har man bønder som allerede sliter med beitemuligheter.
- Drifta på Seval gård er økologisk Debio godkjent. Vi kan ikke slippe dyrene på innmarksbeite i Seval Skog hvis ikke landbruksforetaket til Energeia og beitet er økologisk godkjent av Debio. Vi har byggeplanene klare for storfedrift og har hatt planer om å slippe ammeku på beite i Seval Skog med
«No-fence» bjeller. Siden dette er den eneste utmarken vi har beiterett i så vil det være kritisk for næringsgrunnlaget for gården fremover. Utmark, slik Seval Skog er i dag, trenger ikke være Debio- godkjent for at vi kan bruke det.
- Rett syd for Seval Skog ligger et fellesbeite som ble etablert i 1975. Dette ble delt ut fra den aktuelle eiendommen og området ble valgt på grunn av at det var best forutsetninger for nydyrking der. Ifølge de som var med på å nydyrkingen og de som driver jorda i dag har det vært store utfordringer med grunnforhold og fruktbarhet. Ut ifra disse erfaringene blir det antatt at man må kalke og gjødsle med enorme mengder i Seval Skog for å kunne oppnå en tilstrekkelig grasproduksjon. I tillegg så er det i Seval skog mer ulendt, masse bløte områder og mer berg og stein. Så spørsmålet blir om det i produksjonssammenheng kan forsvares å nydyrke dette området. Det burde selvsagt blitt innhentet erfaringer fra fellesbeitet i syd før man kom for langt i planleggingen av de aktuelle tiltakene.
4. Energeia har mål om at innmarksbeitet skal kunne brukes som beredskapsbeite.
- Hvis det oppstår en situasjon hvor dette blir aktuelt, hvordan vil man løse dette i praksis? Dette gir en uforutsigbarhet for leietakere fordi de risikerer at området får et beitepress som er større enn tåleevnen, noe som resulterer i formangel og enda større problemer med innvollsparasitter.
5. I samtaler med Energeia blir det påstått at en av de store fordelene med Seval Skog er at det er lite tåke i området, og at tåken oftest ligger i dalførene ved Mjøsa og Randsfjorden.
- Dette stemmer ikke. Vi som bor og ferdes mye i området vet at dette er stedet mellom Dokka og Gjøvik hvor det legger seg aller mest tåke. Dette stadige tåketeppet ligger i de flate områdene fra Gåstjern i sør, over Seval Skog og helt opp til Sevalstoppen (Hovde). Dette skyldes blant annet at området er en naturlig forsenkning med helling fra alle kanter. På lik linje med
nydyrkningsforholdene kunne dette også vært avdekket tidligere hvis Gjøvik kommune og utbygger rådførte seg med lokalkjente.
6. "Nord for eiendommen er det registrert kulturminner fra Jern- og middelalderen. Dette er et gravminne og en rydningsrøyslokalitet"
- Det er registrert 2 gravminner og to rydningsrøyslokaliteter under samme gårsdnummer. I tillegg er det under befaring med arkeolog fra Kulturarvenheten Innlandet i 2021 merket av 3 nye gravhauger og en mengde rydningsrøyser. Disse skal legges inn som automatisk fredede kulturminner hos Riksantikvaren i løpet av 2021.
- Langs eiendomsgrensen mot nord i Seval Skog ligger en middelaldervei med status som kongeveg.
Denne er ikke nevnt i meldingen til NVE og må utredes. Med så mange fredede kulturminner på naboeiendommene, så er det naturlig å tenke seg at det finnes fornminner i forbindelse med kongeveien i Seval Skog.
Naturvernforbundet i Gjøvik, Toten og Land og Naturvernforbundet i Innlandet skriver i brev av 08.11.2021 at de er positivt innstilt til sambruk mellom solkraftproduksjon og beitebruk/slåttemark.
Prosjektet forutsetter imidlertid avvirkning av et stort areal med produktiv skog, noe som kan få konsekvenser for blant annet naturmangfold og dessuten legge større press på andre skogsarealer.
