• No results found

KYRKJE OG KULTURSKATT

N/A
N/A
Protected

Academic year: 2022

Share "KYRKJE OG KULTURSKATT"

Copied!
23
0
0

Laster.... (Se fulltekst nå)

Fulltekst

(1)
(2)

KYRKJE OG KULTURSKATT

(3)

KYRKJE OG KULTURSKATT

I Møre bispedøme er det 119 kyrkjer:

(35 på Nordmøre, 35 i Romsdal og 49 på Sunnmøre) Kyrkjene er sokna sin eigedom og samlingsstad

og på same tid kulturskattar.

Mange av kyrkjene ligg på stader som har kyrkjetradisjon tusen år tilbake.

(4)

I skjæringspunktet mellom

vinkelslipar og teologi

(5)

KYRKJENE I MØRE

Mellom dei 119 kyrkjene i Møre bispedøme

er 61 kyrkjer listeførte av Riksantikvaren som verneverdige.

9 av kyrkjene er freda etter kulturminnelova.

Dei freda og listeførte kyrkjene er rekna som spesielt verdfulle og er underlagt eit strengare verneregime enn dei andre kyrkjene.

(6)

GODKJENNINGSMYNDE

Biskop er godkjenningsmynde for saker som rører ved kyrkjer og kyrkjene sine nære omgjevnader.

Kyrkjelov og kyrkjerundskrivet T-3/2000 er grunnlaget for rådgiving og saksbehandling.

§§

Forvaltninga skjer i eit samspel med sokn, fellesråd, Riksantikvar og fylkeskonservator.

(7)

KYRKJEBYGGET

(8)

KYRKJEBYGGET

Alle endringar på kyrkjebygga (endringar i fasade og interiør, ombygging, utviding, osv.) blir saksbehandla av biskopen etter kyrkjelova § 21.

Alle tiltak i samband med dei 61 listeførte kyrkjene i Møre krev løyve frå biskopen etter råd frå Riksantikvaren.

Alle tiltak knytte til dei 9 freda kyrkjene i Møre krev løyve frå Riksantikvaren.

(9)

KYRKJEINTERIØRET

(10)

KYRKJEINTERIØRET

Alle endringar i inventar og utstyr i kyrkjene

blir saksbehandla av Møre biskop etter kyrkjelova § 18.

Alle tiltak i samband med dei listeførte kyrkjene krev løyve frå biskopen etter råd frå Riksantikvaren.

Alle tiltak knytte til dei 9 freda kyrkjene krev løyve frå Riksantikvaren.

(11)

KYRKJETEKSTIL

(12)

KYRKJETEKSTIL

Møre biskop saksbehandlar etter kyrkjelova § 18 alle søknader knytte til liturgiske klær og kyrkjelege tekstil.

Sokn som vil anskaffe ny messehakel til kyrkja må søkje biskopen om dette.

Sokn som vil kjøpe inn nye preikestol-klede, lesepultklede eller ny løpar til kyrkjerommet, må søke om dette.

Prestar, kateketar og diakonar som vil få laga eigen stola skal søkje biskopen om dette.

(13)

GRAVPLASS

(14)

GRAVPLASS

Det er sokna som eig gravplassane i kommunen og kyrkjeleg fellesråd som fastset vedtekter og forvaltar gravplassene.

Vedtektene skal godkjennast av bispedømmerådet etter gravferdslova.

Ved alle større endringar på gravplass, som t.d. utviding eller bygning på gravplass, skal fellesrådet søkje bispedømerådet om godkjenning.

Bispedømmerådet skal også godkjenne ferdig opparbeidd gravplassareal.

(15)

Bispedømeråd er godkjenningsmynde for saker som rører ved ved gravplass.

Gravferdslov med tilhøyrande forskrift er grunnlaget for rådgiving og

saksbehandling.

§§

Forvaltninga skjer i eit samspel med fellesråd og nasjonal rådgivar gravplass

GRAVPLASS

(16)

GRAVPLASS

(17)

«Anlegg, utvidelse, nedleggelse eller annen vesentlig endring av gravplass og bygninger på gravplass kan ikke skje

uten etter tilslutning fra kommunen og med tillatelse fra bispedømmerådet.