Følgelig suppleres Energeia AS sitt forslag til konsekvensutredningsprogram.
Forhold som er nevnt i forslag til konsekvensutredningsprogram:
Energeia AS skriver i meldingen at det er MiS-registreringer (miljøregistreringer i skog) i nåværende skog, herunder rik bakkevegetasjon samt stående og liggende død ved. Deler av området er også registrert som myr. Videre er det observert sivspurv ved Sevaltjernet. Denne arten er risikovurdert som NT (nær truet), og er av stor forvaltningsmessig interesse.
Meldingen peker også på at Energeia AS har vært på befaring i området og observert spor av elg, og at inngjerdingen av området kan påvirke hvor elgen kan trekke.
Inngrep av et slikt omfang planene legger opp til krever en særlig grundig utredning av konsekvenser for det biologiske mangfoldet. De forutsetter at en utbygging ikke skjer på bekostning av truede arter, og at eventuelle avbøtende tiltak hviler på en grundignaturfaglig utredning.
Det aktuelle området er beskrevet som «i hovedsak skog med noen myrområder». Det meste av området er tenkt nydyrket. Det er ikke nevnt hvordan myrområdene kan skjermes fra nydyrking eller andre inngrep. I forslag til konsekvensutredningsprogram står det at påvirkning av bekker, myrer og grunnvann vil bli vurdert. De tar det for gitt at myrområdene vil forbli uberørte og intakte både i anleggsfasen og etter utbygging.
Seval Skog er et friluftsområde som i dag blant annet er mye brukt under elgjakta. Det bør utredes hvordan en total omarbeidelse av dette store området vil påvirke friluftsinteressene og dermed
folkehelsen, og hvilke frilufts- og folkehelseverdier som vil gå tapt. Dette gjelder både byggeperioden og driftsperioden.
I denne sammenhengen vil de trekke fram at det ligger i avtalen mellom Energeia AS og Gjøvik kommune at utbygger skal betale en engangssum til Gjøvik kommune på 2 millioner kroner + 1 million kroner etter 20 års drift. Kompensasjonen skal komme lokalsamfunn og nærmiljø til gode. De mener det bør defineres tydeligere hvem som er «lokalsamfunn» og «nærmiljø» i sammenheng med dette inngrepet, slik at kompensasjonen blir reell for de berørte parter.
Forhold som ikke er nevnt i forslag til konsekvensutredningsprogram:
Seval Skog er et stort skogsareal. En del av konsekvensutredningen bør se på om avvirkning av dette arealet vil legge press på andre skogsareal, særlig skog som har eller i framtida kan få vernestatus.
Det sies i meldingen at «verdien av selve arealet som produksjonsgrunnlag øker når det kan gi grasavling hvert år i motsetning til tømmer bare hvert 50. år». Dette kan være en noe forenklet framstilling, som bør utredes nærmere.
Naturvernforbundet går ellers ut ifra at det lokale behovet for slik beite- og slåttemark blir grundig utredet i samarbeid med lokale bønder og beitebrukere. Bøndene bør også få uttale seg om områdets verdi som landbruksareal og beite både under og etter driftsperioden. Arealets jordsmonn og
spørsmålet om hvordan arealet skal gjødsles, må utredes. De forutsetter ellers at en økologisk driftsform blir vurdert som det mest aktuelle alternativet.
I meldingen sies det at gras er en mer effektiv karbonbinder enn skog. Dette er en noe unøyaktig framstilling som bør begrunnes. Skog og myr lagrer karbon mer eller mindre permanent, mens grasmark pløyes, beites og/eller høstes relativt ofte. Derfor vil ikke langtidseffekten være den samme.
Samspillet mellom alder av eng, driftsmåte (som hyppighet av pløying) og karbonbinding bør utredes.
Myrområdene må forbli uberørte slik at karbon og metan ikke frigis fra disse.
Naturvernforbundet foreslår at det utarbeides et klimaregnskap som viser klimagevinst- og tap ved ulike alternativer; produktiv skog, eng til beite, eng til slått og solenergiens potensiale for å erstatte bruk av fossile brennstoffer.
Hendrik Jan ten Bolscher skriver i brev av 09.11.2021 at han naturmangold må kartlegges før man kan søke konsesjon for solkraftverk / beiteområde i Sevald Skog. Bolscher ber om at kartleggingen dekker naturtyper og arter i hele prosjektområde, inklusiv alternative nettilknytningsløsninger.
Området må befares av sakkyndige og man må sikkerhet kunne stadfeste at det ikke finnes naturverdier av nasjonal og regional verdi med utgangspunkt i eksisterende kunnskap. Bolscher anbefaler at det gjennomføres; analyser av flora og fauna i Sevald Skog, eventuelt med DNA analyse, med vektlegging på pattedyrarter, fugl, sopp, lav, insekter /reptiler og vegetasjon og vilt. Videre ber han om at det gjennomføres et karbonregnskap som viser virkningene av nedbygging av skog kontra det planlagte prosjektet. Bolscher anbefaler at man ser på alternative løsninger, som solkraft på bygg, før prosjekt som solkraftverket på Selval Skog gjennomføres. Han mener at det er en rekke energitiltak som kan gjennomføres mye raske uten store inngrep i naturen dersom det er politisk vilje til dette.
Vardal Bondelag v/leder Margunn Nummedal uttaler seg først og frem til tiltak 1, som er nydyrking av ca. 1 000 daa. skog til gressproduksjon og innmarksbeite. De viset til meldingen, der det fremgår at «Basert på rapport nr. 56-2020 fra Norsk Institutt for Bioøkonomi (NIBIO) så vil omdanning fra skog til innmarksbeite på Seval Skog øke den bærekraftige beitebestand for området fra dagens nivå på 50 til 100 sauer til et nivå på 800 til 1 300 sauer.»
Dette er, som meldingen sier, et betydelig antall sau og Bondelaget stiller spørsmål ved hvordan beiteressursene skal prioriteres mellom husdyrbrukere som i dag ikke har beiterett i området? Er det tenkt at husdyrbrukere uten beiterett betale leie? Per i dag er det ikke nok sau i nærområdet til å kunne vedlikeholde et så stort innmarksbeite og Bondelaget ser det da som hensiktsmessig at et større område blir tilrettelagt for storfe da flere bønder i Vardal-området i dag sliter med å finne nok beite til spesielt kviger. Er der tenkt på sankekveer for samling og sortering av dyr? Er der sikre vannkilder i området slik at der er tilgang på vann til beitedyr? Hvem har ansvar for vedlikehold av gjerder?
Statsforvaltere i Innlandet skriver i brev av 08.11.2021 at de ikke er kjent med at det er naturverdier innenfor tenkt utbyggingsområde som vil være til hinder for en tenkt utbygging. Det må likevel tas hensyn til de verdier som finnes.
Norge har som mål å stanse tapet av biologisk mangfold og sikre at trua arter blir opprettholdt på livskraftige nivå. Naturmangfoldloven (nml) har forsterket disse føringene gjennom forvaltningsmål for arter og naturtyper, og krav til generell aktsomhet. Lovens prinsipper i §§ 8-12 skal legges til grunn som retningslinjer ved offentlig beslutningstaking, og vurderingen skal framgå av beslutningen.
Statsforvalteren forventer at vurderinger etter nml §§ 8-12 innarbeides i konsekvensutredningen, og at det tas hensyn til naturverdier. Det må kritisk vurderes om kunnskapsgrunnlaget er godt nok, særlig i større utbyggingssaker med irreversible inngrep, og ta stilling til behovet for tilleggsutredninger.
Det er et viktig vilttrekk i området hvor solkraftverket skal etablerers. Det er derfor viktig at denne arealbruken ses i sammenheng med andre planlagte utbygginger i området. Dersom området skal gjerdes inne må barriereeffekten vurderes nærmere og eventuelle avbøtende tiltak innarbeides.