Bispedømmerådet kan sette vilkår for tillatelsen»

(Gravferdslova § 4)

GRAVPLASS

(18)
(19)

SAMARBEID

Rådgivar kyrkjeforvaltning i Møre bispedøme samarbeider nært med kyrkjeverjene i kommunane om spørsmål kring kyrkjebygg, kyrkjerom,

gravplass og kyrkja sitt nærområde.

Rådgivaren samhandlar også med Kyrkjerådet sine fagfolk innan kyrkjebygg og gravplass.

I mange saker må Riksantikvar høyrast og i somme saker fylkeskonservatoren.

(20)

FAKTA KYRKJEFORVALTNING

Det er 10 freda kyrkjer i Møre:

Edøy, Grip, Kvernes, Tingvoll, Rødven, Veøy, , Molde (2007), Borgund, Giske, og St. Jetmund.

Riksantikvaren saksbehandlar etter Kulturminnelova.

Biskopen saksbehandlar etter Kyrkjelova.

61 av dei 119 kyrkjene i Møre er listeførte av Riksantikvaren som særleg verneverdige. Biskop er saksbehandlar på slike saker, men Riksantikvaren skal uttale seg ved søknader om tiltak/endringar.

Fylkeskonservator uttalar seg (på vegner av RA) om tiltak

i kyrkja sine nære omgjevnader, mellomaldergrunn (arkeologi etc.)

(21)

Møre biskop behandla årleg kring 60 kyrkjeforvaltningssaker, t.d.:

Tiltak og endringar i korpartiet i kyrkja, flytting av kyrkjebenkar, nye puter i kyrkjebenkane, godkjenning av liturgiske klær og liturgiske tekstilar, nye

høgtalarar/nytt lydsystem i kyrkja, ny belysning i kyrkja, nytt

brannvarslingsanlegg, forbetring av toalettforhold, skifte/fornying av golv, etablering/fornying av rullestolrampe, søknad om å sette opp flaggstang, ny belysning og nytt dekke utanfor kyrkja, alle byggjetiltak nærare kyrkja enn 60

meter, låneopptak i det kyrkjelege fellesrådet.

Det blir også gitt ein del høyringsuttaler til kommunale arealplanar, eksterne tiltak nær kyrkja (nye vegar osv.)

Sakene som er handsama er knytte til tiltak over heile bispedømet.

FAKTA KYRKJEFORVALTNING

(22)

Møre bispedømeråd behandlar årleg 25-30 kyrkjeforvaltningssaker, t.d.:

godkjenning av nye gravplassvedtekter

utviding av gravplassar

etablering av minnelundar

fjerning av tre

tiltak på kyrkjegardsmur

m.m.

Nokre gonger behandlar bispedømerådet klager på enkeltvedtak i fellesråda.

FAKTA KYRKJEFORVALTNING

(23)

Referanser

RELATERTE DOKUMENTER

Riksantikvaren anbefaler linoljemaling med eit høgt innhald av sinkkvitt (5-10%). Den bør finnast i målinga frå butikk, og ikkje vere ei løysing med pasta som må tilsettast.

Kystverket Vest har ikkje merknader til uttak og regulering av vatn, men vi vil minne om at søknaden inneheld tiltak som krev løyve frå Kystverket etter hamne- og farvasslova

Fleire søkarar – Søknader om løyve til seks småkraftverk i Rauma og Nesset kommunar, Møre og Romsdal.. NVE har mottatt søknad frå fleire søkarar om løyve etter vassressurslova

Statsforvaltaren i Møre og Romsdal gjev Møre og Romsdal fylkeskommune løyve etter forureiningslova til tiltak i sjø ved Linge ferjekai i Fjord kommune.. Løyve med vilkår fylgjer

Alle tiltak i sjø og vassdrag som er omfatta av forureiningslova eller forureiningsforskrifta treng løyve frå forureiningsstyresmaktene.. Løyve kan bli gitt etter søknad

i alle fall er det klart at det er tunnel- folka frå Hæhre som skal stå for tun- neldrivinga, og om det måtte bli noko, vil det vera i samband med arbeidet som skjer i dagen,

Utfylling i ureina sediment der utfyllinga skjer frå land, kan føre til ureining og krev difor løyve etter ureiningslova.. Ved avgjerda om det skal gjevast løyve, har vi lagt vekt

Når det gjeld motorferdsel i utmark i samband med skjøtsels- og forvaltningsarbeid, så må dette vere tiltak som vert utført av forvaltningsstyresmakta eller etter løyve