Landskap
Landskapshensyn er vektlagt gjennom Norges ratifisering av den europeiske landskapskonvensjonen.
Vektlegging av virkningene for miljø og landskap er viktig i alle tiltak. Statsforvalteren forventer at det settes krav om visualiseringer som viser nær- og fjernvirkning av planlagt utbygging i
konsekvensutredningen.
Landbruk
Området solkraftverket tenkes etablert på ligger i skog, men er et dyrkbart areal. Det er Gjøvik kommune som eier arealet. Det er imidlertid flere som har beiterett på området. Noen av disse har storfe på beite. Det er viktig at konsekvensene for de som har beiterett blir vurdert nærmere. Det er tenkt at det inngjerde arealet skal brukes til beite for småfe og til grasproduksjon.
For å beskytte kraftverket mot storvilt og storfe og generell sikkerhet er det tenkt å gjerde inne kraftanlegget. Det må gis en nærmere vurdering av om det er reelt med en samdrift mellom kraftverk og grasproduksjon/beite. Vil det være mulig å kunne slå arealet med konvensjonelle
landbruksmaskiner og vil det være mulig å pløye arealet? Det må også vurderes hvor store arealer som går bort til tekniske installasjoner, fundamenter, vegetasjonsskjermer, veier og lignende.
Statsforvalteren kan ikke uten videre se at formålet kan betraktes som et rent LNF-formål. Dersom det blir gitt konsesjon må det vurderes om arealbruken er i tråd med LNF-formålet. Statsforvalteren ser det ikke som unaturlig at det må vurderes å gi dispensasjon eller gjøres planbehandling etter PBL.
Nydyrking
Området skal nydyrkes. Slik Statsforvalteren forstår det skal dette behandles som en egen sak. Når området først er nydyrket, vil en etablering av solkraftverk i så fall skje på dyrket mark. Dette er problematisk og er en arealbruk som må vurderes om er i tråd med Norges jordvernpolitikk.
Arealbruk – bærekraft – alternativvurderinger
Statsforvalteren forventer at det gjøres alternativvurderinger. Generelt mener de det vil være uheldig om store nye utmarksarealer skal tas i bruk til solkraftanlegg. Det må ses på andre mulig arealer for eksempel på tak og parkeringsplasser i allerede utbygde områder.
Klimagassutslipp
I meldingen er det sagt at det forventes et positivt klimaregnskap ved at arealet omdisponeres fra skog til beite. Dette stiller Statsforvalteren spørsmålstegn ved og sier at dette må vurderes med eventuell ulike metoder for å gi et best mulig faktagrunnlag.
KU metodikk
Statsforvalteren viser til Miljødirektoratets veiler om konsekvensutredninger for klima og miljø M- 1941. Veilederen er ment for å bidra til en riktig vurdering av virkning på klima og miljø.
Mattilsynet skriver i brev av 01.11.2021 at de gir følgende innspill tilknyttet sine ansvarsområder:
Drikkevann: Dersom det er drikkevannskilder i området må disse kartlegges og hensyntas.
Drikkevannsforskriften sier at det er ikke tiltatt å forurense drikkevannskilder. Dersom området er nedslagsfelt til drikkevannskilder, må aktivitetene i området ta hensyn til dette.
Plantehelse: Lov om plantehelse stiller krav om at det må tas hensyn til plantehelse og spredning av planteskadegjørere. Dette særlig i forbindelse med anleggsarbeid og flytting av masser.
Fiskehelse/fiskevelferd: Det må kartlegges om det er vann eller vassdrag i området som ved endringer kan føre til spredning av fiskesykdommer, eks krepsepest.
Innlandet fylkeskommune skriver i brev av 08.11.2021 at de har følgende merknader til meldingen og forslaget til konsekvensutredning:
Vilt og friluftsliv
Fylkeskommunen har ansvar for forvaltning av høstbare, ikke truede viltarter. Som planmyndighet har fylkeskommunen en viktig rolle i å ta vare på viltets leveområder.
Etter § 5 i forskrift om nydyrking skal det legges særlig vekt på hvordan naturverdiene blir berørt.
Oppdyrking vil ha stor påvirkning på eksisterende vegetasjon og øvrig biologisk mangfold. Negative virkninger kan være at landskapskorridorer blir delt opp og leveområder blir tapt. Påvirkningen vil være ulik for ulike arter. Dersom arealene er egnet for etablering av slåttemark, vil dette være svært positivt for naturmangfoldet som helhet. Tiltaket kan allikevel ha negativ innvirkning på enkeltarter.
Forslag til utredningsprogram nevner hensyn til vilt og friluftsliv. Området er beiteområde for elg (registrert i 2000, Artskart). Det er også registrert i Nasjonal vegdatabank at det er en viltfarestrekning langs Fv.33, med flere elgpåkjørsler. For best mulig kunnskapsgrunnlag, bør man benytte oppdaterte registreringer og lokalkunnskap. Om området har verdi i jaktsammenheng bør også utredes.
Det går en sti på vestsiden av Sevalselva. Konsekvenser for friluftsliv/rekreasjon langs denne bør særskilt utredes
Vassdrag
Fylkeskommunen er ansvarlig for forvaltningen av høstbare, ikke-truede bestander av innlandsfisk, og for oppfølgingen av de regionale vannforvaltningsplanene. Vannforskriften setter miljømål for alle vannforekomster (§§ 4-7), og disse er vedtatt i de regionale vannforvaltningsplanene. For Gjøvik kommune er det regional plan for vannforvaltning i vannregion Glomma 2016-2021 som er gjeldende.
Denne planen er under revisjon, og vil fra våren 2022 bli regional plan for vannforvaltning i Innlandet og Viken vannregion.
Alle planforslag og tiltak som berører overflatevann og grunnvann skal vurderes etter miljømålene som er fastsatt i regional vannforvaltningsplan, og det må i konsekvensutredningen vurderes om det planlagte tiltaket vil påvirke miljøtilstand og oppnåelsen av miljømålet for berørte vannforekomster.
Det er derfor bra at påvirkning på bekker og grunnvann skal vurderes i konsekvensutredningen, slik at dette kommer med.
Samferdsel
I meldingen er det forslag til utredningstemaer både for etablering av solkraftverk og for nydyrking.
Det skal blant annet beskrives løsning for transport og logistikk og påvirkningen i byggeperioden og driftsperioden.
Prosjektområdet grenser til fylkesveg 2388, Borgenvegen. I retning Gjøvik kobles denne vegen med fylkesveg 33, Fagernesvegen. Fylkeskommunen forventer at det gjøres tilstrekkelige trafikale og trafikksikkerhetsmessige vurderinger knyttet til fylkesvegnettet. Det må også vurderes hvordan utbygging og omdisponering av arealer kan påvirke avrenning til fylkesvegen. De tillater ikke at eventuelt overvann fra tiltaket ledes inn i fylkesvegens dreneringssystem, grøft eller kum, uten at det foreligger avtale med Innlandet fylkeskommune.
Innlandet fylkeskommune forutsetter at saken blir forelagt dem dersom tiltaket betinges av deres uttalelse eller tillatelse som vegeier av fylkesvegnettet. Dette kan dreie seg om:
- dispensasjon fra byggegrense langs fylkesveg
- søknad om ny, endret eller utvidet bruk av avkjørsel - anlegg av ledninger m. v. over, under eller langs vegen - dispensasjon for oppsetting av skilt og reklame
- gravearbeid i eller ved fylkesvegens eiendomsområde
- dispensasjon fra reguleringsplan eller kommuneplanens arealdel.
Innlandet fylkeskommune ved kulturarvseksjonen skriver i brev av 17.11.2021 at de ser det som positivt at utredningsprogrammet omfatter kulturlandskap, kulturminner og kulturmiljø som eget utredningstema. De minner om at utredningstemaet også bør omfatte nyere tids kulturminner som krigsminner, teknisk industrielle kulturminner, ferdselsrelaterte kulturminner osv. Det er også viktig å se fjernvirkningen av denne type anlegg i relasjon til det større landskapsrommet rundt. Det forutsettes at dette innarbeides i utredningen med et godt illustrasjonsmateriale.
I eiendomsdelet mellom gbnr 1/8 og gbnr 1/9 ligger trolig restene etter den gamle Lærdalsvegen som ble etablert en gang i første halvdel av 1800-tallet. Vegen er en forbindelsesveg mellom den
Trondhjemske Kongeveg langs vestsiden av Mjøsa og den Bergenske Kongeveg langs Randsfjorden og videre over til Valdres. Fra skriftlige kilder vet vi at biskop Jens Nilssøn dro over Seval skog under sin visitasreise i Innlandet i 1594. Således har trolig vegen fungert som en hovedforbindelse mellom Mjøsa og Randsfjorden lenge før den anlegges som såkalt Kongeveg etter kongelig forordning på begynnelsen av 1800-tallet.
Fylkeskommunen har ingen presis opptegnelse på vegens beskaffenhet slik den ligger i dag. Vegen har nok i seinere tid vært benyttet som driftsveg i forhold til skogsdrift. Gamle veger og vegfar bør
imidlertid ivaretas og holdes i hevd så langt som mulig. Vegens autentisitet er viktig i forhold til opplevelsesverdien av denne type kulturminner, og det er følgelig viktig at vegens opprinnelige utforming søkes ivaretatt så langt det lar seg gjøre. Det bør derfor ikke legges opp til en storstilt oppgradering av vegen dersom denne viser seg å utgjøre en relativt autentisk kongeveg fra 1800-tallet.
For å sikre opplevelsesverdien langs vegen bør tilstrekkelig med arealer tilstøtende vegen settes av som vegetasjonsskjerm/inngrepsfrie grøntareal. Tiltakets konsekvenser på den historiske vegen bør belyses i konsekvensutredningen.
Ut over den nevnte Kongevegen har ikke fylkeskommunen kjennskap til at forelagte tiltak vil komme i berøring med automatisk fredete kulturminner. I LIDAR-data (flybåren laserdata av markoverflaten) kan det imidlertid se ut til at det ligger en mulig kullgrop/fangstgrop fra jernalder og/eller middelalder i den nordlige delen av tiltaksområdet, jf. blå sirkel i kartet under.
Med bakgrunn i det ovenstående varsler fylkeskommunen med dette behov for en
kulturminneregistrering iht. kulturminnelovens §9 før de kan komme med en endelig uttalelse i saken.
Kart over tiltaksområdet med Lærdalsvegen markert med blå stiplet linje og mulig kullgrop/ fangstgrop markert med blå sirkel.
Den videre behandlingen av saken vil stå i bero inntil bekreftelsen er mottatt. Undersøkelsene må gjennomføres på snø- og telefri grunn (det vil normalt si i perioden mellom 20. april og 1. november).
En usedvanlig mild høst gjør det imidlertid fremdeles mulig å gjennomføre kulturminneregistreringer.
Det haster imidlertid å få gjennomført registreringen dersom det er et ønske om å få gjennomført denne i 2021.
Gjøvik kommune skriver i brev av 26.11.2021 at solkraftverket er et spennende og framtidsrettet tiltak. Kommunen mener det er gunstig å vurdere sambruk mellom solkraftverk og innmarksbeite, og ser fram til videre utredninger.
Foreløpig forslag til utredningsprogram er enkelt framstilt som en liste over tema som er aktuelle for utredning. Det skrives også at listen ikke er uttømmende.
I Forskrift om konsekvensutredning § 14 klarlegges hva en melding med forslag til utredningsprogram skal inneholde. I tillegg til en beskrivelse av tiltaket og det berørte området, skal de problemstillingene som anses viktige for miljø og samfunn beskrives, samt hvilke forhold som skal utredes, og hvilke metoder som er tenkt benyttet for å skaffe nødvendig kunnskap.
Gjøvik kommune mener forslaget til utredningsprogram framstår som noe mangelfullt når det gjelder tydelig beskrivelse og vektlegging av viktige problemstillinger for miljø og samfunn for tiltakene. I lista under kapittel 6 i meldingen savnes også et tydeligere fremheving av utredningstema for KU, og skille mot andre tema som bør beskrives nærmere. Gjøvik kommunen mener utredningsprogrammet
også må være tydeligere på når det er behov for innhenting av ny kunnskap, og hvilken metodikk som skal benyttes for å skaffe denne kunnskapen.
Utredninger og feltundersøkelser skal følge anerkjent metodikk og utføres av personer med relevant faglig kompetanse. Dette bør komme tydelig fram i utredningsprogrammet slik at det forplikter tiltakshaver for gjennomføring av konsekvensutredningen. Gjøvik kommune forutsetter at dette ivaretas i det videre arbeidet med utredningsprogram. Gjøvik kommune vil fremheve følgende utredningstema som spesielt viktige:
Naturmangfold
Arealet har kjente naturverdier, som også nevnes i meldingen. Gjøvik kommune forventer at vurderinger etter Naturmangfoldloven §§ 8-12 legges til grunn i konsekvensutredningen, og at
utbygging ikke vil skje på bekostning av viktige naturverdier. Området beskrives som skog med noen myrområder. Gjøvik kommune forutsetter at myrområder i størst mulig grad skjermes fra inngrep.
Inngjerding av et så stort areal skaper en barriere for vilt og smådyr, og Gjøvik kommune forventer at evt. avbøtende tiltak vurderes.
Friluftsliv
Området vil ved etablering av solkraftanlegg bli inngjerdet, og dermed utgå som areal for utøvelse av friluftsliv. Det må utredes hvordan friluftsinteresser blir berørt av tiltaket, også sett opp mot
folkehelseperspektivet.
Landskap
Solkraftanlegget vil bli et visuelt og fysisk fremmedelement i området. Gjøvik kommune forventer at utredningsprogrammet ivaretar redegjørelse for nær- og fjernvirkning gjennom visualiseringer av tiltaket som en del av beslutningsgrunnlaget.
Landbruksressurser
Tiltaket vil medføre avvirkning av skogressursen på eiendommen. Hvordan dette vil innvirke på drift og status for tilliggende skogareal mener Gjøvik kommune må vurderes i sammenhengen.
Produksjonsgrunnlaget for arealet som skog kontra innmarksbeite må utredes nærmere. Meldingen viser til en noe forenklet framstilling. Jordsmonnet er avgjørende for produksjonen, og må kartlegges, og det bør vurderes om det er behov for andre tiltak for å oppnå tilfredsstillende produksjon som innmarksbeite. Konsekvenser for innehavere av beiterettigheter må utredes og evt. erstatning må avklares i prosessen.
Klima
Skog og myr har et langsiktig karbonlagringspotensial, sett i forhold til grasmark/beite hvor effekten er mer kortsiktig. På den andre siden må solkraft som erstatning for fossile energikilder vil være et annet element ved tiltaket. Klimaeffekter ved tiltaket må utredes, og et klimaregnskap som viser den totale klimaeffekten ved tiltaket bør legges til grunn for videre behandling. Forskrift om
konsekvensutredninger § 14 sier at meldingen skal beskrive relevante og realistiske alternativer og hvordan disse skal vurderes i konsekvensutredningen. Gjøvik kommune registrerer at meldingen ikke viser til andre alternativ enn nullalternativet. Nullalternativet skal alltid beskrives, og er grunnlaget for å vurdere virkningen av tiltaket. Gjøvik kommune mener det er en svakhet at det ikke er vist til andre alternativ. Der det avdekkes konsekvenser som ikke kan unngås, forventer Gjøvik kommune at prosjektet følger opp med avbøtende tiltak med grunnlag i faglige vurderinger.
